EF-rettsakter som etter en foreløpig oversikt vil kunne behandles i EØS-komiteen 9. november 2001

Kommentert liste for EØS-komiteens møte

Vedlegg I Veterinære og plantesanitære forhold

Kapittel I Veterinære forhold

399 D 0571 Kommisjonsvedtak 1999/571/EF av 28. juli 1999 om anerkjennelse av at Østerrikes database for storfe er fullt ut operativ

Sammendrag av innholdet

Kommisjonen anerkjenner at Østerrikes database for storfe er fullt ut operativ, med virkning fra 1. oktober 1999. Anerkjennelsen er i samsvar med rådsforordning (EF) nr. 820/97 (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 69/98 av 17. juli 1998).

Merknader

Vedtaket får ingen praktiske konsekvenser for Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Landbruksdepartementet og Statens dyrehelsetilsyn, som fant den relevant og akseptabel.

399 D 0762 Kommisjonsvedtak 1999/762/EF av 15. november 1999 om endring av vedtak 91/666/EØF om etablering av Fellesskapets reserver av munn- og klovsykevaksine

Sammendrag av innholdet

Siden vedtak 91/666/EØF ble fastsatt, har to av institusjonene som lagrer antigen til produksjon av munn- og klovsykevaksine, sagt opp avtalen om å yte slike tjenester for Fellesskapet. Disse to blir derfor ved vedtak 1999/762/EF strøket fra listen over antigenbanker. For å kunne oppfylle kravet i vedtak 91/666/EØF om at andre antigenbanker skal kunne levere tilstrekkelig antigen om det skulle oppstå problemer i én bank, gjøres det ved vedtak 1999/672/EF endring, slik at det kan utpekes nye egnede lagre for antigen. Fordi Kommisjonen etter 1. april 1991 ikke lenger etter artikkel 14 nr. 3 i direktiv 85/511/EØF kan foreslå for Rådet at det opprettes beredskapslagre for munn- og klovsykeantigen, blir også prosedyren for å utpeke antigenbanker endret.

Vedtak 91/666/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 for 1993-94).

Merknader

Vedtaket får ingen praktiske konsekvenser for Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Landbruksdepartementet, som fant den relevant og akseptabel.

399 D 0879 Rådsvedtak 1999/879/EF av 17. desember 1999 om markedsføring og bruk av bovint somatotropin (BST) og om opphevelse av vedtak 90/218/EØF

Sammendrag av innholdet

Vedtaket fastsetter at medlemsstatene skal sikre at markedsføring av bovint somatotropin (BST = veksthormon hos storfe) for frambud og administrasjon til melkekyr forbys (artikkel 1). Virksomheter som kjøper eller produserer BST og virksomheter som på noe vis er tillatt å framby slike forbindelser, skal føre detaljerte registre i kronologisk orden, om mengder produsert, solgt eller brukt til andre formål (artikkel 2). Forbudet gjelder ikke produksjon av BST for salg til tredjestater (artikkel 3). Vedtak 90/218/EØF (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 69/98 av 17. juli 1998) oppheves. Vedtaket 1999/879/EF trådte i kraft 1. januar 2000.

Merknader

Rettsakten ble i første omgang ansett å høre under regelverket for melk. Statens næringsmiddeltilsyn sendte utkast til forskrift om endring av forskrift 30. juni 1995 nr. 636 om produksjon og frambud av rå melk, varmebehandlet melk og melkebaserte produkter som tok sikte på å gjennomføre bestemte deler av vedtaket, på høring. Det ble under høringen reist tvil om melkeforskriften ut fra at den er hjemlet i næringsmiddelloven, kan omfatte de aktuelle bestemmelsene, siden de i hovedsak er begrunnet i hensyn til dyrevern. Statens dyrehelsetilsyn vil derfor utarbeide forskrift med hjemmel i dyrevernloven.

Det produseres ikke preparater med BST i Norge. Dersom det skal brukes, må det importeres, noe som betinger markedsføringstillatelse eller spesiell godkjenningstillatelse fra Statens legemiddelverk. Siden BST ikke står på European Medical Evaluation Agency’s (EMEA) positivliste, vil slike tillatelser ikke bli gitt. I tillegg kommer at det nå er hjemmel i dyrevernloven for å sette forbud mot bruk av slike stoffer til dyr.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Landbruksdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Statens næringsmiddeltilsyn og Statens dyrehelsetilsyn, som fant den relevant og akseptabel.

399 D 0881 Rådsvedtak 1999/881/EF av 14. desember 1999 om endring av kommisjonsvedtak 97/534/EF om forbud mot bruk av materiale som representerer en risiko med hensyn til overførbar spongiform encefalopati

Sammendrag av innholdet

Vedtaket utsetter ikrafttreden av kommisjonsvedtak 97/534/EF (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 76/1999 av 25. juni 1999) med 6 måneder til 30. juni 2000. Vedtak 97/534/EF er senere opphevet og erstattet av kommisjonsvedtak 2000/418/EF (se omtale nedenfor). 2000/418/EF er opphevet ved kommisjonsforordning (EF) nr. 1326/2001, som sammen med to øvrige forordninger samler reglene om overførbar spongiform encefalopati. Disse er under vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen.

Merknader

Vedtaket krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Landbruksdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Statens dyrehelsetilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn, som fant den relevant og akseptabel.

300 D 0111 Kommisjonsvedtak 2000/111/EF av 21. desember 1999 om utpeking av ny antigenbank og om fastsettelse av regler for overføring og lagring av antigener innenfor fellesskapstiltaksrammene angående reserver av munn- og klovsykevaksiner

Sammendrag av innholdet

Vedtaket fastsetter etablering av ny genbank i Storbritannia og regler for overføring av antigener til denne fra annen allerede eksisterende genbank i Storbritannia.

Merknader

Vedtaket medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

300 D 0112 Kommisjonsvedtak 2000/112/EF av 14. januar 2000 om detalj-distribusjon mellom antigenbanker av antigenreserver etablert innenfor Fellesskapets tiltaksrammer angående reserver av munn- og klovsykevaksiner og som endrer kommisjonsvedtakene 93/590/EF og 97/384/EF

Sammendrag av innholdet

Vedtaket oppstiller detaljer vedrørende distribusjon av antigener mellom antigenbankene. Vedtaket opphever artikkel 3 i 93/590/EF, som er en del av EØS-avtalen, (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 69/98 av 17. juli 1998) og artikkel 5 i 97/384/EF.

Merknader

Vedtaket medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

300 D 0258 Kommisjonsvedtak 2000/258/EF av 20. mars 2000 om utpeking av et spesielt institutt som skal utarbeide de nødvendige kriterier for standardisering av serologiske prøver for å kontrollere rabiesvaksinenes virkning

Sammendrag av innholdet

Vedtaket gjelder oppnevning av det franske laboratoriet i Malzeville som referanselaboratorium for rabiestitermåling. Laboratoriet skal sende Kommisjonen lister over laboratorier som oppfyller kriteriene for godkjenning.

Merknader

Listene vil etter hvert antakelig være retningsgivende for nasjonale ordninger. I dag er Malzeville allerede utpekt som referanselaboratorium i forskrift om dyrehelsemessige betingelser for innførsel av hund og katt til Norge.

