§ 29-4 første ledd – Spørsmål om høydebegrensningene gjelder for oppføring av solcelleanlegg på flatt tak

Kommunal- og distriktsdepartementet viser til henvendelse fra Austevoll kommune i e-post datert 14.11.2023. Henvendelsen gjelder spørsmål om tolkning av maksimal høyde etter plan- og bygningsloven (pbl.) § 29-4 første ledd tredje setning ved oppføring av solcelleanlegg på flatt tak. Solcelleanlegget har flater på ca.1 x 2 meter, og vil ha en dybde på 0,56 meter når det ligger flatt. Anlegget er bevegelig, og i oppreist stilling vil anlegget ha en høyde på ca. 2,8 meter. Kommunen spør om oppføring av et solcelleanlegg er søknadspliktig, og om et slikt anlegg skal medregnes i beregningen av et eksisterende byggs høyde. Videre spør kommunen om et slikt tiltak må forholde seg til andre begrensninger, som for eksempel byggeforbudet i strandsonen.

Departementet tar ikke stilling til konkrete enkeltsaker i våre tolkningsuttalelser. Vi svarer på henvendelsen på generelt grunnlag. 

Departementets svar

1. Et solcelleanlegg kan være en søknadspliktig installasjon eller fasadeendring

Oppføring av solcelleanlegg vil som hovedregel anses som en bygningsteknisk installasjon, og være et søknadspliktig tiltak, jf. pbl. § 20-1 første ledd bokstav f), jf. pbl. § 20-2.[1]  Det følger imidlertid av byggesaksforskriften (SAK10) § 4-1 første ledd bokstav e nr. 4 at installering av «enkle installasjoner» i eksisterende byggverk innenfor en bruksenhet eller branncelle er unntatt fra kravet om byggesaksbehandling. Dette gjelder dersom tiltaket ikke er i strid med lovens bestemmelser med tilhørende forskrifter, kommuneplanens arealdel og reguleringsplan, tillatelser eller annet regelverk.

Installering av solcelleanlegg i eksisterende byggverk innenfor en bruksenhet eller branncelle, for eksempel på tak eller vegg på enebolig, vil kunne være en «enkel installasjon» som er unntatt fra kravet om søknadsplikt. Likevel er det slik at solcelleanlegg kommer i mange former og størrelser. Det følger derfor av veiledningen til SAK10 § 4-1 første ledd bokstav e nr. 4 at «ved vurdering av om en installasjon er enkel skal det legges vekt på installasjonens omfang, vanskelighetsgrad, faglige kvalifikasjoner som kreves og konsekvenser av eventuelle feil. Vurderingen må ta utgangspunkt i anleggets størrelse og ikke byggets størrelse.». Det må derfor foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle.

Montering av solcelleanlegg på tak eller vegg på bygg med flere bruksenheter vil være søknadspliktig, ettersom installasjonen ikke skjer «innenfor en bruksenhet», jf. vilkåret i SAK10 § 4-1 første ledd bokstav e nr. 4.

Et solcelleanlegg kan også medføre en søknadspliktig fasadeendring, jf. pbl. § 20-1 første ledd bokstav c), etter en konkret vurdering. Tak regnes som en del av bygningens fasade.

2. Høydebegrensningene i pbl. § 29-4 kan etter en konkret vurdering gjelde for solcelleanlegg på et flatt tak

Kommunen spør om solcelleanlegg på flatt tak skal medregnes i byggets høyde.

Kravene til høyde for bygninger følger av pbl. § 29-4. Hensynet bak høydebestemmelsen er å begrense et byggs volum og høydevirkning på omgivelsene, blant annet for å ivareta sol-, lys-, og utsiktsforhold for naboer.

Etter pbl. § 29-4 første ledd tredje setning kan en bygning med gesimshøyde over 8 meter og mønehøyde over 9 meter bare oppføres der det har hjemmel i kommuneplan eller reguleringsplan. Regelen vil også gjelde der arealplan angir en lavere maksimal høyde enn 8 og 9 meter. Foreligger det ikke en slik bestemmelse i arealplan, så må en bygning forholde seg til høydebegrensningene på 8 og 9 meter. Bestemmelsen er en selvstendig avslagshjemmel.

