Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

FNs høynivåuke 2013: Dagsrapport 2

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

New York, tirsdag 24. september 2013

Generaldebatten i FN startet med generalsekretær Ban Ki-moons redegjørelse der han pekte på mulighetene for å avskaffe fattigdom. Da Brasil som første medlemsland fikk ordet, rettet president Rousseff kraftig kritikk mot USA for landets overvåking av Internett og elektronisk korrespondanse.

Viktige temaer på dag to av FNs høynivåuke var blant annet:

  • Syria, fredsprosessen i Midtøsten og Tusenårsmålene preget innledningen av generaldebatten, samt kraftig brasiliansk kritikk av amerikansk overvåking
  • President Obama var klar på at han ønsker å prøve ut iransk forhandlingsvilje
  • Høynivåforumet for bærekraftig utvikling innviet
  • Norsk-dansk-pakistansk initiativ om bærekraftig energi
  • Økt fokus på nye måter å sikre utviklingsfinansiering
  • Barn med nedsatt funksjonsevne må ikke glemmes i utviklingsdebatten 

Generaldebatten
Generalsekretæren åpnet som vanlig generaldebatten med sin redegjørelse. For første gang i menneskehetens historie vil det nå være mulig å avskaffe fattigdom, hevdet han. Dette må vi styre etter i den siste innspurten for å nå de eksisterende utviklingsmålene, og i utformingen av de nye utviklingsmålene for perioden etter 2015. Her la generalsekretær Ban vekt på betydningen av kvinners rettigheter, og spesielt det å få utdannet unge jenter.

Ban Ki-moon under generaldebatten. (Foto: FN)
John Ashe under generaldebatten. (Foto: FN)

Samtidig advarte han mot at det først og fremst er fattige land som vil lide under klimaendringer. Land som satser på likestilling gjør det langt bedre enn andre. Ban viet naturlig nok mye oppmerksomhet til Syria-krisen og var tydelig i sin fordømmelse av bruken av kjemiske våpen. Ansvarlige må stå til regnskap. Det var nå viktig å få brakt Syria inn i Kjemivåpenkonvensjonen. For å gjøre dette var det nødvendig med en bindende sikkerhetsrådsresolusjon. Samtidig minnet han om at overgrep også begås med konvensjonelle våpen, og understreket at Syria-krisen bare kunne løses gjennom politiske forhandlinger.

Den nyvalgte presidenten for generalforsamlingens 68. sesjon, ambassadør John Ashe fra Antigua og Barbuda, gjorde det klart at utarbeidelsen av nye utviklingsmål vil utgjøre hans hovedprioritet det kommende året. Han oppfordret medlemslandene til å sette ensidige nasjonale interesser til side og arbeide for felles løsninger.      

Brasils president: Dilma Rousseff. (Foto: FN)
USAs president: Barack Obama. (Foto: FN)

I tråd med innarbeidet praksis er det alltid Brasil som får ordet som første medlemsland. President Dilma Rousseff la ikke fingrene mellom i sin kraftige kritikk av amerikansk overvåking av internett og elektronisk korrespondanse. Slik overvåking av vennligsinnede land kunne ikke aksepteres og Brasil ville ta nødvendige skritt for å forvare sitt kommunikasjonsnettverk, sa hun.

President Obama kom raskt inn på dette spørsmålet i sitt innlegg, hvor han gjorde det klart at USA vil foreta en gjennomgang av sine rutiner. Likevel vil USA fortsatt iverksette nødvendige tiltak for å verne amerikanske liv og interesser.

Obamas innlegg var i stor grad fokusert på Midtøsten. Han var klar i sin sterke fordømmelse av syriske myndigheter for omfattende overgrep, og særlig for å ha brukt kjemiske våpen mot sivile. Selv om han håpet på en politisk forhandlingsløsning av krisen, var han klar på at det internasjonale samfunnet måtte være rede til å bruke makt om nødvendig.

Obama viet betydelig tid til forholdet til Iran og mente at det kunne være mulig å komme frem til en løsning på Irans omstridte atomprogram. Han ville be utenriksminister Kerry følge opp. USA bestrider ikke Irans rett til fredelig bruk av kjernekraft. Ballen lå først og fremst på iransk side. Likeledes uttrykte Obama sterkt håp om fremgang i fredsprosessen mellom Israel og Palestina, hvor det er i begge parters interesse å nå frem til en to-statsløsning. Obamas hovedbudskap er at USA vil samarbeide med det internasjonale samfunnet for å fremme FN-pakten, men andre land må også være med på å dele byrdene.