Vedtaket får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Landbruksdepartementet og Statens dyrehelsetilsyn, som fant den relevant og akseptabel.

300 D 0280Kommisjonsvedtak 2000/280/EF av 30. mars 2000 om endring av vedtakene 93/24/EØF og 93/244/EØF og om tilleggsgarantier for Aujeszky's disease for svin som skal til områder i Frankrike og Tyskland som er fri for sykdommen

Sammendrag av innholdet

Vedtaket gjelder endring av regioner i Frankrike og Tyskland som kan kreve tilleggsgarantier for Aujeszkys disease i forbindelse med handel med svin.

Merknader

Vedtaket får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Landbruksdepartementet og Statens dyrehelsetilsyn, som fant den relevant og akseptabel.

300 D 0281Kommisjonsvedtak 2000/281/EF av 31. mars 2000 om godkjenning av Tysklands plan for utryddelse av klassisk svinepest hos villsvin i Sachsen-Anhalt

Sammendrag av innholdet

I et område av Sachsen-Anhalt har det vært klassisk svinepest hos villsvin. Tyskland har lagt frem en plan for hvordan sykdommen skal utryddes. I vedtaket godkjennes planen.

Merknader

Vedtaket er rettet mot Tyskland og får ingen praktiske konsekvenser for Norge. Det krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Landbruksdepartementet og Statens dyrehelsetilsyn, som fant den relevant og akseptabel.

300 D 0288Kommisjonsvedtak 2000/288/EF av 4. april 2000 om endring av vedtak 92/486/EØF om formen for samarbeid mellom senteret for datanettet ANIMO (meldinger om forflytning av dyr og dyreprodukter innen Fellesskapet) og medlemsstatene

Sammendrag av innholdet

Vedtaket gjelder forlengelse av samarbeidet med EUROKOM (organet som utvikler ANIMO-nettet om meldinger om forflytning av dyr) til 31. mars 2001 og fastsetting av pris per enhet, jf. kommisjonsvedtak 2000/287/EF, til 386 EURO. Vedtak 92/486/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 69/98 av 17. juli 1998).

Merknader

Vedtaket krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Landbruksdepartementet, Statens næringsmiddeltilsyn og Statens dyrehelsetilsyn, som fant den relevant og akseptabel.

300 D 0301Kommisjonsvedtak 2000/301/EF av 18. april 2000 om oppheving av beskyttelsestiltak med hensyn til dioksinforurensning av visse svine- og fjørfeprodukter beregnet til humant konsum og dyrefôr

Sammendrag av innholdet

Vedtaket opphever beskyttelsestiltakene mot Belgia i forbindelse med dioksinforurensning av visse produkter av svin og fjørfe.

Merknader

Vedtaket er allerede gjennomført i norsk rett ved opphevelse av forskrift om særskilte beskyttelsestiltak ved innførsel og omsetning av visse produkter av svin og fjørfe med opprinnelse i Belgia.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Landbruksdepartementet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens næringsmiddeltilsyn og Statens landbrukstilsyn, som fant den relevant og akseptabel.

300 D 0302Kommisjonsvedtak 2000/302/EF av 7. april 2000 om endring av vedtak 95/124/EF om fastsettelse av listen over godkjente fiskeoppdrettsanlegg med hensyn til infeksiøs hematopoietisk nekrose og hemorrhagisk virusseptikemi i Tyskland

Sammendrag av innholdet

Vedtaket endrer listen over godkjente fiskeoppdrettsanlegg i Tyskland i vedlegget til kommisjonsvedtak 95/124/EF (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 69/98 av 17. juli 1998).

Merknader

Vedtaket krever ingen gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Landbruksdepartementet og Statens dyrehelsetilsyn, som fant den relevant og akseptabel.

300 D 0310Kommisjonsvedtak 2000/310/EF av 7. april 2000 om godkjenning av program for oppdrettsanlegg i Udine-provinsen i Italia med hensyn til infeksiøs hematopoietisk nekrose og hemorrhagisk virusseptikemi

Sammendrag av innholdet

Vedtaket innebærer godkjenning av program for oppdrettsanlegg i Udine-provinsen i Italia med hensyn til infeksiøs hematopoietisk nekrose og hemorrhagisk virusseptikemi.

Merknader

Vedtaket krever ingen gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Landbruksdepartementet og Statens dyrehelsetilsyn, som fant den relevant og akseptabel.

300 D 0311Kommisjonsvedtak 2000/311/EF av 7. april 2000 om endring av vedtak 98/361/EF om fastsettelse av listen over godkjente soner med hensyn til infeksiøs hematopoietisk nekrose og hemorrhagisk virusseptikemi i Spania

Sammendrag av innholdet

Vedtaket endrer listen over godkjente soner i Spania. Vedtak 98/361/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 76/1999 av 25. juni 1999).

Merknader

Vedtaket krever ingen gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Landbruksdepartementet og Statens dyrehelsetilsyn, som fant den relevant og akseptabel.

300 D 0312Kommisjonsvedtak 2000/312/EF av 7. april 2000 om godkjenning av program med hensyn til infeksiøs hematopoietisk nekrose og hemorrhagisk virusseptikemi i Tyskland

Sammendrag av innholdet

Vedtaket innebærer godkjenning av program med hensyn til infeksiøs hematopoietisk nekrose og hemorrhagisk virusseptikemi i Tyskland.

Merknader

Vedtaket krever ingen gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Landbruksdepartementet og Statens dyrehelsetilsyn, som fant den relevant og akseptabel.

300 D 0330Kommisjonsvedtak 2000/330/EF av 18. april 2000 om godkjenning av tester for å oppdage antistoffer mot bovin brucellose slik det kreves etter rådsdirektiv 64/432/EØF

Sammendrag av innholdet

Vedtaket gjelder aksept for bruk av ELISA-test i tillegg til de to tidligere godkjente tester for bovin brucellose (komplementbindingstest og bufret brucella-antigen-test) i forbindelse med sertifisering for brucellose-status. Helsesertifikat som brukes ved handel, endres for å inkludere den nye testen.

Rådsdirektiv 64/432/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92).

Merknader

Vedtaket krever endring i forskrift 31. desember 1998 nr. 1482 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av storfe.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Landbruksdepartementet og Statens dyrehelsetilsyn, som fant den relevant og akseptabel.

300 D 0345Kommisjonsvedtak 2000/345/EF av 22. mai 2000 om fastsettelse av datoen for når sending fra Portugal til Tyskland av visse produkter som skal forbrennes kan starte i samsvar med artikkel 3 nr. 6 i vedtak 98/653/EF

Sammendrag av innholdet

Vedtaket gjelder fastsettelse av dato for når sending av avfall av storfe fra Portugal til Tyskland for destruksjon iht. vedtak 98/653/EF artikkel 3 nr. 6 kan starte. Datoen er satt til 22. mai 2000.

Merknader

Vedtaket får ingen praktiske konsekvenser for Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Landbruksdepartementet og Statens dyrehelsetilsyn, som fant den relevant og akseptabel.

300 D 0350Kommisjonsvedtak 2000/350/EF av 2. mai 2000 om epidemiologisk overvåking av bluetongue i Hellas og visse tiltak for å hindre spredning av sykdommen

Sammendrag av innholdet

Hellas har lagt frem en plan for overvåking av sykdommen bluetongue. De tiltakene som settes i verk skal gjelde til 1. februar 2001. I vedtaket godkjennes planen.

