Vedlegg II Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel I Kjøretøyer

301 L 0027Kommisjonsdirektiv 2001/27/EF av 10. april 2001 om tilpasning til den tekniske utvikling av rådsdirektiv 88/77/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om tiltak mot utslipp av forurensende gasser og partikler fra motorer med kompresjonstenning til bruk i kjøretøyer og utslipp av forurensende gasser fra motorer med elektrisk tenning som bruker naturgass eller flytende petroleumsgass, til bruk i kjøretøyer

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsdirektiv 2001/27/EF endrer rådsdirektiv 88/77/EØF, som fastsetter avgasskrav for motorer i biler over 3500 kg, og som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 1 s. 1133). Direktiv 88/77/EØF er et av særdirektivene under typegodkjenningsdirektivet 70/156/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 1 s. 3). Siste store endring var ved direktiv 1999/96/EF, som innførte nye avgasskravnivå A og B (kalt Euro 3 og 4). Direktiv 1999/96/EF ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 72/2000 av 2. oktober 2000.

Direktiv 2001/27/EF inneholder fire endringer:

For det første innføres egne statistiske kriterier for gassmotorer som gyldigheten bedømmes ut fra. Dette gjelder frem til 1. oktober 2005, og faller sammen med ikrafttredelsen av Euro 4 for typegodkjenning. For det andre innføres skjerpede bestemmelser for å unngå godkjenning av motorer som er konstruert for å oppfylle typegodkjenningskravene, men som deretter benytter et annet styringsprogram under normal kjøring for å optimalisere forbruket av drivstoff. En slik omgåelse kan medføre økte utslipp av Nox, og er ikke ønskelig. Derfor innføres de skjerpede reglene, som blant annet innebærer at man kan kreve ekstra samsvarstesting. For det tredje er direktivet tilpasset prøving av motorer for drift på etanol. For det fjerde er referanseprøvegassene for både naturgass og flytende petroleumsgass (LPG) endret.

Merknader

Forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) av 4. oktober 1994 kap. 25, gir regler for avgasskrav. Her er direktiv 1999/96/EF implementert, med ikrafttreden for registrering 1. oktober 2001. Nevnte forskrift må endres for å implementere det nye direktivet. Da Norge ikke har produksjon av motorvogner med forbrenningsmotor, og heller ingen produksjon av understell (ramme med drivverk) til slike motorvogner, innebærer dette direktivet ingen større realitetsendringer, og påvirker for øvrig i svært liten grad norske interesser ut over dagens situasjon. Direktivet vil for øvrig ikke få nevneverdige budsjettmessige, økonomiske eller administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Vegdirektoratet har som faginstans vurdert direktivet, og finner det uproblematisk. Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartemenet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

301 L 0031 Kommisjonsdirektiv 2001/31/EF av 8. mai 2001 om tilpasning til den tekniske utvikling av rådsdirektiv 70/387/EØF om dører i motorvogner og deres tilhengere

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsdirektiv 2001/31/EF inneholder bestemmelser om dører for kjøretøy, også stigtrinn og håndtak på lastebil, og skal tilpasse rådsdirektiv 70/387/EØF om dører i motorvogner og tilhengere til den tekniske utvikling. Sistnevnte direktiv er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 1 s. 238), og ble sist endret ved kommisjonsdirektiv 98/90/EF (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 143/1999 av 5. november 1999). Direktivet er et av særdirektivene under typegodkjennelsesprosedyren fastlagt i rådsdirektiv 70/156/EØF (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 1 s. 3). I henhold til kommisjonsdirektiv 2001/31/EF trengs en tilpasning av kravene til stigtrinn og håndtak i enkelte lastebiler introdusert i kommisjonsdirektiv 98/90, da en del utførelser på markedet ikke tilfredsstiller disse kravene, men likevel anses å være like sikre.

Merknader

Kjøretøyforskriften kap. 17 må endres for å gjennomføre direktivet. Direktivet får ingen nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Vegdirektoratet har som faginstans vurdert direktivet, og finner det uproblematisk. Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartemenet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

301 L 0043 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/43/EF av 27. juni 2001 om endring av rådsdirektiv 92/23/EF om dekk for motorvogner og deres tilhengere og montering av dekk

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 92/23/EF er innlemmet i EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94), bind lA s. 413).

Direktivet tar sikte på å begrense støy som forårsakes av dekkenes rullekontakt med veibanen, og angir bl.a. prosedyrer for måling av rullestøy hvor støykilden er dekk som er montert på et testkjøretøy i fart.

Enringsdirektivet 2001/43/EF inneholder støykrav og målemetode for typegodkjenning av bildekk.

Direktivet innebærer at støykravene skal gjøres gjeldende 2 år etter direktivets ikrafttreden for typegodkjenning av nye dekk. Fra 1. oktober 2009-2011, avhengig av dekkbredde, må alle typer dekk som selges og tas i bruk, tilfredsstille støydirektivet.

Det skilles mellom dekk for personbiler (støykrav fra 72 til 76 dB(A) og dekk for tunge kjøretøy (støykrav fra 75 til 79 dB(A).

Merknader

Kjøretøyforskriften kap. 13 inneholder krav til dekk. Forskriften må endres for å gjennomføre endringene. Direktivet vil få konsekvenser for norske produsenter av regummierte dekk ved at det i visse tilfeller vil kunne medføre økte kostnader til testing av dekkenes støyegenskaper. For øvrig får direktivet ingen nevneverdige administrative eller økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Vegdirektoratet har som faginstans vurdert direktivet, og finner det uproblematisk. Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel XII Næringsmidler

396 L 0005 Kommisjonsdirektiv 96/5/EF av 16. februar 1996 om bearbeidede kornbaserte næringsmidler og barnemat for spedbarn og småbarn

Sammendrag av innholdet

Direktivet er et særdirektiv under rådsdirektiv 89/398/EF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om næringsmidler beregnet på spesielle ernæringsmessige behov, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 4, s. 576). Direktivet regulerer mat beregnet på barn mellom fire måneder og tre år, og omfatter kornbaserte produkter (grøter, pasta, kavringer og kjeks), alle typer middagsmat, desserter, puddinger, fruktkompotter, juicer, safter m.m.

Det gis detaljerte bestemmelser om sammensetning av ulike typer produkter, bl.a. krav til råvareinnhold. For visse produkttyper er det krav om minsteinnhold av enkelte næringsstoffer. Kornbaserte produkter med andre proteinrike ingredienser skal inneholde bestemte mengder vitamin A og D. Utover minimumskravene, og i visse tilfeller maksimumskrav, er det opp til produsentene å tilsette de næringsstoffer de ønsker. En liste over tillatte vitamin - og mineralforbindelser gis i direktivet. Øvrige maksimumsgrenser er fastsatt i kommisjonsdirektiv 98/36/EF, se omtale under.

Merknader

Direktivet vil kreve ny forskrift om barnemat med hjemmel i næringsmiddelloven. Denne forskriften vil bli en særforskrift til forskrift 21. desember 1993 nr. 1382 om næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov.

Sakkyndige instansers merknader

Statens ernæringsråd, nå Sosial- og helsedirektoratet, utarbeidet en rapport om de helsemessige konsekvenser av direktiv 96/5/EF og direktiv 98/36/EF som ble overlevert Kommisjonen i 1998 med anmodning om vurdering i EUs vitenskapskomité for næringsmidler. En tilleggsrapport ble overlevert Kommisjonen i 2000. Rapportene konkluderer med at direktivets maksimumsverdier for tilsetting av spesielt vitamin A og D til grøt vil kunne føre til at barn med et høyt grøtinntak kan få en helsemessig uheldig tilførsel av disse næringsstoffene. Vitenskapskomitten har ikke behandlet disse rapportene, men Kommisjonen har gitt en faglig begrunnet negativ tilbakemelding i januar 2002.

