Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 106 S (2013–2014)

Jordbruksoppgjøret 2014 – endringer i statsbudsjettet 2014 m.m.

Til innholdsfortegnelse

2 Gjennomføringen av forhandlingene

Jordbrukets krav ble lagt fram 25. april. Statens tilbud ble lagt fram 6. mai. Den 13. mai ble det i plenumsmøtet mellom forhandlingsutvalgene konstatert at det var brudd i forhandlingene, og at Regjeringen ville gå til Stortinget med et forslag til jordbruksoppgjør, basert på statens tilbud.

2.1 Jordbrukets krav

Jordbrukets forhandlingsutvalg viste i kravet til at ved behandlingen av statsbudsjettet for 2014, sluttet et samlet Storting seg til næringskomiteens innstilling, herunder de mål og retningslinjer for landbrukspolitikken som ble trukket opp i Meld. St. 9 (2011–2012). Jordbruket krevde en gjennomsnittlig netto inntektsøkning på 35 000 kroner per årsverk. Inntektskravet var bygget opp med grunnlag i lik kronemessig inntektsutvikling som andre grupper (prognose på 17 800 kroner per årsverk for 2015), tilbakeføring av økt arbeidseffektivitet til næringen, og et lavinntektstillegg på 11 000 kroner per årsverk.

Med de forutsetningene som var lagt til grunn, hadde kravet en ramme på 1,5 mrd. kroner. Kravet var finansiert med 365 mill. kroner i økte målpriser, en økning i bevilgningene over kap. 1150 på 965 mill. kroner, 60 mill. kroner i ledige midler på avtalen og 110 mill. kroner i økt verdi av jordbruksfradraget.

Jordbruket la stor vekt på klimahensyn, økt produksjon, utnytting av brukets ressurser, et variert landbruk over hele landet, investeringsevne og rekruttering. Det ble foreslått noen forenklingstiltak. Jordbruket foreslo bl.a. utflating av strukturprofilen i arealtilskudd til grovfôr, forutsatt at strukturprofilen ble overført til husdyrtilskuddet og at det ble innført et driftsvansketilskudd. Videre foreslo de å avvikle SMIL-ordningen, med unntak av dreneringstilskuddet. Selv om de la vekt på å opprettholde strukturprofilen i tilskuddsordningene, var fordelingen slik at større bruk får en klart sterkere inntektsøkning per årsverk enn mindre bruk.

2.2 Statens tilbud

Statens forhandlingsutvalg la fram tilbud om samme gjennomsnittlige inntektsutvikling som andre grupper, 3,5 pst. ifølge SSB. Med prognosene som var lagt til grunn for produktivitetsvekst og prisutvikling på områder utenfor avtalen, hadde tilbudet en ramme på 150 mill. kroner. Det ble foreslått målprisøkninger tilsvarende 340 mill. kroner, reduksjon i bevilgningen over kap. 1150 på 250 mill. kroner, og 60 mill. kroner i ledige midler på avtalen. Tilbudet ville gi om lag uendret verdi på jordbruksfradraget.

Tilbudet prioriterte økt matproduksjon, bl.a. gjennom å gi større handlingsrom for bøndene, bedre inntektsmuligheter for heltidsbruk og overføring av tilskudd til mer produksjonsrettede ordninger. Distriktstilskuddene ble i all hovedsak videreført uendret.

Tilbudet inneholdt om lag 30 større og mindre forenklinger av virkemidlene. I kvoteordningen for melk ble det foreslått et felles kvotetak på 1,2 mill. liter for alle typer foretak, avvikling av de særskilte antalls- og avstandsbegrensningene for samdrifter, reduksjon av kvoteomsetning via staten fra 50 pst. til 20 pst. av omsatt kvotemengde, og utredning av større produksjonsregioner for kvoter. I tillegg ble det bl.a. foreslått å flate ut strukturprofilen i arealtilskuddene, å redusere bevilgningen til Landbrukets utviklingsfond med 50 mill. kroner og å redusere rammen for SMIL-ordningen med 70 mill. kroner, sammen med å innsnevre formålet for ordningen.

Statens forhandlingsutvalg foreslo å øke bevilgningen til lokalmatprogrammet med 24 mill. kroner og tilskuddene til skognæringen med 10 mill. kronet. I korn- og kraftfôrpolitikken la Statens forhandlingsutvalg vekt på at økt målpris på korn ikke skulle gi økte råvarekostnader for bakevare- og kraftfôrindustrien. Det ble anslått at målprisendringene i tilbudet ville øke forbrukerprisindeksen på mat med ¼ prosentpoeng, eller gi en gjennomsnittsfamilie en økt kostnad på 140 kroner per år.

2.3 Det videre forløpet av forhandlingene

Ved framleggelse av tilbudet uttrykte Jordbrukets forhandlingsutvalg betydelig skuffelse, men skulle vurdere hvorvidt det ga grunnlag for videre forhandlinger. Den 9. mai 2014 meddelte Jordbrukets forhandlingsutvalg at avstanden mellom krav og tilbud var meget stor knyttet til den økonomiske rammen, og fordeling mellom ulike bruksstørrelser og produksjoner. Jordbrukets forhandlingsutvalg meddelte videre at de forventet at Regjeringen ville vise betydelig forhandlingsvilje. De overleverte et arbeidsdokument som klargjorde grunnlaget for hvorfor de ville gå inn i forhandlinger, jf. vedlegg 2. Det ble avholdt forhandlingsmøter 9.-11. mai 2014.

I plenumsmøtet 13. mai 2014 meddelte Jordbrukets forhandlingsleder at de gjennomførte forhandlingene viste ubetydelig bevegelse fra Regjeringen, og at et samlet forhandlingsutvalg ikke kunne se at det var grunnlag for videre forhandlinger. Statens forhandlingsleder konstaterte at det var brudd i forhandlingene. Referat fra plenumsmøtet følger proposisjonen som vedlegg 3. Jordbrukets forhandlingsutvalg overleverte en dagsprotokoll som følger proposisjonen som undervedlegg 1.

Til dokumentets forside