Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 106 S (2013–2014)

Jordbruksoppgjøret 2014 – endringer i statsbudsjettet 2014 m.m.

Til innholdsfortegnelse

6 Hovedtrekk i oppgjøret

6.1 Innledning

Regjeringen mener at hovedformålet med landbrukspolitikken skal være en kostnadseffektiv matproduksjon. Landbruket skal levere trygg kvalitetsmat. Virkemidlene skal innrettes slik at de bidrar til økt produksjon, og Regjeringen vil arbeide for en høyest mulig selvforsyning av mat av beredskapshensyn. Regjeringen vil gjøre jordbruket mindre avhengig av statlige overføringer, redusere kostnadsnivået og gi bonden nye og bedre inntektsmuligheter. Det skal satses på alternativ næringsutvikling for å gi grunnlag for en mer robust og framtidsrettet landbruksproduksjon over hele landet. Skillet mellom landbrukspolitikk og distriktspolitikk skal bli tydeligere. Budsjettstøtten skal gjøres mer produksjons- og mindre arealavhengig, noe som vil komme heltidsbøndene til gode.

Regjeringen vil styrke landbruket gjennom forenkling av lover, regler og støtteordninger, og oppheve begrensninger som hindrer effektiv utnytting av kapasiteten på enkeltbruk. Endringene må skje gradvis i tråd med samarbeidsavtalen, som sier at det skal legges vekt på forutsigbarhet og reformer som kan gi økt lønnsomhet. Oppgjøret skal innrettes på en slik måte at landbrukets sektoransvar for klima og miljø blir ivaretatt.

Prioritering av målene

Regjeringen legger i forslaget til jordbruksoppgjør vekt på å gjennomføre tiltak som øker tilpasningsmulighetene på det enkelte bruk. Bondens råderett over egen eiendom skal styrkes. Det bør være det lokale ressursgrunnlaget og bøndenes egen kompetanse og interesser som avgjør tilpasningene i større grad enn offentlige begrensninger og komplekse tilskuddsordninger. Gjennom å gi bøndene større handlingsrom kan produksjonen utvides og produktiviteten forbedres. Et jordbruk med høyere produktivitet og lavere kostnader er et mer robust jordbruk. Det er et avgjørende grunnlag for et fortsatt sterkt jordbruk over hele landet.

Ny teknologi bedrer bondens arbeidshverdag og reduserer arbeidsomfanget for den samme produksjonen fra år til år, både utendørs og inne i driftsbygningene. Totalregnskapet viser f.eks. at de siste 50 årene har produksjonen økt med om lag 60 pst. og antall bruk i drift er redusert med 130 000 enheter. Likevel utføres det i dag mindre arbeid på hvert bruk enn for 50 år siden. Grunnlagsmaterialet viser at produktivitetsøkningen har avtatt de seneste årene. Forslaget til jordbruksoppgjør prioriterer økt produksjon, samtidig som også andre mål enn produksjonsvolum skal nås og forpliktelsene i gjeldende WTO-avtale overholdes.

De offentlige rammebetingelsene må justeres slik at bøndene kan utnytte produksjonskapitalen mer effektivt. I dimensjoneringen av de økonomiske virkemidlene mener Regjeringen det er riktig å prioritere bruk som har ressursgrunnlag til å være heltidsbruk og en arbeidsplass for profesjonelle utøvere. Større handlingsrom for tilpasninger og bedre inntektsmuligheter er også viktig for å rekruttere ungdom som vil satse på et yrke i landbruksnæringen. Forenkling av strukturprofilen i tilskuddene bidrar både til å legge bedre til rette for gode inntektsmuligheter for heltidsbrukene, og å forenkle virkemidlene og redusere mulighetene for tilpasninger i strid med regelverket.