EFTA-siden har uttømt mulighetene for å fremforhandle tilpasninger til direktivet (ved to anledninger har EØS/EFTA-statene overlevert utkast til EØS-komitébeslutninger med anmodning om tilpasning, uten å få gjennomslag for våre ønsker). I denne situasjonen hadde Norge to alternativer: Enten å gjennomføre direktivet, eller å reservere seg mot å innlemme direktivet i EØS-avtalen. Ut fra en helhetsvurdering har norske myndigheter besluttet å innlemme barnematdirektivet i EØS-avtalen. Norske myndigheter har lagt stor vekt på å finne en løsning som ivaretar de helsemessige aspektene i denne saken. Det legges derfor opp til å iverksette kompenserende tiltak mht overvåkning av spedbarns og småbarns kosthold og sammensetningen av barnemat på det norske marked, meldeplikt for nye barnematprodukter og informasjonstiltak til småbarnsforeldre, helsepersonell og matvarebransjen. Det satses 16 millioner kroner, derav 7 millioner kroner som tilleggsbevilgninger, til disse tiltakene over en 5-års periode. Tiltakene er i samsvar med faglige råd fra Sosial- og helsedirektoratet og Statens næringsmiddeltilsyn.

398 L 0036 Kommisjonsdirektiv 98/36/EF av 2. juni 1998 om endring av direktiv 96/5/EF om bearbeidede kornbaserte næringsmidler og barnemat for spedbarn og småbarn

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsdirektiv 98/36/EF fastsetter minimumsgrenser for tilsetting av proteiner i enkelte produkttyper, og maksimumsgrenser for innhold av vitaminer og mineraler i alle typer produkter som omfattes av direktivet. Maksimumsgrensene for innhold av vitaminer og mineraler bygger på utredninger fra EUs vitenskapskomité for næringsmidler.

Merknader

Se merknader til kommisjonsdirektiv 96/5/EF over.

Sakkyndige instansers merknader

Se merknader til kommisjonsdirektiv 96/5/EF over.

399 L 0039 Kommisjonsdirektiv 1999/39/EF av 6. mai 1999 om endring av direktiv 96/5/EF om bearbeidede kornbaserte næringsmidler og barnemat for spedbarn og småbarn

Sammendrag av innhold

Direktiv 1999/39/EF innfører bestemmelser om grenseverdier for rester av plantevernmidler i barnemat. Som hovedregel skal det gjelde en generell grenseverdi på 0,01 mg/kg for rester av ethvert plantevernmiddel. Det restnivået anses i dag å ligge ved stoffenes laveste analytiske påvisningsgrense. Unntak skal fastsettes i form av spesifikke grenseverdier i direktivets vedlegg VII. Rester av plantevernmidler som ikke skal forekomme, skal oppføres i direktivets vedlegg VIII.

Merknader

Direktivet vil bli implementert i forskrift 21.desember 1993 nr. 1388 om rester av plantevernmidler m.v i næringsmidler. Forskriften fastsetter grenser i frukt, grønnsaker, korn, melk kjøtt med mer. Dagens praksis i Norge, som innebærer at innholdet av plantevernmidler i barnemat skal være så lavt som mulig, vil dermed bli fastlagt i forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalg for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning. Innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen har måttet avvente en avklaring av direktiv 96/5/EF (se omtale over) ettersom 1999/39/EF endrer dette direktivet.

301 L 0015 Kommisjonsdirektiv 2001/15/EF av 15. februar 2001 om stoffer som kan tilsettes næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov

Sammendrag av innholdet

Direktiv 2001/15/EF fastsetter en liste over stoffer som kan anvendes ved fremstilling av næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov. Det gjelder f.eks. næringsmidler beregnet til bruk i energibegrenset kost for vektreduksjon, dietetiske næringsmidler til spesielle medisinske formål og næringsmidler til bruk ved krevende muskelaktivitet, særlig for idrettsfolk. Direktivet viser til direktiv 89/398/EØF om næringsmidler beregnet på spesielle ernæringsmessige formål, som er innlemmet i EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 4 s. 576).

Merknader

Rene aminosyrer, som inngår i listen, er i Norge klassifisert som legemidler bortsett fra brukt i morsmelkerstatninger og tilskuddsblandinger til spedbarn og småbarn, dietetiske næringsmidler til spesielle medisinske formål og i næringsmidler beregnet til bruk i energiberegnet kost for vektreduksjon der hvor det er nødvendig for å sikre proteinkvaliteten.

I forbindelse med gjennomføring av direktivet i norsk rett må forskrift 21. desember 1993 nr. 1382 om næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov endres ved at det utarbeides et vedlegg med liste over tillatte næringsstoff-forbindelser.

Sakkyndige instansers merknader

Norske myndigheter har vært betenkt over at frie aminosyrer skal kunne inngå i alle produkter som omfattes av direktiv 89/398/EØF, spesielt med tanke på produktgruppen næringsmidler til bruk ved krevende muskelaktivitet. Norske myndigheter mener at det ikke er ønskelig å tilsette frie aminosyrer i næringsmiddelprodukter hvor hensikten er en annen enn å forbedre proteinkvaliteten i produktet. Produkter omfattet av direktiv 89/398/EØF skal imidlertid meldes til næringsmiddelmyndighetene før de frambys på det norske marked. Myndighetene kan kreve dokumentasjon for at produktene er egnet til det formål de frambys til, jf. direktiv 89/398 artikkel 9 nr. 3. Etter en totalvurdering har norske myndigheter derfor funnet direktivet akseptabelt.

Rettsakten er behandlet i Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

301 L 0022 Kommisjonsdirektiv 2001/22/EF av 8. mars 2001 om fastsettelse av prøvetakings- og analysemetoder for offentlig kontroll med nivåer av bly, kadmium, kvikksølv og 3-MCPD i næringsmidler.

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsdirektiv 2001/22/EF omhandler prøvetakingsmetoder og analysemetoder for bly, kadmium, kvikksølv og 3-MCPD som skal benyttes av myndighetene i kontrollvirksomhet. (3-MCPD=3-monochlorpropandiol, som er et stoff som dannes som følge av en kjemisk reaksjon i enkelte næringsmidler, f.eks. ved oppvarming. Stoffet er kreftfremkallende, men ikke gentoksisk.) Det henvises til direktiv 2001/22 i forordning 466/2001/EF som fastsetter grenseverdier for visse forurensende stoffer, deriblant tungmetallene bly, kadmium og kvikksølv og 3-MCPD i næringsmidler. Forordning 466/2001 er funnet relevant og akseptabel av Statens næringsmiddeltilsyn og Spesialutvalget for næringsmidler, og vil bli innlemmet i EØS-avtalen på et senere tidspunkt. Jf. for øvrig omtale av forordningen i heftet med antatt EØS-relevante vedtatte EF-rettsakter, november 2001, s. 187.

Det er viktig at myndighetene tar ut prøver og analyserer dem på en tilfredsstillende måte, slik at det ikke kan knyttes usikkerhet til analyseresultatene.

Merknader

Det er viktig at prøvetaking og analysering foregår på en enhetlig måte. Direktivet vil bidra til å minimalisere feil eller mangler ved prøvetaking og analysering, noe som sikrer et mer pålitelig analyseresultat.

