Det vises til e-post av 1. juni 2025 til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet med spørsmål knyttet til arealformål for datasenter og Kommunal- og distriktsdepartementets avgjørelse i innsigelsessak knyttet til regulering av et industriområde i Froland kommune. Kommunal- og distriktsdepartementet mottok henvendelsen som rette vedkommende den 2. juni 2025.

Vi gjør oppmerksom på at departementet kan bistå med generell veiledning og fortolkning om hvordan plan- og bygningsloven med forskrifter er å forstå. Selve myndigheten til å behandle og avgjøre saker etter plan- og bygningsloven er lagt til kommunene og statsforvalteren. I den forbindelse viser departementet til våre retningslinjer for veiledning:

Har du spørsmål om hvordan regelverket vårt skal forstås?

På grunnlag av at avgjørelsen i den aktuelle innsigelsessaken synes å ha skapt noe tvil, vil departementet gi noen utdypende merknader knyttet til bruk av arealformål og planbestemmelser.

Innledningsvis vil vi bemerke at arealformålet kraftkrevende industri ble innført som et eget underformål til bebyggelse og anlegg på reguleringsplannivå ved ny kart- og planforskrift som trådte i kraft 1. juli 2025. Arealformålet var således ikke gjeldende da avgjørelsen i innsigelsessaken ble fattet. Fra samme tidspunkt ble arealformålet datasenter innført som et eget underformål til bebyggelse og anlegg. Før dette tidspunktet har det vært noe uklart hvilket arealformål datasentre skulle inngå i. 

Vi har i en uttalelse til Statsforvalteren i Nordland den 16. februar 2023 gått igjennom forståelsen av arealformålet næringsbebyggelse, herunder industri, og om datasentre kan anses som sistnevnte eller ikke. I uttalelsen står det bl.a. følgende:

«Arealformålet næringsbebyggelse, består av flere underformål bl.a. industri. Verken lovforarbeidene til någjeldende eller forrige plan- og bygningslov, og bygningsloven av 1965 gir noen nærmere definisjon av hva som anses som industri. I kommentarutgaven til Carl Wilhelm Tyrén er det uttalt at næringsbebyggelse blant annet omfatter industri-, håndverks- og lagervirksomhet, og øvrig næringsvirksomhet som ikke er angitt som eget formål. Hva som menes med industri-, håndverks- og lagervirksomhet, og øvrig næringsvirksomhet, er ikke nærmere omtalt. Dette i motsetning til Pedersen m.fl. Plan- og bygningsrett del 1 (2018) som på side 235 legger til grunn at industri i plan- og bygningsretten er ansett for å være knyttet til produksjon av varer.

Forståelsen til Pedersen m.fl. samsvarer langt på veg med definisjonen av industri i næringsstandarden SN 2007. Industri i standarden definert som «… fysisk eller kjemisk omdanning av materialer, stoffer eller deler til nye produkter, også om produktene selges fra det stedet der de produseres. Industribegrepet omfatter også montering av deler til ferdige produkter, gjenvinning av avfall, spesialisert vedlikehold og reparasjon av industrielle maskiner samt installasjon av industrimaskiner og utstyr».

Spørsmålet blir dermed om datasenter kan anses som produksjon av varer. 

Det finnes flere definisjoner av hva et datasenter er. De fleste ser ut til å enes om at det er en installasjon hvor de digitale tjenestene produseres, det vil si prosesseres og lagres. Størrelsen på en slik installasjon kan variere fra et rom med et fåtall rack (utstyrsskap) til store haller med hundrevis av utstyrsskap. I disse skapene innplasseres servere, samt nettverks- og lagringsutstyr, jf. nettsidene til Nasjonalt sikkerhetsmyndighet. 

Departementet mener det med bakgrunn i nevnte forhold ikke kan legges til grunn at datasentre faller inn under underformålet industri etter plan- og bygningsloven. Med bakgrunn i hva virksomheten faktisk er - prosessering og lagring av digitale tjenester - mener vi det korrekte underformålet vil være «annen næring».»

I en uttalelse til Østfold Energi AS den 11. november 2022 skriver departementet blant annet følgende om adgangen til å gi bestemmelser om bruk av areal:

«For å spesifisere arealbruken ytterligere, kan det i tillegg knyttes bestemmelser til planen som fastsetter at området skal brukes til for eksempel datasenter. 

Arealformålet «industri» skal forstås som tradisjonell produksjon av fysiske varer, og batterifabrikk faller inn under dette formålet. Også for områder avsatt til industri kan arealbruken spesifiseres nærmere gjennom bestemmelsene, for eksempel ved å fastsette at området kan brukes til batterifabrikk. I plan- og bygningsloven § 12-7 nr. 2 sies det uttrykkelig at det kan gis reguleringsbestemmelser om bruk av areal. 

Slike avgrensinger mellom næringer er etter departementets vurdering ikke å anse som konkurranse- eller bransjeregulering. Det er likevel ikke tillatt med en negativ avgrensning av formålet, eller å nevne en konkret bedrift ved navn i bestemmelsene. Det er dette som er ment med formuleringene du viser til i reguleringsplanveilederen.»

Departementet viser til at vår oppfatning av hva som ligger i arealformålet «industri» fikk sin tilslutning i dom avsagt av Borgarting lagmannsrett i sak LB-2024-139780. Anke over dommen ble ikke tillatt fremmet av Høyesterett i sak HR-2025-1694-U.

På denne bakgrunn vil departementet bemerke at det etter gjeldede kart- og planforskrift er forutsatt at etablering av datasentre skjer på arealer regulert til datasentre.

Når det gjelder arealplaner som er vedtatt før endringen av kart- og planforskriften vises til siste avsnitt i kommentar gitt av Kristian Østberg Killingberg i Rettsdata til nevnte dom fra Borgarting Lagmannsrett:

«Det må likevel presiseres at dommen utelukkende tar stilling til innholdet i uttrykket «industri» i den konkrete reguleringsplanen. Avgjørelsen rokker ikke ved utgangspunktet om at alle reguleringsplaner må underlegges en konkret tolkning. I den grad det eksempelvis foreligger utdypende planbestemmelser (plan- og bygningsloven § 12-7), eller andre holdepunkter for at kommunen har ment at det aktuelle området skal være tillatt brukt til datasentervirksomhet, kan uttrykket «industri» få et annet meningsinnhold i andre reguleringsplaner. Hvorvidt dette er tilfelle, vil til syvende og sist bero på en konkret vurdering fra sak til sak.»     

Departementet gir sin tilslutning til denne uttalelsen.

Plan- og bygningslovens bestemmelser om utarbeiding av reguleringsplan er utførlig behandlet i vår reguleringsplanveileder, samt veiledning knyttet til forskrift om konsekvensutredning og tilhørende veiledere om utarbeiding av konsekvensutredninger hos Miljødirektoratet.