Forenkling av virkemidlene

Regjeringen vil prioritere å styrke landbruket gjennom forenkling av lover, regler og støtteordninger. Støttestrukturen skal forenkles og Regjeringen vil gjennomgå konsesjoner, kvoteordninger og differensieringen av tilskuddssatsene i jordbruket. Over tid er det utviklet et unødvendig omfattende og komplisert virkemiddelsystem. Det er nødvendig å forenkle systemet både av hensyn til effektivitet, legitimitet, forvaltning og oversiktlighet. Også av hensyn til en åpen og forståelig debatt om politikken på et viktig samfunnsområde, er forenkling nødvendig. Det er også vektlagt i Meld. St. 9 (2011–2012). Regjeringen foreslår en rekke forenklinger i dette forslaget til jordbruksoppgjør. I tillegg varsles det gjennomgang av virkemidlene på flere områder, med sikte på økt effektivitet og forenkling. Alle forenklingstiltakene er summert opp i kapittel 6.5.8. Noen tiltak vil kunne gi omfordeling av midler mellom bruk. Av hensyn til forutsigbarhet for de næringsdrivende må noen endringer gjennomføres over tid.

Inntektsutvikling som andre grupper

Gode inntektsmuligheter er det viktigste virkemiddelet for å sikre tilstrekkelig rekruttering og å nå de landbrukspolitiske målene over tid. Inntektsutviklingen har alltid hatt avgjørende betydning for rammen i jordbruksoppgjørene. I flere tiår har utgangspunktet for inntektspolitikken vært å sikre utøverne i landbruket en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper. Det er også grunnlaget for årets jordbruksoppgjør. Regjeringen legger vekt på å gjøre jordbruket mindre avhengig av statlige overføringer, redusere jordbrukets kostnadsnivå og gi bonden nye og bedre inntektsmuligheter.

Jordbruksavtalen påvirker direkte bare en del av bøndenes inntektsdannelse. Hovedsakelig påvirker jordbruksavtalen bruttoinntektene, gjennom budsjettoverføringer og inntektsmuligheter fra markedet, gjennom målpriser og adgang til markedsregulering. På kostnadssiden påvirkes først og fremst kraftfôrkostnadene, gjennom prisene på fôrkorn. I noen grad påvirker virkemidlene i avtalen også kapitalkostnadene. Innenfor disse rammene har bøndene selv ansvar for egen inntekt. Nettoresultatet på hvert bruk er i stor grad resultat av aktiviteter og beslutninger hver enkelt bonde foretar. Et lavere kostnadsnivå må få større vekt i arbeidet med å forbedre inntektsmulighetene.

De siste 25 årene har «Totalkalkylen for jordbruket» vært lagt til grunn for å måle inntektsutviklingen. Inntektsutviklingen i jordbruket måles i forhandlingssammenheng ved at sektorinntekten i Totalkalkylen, normalisert regnskap, divideres på antall årsverk og verdien av det særskilte jordbruksfradraget ved ligningen legges til. Totalkalkylen er ikke egnet til å måle inntektsnivå i jordbruket. Inntekten er beregnet med grunnlag i registrerte størrelser (uten noen effektivitetsnormer), og er resultat av en rekke beslutninger de næringsdrivende selv rår over. Totalkalkylen er imidlertid egnet til å måle inntektsutviklingen over tid.

Dette forholdet omtalte også Regjeringen Stoltenberg 2 i Meld. St. 9 (2011–2012):

«Totalkalkylen gir et rimelig godt uttrykk for forskjellen i relativ inntektsutvikling mellom jordbruket og andre grupper, sett over tid. Totalkalkylen er imidlertid av flere grunner mindre egnet til å måle absolutt inntektsnivå i jordbruket. (…) Konsekvensen av disse forholdene er at Totalkalkylen ikke kan benyttes til å måle inntektsnivået i jordbrukssektoren.»