Det er behov for å lage henvisning til dette metodedirektivet i ny forskrift om "forurensende stoffer i næringsmidler" tilsvarende forordning 466/2001/EF som fastsetter grenseverdier for visse forurensende stoffer, deriblant tungmetallene bly, kadmium og kvikksølv og 3-MCPD i næringsmidler.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

301 L 0030 Kommisjonsdirektiv 2001/30/EF av 2. mai 2001 om endring av kommisjonsdirektiv 96/77/EF om spesifikke renhetskriterier for andre tilsetningsstoffer enn fargestoffer og søtstoffer

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsdirektiv 2001/30/EF er tredje endring av direktiv 96/77/EF om renhetskriterier for andre tilsetningsstoffer enn fargestoffer og søtstoffer, som er en del av EØS- avtalen (jf. EØS-komitebeslutning nr. 71/98 av 31. juli 1998). En del tilsetningsstoffer i direktiv 95/2/EF om andre tilsetningsstoffer enn fargstoffer og søtstoffer, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komitebeslutning nr. 105/2001 av 26. oktober 2001), mangler renhetskriterier. Gjennom direktiv 2001/30/EF er det utarbeidet renhetskriterier for de tilsetningsstoffer dette gjelder: tartrater E353-354, adipater E356-357, konjac E425, magnesiumkarbonat E504, talkum E553b, silikater E554-556, E559, bentonit E558, glutaminsyre og glutamater E620-625, guanylsyre og guanylater E626-629, inosinater E630-635, mikrokrystallinsk voks E905, montansyreestere E905 og oksidert polyetylenvoks E914.

Merknader

Gjennomføring av direktiv 2001/30/EF vil kreve endring av forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler 21. desember 1993. Det er i dag ikke fastsatt regler om renhetskriterier i Norge for de tilsetningsstoffene direktivet omhandler.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

301 L 0035 Kommisjonsdirektiv 2001/35/EF av 11. mai 2001 om endring av vedlegg II til direktiv 90/642/EØF om fastsetting av grenseverdier for rester av plantevernmidler i visse produkter av vegetabilsk opprinnelse, herunder frukt og grønnsaker

Sammendrag av innholdet

Direktiv 2001/35/EF er et endringsdirektiv til rammedirektiv 90/642/EØF om fastsetting av grenseverdier for rester av plantevernmidler i visse produkter av vegetabilsk opprinnelse, herunder frukt og grønnsaker, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 4 s. 611). Direktiv 2001/35/EF endrer enkelte grenseverdier for endosulfan, dikofol, klormekvat og klortalonil som i direktiv 2000/42/EF fikk fastsatt EU-harmoniserte grenseverdier for matvarer med såkalte ’åpne posisjoner’. De grenseverdiene som fastsettes i direktiv 2001/35/EF, innebærer en skjerping av eksisterende grenseverdier som fastsatt i direktiv 2000/42/EF. Direktiv 2000/42/EF ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 134/2001 av 23. november 2001. De nye grenseverdiene som fastsettes i 2001/35/EF skal tre i kraft fra samme dato, 1. juli 2001, og erstatte grenseverdiene som ble vedtatt i direktiv 2000/42/EF.

Merknader

Gjennomføring av direktivet vil kreve endring av forskrift av 23. desember 1993 nr. 1388 om rester av plantevernmidler mv. Direktivet vil imidlertid ikke føre til endringer mht. godkjenning av plantevernmidler i Norge. Godkjenning av plantevernmidler ligger under EUs plantevernmiddeldirektiv 91/414/EØF. Dette direktivet er en del av EØS-avtalen, men Norge har et ikke tidsavgrenset unntak for disse bestemmelsene. Godkjenning av plantevernmidler for bruk i Norge reguleres av lov om plantevernmidler av 5. april 1963 med tilhørende forskrifter.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

301 L 0039 Kommisjonsdirektiv 2001/39/EF av 23. mai 2001 om endring av vedleggene til direktiv 86/362/EØF, 86/363/EØF og 90/642/EØF om fastsetting av grenseverdier for rester av plantevernmidler i korn, næringsmidler av animalsk opprinnelse og visse produkter av vegetabilsk opprinnelse, herunder frukt og grønnsaker

Sammendrag av innholdet

Direktiv 2001/39/EF endrer vedleggene til direktivene 86/362/EØF, 86/363/EØF og 90/642/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 4 s. 505, 512 og 611) ved å fastsette grenseverdier for to nye stoffer: azimsulfuron og proheksadion. For azimsulfuron fastsettes grenseverdien for alle matvarer ved stoffets analytiske bestemmelsesgrense. Med unntak av korn gjelder dette også for proheksadion. Direktivet fastsetter ikke grenseverdi for azimsulfuron i animalske produkter.

Merknader

Gjennomføring av direktivet vil kreve endring av forskrift av 23. desember 1993 nr. 1388 om rester av plantevernmidler mv. Direktivet vil imidlertid ikke føre til endringer mht. godkjenning av plantevernmidler i Norge. Godkjenning av plantevernmidler ligger under EUs plantevernmiddeldirektiv 91/414/EØF. Dette direktivet er en del av EØS-avtalen, men Norge har et ikke tidsavgrenset unntak for disse bestemmelsene. Godkjenning av plantevernmidler for bruk i Norge reguleres av lov om plantevernmidler av 5. april 1963 med tilhørende forskrifter.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

301 L 0050 Kommisjonsdirektiv 2001/50/EF av 3. juli 2001 om spesifikke renthetskriterier for fargestoffer til bruk i næringsmidler og om endring av direktiv 95/45/EF om spesifikke renhetskriterier for fargestoffer

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsdirektiv 2001/50/EF endrer direktiv 95/45/EF om spesifikke renhetskriterier for fargestoffer ved å gi spesifikasjoner for fargestoffene karoten (E160a(ii)) og betakaroten (E160a(ii)) som følge av produksjonsteknisk utvikling. Direktiv 95/45/EF ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 23/96 av 26. april 1996. Direktiv 2001/50/EF gir renhetskriterier for karotener og betakaroten produsert fra alger i tillegg til karotener og betakaroten fra planter.

Merknader

Gjennomføring av direktivet vil kreve endring av forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler 21. desember 1993. Det er i dag ikke fastsatt regler om renhetskriterier i Norge for de tilsetningsstoffene direktivet omhandler.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

301 L 0052 Kommisjonsdirektiv 2001/52/EF av 3. juli om spesifikke renhetskriterier for søtstoffer til bruk i næringsmidler og om endring av kommisjonsdirektiv 95/31/EF om renhetskriterier for søtstoffer

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsdirektiv 2001/52/EF endrer direktiv 95/31/EF om renhetskriterier for søtstoffer, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 17/96 av 26. mars 1996). Direktiv 2001/52/EF endrer spesifikasjonene for søtstoffene mannitol (E421) og acesulfam K (E950). Den nye spesifikasjonen for mannitol tar hensyn til at mannitol også kan fremstilles ved hjelp av fermentering. Spesifikasjonen for acesulfam K er endret slik at den ikke lenger identifiseres via søtsmak, da det kan medføre helseskade å innta stoffet i pulverform. I stedet er stoffet gitt tester for identifikasjon.

Merknader

Gjennomføring av direktivet vil kreve endring av forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler 21. desember 1993. Det er i dag ikke fastsatt regler om renhetskriterier i Norge for de tilsetningsstoffene direktivet omhandler.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

301 L 0061 Kommisjonsdirektiv 2001/61/EF av 8. august 2001 om bruk av visse epoksy-derivater i materialer og gjenstander som kan komme i kontakt med næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsdirektiv 2001/61/EF omhandler visse epoksy-forbindelser i plast, overflatebelegg eller lim som kommer i kontakt med matvarer. De nevnte monomerene/utgangsstoffene tillates ikke benyttet i emballasjen etter 31. desember 2004. Før denne dato stilles det krav til migrasjon fra emballasjen til næringsmidlene for de omtalte monomerene/utgangsstoffene, som angis i vedlegg til direktivet.

Merknader

Norsk regelverk vedrørende materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler er harmonisert med EUs regelverk til og med kommisjonsdirektiv 1999/91/EF, jf. EØS-komiteens beslutning nr. 74/2000 av 2. oktober 2000 (5. endring av direktiv 90/128/EØF - plastdirektivet, jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 4 s. 582). På områder hvor EU ikke har utarbeidet detaljerte krav, benytter Statens næringsmiddeltilsyn blant annet tysk regelverk (BgVV) som retningsgivende.

