EF-rettsakter som etter en foreløpig oversikt vil kunne behandles i EØS-komiteen 29. april 2005

EF-rettsakter som etter en foreløpig oversikt vil kunne behandles i EØS-komiteen 29. april 2005

Vedlegg I Veterinære og plantesanitære forhold

Kapittel I Veterinære forhold

32004 D 0025 Kommisjonsvedtak 2004/25/EF av 22. desember 2003 om endring av vedtak 2002/657/EF med hensyn til fastsettelse av minstekrav til yteevne (MRPL) for visse restmengder i næringsmidler av animalsk opprinnelse

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer kommisjonsvedtak 2002/657/EF, som gir regler for hvilke krav som må stilles til den analysemetoden som skal brukes ved analyse av prøver som skal danne grunnlaget for forvaltningsvedtak.

Vedtak 2002/657/EF er også tidligere endret ved kommisjonsvedtak 2003/181/EF, som setter spesifikke minimumskrav til deteksjonsgrensen for den analysemetode som benyttes for kloramfenikol, nitrofuranmetabolitter og medroxyprogesteronacetat. Vedtak 2003/181/EF er foreløpig ikke gjennomført i norsk regelverk. Vedtak 2004/25/EF fastsetter spesifikke minimumskrav til deteksjonsgrensen for den analysemetode som benyttes for malakittgrønt og metabolitten leukomalakittgrønt i akvakulturprodukter. Deteksjonsgrensen for den analysemetode som benyttes for malakittgrønt og leukomalakittgrønt, skal minst kunne oppfylle kravet om en MRPL-verdi (minimum required performance limits) på 2 µg/kg.

Vedtak 2002/657/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 119/2002 av 27. september 2002). Det samme er vedtak 2003/181/EF (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 140/2003 av 7. november 2003).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 27. januar 2000 nr. 68 om kontrolltiltak for restmengder av visse stoffer i animalske næringsmidler, produksjonsdyr og fisk for å sikre helsemessig trygge næringsmidler.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 D 0034 Kommisjonsvedtak 2004/34/EF av 6. januar 2004 om endring av vedtak 2003/828/EF når det gjelder forflytninger av vaksinerte dyr fra vernesoner

Sammendrag av innholdet

Rettsakten innebærer en lemping av kravet om forbud mot å innføre levende drøvtyggere fra de områdene i Frankrike, Spania og Italia som er pålagt restriksjoner pga. bluetongue. Områdene er listet opp i vedlegget til rettsakten. Vedtak 2003/828/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 119/2004 av 24. september 2004)

Merknader

Rettsakten er allerede gjennomført i norsk rett ved endring i forskrift 21. januar 2002 nr. 57 om særskilte beskyttelsestiltak for å hindre spredning av bluetongue fra Italia, Frankrike, Hellas og Spania.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 D 0146 Kommisjonsvedtak 2004/146/EF av 12. februar 2004 om endring av vedtak 2003/135/EF med omsyn til lenging av planane for utrydding og vaksinasjon i distriktet Bad Kreuznach (Tyskland) og oppheving av planane for vaksinasjon i delstaten Saarland (Tyskland)

Sammendrag av innholdet

Rettsakten godkjenner endringer i Tysklands plan for utryddelse av klassisk svinepest hos villsvin. Situasjonen i Saarland er nå så god at det ikke lenger er nødvendig å vaksinere villsvin der. I Bad Kreuznach må imidlertid vaksinasjonsområdet utvides. Vedtak 2003/135/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 137/2003 av 7. november 2003).

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 D 0159 Kommisjonsvedtak 2004/159/EF av 16. februar 2004 om andre endring av vedtak 2002/975/EF om innføring av vaksinasjon for å utfylle vernetiltaka mot svakt sjukdomsframkallande aviær influensa-virus i Italia, og om særlege tiltak for kontroll med flytting

Sammendrag av innholdet

Rettsakten forlenger varigheten av det vaksinasjonsprogrammet Italia har satt i verk i forbindelse med bekjempelse av lavpatogen aviær influensa. Selve gjennomføringen av programmet endres noe. Det gis mulighet for å vaksinere avlsfjørfe. Videre oppheves en del rettsakter som ble fastsatt i forbindelse med høypatogen aviær influensa i Italia i 2000 og i Nederland og Belgia i 2003. Det gjelder vedtakene 2000/149/EF, 2003/153/EF, 2003/359/EF og 2003/428/EF. De kommer inn under forenklet prosedyre og er ikke tatt inn i EØS-avtalen, men gjennomført i Norge samtidig med at de trådte i kraft i EU.

Vedtak 2002/975/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 100/2003 av 26. september 2003).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 3. mai 2001 nr. 458 om særskilte beskyttelsestiltak ved innførsel av levende fjørfe og rugeegg fra Italia.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 D 0253 Kommisjonsvedtak 2004/253/EF av 10. mars 2004 om fastsettelse av overgangsordninger for Ungarns kontroll med levende dyr som kommer til Ungarn fra Romania

Sammendrag av innholdet

I rettsakten er Ungarn, i lys av de pågående forhandlinger vedrørende Romanias mulige tiltredelse til EU, gitt aksept for en treårig overgangsperiode. Overgangsperioden innebærer at Ungarn i treårsperioden ikke behøver å bygge grensekontrollstasjoner i henhold til gjeldende krav til grensekontrollstasjoner der det innføres levende dyr fra tredjestater. Ordningen forutsetter at Romania i fremtiden vil utgjøre EUs yttergrense i dette området. Rettsakten fastsetter tilpasninger til rådsdirektiv 91/496/EØF om prinsipper for organisering av veterinær grensekontroll av levende dyr fra tredjestater. Rettsakten tillater at dyrene tas inn over et såkalt ”crossing point” (grensepasseringssted) og deretter føres direkte til et ”inspection site” (kontrollsted). Begge steder, samt transporten imellom, skal være underlagt kontroll av tilsynet som har ansvaret for den veterinære grensekontrollen. Vedtaket pålegger ungarske myndigheter å gjennomføre bestemmelsene i vedtaket, samt særskilte sanksjonsbestemmelser ved overtredelser.

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 D 0273 Kommisjonsvedtak 2004/273/EF av 18. mars 2004 om tilpassing av vedtak 2001/881/EF med omsyn til grensekontrollstasjonar som skal førast opp i eller strykast frå lista over grensekontrollstasjonar i samband med tilmeldinga av Den tsjekkiske republikken, Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Ungarn, Malta, Polen, Slovenia og Slovakia

Sammendrag av innholdet

Rettsakten er gitt i forbindelse med utvidelsen av EU. Fra 1. mai 2004 ble grensene til tredjestater endret. Kystgrensen ble utvidet ved Østersjøen og Middelhavet. I tillegg kom også flere internasjonale flyplasser. Østerrike, Tyskland og Italia representerer ikke lenger EUs østgrense, og flere av grensekontrollstasjonene i disse medlemsstatene er uten funksjon. Ved Den tjekkiske republikks, Estlands, Kypros’, Latvias, Litauens, Ungarns, Maltas, Polens, Slovenias og Slovakias tiltredelse til EU var det derfor nødvendig å endre listen over grensekontrollstasjoner godkjent for import av varer fra tredjestater.

I rettsaktens vedlegg I oppføres godkjente grensekontrollstasjoner i de nye medlemsstatene. Disse kommer som tillegg til grensekontrollstasjonene oppført i vedtak 2001/881/EF.

I rettsaktens vedlegg II oppføres de grensekontrollstasjonene i Tyskland, Italia og Østerrike som strykes fra listen i vedtak 2001/881/EF.

Vedtak 2001/881/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 157/2002 av 6. desember 2002).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring. Norske grensekontrollstasjoner orienteres om EUs gjeldende liste over godkjente grensekontrollstasjoner.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 D 0280 Kommisjonsvedtak 2004/280/EF av 19. mars 2004 om overgangsordninger for omsetning av visse animalske produkter produsert i Den tsjekkiske republikk, Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Ungarn, Malta, Polen, Slovenia og Slovakia

Sammendrag av innholdet

Rettsakten har utgangspunkt i at fra 1. mai 2004 skal animalske produkter produsert i EUs nye medlemsstater markedsføres i overensstemmelse med relevante EU-bestemmelser. Produkter som er produsert før 1. mai 2004, men enda ikke omsatt, kan omsettes bare i opprinnelseslandet og bare frem til 31. desember 2004. Det er et vilkår at produktene er påført nasjonalt merke. Virksomheter som oppfylte kravene for eksport til EU før 1. mai 2004, kan fortsatt omsette sine produkter i Fellesskapet forutsatt at produktene merkes med virksomhetsnummer og følges av et dokument som attesterer produksjon før 1. mai 2004.

Merknader

Rettsakten gjelder overgangsordninger for de nye medlemsstatene og er allerede gjennomført i norsk rett ved forskrift 20. mai 2004 nr. 756 om tekniske tilpasninger og overgangsordninger på matområdet i forbindelse med EØS-utvidelsen.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 D 0288 Kommisjonsvedtak 2004/288/EF av 26. mars 2004 om mellombels tilgang for Australia og New Zealand til fellesskapsreservane med antigen av munn- og klauvsjukevirus

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gir Australia og New Zealand midlertidig tilgang til Fellesskapets lager av munn- og klovsyke-antigener på visse vilkår, herunder: Hvert av de to landene kan ta ut høyst 500.000 vaksiner ekvivalent til storfedoser, for begge land til sammen ikke mer enn 50% av eksisterende beholdning av de enkelte antigener i Fellesskapets beredskapslager. Tilgangen gjaldt til 31. desember 2004.

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 D 0292 Kommisjonsvedtak 2004/292/EF av 30. mars 2004 om iverksetting av TRACES-systemet og om endring av vedtak 92/486/EØF

Sammendrag av innholdet

Rettsakten bestemmer at det integrerte databaserte veterinærinformasjonssystemet, Traces (Trade Control and Export System), skal tas i bruk fra 1. april 2004, og at ingen informasjon lenger skal formidles via ANIMO (system for melding om forflytning av dyr). Medlemsstatene må sørge for at sertifikater og felles veterinærdokumenter registreres i Traces fra 1. april 2004. Forpliktelsene utvides fra 31. desember 2004.

Medlemsstatene kan, om de ønsker det, vente med å innføre Traces til 31. desember 2004 (overgangsordning). De må da i tilfelle fornye kontrakten med ANIMO-datasenteret.

Vedtak 92/486/EØF endres slik at prisen for å delta i Traces settes til 290 Euro per enhet (sentralenhet, lokal enhet og grensekontrollstasjon). I tillegg må det betales 32 Euro per kontrollsted.

Vedtak 92/486/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 69/98 av 17. juli 1998).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring. Norge har vært med i ANIMO-nettverket og har gått over til å bruke Traces.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 D 0379 Kommisjonsvedtak 2004/379/EF av 26. april 2004 om endring av vedtak 2001/471/EF med hensyn til bakteriologiske undersøkelser i visse kjøttbedrifter

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gjelder endring av vedtak 2001/471/EF om innføring av HACCP (Hazard Analysis Critical Control Points, prosedyre for risikoanalyse og kritiske kontrollpunkter) som prinsipp for egenkontroll. Endringsvedtaket omfatter en klargjøring av hvordan virksomhetseier og tilsynet skal forholde seg til resultater av mikrobiologisk kontroll av slakt.

Ved gjennomføring av kommisjonsvedtak 2001/471/EF valgte Norge å benytte aritmetiske tallverdier i tabellen med krav til tilfredsstillende, akseptable eller uakseptable resultater av hygienekontrollen av slakt. Vedtak 2001/471/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 77/2002 av 25. juni 2002).

I vedtak 2004/379/EF presiserer Kommisjonen at det nå skal benyttes logaritmiske tallverdier i tabellen og ved vurdering av resultatene av de hygieniske kontrollene. Dette vil håndtere resultater med ekstremverdier på en bedre måte (legge mindre vekt på disse), og det vil være viktig for å harmonisere praktiseringen av disse bestemmelsene i EØS.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 18. februar 1994 nr. 137 om hygiene mv. i slakterier, nedskjæringsvirksomheter og kjøle- og fryselager for ferskt kjøtt.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 D 0402 Kommisjonsvedtak 2004/402/EF av 26. april 2004 om godkjenning av kriseplanar for kamp mot aviær influensa og Newcastle disease

Sammendrag av innholdet

Rettsakten godkjenner de beredskapsplaner for bekjempelse av aviær influensa (AI) og Newcastle disease (ND) som de ti nye medlemsstatene har lagt fram. Samtidig godkjennes beredskapsplanene som de tidligere medlemsstatene har lagt fram. Vedtak 2004/102/EF oppheves.

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 D 0408 Kommisjonsvedtak 2004/408/EF av 26. april 2004 om endring av vedtak 2001/881/EF og 2002/459/EF med omsyn til endringar og tilføyingar i lista over grensekontrollstasjonar

Sammendrag av innholdet

Rettsakten oppdaterer listen over grensekontrollstasjoner for veterinærkontroll av levende dyr og animalske produkter. Dette gjøres på bakgrunn av utviklingen i visse medlemsstater og inspeksjoner utført av FVO (”Food and Veterinary Office” i Dublin). Det gjelder nye godkjente grensekontrollstasjoner som skal tilføyes på listen, grensekontrollstasjoner og kontrollsentra som skal strykes fra listen og videre endringer i produktkategori for flere allerede godkjente grensekontrollstasjoner og kontrollsentra. Listen over ANIMO-nummer for de enkelte grensekontrollstasjoner i EU blir også oppdatert på bakgrunn av disse endringene og for å opprettholde en liste identisk til den i kommisjonsvedtak 2001/881/EF.

Vedtak 2001/881/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 157/2002 av 6. desember 2002). Det samme er vedtak 2002/459/EF (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 23/2003 av 14. mars 2003).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring. Norske grensekontrollstasjoner orienteres om medlemsstatenes gjeldende liste over godkjente grensekontrollstasjoner.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 D 0430 Kommisjonsvedtak 2004/430/EF av 29. april 2004 om endring av vedtak 2003/828/EF om verne- og overvåkingssoner i forbindelse med bluetongue med hensyn til Kypros og Malta

Sammendrag av innholdet

Rettsakten tilføyer medlemsstatene Malta og Kypros til listen i vedlegg 1 til kommisjonsvedtak 2003/828/EF. Epidemiologiske data på Malta og Kypros er i ferd med å bli samlet inn med sikte på en definitiv konklusjon vedrørende status. Inntil denne konklusjon er klar, plasseres disse to nye medlemsstatene midlertidig likt med de medlemsstaters områder som, sett fra et geografisk og epidemiologisk synspunkt, ligger nærmest. Situasjonen på Malta sammenlignes med den som foreligger sør på Sicilia og, når det gjelder Kypros, situasjonen på Dodikanisi i Hellas. Vedtak 2003/828/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 119/2004 av 24. september 2004).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 21. januar 2002 nr. 57 om særskilte beskyttelsestiltak for å hindre spredning av bluetongue fra Italia, Frankrike, Hellas og Spania. Kypros og Malta må tilføyes til vedlegget.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 D 0431 Kommisjonsvedtak 2004/431/EF av 29. april 2004 om godkjenning av visse kriseplanar for kamp mot klassisk svinepest

Sammendrag av innholdet

Rettsakten godkjenner bekjempelsesplaner for klassisk svinepest fra de nye medlemsstatene Den tsjekkiske republikk, Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Ungarn, Malta, Polen, Slovenia og Slovakia.

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 D 0433 Kommisjonsvedtak 2004/433/EF av 29. april 2004 om overgangsbestemmelser for Latvia med unntak fra rådsdirektiv 1999/74/EF når det gjelder høyden i bur for verpehøns

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gir Latvia unntak fra bestemmelsene i direktiv 1999/74/EF når det gjelder høyden i bur for eggleggende høner fram til 1. mai 2007 for to listeførte eggproduksjonsvirksomheter. Tradisjonelle bur kan brukes selv om de ikke tilfredsstiller direktivets krav til høyde, forutsatt at høyden er minimum 35 cm over minst 65% av arealet og ikke noe sted er mindre enn 29 cm. Egg som produseres i slike bur, kan ikke markedsføres i noen annen medlemsstat.

Fem andre av de nye medlemsstatene i EU har fått tilsvarende unntak i tiltredelsesavtalen, og de virksomheter det gjelder, er listet der.

Direktiv 1999/74/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 27/2001 av 30. mars 2001).

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 D 0435 Kommisjonsvedtak 2004/435/EF av 29. april 2004 om godkjenning av visse kriseplanar for kamp mot munn- og klauvsjuke

Sammendrag av innholdet

Rettsakten godkjenner bekjempelsesplaner for munn- og klovsyke utarbeidet av de nye medlemsstatene Den tsjekkiske republikk, Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Ungarn, Malta, Polen, Slovenia og Slovakia.

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 D 0439 Kommisjonsvedtak 2004/439/EF av 29. april 2004 om vedtakelse av overgangstiltak til fordel for visse virksomheter i kjøttsektoren på Malta

Sammendrag av innholdet

Syv virksomheter i Malta som produserer kjøtt og kjøttprodukter, hadde pr. 1. mai 2004 problemer med å tilfredsstille kravene i ferskt kjøtt-direktivet, 64/433/EØF, vedlegg I, kjøttproduktdirektivet, 77/99/EØF, vedlegg A og B, samt kvernet kjøtt-direktivet, 94/65/EØF, vedlegg I. I vedtak 2004/439/EF blir virksomhetene som er listet i vedlegget, gitt unntak fra kravene i de nevnte direktivene inntil 31. desember 2004. Produkter fra virksomhetene kan kun omsettes i Malta.

Merknader

Rettsakten gjelder overgangsordninger for en ny medlemsstat og er allerede gjennomført i norsk rett ved forskrift 20. mai 2004 nr. 756 om tekniske tilpasninger overgangsordninger på matområdet i forbindelse med EØS-utvidelsen.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 D 0440 Kommisjonsvedtak 2004/440/EF av 29. april 2004 om vedtakelse av overgangstiltak til fordel for visse virksomheter i melkesektoren i Slovakia

Sammendrag av innholdet

En virksomhet i Slovakia som produserer melk og melkeprodukter, hadde pr 1. mai 2004 problemer med å tilfredsstille kravene i direktiv 92/46/EØF, vedlegg B. I vedtak 2004/440/EF blir virksomheten som er listet i vedlegget, gitt unntak fra kravene i direktivet inntil 31. oktober 2004. Produkter fra virksomheten skal kun omsettes i Slovakia.

Merknader

Rettsakten gjelder overgangsordninger for en ny medlemsstat og er allerede gjennomført i norsk rett ved forskrift 20. mai 2004 nr. 756 om tekniske tilpasninger overgangsordninger på matområdet i forbindelse med EØS-utvidelsen.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 D 0449 Kommisjonsvedtak 2004/449/EF av 29. april 2004 om godkjenning av planene for overvåking av restmengder framlagt av Den tsjekkiske republikk, Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Ungarn, Malta, Polen, Slovenia og Slovakia i samsvar med rådsdirektiv 96/23/EF

Sammendrag av innholdet

Rettsakten godkjenner de overvåkingsplanene for reststoffer i levende dyr og animalske produkter som de 10 nye medlemsstatene har lagt fram. Det er fastsatt i direktiv 96/23/EF at alle medlemsstatene skal legge fram overvåkingsplan for Kommisjonen til godkjenning. Etter brev fra Kommisjonen 2. september 2003 om dette, la tiltredelsesstatene fram sine planer i siste halvdel av oktober – begynnelsen av november 2003. I sin gjennomgang har Kommisjonen i enkelte tilfeller måttet innhentet ytterligere informasjon om planer. Gjennomgangen av planene har vist at de oppfyller kravene i direktivet, særlig artikkel 5 og 7, og kan godkjennes.

I rettsakten pålegges den enkelte medlemsstat å gjennomføre de nødvendige lover og forskrifter som er nødvendige for å gjennomføre overvåkingsplanen, og deretter gi melding til Kommisjonen om det. Direktiv 96/23/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 69/98 av 17. juli 1998).