Frankrikes president Hollande mente også at det var oppløftende signaler i forhold til iransk forhandlingsvilje om atomprogrammet og den israelske-palestinske fredsprosessen. I likhet med USA ønsker også Frankrike å holde muligheten for maktbruk mot Syria åpen, samtidig som den franske presidenten også var klar på at krisen bare kunne løses politisk.

Irans nye president
Det var knyttet en del forventinger til budskapet til Irans nye president Hassan Rouhani. Ikke minst var det håp om at innlegget ville være mer forsonende enn hva tilfellet har vært de siste årene. Denne gang ble det heller ingen utmarsj da Irans president tale, selv om budskapet fortsatt var sterkt USA-kritisk og ikke minst klart fordømmende av israelsk okkupasjon av palestinske områder. 

Rouhani fordømte bruken av kjemiske våpen, men advarte mot å true Syria med maktbruk. Han var like fordømmende de internasjonale sanksjonene mot Iran, som han karakteriserte som brudd på menneskerettigheter og som først og fremst rammet sivilbefolkningen. Iran har ikke til hensikt å skaffe seg atomvåpen, men insisterer på retten til fredelig anvendelse av kjernefysisk teknologi. Samtidig lot han det skinne i gjennom at Iran var rede til å gå inn i forhandlinger om sitt program, men da basert gjensidig respekt og likeverd. 

Frankrikes president François  Hollande. (Foto: FN)
Irans president Hassan Rouhani. (Foto: FN)

Syria og Midtøsten
Syria og Midtøsten var gjengangere i de fleste innleggene. Når det gjaldt den syriske krisen, var holdningen gjennomgående fordømmelse av bruk av kjemiske stridsmidler og at skyldige må stå til ansvar. Naturlig nok var noen klarere på hvem man her snakket om. Likevel ga alle støtte til arbeidet for å få brakt Syria inn i Kjemivåpenkonvensjonen og flere så dette som en mulighet for en ny giv i prosessen for å komme frem til en politisk løsning. Likeledes var det også forventninger til de israelsk-palestinske forhandlingene og at to-statsløsning må være det endelige målet. Israelsk okkupasjonspolitikk ble i varierende grad kritisert.

Tusenårsmålene
Det andre tverrgående temaet i alle innlegg var Tusenårsmålene og prosessen som skal lede fram til nye mål for perioden etter 2015. Sør-Afrikas president gjorde det klart at i dette arbeidet bør det ikke stilles krav til fremvoksende økonomier om de skal påta seg bistandsforpliktelser. Derimot minnet han om at utviklede land i det store og hele hang etter i 0,7-prosentmålet for utviklingshjelp i forhold til BNP. Flere, som Frankrike og Brasil, pekte på helsedimensjonen for de nye utviklingsmålene. Andre fokuserte på farene knyttet til klimaendringer. Likeledes var det også bred forståelse om at nye utviklingsmål også må fange opp demokrati, menneskerettigheter, likestilling og godt styresett.

Reform av FN og andre internasjonale organisasjoner var noe flere tok opp, og dette gjaldt først og fremst sammensetningen av Sikkerhetsrådet. Latin-amerikanske land var også sterkt kritiske til måten Det internasjonale pengefondet (IMF) fungerte på. Sør-Afrika, Nigeria og andre afrikanske land trakk frem økt regionalt eierskap for egen sikkerhet, positiv utvikling i land som har vært preget av krig og konflikt over flere år, og ikke minst en sterkere økonomisk vekst på kontinentet. Både president Ashe og flere afrikanske land trakk frem betydningen av den nylig vedtatte internasjonale avtale om våpenhandel (ATT).

Generaldebatten fortsetter onsdag.

Statsministeren, utenriksministeren og stortingsrepresentant Karin Andersen under åpningen av generaldebatten. (Foto: UD)

Høynivåforum for bærekraftig utvikling (HLPF)
Det nyopprettede høynivåforumet for bærekraftig utvikling (HLPF) hadde sitt første møte tirsdag. Dette forumet overtar etter den nå nedlagte Kommisjonen for bærekraftig utvikling (CSD). Hensikten er å gi arbeidet med bærekraftig utvikling et politisk løft.