Merknader

Vedtaket får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Landbruksdepartementet og Statens dyrehelsetilsyn, som fant den relevant og akseptabel.

300 D 0351Kommisjonsvedtak 2000/351/EF av 3. mai 2000 om prosedyren for å utpeke ny felles vertsserver for det integrerte veterinære datasystemet

Sammendrag av innholdet

Vedtaket gjelder kravspesifikasjon og fullmakt til Kommisjonen til å sende ut anbudsinnbydelse for ny vertsserver for det integrerte ANIMO-nettet (gjelder meldinger om forflytning av dyr og dyreprodukter innen Fellesskapet) og Shift (modulbasert datasystem for betjening av grensekontrollstasjoner).

Merknader

Vedtaket krever ikke gjennomføring i norsk rett. Anbudsinnbydelsen ble publisert i eget vedtak, og norske firmaer kunne gi anbud.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Landbruksdepartementet, Statens næringsmiddeltilsyn og Statens dyrehelsetilsyn, som fant den relevant og akseptabel.

300 D 0371Kommisjonsvedtak 2000/371/EFav 6. juni 2000 som med hjemmel i artikkel 3 nr. 7 i vedtak 98/653/EF fastsetter datoen for når okser til tyrefekting kan sendes til Frankrike fra Portugal

Sammendrag av innholdet

Vedtaket fastsetter datoen for når sending av okser til tyrefekting fra Portugal til Frankrike kan starte igjen til 7. juni 2000. Pga. BSE-situasjonen i Portugal har det vært forbudt å sende storfe til andre medlemsstater.

Merknader

Vedtaket får ingen praktiske konsekvenser for Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

300 D 0372Kommisjonsvedtak 2000/372/EFav 6. juni 2000 som med hjemmel i artikkel 3 nr. 7 i vedtak 98/653/EF fastsetter datoen for når okser til tyrefekting kan sendes til Spania fra Portugal

Sammendrag av innholdet

Vedtaket fastsetter datoen for når sending av okser til tyrefekting fra Portugal til Spania kan starte igjen til 7. juni 2000. Pga. BSE-situasjonen i Portugal har det vært forbudt å sende storfe til andre medlemsstater.

Merknader

Vedtaket får ingen praktiske konsekvenser for Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

300 D 0374Kommisjonsvedtak 2000/374/EF av 5. juni 2000 om endring av vedtak 98/272/EF om epidemiologisk overvåking av overførbar spongiform encefalopati

Sammendrag av innholdet

Vedtaket fastsetter minimumskrav til omfanget av nasjonale overvåkingsprogrammer for bovin spongiform encefalopati (BSE – kugalskap) hos storfe og skrapesyke hos sau og geit, herunder særskilte bestemmelser om overvåking av høyrisikodyr for slike sykdommer. Vedtaket fastsetter også detaljerte myndighetsplikter hva angår rapportering av gjennomført overvåking til Kommisjonen. Vedtakets vedlegg erstatter vedlegget i vedtak 98/272/EF, som er del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 76/1999 av 25. juni 1999)

Merknader

Norge har gjennomgått en risikovurdering med hensyn til BSE i regi av EUs vitenskapelige styringskomite med positivt resultat. Norge har brukt betydelige ressurser til å overvåke og kontrollere skrapesyke hos sau. Troverdig overvåking og dokumentasjon på dette området er viktig både i et nasjonalt perspektiv hva angår dyrehelse og forbrukertillit til norsk mat. Gjennomføring av rettsakten vil være nødvendig for å opprettholde Norges gode internasjonale status på dette området. Norge vil måtte øke antall dyr som testes til vel 2 000.

Vedtaket er senere endret ved kommisjonsvedtak 2000/764/EF (vil bli innlemmet i EØS-avtalen på et senere tidspunkt), slik at enda større andel dyr skal testes (ca. 9 000 dyr pr. år). Landbruksdepartementet har vedtatt å iverksette den utvidede testingen på nasjonalt grunnlag. Forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer er endret slik at det blir plikt for dyreeiere å melde fra om selvdøde dyr og dyr som viser symptomer der BSE ikke kan utelukkes. Statens næringsmiddeltilsyn og Statens dyrehelsetilsyn har fastsatt instruks om overvåking for og tiltak mot bovin spongiform encefalopati (BSE) ved nødslakting og slakting av storfe som avviker fra det normale samt ved slakting av importert storfe og avkom etter importerte kyr.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

300 D 0382Kommisjonsvedtak 2000/382/EF av 8. juni 2000 om tredje endring av vedtak 1999/789/EF angående visse beskyttelsestiltak med hensyn til afrikansk svinepest i Portugal

Sammendrag av innholdet

Vedtaket innebærer forlengelse av beskyttelsestiltakene rettet mot Portugal med hensyn til afrikansk svinepest frem til 30. november 2000. Vedtak 1999/789/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 34/2001 av 30. mars 2001). I november 2000 ble det besluttet ikke å forlenge tiltakene.

Merknader

Rettsakten er som beskyttelsestiltak allerede gjennomført i norsk rett, jf. EØS-avtalens vedlegg I, I Veterinære forhold, nr. 3b i innledende del. Forskriften er opphevet pga. at sykdomssituasjonen i Portugal ikke lenger krever tiltak.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

300 D 0418Kommisjonsvedtak 2000/418/EF av 29. juni 2000 som regulerer bruken av materiale som representerer en risiko med hensyn til overførbar spongiform encefalopati og endring av vedtak 94/474/EF

Sammendrag av innholdet

Vedtaket fastsetter krav om fjerning av spesifisert risikomateriale (SRM) og merking og destruksjon av SRM i medlemsstatene. Vedtaket fastsetter bestemmelser om forbud mot import av SRM fra tredjestater og vilkår for import av kjøtt og kjøttprodukter m.v. fra tredjestater. Bestemmelsene som gjelder for medlemsstatene, trådte i kraft 1. oktober 2000, mens de bestemmelsene som gjelder for tredjestater, trådte i kraft 1. april 2001.

Vedtaket opphever vedtak 97/534/EF, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 76/1999 av 25. juni 1999). Ikrafttreden av vedtak 97/534/EF har blitt utsatt flere ganger.

Vedtaket innebærer også mindre endringer i vedtak 94/474/EF (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 69/98 av 17. juli 1998), som gjelder forpliktelser for Det forente kongerike.

Rettsakten er senere opphevet ved kommisjonsforordning (EF) nr. 1326/2001, som sammen med to øvrige forordninger samler reglene om overførbar spongiform encefalopati. Disse er under vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen.

Merknader

Gjennomføring av vedtaket vil gi økt sikkerhet for fravær av smittestoffer som kan gi overførbare spongiforme encefalopatier (først og fremst BSE eller kugalskap) i matvarer og dyrefôr. Vedtaket ble satt i verk fra 1. januar 2001 på nasjonalt grunnlag. Landbruksdepartementet og Sosial- og helsedepartementet har 20. november 2000 fastsatt forskrift om spesifisert risikomateriale med hensyn til overførbare spongiforme encefalopatier.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Landbruksdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Statens næringsmiddeltilsyn og Statens dyrehelsetilsyn, som fant den relevant og akseptabel.