Et jordbruksoppgjør kan ikke bedømmes ut fra rammens størrelse isolert. Den underliggende kostnads- og produksjonsutviklingen, og prisutviklingen i det økende antall sektorer som ikke lenger har målpris, har også vesentlig betydning for inntektsutviklingen. Overføring av flere sektorer til den såkalte «volummodellen», snevrer inn det materielle innholdet i rammen, uten at prisutviklingen og inntektsmulighetene påvirkes tilsvarende. En anslått prisøkning lik den generelle prisveksten på 1,6 pst. i 2015, tilsvarer i år om lag 130 mill. kroner i økte inntekter fra produkter hvor målprisene er fjernet (storfe, lam, fjørfekjøtt og egg). Det brukes også midler over avtalen til kostnadssenkende tiltak, infrastruktur- og utviklingstiltak m.v., som ikke inntektsføres direkte i totalregnskapet. Noen av disse midlene har likevel stor direkte betydning for inntektene, og andre har stor betydning for utviklingen over tid, og for måloppnåelsen i landbrukspolitikken.

Konkurransekraft

Internasjonale forhold påvirker i økende grad rammebetingelsene for det norske jordbruket. Internasjonale råvarepriser har vært svært ustabile de siste årene. Det har bl.a. påvirket jordbrukets produksjonskostnader vesentlig, herunder fôr- og gjødselkostnadene. Importen av landbruksprodukter er økende. Ustabile priser internasjonalt gjør at prisgapet mellom norske og internasjonale råvarepriser varierer betydelig. Det påvirker konkurransekraften, effekten av importvernet og behovet for råvareprisutjevning for RÅK-industrien. Matsektorens konkurransekraft, både på kort og lengre sikt, må være en viktig premiss for utformingen av jordbrukspolitikken. Det er en avgjørende premiss for å opprettholde en høy hjemmemarkedsandel.

6.2 Grunnlagsmaterialet

Utviklingen i viktige indikatorer fra Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) er gjengitt i kapittel 3. Kort oppsummert har produksjonen i jordbruket økt med 3 pst. fra 2005 til 2014, ifølge normalisert regnskap. Produksjonen av husdyrprodukter har økt med 8 ½ pst., mens produksjonen av planteprodukter er redusert med 12 pst. Fra 2013 til 2014 budsjetterer Budsjettnemnda med en økning i produksjonen på vel 1 pst. Norsk matindustris hjemmemarkedsandel, målt på verdibasis, har falt fra 86 pst. i 2005 til om lag 80 pst. nå. Importen av landbruksvarer (inkl. fiskefôr) økte med 9 pst. fra 2012 til 2013, til et nivå på 47,3 mrd. kroner. Det er underdekning av norsk storfekjøtt, lammekjøtt, korn og i grøntsektoren, men overskudd av egg og særlig svinekjøtt. Det er en tendens at sentrale jordbruksområder øker sin andel av produksjonen, særlig innenfor kjøttproduksjonen.

Siden 2005 er jordbruksarealet redusert med 5,6 pst., hvorav 3 prosentpoeng kan knyttes til forbedret registrering som følge av overgang til digitale kart. Arealreduksjonen gjelder særlig korn og andre planteprodukter til menneskemat. Investeringsvolumet nådde tidlig på 2000-tallet sitt laveste nivå etter opptrappingen på 70-tallet. Deretter økte investeringsvolumet til 2006, og har siden da variert rundt samme nivå.

Bruttoinntektene i sektoren økte med 2,3 mrd. kroner, eller 6 pst. fra 2012 til 2014. Kostnadene økte med 1,6 mrd. kroner, eller 6 pst. Det er særlig kraftfôr- og kapitalkostnadene som øker. Sektorens samlede vederlag til arbeid og egenkapital økte svakt fra 2012 til 2013. Fra 2013 til 2014 er det budsjettert med en økning på vel 700 mill. kroner (5,9 pst.).

Totalkalkylen er et sektorregnskap som skal vise totalverdiene som skapes i norsk jordbruk ved utnyttelse av jordbrukets produksjonsressurser. Siden dette er tall fra et sektorregnskap for selvstendige næringsdrivende, hvor inntektene varierer, er det behov for å vurdere inntektsutviklingen over noe tid. Figur 6.1 viser inntektsutviklingen beregnet/prognosert i fjor, sammenlignet med årets tall, med grunnlag i resultatmålet «Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk».

