Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Mangfold er ikke en sektor

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kultur- og kirkedepartementet

Kronikk i Aftenposten av Kultur-og kirkeminister Trond Giske, 8.november 2006.

Mangfold er ikke en sektor

Kronikk i Aftenposten av Kultur-og kirkeminister Trond Giske, 8. november 2006.

Det aller viktigste er å erkjenne at kulturelt mangfold ikke er en sektor i kulturlivet. Kulturelt mangfold må være en tilstand.

I går sluttet Stortinget seg til planene om at 2008 skal være et markeringsår for kulturelt mangfold. Det vil forhåpentligvis innebære et gjennombrudd for holdningene til mangfold i det norske kulturlivet og i det norske samfunnet.

Omveltninger i samfunnet.

De siste dagenes diskusjoner om begrepet "nordmann" illustrerer veldig godt de store omveltningene samfunnet vårt gjennomgår. Innholdet i begreper som "nordmann" og "norsk" endres, et mangfold av identiteter, tradisjoner og uttrykk kommer til erstatning for det som før var homogent og klart avgrenset.

Hovedspørsmålet er hvordan vi møter disse endringene: Med bekymring og tiltak for å begrense mangfoldet, eller med åpenhet og vilje til å bruke det store utviklingspotensialet som ligger i et større mangfold. Regjeringen velger det siste.

Opphav langt fra Norge.

Alle kulturer utvikler seg gjennom et samspill mellom gammelt og nytt, mellom det kjente og det ukjente. Kulturuttrykk tar form, slår rot, møter nye uttrykk, finner andre retninger, eller blir uaktuelle og forsvinner.

Selv det som vi dag oppfatter som rotekte norske kulturuttrykk, som rosemaling, treskjæringstradisjoner, bunader eller folkeeventyr, har sitt opphav langt fra Norge, eller er blitt sterkt påvirket av impulser utenfra. Med årene har vi gjort disse uttrykkene til våre og til en del av vår kulturarv, men de vil stadig være i forandring.

Uten denne dynamikken mellom tradisjon og nye impulser vil enhver kultur, stagnere og bli uinteressant. Det er den kontinuerlige spenningen mellom tradisjon og fornyelse som driver utviklingen innenfor kulturfeltet fremover, og som gjør kulturuttrykk relevante, aktuelle, bekreftende og utfordrende.

Gammelt og nytt.

Det er ingen motsetning mellom det å ta vare på kulturarven og samtidig legge til rette for nye impulser og videreutvikling av kulturuttrykk. Kulturarv er heller ingen eksakt, statisk og uforanderlig størrelse. Hver generasjon vil redefinere, eller nydefinere hvilke kulturuttrykk som skal bringes videre under merkelappen "kulturarv". Selv om formene rent ytre sett kan være stabile, kan mening og innhold endres over tid, og nye former kan oppstå.

Et godt eksempel er hvordan utøvere med utgangspunkt i tradisjonell folkemusikk setter musikken inn i nye sammenhenger, og skaper nye uttrykk.

Norge har et kulturlandskap som er preget av et større mangfold i dag enn bare for noen få tiår siden. Økte muligheter for utveksling mellom kunstnere i Norge og kunstnere fra andre deler av verden øker dette mangfoldet. En mer sammensatt befolkning legger grunnlaget for større bredde og variasjon. Denne dimensjonen har imidlertid i altfor liten grad kommet til uttrykk i kulturpolitikken.

På utsiden av politikken.

Tiltakene har hatt for mye prosjektpreg og ligget på utsiden av den øvrige kulturpolitikken. Dette vil Regjeringen gjøre noe med. Vi har derfor foreslått å gjøre 2008 til et markeringsår for kulturelt mangfold som omfatter hele det norske kulturfeltet, de etablerte institusjonene, det frie feltet, minoritetsgrupper og de tunge organisasjonene og strukturene for majoritetskulturen.

Et slikt år er viktig i seg selv for å synliggjøre bredden i norsk kulturliv, men hovedhensikten er å bidra til varige endringer i hvordan kulturfeltet ivaretar mangfoldet.