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 D 0469 Kommisjonsvedtak 2004/469/EF av 29. april 2004 om endring av vedtak 2001/881/EF med omsyn til lista over grensekontrollstasjonar med sikte på tilmeldinga av Den tsjekkiske republikken, Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Ungarn, Malta, Polen, Slovenia og Slovakia

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer listen over grensekontollstasjoner ved EUs yttergrenser. Ved utvidelsen av EU ble Fellesskapets yttergrenser endret. Østerrike, Tyskland og Italia representerer ikke lenger EUs østlige landegrense, og flere av grensekontrollstasjonene i disse medlemsstatene er uten funksjon. Grensekontrollstasjoner i Den tsjekkiske republikk, Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Ungarn, Malta, Polen, Slovenia og Slovakia ble ved kommisjonsvedtak 2004/273/EF godkjent i henhold til situasjonen ved inspeksjon foretatt av Kommisjonen i september 2003. Siden har flere grensekontrollstasjoner blitt ferdigstilt og nødvendige garantier er gitt. Disse skal nå tilføyes listen. Rettsaktens vedlegg skal erstatte vedlegg til vedtak 2001/881/EF og utgjør dermed gjeldende liste over godkjente grensekontrollstasjoner i EU. Vedtak 2001/881/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 157/2002 av 6. desember 2002).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring. Norske grensekontrollstasjoner orienteres om medlemstatenes gjeldende liste over godkjente grensekontrollstasjoner ved hver nye oppdatering.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 D 0477 Kommisjonsvedtak 2004/477/EF av 29. april 2004 om tilpassing av vedtak 2002/459/EF med omsyn til tilføyingar i lista over einingar i datanettet TRACES som følgje av tilmeldinga av Den tsjekkiske republikken, Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Ungarn, Malta, Polen, Slovenia og Slovakia

Sammendrag av innholdet

Rettsakten fastsetter de tilføyelser som må gjøres i vedtak 2002/459/EF ved at EU fikk 10 nye medlemsstater fra 1. mai 2004. I vedlegget til vedtak 2002/459/EF er enhetene i Traces-nettverket listet opp (Traces = Trade Control and Export System). Kommisjonsvedtak 2004/477/EF lister opp enhetene i de nye medlemsstatene. Vedtak 2002/459/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 23/2003 av 14. mars 2003).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 D 0517 Kommisjonsvedtak 2004/517/EF av 21. juni 2004 om endring av kommisjonsvedtak 2001/881/EF med omsyn til lista over grensekontrollstasjonar som er godkjende til å føre veterinærkontroll med produkt og dyr frå tredjestatar

Sammendrag av innholdet

Rettsakten innebærer en ajourføring av listen over grensekontrollstasjoner i EU som er godkjent for å føre veterinærkontroll med levende dyr og animalske produkter fra tredjeland, godkjent i kommisjonsvedtak 2001/881/EF. I listen tilføyes to grensekontrollstasjoner; en i Slovenia og en i Latvia. Videre føres München opp igjen på listen. Denne grensekontrollstasjonen falt ved en feiltagelse ut i vedtak 2004/469/EF i forbindelse med oppdatering av listen før EU-utvidelsen. Vedtak 2001/881/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 157/2002 av 6. desember 2002).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring. Norske grensekontrollstasjoner orienteres om medlemsstatenes gjeldende liste over godkjente grensekontrollstasjoner ved hver ny oppdatering.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 D 0550 Kommisjonsvedtak 2004/550/EF av 13. juli 2004 om endring av vedtak 2003/828/EF med hensyn til forflytning av dyr som er vaksinert mot bluetongue, fra vernesoner

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer kravene som skal stilles ved nasjonal forflytning av dyr som er vaksinert mot bluetongue. Det er ikke lenger nødvendig å vurdere virussirkulasjonen i området dyret kommer fra, så lenge dyret kommer fra en besetning som er vaksinert i henhold til vaksinasjonsprogrammet godkjent av kompetent myndighet i den aktuelle medlemsstat, og når vektor-overvåkningsprogram har vist at det ikke er noen voksne Culicoïdes imicola i aktivitet i et epidemiologisk relevant mottakerområde.

Rettsakten retter opp en skrivefeil i vedtak 2003/828/EF der Spania var utelatt i artikkel 3(1).

Rettsaktens vedlegg erstatter vedlegg I til vedtak 2003/828/EF. Vedlegget inneholder en liste over geografiske områder hvor medlemsstatene skal opprette beskyttelses- og overvåkingssoner. Dette gjelder områder i Italia, Spania, Frankrike og Hellas, samt Malta og Kypros.

Vedtak 2003/828/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 119/2004 av 24. september 2004).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 21. januar 2002 nr. 57 om særskilte beskyttelsestiltak for å hindre spredning av bluetongue fra Italia, Frankrike, Hellas og Spania.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 D 0554 Kommisjonsvedtak 2004/554/EF av 9. juli 2004 om endring av vedlegg E til rådsdirektiv 91/68/EØF og vedlegg I til rådsvedtak 79/542/EØF når det gjelder ajourføring av modellen for helsesertifikater for sau og geit

Sammendrag av innholdet

Rettsakten oppdaterer helsesertifikatmodellene for småfe i tråd med endring av bestemmelsene i forordning (EF) nr. 999/2001 vedlegg VIII, kapittel A, avsnitt 1 og vedlegg IX, kapittel E om forebygging av, kontroll med og utryddelse av visse typer overførbar spongiform encefalopati. Det gjøres endring i visse krav som stilles i forbindelse med handel med og import av småfe for avl, for å avspeile et sterkere fokus på skrapesykeutryddelse. Direktiv 91/68/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92). Det samme er direktiv 79/542/EØF (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 69/98 av 17. juli 1998).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 D 0558 Kommisjonsvedtak 2004/558/EF av 15. juli 2004 om gjennomføring av rådsdirektiv 64/432/EØF om tilleggsgarantier med hensyn til infeksiøs bovin rhinotrakeitt for storfe beregnet på handel innenfor Fellesskapet og godkjenning av programmene for utrydding som visse medlemsstater har lagt fram

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gjelder gjennomføring av rådsdirektiv 64/432/EØF angående tilleggsgarantier med hensyn til infeksiøs bovin rhinotrakeitt (IBR) i forbindelse med samhandel med storfe og godkjenning av de bekjempelsesprogrammene som visse medlemsstater har lagt fram. Den erstatter et tidligere vedtak, 2004/215/EF, som oppheves.

Rettsakten fastsetter de vilkårene som skal være oppfylt i relasjon til IBR ved forsendelser av storfe mellom medlemsstatene. Rettsakten setter også krav til at medlemsstatene sikrer at den serologiske test som laboratoriene anvender i denne sammenheng, skal standardiseres i henhold til det OIE (Det internasjonale kontor for epizootier) har vedtatt.

Tyskland har gjennomført et godkjent bekjempelsesprogram, har erklært hele landet som fritt for IBR og blir innvilget tilleggsgarantier vedrørende IBR.

Direktiv 64/432/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92).

Merknader

Rettsakten krever endring av forskrift 25. mars 2002 nr. 305 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av storfe.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 D 0564 Kommisjonsvedtak 2004/564/EF av 20. juli 2004 om fellesskapsreferanselaboratoria for zoonoseepidemiologi og salmonella og nasjonale referanselaboratorium for salmonella

Sammendrag av innholdet

Rettsakten representerer en del av EUs nye zoonoselovgivning og må ses i nær sammenheng med forordning (EF) nr. 2160/2003 og direktiv 2003/99/EF (jf. omtale av disse). Det gamle zoonoseregelverket, direktiv 92/117/EØF, ble opphevet i EU 12. juni 2004. Rettsakten skal derfor ivareta at Fellesskapet ikke blir uten referanselaboratorium i en overgangsperiode mellom gammelt og nytt regelverk på zoonoseområdet. EFSA (Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet) skal ta over referansefunksjonen på dette området.

Av de grunnene som er nevnt ovenfor, blir Bundesinstitut fur Risikobewertung, Berlin, Tyskland, referanselaboratorium for epidemiologisk overvåking/kontroll på zoonoseområdet fram til 31. desember 2004. Rjjksinstitut voor Volksgezondheit en Mileu, Biltoven, Nederland, blir midlertidig gjenoppnevnt som Fellesskapets referanselaboratorium for salmonella fram til 31. desember 2005 på alle områder. Fra 1. januar 2005 skal Fellesskapets referanselaboratorium kun ha referansen for salmonella på andre områder enn levende fjørfe, og ansvar og oppgaver er gitt i vedlegg I til rettsakten. Ansvar og oppgaver for de nasjonale referanselaboratoriene for salmonella, utenom for levende fjørfe, er angitt i vedlegg II til rettsakten, og disse skal gjelde fra 1. januar 2005.

Rettsakten trådte i kraft 12. juni 2004, samme dato som det gamle zoonoseregelverket ble opphevet i EU.

Merknader

Rettsakten krever endring i ulike forskrifter i Norge under matloven, herunder de særskilte forskrifter om overvåking og kontroll av salmonella i levende dyr og i animalske produkter. Kravene i rettsakten må på sikt innarbeides i Mattilsynets avtaler med forvaltningsstøtteinstitusjonene (VI, NVH, Nasjonalt folkehelseinstitutt og NIFES).

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 D 0588 Kommisjonsvedtak 2004/588/EF av 3. juni 2004 om godkjenning av at den maltesiske databasen for storfe er i full drift

Sammendrag av innholdet

Rettsakten omhandler godkjenning av den maltesiske storfedatabasen som operativ i tråd med kravene i forordning (EF) nr. 1760/2000.

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 D 0590 Kommisjonsvedtak 2004/590/EF av 4. juni 2004 om godkjenning av at den kypriotiske databasen for storfe er i full drift

Sammendrag av innholdet

Rettsakten omhandler godkjenning av den kypriotiske storfedatabasen som operativ i tråd med kravene i forordning (EF) nr. 1760/2000.

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 D 0608 Kommisjonsvedtak 2004/608/EF av 19. august 2004 om endring av kommisjonsvedtak 2001/881/EF med omsyn til lista over grensekontrollstasjonar som er godkjende til å føre veterinærkontroll med produkt og dyr frå tredjestatar

Sammendrag av innholdet

I rettsakten gjøres det, på bakgrunn av utviklingen i enkelte medlemsstater og etter inspeksjoner fra Kommisjonen, tilføyelser i listen over godkjente grensekontrollstasjoner fastsatt i kommisjonsvedtak 2001/881/EF. Vedtak 2001/881/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 157/2002 av 6. desember 2002).

I rettsaktens artikkel 1 listes nye grensekontrollstasjoner i Slovenia, Malta og Estland. Disse grensekontrollstasjonene tilføyes vedlegget til 2001/881 med oversikt over alle godkjente grensekontrollstasjoner i EU.

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring. Norske grensekontrollstasjoner orienteres om medlemsstatenes gjeldende liste over godkjente grensekontrollstasjoner.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32003 L 0099 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/99/EF av 17. november 2003 om overvåking av zoonoser og visse zoonotiske smittestoffer, om endring av rådsvedtak 90/424/EØF og om oppheving av rådsdirektiv 92/117/EØF

Sammendrag av innholdet

Rettsakten representerer en del av EUs nye zoonoselovgivning som trådte i kraft 12. desember 2003. Zoonoser er sykdommer som kan overføres fra dyr til mennesker. Medlemsstatene ble gitt en frist fram til 12. juni 2004 for implementering av rettsakten i nasjonalt regelverk. Formålet er skrittvis å redusere antallet humane tilfeller av zoonoser og derigjennom spare samfunnet for utgifter og folk for lidelse. Det antas at matbåren zoonotisk smitte spiller en vesentlig rolle, og at systematisk kartlegging (innsamling, bearbeiding og publisering av data) av zoonoser og zoonotiske agens i dyr, næringsmidler, fôr og mennesker er nødvendig for å kartlegge kilder, årsakssammenhenger og trender i deres epidemiologi.

Den nye zoonoselovgivningen erstatter det gamle zoonosedirektivet 92/117/EØF som ikke har fungert etter hensikten. Mens det gamle zoonosedirektivet inneholdt bestemmelser om både kartlegging og kontroll, er disse to elementene nå splittet mellom gjeldende rettsakt om kartlegging av zoonoser og zoonotiske agens og forordning (EF) nr. 2160/2003F om kontroll av salmonella og andre spesifiserte matbårne zoonotiske agens (jf. omtale av denne).

Data samlet inn ved kartlegging iht. rettsakten vil etter hvert, sammen med data fra andre kilder, danne grunnlag for prioritering og iverksettelse av felles tiltak iht. forordning (EF) nr. 2160/2003 om kontroll. Rettsakten harmoniserer reglene for slik kartlegging, hvilket er helt essensielt for å oppnå sammenliknbare data fra de enkelte medlemsstatene, som de harmoniserte kontrolltiltakene iht. nevnte forordning skal baseres på.

Rettsakten skiller mellom løpende kartleggingsprogram for rutinemessig innsamling av data og såkalte koordinerte kartleggingsprogrammer. Koordinerte kontrollprogrammer iverksettes når spesielle behov for bakgrunnsdata for risikovurderinger oppstår eller når det av andre grunner er nødvendig med oversikt over forekomst av zoonoser og zoonotiske agens innen Fellesskapet. Rettsakten fastsetter regler for slike koordinerte kartleggingsprogrammer og minstekrav til deres innhold.

Rettsakten pålegger også medlemsstatene å etterforske matbårne utbrudd, og å gjennomføre de epidemiologiske og mikrobiologiske undersøkelser som kreves for om mulig å oppnå oppklaring. Det vil si, synliggjøre årsakssammenhenger og identifisere de faktorer som har bidratt til utbruddet. Dette er et viktig element både i forhold til det å kunne kontrollere den til enhver tid rådende epidemiologiske situasjon og, ikke minst, i forhold til det å kunne oppdage nye problemstillinger forårsaket av underliggende, uforutsette risikofaktorer eller nye zoonotiske agens som trer fram som matbårne.

Selv om dette er en rettsakt for kartlegging av zoonotiske agens, pålegger den også medlemsstatene å samle inn data om antibiotikaresistens slik at utviklingen på området kan følges nøye. Data om resistens i bakterier hos produksjonsdyr og næringsmidler, sammenholdt med resistensdata hos mennesker, gir muligheter for å undersøke sammenhenger mellom forbruk av antibiotika og utvikling av resistens og interaksjonen mellom bruken av antibiotika hos dyr og mennesker.

Rettsakten omfatter i prinsippet alle zoonoser, men der hvor annen lovgivning pålegger kartlegging og kontroll av særskilte zoonoser i dyrepopulasjonen, vil rettsakten ikke ha relevans. Det blir i denne sammenheng spesielt vist til bestemmelser i rådsdirektiv 64/432/EØF vedrørende bovin tuberkulose og bovin brucellose, rådsdirektiv 91/68/EØF vedrørende brucellose hos småfe og forordning (EF) nr. 999/2001 vedrørende forebygging, kontroll og utryddelse av TSE.

Nærmere om innholdet i rettsakten

Kapittel I gjengir formålet med rettsakten, som er å sikre at zoonoser, zoonotiske agens og antimikrobiell resistens blir kartlagt, og at det skjer på en måte som gir Fellesskapet den informasjon som er nødvendig for å kunne evaluere kilder til zoonoser og utviklingstrekk i den epidemiologiske situasjonen. Rettsakten erkjenner betydningen av epidemiologisk oppklaring av matbårne utbrudd som et element i kartleggingen, og har tatt kartlegging og etterforskning av utbrudd med sikte på deres oppklaring med som et viktig formål.

Hver medlemsstat skal utpeke en myndighet som skal ha ansvaret for gjennomføringen av rettsakten, og som også skal ha ansvaret for kontakten med Kommisjonen. Medlemsstatene kan imidlertid bemyndige flere ansvarlige myndigheter som skal samarbeide om gjennomføringen.

Medlemsstatene må etablere systemer for effektiv og fortløpende utveksling av informasjon om relevante data mellom ansvarlig myndighet og de ansvarlige myndighetene for regelverk angående dyrehelse, fôr, næringsmiddelhygiene, overvåking av smittsomme sykdommer hos mennesker (europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 2119/98/EF om epidemiologisk overvåking og kontroll av smittsomme sykdommer i Fellesskapet) og andre relevante myndigheter eller organisasjoner.

Rettsakten understreker videre det ansvaret myndighetene har for å skaffe til veie den nødvendige kompetansen innen veterinærmedisin, mikrobiologi og epidemiologi som er nødvendig for gjennomføringen av rettsakten, og vedlikeholde denne kompetansen.

Kapittel II fastsetter generelle regler for rutinemessig kartlegging av zoonoser og zoonotiske agens. Formålet er å få relevante og sammenliknbare data fra medlemsstatene for å kunne identifisere og karakterisere farer, estimere eksponering og karakterisere risiki assosiert med zoonoser og zoonotiske agens.

Kartleggingen skal foregå på det trinn i matvarekjeden hvor det er mest hensiktsmessig, det være seg i primærproduksjonen og/eller andre trinn i næringskjeden, inkl. mat og fôr.

Hvilke zoonoser og zoonotiske agens som skal overvåkes, skal til enhver tid gå fram av vedlegg I til rettsakten. Det forutsettes at denne listeføringen er gjenstand for en fortløpende vurdering med tanke på å ta nye zoonoser og zoonotiske agens inn og fjerne slike som lenger ikke har relevans.

Vedlegg I er todelt. I del A er det listet de zoonoser og zoonotiske agens som alle medlemsstatene skal ha under kartlegging. Dette kravet omfatter brucellose, campylobacteriose, ekinokokkose, listeriose, salmonellose, trikinellose, tuberkulose forårsaket av M. bovis og verotoxinogen E. coli. I del B er det listet en hel rekke zoonoser og zoonotiske agens som skal være under kartlegging såfremt den epidemiologiske situasjon i den enkelte medlemsstat gjør dette berettiget.

I utgangspunktet skal kartleggingen basere seg på de systemer som finnes i medlemsstatene. Hvis det er åpenbart at forskjellige lands kartleggingsprogram gir data som ikke er sammenliknbare, åpnes det for at Kommisjonen kan fastsette detaljerte regler for hvordan kartleggingen skal foregå. Dette gjelder spesielt for de zoonoser og zoonotiske agens som er listet i del A av vedlegg I.

Hvor den rutinemessige kartleggingen beskrevet ovenfor ikke gir tilstrekkelig med data, kan Kommisjonen iverksette ytterligere kartlegging i form av såkalte koordinerte kartleggingsprogrammer. Særskilte regler for etableringen av slike programmer er fastsatt i vedlegg III til rettsakten.

Koordinerte kartleggingsprogrammer kan gjennomføres når det oppstår spesielle behov for data for å vurdere risiko eller skaffe bakgrunnsdata fra enkeltstater eller hele Fellesskapet. Slike programmer skal ta hensyn til den prioritering av zoonoser og zoonotiske agens som forordning (EF) nr. 2160/2003 om kontroll av salmonella og andre zoonotiske, matbårne agens gjør i forhold til kontrollstrategi.

Dette kapitlet pålegger ansvarlige myndigheter å sørge for at resultater fra undersøkelser for tilstedeværelse av zoonoser og zoonotiske agens som er under kartlegging, og som gjøres av virksomhetene selv i sin interne kontroll, blir tatt vare på og rapportert til myndighetene på anmodning. Svært viktig i en epidemiologisk sammenheng er det at virksomhetene må ta vare på isolatene fra en positiv test for et tidsrom definert av myndighetene.

Kapittel III pålegger medlemsstatene å sørge for kartlegging av antimikrobiell resistens hos zoonotiske agens på en måte som gir sammenlignbare data innen Fellesskapet. Denne kartleggingen skal være et supplement til kartleggingen av humane isolater slik det kreves annet sted i felleskapslovgivningen. Generelle (metodiske) og spesielle (selekterte agens) retningslinjer for denne kartleggingen er fastsatt i vedlegg II. Som et minstekrav lister rettsakten Salmonella spp., Campylobacter jejuni og Campylobacter coli hos storfe, svin og fjørfe og næringsmidler med opprinnelse fra disse.

Kapittel IV pålegger myndighetene å ha et system for etterforskning av matbårne utbrudd i samarbeid med de organer som har ansvaret for epidemiologisk overvåkning av smittsomme sykdommer hos mennesker. Når virksomheter rapporterer til myndighetene at de har brakt i omsetning et næringsmiddel som kan være helseskadelig (art 19(3) i forordning (EF) nr. 178/2002, § 6 i lov om matproduksjon og mattrygghet mv.), må myndighetene ha hjemmel til å pålegge virksomheten å ta vare på relevant prøvemateriale slik at «bevis» tas vare på for eventuelle epidemiologiske undersøkelser som måtte etterfølge en slik hendelse. Informasjon om utbrudd skal være en del av den årlige rapporteringen til Kommisjonen.

Kapittel V pålegger medlemsstatene rapporteringsplikt av data fra de ulike kartleggingsprogrammene som er etablert med bakgrunn i rettsakten. For rutinemessige kartleggingsprogram er det i utgangspunkt krav om årlig rapportering til Kommisjonen, som i sin tur skal videresende rapportene til EFSA for videre bearbeiding. Rapportering av data fra de samordnende kartleggingsprogrammene skal skje etter rutiner nærmere fastsatt i det enkelte program.