Årets Totalkalkyle viser at sektorens nettoinntekt, før den divideres på antall årsverk, øker sterkere enn fjorårets avtale la til grunn. Men SSB har publisert nye tall for arbeidsforbruket, etter landbruksundersøkelsen i 2013, som viser en langt lavere reduksjon i antall årsverk etter 2010, enn det som ble lagt til grunn i fjor. Det regnes nå med en årlig reduksjon i arbeidsforbruket på 2 ¼ pst., mot om lag 4 pst. per år tidligere. Fra 2012 til 2013 øker inntekten mindre enn beregnet i fjor, mens den øker litt mer enn beregnet i fjor fra 2013 til 2014, til tross for en klart lavere reduksjon i antall årsverk.

Figur 6.1 Inntektsutviklingen i jordbruket 2003 til 2014 (budsjett), ifølge BFJ. Kroner per årsverk i normalisert regnskap, inkl. verdien av jordbruksfradraget.

Figur 6.1 Inntektsutviklingen i jordbruket 2003 til 2014 (budsjett), ifølge BFJ. Kroner per årsverk i normalisert regnskap, inkl. verdien av jordbruksfradraget.

Det har vært overproduksjon av svinekjøtt over flere år. Som følge av det har Budsjettnemnda beregnet et brutto pristap i 2014 på om lag 385 mill. kroner. Overproduksjon er iht. avtalesystemet jordbrukets eget ansvar, og gjeldende avtale er m.a.o. ikke til hinder for en bedre inntektsutvikling, dersom markedsbalansen hadde vært bedre.

De siste ti årene har jordbrukssektoren hatt en vekst i bruttoprodukt per timeverk på 4,6 pst. per år. Produktivitetsveksten har vært avtagende de siste årene. Svak avlingsutvikling og mindre reduksjon i arbeidsforbruk er viktige årsaker. Ifølge Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene viste tilsvarende produktivitetsmål for norsk industri en gjennomsnittlig årlig vekst på 2 ½ pst. de siste ti år. Gjennomsnittlig vekst i Fastlands-Norge var 1,4 pst. Produktivitetsveksten i matindustrien har vært svakere enn for øvrig industri de siste årene. Forbedring av produktiviteten vil ha betydning både for sektorens samlede konkurransekraft og verdiskaping.

Tabell 6.1 viser inntektsutviklingen i jordbruket og lønnsutviklingen for alle grupper av lønnsmottagere. Inntektsutviklingen for andre grupper er basert på Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, Endelig hovedrapport 31. mars 2014.

Tabell 6.1 Inntektsutvikling i jordbruket, BFJ i 2014, samt lønnsutvikling for andre grupper ifølge Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene/SSB. Kroner per årsverk og pst.1

Andre kr (TBU-nivå)

Andre grupper %

Jordbruk inkl. jordbruksfradrag

Jordbruk %

2006

358 900

162 000

2007

378 300

5,4 %

189 900

17,2 %

2008

402 100

6,3 %

195 800

3,1 %

2009

419 000

4,2 %

224 700

14,8 %

2010

434 500

3,7 %

258 700

15,1 %

2011

452 700

4,2 %

253 300

-2,1 %

2012

470 800

4,0 %

277 400

9,5 %

2013

489 200

3,9 %

284 100

2,4 %

2014*

505 300

3,3 %

305 500

7,5 %

06 til 14*

146 400

40,8 %

143 500

88,6 %

12 til 14*

34 500

7,3 %

28 100

10,1 %

13 til 14*

16 100

3,3 %

21 400

7,5 %

1 Tallene for jordbruket inkluderer kompensasjon for økt folketrygdavgift f.o.m. 2012.

* Prognose.

Referansebrukene

Referansebrukene bygger på regnskapstall fra 2012 i NILFs driftsgranskinger, som Budsjettnemnda har regnet fram til 2014. Driftsgranskingsbrukene er valgt ut blant foretak over en minstegrense, mht. økonomisk driftsomfang. Inntektstallene er gjengitt i kapittel 3. Til forskjell fra Totalkalkylen er avskrivningene i NILFs driftsgranskinger beregnet etter historiske kostnader, og lånt kapital godtgjøres med betalt nominell rente. I NILFs driftsgranskinger føres også etterbetalingen fra TINE på melkeprisen på utbetalingsåret, mens de i Totalkalkylen føres på produksjonsåret. Dette er to, av flere, årsaker til at en vil finne avvik i inntektsutviklingen mellom de to beregningssystemene.