300 D 0428Kommisjonsvedtak 2000/428/EF av 4. juli 2000 om etablering av diagnostiske prosedyrer, prøvetakingsmetoder og kriterier for vurdering av resultatene av laboratorietester for bekreftelse og differensialdiagnose for smittsomt blæreutslett hos gris

Sammendrag av innholdet

Vedtaket inneholder prosedyrer for prøvetaking og diagnostisering av smittsomt blæreutslett hos gris.

Merknader

Det er ennå ikke utarbeidet noen egen plan for bruk ved mistanke/utbrudd av sykdommen. Det er imidlertid naturlig, sykdomsbildets likhet tatt i betraktning, at bekjempelsesplanen for munn- og klovsyke vil komme til anvendelse ved eventuelt behov. Vedtaket krever ikke gjennomføring i forskrift, men kan innlemmes i nasjonal bekjempelsesplan for smittsomt blæreutslett hos gris når den blir utarbeidet

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

300 D 0431Kommisjonsvedtak 2000/431/EF av 7. juli 2000 om endring av vedtak 1999/766/EF om visse beskyttelsestiltak med hensyn til infeksiøs lakseanemi hos laksefisk i Norge

Sammendrag av innholdet

Vedtaket gjelder forlengelse tom 1. april 2001 av kommisjonsvedtak 1999/766/EF som er sikkerhetsvedtak mot Norge mhp. sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) hos laksefisk.

Vedtaket er i norsk interesse. Forlengelsen av vedtak 1999/766/EF innebærer at EU fortsatt anser Norge for å ha ILA under kontroll.

Forlengelsen av 1999/766/EF gir Norge adgang til å eksportere rund laksefisk fra et større område enn det som var tillatt før 29. juli 1999.

Vedtak 1999/766/EF er senere forlenget ved vedtak 2001/313/EF, som er under vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen.

Merknader

Det er ikke behov for regelverksendring som følge av vedtaket om forlengelse av sikkerhetsvedtak 1999/766/EF. Bestemmelser i vedtak 1999/766/EF er innarbeidet i forskrift om dyrehelsemessige betingelser ved innførsel og utførsel av akvatiske dyr, produkter og smitteførende gjenstander.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

300 D 0442Kommisjonsvedtak 2000/442/EF av 11. juli 2000 om annen endring av vedtak 1999/466/EF og 1999/467/EF om fastsettelse av status for storfebesetninger i visse medlemsstater eller regioner i medlemsstatene som offisielt fri for henholdsvis brucellose og tuberkulose

Sammendrag av innholdet

Vedtakene 1999/466/EF og 1999/467/EF, som setter opp liste over medlemsstater eller regioner i medlemsstater som er offisielt fri for brucellose og tuberkulose, får forlenget gyldighetsdato til 31. oktober 2000.

Merknader

Vedtaket krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

300 L 0015Europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/15/EF av 10. april 2000 om endring av rådsdirektiv 64/432/EØF om dyrehelseproblemer ved handel med storfe og svin innenfor Fellesskapet

Sammendrag av innholdet

Direktivet gjelder krav om opprettelse av besetningsdatabase for svin fra 31. desember 2000. Direktiv 64/432/EØF er del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92). Fra 31. desember 2001 er det krav om database for forflytning av svin fra opprinnelsesbesetningen, og fra 31. desember 2002 skal all forflytning inn i databasen. Det er også krav om at individdatabasen for storfe skal være fullt ut operativ fra 31. desember 1999 (jf. likevel kommisjonsvedtak 2000/69/EF, der Italia og UK får beholde sin offisielt brucellose- og tuberkulosefri status til 1. juli 2000, selv om de ikke hadde sin database operativ).

Merknader

Krav om svinedatabase må forskriftsfestes. Det innebærer endring av forskrift 31. desember 1998 nr. 1481 om merking og registrering av dyr, muligens også av forskrift 31. desember 1998 nr. 1490 om dyrehelsemessige vilkår for innførsel og utførsel av svin.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

300 L 0020Europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/20/EF av 16. mai 2000 om endring av rådsdirektiv 64/432/EØF om dyrehelseproblemer ved handelen med storfe og svin innenfor Fellesskapet

Sammendrag av innholdet

Direktivet endrer kravene til testing for tuberkulose og brucellose hos storfe, slik at dyr yngre enn 30 måneder frem til 31. desember 2000 ikke kreves testet, forutsatt bl.a. at handel skjer mellom land eller regioner med samme status for disse sykdommene og at det foretas utvidede kontroller/beskyttelsestiltak i forbindelse med slik handel. I tillegg forlenges en spesiell unntaksbestemmelse for innførsel til Spania. Kommisjonen gis fullmakter for å sikre gjennomføring av endringsdirektivets bestemmelser.

Direktiv 64/432/EØF er del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92)).

Merknader

Direktivet krever endring av forskrift 31. desember 1998 nr. 1476 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av storfe og forskrift 31. desember 1998 nr. 1490 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av svin.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

300 L 0027Rådsdirektiv 2000/27/EF av 2. mai 2000 om endring av direktiv 93/53/EØF om fastsettelse av minimumstiltak i Fellesskapet for bekjempelse av visse fiskesykdommer

Sammendrag av innholdet

Direktivet fastsetter en endring av tiltakene under direktiv 93/53/EØF, bl.a. for prosedyrer ved utslakting av fisk i forbindelse med utbrudd av liste I-sykdom, samt retningslinjer for vaksinering i forhold til liste I- og II-sykdommer. Direktiv 93/53/EF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg til St. prp. nr. 40 (1993-94) bind 8A s.133) .

Merknader

Direktivet innebærer en tilnærming til norsk praksis ved utslakting av fisk i forbindelse med utbrudd av infeksiøs lakseanemi (ILA). Direktivet krever ingen endringer i norsk regelverk.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Landbruksdepartementet og Statens dyrehelsetilsyn, som fant rettsakten relevant og akseptabel.

300 R 1606Kommisjonsforordning (EF) nr. 1606/2000 av 24. juli 2000 om endring av kommisjonsforordning (EF) nr. 2629/97 med hensyn til bruk av identitetsnummer for storfe i Storbritannia og Nord-Irland

Sammendrag av innholdet

Rettsakten forlenger Storbritannias og Nord-Irlands midlertidige overgangstid mht. adgang til å benytte alfanumeriske identitetsnummer for storfe. Kommisjonsforordning (EF) nr. 2629/97 er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 76/99 av 25. juni 1999).

Merknader

Forordningen får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel IIFôrvarer

300 L 0045Kommisjonsdirektiv 2000/45/EF av 6. juli om fastsettelse av fellesskapsanalysemetoder for bestemmelse av vitamin A, vitamin E og tryptofan i fôrvarer

Sammendrag av innholdet

Direktivet fastsetter en standardisert metode for analyse av vitamin A,vitamin E og tryptofan i fôrvarer. Analysemetoder brukes ved kjemisk etterkontroll av næringsstoffer og andre analytiske bestanddeler i fôr. Det er fastsatt standardiserte metoder for en rekke næringsstoffer og bestanddeler i fôrvarer.

