Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Nordområdene og Kystvakten

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Forsvarsdepartementet

- Vi avvikler KVs ledelseselementer i Oslo og Bergen. Ved å samle alt på Sortland legger vi til rette for synergier innen operative områder, administrasjon og økonomi, sier forsvarsminister Grete Faremo.

Forsvarsminister Grete Faremo, Sortland, 15.09.2010.

Kjære ansatte i Kystvakten,
kjære alle sammen.

Jeg besøkte Sortland i embets medfør for første gang for seks-syv måneder siden.  Første spørsmål fra lokale media var: ”Når kommer ledelsen for Kystvakta til Sortland?” Ledelsen for KV Nord fulgte opp med å understreke at her ville de i så fall bli godt tatt vare på!  Svaret mitt kommer i dag: Jeg har besluttet å samle ledelsen for KV på Sortland.

Vi ønsker en enhetlig og effektiv ledelsesstruktur der kystvaktfaglige råd og beslutninger kan tas i et sterkt faglig miljø. Vi avvikler dermed KVs ledelseselementer i Oslo og Bergen. Ved å samle alt på Sortland legger vi til rette for synergier innen operative områder, administrasjon og økonomi.

Jeg mener vi får en mer kraftfull ledelse ved å samle den på ett sted.
Det gir økt nærhet mellom ledelsen og de som gjennomfører operasjonene. 
Samtidig ønsker vi å gi Kystvakten økt synlighet og tilstedeværelse i nord.

Omstilling av Forsvaret
Tiltaket må sees i lys av langtidsplanens målsetting om en forenkling og effektivisering av strukturen, tilpasset økonomi og oppgaver. Således er dette en naturlig del av den omstillingen som har pågått i Forsvaret de siste ti-femten årene. Vi er i ferd med å få på plass en ny ledelsesstruktur, og et moderne innsatsforsvar som kan brukes både ute og hjemme.

Alle forsvarsgrenene blir fornyet og forsterket. Det skjer først og fremst gjennom investeringer i nytt materiell, i et omfang og tempo som savner sidestykke i nyere tid. Vi snakker blant annet om nye fregatter og MTB´er, kystvaktfartøy, transportfly, helikoptre, nytt artillerisystem og stormpanservogner.

Forsvaret samler seg som en kraft i Nord gjennom alle forsvarsgrenene.
Forsvaret er derfor helt i sentralt i regjeringens nordområdesatsing.

Ikke minst er vi i ferd med å få et av Europas mest moderne sjøforsvar.  Nye fregatter med nye NH-90 helikoptre, og nye Skjold-klasse fartøyer er under innfasing. Minerydderfartøyene og ubåtene er blitt oppgradert de senere årene.
Det stasjonære kystartilleriet er utfaset og erstattet med kystjegere, marinejegere, Minedykkerkommandoen og Taktisk båtskvadron, som nå utgjør Marinens jegervåpen.
Marinens jegervåpen er blitt en etterspurt kapasitet, spesielt i forbindelse med utenlandsoperasjoner.

Kystvakten er også betydelig styrket de siste årene, og har blitt tilført økte ressurser - 53 millioner kroner bare i år.

Flåten har fått en viktig og nødvendig oppgradering. Eldre innleide fartøyer er erstattet med nye og moderne fartøyer. Jeg er svært fornøyd med at Kystvakten nå seiler 14 fartøyer, og vi har startet planlegging for det 15. fartøyet. Kystvakten er i dag et effektivt verktøy for norsk suverenitetshevdelse.

Delelinjeavtalen
Jeg nevnte at en viktig grunn til å samle kystvaktledelsen på Sortland, er å styrke KVs nærvær og synlighet i nord. 

Nordområdene er regjeringens viktigste satsingsområde. Her ligger noen av våre største utfordringer, og her befinner en av våre viktigste samarbeidspartnere seg.

2010 er et historisk viktig år i forholdet mellom Norge og Russland. Da ble spørsmålet om delelinjen i Barentshavet endelig løst. I dag blir avtalen undertegnet i Murmansk av våre to lands utenriksministre i nærvær av våre statsledere.

Avtalen er et resultat av tålmodighet og iherdig innsats fra begge sider. Etter nærmere 40 år med forhandlinger er en av de viktigste potensielle kildene til sikkerhetspolitisk konflikt mellom våre to land fjernet. Avtalen bringer oss et langt skritt videre i utviklingen av vennskap og samarbeid med Russland.

Derfor er dette en historisk dag. 

Russland
Avtalen reflekterer det lave konfliktnivået i området og det gode samarbeidet som har utviklet seg mellom Norge og Russland, også på militær side.