Norske myndigheter ser det som en fordel at EUs regelverk blir supplert innen området epoksy-forbindelser, ved at grenseverdier settes for de mest problematiske forbindelsene. Dette direktivet er et skritt i riktig retning. Forskrift om materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler må endres i overenstemmelse med direktivet.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Kapitell XIII Legemidler

301 L 0020 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/20/EF av 4. april 2001 om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om bruk av god klinisk praksis ved gjennomføring av kliniske forsøk av legemidler til mennesker

Sammendrag av innholdet

Direktivet gjelder kliniske forsøk av legemidler på mennesker, og har som formål å sikre ensartet regelverk for at slike forsøk foregår etter standarden god klinisk praksis (GCP). GCP er i direktivet definert som en internasjonal etisk og vitenskapelig kvalitetsstandard for utforming, gjennomføring, registrering og rapportering av forsøk som innebærer deltakelse av forsøkspersoner. Overholdelse av standarden sikrer at forsøkspersonenes rettigheter, sikkerhet og velferd beskyttes i henhold til de prinsipper som bygger på Helsinki-erklæringen (erklæringen om gjennomføring av kliniske forsøk på mennesker), og at data fra de kliniske forsøkene er troverdige. Direktivet kvalitetssikrer data, opplysninger og dokumenter, slik at hensynet til forsøkspersonenes sikkerhet er tilstrekkelig ivaretatt. Det stilles krav til at deltakerne i forsøk skal orienteres om, og gi tillatelse til, at deres personopplysninger blir gjennomgått når kompetente myndigheter og behørig bemyndigede personer foretar inspeksjon. Det er en forutsetning i direktivet at personopplysningene behandles som strengt fortrolig og ikke gjøres offentlig tilgjengelige.

Merknader

Direktivet bidrar til trygghet for kvalitetssikring av klinisk utprøving og legger vekt på hensynet til forsøkspersonene. Forskrift 18. juni 1999 nr. 742 om klinisk utprøving av legemidler til mennesker regulerer dette i Norge. Et utkast av direktivet har dannet grunnlag for denne forskriften, og det er kun foretatt mindre endringer i den endelige versjonen av direktivet i forhold til utkastet. Det vil være behov for å foreta noen mindre justeringer i forskriften. Direktivet antas ikke å ha administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning.

Sakkyndige instansers merknader

Statens legemiddelverks merknader til direktivet er at den reguleringen det legges opp til i direktivet, i det store og hele har vært gjeldende praksis i Norge siden 1999. Gjennomføringen vil kun kreve mindre forskriftsendringer. Det forutsettes ellers ingen administrative, økonomiske eller budsjettmessige konsekvenser.

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel XXIByggevarer

301 D 0308 Kommisjonsvedtak 2001/308/EF av 31. januar 2001 om prosedyrer for attestering av samsvar med produktkrav for byggevarer med hensyn til prefabrikkerte utvendige veggkledningsplater med varmeisolasjonslag

Sammendrag av innholdet

Vedtaket gjelder valg av system for vurdering og erklæring av samsvar med tekniske spesifikasjoner for byggevarer og er gjort som ledd i gjennomføringen av rådsdirektiv 89/106/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om byggevarer, "Byggevaredirektivet" som er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 6, s. 505).

Bestemmelsene vil bli nedfelt i kommende harmoniserte CEN-standarder (CEN = Den europeiske standardiseringsorganisasjon) for den aktuelle varegruppen og innføring av europeiske tekniske godkjenninger (ETA) etter hvert som de foreligger. Disse tekniske godkjenningene vil konkretisere grunnlaget for vurdering av samsvar for de enkelte produkter/ produktgrupper. Når standarden følges, og produktet er CE-merket, er myndighetene forpliktet til å gå ut fra at direktivets krav – og dermed nasjonale krav – er oppfylt. I motsatt fall har produsenten bevisbyrden for at produktet deres oppfyller direktivets krav.

Merknader

Vedtaket vil ikke kreve endringer i plan- og bygningsloven eller byggeforskriftene. Regler om generell dokumentasjonsplikt for byggevarers egnethet og attestasjonssystem er inntatt i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK) kap. V.

Sakkyndige instansers merknader

Norske byggevareeksperter har, gjennom arbeidet i en fast referansegruppe for byggsektoren og i EUs faste byggeutvalg, deltatt i den prosessen som har resultert i bestemmelsen. Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjons-departementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

301 D 0596 Kommisjonsvedtak 2001/596/EF av 8. januar 2001 om endringer i en rekke tidligere vedtak om valg av prosedyrer for attestasjon av overensstemmelse med produktkrav for byggevarer

Sammendrag av innholdet

Vedtaket gjelder tilpasninger av tidligere vedtak om valg av system for vurdering og erklæring av samsvar med tekniske spesifikasjoner for en rekke produkter som følge av endringer i klassifisering av produkters egenskaper ved brannpåvirkning. Vedtaket er gjort som ledd i gjennomføringen av rådsdirektiv 89/106/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om byggevarer; "Byggevaredirektivet", (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92), bind 6 s. 505).

Bestemmelsene vil bli nedfelt i de kommende harmoniserte europeiske standarder og EOTA-retningslinjer for de aktuelle varegruppene.

Merknader

Vedtaket vil ikke kreve endringer i plan- og bygningsloven eller byggeforskriftene. Reglene om generell dokumentasjonsplikt for byggevarers egnethet og attestasjonssystem er inntatt i forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK) kap. V.

Den reelle gjennomføringen vil skje ved den norske transponeringen av de harmoniserte standardene og innføringen av europeiske gokjenninger (ETA) etter hvert som de foreligger. Disse vil konkretisere grunnlaget for vurdering av samsvar for de enkelte produkter/produktgrupper.

Konsekvensen for norske byggevareprodusenter er at de må underlegge sine produkter de felleseuropeiske reglene. Fra norsk side anses dette som en fordel.

Sakkyndige instansers merknader

Norske byggevareeksperter har, gjennom arbeidet i en fast referansegruppe for byggsektoren og i EUs faste byggeutvalg, deltatt i den prosessen som har resultert i bestemmelsen. Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

301 D 0671 Kommisjonsvedtak 2001/671/EF av 21. august 2001 om klassifisering av eksterne branntekniske egenskaper til tak og taktekkinger

Sammendrag av innholdet

Vedtaket gjelder et felles klassifikasjonssystem for eksterne branntekniske egenskaper til tak og taktekkinger, og er gjort som ledd i gjennomføringen av rådsdirektiv 89/106/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om byggevarer; "Byggevaredirektivet", (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92), bind 6 s. 505).

Klassifikasjonssystemet er basert på CENs rapport 1187:2001 (CEN = Den europeiske standardiseringsorganisasjon).

Merknader

Vedtaket vil ikke kreve endringer i plan- og bygningsloven eller byggeforskriftene. Reglene om generell dokumentasjonsplikt for byggevarers egnethet og attestasjonssystem er inntatt i forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK) kap. V.

Konsekvensene er at norske myndigheter kan velge de kombinasjoner av prøvningsmetoder og klasser som passer til forskjellige scenarier for brannfare i eget land, og bygge opp et nasjonalt system av klassifikasjoner. Valg av ytelsesnivåer skal gjøres innenfor de klassifikasjoner EU-kommisjonen og EFTA har vedtatt.