Kapittel VI beskriver at ett eller flere laboratorier kan bli utpekte som referanselaboratorier for Fellesskapet (CRL) for de zoonoser og zoonotiske agens samt antibiotikaresistens som rettsakten til enhver tid omfatter. Medlemsstatene skal peke ut nasjonale referanselaboratorier for samtlige områder det er etablert CRL for, som skal samarbeide med Fellesskapets referanselaboratorium (-ier). Prosedyrer for samarbeidet kan bli fastsatt av Kommisjonen.

Kapittel VII inneholder bestemmelser om gjennomføring, overgangsordninger og framtidige endringer av vedleggene.

Medlemsstatene ble gitt frist til 12. april 2004 til å fastsette nødvendig lovgivning. Rettsakten gjaldt i EU fra 12. juni 2004.

Fremtidige endringer i vedleggene I og II, som angår hvilke zoonoser og zoonotiske agens som skal inngå i Fellesskapets kartlegging, samt hvilke samordnende kartleggingsprogrammer som skal gjennomføres, skal forelegges EFSA til uttalelse før forslag om endringer presenteres.

Kapittel VIII inneholder sluttbestemmelser, herunder at det gamle zoonosedirektivet 92/117/EØF skal oppheves fra og med 12. juni 2004, men at kontrollprogrammer innført og godkjent i henhold til dette direktivet fortsatt skal ha gyldighet inntil de er godkjent etter forordning (EF) nr. 2160/2003, som nå regulerer kontrolltiltakene.

Vedlegg I fastsetter hvilke zoonoser som skal kartlegges i samtlige land i Fellesskapet og hvilke som enkeltland skal kartlegge med bakgrunn i individuell epidemiologisk situasjon.

Vedlegg II fastsetter generelle regler for kartlegging av antibiotikaresistens og spesielle regler for hvor denne resistensen skal kartlegges.

Vedlegg III beskriver minstekrav til innholdet i de koordinerte kartleggingsprogrammene som Fellesskapet måtte beslutte å gjennomføre.

Vedlegg IV inneholder en detaljert beskrivelse av minstekravene til rapportering av data/informasjon ervervet gjennom kartleggingsprogrammene.

Merknader

Rettsakten må ses i sammenheng med forordning (EF) nr. 2160/2003, som vil kreve utarbeidelse av gjennomføringsforskrift og at forordningen gjelder som norsk forskrift, samt at de bestemmelser som gjelder og skal videreføres, innarbeides i gjennomføringsforskriften.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler og Spesialutvalget for landbruk, som begge har representanter for Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet. Spesialutvalgene fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 L 0068 Rådsdirektiv 2004/68/EF av 26. april 2004 om fastsettelse av dyrehelseregler for import til og transitt gjennom Fellesskapet av visse arter levende hovdyr, om endring av direktivene 90/426/EØF og 92/65/EØF og om oppheving av direktiv 72/462/EØF

Sammendrag av innholdet

Import/transitt av klovdyr fra tredjestater

Rettsakten omhandler dyrehelsemessige vilkår for import til og transitt gjennom Fellesskapet av levende klovdyr fra tredjestater. En liste over hvilke arter som omfattes av klovdyrbegrepet, er gitt i vedlegg I til rettsakten.

Rettsakten fastsetter at import/transitt kun skal tillates fra godkjente/listeførte tredjestater eller områder i tredjestater, og beskriver hvilke forhold som skal vurderes og hvilke formelle prosedyrer Kommisjonen skal følge ved utarbeidelse, endring og publisering av listen.

Rettsakten fastsetter at det skal utarbeides spesifikke helsekrav til dyrene, og beskriver hvilke hensyn som kan tas og hvilke formelle prosedyrer Kommisjonen skal følge i den forbindelse. Helsekravene skal baseres på fellesskapslovgivningen for sykdommene dyrene er mottakelige for. De kan også være basert på garantier som gis av tredjestatene.

Rettsakten fastsetter at import av klovdyr til Fellesskapet kun skal tillates dersom tredjestaten gir følgende garantier:

  • Dyrene skal komme fra områder som er fri for visse alvorlige smittsomme dyresykdommer, og som det er forbudt å importere dyr til som er vaksinert mot de aktuelle sykdommene. Hvilke kriterier som legges til grunn for å anse et område som sykdomsfritt, følger av vedlegg II til rettsakten
  • Dyrene skal oppfylle spesifikke helsekrav som fastsettes av Kommisjonen
  • Dyrene skal ha oppholdt seg i eksportlandet en viss tid før avsendelse. Krav til oppholdstid i tredjestaten fastsettes av Kommisjonen
  • Dyrene skal være kontrollert av offentlig veterinær før avsendelse for å sikre at de er friske, og at transporten oppfyller gjeldende krav til dyrevern, spesielt hva angår fôr og vann
  • Dyrene skal følges av helsesertifikat. Sertifikatene skal være utformet som beskrevet i vedlegg III til rettsakten og godtgjøre at dyrene oppfyller gjeldende krav til dyrehelse, eventuelt også folkehelse og dyrevern. Sertifikatene (modeller) fastsettes av Kommisjonen. Kommisjonen kan også gi bestemmelser om bruk av elektroniske dokumenter
  • Dyrene skal gjennomgå veterinær grensekontroll ved ankomst

Rettsakten gir Kommisjonen hjemmel til å gjøre unntak fra de ovennevnte kravene for dyr som:

  • skal beite eller være trekkdyr i nærheten av Fellesskapets grense på midlertidig basis
  • skal delta i sportsarrangementer, sirkus, forestillinger eller utstillinger, og som ikke skal selges
  • skal til dyreparker, fornøyelsesparker, forskningslaboratorier eller godkjente institusjoner, institutter og sentra
  • utelukkende skal transitteres gjennom Fellesskapet uten andre stopp underveis enn det som er nødvendig for å sikre dyrevelferden
  • følger med eieren som kjæledyr
  • skal tilbakeføres innen 30 dager (gjelder beitedyr, trekkdyr, kjæledyr og dyr som har deltatt i sportsarrangement, sirkus, forestillinger, utstillinger) eller tilbakeføres etter transitt gjennom en tredjestat
  • tilhører en truet art

Rettsakten gir Kommisjonen hjemmel til å fravike kravet om at dyrene skal komme fra et område som er fritt for sykdom og som har status som ikke-vaksinerende. Den gir også hjemmel til å fastsette at import skal kunne gjenopptas etter en viss tid etter at import fra en godkjent/listeført tredjestat har vært forbudt på grunn av sykdomsutbrudd, samt å fastsette tilleggsvilkår som må oppfylles etter at import gjenopptas.

Rettsakten gir Kommisjonen hjemmel til å foreta inspeksjon og/eller revisjon i tredjestatene, eventuelt med ekspertbistand fra medlemsstatene. Kommisjonen dekker kostnadene ved inspeksjonene/revisjonene og kan fastsette prosedyrer for hvordan de skal foretas. Hvis en ved inspeksjon/revisjon avdekker alvorlig dyrehelserisiko, skal Kommisjonen umiddelbart treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre dyrehelsen, herunder trekke landets godkjenning tilbake.

Rettsakten gir Kommisjonen hjemmel til å fastsette bestemmelser om gjennomføring av rettsakten, bestemmelser om dyrenes opprinnelse, kriterier for å klassifisere land eller regioner mht. sykdom, bruk av elektroniske helsesertifikater og helsesertifikatmodeller. Den gir også Kommisjonen hjemmel til å endre vedleggene til rettsakten.

Endring av direktiv 90/426/EØF

Rettsakten endrer artikkel 12 og artikkel 19 i direktiv 90/426/EØF.

Endringen av artikkel 12 går ut på å innarbeide en hjemmel for Kommisjonen til å utarbeide liste over tredjestater og områder i tredjestater som det skal være tillatt å importere dyr av hestefamilien fra, samt beskrive hvilke forhold som skal vurderes og hvilke formelle prosedyrer Kommisjonen skal følge ved utarbeidelse, endring og publisering av listen. Kommisjonen får dessuten hjemmel til å fastsette spesifikke helsekrav for import fra den enkelte tredjestat eller gruppe av tredjestater ut fra landets/landenes dyrehelsesituasjon.

Endringen av artikkel 19 går ut på å gi Kommisjonen hjemmel til å peke ut et referanselaboratorium for en eller flere av sykdommene som er listet i vedlegg A til direktiv 90/426/EØF og angi dets funksjon, oppgaver og prosedyrer når det gjelder samarbeid med laboratorier som er ansvarlige for å diagnostisere smittsomme hestesykdommer i medlemsstatene.

Endring av direktiv 92/65/EØF

Rettsakten endrer artikkel 1, artikkel 6, artikkel 17, artikkel 23 og artikkel 26 i direktiv 92/65/EØF.

Endringen i artikkel 1 går ut på å avgrense direktivets virkeområde slik at det ikke gjelder dyr som er regulert i andre direktiver, herunder klovdyr fra tredjestater som er regulert i direktiv 2004/68/EF.

Endringene i artikkel 6 går bl.a. ut på å:

  • erstatte kravene til importerte klovdyr i avsnitt A nr. 1 bokstav e) med krav til attestasjon som skal gis i helsesertifikatet som skal følge med klovdyr som er gjenstand for handel mellom medlemslandene, samtidig som de nåværende kravene til slik attestasjon i bokstav f) strykes
  • tilføye et nytt nr. 4 i avsnitt A om at Kommisjonen kan gi utfyllende bestemmelser til artikkelens krav til testing av dyrene. I den forbindelse skal det tas hensyn til drøvtyggere fra de arktiske områdene i Fellesskapet. Inntil nærmere bestemmelser er fastsatt, skal nasjonale bestemmelser fortsatt gjelde

Endringene i artikkel 17 gjelder formaliteter og prosedyrer for listeføring av tredjestater og virksomheter som det kan importeres sæd, eggceller og embryoer fra. Endringene i artikkel 23 gjelder oppheving av Kommisjonens hjemmel til å gjøre unntak fra kravene til importerte klovdyr i artikkel 6 avsnitt A nr. 1 bokstav e) når det gjelder sirkus og dyreparkdyr. Tilsvarende hjemmel blir istedet tatt inn i denne rettsakten. Endringen i artikkel 26 gjelder formelle komitéprosedyrer.

Oppheving av direktiv 72/462/EØF

Rettsakten opphever direktiv 72/462/EØF fra den datoen forordning (EF) nr. 854/2004 trer i kraft. I påvente av at de blir erstattet av nytt regelverk, skal vedtak gitt med hjemmel i direktivet fortsatt gjelde. En liste over de aktuelle vedtakene er gitt i vedlegg V til rettsakten.

Direktiv 90/426/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92). Det samme er direktiv 92/65/EØF (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 40 for 1993-94) og direktiv 72/462/EØF (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 69/98 av 17. juli 1998).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 14. mars 2005 nr. 232 om dyrehelsemessige vilkår for innførsel og utførsel av småfe, forskrift 25. mars 2002 nr. 304 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av svin, forskrift 25. mars 2002 nr. 305 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av storfe og forskrift 20. februar 2004 nr. 464 om dyrehelsemessige vilkår for import og eksport av levende pattedyr, fugler, reptiler, amfibier og bier. I tillegg bør den settes inn i hjemmelsrekken for forskrift 2. februar 1996 om hygiene og kontroll mv. ved produksjon og omsetning av viltkjøtt, forskrift 25. april 1994 nr. 320 om kjøttkontroll og omsetning mv. av ferskt kjøtt, forskrift 31. desember 1998 nr. 1474 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av ferskt kjøtt og kjøttprodukter, forskrift 31. desember 1998 nr. 1477 om dyrehelsemessige vilkår for import og eksport av sæd, eggceller og embryo av visse dyrearter, forskrift 31. desember 1998 nr. 1488 om dyrehelsemessige vilkår for innførsel og utførsel av dyr av hestefamilien og forskrift 20. februar 2004 nr. 453 om dyrehelsemessige vilkår for godkjenning av institusjoner, institutter og sentra og overføring av dyr, sæd, egg og embryoer til og fra godkjente anlegg.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32003 R 2160 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2160/2003 av 17. november 2003 om kontroll av salmonella og andre spesifiserte zoonotiske smittestoffer som overføres gjennom næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Rettsakten er en del av nytt regelverk på zoonoseområdet. Den andre delen er direktiv 2003/99/EF, se omtale av dette. Bakgrunnen for det nye regelverket er bl.a. at det har vært problemer med gjennomføringen av det tidligere zoonosedirektivet (92/117/EØF). Kravene i det gamle direktivet ble bare etterlevd i et fåtall medlemsstater. Dette førte til en risiko for forbrukerne ved import til de land som fulgte regelverket. Det førte dessuten til konkurransevridning. Det nye regelverket omfatter i første omgang en større del av fjørfeproduksjonen samt svineproduksjonen.

En annen grunn til nytt regelverk er et for høyt antall salmonella-infeksjoner hos mennesker, samt at andre matbårne infeksjoner, for eksempel campylobacteriose, er økende. I tillegg til at dette kan gi dødsfall, er de svært kostbare for helsevesenet og for samfunnet som helhet.

Et siste behov for nytt regelverk er at overvåkingssystemer, herunder datainnsamling for de enkelte zoonoser i medlemsstatene, ikke har vært harmonisert, noe som har vanskeliggjort sammenligning mellom landene av de forskjellige zoonoser.

Nærmere om innholdet i forordningen

Kapittel I skal sikre at hensiktsmessige og effektive tiltak blir iverksatt for å oppdage og bekjempe salmonella (og andre zoonotiske agens) på alle trinn i matproduksjonskjeden, og spesielt i primærproduksjonen inkl. fôrvarer, og dermed redusere risiko for menneskets helse. Rettsakten omfatter:

  1. fastsettelse av mål for reduksjon av forekomsten av bestemte zoonoser (salmonella) i dyrepopulasjonen, spesielt i primærproduksjonen
  2. godkjenning av spesifikke kontrollprogrammer som skal utarbeides av medlemsstatene
  3. fastsettelse av spesielle regler om visse kontrollmetoder for å redusere forekomsten av zoonoser og zoonotiske agens (salmonella)
  4. fastsettelse av regler for handel i Fellesskapet med og import fra tredjestater av bestemte dyr og produkter

Rettsakten omfatter ikke primærproduksjon til bruk i private husholdinger eller direkte levering fra produsenten av små mengder primærprodukter til forbruker eller til lokale detaljvirksomheter som leverer primærproduktene direkte til forbruker. Slike aktiviteter skal reguleres av nasjonale bestemmelser, som skal ivareta rettsaktens mål.

I kapittel II gis grunnlaget for og innholdet i Fellesskapets mål for reduksjon av forekomsten av zoonoser og zoonotiske agens (salmonella). Det nedfelles mål for reduksjon av forekomsten av salmonella hos fjørfe og i avls- og slaktebesetninger av svin. Det er angitt hva målene minst skal omfatte og frist for når målene skal være nådd. Det skal også fastlegges kontrollordninger som er nødvendig for å etterprøve om målet er nådd. Kommisjonen skal gjøre en kost-nytte-analyse for hvert av målene etter fastlagte kriterier. Kommisjonen skal foreslå målene på bakgrunn av denne analysen i samråd med medlemsstatene. For avlsflokker av fjørfe skal det i tre år gjelde en nærmere angitt overgangsordning.

Kapittel III pålegger medlemsstatene å etablere nasjonale kontrollprogrammer for hver av de zoonoser og zoonotiske agens som er oppført i vedlegg I. De nasjonale kontrollprogrammene skal gjelde zoonosenes geografiske fordeling og de økonomiske konekvenser for primærprodusenter, næringsmiddel og fôrvarevirksomheter. Det er opplistet krav til hva kontrollprogrammene skal inneholde. Kontrollprogrammene skal minst dekke følgende deler av matproduksjonskjeden:

  1. produksjon av fôrvarer
  2. primærproduksjon av dyr
  3. produksjon av animalske næringsmidler

De enkelte kontrollprogrammene skal vurderes av Kommisjonen.

Næringsmiddel- og fôrvarevirksomheter, eller organisasjoner som representerer disse, kan igangsette kontrollprogrammer som omfatter alle trinn i matproduksjonskjeden. Disse kontrollprogrammene kan inngå i et nasjonalt kontrollprogram, etter godkjenning av kompetent myndighet. Kompetent myndighet skal forsikre seg om at programmene oppfyller vilkårene i rettsaktens vedlegg II. Kontrollprogrammene skal listeføres av medlemsstatene.

Kapittel IV åpner for at det kan tas beslutning bl. a. om at spesielle kontrollmetoder kan eller skal brukes for å redusere prevalensen av zoonoser og zoonotiske agens. Det kan også besluttes at visse kontrollmetoder ikke skal benyttes som del av kontrollprogrammene.

Kapittel V fastsetter at senest fra datoer som angitt i vedlegg I (avhengig av dyreart), skal fjørfe, rugeegg og svin undersøkes for salmonella før de forlater gården. Testresultatene skal fremgå av helsesertifikatene som skal medfølge forsendelsene. Mottakerland kan i en overgangsperiode gis myndighet til å kreve at testresultatene tilfredsstiller kravene som fremgår av nasjonale kontrollprogrammer.

Spesielle tiltak med hensyn til salmonella som har anvendelse på forsendelser av ferskt kjøtt, ferskt fjørfekjøtt og levende dyr til Finland og Sverige, fortsetter å gjelde etter at rettsakten trådte i kraft (som om mottakerlandene har fått myndighet som nevnt over). I henhold til EØS-avtalen gjelder tilsvarende tiltak også for Norge. Det fastsettes at listeføring av tredjestater vil bli gjort avhengig av at tredjestatene har tilsvarende nasjonale kontrollprogrammer som det som kreves i EU.

I kapitlene VI til VIII er det krav til laboratorier, gjennomførings- og overgangsbestemmelser, og generelle bestemmelser om adgang til fellesskapskontroller. I vedleggene til forordningen er det detaljer om hvilke zoonoser det skal etableres mål for, frister for når disse skal fastsettes, når testing skal iverksettes, generelle krav til nasjonale kontrollprogrammer samt spesielle krav til prøvetaking/tiltak i fjørfeproduksjonen. Produsent må sørge for prøveuttak og for at prøvene blir analysert. Videre er det spesielle krav til fastsettelse av serotyper av salmonella som har folkehelsemessig betydning.

Merknader

Rettsakten vil kreve utarbeidelse av gjennomføringsforskrift og at forordningen gjelder som norsk forskrift, samt at de bestemmelser som gjelder og skal videreføres, innarbeides i gjennomføringsforskriften. Den må ses i sammenheng med direktiv 2003/99/EF.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler og Spesialutvalget for landbruk, som begge har representanter for Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet. Spesialutvalgene fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 R 0136 Kommisjonsforordning (EF) nr. 136/2004 av 22. januar 2004 om fastsettelse av framgangsmåtene for veterinærkontroller ved Fellesskapets grensekontrollstasjoner ved import av produkter fra tredjestater

Sammendrag av innholdet

Rettsakten erstatter kommisjonsvedtak 93/13/EØF om prosedyrer for grensekontrollstasjonenes veterinærkontroll av produkter fra tredjestater. Rettsakten stiller krav om at positive og negative resultater av laboratorieprøver uttatt på grensekontrollstasjoner, skal rapporteres til Kommisjonen månedlig.

Videre kreves det at vedkommende myndighet skal ha tilgang til tollvesenets databaser. Eventuelt kan de integreres med disse for å sikre at alle relevante opplysninger i forbindelse med innførsel av animalske produkter koordineres.

Vedtak 93/13/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 69/98 av 17. juli 1998).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 18. oktober 1999 nr. 1163 om tilsyn og kontroll ved import og transitt mv. av animalske næringsmidler og produkter av animalsk opprinnelse mv. fra tredjeland (kontrollforskrift for animalske produkter), instruks av 27. oktober 1999 nr. 1166 for tilsyn og kontroll ved import og transitt mv. av animalske næringsmidler og produkter av animalsk opprinnelse mv. fra tredjeland og forskrift 30. desember 2002 nr. 1842 om særskilte beskyttelsestiltak ved privat innførsel av kjøtt, kjøttprodukter, melk og melkeprodukter fra land utenfor EØS-området (forskrift om privat innførsel av kjøtt m.v.). Rettsakten må også gjøres gjeldende som norsk forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 R 0282 Kommisjonsforordning (EF) nr. 282/2004 av 18. februar 2004 om innføring av et dokument for deklarering og veterinærkontroll av dyr som innføres til Fellesskapet fra tredjestater

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer direktivene 89/662/EØF, 90/425/EØF og 90/675/EØF og opphever vedtak 92/527/EØF. Direktivene 89/662/EØF og 90/425/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92). Det er også direktiv 90/675/EØF og vedtak 92/527/EØF (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 69/98 av 17. juli 1998).

