Norge blir tryggere

Etter snart tre år med rød-grønn regjering er soningskøen kraftig redusert og kriminalitetsutviklingen går i riktig retning.

Ferske tall fra politiet viser at antallet forbrytelser er redusert med 5,4 prosent og at vinningsforbrytelsene har gått ned med hele 7,5 prosent siden i fjor. Soningskøen er redusert fra omlag 3000 til 830 dommer. De som jobber i politi og kriminalomsorgen leverer! Regjeringens satsing for å fjerne soningskøene og styrke politikraften viser at vår tilnærming med å se kriminalitetsbekjempelsen som en integrert del av velferdspolitikken gir konkrete resultater. Likevel er det ingen tvil om at vi fortsatt står overfor store utfordringer.

Tidligere i sommer besøkte jeg Kleivgrend skogsarbeiderleir i Fyresdal - et fengsel med lavere sikkerhetsnivå. Her kan de innsatte kan bevege seg fritt, uten at det finnes noen fysiske stengsler eller gjerder rundt fengselet. Likevel har det ikke vært et eneste rømningsforsøk herfra. De innsatte jobber ute i skogen eller med fellesoppgaver inne. Og til høsten får de et helt nytt undervisningstilbud ved Vest-Telemark videregående skole.

Jeg vil ha flere slike soningsplasser! I Fyresdal blir de innsatte vist tillit, lærer å ta ansvar og blir behandlet som hele mennesker. Det gir resultater! Vi ser allerede at regjeringens satsing på åpne fengselsplasser og alternative soningsformer bidrar til lavere kriminalitet. Og jeg snakker av egen erfaring når jeg sier at vi er på rett vei. Jeg har besøkt samtlige av landets 51 fengsler i den tiden jeg har vært justisminister, og fått verdifulle innspill fra de innsatte selv.

Vi skal videre. Den 1. september starter vi opp et prøveprosjekt med hjemmesoning med elektronisk kontroll - en helt ny soningsform i Norge. Resultater blant annet fra Sverige viser gode erfaringer og lavt tilbakefall blant de som har fullført denne soningsformen.

Det viktigste vi kan gjøre for å få ned kriminaliteten, er å bidra til at flere av de som får straffereaksjoner - i fengsler eller andre steder - ikke begår nye kriminelle handlinger. Det er en gedigen utfordring! Det handler både om mer bruk av alternative soningsformer til fengsel og om bedre rehabilitering, slik at de innsatte kan mestre overgangen til livet etter soning.

Regjeringen har etablert undervisningstilbud i alle landets fengsler og økt bevilgningene til opplæring, bibliotek, fengselsprester og helse med om lag 80 millioner siden regjeringsskiftet i 2005. Vi har etablert rusmestringsenheter i tre fengsler og ønsker at flere rusmisbrukere skal dømmes til rehabilitering i institusjon i stedet for fengsel. Det er nemlig et faktum at 60 prosent av de innsatte i norske fengsler har et rusproblem. Hvordan skal de klare å snu sine liv, hvis de ikke får hjelp til å gjøre noe med rusavhengigheten?

En rekke politidistrikter rapporterer nå om redusert kriminalitet, blant annet når det gjelder vinningsforbrytelser. Dette er en form for kriminalitet som mange mennesker rammes av og som er til stor plage. Stovner politistasjon i Oslo kan vise til en nedgang i antall anmeldte vinningsforbrytelser fra 8.200 i 2003 til under 5.500 i 2007. Og i Vestfold politidistrikt ble vinningskriminaliteten redusert med 25 prosent fra 2003 til 2007, mye takket være gjengangerprosjektet. Dette viser at godt politiarbeid og forebygging over lang tid nytter!

Drap er et annet kriminalitetsområde som har vist en nedadgående tendens over lang tid. Så langt i 2008 har Kripos registrert 10 drapsofre i Norge, mens tallet for de fire foregående år er om lag 16 for første halvår.

Samtidig ser vi at anmeldelsene øker innenfor for kriminalitetsområder som vold i nære relasjoner og voldtekt. Det er usikkert om dette innebærer en faktisk økning i omfanget av slik kriminalitet, eller om det gjenspeiler en økt vilje til å anmelde. Uansett betyr det at vi må fortsette innsatsen for å bekjempe disse lovbruddene - som rammer ofrene så ekstremt hardt. Disse har nå fått rett til bistandsadvokat, vi har etablert to barnehus og ytterligere tre kommer på plass i år, og vi jobber med å iverksette 50 andre tiltak i handlingsplanen mot vold i nære relasjoner.

Den 1. september trer DNA-reformen i kraft i Norge. Den innebærer at politiet får adgang til å registrere DNA-profilen til alle som domfelles for en handling som kan medføre frihetsstraff. Sentral finansiering av DNA-analyser vil bidra til at det er kriminalitet - og ikke økonomien i politidistriktene - som avgjør om DNA brukes som bevis. Basert på erfaringer blant annet fra Storbritannia, forventer vi at DNA-reformen vil gi vesentlig økning i oppklaringsprosenten, ikke minst når det gjelder innbrudd. Og det betyr at vi tar et langt skritt videre mot å redusere kriminaliteten, fordi økt oppklaringsprosent er god forebygging.

Vi er ikke ferdige, men vi er på vei. Kriminalitetsbekjempelse tar tid og krever felles innsats fra en rekke etater. De gode resultatene vi nå ser, viser at det nytter. Vi er i ferd med å skape et samfunn med mindre kriminalitet og mer trygghet.