Sakkyndige instansers merknader

Norske byggevareeksperter har, gjennom arbeidet i en fast referansegruppe for byggsektoren og i EUs faste byggeutvalg, deltatt i den prosessen som har resultert i bestemmelsen. Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel XXVIII Kulturgjenstander

301 L 0038 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/38/EF av 5. juni 2001 om endring av rådsdirektiv 93/7/EØF om tilbakelevering av kulturgjenstander som er fjernet ulovlig fra en medlemsstats territorium

Sammendrag av innholdet

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/38/EF om tilbakelevering av kulturgjenstander ulovlig fjernet fra en medlemsstats territorium endrer rådsdirektiv 93/7/EØF og endringsdirektiv 96/100/EF (begge er en del av EØS-avtalen, jf. hhv. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94), bind 5A s. 137 og EØS-komiteens beslutning nr. 165/1999 av 26. november 1999). De gjeldende reglene om tilbakelevering av kulturgjenstander som er ulovlig utført fra territoriet til en medlemsstat innebærer at hver kategori av kulturgjenstander som omfattes av reglene, må overstige en gitt verditerskel. Verdien er per i dag angitt i ecu. Endringen representerer en oppdatering av valutabetegnelsene fra ecu til euro i forbindelse med etableringen av Den økonomiske og monetære union, og for å klargjøre nedslagsområdet endres kategorien "verdi 0" til "uansett verdi".

Merknader

Det vil være behov for en mindre endring i forskrift av 4. oktober 2001 nr. 1179 om tilbakelevering av stjålne og ulovlig utførte kulturgjenstander, for å implementere europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/38/EF i norsk rett.

Direktivet er en formell oppdatering og klargjøring av dagens regelverk om tilbakelevering av kulturgjenstander som er ulovlig utført og befinner seg på territoriet til en medlemsstat, og vil ikke ha noen økonomiske eller administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Kultur- og kirkedepartementet hadde ingen merknader til forslaget til rettsakt. Endringene er av formell art og inneholder ingen materielle endringer i forhold til dagens rettstilstand.

Rettsakten er behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel XXIVMaskiner

300 L 0014 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/14/EF av 8. mai 2002 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om støyutslipp i miljøet fra utstyr til utendørs bruk

Sammendrag av innholdet

Direktivet erstatter EUs eksisterende direktiver på området og omfatter 55 forskjellige maskintyper som normalt anvendes utendørs til bygge-, anleggs- eller hagearbeid. Direktivet utvider virkeområdet med hensyn til hvilke maskiner som skal støymerkes, og innebærer at produsenten eller dennes representant ikke bare er forpliktet til å CE-merke, men også må støymerke maskinene. For en del maskiner som avgir spesielt mye støy, fastsetter direktivet en øvre grense for støynivået. Produsenten må garantere at maskinen holder seg innenfor et bestemt lydnivå. Gjennomføringsdatoen i EU var 3. juni 2001.

Merknader

Direktivets krav vil føre til forbedringer både på det ytre miljø (mht. støy) og for arbeidstakerne som arbeider med slike maskiner. Bestemmelsene i direktivet er innarbeidet i den norske maskinforskriften som eget vedlegg og er utformet i samarbeid mellom Arbeidstilsynet og Statens forurensningstilsyn. Direktivet får ingen nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser i og med at norske maskinprodusenter, som ønsker å tilby varene sine i Europa, uansett må følge merkekravene.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg VITrygd

301 R 1386 Rådsforordning (EF) nr. 1386/2001 av 5. juni 2001 om endring av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor Fellesskapet og rådsforordning (EØF) nr. 574/72 om regler for gjennomføringen av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71

Sammendrag av innholdet

Rådsforordningene (EØF) nr. 1408/71 og 574/72 er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 11, s. 25 og 132).

Rådsorordning (EF) nr. 1386/2001 inneholder de sedvanlige årlige justeringer for år 2000 av mer praktisk og formell art som følge av endringer i medlemsstatenes nasjonale lovgivning og behov for presisering av enkelte bestemmelser. Ingen av bestemmelsene er av materiell karakter.

Endringene av vedlegg IV og VI til rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 gjelder for hhv Frankrike, Østerrike og Sverige.

Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 omfatter i utgangspunkt bare lovfestede trygde- og pensjonsordninger. Unntaket er ordninger den enkelte medlemsstat deklarerer i henhold til artikkel 1 bokstav j), jf artikkel 97. Frankrike har gjort dette for to tjenestepensjonsordningers vedkommende (ARRCO og AGIRC). Merknadene i vedlegg IV og VI til rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 tar sikte på å gi presiseringer for å lette anvendelsen av forordningen på de aktuelle ordningene. Merknaden i forordningens vedlegg IV innebærer at beregningen etter nasjonale regler, jf forordningens artikkel 46 nr. 1, alltid vil gi et like godt eller bedre resultat enn beregningen etter artikkel 46 nr. 2. Institusjonene unngår dermed å måtte foreta en dobbelt beregning, dvs en pro rata-beregning i tillegg til den nasjonale. Merknaden i vedlegg VI tar bl a sikte på å gi mulighet til fortsatt frivillig trygd i de nevnte franske ordninger ved arbeid utenfor Frankrike i samsvar med rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 artikkel 15 nr. 3.

Merknaden i vedlegg VI for Østerrike tar sikte på å fjerne uklarheter vedrørende rådsforordning (EØF) nr. 1408/71s anvendelse på den lovfestede østerrikske førtidspensjonsordningen SUG og presisere at det dreier seg om en ordning hvis ytelser tilstås i henhold til forordningens avdeling III kapittel 3.

Merknaden i vedlegg VI for Sverige begrunnes med at en tar hensyn til at EF-domstolen har slått fast at den svenske foreldreytelsen ikke er en ytelse ved graviditet og fødsel, men en familieytelse. Gjennomsnittlig inntekt for arbeidsperioder i Sverige skal legges til grunn som inntekt for tilsvarende perioder i andre medlemsland for anvendelsen av sammenleggingsbestemmelsen i artikkel 72.

Artikkel 34 nr. 5 i rådsforordning (EØF) nr. 574/72 gjelder oppgjør fra den kompetente institusjon i en medlemsstat for utgifter til sykebehandling under midlertidig opphold i en annen medlemsstat etter den kompetente stats refusjonssatser. Endringen av artikkel 34 nr. 5 presiserer at beløpsgrensen ikke gjelder utgifter til behandling som har oppstått i tilfeller hvor oppholdslandet ikke har refusjonssatser å oppgi på blanketten E126. Det gjelder konkret Spania. Artikkel 93 i rådsforordning (EØF) nr. 574/72 inneholder bestemmelser om refusjoner for utgifter til medisinsk behandling og ytelser ved svangerskap og fødsel. Etter vedtakelsen av rådsforordning (EØF) nr. 307/1999, som innførte et nytt avsnitt 5a med overskriften "Personer som studerer eller mottar yrkesopplæring og deres familiemedlemmer", er det nødvendig å endre henvisningen til artikkel 22c til artikkel 34a og 34b i artikkel 93 nr. 1. Rådsforordning (EF) nr. 307/1999 er innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 8/2000 av 4. februar 2000.

Artikkel 107 i rådsforordning (EØF) nr.574/72 viste tidligere til ECU og EMS som har opphørt å eksistere som følge av introduksjonen av Euroen 1.1.99. Ansvaret for å gjengi valutakursene ligger ikke lenger hos Kommisjonen, men hos sentralbanken (ECB). Selv om rådsforordning (EØF) nr. 1103/97 tar høyde for disse endringene på generell basis, vil endringene i artikkel 107 klargjøre rettstilstanden, og ikke minst ha informasjonsverdi.

Merknader

Rettsakten krever ingen endringer i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av relevante organer på departements- og direktoratsnivå uten at det har fremkommet merknader.

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for trygd og helse, der Sosial- og helsedepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Justisdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Nærings- og handelsdepartementet deltar. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg IX Finansielle tjenester

Kapittel III Børs og verdipapirer

301 L 0034 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/34/EF av 28. mai 2001 om vilkår for opptak av verdipapirer til offisiell notering på en fondsbørs og opplysninger som skal offentligjøres om disse verdipapirene

Sammendrag av innholdet

Direktivet innebærer ingen realitetsendringer, og samler følgende direktiver i ett direktiv: Direktiv 79/279/EØF, direktiv 80/390/EØF, direktiv 82/121/EØF og direktiv 88/627//EØF. Alle disse direktivene er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92), bind 9 s. 179, bind 10 s. 189, bind 9 s. 212 og bind 10 s. 216).