Rettsakten gjelder innføringen av CVED for dyr (Common Veterinary Entry Document A (Animal) – Felles veterinærdokument til bruk ved import) som er et sertifikat for melding om import av dyr fra tredjestat. Konkret går rettsakten ut på at når dyr av arter som referert i direktiv 91/496/EØF, innføres fra tredjestat, skal personen som er ansvarlig for lasten, melde fra om innførselen senest 24 timer før innførselen. Denne meldingen skal gis til den grensekontrollstasjonen hvor dyrene føres inn i EU/EFTA-området.

Etter at det er gjennomført veterinærkontroll, jf. direktiv 91/496/EF, skal ansvarlig offentlig veterinær på grensekontrollstasjonen fylle ut og signere del 2 av CVED. Forordningen gir nærmere bestemmelser om denne prosedyren.

Rettsakten stiller også krav om samarbeid mellom vedkommende myndigheter som er ansvarlige for kontrollen. For å oppnå et slikt samarbeid skal informasjon mellom grensekontrollstasjonene og tollmyndighetenes datasystem utveksles gjensidig.

Rettsakten understreker at prosedyrene vedrørende klarering og veterinærkontroll av dyr ved grensen bør harmoniseres med prosedyrene vedrørende animalske produkter.

Som følge av utvidelsen av EU gjelder forordningen bare inntil 1. mai 2004 overfor grensekontrollstasjonene som er listet opp i vedlegg II.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 31. desember 1998 nr. 1484 om tilsyn og kontroll ved innførsel og utførsel av levende dyr, annet avlsmateriale og animalsk avfall innen EØS, og ved innførsel av levende dyr fra land utenfor EØS og i instruks 11. februar 2000 nr. 1710 til grenseveterinær ved tilsyn og kontroll av levende dyr fra land utenfor EØS, samt at rettsakten gjøres gjeldende som norsk forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 R 0445 Kommisjonsforordning (EF) nr. 445/2004 av 10. mars 2004 om endring av vedlegg I til rådsdirektiv 92/118/EØF med hensyn til dyretarmer, smult og smeltet fett samt kaninkjøtt og kjøtt fra oppdrettsvilt

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer vedlegg I til direktiv 92/118/EØF. Dette er en del av Kommisjonens arbeid med å samle alt regelverk som gjelder import og handel med animalske biprodukter under forordning (EF) nr. 1774/2002 (biproduktforordningen). Under direktiv 92/118/EØF skal det bare være bestemmelser om produkter som skal være til humant konsum og patogener.

Direktiv 92/118/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 40 for 1993-94).

Merknader

Rettsakten medfører ikke direkte behov for regelverksendring, men må gjennomføres i norsk rett som forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 R 0585 Kommisjonsforordning (EF) nr. 585/2004 av 26. mars 2004 om endring av forordning (EF) nr. 282/2004 om innføring av et dokument for deklarering og veterinærkontroll av dyr som innføres til Fellesskapet fra tredjestater

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer kommisjonsforordning (EF) nr. 282/2004 (jf. omtale ovenfor).

Kommisjonsforordning (EF) nr. 282/2004 gjelder innføringen av CVED for dyr (Common Veterinary Entry Document A (Animal)) som er et dokument for melding om import av dyr fra tredjestat. Konkret går rettsakten ut på at når dyr (som er referert i direktiv 91/496/EØF) innføres fra tredjestat, skal personen som er ansvarlig for lasten, melde fra om innførselen senest 24 timer før innførselen. Denne meldingen skal gis til den grensekontrollstasjonen hvor dyrene føres inn i EU/EFTA-området.

På grunn av uklarheter i ordlyd i artikkel 8 og i to av boksene i vedlegget (CVED for dyr) erstatter rettsakten begge med ny ordlyd. Artikkel 8 omhandler overgangsordning for grensekontrollstasjoner som vil bli nedlagt som en følge av utvidelsen av EU.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 31. desember 1998 nr. 1484 om tilsyn og kontroll ved innførsel og utførsel av levende dyr, annet avlsmateriale og animalsk avfall innen EØS, og ved innførsel av levende dyr fra land utenfor EØS og i instruks 11. februar 2000 nr. 1710 til grenseveterinær ved tilsyn og kontroll av levende dyr fra land utenfor EØS, og at den gjøres gjeldende som norsk forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 R 0599 Kommisjonsforordning (EF) nr. 599/2004 av 30. mars 2004 om vedtakelse av en harmonisert sertifikatmodell og en inspeksjonsrapport i forbindelse med handel innenfor Fellesskapet med dyr og produkter av animalsk opprinnelse

Sammendrag av innholdet

Rettsakten presenterer en harmonisering av sertifikat og inspeksjonsrapporter som brukes i handel innen EU/EØS-området for dyr og produkter av animalsk opprinnelse. Dette er en forutsetning for at datasystemet Traces (Trade Control and Export System) skal fungere hensiktsmessig. Ved å standardisere sertifikatene vil opplysningene kunne bearbeides elektronisk og danne grunnlag for en standardisert presentasjon av de ulike data.

Alle de ulike helsesertifikatene som kreves i samhandelsområdet, skal benytte denne standard. Det eneste unntaket er registrerte dyr av hestefamilien.

Sertifikatet består av tre deler og fylles ut av avsender og offentlig veterinær eller offentlig inspektør. Første del er standardisert og gir informasjon om varen/produktet. Andre del angår sertifisering og viser til kravene i lovverket for de ulike arter, produkt og produksjonsformer. Siste del omfatter resultater av kontroller utført i henhold til gjeldende regelverk.

Sertifikatet skal brukes i samhandel med alle dyr og produkter beskrevet i direktiv 90/425/EØF, alle produkter av animalsk opprinnelse og som krever helsesertifikat beskrevet i direktiv 89/662/EØF og for alle animalske biprodukter beskrevet i forordning (EF) nr. 1774/2002.

Sertifikatet vil også gjelde for akvakulturdyr og akvakulturprodukter.

Rettsakten inneholder veileder til utfylling av sertifikatet.

Merknader

Rettsakten krever endringer av flere forskrifter og særforskrifter med transportdokument/helsesertifikat. I tillegg må det fastsettes gjennomføringsforskrift og forordningen gjøres gjeldende som norsk forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 R 0836 Kommisjonsforordning (EF) nr. 836/2004 av 28. april 2004 om fastsettelse av overgangstiltak for Kypros med hensyn til skrapesyke

Sammendrag av innholdet

Rettsakten fastsetter overgangsordninger for Kypros fram til 30. april 2007 når det gjelder bekjempelse av skrapesyke. Bakgrunnen for dette er at skrapesyke er svært utbredt i landet pga. at det er få dyr med genetisk betinget resistens, landbruket har en særegen karakter og det er begrenset laboratoriekapasitet når det gjelder diagnostisering av skrapesyke. Overgangsordningene innebærer:

  • etter et positivt skrapesyketilfelle i en besetning, er det tilstrekkelig å sende inn stikkprøver av 10% av sau og geit som er mistenkt for å være TSE-smittet
  • unntak fra punkt 2, bokstav b) nr. ii) i vedlegg VII til forordning (EF) nr. 999/2001 utvides til å gjelde geiter som er under 6 måneder når de skal direkte til slakt. Unntakene gis på vilkår av at veterinær undersøker dyrene i opprinnelsesbesetningen og kan bekrefte at det ikke er kliniske symptomer på skrapesyke. Hele hodet og bryst- og bukhuleorganer skal behandles som kategori 3-materiale
  • ved mistanke om skrapesykesmittet dyr skal vev som er sendt inn til laboratorium, undersøkes histopatologisk hvis materialet ikke er autolysert. Hvis denne undersøkelsen ikke er god nok eller materialet er autolysert, skal det brukes immuncytokjemi, immunblotting eller en hurtigtest. Hvis resultatet er positivt, anses dyret som et positivt skrapesyketilfelle
  • ved skrapesykeovervåking skal det brukes hurtigtest. Ved usikkert resultat skal prøven undersøkes for eventuell bekreftelse ved immuncytokjemi eller immunblotting
  • ferskt kjøtt, hakket kjøtt og kjøttprodukter av sau og geit kan ikke sendes til andre medlemsstater eller til tredjestater

Merknader

Rettsakten medfører ikke direkte behov for regelverksendring, men må gjennomføres i norsk rett som forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 R 1472 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1472/2004 av 18. august 2004 om endring av forordning (EF) nr. 1874/2003 om godkjenning av dei nasjonale programma for motkjemping av skrapesjuke i visse medlemsstatar, og om fastlegging av tilleggsgarantiar for avlsprogram for resistens mot TSE hjå sauer, i henhold til vedtak 2003/100/EF

Sammendrag av innholdet

Rettsakten fører opp Finland på listen over land med godkjente nasjonale skrapesykekontrollprogrammer, samt land som kan stille tilleggsgarantier ved handel med småfe og få fritak fra avlsprogammet for sau med hensyn til TSE-resistens. Forordning (EF) nr. 1874/2003 er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 119/2004 av 24. september 2004).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE), samt at rettsakten gjøres gjeldende som norsk forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 R 1492 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1492/2004 av 23. august 2004 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 om tiltak for utryddelse av visse typer overførbar spongiform encefalopati hos storfe, sau og geit, handel med og innførsel av sæd og embryoer fra sau og geit samt spesifisert risikomateriale

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer vedleggene I, VII, VIII, IX og XI til forordning (EF) nr. 999/2001 om regler for å forebygge, bekjempe og utrydde visse typer spongiform encefalopati. Forordning (EF) nr. 999/2001 er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 66/2003 av 20. juni 2003).

Vedlegg I Spesifikke definisjoner

Definisjonen av kohort endres ved at kriteriet knyttet til inntak av samme fôr som det BSE-smittede dyret, fjernes. Videre defineres ”indeks-tilfelle” (første bekreftede TSE-tilfelle i en besetning eller epidemiologisk definert gruppe).

Vedlegg VII Bekjempelse av overførbare spongiforme encefalopatier

Rettsakten fjerner kravet om at hele besetningen skal avlives og destrueres ved et positivt BSE-tilfelle hos storfe. Kravet om avliving og destruering av eventuelle avkom til det BSE-positive hunndyret og kohorten opprettholdes, men rettsakten åpner for å la være å avlive alle dyr i kohorten dersom det finnes bevis for at dyrene i kohorten ikke hadde tilgang til samme fôr som det BSE-positive dyret.

Ved TSE-bekjempelse hos småfe kan nasjonale myndigheter ta beslutning om å la være å avlive og destruere visse dyr forutsatt at de har en gitt genotype. Rettsakten tar inn en presisering i forhold til søyer som er drektige når de unntas fra kravet om avliving; lammene som fødes fra slike søyer vil også unntas fra avliving forutsatt at de oppfyller kravene til genotype. I tillegg åpner rettsakten for at nasjonale myndigheter kan unnta lam og killinger under to måneder fra destruksjon, forutsatt at dyrene går rett til slakt.

Dersom en besetning består av flere flokker, åpner rettsakten for at nasjonale myndigheter kan avgrense bekjempelsen til den flokken der skrapesyke ble påvist, forutsatt at det bekreftes at flokkene har vært atskilt og at smitteoverføring er usannsynlig.

Rettsakten åpner for at nasjonale myndigheter kan pålegge restriksjoner ved mistanke om skrapesyke.

Nasjonale myndigheter kan tillate at lam med ett ARR-allel og ikke noe VRQ-allel kan tas ut fra restriksjonsbelagte besetninger, forutsatt at de kun går til oppfôringsbesetning og derfra rett til slakt. Lam og killinger under to måneder kan uavhengig av genotype tas ut fra restriksjonsbelagte besetninger dersom de går rett til slakt.

Testregime for å kunne oppheve restriksjoner klargjøres.

Perioden som nasjonale myndigheter under gitte betingelser kan velge å utsette avliving av dyr i forbindelse med TSE i en småfebesetning, økes fra tre til fem år.

Vedlegg VIII Markedsføring og eksport og Vedlegg IX Import til Fellesskapet av levende dyr, embryo, egg og produkter av animalsk opprinnelse

Spesifikke vilkår knyttet til TSE ved handel med og import av sæd og embryo fra småfe innføres.

Vedlegg XI Overgangstiltak som nevnt i artikkel 22 og 23

Definisjonen av spesifisert risikomateriale endres ved at visse deler av virvelsøylen unntas fra definisjonen.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE), samt at rettsakten gjøres gjeldende som norsk forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

EØS-komitebeslutning om endring av vedlegg I Veterinære og plantesanitære forhold (gjelder enkelte rettsakter i avtalen som kommer inn under ordningen med forenklet prosedyre)

Sammendrag av innholdet

EØS-komitébeslutningen tar ut av EØS-avtalen enkelte rettsakter i vedlegg I kapittel I. Det gjelder:

I punkt 1.2:

1 Kommisjonsvedtak 91/52/EØF Sikkerhetsvedtak pga. ondartet lungesjuke hos storfe i Portugal

35 Kommisjonsvedtak 95/108/EF Sikkerhetsvedtak mot Sardinia pga. afrikansk svinepest

37 Kommisjonsvedtak 95/296/EF Sikkerhetsvedtak mot Tyskland pga. klassisk svinepest

49 Kommisjonsvedtak 96/384/EF Sikkerhetsvedtak mot Norge pga. ILA (infeksiøs lakseanemi)

52 Kommisjonsvedtak 96/490/EF Sikkerhetsvedtak pga. Gyrodactylus salaris

65 Kommisjonsvedtak 97/586/EF Sikkerhetsvedtak mot Norge pga. ILA (infeksiøs lakseanemi)

67 Kommisjonsvedtak 97/735/EF Sikkerhetsvedtak mot visse typer animalsk avfall

73a Kommisjonsvedtak 1999/38/EF Sikkerhetsvedtak mot Tyskland pga. klassisk svinepest

77 Kommisjonsvedtak 98/256/EF Sikkerhetsvedtak mot UK pga. BSE

85 Kommisjonsvedtak 98/497/EF Sikkerhetsvedtak mot Italia pga. SVD (smittsomt blæreutslett hos gris, Swine vesicular disease)

86 Kommisjonsvedtak 98/653/EF Sikkerhetsvedtak mot Portugal pga. BSE

90 Kommisjonsvedtak 1999/766/EF Sikkerhetsvedtak mot Norge pga. ILA (infeksiøs lakseanemi)

92 Kommisjonsvedtak 1999/293/EF Sikkerhetsvedtak mot Hellas pga. bluetongue

99 Kommisjonsvedtak 2000/301/EF Sikkerhetsvedtak pga. dioksin i svin og fjørfe

100 Kommisjonsvedtak 1999/789/EF Sikkerhetsvedtak mot Portugal pga. bluetongue

102 Kommisjonsvedtak 2000/149/EF Sikkerhetsvedtak mot Italia pga. aviær influensa

110 Kommisjonsvedtak 2001/25/EF Forbud mot visse animalske biprodukter i dyrefôr

I punkt 2.2:

28 Kommisjonsvedtak 96/509/EF Avstamningskrav ved import av sæd fra visse dyrearter

29 Kommisjonsvedtak 96/510/EF Avstamningskrav ved import av sæd, egg og embryo fra visse dyrearter

I punkt 3.2:

26 Kommisjonsvedtak 2002/975/EF Sikkerhetsvedtak mot Italia pga. lavpatogen aviær influensa

Merknader

EØS-komiteen tok i sitt møte 28. september 2001 beslutning om at en del rettsakter under vedlegg I kapittel I i EØS-avtalen fra 29. september 2001 skal behandles etter forenklet prosedyre, dvs. at de skal gjennomføres i EFTA-landene samtidig med at de trer i kraft i EU. De vil ikke bli innlemmet i EØS-avtalen som sådan. EØS-komiteen skal imidlertid kvartalsvis få en liste over de rettsaktene som er omfattet av forenklet prosedyre.

Bakgrunnen for vedtaket om forenklet prosedyre er at det er mange rettsakter av hastekarakter på veterinærområdet. I innledningen til vedlegg I var det før september 2001 slått fast at i påvente av beslutning i EØS-komiteen, skulle EFTA-landene gjennomføre en del av bestemmelsene. Det kunne ta langt tid før rettsaktene ble innlemmet i EØS-avtalen, og mange av rettsaktene kunne være uaktuelle innen den tid (opphevet eller gått ut pga. tidsbegrensning). Det ble en mye ryddigere ordning med forenklet prosedyre.

Forenklet prosedyre gjaldt opprinnelig tre typer rettsakter, men ved beslutning i EØS-komiteen 14. mars 2003 ble det utvidet med sikkerhetsvedtak mot EU-medlemsstater. Forenklet prosedyre gjelder per i dag for følgende rettsakter:

  1. Tilpasningsrettsakter til rettsakter som gjelder import fra tredjestater
  2. Lister over virksomheter i tredjestater som er godkjent for eksport til Fellesskapet
  3. Sikkerhetsvedtak angående import fra tredjestater
  4. Sikkerhetsvedtak mot EUs medlemsstater

EFTA-sekretariatet setter årlig opp en liste over rettsakter som forrige år har blitt behandlet etter forenklet prosedyre. Utkastet til liste blir sendt Island, Liechtenstein og Norge til gjennomsyn og kommentar før den blir lagt fram for EØS-komiteen. I 2002 var det 105 rettsakter under forenklet prosedyre, i 2003 totalt 110 og 94 (og i tillegg retting av 15) i 2004.

Det er noen rettsakter i EØS-avtalen som egentlig hører inn under forenklet prosedyre, men de er innlemmet i avtalen før beslutningene om forenklet prosedyre. EFTA-sekretariatet har gått igjennom punktene 1, 2 og 3 i vedlegg I kapittel I og foreslår at de rettsaktene som egentlig hører inn under forenklet prosedyre, tas ut av avtalen. Beslutningen gir en mer ryddig og oversiktlig avtale. De fleste rettsaktene er enten opphevet eller ugyldige pga. at de var tidsbegrenset.

Sakkyndige instansers merknader

Landbruks- og matdepartementet har vurdert forslaget og anbefaler at det vedtas.

Kapittel II Fôrvarer

32004 R 1800 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1800/2004 av 15. oktober 2004 om en tiårig godkjenning av bruk i fôrvarer av tilsetningsstoffet Cycostat 66G som tilhører gruppen koksidiostatika og andre stoffer med legemiddelvirkning

Sammendrag av innholdet

Rettsakten godkjenner bruk av Cycostat 66G® (E 758) som koksidiostatikum til slaktekylling, kalkun og kanin til slakt, for en periode på 10 år. Preparater inneholder robenidin hydroklorid 60 mg/kg som aktivt stoff. Godkjenningen trådte i kraft i EU 19. oktober 2004.

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

I henhold til EØS-avtalen kan Norge ha nasjonale bestemmelser for bl.a. koksidiostatika. Cycostat 66G® er blant de koksidiostatika som Norge ikke har tillatt å bruke. Mattilsynet anbefalte at det fortsatt ikke tillates brukt. Landbruks- og matdepartementet støttet anbefalingen.

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel forutsatt at unntaket opprettholdes.

Vedlegg II Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel XII Næringsmidler

32003 L 0120 Kommisjonsdirektiv 2003/120/EF av 5. desember 2003 om endring av direktiv 90/496/EØF om deklarasjon av næringsinnhold i næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Direktiv 2003/120/EF innebærer innføring av beregningsfaktor for salatrim i direktiv 90/496/EØF, jf. EØS-avtalens vedlegg II XII, Særskilt vedlegg nr 2 bind 1/2/4 s 265 (St.prp.nr 100 1991-92).

Salatrim er en fettredusert fetterstatning bestående av varierende innhold av fettsyrer tilpasset den ønskede funksjonelle egenskapen. I forbindelse med at salatrim er godkjent i henhold til forordning (EF) nr. 258/1997 (ny-mat forordningen), i energireduserte baker- og konditorvarer, er det innført en egen omregningsfaktor for angivelse av energiinnhold. Salatrim ville etter tidligere bestemmelser regnes som fett som har 9 kcal/gram som omregningsfaktor. Det vil være villedende å benytte denne for salatrim da den er beregnet å gi 6 kcal/gram.

Endringen tilføyer derfor følgende: Salatrim: 6kcal/g-25kJ/g.