Fra norsk side har vi ønsket å videreutvikle det militære samarbeidet, gjennom felles, mindre øvelser i hæren, sjøforsvaret og luftforsvaret. Slike øvelser er viktige for at vi skal være i stand til å håndtere mulige framtidige kriser sammen militært.

Øvelse Pomor i juni var et viktig skritt i så måte. Denne bilaterale øvelsen viste at det norske og russiske forsvaret kan operere sammen og løse viktige oppgaver i Nord.

Vi har også et godt samarbeid med Russland innen overvåkning, ressursforvaltning, myndighetsutøvelse og redningstjeneste. Avtalen som ble undertegnet sist torsdag her på Sortland mellom Kystvakt- og grensevakten i Norge og Russland, er et langt skritt videre i så måte. Den legger grunnlag for å videreføre og forsterke samarbeidet gjennom å utveksle operativ informasjon.

Gjennom å dele informasjon, for eksempel fra flytokt i Barentshavet og fra aktiviteten langs landegrensen, blir det lettere å løse felles utfordringer, som redningsoperasjoner, tiltak mot tjuvfiske eller illegale grensepasseringer.

Nordområdene
Delelinjeavtalen reflekterer også det faktum at Nordområdene har fått økt betydning for Norge, Russland og de andre landene som har grense mot Arktis. Både klimaendringene og forventningene om store ressurser bidrar til det.

Isen som smelter og trekker seg tilbake, åpningen av framtidige transportveier gjennom havområdene, og spørsmål om råderett over fisk-, olje- og gassressurser - alt dette innebærer mulige interessemotsetninger mellom landene.

Men først og fremst gir det store muligheter. Forholdene ligger godt til rette for samarbeid, og konfliktnivået er lavt. Det er bred enighet blant de mest berørte landene om at Havrettskonvensjonen skal danne det folkerettslige grunnlaget for aktiviteten i nord, og at eventuelle tvister skal løses ved fredelige midler.

NATO
De nye utviklingstrekkene nord har også relevans for NATO, blant annet fordi fire av de fem statene som grenser til Polhavet er allierte. Et annet NATO-land, Island, er også sterkt berørt av utviklingen. 

Norge har vært en pådriver for et sterkere fokus mot NATOs nærområder generelt, og har bidratt til at nordområdene nå får mer oppmerksomhet enn for bare noen få år tilbake.

Gjennom det såkalte ”nærområdeinitiativet”, har Norge tatt til orde for at
kjerneoppgavene i NATO – det vil si sikkerhet og forsvar av medlemslandene – skal prioriteres høyere i framtida.  Like viktig er det også at alliansen øker sin synlighet og tilstedeværelse i medlemslandene

De potensielle motsetningene som ligger i Nordområdene kan i sin ytterste konsekvens føre til konflikter. Her kan både nasjonale og allierte styrker spille en viktig rolle med å bidra til stabilitet og forutsigbarhet gjennom militær tilstedeværelse. På den måten kan alliansen også øke sin oversikt og situasjonsforståelse.

Men i dag er Nordområdene et lavspenningsområde. Alle land i området har interesse av å samarbeide, ikke minst av hensyn til sin egen ressursutnyttelse.

Kystvakten
Hovedoppgavene for Forsvarets virksomhet i nord er overvåking, suverenitetshevdelse, myndighetsutøvelse knyttet til ressursforvaltning i havområder under norsk jurisdiksjon, og episode- og krisehåndtering. Forsvaret utøver dessuten viktig bistand til det sivile samfunn.

Disse oppgavene, og det økende samarbeidet mellom de berørte landene i nord, gir Kystvakten en stadig viktigere rolle. Ikke minst har KV en nøkkelrolle i å styrke Norges samarbeid med Russland. Dette viser hvor viktig det er at Kystvakten får tilført økte ressurser og kapasiteter, og at vi nå sørger for en kraftfull samling av ledelsen i Nord.

Et økt norsk militært nærvær i nord er ikke tegn på en militær opptrapping. Å bruke militære kapasiteter til samfunnsoppgaver som fiskerioppsyn, kystovervåkning, havovervåkning og redningsberedskap, er en rasjonell og økonomisk utnyttelse av ressurser. Militært nærvær i seg selv kan også bidra til økt stabilitet, som uttrykk for statlig tilstedeværelse og vilje til å påta seg ansvar.

Delelinjeavtalen som undertegnes i dag, den fornyede oppmerksomheten omkring Nordområdene i NATO og alle mulighetene for samarbeid og ny virksomhet som ligger i Arktis – alt dette er positive utviklingstrekk for Norge.
Dette berører Kystvakten på flere måter, både med hensyn til oppgaver og personell.

Lykke til med arbeidet videre og takk for den viktige jobben dere gjør hver dag med å skape trygghet og sikkerhet for oss alle.

Til toppen