Merknader

Direktivet krever ikke regelverksendringer i Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet internt i Finansdepartementet, som finner den relevant og akseptabel.

Vedlegg XIII Transport

Kapittel II Veitransport

301 L 0026 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/26/EF av 7. mai 2001 om endring av rådsdirektiv 95/50/EF om ensartede framgangsmåter ved kontroll av veitransport av farlig gods

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 95/50/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 19/96 av 26. mars 1996). Rådsdirektiv 95/50/EF angir fremgangsmåten ved kontroll, omfanget av kontrollen og sanksjoner. Videre fastlegger direktivet regler om kontroll i foretak, samarbeid og bistand over landegrensene, og om statistikk og rapportering til Kommisjonen vedrørende kontrollen. Vedleggene til rådsdirektiv 95/50/EF er forbundet med vedleggene til rådsdirektiv 94/55/EF, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 22/96 av 26. april 1996), om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om transport av farlig gods. Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/26/EF endrer rådsdirektiv 95/50/EF om ensartede fremgangsmåter ved utekontroll av transport av farlig gods.

Endringene i direktiv 95/50/EF er gjort for raskt å kunne tilpasse direktivets vedlegg til den vitenskapelige og tekniske utvikling på området som omfattes av direktivet, herunder endringer i direktiv 94/55/EF. Videre gjøres det endringer i vedleggene til direktiv 95/50/EF, for å tilpasse dette til endringer som er gjort i kommisjonsdirektiv 1999/47/EF om annen tilpasning til den tekniske utvikling av direktiv 94/55/EF. Dette gjelder endringer i utstyret som skal medbringes ved transport av farlig gods, og som er oppført på kontrollisten for utekontroll av farlig gods.

Merknader

Endringene innebærer at kontrollisten som benyttes ved utekontroll av transport av farlig gods endres i overensstemmelse med bestemmelsene om transport av farlig gods. Dette vil gjøre det lettere for de myndigheter som skal foreta kontroller i henhold til disse bestemmelsene.

Sakkyndiges instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet av Vegdirektoratet og i Spesialutvalget for transport der Nærings- og handelsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Samferdselsdepartementet og Miljøverndepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg XVIIIHelse og sikkerhet på arbeidsplassen, arbeidsrett og lik behandling av kvinner og menn

301 L 0045 Rådsdirektiv 2001/45/EF av 27. juni 2001 om bruk av stillas, stiger og annet utstyr som kan benyttes ved arbeid i høyden

Sammendrag av innholdet

Direktivet innebærer endringer i rådsdirektiv 89/655/EF om minimumskrav til sikkerhet og helse i forbindelse med arbeidstakeres bruk av arbeidsutstyr i arbeidet, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 7 s. 263). Rådsdirektiv 2001/45/EF skal innarbeides som et nytt vedlegg til det opprinnelige direktivet, og omfatter bruk av stillas, stiger og annet utstyr som kan benyttes ved arbeid i høyden.

Selv om tidligere rådsdirektiv 92/57/EF, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 12A s. 22), dekker dette området for bygningsindustrien ved midlertidige eller mobile byggeplasser, har Kommisjonen sett det nødvendig å dekke alle øvrige sektorer når det gjelder sikkerhetsregler for arbeid i høyden. Rettsakten er derfor utarbeidet som et generelt direktiv, og har til formål å redusere antallet arbeidsulykker som skjer ved fall fra høyder i forbindelse med utførelse av midlertidig arbeid i alle sektorer.

Direktivet fastsetter spesifikke minimumsregler for arbeidstakernes bruk av arbeidsutstyr i form av atkomstveier og oppholdssteder for utførelse av arbeid i høyden. Det inneholder enkelte grunnleggende sikkerhetstiltak som skal overholdes. I tillegg fastsettes en rekke prinsipper for valg av passende arbeidsutstyr, samt regler for bruk av stiger og stillaser. Direktivet peker også på viktigheten av relevant opplæring i korrekt bruk av det utstyr som brukes til arbeid i høyden.

Merknader

I norsk rett er de områder direktivet omfatter regulert gjennom arbeidsmiljøloven samt forskrift av 14. april 1989 om stillaser, stiger og arbeid på tak m.m. og forskrift av 21. april 1995 om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på arbeidsplasser (Byggherreforskriften). En gjennomføring av direktivet i norsk rett vil ikke nødvendiggjøre utarbeidelse av en egen forskrift på dette området. Med få unntak vil gjennomføring av direktivet ikke innebære innføring av nye regler i de eksisterende forskrifter i forhold til det som gjelder i dag.

Direktivet gjelder i utgangspunktet for skipsfart, men har begrenset praktisk relevans. Gjennomføring av direktivet vil medføre endringer i forskriftene som fastsetter sikkerhetstiltak for de enkelte fartøystyper. Forskriftene er hjemlet i sjødyktighetsloven og sjømannsloven.

Sakkyndige instanser merknader

Direktivet har vært behandlet i Spesialutvalget for fri bevegelse av personer, arbeidsliv og arbeidsmiljø, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg XXMiljø

Kapittel VAvfall

398 D 0368 Kommisjonsvedtak 98/368/EF om tilpasning i samsvar med artikkel 42 nr. 3 av vedlegg II og III til rådsforordning (EØF) nr. 259/93 om overvåking og kontroll av avfallstransport innen, inn i og ut av Det europeiske fellesskap

Sammendrag av innholdet

Rådsforordning (EØF) nr. 259/93 om overvåking og kontroll av avfallstransport innen, inn i og ut av Fellesskapet er en del av EØS- avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 40 (1993-94, bind 12 A s. 285). Kommisjonsvedtak 98/368/EF endrer forordningens vedlegg II og III. Vedlegg II inneholder en liste over uproblematisk avfall (grønn liste), og vedlegg III en liste over farlig avfall som kan gjenvinnes (oransje liste).

Ved kommisjonsvedtak 98/368/EF flyttes enkelte typer avfall fra grønn til oransje liste. Disse avfallstypene underlegges dermed strengere regulering. Endringene er en følge av endringer i OECDs grønne liste (liste over ufarlig avfall) og oransje liste (liste over farlig avfall som kan gjenvinnes). Rådsforordning (EØF) nr. 259/93 følger disse listene.

Merknader

Rådsforordning (EØF) nr. 259/93 er gjennomført ved forskrift om grensekryssende transport av avfall av 30. desember 1994. Kommisjonsvedtak 98/368/EF vil kreve en oppdatering av forskriften. Norge har allerede gitt sin tilslutning til endringene gjennom medlemskapet i OECD.

Sakkyndige instansers merknader

Endringene i vedtaket har vært ubetydelige og det har derfor ikke vært foretatt høringer. Vedtaket har vært behandlet i Spesialutvalget for miljø der Fiskeridepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

399 D 0412 Kommisjonsvedtak 1999/412/EF av 3. juni 1999 om et spørreskjema til bruk for medlemsstatene ved rapportering i henhold til artikkel 41 nr. 2 i rådsforordning (EØF) nr. 259/93

Sammendrag av innholdet
Kommisjonsvedtak 99/412/EF er gitt i henhold til rådsforordning (EF) nr. 259/93, som regulerer grensekryssende transport av avfall. Forordningen legger til grunn OECDs grønne (uproblematisk avfall), oransje (farlig avfall som kan gjenvinnes) og røde (farlig avfall som ikke bør gjenvinnes) lister over avfall. I rådsforordningen legges det opp til at ulike prosedyreregler skal gjelde ved eksport/import av avfall avhengig av hvilken liste avfallet er oppført på. Etter artikkel 41 nr. 2 skal medlemslandene rapportere årlig om transport i henhold til forordningen. Rådsforordning (EF) nr. 259/93 er en del av EØS avtalen, jf Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 40 (1993-94), bind 12A, s. 285, og er gjennomført i norsk rett. Kommisjonsvedtak 99/412/EF om spørreskjema for rapportering fra medlemslandene i samsvar med artikkel 41 nr. 2 fastsetter et nytt spørreskjema som landene skal bruke for å oppfylle de allerede eksisterende rapporteringsforpliktelsene.