Generalsekretær Ban Ki-moon sa at FN planlegger et klimatoppmøte i 2014. Stats- og regjeringssjefene fra Brasil og Italia, som ledet konsultasjonene for etableringen av forumet, understreket at bærekraftig utvikling og fattigdomsbekjempelse må gå hånd i hånd. Lederne for Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) viste til mulighetene og utfordringene med å sikre grønnere økonomisk vekst.

En prominent indisk professor representerte sivilt samfunn med en interessant tale som la vekt på menneskerettigheter, rettferdig fordeling og forsvarlig ressursforvaltning. Under lederdialogen om globale partnerskap fremhevet statsminister Stoltenberg sammenhengen mellom klima- og fattigdomsarbeid, og sa at skogbevaring, karbonprising, skatt og andre tiltak mot CO2-utslipp, samt kutt i fossile subsidier, er sentralt i arbeidet mot global oppvarming. 

Matsikkerhet i et klimaperspektiv. Forsterket innsats i Afrika

Avdelingsdirektør Elisabeth Jacobsen undertegner avtalene. (Foto: Marte Fløan Beisvåg, UD)

Utviklingsminister Holmås deltok på en undertegningsseremoni av to avtaler Norge har inngått med Nytt økonomisk partnerskap for afrikansk utvikling (Nepad) om prosjektsamarbeid om jordbruk, kvinner og likestilling og klima i Afrika. Seremonien fant sted i forbindelse med årets generalforsamling i FN og ble avviklet i AUs forsamlingshall.

Et viktig budskap fra undertegningsseremonien er at de aktuelle prosjektene kan bidra til økt bevissthet om klimautfordringene og behovet for klimatilpasning, og styrke oppmerksomheten om kvinnelige småbrukeres sentrale plass i jordbruket i Afrika. Kvinners bidrag til økt økonomisk framgang for kontinentet er betydelig og mulighetene store med bedre tilgang til jord, dyrkingsmetoder og kreditt. Afrikas store men uutnyttede potensiale som matprodusent ble vektlagt.  

Global kommisjon om økonomi og klima 
Statsminister Stoltenberg og miljøvernminister Solhjell deltok på lanseringen av den globale kommisjonen om økonomi og klima. Etiopia, Sør-Korea, Colombia, Indonesia, Norge, Storbritannia og Sverige står bak initiativet som har ledet til opprettelsen av denne kommisjonen.  I løpet av det neste året skal kommisjonen, anført av Mexicos tidligere president Felipe Calderon, lede arbeidet med å utarbeide en ny rapport om økonomi og klima. Denne skal etter planen lanseres høsten 2014 i forbindelse med FNs generalsekretærs høynivåmøte om klima. Initiativets nettsider ble også presentert.

Miljøvernminister Solhjell var med på lanseringen av den globale kommisjonen om økonomi og klima. (Foto: Jon Berg, Miljvøverndepartementet)

Stoltenberg understreket at i tillegg til klimaforhandlingene, er handlinger og tiltak i hvert enkelt land avgjørende bidrag til å stanse den globale oppvarmingen. En ny rapport med fokus på økonomi kan bidra til økt innsikt i hvorfor det tas beslutninger om å gjøre investeringer som fører til økte utslipp. Norge støtter arbeidet med en forventning om at rapporten kan gi beslutningstakere råd om hvordan den nødvendige omleggingen til en lavutslippsøkonomi kan foretas. Et eksempel er å fjerne subsidier av fossile energikilder. Også Norge vil måtte legge om økonomien.

Colombias president Santos og Kuntoro fra den indonesiske regjeringen, fremhevet betydningen av å redusere avskoging både for å sikre økonomisk vekst i utviklingsland og for raskt og kostnadseffektivt å redusere klimautslipp. Den svenske miljøvernministeren Ek la vekt på behovet for mer kunnskap om økonomi og klima. Den britiske miljøvernministeren Baker understreket at en ny rapport om økonomi og klima var nødvendig fordi mye har skjedd i verdensøkonomien, samtidig som det er åpenbart at kostnadene med helt nødvendige klimatiltak ville øke jo lenger vi venter. Han fremhevet også hvordan ny kunnskap og nye løsningsforslag kan skape økt engasjement i klimadebatten.