Når et solcelleanlegg plasseres på et flatt tak til en eksisterende bygning blir spørsmålet om anlegget skal ses som en del av bygningskroppen eller om tiltaket skal vurderes isolert, uavhengig av at det plasseres på en bygning. I førstnevnte tilfelle vil det være naturlig at tiltaket må medregnes i byggets høyde, noe som vil medføre at byggets totale høyde øker.

Etter departementets syn må plassering av et solcelleanlegg på en eksisterende bygning ses i sammenheng med, og vurderes ut ifra, at det er en del av et eksisterende bygg. Ved tiltak på eksisterende byggverk skal tiltak prosjekteres og utføres i samsvar med krav gitt i eller med hjemmel i loven, jf. pbl. § 31-2 første ledd. Bestemmelsen får kun anvendelse på tiltak som omfattes av byggesaksbestemmelsene.

For andre tiltak enn hovedombygging vil det kun være «relevante krav» i loven for den delen av byggverket som tiltaket omfatter som tiltaket må forholde seg til. Dette innebærer at det må være en sammenheng mellom tiltaket og de aktuelle kravene. Kravene må også oppfylle en funksjon og ha en effekt på byggverket. Dette må vurderes konkret i hver enkelt sak.  

Etter departementets vurdering tilsier hensynene bak høydebestemmelsen i pbl. § 29-4 at krav til bygningens maksimale høyde kan være et «relevant» krav ved oppføring av solcelleanlegg på et flatt tak. Solcelleanlegget kan påvirke byggets høydevirkning på omgivelsene. Det må blant annet vurderes om naboeiendommers sol-, lys- og utsiktsforhold blir påvirket. Hvordan det eksisterende bygget er utformet, tilpasset terrenget og nabobebyggelsen kan også ha betydning. Det må gjøres en konkret vurdering i hver enkelt sak om kravene til høyde i pbl. § 29-4 er relevante for tiltaket. Vurderingstemaet kan være noe sammenfallende med vurderingen av om høydebestemmelsen får anvendelse på varige konstruksjoner og anlegg, jf. pbl. § 30-4.[2] Det avgjørende for vurderingen er i hvilken grad tiltaket påvirker hensynene som pbl. § 29-4 er ment å ivareta.

Hvis utfallet av den konkrete vurderingen er at pbl. § 29-4 kommer til anvendelse på tiltaket, så er det etter vårt syn anleggets maksimale høyde som bør legges til grunn i vurderingen. Når et solcelleanlegg vil ha en varierende høyde, fordi det er bevegelig, kan hensynene bak høydebestemmelsen tilsi at det er anleggets høyeste punkt som legges til grunn ved beregning av bygningens høyde. Departementet vil likevel bemerke at også dette beror på en konkret vurdering i hver enkelt sak. Det avgjørende er som nevnt hvordan tiltaket påvirker hensynene som pbl. § 29-4 er ment å ivareta.

3. Byggeforbudet i strandsonen og øvrige begrensninger kan ha betydning for oppføring av solcelleanlegg

Kommunen spør avslutningsvis om oppføring av et solcelleanlegg på flatt tak må forholde seg til byggeforbudet i strandsonen, og eventuelt andre begrensninger i grunneiers utbyggingsrett.

Om et byggeforbud i strandsonen følger av kommuneplanen eller en reguleringsplan, må tiltaket vurderes ut ifra det gjeldende plangrunnlaget. Hvis ikke en slik byggegrense er fastsatt i plan, må vurderingen ta utgangspunkt i pbl. § 1-8 andre ledd. Bestemmelsen sier at alle tiltak etter pbl. § 1-6 første ledd, foruten fasadeendringer, ikke kan oppføres nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen. Tiltak etter pbl. § 1-6 første ledd vil blant annet omfatte bygningstekniske installasjoner.

Om oppføring av solcelleanlegg vil være begrenset av øvrige byggeforbud eller innskrenkninger må vurderes konkret i hver enkelt sak.

[1]Se vår uttalelse i sak 22/6902 (publisert på regjeringen.no).

[2]Se vår uttalelse, datert 12.12.2018, i sak 18/5118.