Merknader
Selve rapporteringsforpliktelsen er allerede nedfelt i rådsforordning (EF) nr. 259/93 som er gjennomført i norsk rett. Kommisjonsvedtak 1999/412/EF innebærer således ikke noen nye forpliktelser, men vil innebære en omlegging av rapporteringsrutiner. Dette antas ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten gjelder kun formatet for rapportering fra miljøvernmyndighetene. Høring har derfor ikke vært relevant. Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for miljø der Fiskeridepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

399 D 0816 Kommisjonsvedtak 1999/816/EF av 24. november 1999 om tilpasning av vedlegg II, III, IV og V til rådsforordning (EØF) nr. 259/93 om overvåking og kontroll av avfallstransport innen, inn i og ut av Det europeiske Fellesskap

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsvedtak 1999/816/EF endrer vedlegg II – V til rådsforordning (EØF) nr. 259/93 om overvåking og kontroll av avfallstransport innen, inn i og ut av Fellesskapet. Forordningen er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 40 (1993-94), bind 12A s. 285). Forordningen legger til grunn OECDs lister over avfall gjennom vedlegg II-IV. Videre er det fastsatt et vedlegg V som gjelder avfallstyper som omfattes av forbudet mot eksport av avfall til ikke-OECD land i henhold til rådsforordning (EF) nr. 120/97 (se omtale nedenfor). Endringen skyldes visse endringer i OECDs lister.

Merknader

Rådsforordning (EØF) nr. 259/93 er gjennomført i Norge gjennom forskrift om grensekryssende transport av avfall av 30. desember 1994. Endringene i vedleggene vil medføre behov for endringer i den norske forskriften uten at dette har særlige administrative eller økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Endringene i vedtaket har vært ubetydelige og det har derfor ikke vært foretatt høringer. Vedtaket har vært til behandling i Spesialutvalget for miljø der Fiskeridepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

301 D 0573 Kommisjonsvedtak 2001/573/EF av 20. juli 2001 om endring av avfallslisten i henhold til kommisjonsvedtak 2000/532/EF

Sammendrag av innholdet

I henhold til rådsdirektiv 91/689/EØF om spesialavfall, som er en del av EØS avtalen (jf. særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 40 (1993-94) bind 12A s. 272), skal listen over farlig avfall som følger som vedlegg til direktivet revideres periodisk. Rådsdirektiv 75/442/EØF om avfall, som er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr 100 (91-92) bind 12 s. 446) fastsetter at også de generelle avfallslistene skal revideres periodisk. Ved kommisjonsvedtak 2000/532/EF (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 9/2002 av 1. februar 2002) om endring av avfallslistene, ble de to listene erstattet og slått sammen til en samlet liste, hvor spesialavfallstypene er særskilt markert.

Ved kommisjonsvedtak 2001/573/EF endres denne listen slik at tre typer avfall (klorisan-, silikon- og asbestholdig avfall) blir kategorisert som farlig avfall, mens en kategori avfall anses som ikke-farlig avfall (matolje).

Merknader

Norge har implementert EUs regler på spesialavfallsområdet gjennom forskrift om spesialavfall av 19. mai 1994. Forskriften har et særskilt vedlegg som angir hele den europeiske avfallskatalogen med spesialavfall særskilt merket. Vedtaket vil medføre behov for å markere tre nye typer avfall som spesialavfall og en type avfall som ikke-farlig avfall. Endringen antas ikke å ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for miljø der Fiskeridepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

397 R 0120 Rådsforordning (EF) nr. 120/97 av 20. januar 1997 om endring av rådsforordning (EØF) nr. 259/93 om overvåking og kontroll av avfallstransport innen, inn i og ut av Det europeiske fellesskap

Sammendrag av innholdet

Rådsforordning (EØF) nr. 259/93 om overvåkingog kontroll av avfallstransport innen, inn i og ut av Det europeiske fellesskap er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94), bind 12A s. 285). Forordningen er endret for å gjennomføre Baselkonvensjonens forbud mot eksport av farlig avfall fra OECD-land til ikke-OECD-land.

Gjennomføringen nødvendiggjør samtidig et nytt vedlegg II A til forordning (EØF) nr. 259/93 for å sikre at avfall som står på EUs liste over farlig avfall (direktiv 91/689/EØF, som er en del av EØS-avtalen, jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94), bind 12 A s. 272), men som ikke omfattes av de røde og oransje listene iht. Baselkonvensjonen, blir omfattet av eksportforbudet.

Merknader

Norge har gjennomført Baselkonvensjonens forbud gjennom en endring av forskrift om grensekryssende transport av avfall. Det norske forbudet omfatter alt avfall som er spesialavfall iht. spesialavfallsforskriften. Norsk rett er således i samsvar med forordningen. Pga. den særskilte gjennomføringsforpliktelsen for forordninger iht. EØS-avtalens artikkel 7, må likevel forordningen formelt gjennomføres i norsk rett. Dette vil bli gjort ved en henvisning til forordningen i forskrift om grensekryssende transport av farlig avfall.

Sakkyndige instansers merknader

Det er ikke foretatt høring ettersom reglene allerede er en del av norsk rett og således har vært hørt tidligere. Forordningen har vært behandlet i Spesialtuvalget for miljø der Fiskeridepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

398 R 2408 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2408/98 6. november 1998 om endring av vedlegg V til rådsforordning (EØF) nr. 259/93 om overvåking og kontroll av avfallstransport innen, inn i og ut av Det europeiske fellesskap

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsforordning (EF) nr. 2408/98 endrer vedlegg V til rådsforordning (EØF) nr. 259/93 om overvåking og kontroll av avfallstransport innen, inn i og ut av Det europeiske fellesskap. Rådsforordningen er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 40 (1993-94), bind 12A s. 285). Vedlegg V er en liste over avfallstyper som omfattes av eksportforbudet til ikke-OECD land som ble vedtatt gjennom rådsforordning (EF) nr. 120/97.

Merknader

Det særskilte forbudet mot eksport av visse typer avfall til ikke-OECD land i henhold til Baselkonvensjonen er allerede gjennomført i Norge gjennom forskrift om grensekryssende transport av avfall av 30. desember 1994. Forordningen vil likevel medføre behov for teknisk endring av forskriften, men dette vil ikke ha administrative eller økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Forordningen har medført ubetydelige endringer, og det har derfor ikke vært foretatt høringer. Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for miljø der Fiskeridepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg XXI Statistikk

301 R 1920 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1920/2001 av 28. september 2001 som fastsetter detaljerte regler for iverksetting av rådsforordning (EF) nr. 2494/95 når det gjelder minstestandarder for behandlingen av tjenestegebyr i forhold til transaksjonsverdi i den harmoniserte konsumprisindeksen

Sammendrag av innholdet

Forordningen knytter seg til rådsforordning (EF) nr. 2494/95 om harmoniserte konsumprisindekser som er tatt inn i EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 17/98 av 6. mars 1998). Hensikten med forordningen er å revidere underindekser til den harmoniserte konsumprisindeksen når det gjelder dekningen av finansielle tjenester samt å fastlegge minstestandarder for behandlingen av gebyr for tjenester i forhold til transaksjonsverdier. Det overordnede formålet er å forbedre sammenlignbarheten av dataene mellom landene.