Norsk-pakistansk-dansk toppmøte til støtte for Bærekraftig energi for alle
Statsminister Stoltenberg, Pakistans statsminister, Danmarks utviklingsminister og FNs spesialrådgiver for bærekraftig energi for alle, Kandeh Yumkella, forpliktet seg til å arbeide sammen for at bærekraftig energi for alle blir et utviklingsmål etter 2015.

Fra møtet om bærekraftig energi for alle. Statsministeren til høyre. (Foto: Trym Sonstad, UD)
 

De nåværende Tusenårsmålene inkluderer ikke energi. Norge, Danmark og Pakistan har allerede ledet en vennegruppe i New York i fellesskap for å fremme bærekraftig energi for alle. Denne gruppen består av 32 land. Møtet tirsdag er første gang de tre landene sender samme støtteerklæring fra høyeste nivå.

Møtet var også en tydelig støtteerklæring til generalsekretærens Sustainable Energy for All (Se4All) initiativ, som inkluderer tre mål:

  1. tilgang for alle til moderne energi-systemer, 
  2. doblet energi-effektivisering, 
  3. doblet andel fornybar energi.

Tanken er at dette kan danne grunnlaget for et energi-mål etter 2015. I en pressemelding fra møtet, uttalte Stoltenberg følgende: «Energi er en forutsetning for utvikling. Derfor trenger vi mer energi. På samme tid trenger vi å redusere utslippene av drivhusgasser. Av den grunn må vi øke andelen fornybar energi, og bli mer energi-effektive». 

Unicef. Barn med funksjonsnedsettelser
På et møte i det globale nettverket for barn med funksjonsnedsettelser, var hensikten å diskutere hvordan rettighetene til barn og ungdom med funksjonsnedsettelser nasjonalt kan styrkes og å sikre hvordan dette også fanges i utviklingsmålene for perioden etter 2015. Det gjorde et sterkt inntrykk på møtedeltakerne da barn og voksne med funksjonsnedsettelser snakket om sine opplevelser av stigmatisering og mangel på inkludering i samfunnet. 

Inga Marte Thorkildsen etterlyste klare målsettinger og planer i arbeidet med barn med funksjonsnedsettelser. (Foto: Marte Fløan Beisvåg, UD)

Statsråd Inga Marte Thorkildsen sa at regjeringer har en viktig oppgave å bedre situasjonen for barn og unge med funksjonsnedsettelser. Her er det viktig med klare målsettinger, planer, indikatorer og statistikk samt overvåking av resultatene. Hun la vekt hvor viktig det er å lytte til barn og ungdom. Hun pekte på at det er å kaste bort viktige ressurser når man ikke tar i bruk kunnskap og arbeidsevne hos personer med funksjonsnedsettelser. Hun forsikret om at Norge vil stå på for å sikre at rettigheter for funksjonsnedsettelser blir en del av de fremtidige utviklingsmålene. 

Major Economies Forum (MEF)
Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell deltok på et møte i Major Ecomonies Forum, som omtales som 'G20 for klima'. Norge er anerkjent som en pådriver for en ambisiøs ny klimaavtale og det er bakgrunnen for at Solhjell ble invitert til møtet. Det er første gang på lang tid Norge deltar på politisk nivå i gruppen.  

Formålet for møtet var å innlede en prosess for å meisle ut en enighet om hva som må på plass i en bred, ny klimaavtale. Solhjell la vekt på at det haster for alle å komme i gang med hjemmeleksen om hvilke tiltak som kan inngå i nasjonale utslippsmål. Han mente at det er viktig å få på plass en prosess for internasjonal gjennomgang av nasjonale utslippskutt før 2015. Bare på den måten kan det internasjonale samfunnet vurdere om en ny avtale er ambisiøs nok. Alle de store utslippslandene må være med. 

Møtet var konstruktivt, men bekreftet også kjente skillelinjer. De store utviklingslandene motsetter seg å påta seg samme forpliktelsene som vestlige land. Europeiske land ønsker en folkerettslig bindende avtale og at alle lands ambisjoner skal gjennomgås før en avtale undertegnes. Disse spørsmålene vil bli diskutert videre i Warszawa i november. FN-toppmøtet i 2014 blir også viktig før avtalen skal vedtas i Paris i desember 2015. 