Inntektsveksten på melkebrukene er relativt svak fra 2012 til 2013 pga. ekstraordinært høy etterbetaling fra TINE, som ble regnskapsført i 2012. Alle referansebrukene viser en økning i inntekter fra 2012 til 2013, med unntak av svin/korn og egg/planteprodukter. Fra 2013 til 2014 er utviklingen negativ for flere av referansebrukene, sterkest for referansebruk egg/planteprodukter og fjørfekjøtt/planteprodukter. Det er også en nedgang for bruk med korn. I perioden fra 2012 til 2014 er det referansebruk ammeku/storfekjøtt som har størst inntektsøkning. Det øvrige grasbaserte husdyrholdet viser også en god utvikling. Referansebruk egg/planteprodukter har sterkest negativ utvikling, og planteproduksjon i kombinasjon med fjørfekjøtt samt referansebruk svin/korn har også negativ utvikling i toårsperioden. Nettoresultatet i kornproduksjonen påvirkes sterkt av svingninger i gjødselprisene. Volumframregningen for korn er usikker og resultatet svinger fra år til år.

Jordbruksfradraget

Siden innføringen av jordbruksfradraget ved ligningen, har avtalepartene vært enige om å inkludere verdien av det ved vurdering av inntektsutviklingen i jordbruket. Budsjettnemnda har beregnet inntektsverdien før skatt de siste årene som vist i tabell 6.2.

Tabell 6.2 Virkningen av jordbruksfradraget ved ligningen. Normalisert regnskap. Mill. kroner og kroner per årsverk.

2008

2009

2010

2011

2012

2013*

2014*

Spart skatt, mill. kr

824

813

845

807

904

908

907

Verdi før skatt, mill. kr

1 287

1 270

1 320

1 261

1 482

1 489

1 472

Inntektsverdi, kr/årsverk

22 900

23 600

25 700

25 100

30 100

31 000

31 300

Utnyttingsgrad

42,5 %

42,8 %

45,5 %

44,5 %

43,4 %

44,9 %

47,4 %

* Prognose.

Kilde: BFJ

Budsjettnemndas anslag, basert på selvangivelser for 2012, viser at jordbruket sparte 904 mill. kroner i skatt pga. jordbruksfradraget. Det utgjør 1 482 mill. kroner omregnet til verdi før skatt. Fra 2012 er jordbruksfradraget utvidet som delkompensasjon for økt folketrygdavgift. For 2014 har BFJ beregnet at jordbruksfradraget har en verdi før skatt på 31 300 kroner per årsverk.

Med grunnlag i tallene fra SSB/BFJ er det lagt til grunn at 29 pst. av en økning i «Vederlag til arbeid og kapital» (ekskl. endring i rentekostnad) per jordbruksbedrift, vil gi grunnlag for økt fradrag. Ved omregning fra spart skatt, til inntektsverdi før skatt, benyttes det en skattesats på 38,4 pst. fra 2015.

6.3 Rammen

6.3.1 Oppbygging av rammen

Jordbrukets brutto inntekter består av inntjening fra markedet og overføringer fra staten. Oppbyggingen av rammen er basert på anslag for utviklingen i jordbrukets produksjon, kostnadsutvikling, samt arbeidsforbruk og anslag på lønnsvekst for andre grupper, jf. tabell 6.3. De makroøkonomiske størrelsene er i stor grad basert på SSBs prognoser i Økonomisk utsyn. Fra 2013 til 2014, er det lagt til grunn en årslønnsvekst for lønnsmottagere på 3,3 pst. Fra 2014 til 2015 benyttes SSBs anslag på 3,5 pst.