Merknader

Forskrift nr. 1386 av 21.12.1993 om deklarasjon av næringsinnhold vil måtte endres. Salatrim er ikke godkjent ”ny-mat ” ingrediens i Norge, slik at innføringen av denne omregningsfaktoren i praksis ikke vil få noen betydning i dag.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32003 R 2065 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2065/2003 av 10. november 2003 om røykaromaer som brukes eller er beregnet på bruk i eller på næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Artikkel 5(1) i rammedirektiv 88/388/EF, (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 1/2/4 s. 206) for aromaer anbefaler at det utarbeides mer spesifikk regulering av røykaromaer.

Røykaroma produseres ved at man tar ut bestemte faser av kondensert røyk (produksjonsbetingelser er gitt i vedlegg 1). Disse fasene kalles et primært røykkondensat og en primær tjærefraksjon (heretter primærprodukter). Disse brukes til å produseres avledete røykaromaer. Begrepet røykaroma omfatter primærprodukter og avledete røykaromaer.

Forordning (EF) nr. 2065/2003 gir prosedyre for evaluering og godkjenning av røykaromaer til bruk i eller på næringsmidler, produksjon av røykaroma og en positivliste over primærprodukter godkjent for bruk.

Forordningen omfatter røykaromaer, kildematerialer til produksjon av røykaromaer, betingelser for produksjon av røykaroma og næringsmidler som inneholder røykaromaer.

Det gis generelle kriterier for godkjenning og bruk av røykaroma. Alle primærprodukter skal vurderes og godkjennes før de kan brukes i næringsmiddelproduksjon. Det gis bestemmelser for hvordan søknaden skal utformes fra søkers side og hvordan den skal behandles, med tanke på tidsrammer og tilbakemeldinger fra myndighetenes side.

Vurderingen skal gjøres av European Food Safety Authority (EFSA – Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet). Den som søker om godkjenning, skal fremskaffe nødvendig dokumentasjon. Kravene til dokumentasjon er gitt i vedlegg II. EFSAs vurdering skal angi hvorvidt det er nødvendig med bruksbetingelser for primærproduktet. På bakgrunn av EFSAs vurdering skal det lages et svar i form av forslag til endring av forordningen dersom positiv og forslag til kommisjonsvedtak dersom negativ.

En første positivliste vil vedtas i et trinn, og alle primærprodukter som er på markedet nå, blir vurdert først. Listen kan endres ved kommisjonsvedtak. Godkjenningene av primærprodukter er tidsbegrenset til 10 år. Ved utgangen av autorisasjonsperioden må den som innehar godkjenning for et primærprodukt, sende inn dokumentasjon for å få fornyet denne.

Det fastsettes krav om sporbarhet. Ved omsetning på første trinn skal primærproduktet være merket med kode samt bruksbetingelser. Ved omsetning på første trinn av en avledet røykaroma skal denne være merket med kvantitativt innhold av primærproduktet. Ved videre omsetning skal denne informasjon følge produktet, det skal være systemer som sørger for at dette skjer.

All informasjon beskrevet i forordningen skal i hovedsak være offentlig, med unntak av dersom det kan gi alvorlig skade på søkers konkurranseevne. Søker må be om fortrolig behandling og det er opp til Kommisjonen å avgjøre dette. Informasjonen skal likevel være tilgjengelig for medlemsstater og Kommisjonen på anmodning.

Forordningen krever at medlemslandene skal sikre at det gjennomføres kontroll og tilsyn med at bestemmelsene følges.

Primærprodukter som allerede er på markedet og som det er levert gyldig søknad for innen juni 2005, kan omsettes inntil en positivliste er vedtatt. Næringsmidler som inneholder de primærprodukter som er beskrevet foran, kan omsettes inntil 12 måneder etter at positivlisten er vedtatt. Næringsmidler som inneholder primærprodukter som det ikke er sendt inn en godkjent søknad for innen fristen, eller avledete produkter, kan omsettes inntil 16. juni 2006.

Merknader

Forskrift 21. desember 1993 nr. 1379 om aromaer mv til næringsmidler vil måtte endres.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32004 D 0691 Kommisjonsvedtak 2004/691/EF av 7. oktober 2004 om vedtaking av lista over anlegg i tredjestatar som er godkjende for stråling av næringsmiddel

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsvedtaket er en endring av listen over godkjente bestrålingsanlegg for næringsmidler i tredjestater. Ifølge direktiv 1999/2/EF kan ikke bestrålt mat importeres fra tredjestater med mindre den er behandlet ved et anlegg godkjent av EU. Ett anlegg i Sveits og ett i Tyrkia er funnet å være i overensstemmelse med kravene i direktiv 1999/2/EF og er dermed ført opp på listen. I tillegg er ett godkjent anlegg i Ungarn strøket grunnet landets innlemmelse i EU.

Merknader

Forskrift 20. mars 2001 nr. 504 om behandling av næringsmidler med ioniserende stråling bygger på europaparlaments- og rådsdirektiv 1999/2/EF og 1999/3/EF. Punkt 3 i § 9 i forskriften slår fast at næringsmidler behandlet med ioniserende stråling bare kan importeres fra tredjeland dersom ”de er behandlet på et bestrålingsanlegg som er godkjent av Fellesskapet, og som er oppført på den offisielle listen over godkjente bestrålingsanlegg”. Denne listen er ikke en del av forskriften.

Anlegg for behandling av næringsmidler med ioniserende stråling skal oppfylle kravene i den internasjonale kode for drift av bestrålingsanlegg til behandling av næringsmidler anbefalt av FAO/WHOs Felles Codex Alimentarius Kommisjon, jf. FAO/WHO/CAC Bind XV 1. utgave.

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32004 L 0019 Kommisjonsdirektiv 2004/19/EF av 1. mars 2004 om endring av direktiv 2002/72 om plastmaterialer og plastgjenstander beregnet på å komme i kontakt med næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Direktivet endrer direktiv 2002/72/EF ved at det angis en frist for å melde inn stoffer til positivlisten for plast­tilsetnings­stoffer til 31. desember 2006.

I tillegg angis det også en frist for Kommisjonen for å angi fra hvilken dato positiv­listen skal anses å være fullstendig, slik at bare de stoffene som er oppført på listen, kan benyttes til produksjon av matemballasje. Fristen for Kommisjonen til å sette datoen, er 31. desember 2007.

Noen av de stoffene som brukes til fremstilling av plastmaterialer, tilsettes også direkte til næringsmidler. Slike stoffer skal overholde lovgivningen både for tilsetningsstoffer og for matemballasje. Følgelig er det den laveste begrensningen som gjelder. Stoffene skal uansett ikke migrere i mengder som gir dem en teknologisk funksjon i næringsmidlene.

Direktivet stiller krav til at matemballasjeprodusentene informerer nærings­middelindustrien om stoffer som nevnt i avsnittet over for å sikre at nærings­middelindustrien er i stand til å overholde bestemmelsene i annen relevant matlovgivning. Informasjonen skal gis i form av skriftlige erklæringer.

Direktivet innbefatter i tillegg, endringer og strykninger av utgangs­stoffer og tilsetningsstoffer i positivlistene som vedlegg til direktiv 2002/72/EF som en følge av uttalelser fra Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet.

Merknader

Forskrift om materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler 21. desember 1993 nr. 1381 vil måtte endres.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32004 L 0084 Rådsdirektiv 2004/84/EF av 10. juni 2004 om endring av direktiv 2001/113/EF om syltetøy, fruktgelé, marmelade og kastanjepuré beregnet på konsum

Sammendrag av innholdet

Rettsakten omhandler en endring i tysk språkversjon av vedlegget til direktiv 2001/113/EF. Det er nødvendig å endre vedlegget fordi det i enkelte lokale markeder i Østerrike og Tyskland er problematisk å skille mellom noen av begrepene som brukes i vedlegget. Endringen gjelder kun den tyske versjonen av direktivet.

Merknader

Gjeldende norske regler og interesser på området er forskrift 3. juli 2003 om syltetøy og lignende produkter gjennomfører direktiv 2001/113/EF. Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Helsedepartementet er representert, har funnet at rettsakten er relevant og akseptabel.

32004 L 0095 Kommisjonsdirektiv 2004/95 av 24. september 2004 om endring av rådsdirektiv 90/642/EØF med hensyn til de fastsatte grenseverdiene for bifentrin og famoksadon

Sammendrag av innholdet

Direktivet setter nye grenseverdier for to plantevernmidler, bifentrin og famoksadon.

Både bifentrin og famoksadon er inkludert i vedlegg I til direktiv 91/414 og er dermed godkjent til bruk i EU. Det har kommet inn restanalyseforsøk som gjør det mulig å sette grenseverdier i noen flere bruksområder enn det er pr i dag. I dette direktivet blir det satt en høyere grenseverdi i bjørnebær, bringebær og grønnsaksfrukter i søtvierfamilien for bifentrin. Det blir også satt høyere grenseverdier for famoksadon i tomater og i grønnsaker av gresskarfamilien, spiselig skall.

Merknader

De fleste grenseverdiene er satt svært lavt, mange ved deteksjonsgrensen. Inntaket av disse midlene i mengder tilsvarende de fastsatte grenseverdiene er vurdert å være godt innenfor grensen av det som er helsemessig akseptabelt (overskrider ikke ADI, akseptabelt daglig inntak, eller ARfD, akutt referensedose).

Bifentrin og famoksadon er ikke godkjent til bruk i Norge og direktivet vil ikke ha noen konsekvenser for norske dyrkere.

Direktivet har vært diskutert i EUs arbeidsgruppe om pesticidrester. Norge har deltatt på møtene.

Rettsakten krever endring i vedlegg II til forskrift 21. desember 1993 nr 1388 om rester av plantevernmidler mv i næringsmidler.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant. og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32004 R 0655 Kommisjonsforordning (EF) nr. 655/2004 av 7. april 2004 om endring av forordning (EF) nr. 466/2001 med hensyn til nitrat i barnemat

Sammendrag av innholdet

Forordningen setter en grenseverdi for nitrat i barnemat. Forordningen inneholder fra før grenseverdier for nitrat i salat og spinat, grønnsaker som har spesielt høye nivåer av nitrat. Nå settes det også en grenseverdi for barnemat for å beskytte den mest følsomme delen av befolkningen.

Grenseverdier for nitrat er ønskelig fordi høye nitratnivåer settes i sammenheng med dannelse av nitritt, som kan omdannes til kreftfremkallende nitrosaminer. Dessuten er spedbarn spesielt følsomme da de også kan utvikle methemoglobinemi ved høyt inntak av nitritt.

Grenseverdien settes til 200 mg/kg og gjaldt fra 1.10.2004. Grenseverdien gjelder imidlertid ikke varer som var på markedet før 1.10.2004. Bevisbyrden mht når en vare ble lagt ut på markedet, ligger på utsalgsstedet. Grenseverdien skal vurderes på nytt innen 1.4.2006.

Forordningen viser også til at prøvetakingsdirektivet 2002/63/EF erstatter direktiv 79/700/EØF. 79/700/EØF beskrev metoden for prøveuttak ved overvåkning av rester av plantevernmidler i næringsmidler og gjaldt også for prøveuttak for analyse av nitrat. Dermed er det nå direktiv 2002/63/EF som gjelder ved uttak av prøver for analyse av nitrat. Dette er allerede blitt implementert i det relevante norske regelverket.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 27. september 2002 nr 1028 om visse forurensende stoffer i næringsmidler.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32004 R 0683 Kommisjonsforordning (EF) nr. 683/2004 av 13. april 2004 om endring av forordning (EF) nr. 466/2001 med hensyn til aflatoksiner og okratoksin A i næringsmidler for spedbarn og småbarn

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsforordning (EF) nr. 683/2004 innebærer et tillegg til den konsoliderte forordning 466/2001 med nye grenseverdier for aflatoksiner og okratoksin A (OTA) i næringsmidler beregnet til spedbarn og småbarn.

I forordning (EF) nr. 683/2004 er det innført grenseverdier for mykotoksinene aflatoksin B1og/eller aflatoksin M1 og OTA i kornbaserte produkter, melkeprodukter og spesielle diettprodukter beregnet til spedbarn og småbarn. Grenseverdiene er satt til 0,10 mikrogram/kilo for aflatoksin B1 og 0,025 mikrogram/kilo for aflatoksin M1 og 0,50 mikrogram/kilo for OTA.

Merknader

Forskrift 27. september 2002 nr. 1028 om visse forurensende stoffer i næringsmidler vil måtte endres.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32004 R 0684 Kommisjonsforordning (EF) nr. 684/2004 av 13. april 2004 om endring av forordning (EF) nr. 466/2001 når det gjelder dioksiner

Sammendrag av innholdet

Forordningen fornyer unntaket for egg fra frittgående høner og frittgående høner – intensiv drift fra grenseverdien for dioksiner. Denne typen egg skulle egentlig ha vært innlemmet i regelverket (sammen med konvensjonelle egg, hvor grenseverdi har eksistert i snart 2 år) 10. januar 2004. Unntaket gjelder frem til 1. januar 2005.

Videre inneholder forordningen mindre materielle endringer i ordlyd på enkelte områder:

1) Kategorien ”Lever og bearbeidede produkter” erstattes med ”Lever og bearbeidede produkter fra landdyr”.

2) Fiskekjøtt og fiskerivarer. I fotnote til grenseverdien innsettes ”når fisken er ment å bli spist hel, skal grenseverdien gjelde for hel fisk”.

3) Kategorien ”Vegetabilsk olje” erstattes med ”Vegetabilske oljer og fettstoffer”

Merknader

Rettsakten krever endring i forskriften, ved at forordningen innlemmes i forskrift 27. september 2002 nr. 1028 om visse forurensende stoffer i næringsmidler.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32004 R 0746 Kommisjonsforordning (EF) nr. 746/2004 av 22. april 2004 om tilpasning av visse forordninger om økologisk produksjonsmetode for landbruksprodukter og slik angivelse på landbruksprodukter og næringsmidler som følge av Den tsjekkiske republikks, Estlands, Kypros', Latvias, Litauens, Ungarns, Maltas, Polens, Slovenias og Slovakias tiltredelse til Den europeiske union

Sammendrag av innholdet

Rettsakten følger av utvidelsen av EU. Etter utvidelsen må det gjøres endringer i flere forordninger (forordningene (EØF) nr. 2092/91, (EØF) nr. 94/92, (EF) nr. 1788/2001, (EF) nr. 473/2002 og (EF) nr. 223/2003):

  1. Det må lages EU-logo og betegnelser for ”økologisk landbruk” for de nye medlemsstatene
  2. Den tsjekkiske republikk og Ungarn fjernes fra listen over ekvivalensland
  3. De nye medlemsstatene må gi nødvendig informasjon gitt i forordning (EF) nr. 1788/2001 innen 1. mai 2004
  1. De nye medlemsstatene må rapportere hvis unntaksbestemmelser vedrørende maksimumsgrenser for kopperforbindelser benyttes (forordning (EF) nr. 473/2002) innen 30.6.04 og videre hvilken oppfølging som er gjort innen 31.12.04.
  2. Artikkel 6 i forordning (EF) nr. 223/2003 om merkekrav til økologiske fôrblandinger m.v. åpner for at medlemsstatene kan benytte gamle varemerker og betegnelser frem til 1. juli 2006 under visse forutsetninger og at varemerkene er registret før 24. august 1999. Rettsakten åpner for at de nye medlemsstatene får tilsvarende muligheter. For de nye medlemsstatene stilles det krav om at varemerkene er registrert før 1. mai 2004.

Forordning (EØF) nr. 2092/91 er del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 40 for 1993-94). Det er også forordning (EØF) nr. 94/92 (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 7/94), forordning (EF) nr. 1788/2001 (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 87/2003 av 11. juli 2003), forodning (EF) nr. 473/2002 (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 161/2002 av 6. desember 2002) og forodning (EF) 223/2003 (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 142/2003 av 7. november 2003).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 5. mai 1998 nr. 402 om produksjon og merking av økologiske landbruksvarer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 R 1481 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1481/2004 av 19. august 2004 om endring av rådsforordning (EØF) nr. 2092/91 om økologisk produksjonsmetode for landbruksprodukter og slik angivelse på landbruksprodukter og næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gjør endring i vedlegg V til forordning (EØF) nr. 2092/91, slik at det blir tillatt å bruke andre typer i logoen for økologiske produkter. Bakgrunnen er at de typene som har vært tillatt, ikke gir mulighet for korrekt angivelse på alle språkene til de nye medlemsstatene. Videre endrer rettsakten vedlegg VI C til forordning (EØF) nr. 2092/91, slik at sluttdato for tillatelse for bruk av konvensjonell tarm i økologiske produkter oppheves. Dette er fordi det er så begrenset mengde økologisk tarm på markedet at etterspørselen ikke kan dekkes. Det er derfor tillatt å bruke konvensjonell tarm også etter 1. april 2004.

Forordning (EØF) nr. 2092/91 er del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 40 for 1993-94).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 5.mai 1998 nr. 402 om produksjon og merking av økologiske landbruksvarer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel

Kapittel XIII Legemidler

32004 R 1851 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1851/2004 av 25. oktober 2004 om endring av vedlegg I til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om en framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse

Sammendrag av innholdet

Rettsakten supplerer/endrer vedlegg I til rettsakten (EØF) nr. 2377/1990 som omfatter bestemmelser om fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i samtlige næringsmidler av animalsk opprinnelse, herunder kjøtt, fisk, melk, egg og honning. Parasittmidlet morantel er tilført vedlegg I, som omfatter liste over stoffer med fastsatt MRL (maximum residue limit = maksimumsgrense for restmengder).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 10. oktober 1996 nr. 997 om grenseverdier for rester av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse.

Sakkyndige instansers merknader

Forordningen har vært til høring hos berørte instanser. Den vitenskapelige dokumentasjonen som ligger til grunn for fastsettelsen av grenseverdiene er vurdert av Statens legemiddelverk, Norges veterinærhøyskole, Kjøttbransjens Landsforbund, Landbrukssamvirkets felleskontor, Den norske veterinærforening og Fagsenteret for fjørfe. Det er ikke kommet innsigelser fra disse.

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32004 R 1875 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2004/1875 av 28. oktober 2004 om endring av vedlegg II og III til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om en framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse med omsyn til natriumsalisylat og fenvalerat

Sammendrag av innholdet

Rettsakten supplerer/endrer vedlegg II og III til rettsakten (EØF) nr. 2377/1990 som omfatter bestemmelser om fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i samtlige næringsmidler av animalsk opprinnelse, herunder kjøtt, fisk, melk, egg og honning.

  • Parasittmidlene albendazol, febantel, fenbendazol, oksfendazol, tiabendazol, oksyklozanid, amitraz, cypermetrin, deltametrin og glukokortikoidet deksametason er tilført vedlegg I, som omfatter liste over stoffer med fastsatt MRL.
  • Albendazol finnes i preparater som har markedsføringstillatelse (MT) for storfe, sau og geit.
  • Fenbendazol finnes i preparater som har MT for storfe, sau, geit, gris og hest.
  • Oksfendazol finnes i preparater som har MT for storfe.
  • Deltametrin finnes i preparater som har MT for storfe og sau.
  • Deksametazon finnes i preparater som har MT for storfe, gris og hest.
  • Cypermetrin finnes ikke i preparater som har MT, men brukes på særskilt godkjenningsfritak til fisk.
  • Febantel, tiabendazol, oksyklozanid og amitraz finnes ikke preparater med MT.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 10. oktober 1996 nr. 997 om grenseverdier for rester av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Kapittel XIV Gjødsel

32004 R 2076 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2076/2004 av 3. desember 2004 om første tilpasning av vedlegg I til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2003/2003 om gjødsel (EDDHSA og trippelsuperfosfat)

Sammendrag av innholdet

Rettsakten omfatter to tilføyelser til forordning (EF) nr. 2003/2003 om gjødsel. Dette gjelder en ny type kjelat, natriumsalt av EDDHSA, som er oftest brukt i jerngjødsel, og en bestemmelse om høyere vannløselighet for gjødseltypen trippelsuperfosfat.

Natriumsalt av EDDHSA og dets kondensasjonsprodukter (EDDHSA) har de siste 15 år, spesielt i Spania, Frankrike og Italia, vært brukt som en organisk kjelatdanner til mikronæringsstoffer. Erfaring viser at det er en effektiv gjødsel som ikke medfører risiko for miljøet. Især anvendes jern kjelatert med EDDHSA til å avhjelpe jernmangel og bekjempe jernklorose. Det anbefales for en lang rekke plantearter, spesielt frukttrær som sitrusfrukter, aprikoser, avokadoer, plommer og fersken, og det brukes også til druer, små busker og jordbær. Utryddelsen av jernklorose og dens symptomer sikrer grønt løv med god vekst og fruktmodning. Når det gjelder virkninger på jord og miljø, gjennomgår EDDHSA en kjemisk nedbrytningsprosess i jorden, som er relativt langsom, men som ikke frembringer farlige stoffer. Den forårsaker heller ikke saltproblemer i jorda.