Statsministerens og utenriksministerens møte med Colombias president
President Santos rettet en stor takk til Norge for uvurderlig støtte til den fredsprosessen som pågår i Colombia mellom regjeringen og geriljagruppen Farc. Han opplyste at fredsprosessen går i riktig retning og at regjeringen prioriterer høyt å få i stand en endelig fredsavtale raskt. Statsminister Stoltenberg uttrykte glede ved å høre om fremgangen i prosessen, og sa Norge var glad for å kunne bistå.  

Jens Stoltenberg og Espen Barth Eide fikk takk fra Colombias president Santos for Norges bidrag til fredsprosessen i landet. (Foto: Statsministerens kontor)
 

Møte med Somalias president
Et sentralt tema for utviklingsministerens møte med Somalias president var vurderinger av situasjonen etter den store Somalia-konferansen i Brussel forrige uke der man drøftet en ny kontrakt (compact) for Somalia. Presidenten var fornøyd med tilsagnene om internasjonal bistand og hadde fått mange henvendelser fra land som ønsket å bidra gjennom den nye finansieringsmekanismen som Norge har vært med å bygge opp.

Hans viktigste budskap til det internasjonale samfunn var at man må støtte de føderale somaliske myndighetenes evne til å levere sosiale tjenester - og på en måte som gir dem anerkjennelse. Styrket somalisk eierskap vil også gi økt legitimitet til ny lokale myndigheter.

I den forbindelse understreket han betydningen av den fremforhandlede avtalen om lokal administrasjon i Jubaland, som ville bli formalisert på en konferanse i Mogadishu og Kismayo 5. oktober. På spørsmål om terrorangrepet i Nairobi, fremholdt presidenten at Al Shabab nå var presset og søkte å styrke egen moral.

På den annen side ga meldinger om at flere terrorister angivelig skal ha overgitt seg, grunn til mistanke om at dette ikke var et typisk Al Shabab-angrep der man den siste tiden alltid har benyttet seg av selvmordsbombere. Uansett mente presidenten at angrepet ville bidra til forsterket samhold i kampen mot Al Shabab. Presidenten ville stoppe i Nairobi på tilbakeveien for å ha samtaler med Kenyas president om tettere samarbeid. 

Utenriksministerens samtale med sjefen for FNs humanitære samordning
Samtalen mellom utenriksminister Eide og sjefen for FNs kontor for humanitær samordning, Valerie Amos, dreide seg i hovedsak om situasjonen i Syria og følgene for nabostatene, i første rekke Libanon. De var enige om at avtalen om kjemiske våpen har bidratt til at en kan ha kommet lenger både når det gjelder rammene for en politisk løsning (Geneve II) og for muligheten for en humanitær resolusjon i Sikkerhetsrådet.

Valeri Amos har nylig vært i Midtøsten og var særlig bekymret for situasjonen i Libanon.
Valeri Amos har nylig vært i Midtøsten og var særlig bekymret for situasjonen i Libanon. (Foto: Marte Fløan Beisvåg, UD)

Amos har nylig kommet tilbake fra reise til regionen og hun uttrykte særlig bekymring for situasjonen i Libanon og den stadig økende spenningen en ser i landet. Amos var opptatt av å opprettholde det humanitære – både når det gjelder respekt for humanitære prinsipper og for ressursmobilisering.

Utenriksminister Eide mente det er viktig å mobilisere Golf-statene til gi finansiell støtte til FNs humanitære arbeid i Syria og nabolandene. Amos var enig, men sa at de så langt ikke har vist den nødvendige tilliten til FNs arbeid i Syria. Eide minnet også om at verden ikke må glemme andre kriser som også har sterkt behov for humanitær innsats, og viste her til at regjeringen nylig har gitt humanitære tilleggsmidler som foruten Syria skal bruke i bl.a. Sahel-området.  

Bilateralt møte med Mexico
Utviklingsminister Holmås møtte Mexicos viseutenriksminister Carlos de Icaza for å bekrefte at Norge og Mexico sammen skal fortsette å fremme energi som et separat utviklingsmål når de nye utviklingsmålene skal fastsettes etter 2015. I diskusjon om ulikhet og fordeling, benyttet Mexico anledningen til å presentere sine ambisjoner for et møte i april 2014 i Mexico City om utviklingsbistand.

Mexico er spesielt opptatt av at de fremvoksende økonomiene - som potensielt skal bli giverland - må engasjere seg mer i diskusjonen om fremtidens bistand. Når det gjaldt investeringer i utviklingsland, mente Holmås at mer bør utredes om hvilke investeringer som gir den mest positive utviklingseffekten.