Merknader

Rettsakten vil medføre endring i forskrift om fôrvarer ved at analysemetoden føres opp som godkjent metode i vedlegg 11 – Analysemetoder ved kjemisk etterkontroll.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Landbruksdepartementet og Statens landbrukstilsyn, som fant rettsakten relevant og akseptabel. Fiskeridepartementet og Fiskeridirektoratet har sluttet seg til vurderingen.

300 L 0077Europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/77/EF av 14. desember 2000 om endring av rådsdirektiv 95/53/EF om fastsettelse av prinsippene for organisering av offentlige kontroller på fôrvarområdet

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer direktiv 95/53/EF om offentlige kontroller på fôrvareområdet, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 101/1999 av 24. september 1999). Direktiv 2000/77/EF gjelder særlig bestemmelser vedrørende innførsel av fôrvarer fra tredjestater, blant annet økt kontroll, beskyttelsestiltak, presiseringer m.v. Presiseringene gjelder bl.a. prinsipper for tilsyn slik at prosedyrer og nye tilsynsrutiner for kontroll av fôrvarer fra tredjestater kan harmoniseres. Artikkel 23 gir detaljerte regler for kontroll av fôr fra tredjeland.

Rettsakten gir hjemmel for at Kommisjonen og medlemsstatenes eksperter kan gjennomføre inspeksjoner i tredjestater. Det gjelder spesielt fôrvarer som kan utgjøre en helserisiko for dyr og mennesker. Det skal kontrolleres at garantier som gis av tredjestater minst oppfyller de krav som gjelder innen Fellesskapet.

Videre kan det i spesielle tilfeller iverksettes beskyttelsestiltak, evt. innføres særkrav, ut fra en vurdering av fare for helseskader.

Rettsakten gir også Kommisjonen hjemmel til å sende eksperter for å utføre kontroller av om regelverket etterleves innen Fellesskapet.

Det er videre fastsatt prinsipper for utarbeiding av årlige samordnede kontrollprogrammer innen Fellesskapet, basert på anbefalinger fra Kommisjonen. Ved behov kan Kommisjonen i tillegg vedta særskilte, harmoniserte kontrollprogrammer.

Merknader

Rettsakten vil medføre endringer i "Instruks for Landbrukstilsynet for tilsyn mv. etter fôrvareregelverket - EØS".

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Dyrehelsetilsynet og Landbrukstilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg IITekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel IKjøretøyer

394 L 0053Kommisjonsdirektiv 94/53/EF av 15. november 1994 om endring av artikkel 2 i direktiv 93/91/EØF om tilpasning til den tekniske utvikling av rådsdirektiv 78/316/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om innvendig utrustning i motorvogner (merking av betjeningsinnretninger, kontrollamper og indikatorer)

Sammendrag av innholdet

Direktiv 94/53/EF endrer rådsdirektiv 78/316/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om innvendig utrustning i motorvogner (merking av betjeningsinnretninger, kontrollamper og indikatorer), som er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 1 s. 974). Endringene innebærer at kjøretøyers innvendige kontrollamper og betjeningsorganer skal være merket i samsvar med kravene i direktiv 93/91/EF. Kjøretøy som ble typegodkjent 1. oktober 1995 eller tidligere etter direktiv 78/316/EØF, er fritatt fra kravene i direktiv 93/91/EF.

Merknader

I forskrift 4. oktober 1994 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften), jf. vedlegg 1 med liste over krav i forbindelse med typegodkjenning av biler og deres tilhengere, jfr. direktiv 70/156/EØF, er direktiv 78/316/EØF, som endret ved direktiv 93/91/EØF, tatt med. Kommisjonsdirektiv 94/53 vil bli implementert i kjøretøyforskriften innen 31. desember 2001. Direktivet vil for øvrig ikke få nevneverdige budsjettmessige, administrative eller økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Vegdirektoratet har som fagorgan vurdert direktivet, og har funnet det uproblematisk. Direktivet har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

301 L 0001Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/1/EF av 22. januar 2001 om endring av rådsdirektiv 70/220/EØF om tiltak mot luftforurensning forårsaket av utslipp fra motorvogner

Sammendrag av innholdet

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/1/EF endrer rådsdirektiv 70/220/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 1 s. 84), og som gir avgasskrav for lette motorvogner. Rådsdirektiv 70/220/EØF er et av særdirektivene under typegodkjenningsdirektivet 70/156/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om typegodkjenning av motorvogner og deres tilhengere, som er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 1 s. 3). Rådsdirektiv 70/220/EØF er endret en rekke ganger, siste gang ved europaparlaments- og rådsdirektiv 98/69/EF som hevet avgasskravene for person- og varebiler i to trinn med ikrafttreden i hhv. 2000 og 2005. Samtidig ble det for første gang stilt krav om at motorvognene skulle utrustes med egendiagnosesystem (OBD) for å registrere feil som kan øke utslippene. Ikrafttredelsestidspunktene for når bilene (spesielt biler med dieselmotor) skulle være utstyrt med OBD, ble nærmere spesifisert i kommisjonsdirektiv 99/102/EF.

I dag har biler som drives av LPG/naturgass samme ikrafttredelsesdatoer for bruk av OBD som ordinære bensinbiler ved at disse også har styrt tenning (tennplugger med gnist), men industrien har problemer med å fremskaffe OBD-utstyr for disse gassbilene. EU kan derfor ikke i dag typegodkjenne slike, og dette hindrer dermed markedsføring og salg, noe som er ansett for å være uheldig for luftkvaliteten. Direktiv 2001/1/EF utsetter derfor ikrafttreden for typegodkjenning av gassbiler med OBD for å gi industrien tid til å utvikle OBD for gassbiler. Direktivet bestemmer dermed at bensin-, diesel- og gassbiler som underkastes typegodkjenning, skal ha forskjellige ikrafttredelsestidspunkter for når de skal være utstyrt med OBD-system.

Merknader

Forskrift av 4. oktober 1994 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften), gitt i medhold av vegtrafikkloven av 18. juni 1965 § 14, har i kapittel 25 regler om avgasskrav. Her er rådsdirektiv 70/220/EØF, som endret ved europaparlaments- og rådsdirektiv 98/69/EF (Euro 3 og 4) og kommisjonsdirektiv 99/102/EF, innarbeidet. Kap. 25 i kjøretøyforskriften må endres for å inkludere det nye direktivet. I henhold til artikkel 2 må medlemslandene innen 6. februar 2002 innarbeide direktivet i sine lovverk. Direktivet vil for øvrig ikke få budsjettmessige, administrative eller økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Direktivet har ikke vært sendt på høring til norske sakkyndige instanser og andre berørte interessenter. Vegdirektoratet har som fagorgan vurdert direktivet, og har funnet det uproblematisk. Det har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel XIINæringsmidler

300 L 0042 Kommisjonsdirektiv 2000/42/EF av 22. juni 2000 om endring av vedleggene til rådsdirektiv 86/362/EØF, 86/363/EØF og 90/642/EØF om fastsettelse av maksimumsverdier for rester av plantevernmidler på og i henholdsvis korn, næringsmidler av animalsk opprinnelse og visse produkter av vegetabilsk opprinnelse, herunder frukt og grønnsaker

Sammendrag av innholdet

Direktivet fastsetter harmoniserte grenseverdier for ca. 650 ulike kombinasjoner av vareslag/plantevernmiddel som, i en tidsavgrenset periode etter implementering av direktivene 94/29/EF, 94/30/EF, 95/38/EF, 95/39/EF, 96/32EF, 96/33/EF og 98/82/EF, ble stående med såkalte ’åpne posisjoner’ og i noen tilfeller med midlertidige grenseverdier, i påvente av at industrien og andre interesserte skulle få tid til å utføre de forsøkene og legge fram den dokumentasjonen som kreves. Alle de ovennevnte direktiver er en del av EØS-avtalen (jf. vedlegg II kapittel XII, nr. 13, nr. 38, nr. 39, nr. 54 og nr. 54a).