Brukere av TSP (trippelsuperfosfat) vil nå kunne velge mellom TSP med en minste vannoppløselighet på 85 % eller TSP med en høyere vannoppløselighet ut fra de lokale forhold med hensyn til de krav som jordsmonnet og det som dyrkes stiller.

Forordning (EF) nr. 2003/2003 er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 8/2005 av 8. februar 2005).

Merknader

Rettsakten endrer vedlegg I til forordning (EF) nr. 2003/2003 (gjødselforordningen). Forordning (EF) nr. 2003/2003 er foreløpig ikke gjennomført i norsk rett. Rettsakten vil bli gjennomført ved samme forskrift som gjødselforordningen.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært forelagt Spesialutvalget for handelsforenkling, der Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Utenriksdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant den relevant og akseptabel.

Kapittel XV Farlige stoffer

32004 L 0099 Kommisjonsdirektiv 2004/99/EF av 1. oktober 2004 om endring av rådsdirektiv 91/414/EØF med henblikk på oppføring av acetamiprid og thiacloprid som aktive stoffer

Sammendrag av innholdet

Rettsakten inkludere to nye virksomme stoffer (plantevernmidler) i vedlegg I til rådsdirektiv 91/414/EØF, den såkalte positivlisten. Virksomme stoffer som skal inngå i plantevernmidler, vurderes av Fellesskapet mht. eventuell oppføring på positivlisten. Dette gjelder både eksisterende virksomme stoffer (på markedet per 25. juli 1993) og virksomme stoffer som ikke er godkjent i EU tidligere. Av stoffene som er behandlet på fellesskapsnivå, kan bare de som er oppført på positivlisten, inngå i plantevernmidler som godkjennes av hver enkelt medlemsstat iht. kriteriene i rådsdirektiv 91/414/EØF.

Ved vurdering av plantevernmidler som inneholder de aktuelle stoffene for eventuell godkjenning i medlemsstatene, skal det tas spesielt hensyn til følgende:

  • Acetamiprid: Eksponering av brukere og beskyttelse av vannlevende organismer
  • Tiacloprid: Beskyttelse av nytteinsekter og vannlevende organismer samt potensialet for grunnvannsforurensning når stoffet brukes i områder med sårbar jord og/eller sårbare klimatiske forhold. Risikoreduserende tiltak skal iverksettes ved behov.

Merknader

Rådsdirektiv 91/414/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr 40 (1993-94) bind 5A s. 575), men Norge har et ikke tidsavgrenset unntak for disse bestemmelsene. Rettsakten har derfor ingen rettslige konsekvenser for Norge. Vurdering av plantevernmidler for bruk i Norge reguleres av lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) og tilhørende forskrifter om plantevernmidler.

Status for stoffene (brukt som plantevernmiddel) i Norge:

  • Acetamiprid: Ikke i bruk
  • Tiacloprid: Søkt godkjent

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært forelagt Spesialutvalget for handelsforenkling, der Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Utenriksdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant den relevant og akseptabel i henhold til eksisterende unntak.

Kapittel XVI Kosmetikk

32004 L 0087 Kommisjonsdirektiv 2004/87/EF av 7. september 2004 om endring av rådsdirektiv 76/768/EØF om kosmetiske produkter for å tilpasse vedlegg III til nevnte direktiv til den tekniske utvikling

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer en frist som nevnes i vedlegg III i kosmetikkdirektivet (direktiv 76/768/EØF) fra 30.09.04 til 31.12.2005.

I april 2002 inkluderte Kommisjonen 60 hårfargestoffer i del 2 av vedlegg III på grunnlag av risikovurderinger utført av EUs vitenskapskomiteer på kosmetikkområdet; SCC (Den faste komité for kosmetiske produkter) og SCCNFP (Vitenskapskomiteen for kosmetiske produkter og for varer som ikke er næringsmidler beregnet på forbruker). I del 2 listes stoffer som er tillatt på visse vilkår frem til en viss dato. Etter utløpet av fristen er det tre utfall: Enten fører man stoffet over til del 1 (godkjenning), eller til vedlegg II (forbud), eller man forlenger fristen for ytterligere risikovurdering.

De 60 nevnte stoffene kom på del 2 fordi SCC’ vurderinger (opp til 1997) var blitt så gamle at de ikke lenger ga et riktig risikobilde. Videre ble flere av SCCNFP’s vurderinger (etter 1997) vurdert som utilstrekkelige. Medlemslandene samt Norge sendte inn begrunnede forslag for revurdering av 47 av dem. SCCNFP trengte ytterligere data fra industrien for å kunne gjennomføre revurderingene. Den gitte fristen på 2 ½ år frem til 30.09.04 tok høyde for dette.

Imidlertid fastsatte SCCNFP nye grunnleggende krav til risikovurdering av hårfargemidler i desember 2002. Kommisjonen besluttet i desember 2003 at supplerende opplysninger for å møte disse nye kravene sendes til SCCNFP innen juli 2005. På et arbeidsgruppemøte 15. juli 2004 der Norge deltok, ble det enighet om å forlenge fristen til 31. desember 2005. Den faste komiteen for kosmetikk gikk så enstemmig inn for denne forlengelsen.

Merknader

Generell forskrift nr. 871 av 26. oktober 1995 for produksjon, import og frambud mv av kosmetikk og kroppspleieprodukter (kosmetikkforskriften) implementerer EUs kosmetikkdirektiv (76/768/EØF).

I EUs arbeidsgruppe på kosmetikkområdet har ikke Norge hatt innvendinger mot denne tekniske endringen. Det fortsatte arbeidet med å sikkerhetsvurdere disse stoffene inngår som ledd i et langsiktig arbeid med å opprette en egen positivliste for hårfargemidler. Norge har i lang tid støttet dette arbeidet i arbeidsgruppen og er tilfreds med framdriften og grundigheten som Kommisjonen legger opp til. En positivliste basert på grundige sikkerhetsvurderinger vil være en vesentlig forbedring av kosmetikkregelverket. Norsk næringsliv blir ikke berørt.

Før utløp av fristen 31. desember 2005 må Kommisjonen ha vedtatt et nytt endringsdirektiv som fastsetter hva som videre skal skje med de stoffene dette gjelder. Erfaringsmessig vedtas denne typen direktiver som følger opp frister bare kort tid før fristen utløper. Videre går det erfaringsmessig 6-10 måneder fra vedtak av et nytt direktiv i EU til inkludering av det i EØS-avtalen. Det er derfor meget sannsynlig at det nye direktivet som følger opp fristen 31.12.05, ikke er inkludert i EØS-avtalen før i 2006. Setter man derfor inn 31.12.05 som utløpsdato i kosmetikkforskriften vil med all sannsynlighet de 60 stoffene bli forbudt i Norge fra og med neste årsskifte - mens de fortsetter å være lovlig i bruk i EU. En slik eventuell midlertidig forskjell kan ikke forsvares med henvisning til sikkerhet og må unngås. Mattilsynet legger derfor opp til at man ved implementering av foreliggende direktiv ikke nevner noen bestemt dato. I stedet anmerkes det ved hvert enkelt stoff som dette gjelder for, at den midlertidige tillatelsen til å bruke stoffet gjelder frem til det oppfølgende direktivet er blitt implementert. I hele kosmetikkforskriftens historie har man implementert på denne måten når det gjelder midlertidig tillatte stoffer som i EU bare er tillatt frem til en bestemt dato.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32004 L 0088 Kommisjonsdirektiv 2004/88/EF av 7. september 2004 om endring av rådsdirektiv 76/768/EØF om kosmetiske produkter for å tilpasse vedlegg III til nevnte direktiv til den tekniske utvikling

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer status for to midlertidig godkjente parfymestoffer, moskusxylen og moskusketone, ved at disse føres over fra del 2 til del 1 i vedlegg III i direktiv 76/768/EØF og dermed blir tillatt brukt på samme vilkår som hittil, men nå uten tidsbegrensning.

Merknader

Rettsakten krever endring i Generell forskrift nr. 871 av 26. oktober 1995 for produksjon, import og frambud mv av kosmetikk og kroppspleieprodukter (kosmetikkforskriften) .

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32004 L 0093 Kommisjonsdirektiv 2004/93/EF av 21. september 2004 om endring av rådsdirektiv 76/768/EØF med henblikk på tilpasning av vedlegg II og III til den tekniske utvikling

Sammendrag av innholdet

Rettsakten fører inn på vedlegg II, dvs forbudslisten, til kosmetikkdirektivet (76/768/EØF) 681 nye stoffer. Av disse er et stoff, blyacetat, ført over fra vedlegg III til vedlegg II. Dette er alle stoffer som EU innen rammen av kjemikalieregelverket har klassifisert som enten kreftfremkallende, mutagene eller reproduksjonstoksiske av kategoriene 1, 2 eller 3 (såkalte CMR-stoffer).

Allerede endringsdirektiv 2003/15/EF fastsatte at ingen CMR-stoffer av kategori 1 og 2 skulle være tillatt i kosmetikk og kroppspleieprodukter. Alle CMR-stoffer av kategori 1 og 2 er derfor nå listet i både vedlegg I til direktiv 67/548/EØF (frem til og med 28. endring av dette direktivet) og i vedlegg II til direktiv 76/768/EØF.

Når det gjelder CMR-stoffer av kategori 3 er ikke alle ført inn på vedlegg II til kosmetikkdirektivet, men på vedlegg I av kjemikaliedirektiv 67/548/EØF. De som ikke er ført inn, er slike som Kommisjonen bedømmer som trygge i bruk i kosmetikk og kroppspleieprodukter fordi

• de allerede står oppført på et av de andre vedleggene til kosmetikkdirektivet (Vedlegg III – VII)

• EUs vitenskapskomité for kosmetiske produkter (SCCNFP) for tiden vurderer om de trygt kan brukes. Dette gjelder de uregulerte stoffene acetaldehyd, furfural, glyoxal og cyclomethicone som kan finnes i noen kosmetikkprodukter.

Merknader

Rettsakten krever endring i Generell forskrift nr. 871 av 26. oktober 1995 for produksjon, import og frambud mv av kosmetikk og kroppspleieprodukter (kosmetikkforskriften) .

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant. og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32004 L 0094 Kommisjonsdirektiv 2004/94/EF av 15. september 2004 om endring av rådsdirektiv 76/768/EØF med hensyn til vedlegg IX

Sammendrag av innholdet

I forbindelse med innføringen av den dyreetiske bestemmelsen artikkel 4a i kosmetikkdirektivet (76/768/EØF) ved 7. endring av dette (2003/15/EF, jf. EØS-komiteens beslutning nr. 70/2004 av 8. juni 2004), ble det også fastsatt at et nytt vedlegg IX skulle inkluderes i direktivet. I dette nye vedlegget skal det listes opp alternative testmetoder - dvs. metoder for testing helt eller delvis uten bruk av dyr av ingredienser med det formål å bli brukt i kosmetikk og kroppspleieprodukter. Dette vil være alternative metoder som kommer i tillegg til de alternative metoder som er listet i vedlegg V til direktiv 67/548/EØF på kjemikalieområdet.

Direktiv 2003/15/EF fastsatte også at innholdet i vedlegg IX skulle være fastsatt av Kommisjonen ikke senere enn 11. september 2004. Endringsdirektiv 2004/94/EF gir imidlertid bare tittel og forklaring på hvilket innhold vedlegg IX skal ha. Det lister ikke konkret noen alternativ metode fordi det nå ikke finnes alternative metoder som er vurdert av EU-organet ECVAM (Europeisk senter for vurdering av alternative prøvemetoder) og som ikke er listet i vedlegg V til direktiv 67/548/EØF. Kommisjonen har opprettet ECVAM som en egen vitenskapelig basert institusjon med det formål å fremme utvikling av og evaluering av tilstrekkelige alternative testmetoder.

Merknader

Rettsakten krever endring i Generell forskrift nr. 871 av 26. oktober 1995 for produksjon, import og frambud mv av kosmetikk og kroppspleieprodukter (kosmetikkforskriften) .

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Vedlegg IX Finansielle tjenester

Kapittel III Børs og verdipapirer

32004 L 0039 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/39/EF av 21. april 2004 om markeder for finansielle instrumenter, om endring av rådsdirektiv 85/611/EØF og 93/6/EØF og europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/12/EF og om oppheving av rådsdirektiv 93/22/EØF

Sammendrag av innholdet

Hovedformålet med direktiv 2004/39/EF (verdipapirmarkedsdirektivet) er å bidra til å utvikle og sikre de europeiske verdipapirmarkedenes effektivitet, integritet, samt oversiktlighet og investorenes tillit.

I et felles marked skal transaksjoner være like effektive når alle parter og infrastrukturer er hjemmehørende i ulike medlemsstater, som når de er hjemmehørende i samme medlemsstat. Et sentralt virkemiddel for å oppnå dette er harmonisering av de nasjonale regelverk, bl.a. i forhold til markedsstrukturer, krav til organisering av virksomheter, og foretakenes atferd (harmoniseringsforutsetningen). Hjemstatens autorisasjon skal gjelde for foretakenes virksomhet i hele EU/EØS-området, og under hjemstatens tilsyn.

Verdipapirmarkedsdirektivet erstatter direktiv 93/22/EØF om investeringstjenester på verdipapirområdet (ISD). I forbindelse med dette endres blant annet også direktiv 2000/12/EF vedrørende omfanget av tjenester som omfattes av reglene om markedsadgang i fellesskapsområdet for finansinstitusjoner og kredittinstitusjoner.

Virkeområdet for verdipapirmarkedsdirektivet er utvidet i forhold til virkeområdet for ISD. Markedsplasser blir direkte regulert. I påvente av at clearing og oppgjørssystemer eventuelt reguleres på direktivnivå, gis visse regler som skal sikre konkurranse og økt effektivitet også i dette leddet i verdipapirkjeden. Virkeområdet utvides også mht. hvilke finansielle tjenester og type finansielle instrumenter som omfattes. Tilsynsmyndighetenes ansvar for tilsyn med at foretakene løpende oppfyller kravene forsterkes. Tilsynenes rett og plikt til samarbeid om tilsyn og etterforsking over landegrenser styrkes.

For å styrke konkurranse og stimulere til innovasjon, søker verdipapirmarkedsdirektivet å unngå at bestemte investeringstjenester må utføres innen en bestemt struktur. Dette er særlig tydelig for investeringstjenesten ordreslutning (”utførelse av” kundeordre, jf vphl § 1-2 første ledd nr 1). Ordreslutning kan etter direktivet skje internt i verdipapirforetak, mellom verdipapirforetak, eller på markedsplasser, men etter noe ulike regler. Kravet til ”best execution” (beste utførelse) forsterkes vesentlig, og kravene til gjennomsiktighet i markedet forsterkes betydelig.

En gjennomgående tanke i direktivet er at ubegrunnet regelverk virker unødig fordyrende og hemmende på aktivitet og innovasjon. Regler er derfor søkt tilpasset de reelle behov og risikoer de ulike tjenester og virksomheter typisk er eksponert for, eller representerer for kunder og markedet. Regelverket om investorvern er søkt tilpasset investorenes profesjonalitet og behov, jf. skillet mellom profesjonelle investorer og forbrukerinvestorer, og den særlige gruppen ”Eligible Counterparties” (= godkjente motparter). Det er visse valgmuligheter for medlemsstatene til å bestemme hvem som er såkalte ”godkjente motparter”, men i korte trekk er det institusjoner med særskilt tillatelse til å drive virksomhet på finansmarkedsområdet, slik som kredittinstitusjoner (banker), verdipapirforetak (meglerforetak) og forsikringsselskap. Poenget er bl.a. at verdipapirforetaket ikke trenger å oppfylle visse strenge krav til klientbehandling når slike foretak er motpart i handelen.

Investeringstjenester og tilleggstjenester med iboende interessemotsetninger tillates drevet i samme foretak, men med forsterkede krav til identifikasjon, håndtering og opplysning om disse.

Merknader

Gjeldende ISD er i det vesentlige gjennomført i verdipapirhandelloven. Verdipapirmarkedsdirektivet innebærer at de konsesjonsbelagte investeringstjenestene i vphl. § 1-2 første ledd, jf. § 7-1 første ledd, som utgangspunkt må utvides til å omfatte investeringsrådgivning og drift av multilaterale handelsfasiliteter. Med investeringsrådgivning menes grovt sett personlig rådgivning fra verdipapirforetak til investor (én til én rådgivning), jf. art. 4.1 nr. 4. Med multilateral handelsfasilitet menes i direktivet et system som kobler sammen tredjeparters kjøps- og salgsinteresser i finansielle instrumenter på en måte som resulterer i en handel, men som ikke er et regulert marked, jf. direktivet art. 4.1 nr. 15 jf. art. 4.1 nr. 14. Direktivet åpner blant annet for at det kan gjøres unntak fra kravet om tillatelse for investeringsrådgivning og mottak og formidling av ordre på visse vilkår (blant annet at foretaket ikke besitter klientmidler), jf. art. 3.

Direktivet innebærer videre at definisjonen av finansielle instrumenter må utvides til også å omfatte derivater med råvarer, indekser, vær, kredittrisiko, markedsdifferanser etc. som underliggende, jf. art. 4.1 nr. 2, jf. vedlegg I del C nr. 5-10. Varederivater omfattes i dag som utgangspunkt av verdipapirhandelloven, men visse derivater som omfattes av direktivet synes å falle utenfor verdipapirhandellovens definisjon. Definisjonen av finansielle instrumenter i vphl. § 1-2 annet og fjerde ledd må derfor utvides noe. Det sentrale er at de fleste kontrakter (derivater) som er finansielle etter sin art og virkemåte, vil kunne anses som derivater som omfattes av direktivet. Nytt i forhold til gjeldende rett blir at mellommannsvirksomhet knyttet til varederivater som utgangspunkt skal reguleres på samme måte som mellommannsvirksomhet knyttet til andre finansielle instrumenter, for eksempel at det blir stilt krav om konsesjon. Dette innebærer at vphl. § 1-7 om lovens anvendelse ved handel med og virksomhet knyttet til varederivater må endres. Dette gjelder likevel ikke for de unntakene som følger av direktivet art. 2.1. For eksempel gjelder direktivet ikke for visse typer investeringstjenesteyting knyttet til varederivater, jf. art. 2.1 bokstav i, k og l.

Kravene til konsesjon og verdipapirforetaks virksomhet er mer detaljerte i verdipapirmarkedsdirektivet enn i gjeldende ISD. Dette gjelder for eksempel i forhold til kravet om organisering av virksomheten, håndtering av interessekonflikter, god forretningsskikk og ordreutførelse. For eksempel vphl. kapittel 9, herunder § 9-1 og § 9-2, må utbygges en del for å sikre samsvar med direktivet. Det må også tas hensyn til at det skal stilles ulike krav til regulering ettersom kundene er profesjonelle eller ikke, jf. art. 24 om transaksjoner som utføres med ”eligible counterparties”.

Det må gis egne regler om drift av multilaterale handelsfasiliteter (MHFer), som blir en ny investeringstjeneste; jf. for eksempel art. 14 om organiseringen av handelsprosessen i MHFer, og art. 29 og 30 om informasjon og offentliggjøring før og etter handel i MHFer (”Pre- and post-trade transparency requirements”).

Det må gis detaljerte regler om offentliggjøring av kurser for verdipapirforetak som på en systematisk og organisert måte utfører kundeordrer på egen bok utenfor en MHF eller et regulert marked, jf. art. 27. Hvor langt disse reglene vil strekke seg beror på ”nivå 2”-regelverk som ennå ikke er vedtatt av Kommisjonen (”nivå 2”-regelverk er utfyllende rettsakter til direktivet etter den såkalte Lamfalussy-prosedyren, hvor Kommisjonen er tildelt kompetanse fra Rådet og Parlamentet). Dette regelverket vil blant annet definere hva som skal anses som et ”likvid marked” og hva som er ”standard markedsstørrelse”. Begge begrepene er avgjørende for forståelsen av plikten for verdipapirforetakene til å offentliggjøre sine ”interne” kurser etter art. 27. Formålet med regelverket er å legge til rette for handel i ulike strukturer, men med god prisinformasjon for å stimulere til effektiv kursdannelse. Kunden skal settes i stand til å vurdere hvor han kan få de beste vilkår.