Holmås oppfordret også Mexico til å støtte opp om Verdensbankens initiativ om å vie særskilt prioritet til de fattigste 40 prosent av befolkningen i land som mottar utviklingsbistand. Viseutenriksministeren sa at Mexico skal gjenåpne sin ambassade i Oslo i 2014, og at det vil bli søkt om agrement for ny ambassadør allerede inneværende år.  

Mobilisering av innenlandske ressurser til utvikling
Utviklingsminister Holmås deltok i en paneldebatt om mobilisering av innenlandske ressurser som bidrag til finansiering av utvikling. Skatteinnkreving stod sentralt og tema fanger opp flere dimensjoner som åpenhet, bekjempelse av korrupsjon, legitimitet, rettferdighet, og følelsen av å få noe igjen for det som betales.

Mye oppmerksomhet ble viet til illegale kapitalstrømmer og skatteparadisers rolle, til innenlandsk politisk vilje til åpenhet, og til å gjøre noe med utfordringene. Det ble stilt spørsmål ved hvor god lovgivningen og det juridiske apparatet er i mange utviklingsland til å føre skatteadministrasjonens saker overfor multinasjonale selskaper.

Korrupsjon ble erkjent å være et seiglivet fenomen, men meget viktig å bekjempe, særlig i skattevesenet og i det juridiske apparatet. Holmås framholdt behovet for åpenhet om internasjonale pengestrømmer og skatteinnbetalinger. Viktigheten av tillit og «den sosiale kontrakten» ble illustrert med at de nordiske landene har høy skatt, men at dette har bred aksept fordi befolkningen også får gode tjenesteleveranser fra det offentlige.

Innovativ finansiering for utvikling
Møtet ble arrangert av Frankrike og Nigeria for å skape økt oppmerksomhet om nye former for finansiering av utvikling i en situasjon med fallende offentlig bistand. Med bakgrunn i sitt engasjement for innovativ finansiering og bekjemping av ulovlig kapitalflyt, var utviklingsminister Holmås invitert til å bidra i debatten.

Den franske utviklingsminister Pascal Canfin innledet med å vise til at innføringen av skatt på finanstransaksjoner i Frankrike hadde gitt et betydelig tilskudd til landets finansiering av utviklingstiltak. I dag går ti prosent av denne skatten til utviklingsbudsjettet. Han la vekt på eksemplets makt og at elleve EU land nå har sagt seg interessert i å innføre noe lignende. Potensialet er meget stort, mente han.

Debatten dreiet seg også om ulovlige kapitalstrømmer og skatteflukt, som tapper land for ressurser. Dette var tema som ble fremhevet av utviklingsminister Holmås, som poengterte viktigheten av å stanse eller begrense disse strømmene og få åpenhet om finanstransaksjoner og skatteparadiser - gjerne gjennom en internasjonal konvensjon.

Kvinners politiske rolle i Midtøsten og Nord-Afrika
Nederland arrangerte et møte om kvinners rolle i politiske overgangssituasjoner i Midtøsten og Nord-Afrika. Kvinneaktivister fra Egypt og Syria fortalte om situasjonen for kvinner i deres respektive land.

Kravet til det internasjonale samfunn var at Sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet og handlingsplanen knyttet til oppfølging av resolusjonen må gjennomføres i hele Midtøsten og Nord-Afrika-regionen. Når det gjaldt Syria spesielt, ble det understreket at kvinners rettigheter og deltakelse må sikres i kommende politiske prosesser, slik som en Genève II-konferanse. 

Seksuell vold i konflikt
Norge deltok på et arrangement om seksuell vold i konflikt.  Storbritannia har tatt initiativet til en erklæring som forplikter det internasjonale samfunnet til arbeidet mot seksuelle overgrep i konfliktsituasjoner. 113 land har så langt sluttet seg til erklæringen, inkludert Norge.

Den britiske utenriksministeren William Hague annonserte at Storbritannia, som en oppfølging til erklæringen, vil ta initiativet til en global konferanse i London neste år. Norge la vekt på nødvendigheten av å straffeforfølge overgriperne samt å styrke kvinners stilling. Det ble her gitt flere eksempler på hvordan vi bidrar til å skape resultater på bakken. Norge har bidratt til bygging av sykehus hvor ofre kan få hjelp, vi har støttet mobile ”rettslokaler” som gir mulighet til rettslig forfølging også  på landsbygda og  vi har bidratt til relevant opplæring av politifolk.  