Teknisk framregning til 2015

Når det gjelder prognoser for produksjonsøkning legger forslaget til jordbruksoppgjør til samme anslag som Jordbrukets forhandlingsutvalg gjorde i sitt krav. Over de siste ti årene har volumet av ikke-varige driftsmidler økt med 0,5 prosentpoeng mindre enn produksjonsvolumet. Dette forholdet er benyttet i prognosen for 2015. Med grunnlag i historiske data er det lagt til grunn en gjennomsnittlig prisøkning i sektorer uten målpris, og prisøkning for ikke-varige driftsmidler, på 2,1 pst. Anslag for utviklingen i kapitalkostnadene er utarbeidet av NILF/Budsjettnemndas sekretariat. Samlet gir dette følgende prognoser:

  • Økning i produksjonsvolumet på 0,7 pst. fra 2014 til 2015.

  • Prisøkning på 2,1 pst. i gjennomsnitt for inntektsposter som ikke er avtaleregulert. Disse utgjør om lag 40 pst. av brutto markedsinntekter.

  • Vekst i volumet av ikke-varige driftsmidler med 0,2 pst. fra 2014 til 2015.

  • Prisøkning på jordbrukets ikke-varige driftsmidler på 2,1 pst. fra 2014 til 2015.

  • Kapitalslit og leasing er beregnet av Budsjettnemndas sekretariat med grunnlag i samme investeringsnivå i 2015 som i 2014, generell prisvekst på 1,6 pst., og 0,1 prosentpoeng reduksjon i bankenes utlånsrente.

  • Normalisert realrentekostnad er beregnet med samme forutsetninger, og økning i lånemassen på 2 pst. til en samlet næringsgjeld på 54 ¾ mrd. kroner.

  • 2,2 pst. reduksjon i arbeidsforbruk, som prognosert av Budsjettnemnda.

  • 3,3 pst. lønnsøkning for andre grupper fra 2013 til 2014 og 3,5 pst. fra 2014 til 2015.

Totalt gir disse anslagene en prognosert økning i brutto inntekter som følge av økt produksjon og prisøkning i sektorer uten målpris på 455 mill. kroner. Prognosert kostnadsvekst blir 445 mill. kroner.

Rammen

Prognosene over innebærer at jordbruket i gjennomsnitt vil få en prosentvis inntektsvekst som andre grupper, med en ramme for oppgjøret på 150 mill. kroner, jf. linje A i tabell 6.3.

Tabell 6.3 Oppbygging av økonomisk ramme. Mill. kroner og pst.

 

Grunnlag Mill. kr

Volum

Pris

Mill. kr

0. Markedsinntekter utenom avtalen

29 820

0,7 %

2,1 %

455

1. Driftskostnader

18 837

0,2 %

2,1 %

430

2. Kapitalslit og leasing

7 741

195

3. Normalisert realrentekostnad

1 320

-180

4. Redusert arbeidsforbruk

12 889

-2,2 %

3,5 %

160

A. Sum ramme, forutsatt lik prosentvis inntektsvekst som andre grupper, mill. kroner

150

Finansieringen av rammen går fram av tabell 6.4. Målprisene økes fra 1. juli 2014 med en årsvirkning på 340 mill. kroner. Fra 2013 er det vel 60 mill. kroner i overførte midler, som ikke ligger inne i grunnlagsmaterialet fra Budsjettnemnda. Disse midlene disponeres som en del av rammen. Bevilgningen over kap. 1150 foreslås redusert med 250 mill. kroner i 2015. Med prognosene i tabell 6.3 vil verdien av jordbruksfradraget endre seg lite.

Tabell 6.4 Finansiering av rammen. Mill kroner.