I direktivet del III gis nærmere regler for regulerte markeder ut fra mange av de samme prinsipper som gjelder for reguleringen av verdipapirforetak og drift av MHFer. Gjeldende norsk rett for børser og autoriserte markedsplasser antas langt på vei å oppfylle kravene i direktivet, selv om det kan stilles spørsmål ved om det fortsatt bør opereres med to typer regulerte markeder ved siden av den nye investeringstjenesten, drift av multilaterale handelsfasiliteter. På detaljnivå kan det bli behov for enkelte endringer i børsloven.

Det må vurderes om krav til adgang til avregnings- og oppgjørssystemer kan gjøre det nødvendig med enkelte endringer i betalingssystemloven.

Direktivet del IV stiller krav til hvilke regler som skal gjelde for de kompetente myndigheter med hensyn til tilsyn med verdipapirforetak og regulerte markeder. Det må blant annet vurderes om kredittilsynsloven og/eller verdipapirhandelloven må endres for å gi tilsynsmyndighetene større kompetanse til å foreta uanmeldte undersøkelser hos foretakene, jf. art. 50. Direktivets krav om rett til å anke til domstolene og krav om de kompetente myndigheters taushetsplikt synes ikke å medføre behov for vesentlige lovendringer.

Direktivet del IV kapittel II stiller krav til samarbeid mellom kompetente myndigheter i ulike medlemsstater. Det må vurderes nærmere i hvilken grad lovendringer er nødvendig for å sikre at forpliktelsene overholdes med hensyn til utveksling av informasjon og medvirkning til utenlandske myndigheters tilsyn og etterforskning.

Direktivet antas å gi positive økonomiske konsekvenser i form av et mer effektivt og integrert norsk verdipapirmarked. Kredittilsynet må antas å få en styrket funksjon som overvåkende og forebyggende organ.

Sakkyndige instansers merknader

Utkastet til direktiv har vært behandlet i Kredittilsynet. Utkastet har også vært behandlet i Spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Justisdepartementet, Samferdselsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Norges Bank og Kredittilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel. Verdipapirmarkedslovutvalget, som ble oppnevnt av Kongen i statsråd i juni 2004, har blant annet som mandat å foreslå regler som kan gjennomføre direktivet. Lovutvalget ble gitt frist til å avgi innstilling 20. august 2005.

32004 R 0809 Kommisjonsforordning (EF) nr. 809/2004 av 29. april 2004 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/71/EF med hensyn til opplysninger i prospekter og deres format, integrering ved henvisning og offentliggjøring av slike prospekter samt annonsering

Sammendrag av innholdet

Forordning (EF) nr. 809 /2004 er fastsatt av EU-kommisjonen etter komitologiprosedyrer til utfylling av direktiv 2003/71/EF om det prospekt som skal offentliggjøres når verdipapirer tilbys til offentligheten eller opptas til handel (prospektdirektivet). Direktiv 2003/71/EF ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 73/2004 av 8. juni 2004 (jf. St.prp.nr. 80 (2003-2004), som ble behandlet i Stortinget 9. november 2004). Kommisjonsforordningen inneholder nærmere regler med hensyn til hvilke opplysninger som skal fremgå av et prospekt, prospektets format, inkorporering ved henvisning, offentliggjøring av prospekter samt annonsering.

Hovedformålet med de nye rettsaktene om prospekt i direktivet og kommisjonsforordningen, er å gjøre det enklere og billigere for bedrifter å hente inn kapital i det europeiske verdipapirmarkedet. Det søkes å gi fleksible ordninger for utstederselskapene, uten at dette går ut over hensynet til investorene.

Kommisjonsforordningen inneholder utfyllende regler til prospektdirektivet på følgende områder:

(1) regler om prospekters format, jf. prospektdirektivet artikkel 5

(2) minstekrav til opplysninger som skal fremgå av et prospekt, jf. prospektdirektivet 7 (3) metoder for offentliggjøring av prospekt, jf. prospektdirektivet artikkel 10

(4) metoder for hvordan opplysninger kan integreres i et prospekt ved henvisning, jf. prospektdirektivet artikkel 11

(5) metoder for offentliggjøring av prospekt slik at prospektet er tilgjengelig for offentligheten, jf. prospektdirektivet artikkel 14

(6) annonseringsmetoder, jf. prospektdirektivet artikkel 15

I det følgende gis en oversikt over forordningens innhold:

Kapittel I inneholder bestemmelser om anvendelsesområdet for forordningen og definisjoner.

Kapittel II inneholder utfyllende bestemmelser om opplysnings­krav i prospekt. Det er bl.a. ulike informasjonskrav for utsteder/tilbyder avhengig av typer verdipapir som tilbys (f.eks. aksjer eller obligasjoner) og hvem som er utsteder/tilbyder (f.eks. særskilt regulering for kreditt­institusjoner). Kapittel III inneholder bestemmelser om utforming av prospekt.

Kapittel IV inneholder utfyllende bestemmelser om hvordan utsteder av prospekt med noterte verdipapirer årlig skal oppdatere informasjon, og hvilke opplysninger som skal anses som en del av et prospekt ved at det i prospektet henvises til andre dokumenter.

Kapittel V inneholder utfyllende bestemmelser om offentliggjøring av prospekt og annonsering av tilbud/opptak til notering.

Kapittel VI angir bl.a. overgangsbestemmelser.

I EU trer forordningen i kraft 1. juli 2005, dvs. samtidig med prospektdirektivet (direktiv 2003/71). I EØS/EFTA-landene vil ikrafttredelsen av forordningen avhenge av tidspunktet for EØS-komitébeslutningen om innlemmelse og meddelelse mht. forfatningsrettslige krav etter EØS-avtalen artikkel 103.

Merknader

En innlemmelse av direktivet og kommisjonsforordningen i EØS-avtalen vil kreve enkelte endringer i gjeldende verdipapir­handel­lov og børslov med tilhørende forskrifter. Gjeldende norske prospektkrav ved offentlige tilbud følger av verdipapir­handelloven kapittel 5. Regler om krav til prospekt ved børsnoterte verdipapirer er gitt i børsloven og børsforskriften.

En arbeidsgruppe nedsatt av Kredittilsynet avga 1. juni 2004 en rapport med ”forslag til nye regler om prospekt ved offentlige tilbud om tegning og kjøp av omsettelige verdipapirer og ved opptak til notering av disse på børs eller autorisert markedsplass”. I rapporten vurderer arbeidsgruppen behovet for endringer i norsk rett som følge av gjennomføring av prospektdirektivet og kommisjonsforordningen. Arbeidsgruppen foreslår at prospektdirektivet og kommisjonsforordningen gjennomføres ved endringer i kapittel 5 i verdipapirhandelloven, opphevelse av børsloven § 5-6 annet ledd og § 6-7 annet ledd, og ved forskrift til kapittel 5 i verdipapirhandelloven. Arbeidsgruppens rapport har vært på høring.

Finansdepartementet la 18. mars 2005 frem Ot.prp. nr. 69 (2004-2005) om lov om endringer i verdipapirhandelloven mv. (gjennomføring av prospektdirektivet). I odelstingsproposisjonen er det gjort nærmere rede for de konkrete lovendringer som anses nødvendige for å gjennomføre prospektdirektivet og kommisjonsforordningen. Det ble ansett hensiktsmessig å foreta en samlet vurdering av gjennomføringen av de nevnte rettsaktene, da kommisjonsforordningen inneholder nærmere regler til utfylling av enkelte punkter i prospektdirektivet. Nedenfor gis en oversikt og vurdering av utfyllende regler til prospektdirektivet som Kommisjonen har fastsatt til gjennomføring av prospektdirektivet.

Nærmere om behovet for lovendringer som følge av gjennomføring av prospektforordningen

Som en følge av at de utfyllende reglene om opplysninger i prospekt mv. er gitt som en forordning, må gjennomføring i norsk rett skje iht. bestemmelsene i EØS-avtalen art. 7 første ledd bokstav a. Gjennomføring kan enten utføres slik at reglene gjengis i sin helhet i norsk lov eller forskrift (transformasjon), eller ved at det henvises til forordningen i lov eller forskrift (inkorporasjon). Departementet har i Ot.prp. nr 69 (2004-2005) kapittel 5 lagt opp til å benytte inkorporasjon som fremgangsmåte. Det antas at dette vil sikre en mest mulig konkret gjennomføring av forordningen i en EØS-tilpasset form.

(1) Prospekters format

I forordningen kapittel 3 er det gitt nærmere regler om prospektets, grunnprospektets og tilleggenes form (art. 25-26). For å oppfylle direktivets og forordningens regler om adgang til å utforme et prospekt som ett eller flere dokumenter, kreves endringer i norsk rett. Dersom denne adgangen benyttes, skal disse dokumentene benevnes som hhv. registreringsdokument, verdipapirdokument og sammendrag. Det vises til Ot.prp. nr. 68 (2004-2005) kapittel 8 og lovforslaget i proposisjonen § 5-14 første ledd første og annet punktum.

(2) Opplysninger i prospekt mv.

Prospektforordningen kapittel 2 inneholder nærmere regler om hvilke opplysninger som skal gis i prospekt. Det følger av forordningen art. 3 at det skal utarbeides prospekt ved bruk av eller i kombinasjon av etterfølgende skjemaer og moduler nedfelt i forordningen art. 4 – 20, iht. de ulike typer verdipapirer som er beskrevet i forordningen art. 21. Myndighetene kan ikke kreve at et prospekt skal inneholde informasjon av annen art enn som angitt i forordningen med vedlegg. Myndighetene kan imidlertid kreve utfyllende informasjon av samme art som angitt, dersom dette anses nødvendig, for å sikre at kravene til hvilke opplysninger prospekt skal inneholde etter direktivet art. 5 nr. 1 overholdes. Vedlagt forordningen (vedlegg I – XIX) er separate vedlegg med detaljerte krav til opplysninger om ulike utstedere og verdipapirer.

Kravene i forordningen er meget omfangsrike og av forholdsvis teknisk karakter. Det legges opp til å fastsette EØS-reglene som svarer til forordningen kan gjennomføres ved henvisning i forskrift. Det vises til Ot.prp. nr. 69 (2004-2005) kapittel 5 og lovforslaget i proposisjonen § 5-13 annet ledd.

(3) Metoder for offentliggjøring av prospekt (årlig oversikt over offentliggjøringen)

Det følger av forordningen art. 27 at et dokument som oppfyller kravet til å fremstille en årlig oversikt over offentliggjøringen, skal offentliggjøres på samme måte som prospekter, jf. direktivet art. 14 om offentliggjøring av prospekt. Krav om utarbeidelse av en årlig oversikt over offentliggjorte opplysninger er nytt i forhold til gjeldende norsk rett. Dette legges opp til å fastsette nærmere regler om slike oversikter i forskrift med hjemmel i børsloven. Det vises til Ot.prp. nr. 69 (2004-2005) kapittel 8.

(4) Henvisning

I forordningen art. 28 er det gitt nærmere regler om hvilke opplysninger som kan gjøres til en del av et prospekt ved at det i prospektet henvises til andre dokumenter. Denne adgangen er ny og gjennomføring av denne krever derfor endringer i gjeldende norsk rett. Det foreslås å lovfeste en rett til at opplysninger skal kunne gjøres til en del av et prospekt ved at det i prospektet henvises til andre dokumenter, jf. Ot.prp. nr. 68 (2004-2005) lovforslaget § 5-14 annet ledd. Dersom denne adgangen benyttes, skal det foreligge en referanseliste som skal vise hvor de relevante opplysningene fremgår. Henvisninger kan ikke gjøres i prospektets sammendrag.

(5) Metoder for offentliggjøring av prospekt slik at prospektet er tilgjengelig for offentligheten, jf. prospektdirektivet artikkel 14

I forordningen art. 29-33 er det gitt utfyllende regler om hvordan prospekt skal kunne offentliggjøres for å sikre at prospektet gjøres tilgjengelig for offentligheten på tilfredsstillende måter. Forordningen inneholder detaljerte krav til offentliggjøring av prospekt. Dette er i stor grad nye krav som må gjennomføres i norsk rett. Det legges opp til å gjennomføre kravene i forskrift. Det vises til Ot.prp. nr. 69 (2004-2005) kapittel 8 og lovforslaget § 5-19 siste ledd.

(6) Annonsering av prospekt mv.

I forordningen art. 34 er det gitt nærmere regler om bl.a. hvilke kommunikasjonsmidler som kan benyttes ved annonsering. Forordningen inneholder i så måte noe mer detaljerte regler enn gjeldende norsk rett. Det legges opp til å vurdere nærmere om det vil være behov for å fastsette nærmere regler om annonsering av prospekt i forskrift i tilknytning til bestemmelser om offentliggjøring av prospekt. Det vises til Ot.prp. nr. 69 (2004-2005) kapittel 8 og lovforslaget i proposisjonen § 5-20 jf. § 5-19 siste ledd.

Sakkyndige instansers merknader

Prospektdirektivet og forordningen om gjennomføring av prospektdirektivet har vært behandlet av en arbeidsgruppe, utnevnt av Kredittilsynet etter initiativ fra Finansdepartementet. Arbeidsgruppen finner forordningen relevant og akseptabel.

Finansdepartementet har vurdert prospektdirektivet og forordning som gjennomfører prospektdirektivet i Ot.prp. nr. 69 (2004-2005) om endringer i verdipapirhandelloven mv. (gjennomføring av prospektdirektivet). Departementet finner forordningen relevant og akseptabel.

Vedlegg XIII Transport

Kapittel III Transport med jernbane

32004 L 0089 Kommisjonsdirektiv 2004/89/EF av 13. september 2004 om femte tilpassing til den tekniske utviklinga av rådsdirektiv 96/49/EF om tilnærming av lovgjevinga i medlemsstatane om jarnbanetransport av farleg gods

Sammendrag av innholdet

RID er den til enhver tid gjeldende utgave av det internasjonale reglement for transport av farlig gods på jernbane, som er bilag 1 til vedlegg B i konvensjonen om internasjonal jernbanetransport (COTIF).

Direktiv 96/49/EF fastsetter RID som en del av EUs regelverk. Endringsdirektiv 2004/89/EF innebærer at direktiv 96/49/EF blir endret slik at utgaven RID 2003 blir erstattet av utgaven RID 2004.

Merknader

I Norge reguleres transport av farlig gods på jernbane av ”Forskrift av 11. november 2002 om transport av farlig gods på veg og jernbane” (landtransportforskriften). Gjennom forskriftens § 2-1 fremkommer det at transport av farlig gods skal skje i samsvar med den til enhver tid gjeldende utgave av RID. Endringen fra RID 2003 til RID 2004 innebærer ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for transport der Samferdelsesdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet, Utenriksdepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 L 0110 Kommisjonsdirektiv 2004/110/EF av 9. desember 2004 om sjette tilpassing til den tekniske utviklinga av rådsdirektiv 96/49/EF om tilnærming av lovgjevinga i medlemsstatane om jarnbanetransport av farleg gods

Sammendrag av innholdet

RID er den til enhver tid gjeldende utgave av det internasjonale reglement for transport av farlig gods på jernbane, som er bilag 1 til vedlegg B i konvensjonen om internasjonal jernbanetransport (COTIF).

Direktiv 96/49/EF fastsetter RID som en del av EUs regelverk. Endringsdirektiv 2004/110/EF innebærer at direktiv 96/49/EF blir endret slik at det fra 1. januar 2005 er 2005-utgaven av RID som gjelder.

Merknader

I Norge reguleres transport av farlig gods på jernbane av ”Forskrift av 11. november 2002 om transport av farlig gods på veg og jernbane” (landtransportforskriften). Gjennom forskriftens § 2-1 fremkommer det at transport av farlig gods skal skje i samsvar med den til enhver tid gjeldende utgave av RID. Endringen til RID 2005 innebærer ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for transport der Samferdelsesdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet, Utenriksdepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel V Sjøtransport

32004 R 2172 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2172/2004 av 17. desember 2004 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 417/2002 om framskunda innføring av krav om dobbelt skrog eller tilsvarande konstruksjon for oljetankskip med enkelt skrog

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsforordningen trådte i kraft i EU 7. januar 2005. Forordningen har sin bakgrunn i ulykken med Prestige utenfor Spania 19. november 2002, og har til formål å redusere risikoen for tilsvarende ulykker i fremtiden. Den nye forordningen kan i hovedsak oppsummeres som en harmonisering av referanser til MARPOL (Den internasjonale konvensjon om hindring av forurensning fra skip) 73/78, samt til relevante IMO-resolusjoner.

Forordning 2172/2004 vil medføre en harmonisering av regionale og globale bindende krav.

Merknader

Forordning (EF) nr. 417/2002 er implementert gjennom ny forskrift 20. februar 2003 nr. 254 om fremskyndet innføring av krav om dobbeltskrogdesign eller tilsvarende design for oljetankskip med enkeltskrog. Gjennomføringen av kommisjonsforordning krever endringer i nevnte forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for transport der Samferdselsdepartementet, Nærings-og handelsdepartementet, Fiskeri-og Kystdepartementet, Kommunal-og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet, Utenriksdepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg XXI Statistikk

32004 D 0883 Kommisjonsvedtak 2004/883/EF av 10. desember 2004 om tilpasning av vedlegget til rådsdirektiv 95/57/EF om innsamling av statistiske opplysninger om turisme med hensyn til listene over stater

Sammendrag av innholdet

Vedtaket knytter seg til rådsdirektiv 95/57/EF, som er tatt inn i EØS avtalen. Vedtaket oppdaterer et vedlegg som gir oversikt over land som skal brukes i turiststatistikken.

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget. Vedtaket krever ikke lov- eller forskriftsendringer, og det har ingen administrative og moderate økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

Vedlegg XXII Selskapsrett

32004 L 0025 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/25/EF av 21. april 2004 om overtakelsestilbud

Sammendrag av innholdet

Direktivet tar sikte på å sikre den juridiske forutsigbarheten ved grenseoverskridende virksomhetsovertakelser og å sikre minoritetsaksjonærenes interesser. Direktivet skal være gjennomført i medlemslandene senest 20. mai 2006.

Direktivet legger opp til et rammeverk for medlemsstatene med generelle prinsipper og et begrenset antall krav, samtidig som medlemsstatene selv forutsettes å skulle utvikle detaljerte regler for gjennomføring i samsvar med nasjonal praksis. Reguleringen er ny i EU-rettslig sammenheng. Både frivillige og pliktige tilbud reguleres i direktivet, slik tilfellet også er i lov av 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel kapittel 4.

Hovedhensynet i direktivet er beskyttelse av minoritetsaksjonærene i målselskapet, særlig at disse skal gis muligheten til å selge sine verdipapirer når kontrollen i selskapet endres. I forlengelsen av dette skal minoritetseierne gjennom kravet til tilbudspris sikres en del av den premien tilbyder har betalt for å oppnå kontroll i målselskapet.

Det er etter direktivet krav om fremsettelse av pliktige og frivillige tilbud ved erverv av kontroll i aktuelle selskaper, utarbeidelse av tilbudsdokument som skal inneholde bl.a. opplysninger om tilbudspris og tilbudsperiode, regler om målselskapets oppkjøpsvern og suspensjon av særrettigheter for aksjonærene i målselskapet, nærmere krav til opplysninger i årsberetning av betydning for vurderingen av et foretaks oppkjøpsvern, regler om tvangsinnløsning av minoritetseier, og krav til informasjon til ansatte i tilbyder- og målselskapet m.v.

Direktivet forutsetter at aksjonærene skal ha innflytelse over eventuelle forsvarsmekanismer, og at det skal være åpenhet omkring disse bl.a. ved at de skal behandles av generalforsamlingen. Det legges opp til at stemmerettsbegrensninger og restriksjoner på godkjenning av transaksjoner ikke skal kunne brukes for å blokkere et oppkjøp. Disse bestemmelsene er imidlertid i stor grad gjort frivillige jf. direktivets artikkel 12. Medlemsstatene trenger ikke å implementere bestemmelsene om oppkjøpsvern, og tilsidesettelse av stemmeretts- og omsetningsbegrensninger i nasjonal rett, forutsatt at selskapene gis anledning til selv å innføre bestemmelsene gjennom reglene om vedtektsendringer i allmennaksjeselskaper.

Tilbyderen sikres retten til å kunne sammenkalle til en ekstraordinær generalforsamling for å endre vedtekter og styresammensetning forutsatt at de eksisterende reglene for dette blir fulgt.