Offentlig-private partnerskap på post 2015-agendaen
Vaksinealliansen Gavi, Det globale fondet for bekjempelse av aids, malaria og tuberkulose og Ghana, arrangerte et møte om hvordan man kunne bruke erfaringer fra offentlig-private partnerskap i helsebistanden når man skal utforme nye utviklingsmål etter 2015. Både Gavi og Det globale fondet kjennetegnes ved at de styres av og mottar midler fra både tradisjonelle statlige givere og private aktører.

I tillegg har frivillige organisasjoner plass i organisasjonenes styrer. Denne modellen har gitt gode resultater fordi den sikrer finansiering, god og transparent kontroll, og lave priser på medisiner og vaksiner, ifølge Ghanas president John Dramani  Mahama. I Ghana har man gjennom Gavi innført rutinevaksinering i landet og ved hjelp av støtte fra Det globale fondet er hiv-forekomsten betydelig redusert.

Lederen av Gavi, Seth Berkley, viste til at Gavi hadde oppnådd en 35 prosents prisreduksjon i vaksiner og at fire av fem barn i verden i dag vaksineres.  Utfordringen for nye utviklingsmål etter 2015 var å gi alle barn tilgang til alle elleve vaksiner som Verdens helseorganisasjon i dag anbefaler. I dag er det bare fem prosent av verdens barn som får alle elleve.

Lederen av Det globale fondet ,Mark Dybul, kunne også konstatere enorm suksess i å redusere aids, malaria og tuberkulose de siste ti årene.  Men man så en farlig tendens til økning av hiv i enkelte grupper, som menn som har sex med menn. Det var derfor viktig med en målrettet innsats for å nå disse gruppene.

Partnerskap for digitale finansløsninger som grunnlag for økonomisk vekst
På vegne av "Better Than Cash Alliance" var dronning Maxima, leder for FNs utviklingsprogram (UNDP) Helen Clark og Bill Gates vertskap for partnerskap for mobile betalingsmekanismer som grunnlag for økonomisk vekst. Globalt har 2,5 milliarder mennesker ikke tilgang til formell finanssektor. Samarbeid mellom utviklingsorganisasjoner, mobilteknologiselskaper og banker har gitt tilgang til betalingsmekanismer.

I humanitære kriser som Haiti førte elektronisk betaling til raskere gjenoppbygging. Malawi, Filippinene og andre land dokumenterte hvordan mobile betalingsløsninger har vært katalysator for sårbare gruppers selvberging og lokal økonomisk vekst. Gates vektla potensialet det en mobil plattform kan kobles opp med nye tjenester.

Menneskerettigheter og utvikling
FNs høykommissær for menneskerettigheter sier at menneskerettighetene må være rammeverket for nye globale mål for utvikling (post 2015-agendaen). Menneskerettighetene må stå sentralt i framtiden, noe de ikke gjør i dagens Tusenårsmål. Dette er et krav ikke bare fra FNs høykommissær for menneskerettigheter. Frivillige organisasjoner, land og enkeltpersoner ønsker at menneskerettighetene får en framtredende plass når en ny global utviklingsagenda skal forhandles.

Det må bli slutt på ulikhet og ekskludering – enten det er basert på kjønn, klasse, geografi, funksjonsnedsettelser eller generasjoner. Menneskerettigheter fremmer utvikling. Alle må gis en stemme, alle må gis like muligheter. Hvis en ny utviklingsagendas skal kunne oppfylle menneskerettighetene, må man benytte seg av de systemene man har for internasjonalt og nasjonalt for overvåking og gjennomføring. Stater, privat sektor, FN og andre må stilles til ansvar. Godt styresett er en forutsetning.

Dette kom fram under et møte der Tunisias sosialminister, Frankrikes menneskerettighetsambassadør, UNWomen, sivilt samfunn og kontoret for FNs høykommissær for utvikling deltok på. 