Netto endring i målpriser fra 1. juli 2014

340

Endret bevilgning på kap. 1150 i 2015

-250

Overførte midler fra 2013

60

SUM ramme med inntektsvirkning i 2015

150

Rammen legger til rette for en inntektsøkning på 3,5 pst. fra 2014, før oppgjør, til 2015. Deler av rammen (målprisendringer fra 1. juli og omdisponering innenfor budsjettet) får inntektseffekt allerede i 2014. Det vil gi en inntektsøkning på om lag 1 ¼ pst., eller 3 500 kroner per årsverk i 2014 ift. Totalkalkylens opprinnelige budsjett før oppgjør, dersom de foreslåtte økningene i målpriser realiseres fra 1. juli. Det resterende vil komme som ytterligere inntektsvekst i 2015. I svineholdet vil prisene kunne økes uten endring av målprisen dersom markedsbalansen bedres.

Basert på tall fra nasjonalregnskapet og SSBs forbruksundersøkelser anslås det isolerte utslaget av økte målpriser å utgjøre ¼ prosentpoeng i matprisindeksen, eller om lag 140 kroner per år i økt matvareutgift for en gjennomsnittshusholdning. Det gjelder dersom de økte målprisene realiseres i markedet og den økte råvarekostnaden veltes over på forbrukerne.

Udisponerte midler

Totalt kan 150,7 mill. kroner omdisponeres i 2014. Det legges opp til følgende omdisponering:

  • 34,8 mill. kroner disponeres til prisnedskriving til norsk korn (post 73.19)

  • 110,9 mill. kroner tilføres Landbrukets utviklingsfond (post 50.11)

  • 5 mill. kroner tilføres driftskostnader, utredninger og evalueringer (post 01)

6.4 Fordeling på priser og tiltak

6.4.1 Økning i målprisene

Foreslåtte endringer i målprisene er vist i tabell 6.5. Målprisene økes innenfor en samlet ramme på 340 mill. kroner.

Tabell 6.5 Målprisendringer fra 1. juli 2014.

Produkt

Kvantum Mill. l/kg/kr

Målpris Kr/kg

Endring fra 1.7.14 Kr/l/kg

Endring fra 1.7.14 Mill. kr

Melk, ku og geit

1530,8

5,05

0,15

229,6

Gris

128,9

31,64

0,00

0,0

Poteter

187,2

4,04

0,20

37,4

Grønnsaker og frukt

1847,2

3,4 %

63,1

Norsk matkorn

198,9

2,93

0,05

9,9

Sum målprisutslag

340,0

Næringsmiddelindustrien

Regjeringen legger vekt på at næringsmiddelindustriens konkurransekraft skal opprettholdes. Bevilgningen til råvareprisutjevningsordningen (post 70.12) skal ta hensyn til svingninger i volumer, endringer i internasjonale priser, endringer i målpriser og tilskuddsendringer som påvirker råvareprisene til industrien, samt virkninger som følge av mulige svingninger i valutakurser. Med grunnlag i prognoser for forbruk, foreslås en reduksjon i bevilgningen på 26,3 mill. kroner. Målprisene for korn økes med 5 øre per kg. Prisnedskrivingstilskuddet til alt norsk korn økes tilsvarende med 5 øre per kg, slik at råvareprisene til matmel og kraftfôr blir uendret.

6.4.2 Endring i bevilgninger over avtalen

Bevilgningene på kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen, foreslås endret som vist i tabell 6.6. Satsendringer på de enkelte ordningene går fram av vedlegg 1. Tilpasning av virkemiddelbruken er nærmere omtalt i kapittel 7.

Tabell 6.6 Endringer i bevilgninger til gjennomføring av jordbruksavtalen. Mill. kroner.

Post

Endring

Budsjett 2014

01

Driftskostnader, utredninger og evalueringer

10,0

2,5

50

Fondsavsetninger

-50,0

1 190,6

70

Markedsregulering

-34,3

290,8

71

Tilskudd til erstatninger m.m.