Merknader

Statistisk Sentralbyrå har deltatt i diskusjonen om forslaget til forordning. Den anses som en moderat teknisk justering. Det er ikke meldt noe behov for tilpasninger. Forordningen har moderate økonomiske og ingen administrative konsekvenser.

Sakkyndig instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

301 R 1921 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1921/2001 av 28. september 2001 som fastsetter detaljerte regler for iverksetting av rådsforordning (EF) nr. 2494/95 når det gjelder minstestandarder for revisjoner av konsumprisindeksen

Sammendrag av innholdet

Forordningen knytter seg til rådsforordning (EF) nr. 2494/95 om harmoniserte konsumprisindekser som er tatt inn i EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 17/98 av 6. mars 1998). Hensikten med forordningen er å bringe fram informasjon om viktige virkninger av tiltak for iverksetting av den harmoniserte konsumprisindeksen og etablere harmoniserte regler for revisjon av denne. Målet er å sikre at revisjoner er konsistente med disse tiltakene og at de er tilstrekkelige for å bevare indeksens sammenlignbarhet, pålitelighet og relevans.

Merknader

Statistisk Sentralbyrå har deltatt i diskusjonen om forslaget til forordning. Den anses som en moderat teknisk justering. Det er ikke meldt noe behov for tilpasninger. Forordningen har moderate økonomiske og ingen administrative konsekvenser.

Sakkyndig instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

301 R 2020 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2020/2001 av 15. oktober 2001 om standarden for landkoder for statistikk over handelen mellom Fellesskapet og tredjestater og handelen mellom medlemsstatene

Sammendrag av innholdet

Forordningen knytter seg til rådsforordning (EF) nr. 1172/95, som er tatt inn i EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 17/98 av 6. mars 1998). Formålet med forordningen er å oppdatere standarden for landkoder som skal brukes i utenrikshandelsstatistikk fra 1. januar 2002. Den erstatter kommisjonsforordning (EF) nr. 2032/2000, som også er tatt inn i EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 82/2001 av 19. juni 2001).

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene om forslaget til forordning. Det er ingen administrative konsekvenser eller økonomiske konsekvenser.

Sakkyndig instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

301 R 2163 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2163/2001 av 7. november 2001 om tekniske ordninger for dataoverføring av statistikk om transport på veg

Sammendrag av innholdet

Forordningen knytter seg til rådsforordning (EF) nr. 1172/98 om statistikk om vegtransport (jf. omtale ovenfor). Hensikten med forordningen er å beskrive et teknisk format for overføring av data til Eurostat.

Merknader

Statistisk Sentralbyrå har deltatt i diskusjonen om forslaget til forordning. Det er ikke meldt noe behov for tilpasninger. Forordningen har moderate økonomiske og ingen administrative konsekvenser.

Sakkyndig instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

Protokoll 31om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter

301 D 0704 Kommisjonsbeslutning 2001/704/EF av 26. september 2001 om oppheving av beslutning 97/150/EF om opprettelse av et europeisk forum for miljø og utvikling

Sammendrag av innholdet

Beslutning 97/150/EF om opprettelse av et europeisk forum for miljø og utvikling ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 192/1999 av 17. desember 1999. Beslutningen opprettet et forum bestående av representanter for næringslivet, forbruker- og miljøorganisasjoner, lokale og regionale myndigheter i EU-medlemsland, EFTA/EØS-land og assosierte land for å gi råd til Kommisjonen i miljø- og utviklingsspørsmål. Forumet ble opprettet til erstatning for Kommisjonens "Generelle forum for miljø". En representant fra Statoil deltok i det generelle forumet, mens Thorvald Stoltenberg ble valgt som formann for det reetablerte forumet.

Beslutningen oppheves ved kommisjonsbeslutning 2001/704/EF som følge av at Kommisjonen har vedtatt et forslag til sjette handlingsprogram for miljø og et forslag til en strategi for bærekraftig utvikling. I forslaget til en strategi for bærekraftig utvikling forplikter Kommisjonen seg til å opprette en rundebordskonferanse om bærekraftig utvikling, som skal rapportere direkte til Kommisjonens president. Dette tiltaket overflødiggjør det europeiske forum for miljø og utvikling.

Merknader

Innlemmelsen av beslutningen i EØS-avtalen er utelukkende en følge av behovet for å avvikle EFTA/EØS-landenes tilslutning til et forum som er nedlagt.

Sakkyndige instansers merknader

Miljøverndepartementet har ansett det som unødvendig å høre andre instanser i forbindelse med beslutningen om å nedlegge EFTA/EØS-landenes tilslutning til et forum i EU som ikke lenger eksisterer.

EØS-komitébeslutning om innlemmelse av nytt underpunkt om deltakelse for budsjettåret 2002 i aktiviteter som omfattes av budsjettlinjen B3-1000 "Forberedende samarbeidstiltak innen utdannings- og ungdomspolitikken" og den tilhørende budsjettlinjen B3-1000A for administrasjonskostnader i den forbindelse

Sammendrag av innholdet

Budsjettlinjene er del av Den europeiske unions årlige budsjett, og det foreligger derfor ikke noe rådsvedtak om dem.

Budsjettlinjene B3-1000 og B3-1000A omhandler forberedende tiltak på utdannings- og ungdomsområdet, så som pilotprosjekt og forberedende studier og undersøkelser, noe som betyr at formålet for budsjettlinjene hvert år må endres noe. De forvaltes i Kommisjonen av enheten som har ansvaret for Sokratesprogrammet og skal finansiere "forberedende tiltak" i betydningen som er fastsatt i Den interinstitusjonelle avtalen av 6. mai 1999 mellom Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen om budsjettdisiplin og forbedring av budsjettprosedyrene. I 2002 skal linjen især finansiere innovative tiltak som del av e-læringsinitiativet, både som følge av memorandum om livslang læring og rapporten om utdanningsmål.

Merknader

EFTA/EØS-landene, og dermed Norge, har siden EØS-avtalen ble inngått betalt kontingent for budsjettlinjen B3-1000 og, siden den ble opprettet, linje B3-1000A, og deltatt i aktivitetene som disse budsjettlinjene omfatter. Det ble fremmet egen EØS-beslutning for denne budsjettlinjen for første gang i 2001. Vedtaket vil derfor ikke medføre noe nytt. Forslaget om å fatte egen EØS-beslutning om deltakelse i aktivitetene på disse budsjettlinjene ble fremmet av Kommisjonen. Det er to hovedgrunner til det:

Den ene er at budsjettlinjen har gått over fra å omfatte generelle samarbeidstiltak på utdannings- og ungdomsområdet til å bli mer spesifikt rettet inn mot forberedende tiltak/ pilotprosjekt og i den forbindelse har fått utvidet sine rammer i betydelig grad. EFTA/EØS-kontingenten for 2002 på B3-1000 og B3-1000A ble økt fra forventede Eur 106.102 til Eur 361.760, for Norges del Eur 339.328, ca. NOK 2.698.000, regnet etter en Eurokurs på 7,95 – av 09.01.02. Det må tas forbehold om justeringer i forhold til regnskapstallene for år 2000.

Den andre grunnen er at Kommisjonen generelt er blitt mer opptatt av å formalisere med egne vedtak samarbeidstiltak som hittil har vært dekket av mer generelle formuleringer i EØS-avtalen – i dette tilfellet Protokoll 31, innledningen av artikkel 4, som sier at vi fra avtalen trer i kraft deltar i alt pågående samarbeid på utdanningsområdet.

Deltakelsen i aktiviteter som dekkes av denne budsjettlinjen vil ikke kreve endringer i lover eller forskrifter. Den vil heller ikke medføre administrative merkostnader nasjonalt.

Sakkyndige instansers merknader

Utdannings- og forskningsdepartementet finner beslutningen relevant og akseptabel.