Homofiles rettigheter (LHBT)
Norge deltok i et møte mellom offentlige og private givere for å støtte innsats for å fremme rettigheter for LHBT-personer. Møtet var arrangert av USA (USaid), Sverige (Sida), med Ford Foundation som vertskap. Møtet var det første i sitt slag for å dele informasjon og erfaringer mellom de viktigste giverlandene, private stiftelser og engasjerte bedrifter, inkludert Google. Inntrykket er at den samlede pengestøtten til LHBT-organisasjoner øker.

Lederen for USaid Rajiv Shah la vekt på at denne agendaen var blitt en sentral prioritering etter president Obamas direktiv i 2011. Fra norsk side viste vi til at dette området er et prioritert område i vår menneskerettspolitikk, både i FNs menneskerettighetsråd, gjennom våre ambassader og gjennom støtte til organisasjoner (om lag 40 millioner kroner totalt i 2013). Vi understreket behovet for å motvirke inntrykket av at dette er en "vestlig" agenda, ved å bygge koalisjoner med land og organisasjoner fra alle regioner. Dette er et av de mest kontroversielle temaene i FN og det er nødvendig med en langsiktig strategi for å lykkes. Det var enighet om å videreføre denne typen konsultasjoner. 

Støtte til menneskerettighetsforsvarere
USA arrangerte i samarbeid med Canada og Nederland et oppfølgende møte om menneskerettighetsforsvarere etter president Obamas høynivåmøte mandag. Møtet var ledet av USAs statssekretær William Burns.

Formålet var å diskutere hvordan man kan styrke eksisterende mekanismer som det såkalte Lifeline-samarbeidet, som Norge er en del av, for å motvirke det stadig innskrenkede handlingsrommet for sivilt samfunn og gi mer effektiv hjelp til MR-forsvarere under press. Etter norsk forslag var det enighet om å bygge bro mellom oppfølgingen av den sterke resolusjonen om menneskerettighetsforsvarere fra FNs menneskerettighetsråd i mars 2013, som Norge leder, og det mer operative Lifeline-samarbeidet.

Norge kunngjorde videre at vi vil øke støtten til Lifeline-fondet for 2013 og er rede til å påta seg det roterende formannskapet i mekanismen i løpet av 2014. 

Hvordan nå Tusenårsmålene innen fristen?
Jim Kim og Helen Clark var felles vertskap for et høynivåmøte om status for Tusenårsmålene og mulighetene for å styrke arbeidet med å nå målene innen 2015. Møtet befestet inntrykket av økt satsning på samarbeid og samordning mellom FN og Verdensbanken om fred og utvikling, som generalsekretær Ban og Jim Kim har fremmet i fellesskap ved åpningen av UNGA. 

Fem stats- og regjeringssjefer, fra Ghana, Bangladesh, Tanzania, Tonga og Costa Rica, deltok i panelet sammen med Melinda Gates. De snakket om fremgang så vel som utestående utfordringer. Mødrehelse fikk mye oppmerksomhet som et viktig område der mye er oppnådd. Samtidig er det mye som gjenstår, og dette må absolutt med i utviklingsmålene etter 2015. Viktigheten av bedre data, kunnskap, og måling av resultater ble fremhevet av flere, herunder av Melinda Gates. Hun holdt et positivt innlegg med fokus på alt det gode som er oppnådd på helse og likestilling gjennom målrettet innsats og partnerskap.

Jim Kim la vekt på at de 829 dagene som gjenstår til 2015 var lang nok tid og en enorm mulighet til intensivert og fokusert innsats for å oppnå Tusenårsmålene. I samtale med Jim Kim etter møtet, ble det gitt uttrykk for at vi fra norsk side satte pris på hans positive fokus på styrket samarbeid med FN om utvikling, helse og likestilling på landnivå.  

Demokrati og kvinners deltakelse
Demokrati og kvinners deltakelse forutsetninger for en utvikling som er bærekraftig på lang sikt. Dette var hovedbudskapet i et møte, der blant andre El Salvadors utenriksminister og generalsekretæren for Det internasjonale demokratiinstituttet (Idea), Vidar Helgesen, innledet til debatt. I sanne demokratier kan kvinner tjene egne penger og bestemme over bruken av dem, ha reell medbestemmelse politisk, og bestemme over sin egen kropp. Ikke-diskriminering og like muligheter for kvinner, blant annet til utdanning gir økonomisk vekst. Det var bred enighet i at demokrati, menneskerettigheter og kvinners rettigheter må stå sentralt i de framtidige utviklingsmålene etter 2015.

Til toppen