Direktivet forutsetter:

  • at alle aksjonærer skal behandles likt,
  • at aksjeeiere skal gis en reell mulighet til å vurdere det innkomne budet ved at det etableres regler for tidsfrister og informasjon,
  • at styret plikter å la aksjonærene få en reell mulighet til å ta stilling til et tilbud,
  • at markedet for aksjene i de berørte selskapene ikke må forstyrres,
  • at tilbyder kan garantere evnen til å gjennomføre tilbudet, og
  • at målselskapets daglige drift ikke skal forstyrres unødig.

Direktivet er et minimumsdirektiv. Dette innebærer at medlemsstatene skal sørge for at minimumsstandardene som er oppstilt i direktivet oppfylles, men for øvrig står fritt til å fastsette strengere regler.

Merknader

Bestemmelsene som regulerer overtakelsestilbud finnes i hovedsak i lov 19. juni 1976 nr 79 om verdipapirhandel (vphl) kap.4 og lov 13.juni 1997 nr 45 om allmennaksjeselskaper (asal).

Norsk regelverk oppfyller i det vesentlige kravene i direktivet. Det vil imidlertid på en del punkter i så vel verdipapirhandellov som allmennaksjelov være nødvendig å foreta enkelte justeringer. I det følgende kommenteres forholdet mellom direktivet og gjeldende bestemmelser i verdipapirhandelloven (vphl.) og allmennaksjeloven (asal,) på enkelte sentrale punkter:

- Det vil være opp til medlemsstatene selv å fastsette hvilken terskelgrense som skal utløse tilbudsplikt, jf direktivets artikkel 5 (1). Gjeldende regel i vphl. § 4-1 er at tilbudsplikt utløses ved erverv av aksjer som representerer mer enn 40 prosent av stemmene, og Norge står fritt etter direktivet til å velge om vi ønsker å opprettholde denne grense, eller om vi ønsker å endre den.

- Direktivet stiller i artikkel 5 (1) krav til tilbudsprisen. Gjeldende regel i vphl. § 4-10 fjerde ledd om at tilbudsprisen skal være minst like høy som det høyeste vederlag tilbyderen har betalt eller avtalt i perioden 6 måneder før tilbudsplikten inntrådte, oppfyller antagelig allerede direktivets minimumskrav.

- Direktivets artikkel 6 (1) stiller krav om at beslutning om å fremme et offentlig tilbud, skal offentliggjøres både ved pliktige og frivillige tilbud, mens gjeldende bestemmelse i vphl. § 4-8 kun stiller krav om slik melding ved frivillige tilbud. På bakgrunn av direktivet må det antagelig innføres en plikt til å offentliggjøre slik melding også ved frivillige tilbud.

- Det må gjøres unntak for kravet om forhåndsgodkjenning av offentlige tilbud dersom det offentlige tilbudet allerede er forhåndsgodkjent av tilsynsmyndigheten i en annen medlemsstat, jf. direktivets artikkel 6(2) annet ledd, jf. vphl. § 4-14.

- Det må innføres regler om tilbudsperiodens lengde ved fremsettelse av frivillige tilbud, jf. direktivets artikkel 7 (1), jf. vphl. § 4-11.

- Direktivets artikkel 9(2) og 9(3) om forsvarstiltak, samt direktivets artikkel 11 om tilsidesettelse av omsetnings- og stemmerettsbegrensninger i oppkjøpssituasjoner, er i stor grad frivillige bestemmelser jf. direktivets artikkel 12. Selskapene må imidlertid som et minimumskrav gis adgang til selv å velge å gjennomføre slike bestemmelser gjennom reglene om vedtektsendringer, og slik beslutning må også meldes til de relevante tilsynsmyndigheter. Vphl. § 4-17 regulerer i dag begrensninger i styrets og daglig leders adgang til å gjennomføre forsvarstiltak ved en oppkjøpssituasjon, og omfatter i det vesentligste de samme disposisjoner som direktivets artikkel 9(2) og 9(3), selv om den norske bestemmelsen er mer konkret utformet. Derimot har vi ingen bestemmelse om tilsidesettelse av omsetnings- og stemmerettsbegrensninger slik som direktivets artikkel 11. Norske allmennaksjeselskaper står for øvrig fritt til å velge å innføre slik bestemmelser gjennom gjeldende regler om vedtektsendringer i asal, § 5-18.

- Direktivets artikkel 15 og 16 om tvangsinnløsning og innløsningsrett av og for minoritetsaksjonærer, er i det vesentligste i samsvar med gjeldende bestemmelser i asal. § § 4-24 og 4-25, men enkelte mindre tilpasninger vil kunne være nødvendig.

Sakkyndige instansers merknader

Utkast til direktivet har vært behandlet i Kredittilsynet som ikke har hatt merknader utover ovennevnte. Utkastet har også vært behandlet i Spesialutvalget for finansielle tjenester. Det ligger under mandatet til Verdipapirmarkedslovutvalget å utarbeide forslag til gjennomføring av direktivet i norsk rett. Verdipapirmarkedslovutvalget ble oppnevnt av Kongen i statsråd i juni 2004, og ble gitt frist til å avgi innstilling til 20. august 2005.

32004 R 2086 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2086/2004 av 19. november 2004 om internasjonale regnskapsstandarder

Sammendrag av innholdet

Forordningen er fastsatt av Kommisjonen i medhold av forordning (EF) nr. 1606/2002 om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 37/2003 av 14. mars 2003 og St.prp. nr. 64 (2002-2003). Forordningen endrer forordning (EF) nr. 1725/2003 om vedtakelse av visse internasjonale regnskapsstandarder i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1606/2002 (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 176/2004 av 3. desember 2004).

Forordning (EF) nr. 2086/2004 innlemmer i forordning (EF) nr. 1725/2003 den internasjonale regnskapsstandarden IAS 39 (finansielle instrumenter - innregning og måling) med unntak av visse bestemmelser i standarden.

Merknader

Forskrift 17. desember 2004 om gjennomføring av EØS-regler om vedtatte internasjonale regnskapsstandarder skal i samsvar med regnskapsloven § 3-9 annet ledd, jf. første ledd, gjennomføre EØS-regler som svarer til kommisjonsforordninger fastsatt i medhold av forordning (EF) nr. 1606/2002 artikkel 3. Etter forskriften gjelder EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10ba (forordning (EF) nr. 1725/2003 som endret ved forordning (EF) nr. 707/2004) som forskrift.

Finansdepartementet legger opp til å gjennomføre EØS-regler etter forordningen ved endring av forskrift 17. desember 2004 om gjennomføring av EØS-regler om vedtatte internasjonale regnskapsstandarder.

Sakkyndige instansers merknader

Gjennomføringen av den overordnede forordning (EF) nr. 1606/2002 om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder har vært vurdert av Regnskapslovutvalget i NOU 2003:23 Evaluering av regnskapsloven, jf. også Ot.prp. nr. 89 (2003-2004) og Innst.O. nr. 17 (2004-2005).

Finansdepartementet finner forordningen relevant og akseptabel.

32004 R 2236 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2236/2004 av 29. desember 2004 om internasjonale regnskapsstandarder

Sammendrag av innholdet

Forordningen er fastsatt av Kommisjonen i medhold av forordning (EF) nr. 1606/2002 om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 37/2003 av 14. mars 2003 og St.prp. nr. 64 (2002-2003). Forordningen endrer forordning (EF) nr. 1725/2003 om vedtakelse av visse internasjonale regnskapsstandarder i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1606/2002 (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 176/2004 av 3. desember 2004).

Forordning (EF) nr. 2236/2004 innlemmer i forordning (EF) nr. 1725/2003 de internasjonale regnskapsstandardene IFRS 3 (foretakssammenslutninger), IFRS 4 (forsikringskontrakter), IFRS 5 (anleggsmidler som holdes for salg og avvikling av virksomhet), IAS 36 (nedskrivning - endring) og IAS 38 (immaterielle eiendeler - endring).

Merknader

Forskrift 17. desember 2004 om gjennomføring av EØS-regler om vedtatte internasjonale regnskapsstandarder skal i samsvar med regnskapsloven § 3-9 annet ledd, jf. første ledd, gjennomføre EØS-regler som svarer til kommisjonsforordninger fastsatt i medhold av forordning (EF) nr. 1606/2002 artikkel 3. Etter forskriften gjelder EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10ba (forordning (EF) nr. 1725/2003 som endret ved forordning (EF) nr. 707/2004) som forskrift. Finansdepartementet legger opp til å gjennomføre EØS-regler etter forordningen ved endring av forskrift 17. desember 2004 om gjennomføring av EØS-regler om vedtatte internasjonale regnskapsstandarder.

Sakkyndige instansers merknader

Gjennomføringen av den overordnede forordning (EF) nr. 1606/2002 om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder har vært vurdert av Regnskapslovutvalget i NOU 2003:23 Evaluering av regnskapsloven, jf. også Ot.prp. nr. 89 (2003-2004) og Innst.O. nr. 17 (2004-2005).

Finansdepartementet finner forordningen relevant og akseptabel.

32004 R 2237 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2237/2004 av 29. desember 2004 om internasjonale regnskapsstandarder

Sammendrag av innholdet

Forordningen er fastsatt av Kommisjonen i medhold av forordning (EF) nr. 1606/2002 om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 37/2003 av 14. mars 2003 og St.prp. nr. 64 (2002-2003). Forordningen endrer forordning (EF) nr. 1725/2003 om vedtakelse av visse internasjonale regnskapsstandarder i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1606/2002 (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 176/2004 av 3. desember 2004).

Forordning (EF) nr. 2237/2004 innlemmer i forordning (EF) nr. 1725/2003 de internasjonale regnskapsstandardene IAS 32 (finansielle instrumenter - opplysningskrav og presentasjon) og IFRIC 1 (offisiell tolkningsuttalelse).

Merknader

Forskrift 17. desember 2004 om gjennomføring av EØS-regler om vedtatte internasjonale regnskapsstandarder skal i samsvar med regnskapsloven § 3-9 annet ledd, jf. første ledd, gjennomføre EØS-regler som svarer til kommisjonsforordninger fastsatt i medhold av forordning (EF) nr. 1606/2002 artikkel 3. Etter forskriften gjelder EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10ba (forordning (EF) nr. 1725/2003 som endret ved forordning (EF) nr. 707/2004) som forskrift.

Finansdepartementet legger opp til å gjennomføre EØS-regler etter forordningen ved endring av forskrift 17. desember 2004 om gjennomføring av EØS-regler om vedtatte internasjonale regnskapsstandarder.

Sakkyndige instansers merknader

Gjennomføringen av den overordnede forordning (EF) nr. 1606/2002 om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder har vært vurdert av Regnskapslovutvalget i NOU 2003:23 Evaluering av regnskapsloven, jf. også Ot.prp. nr. 89 (2003-2004) og Innst.O. nr. 17 (2004-2005).

Finansdepartementet finner forordningen relevant og akseptabel.

32004 R 2238 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2238/2004 av 29. desember 2004 om internasjonale regnskapsstandarder

Sammendrag av innholdet

Forordningen er fastsatt av Kommisjonen i medhold av forordning (EF) nr. 1606/2002 om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 37/2003 av 14. mars 2003 og St.prp. nr. 64 (2002-2003). Forordningen endrer forordning (EF) nr. 1725/2003 om vedtakelse av visse internasjonale regnskapsstandarder i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1606/2002 (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 176/2004 av 3. desember 2004).

Forordning (EF) nr. 2238/2004 innlemmer i forordning (EF) nr. 1725/2003 endringer i de internasjonale regnskapsstandardene IAS 1 (Presentasjon av finansregnskap), IAS 2 (Beholdninger), IAS 8 (Periodens resultat, grunnleggende feil og endringer i regnskapsprinsipper), IAS 10 (Hendelser etter balansedagen), IAS 16 (Eiendom, anlegg og utstyr), IAS 17 (Leieavtaler), IAS 21 (Virkningene av valutakursendringer), IAS 24 (Opplysninger om nærstående parter), IAS 27 (Konsernregnskap og regnskapsføring av investeringer i datterforetak), IAS 28 (Regnskapsføring av investeringer i tilknyttede foretak), IAS 31 (Finansiell rapportering av andeler i felleskontrollert virksomhet), IAS 33 (Resultat per aksje) og IAS 40 (Investeringseiendom).

Merknader

Forskrift 17. desember 2004 om gjennomføring av EØS-regler om vedtatte internasjonale regnskapsstandarder skal i samsvar med regnskapsloven § 3-9 annet ledd, jf. første ledd, gjennomføre EØS-regler som svarer til kommisjonsforordninger fastsatt i medhold av forordning (EF) nr. 1606/2002 artikkel 3. Etter forskriften gjelder EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10ba (forordning (EF) nr. 1725/2003 som endret ved forordning (EF) nr. 707/2004) som forskrift.

Finansdepartementet legger opp til å gjennomføre EØS-regler etter forordningen ved endring av forskrift 17. desember 2004 om gjennomføring av EØS-regler om vedtatte internasjonale regnskapsstandarder.

Sakkyndige instansers merknader

Gjennomføringen av den overordnede forordning (EF) nr. 1606/2002 om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder har vært vurdert av Regnskapslovutvalget i NOU 2003:23 Evaluering av regnskapsloven, jf. også Ot.prp. nr. 89 (2003-2004) og Innst.O. nr. 17 (2004-2005).

Finansdepartementet finner forordningen relevant og akseptabel.

Protokoll 31 om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter

32004 D 0593 Europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 593/2004/EF av 21. juli 2004 om endring av rådsvedtak 2000/819/EF om et flerårig program for foretak og entreprenørskap, særlig for små og mellomstore bedrifter (SMB) (2001-2005)

Sammendrag av innholdet

Rådsvedtak 2000/819/EF om EUs program for foretak og entreprenørskap skal fremme entreprenørskap, bedrifters vekst og konkurranseevne, forenkle og forbedre næringslivets administrative rammeverk, forbedre det finansielle miljøet særlig for små og mellomstore bedrifter og sikre bedrifters tilgang til bl.a. nettverk og tjenester. Det opprettet bl.a. en ordning som gir støtte til etablering av samarbeid mellom små og mellomstore bedrifter på tvers av landegrensene i Europa (Joint European Venture, JEV). Programmet løper i peroden 2001-2005. Ved europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 593/2004 nedlegges den delen av programmet som gjelder JEV.

Merknader

Norge deltar i programmet i perioden 2001-2005 (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 99/2001 av 13. juli 2001 og St.prp. nr. 57 (2000-2001).

Begrunnelsen for nedleggelsen av JEV er at ordningen har fungert dårlig og har hatt få søkere. Nedleggelsen er vedtatt i EPMC (Enterprise Programme Management Committee), styringsprogrammet til programmet, der Norge deltar. Nedleggelsen innebærer en reduksjon I innbetalingen til programmet fra EØS/EFTA-landene på om lag 1 million euro.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Nærings- og handelsdepartementet, som finner den relevant og akseptabel.

32004 D 0846 Europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 846/2004/EF av 29. april 2004 om endring av beslutning 2000/821/EF om etablering av Media Plus - utvikling, distribusjon og markedsføring (2001-2005) og europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 845/2004/EF av 29. april 2004 om endring av beslutning 163/2001/EF om etablering av MEDIA Plus – utdanning (2001-2005)

Sammendrag av innholdet

Samarbeidet med EU på den audiovisuelle sektoren er hjemlet i EØS-avtalens protokoll 31, som åpner for EFTA/EØS-statenes deltakelse i EUs programmer på audiovisuell sektor. Med St.prp. nr. 56 (2000-2001) besluttet Norge deltakelse i EUs program for audiovisuell industri (MEDIA Plus 2001-2005), jf. rådsbeslutning 2000/821/EF og europarlaments- og rådsbeslutning 163/2001/EF.

I henhold til rådsbeslutning 2000/821/EF (Media Plus – utvikling, distribusjon og markedsføring) og europaparlaments- og rådsbeslutning 163/2001/EF (Media Plus – utdanning) dekker programmet en periode på fem år, 2001-2005. Programmet skal stimulere utviklingen av den audiovisuelle industrien i Europa innenfor områdene utdanning, utvikling, distribusjon og markedsføring.

Ved europaparlaments- og rådsbeslutning 846/2004/EF (Media Plus - utvikling, distribusjon og markedsføring) og europaparlaments- og rådsbeslutning 845/2004/EF (Media Plus - utdanning) forlenges programmene med ett år (t.o.m. 2006).

Merknader

Forlengelsen av programmene får ikke konsekvenser for norsk lovgivning. Forlengelsen innebærer en videreføring av eksisterende programmer som skissert i de opprinnelige beslutningene. Den totale rammen for forlengelsen av MEDIA Plus er 111 mill. euro. Regnet ut fra 2005-nivået (2,11 prosent), vil tilskuddet fra EØS/EFTA-statene være på om lag 2,34 mill. euro. Norges del (95 prosent) vil være i underkant av 2,22 mill. euro. Med en kronekurs på 8,5 vil dette utgjøre om lag 18,9 milli. norske kroner. Norges tilskudd vil bli finansiert over Kultur- og kirkedepartementets budsjett (kap 334 Film- og medieformål, post 75 Medieprogrammet).

Sakkyndige instansers merknader

Kultur- og kirkedepartementet tilrår fortsatt deltakelse i programmene.

EØS-komitébeslutning om deltakelse for budsjettåret 2005 i samarbeid om gjennomføring og utvikling av det indre marked (budsjettpostene 12.01.04.01 og12.02.01)

Sammendrag av innholdet

Budsjettpostene 12.01.04.01 og12.02.01 om gjennomføring og utvikling av det indre marked finansierer en rekke aktiviteter som administreres av generaldirektoratet for det indre marked I Kommisjonen. Formålet med aktivitetene er å legge til rette for et mer velfungerende indre marked. Aktivitetene omfatter bl.a. den uformelle problemløsningsmekanismen Solvit, nettportaler for informasjon til borgere og bedrifter samt ulike studier og undersøkelser.

Merknader

Norsk bidrag til budsjettpostene vil være € 191.192. De økonomiske konsekvenser for deltakelse er innarbeidet i budsjettet til Nærings- og handelsdepartementet for 2005.

Utover dette bidraget anses ikke deltakelse i budsjettposten å medføre økonomiske eller administrative konsekvenser i Norge. Norge vil imidlertid bli inkludert i aktiviteter under budsjettposten. Dette vil synliggjøre norsk deltakelse i det indre marked og bidra til økt kjennskap til at norske bedrifter og borgere har fulle rettigheter i det indre marked. Dette vil kunne bidra til at bedrifter og borgere møter færre problemer i øvrige EØS-land og at bedrifter og borgere i Norge i større grad blir klar over sine rettigheter og dermed benytter seg av dem. Flere av aktivitetene kan også gi økt kunnskap i forvaltningen om problemer eller utfordringer knyttet til gjennomføring av det indre marked i Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Nærings- og handelsdepartementets vurdering er at deltakelse i aktivitetene under denne budsjettlinjen vil være et viktig bidrag til å øke kjennskapen til norsk deltakelse i det indre marked.

EØS-komitébeslutning om deltakelse i 2005 i forberedende tiltak for fremming av europeisk sikkerhetsforskning (budsjettposten for europeisk sikkerhetsforskning (PASR) (budsjettpost 08 14 01 for 2005)

Sammendrag av innholdet

Kommisjonen la i februar 2004 fram forberedende tiltak for sikkerhetsforskning, som tar sikte på å fremme teknologiske løsninger for å trygge befolkningent. Tiltaket er forankret i EUs sikkerhetsstrategi ”A secure Europe in a better world”. Det vektlegges at Europa skal bruke sin teknologiske styrke til å bidra til utviklingen av sikkerhet. Tiltaket skal etter planen strekke seg over tre år (2004-06), og har et budsjett på 65 mill euro, som avsettes for ett år av gangen gjennom EUs budsjettbeslutning. Kommisjonen foreslår sikkerhet som ett av hovedsatsingsområder i det sjuende rammeprogrammet for forskning og teknologisk utvikling (2007-2013), og bygger den nye satsingen på de forberedende tiltakene. Fokus i det forberedende tiltaket er på bedret beredskap overfor sikkerhetstrusler, sikre nettverkssystemer, beskyttelse mot terrorisme med vekt på biologiske trusler og masseødeleggelsesvåpen samt krisehåndtering. Industrien og forskningsinstituttene blir sentrale i å møte utfordringene.

Merknader

I St.prp.nr. 1 for 2005 ble det satt av 2 mill. kroner over Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett for å delta i det forberedende tiltaket .

Sakkyndige instansers merknader

Utdannings- og forskningsdepartementet tilrår deltakelse i det forberedende tiltaket.