Direktivet fastsetter grenseverdier for alle vareslag ved stoffets analytiske bestemmelsesgrense.

Merknader

Forskrift av 21. desember 1993 nr. 1388 om rester av plantevernmidler mv i næringsmidler må endres.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalg for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljødepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

300 L 0057 Kommisjonsdirektiv 2000/57/EF av 22. september 2000 om endring av vedleggene til rådsdirektiv 76/895/EØF og 90/642/EØF om fastsettelse av maksimumsverdier for rester av plantevernmidler i og på frukt og grønnsaker og visse produkter av vegetabilsk opprinnelse, herunder frukt og grønnsaker

Sammendrag av innholdet

Medlemslandene har notifisert og dokumentert behovet for høyere grenseverdier grunnet ny/endret bruksmåte for folpet, maleinhydrazid, glyfosat og ditiokarbamater. Dertil fastsetter direktivet grenseverdier for difenylamin. Med unntak for eple og pære, settes grenseverdien for øvrige matvarer ved stoffets bestemmelsesgrense. På grunn av uforutsette forsinkelser i EUs stoffgjennomgang, har ny risikovurdering av vinklozolin ikke latt seg gjennomføre innenfor de tidsrammer som var forutsatt da de temporære grenseverdier for tomat og fersken ble gitt forlenget gyldighet i direktiv 98/82/EF. I påvente av denne revurderingen senkes grenseverdiene til stoffets laveste bestemmelsesgrense. Dette innebærer i praksis at stoffet ikke lenger tillates brukt i nevnte kulturvekster

Merknader

Forskrift av 21. desember 1993 nr. 1388 om rester av plantevernmidler mv i næringsmidler må endres.

Det er positivt at det fastsettes grenseverdier for difenylamin og at grenseverdier for vinklozolin senkes ytterligere, slik at stoffet får et stadig mer begrenset bruksområde. Endringene for øvrig vurderes ikke i vesentlig grad å bidra til økt inntak av rester.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalg for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljødepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

300 L 0058 Kommisjonsdirektiv 2000/58/EF av 22. september 2000 om endring av vedleggene til rådsdirektiv 86/362/EØF, 86/363/EØF og 90/642/EØF om fastsettelse av maksimumsverdier for rester av plantevernmidler på og i henholdsvis korn, næringsmidler av animalsk opprinnelse og visse produkter av vegetabilsk opprinnelse, herunder frukt og grønnsaker

Sammendrag av innholdet

Direktiv 2000/58/EF fastsetter permanente grenseverdier bare for de matvarer der det er lagt fram en tilstrekkelig dokumentasjon om restnivåer etter bruk i samsvar med god agronomisk praksis (GAP). For alle øvrige vareslag settes grenseverdiene ved stoffets laveste analytiske bestemmelsesgrense (LOD).

Av praktiske grunner får alle grenseverdier status som foreløpige. Dette synliggjøres ved tilleggsmerkingen med en (p) = provisional. Foreløpige grenseverdier gjøres permanente dersom det fire år etter at direktivet trådte i kraft ikke er framlagt dokumentasjon om endret GAP som berettiger fastsetting av høyere grenseverdier

Merknader

Forskrift av 21. desember 1993 nr. 1388 om rester av plantevernmidler mv i næringsmidler må endres.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalg for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljødepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

300 L 0081Kommisjonsdirektiv 2000/81/EF av 18. desember 2000 om endring av vedleggene til rådsdirektiv 86/362/EØF, 86/363/EØF og 90/642/EØF om fastsettelse av maksimumsverdier for rester av plantevernmidler på og i henholdsvis korn, næringsmidler av animalsk opprinnelse og visse produkter av vegetabilsk opprinnelse, herunder frukt og grønnsaker

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 86/362, 86/363 og 90/642 om fastsetting av grenseverdier for rester av plantevernmidler i korn, næringsmidler av animalsk opprinnelse og visse produkter av vegetabilsk opprinnelse, herunder frukt og grønnsaker, er alle en del av EØS-avtalen (jfr. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) og St.prp. nr. 40 (1993-94), bind 4 og 4A). Endringsdirektivet 2000/81/EF fastsetter grenseverdier for et nytt virksomt stoff, soppmidlet spiroksamin.

Merknader

Gjennomføring av direktivet vil kreve endring av forskrift 23. desember 1993 nr. 1388 om rester av plantevernmidler mv.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljødepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

300 L 0082Kommisjonsdirektiv 2000/82/EF av 20. desember 2000 om endring av vedleggene til rådsdirektiv 76/895/EØF, 86/362/EØF, 86/363/EØF og 90/642/EØF om fastsettelse av maksimumsverdier for rester av plantevernmidler på og i henholdsvis frukt og grønnsaker, korn, næringsmidler av animalsk opprinnelse og visse produkter av vegetabilsk opprinnelse, herunder frukt og grønnsaker

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 76/895, 86/362, 86/363 og 90/642 om fastsetting av grenseverdier for rester av plantevernmidler i frukt og grønnsaker, korn, næringsmidler av animalsk opprinnelse og visse produkter av vegetabilsk opprinnelse, herunder frukt og grønnsaker, er alle en del av EØS-avtalen (jfr. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) og St.prp. nr. 40 (1993-94), bind 4 og 4A). Endringsdirektivet 2000/82/EF fastsetter grenseverdier ved analytisk bestemmelsesgrense for følgende virksomme stoffer i plantevernmidler: azinfosetyl, dinoterb, DNOC, klozolinat, monolinuron, profam, pyrazofos og teknazen.

Merknader

Gjennomføring av direktivet vil kreve endring av forskrift 23. desember 1993 nr. 1388 om rester av plantevernmidler mv.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljødepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

301 L 0005Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/5/EF av 12. februar 2001 om endring av direktiv 95/2/EF om andre tilsetningsstoffer i næringsmidler enn fargestoffer og søtstoffer

Sammendrag av innholdet

Direktivet tillater anvendelse av noen nye tilsetningsstoffer til næringsmidler som tidligere ikke var tillatt.

Drivgassene propan (E944), butan (E943a) og isobutan (E943b) er godkjent som smøremiddel av vegetabilsk olje til panner, plater og former (kun til ervervsmessig bruk) og i vannbasert emulsjonsspray.

Drivgassen hydrogen (E949) føyes til på quantum satis-listen. Dette er en liste over tilsetningsstoffer som kan brukes uten tallfestet mengdebegrensning i de næringsmiddelgrupper der dette er angitt i positivlisten, vedlegg II til tilsetningsstofforskriften. I tillegg er hydrogen (E949) godkjent i de fleste næringsmidler.