Tilskudd til minoritetskultur.

En viktig del av en satsing på mangfold er å styrke bevilgningene til ulike kulturaktiviteter, særlig til ulike minoritetsuttrykk. Statsbudsjettet til neste år innebærer en historisk satsing på kultur, med en økning på nær en halv milliard kroner.

Dette gir rom for økte tilskudd også til aktører som Mela-festivalen, Center for Afrikansk Kulturformidling, Agenda X, Du Store Verden, Nordic Black Theatre og Internasjonalt kultursenter og museum. Dette er imidlertid langt fra tilstrekkelig for å sikre et reelt mangfold.

Må være en tilstand.

Det aller viktigste er å erkjenne at kulturelt mangfold ikke er en sektor innenfor kulturlivet. Kulturelt mangfold må være tilstand, et grunnleggende kjennetegn ved et dynamisk og levende kulturfelt. Støtte til ulike minoritetsgrupper og kulturaktiviteter er viktig, men enda viktigere er det å sørge for at de etablerte kulturinstitusjonene ivaretar det kulturelle mangfoldet, i kunstnerisk profil, i rekruttering av kunstnere og i publikumstilslutning.

De store bevilgningene som går til de tunge institusjonene må bidra til det kulturelle mangfoldet som dagens norske samfunn faktisk består av. Lykkes vi ikke med det, vil den øvrige satsingen bare bli staffasje.

Ingen detaljstyring.

Det vil bli en krevende jobb å bidra til at etablerte institusjoner går nye veier, og å endre etablerte strukturer og tankesett. Politikere eller departementet skal ikke detaljstyre institusjonene på tvers av prinsippet om armlengdes avstand, institusjonene skal ha faglig og kunstnerisk frihet. Øremerkede midler er heller ikke veien å gå, det vil bare kurere symptomene, symptomer som vil komme tilbake med det samme øremerkingene forsvinner.

Noen føringer kan legges i tildelingsbrev og budsjetter. Men samtidig trenger vi virkemidler som kan bidra til grunnleggende holdningsendringer. Et kulturelt mangfoldsår er et slikt virkemiddel. Mangfoldsåret skal provosere, utfordre, reise debatt og stimulere til nytenkning.

Mangler kjennskap.

Et av tiltakene vil være å bidra til økt kunnskap. Kunnskap og innsikt er et nødvendig grunnlag for å kunne ta i bruk det kulturelle mangfoldet. Av og til ser vi at de etablerte institusjonene ikke har nok kjennskap til det som foregår i andre miljøer. Etablerte kulturinstitusjoner med røtter i majoritetssamfunnet og institusjoner og organisasjoner utenfor institusjonene må utvikle arenaer for samarbeid.

De må diskutere og utfordre hverandre når det gjelder sentrale begreper som "kunstnerisk frihet", "forståelse og respekt", "kvalitet" og "profesjonalitet" og selvsagt "mangfold". Mangfoldsåret 2008 skal bidra til at slike dialoger kommer i stand.

Frp markerer avstand.

Et bredt flertall i Stortinget sluttet seg i går til forslaget om å la Mangfoldsåret 2008 bli et viktig bidrag til at kulturelt mangfold skal utgjøre en tydelig og viktig dimensjon ved kulturpolitikken. Riktignok markerer Frp avstand til de andre partiene, både når det gjelder sitt syn på at markedet må danne grunnlaget for kulturlivet og synet på at mangfoldet er en trussel mot det norske.

Heldigvis står de alene om sitt syn.

En slik tilnærming til kulturfeltet innebærer ingen fremtidsrettet og dynamisk kulturpolitikk. Stagnasjon og ensretting ville vært resultatet.

Nasjonal koordinator.

Det kommende året skal brukes til å forberede aktivitetene i Mangfoldsåret 2008. En nasjonal koordinator skal sammen med en prosjektgruppe stå for samordningen av aktivitetene. Det kommer til å bli krevende for kulturpolitikere, byråkrater og for de etablerte kulturinstitusjonene å ta utfordringen. Men det vil kunne bli til stor glede for fremtidens norske kulturliv.

Til toppen