Sinkacetat er godkjent som smaksforsterker i tyggegummi med mengdebegrensning 1 g/kg.

Glyserolestere av furuharpiks (E445) er godkjent med mengdebegrensning 100 mg/l som stabilisator i uklare drikker av sprit og i uklare spritbaserte drikker som inneholder mindre enn 15 % alkohol.

Propylenglykol (E1520) er godkjent som bærestoff/oppløsningsmiddel til fargestoffer, emulgatorer, antioksidanter og enzymer med mengdebegresning 1 g/kg næringsmiddel.

Merknader

Direktiv 95/2/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komitébeslutning 105/2001 av 26. oktober 2001). Gjennomføring av direktiv 2001/5/EF vil kreve endring i vedlegg II til forskrift av 21. desember 1993 nr. 1378 om tilsetningsstoffer til næringsmidler.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljødepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Kapittel XVIIIInformasjonsteknologi

300 D 0637Kommisjonsvedtak 2000/637/EF av 22. september 2000 om anvendelse av artikkel 3 nr. 3 (e) i europaparlaments- og rådsdirektiv 1999/5/EF for radioutstyr omfattet av regionale ordninger vedrørende radiotelefonitjenester på innenlands sjøveier

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsvedtaket innfører spesielle sikkerhetskrav til maritimt radioutstyr som er omfattet av en europeisk avtale inngått i Basel 6. april 2000 om radiotelefoni på innenlands sjøveier. Kravene skal sikre trygg navigasjon spesielt under dårlige værforhold for de landene som har signert avtalen. Kommisjonsvedtaket trådte i kraft i EU 22. september 2000.

Merknader

Maritimt radioutstyr er omfattet av forskrift om EØS-krav til radio- og teleterminalutstyr, som gjør europaparlaments- og rådsdirektiv 1999/5/EØS om radio- og teleterminalutstyr (RTTE-direktivet) rettskraftig i Norge. Direktivet er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komitebeslutning nr. 48/2000 av 31, mai 2000).

Basel-avtalen er ikke aktuell for Norge og slikt utstyr er ikke og vil ikke bli brukt her. Det forutsettes likevel at Norge vil tillate omsetning av slikt utstyr som tilfredsstiller harmoniserte EØS-krav, på norsk territorium. Vedtaket innebærer at det innføres harmoniserte krav til og fri flyt av slikt utstyr i EØS. Kommisjonsvedtaket er akseptabelt for Norge selv om det er uaktuelt å bruke slikt utstyr her. Vedtak 2000/637/EF anbefales tatt inn i EØS-avtalen og implementert i norsk regelverk ved å innarbeide vedtaket i ovennevnte forskrift om EØS-krav.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

300 D 0638Kommisjonsvedtak 2000/638/EF av 22. september 2000 om anvendelse av artikkel 3 nr. 3 (e) i europaparlaments- og rådsdirektiv 1999/5/EF for marint radio-kommunikasjonsutstyr som skal anvendes på sjøgående ikke SOLAS-skip, og som skal delta i det globale maritime nøds- og sikkerhetssystem, GMDSS, og som ikke omfattes av rådsdirektiv 96/98/EF om skipsutstyr

Sammendrag av innholdet

Dette kommisjonsvedtaket innfører spesielle sikkerhetskrav til maritimt radioutstyr for ikke-SOLAS-skip som skal delta i det globale maritime sikkerhetssystemet GMDSS. SOLAS er Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs. Utstyr for skip som ikke er omfattet av SOLAS, er heller ikke omfattet av skipsutstyrsdirektivet 96/98/EF, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 116/99 av 24. september 1999). Kravene skal sikre at ikke SOLAS-skip i nødssituasjoner kan anvende det globale maritime sikkerhetssystemet GMDSS. Kommisjonsvedtaket trådte i kraft i EU 22. september 2000.

Merknader

Maritimt radioutstyr, som nevnt foran, er omfattet av forskrift om EØS-krav til radio- og teleterminalutstyr som gjør europaparlaments- og rådsdirektiv 1999/5/EF om radio- og teleterminalutstyr (RTTE-direktivet) rettskraftig i Norge. Direktivet er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komitebeslutning nr. 48/2000 av 31. mai 2000).

Norge, som en viktig sjøfartsnasjon, har vært en av pådriverne for å sikret at SOLAS-skip i nødssituasjoner kan kommunisere med ikke SOLAS-skip i det globale maritime sikkerhetssystemet GMDSS, og har deltatt aktivt i arbeidet med å utarbeide sikkerhetskravene til slikt utstyr.

Etter at skipsutstyrsdirektivet 96/98/EØF og RTTE-direktivet 1999/5/EF ble implementert i Norge ved egne forskrifter, har det ikke eksistert spesielle krav til slikt utstyr. Vedtaket innebærer at det innføres harmoniserte krav til og fri flyt av slikt utstyr i EØS. Det er frivillig for ikke SOLAS-skip å bruke slikt utstyr. De som vil bruke slikt utstyr oppnår større sikkerhet på sjøen.

Kommisjonsvedtaket er akseptabelt for Norge. Vedtak 2000/638/EF anbefales tatt inn i EØS-avtalen og implementert i norsk regelverk ved å innarbeide vedtaket i ovennevnte forskrift om EØS-krav.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg XXMiljø

Kapittel IAllment

300 R 1980Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1980/2000 av 17. juli 2000 om en revidert fellesskapsordning for tildeling av miljømerket , og kommisjonsvedtak 2000/728/EF, 2000/729/EF, 2000/730/EF og 2000/731/EF

Sammendrag av innholdet

Den reviderte forordningen ble vedtatt 17. juli 2000. Forordningen avløser den tidligere forordningen (EØF) nr. 880/92 av 23. mars 1992, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 40 (1993-94) bind 12A s. 150).

Hovedprinsippet er fortsatt at hvert land skal ha et ansvarlig organ for administrering av merkeordningen på nasjonalt plan. Produsenter, importører etc. kan søke det ansvarlige organ i ett av landene om tildeling av miljømerket til et produkt. Når det ansvarlige organet finner at produktet oppfyller kriteriene for produktgruppen, og tildeler merket, kan dette anvendes for/på produktene i hele EØS-området.

De viktigste endringene i forhold til den tidligere forordningen er som følger:

  • adgang til å utarbeide kriteriedokumenter også for tjenester (tidligere bare for varer).
  • mer detaljerte retningslinjer for miljøkrav, kriteriedokumenter og krav til vurdering og verifisering.
  • mer systematisk og forpliktende samarbeid/koordinering mellom EU-merket og andre europeiske miljømerker.
  • prinsipp om rullerende arbeidsplaner med strategi for arbeidet de kommende tre år.
  • opprettelsen av et "European Union Eco-labelling Board" (EUEB), med representanter for de ansvarlige organer for hvert land, og for berørte interessegrupper
  • Kommisjonen skal, på eget eller EUEBs initiativ, gi mandater til EUEB for utvikling/ revisjon av kriterier for produktgrupper, og vurdere i etterhånd om mandatet er oppfylt.
  • det skal på merket angis de viktigste kriteriene for vedkommende produktgruppe.

I en rekke kommisjonsvedtak av 10. november 2000 (vedtak 2000/728/EF om bruk av og årlige avgifter for Fellesskapets miljømerke, 2000/729/EF om en standardkontrakt med betingelser for bruk av Fellesskapets miljømerke, 2000/730/EF om opprettelse av Den europeiske unions miljømerkeutvalg ("European Union Eco-labelling Board") og dets prosedyreregler og 2000/731/EF om prosedyreregler for konsultasjonsforumet under den reviderte miljømerkingsordningen) er det vedtatt utfyllende bestemmelser om bl.a. avgiftssystemet, standardkontrakt for bruk av merket, og om EUEB. Det er i juni 2001 lagt fram forslag til et tilsvarende vedtak om etablering av den rullerende arbeidsplanen.

Merknader

Norge og de andre nordiske landene har engasjert seg aktivt i arbeidet med revisjonen av forordningen. Samlet sett anses utfallet av revisjonen svært tilfredsstillende fra et norsk og nordisk synspunkt. Det gjelder særlig at eksisterende merkeordninger fortsatt skal kunne eksistere side om side med fellesskapsmerket, men med bedre samarbeid og koordinering.

Sakkyndige instansers merknader

De norske standpunktene i arbeidet med revisjonen har vært utarbeidet av Barne- og familiedepartementet i samråd med stiftelsen Miljømerking, Miljøverndepartementet og Utenriksdepartementet. Samlet sett anses utfallet av revisjonen svært tilfredsstillende fra et norsk og nordisk synspunkt.

Kapittel IIILuft

399 L 0030Rådsdirektiv 1999/30/EF av 22. april 1999 om grenseverdier for svoveldioksid, nitrogendioksid og nitrogenoksider, partikler og bly i omgivelsesluft

Sammendrag av innholdet

Direktivet om grenseverdier for lokal luftkvalitet er det første i en serie datterdirektiver til rammedirektivet om lokal luftkvalitet, rådsdirektiv 96/62/EF om kartlegging og styring av kvaliteten på omgivelsesluft, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 76/98 av 31. juli 98.). Rådsdirektiv 1999/30/EF fastsetter grenseverdier for stoffene svoveldioksid (SO 2), nitrogenoksider (NO og NO 2), svevestøv (PM 10) og bly. Direktivet erstatter eksisterende direktiver for svoveldioksid og svevestøv (80/779/EØF), bly (82/884/EØF) og nitrogendioksid (85/203/EØF), som alle er en del av EØS-avtalen. (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 12 s. 316, s. 339 og s. 348).

Rådsdirektiv 96/62/EF krever at landene vurderer luftkvaliteten i hele landet, og at landet deles inn i soner etter lokal luftkvalitet. Det fastlegger hvilke plikter til overvåking, rapportering og utarbeidelse av tiltaksplaner som utløses i de ulike sonene. Rådsdirektiv 1999/30/EF angir grenseverdier for konsentrasjonen i luften av hvert stoff som landene må overholde, og terskelverdier og toleransemarginer som avgjør hvilke krav til overvåking og rapportering mm. som vil gjelde i den enkelte sone. Det er også stilt krav om informasjon og varsling til allmennheten, og det er angitt alarmgrenser for SO 2 og NO 2.

Merknader

Grenseverdier for disse stoffene i luft er i Norge gitt i forskrift til forurensingsloven om grenseverdier for lokal luftforurensning og støy av 30. mai 1997. Denne forskriften gjennomfører tidligere EF-regelverk i Norge for de samme fire stoffene. 1999/30/EF avløser og innskjerper dette regelverket. Grenseverdiene er således strengere enn den norske forskriften, særlig gjelder dette grensen for svevestøv (PM 10). Tallverdiene er i direktivet oppgitt som prosentilverdier, dvs. at det tillates et bestemt antall overskridelser av grenseverdien i hver periode, mens den norske forskriften har absolutte grenseverdier.

Den norske grenseverdiforskriften regulerer det samme saksområdet som 1999/30/EF. Direktivet vil gjennomføres i norsk rett gjennom en revisjon av denne forskriften. Kommisjonens utredninger viser vesentlig større nytte enn kostnader ved å gjennomføre de luftkvalitetsforbedringer direktivet medfører.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for miljø der Fiskeridepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Olje- og energidepartementet, Samferdselsdepartementet, Finansdepartementet og Miljøverndepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

EU-kommisjonens forslag til direktiv har vært på høring hos departementene, fylkesmennene, fylkeskommunene og de største bykommunene, samt utvalgte organisasjoner. Det kom inn 38 høringsuttalelser. Enkelte instanser påpekte avstanden mellom grenseverdiene og de helsebaserte luftkvalitetskriteriene, og bl.a. Statens Helsetilsyn mener Norge bør oppfordre EU til å skjerpe grenseverdiene ytterligere. De store bykommunene ser positivt på forslaget, og synes å ønske økt aktivitet og ambisjonsnivå fra statens side på dette feltet.

Protokoll 3om bearbeidede landbruksvarer

EØS-komitébeslutning om endring av EØS-avtalens protokoll 3 om bearbeidede landbruksvarer

Sammendrag av innholdet

Protokoll 3 omfatter handel med bearbeidede landbruksvarer (pizza, supper, barnemat, bakverk osv.). Varene i protokollen er underlagt EØS-avtalens generelle bestemmelser om det frie varebytte, men avtalepartene kan anvende toll for å utjevne prisforskjeller på basislandbruksvarer som inngår i ferdigvaren.

Under EØS-forhandlingene ble protokoll 3 ikke sluttført, og bare deler av protokollen er iverksatt. Forhandlingene ble tatt opp igjen i januar 1999. EFTA/EØS-landene og Kommisjonen er nå kommet til enighet om en avtale som innebærer en viss utvidelse av vareomfanget og et generelt kutt på 3 % i tollsatsene i forhold til dagens handelsregime for bearbeidede landbruksvarer (protokoll 2 til frihandelsavtalen fra 1973). For barnemat, müsli, syltetøy, margarin og supper/buljonger er tollreduksjonene noe større enn de generelle 3 %. For Norges del er tollreduksjonene inn til EU større enn 3 % for barnemat og supper/buljonger. Avtalepartene forplikter seg til, med unntak for visse produkter, å avvikle eventuell industribeskyttelse (dvs. tollbeskyttelse utover differansen i råvarepriser mellom Norge og EU) i tollsatsene innen 1. juli 2004.

Merknader

Etter iverksettelsen av protokoll 3 (sannsynligvis fra 1. januar 2002) vil det bli ført forhandlinger om avvikling av industribeskyttelsen i tollsatsene.

For deler av næringsmiddelindustrien vil endrede rammevilkår som følge av avtalen kunne medføre økt konkurranse på hjemmemarkedet. Samtidig vil muligheten for eksport til EU-markedet forbedres for enkelte produkter.

Endringene krever tollvedtak etter Grunnloven § 75a. Beslutningen vil følgelig bli tatt med forbehold om Stortingets samtykke for Norges vedkommende.

Sakkyndige instansers merknader

Landbruksdepartementet og næingsmiddelindustrien har gitt sin tilsutning til løsningen.