-2,9

72,0

73

Pristilskudd

62,8

2 539,5

74

Direkte tilskudd

-163,4

8 442,4

77

Utviklingstiltak

-28,7

275,8

78

Velferdsordninger

-43,5

1 601,8

SUM KAP. 1150

-250,0

14 415,4

6.4.3 Utslag på referansebrukene

Tabell 6.7 viser utslaget av pris- og tilskuddsendringer, inkl. forutsetninger om pris- og kostnadsendringer, og økt utnytting av jordbruksfradraget, tilsvarende forutsetningene for rammen, jf. tabell 6.3. Det innebærer:

  • gjennomsnittlig prisvekst på 2,1 pst. for produksjoner uten målpris

  • generell kostnadsvekst på 1,6 pst. og prisvekst på 2,1 pst. for ikke-varige driftsmidler

  • 0,1 prosentpoeng rentereduksjon i 2014

  • uendrede råvarepriser for kraftfôr

Budsjettnemndas sekretariat har beregnet inntektsendringen fra 2014 til 2015. Beregningen i tabell 6.7 inkluderer ikke volumendringer (produktivitetsvekst) fra 2014 til 2015. Budsjettnemnda har beregnet at slike endringer utgjør 6 000 til 9 000 kroner per år for de fleste produksjoner, med unntak for korn hvor negative avlingstrender gjør at volumendringer ikke bidrar positivt til nettoinntekten.

Tabell 6.7 Beregnet helårsvirkning på referansebrukene av pris- og tilskuddsendringer, inkl. anslåtte kostnadsendringer til 2015, men uten volumendringer fra 2014 til 2015. Kroner per årsverk.1

Årsverk

2014 før oppgjør

Endring fra 2014 før oppgjør til 2015

1

Melk. 24 årskyr, landet

1,95

335 700

8 300

2

Korn. 337 daa, landet

0,43

183 500

-21 100

3

Sau. 153 vinterfôra, landet

1,30

248 600

10 400

4

Melkegeit. 115 årsgeiter, landet

1,78

348 700

4 700

5

Svin/korn. 50 avlssvin, landet

1,70

227 400

-12 900

6

Egg/planteprod.7000 høner, landet

1,57

257 200

-9 100

7

130 daa poteter + 429 daa korn, landet

1,45

472 200

21 600

8

29 ammekyr, landet

1,24

306 300

6 700

9

50 daa frukt og bær, landet

1,90

330 900

6 100

10

Fjørfeslakt og planteprodukter, landet

1,12

400 200

33 000

11

Økologisk melk. 23 årskyr, landet

1,99

350 000

14 500

12

Melk. 13 årskyr, landet

1,59

286 300

300

13

Melk. 37 årskyr, landet

2,29

367 300

22 700

14

Melk. 54 årskyr, landet

2,42

410 500

40 200

15

Melk. 26 årskyr, Østlandets flatbygder

2,07

359 700

9 700

16

Melk. 22 årskyr, Østlandet andre bygder

1,92

343 300

10 000

17

Melk. 34 årskyr, Agder/Rogaland Jæren

1,84

395 600

16 600

18

Melk. 20 årskyr, Agder/Rogaland andre bygder

1,70

309 200

7 700

19

Melk. 22 årskyr, Vestlandet

1,93

311 000

6 600

20

Melk. 26 årskyr, Trøndelag

2,06

331 100

11 700

21

Melk. 23 årskyr, Nord-Norge

1,95

343 600

17 400

22

Korn. 228 daa, Østlandet

0,33

47 100

-12 500

23

Korn. 707 daa, Østlandet

0,73

351 400

-16 600

24

320 daa korn + 26 avlssvin, Trøndelag

1,01

332 600

-17 700

25

Sau. 133 vinterfôra, Vestlandet

1,44

189 100

3 200

26

Sau. 155 vinterfôra, Nord-Norge

1,13

336 000

12 700

27

Sau. 257 vinterfôra, landet

1,69

315 300

44 400

28

Samdrift melk. 43 årskyr, landet

2,63

391 100

30 800

1 Fullt utslag i 2015 inkl. samme pris- og kostnadsutvikling fra 2014 til 2015 som lagt til grunn for rammen, inkl. endret verdi av jordbruksfradraget. For svin og egg er det inntektsmuligheter ved bedret markedsbalanse.

6.5 Andre hovedpunkter

Regjeringen legger opp til en fordelingsprofil med grunnlag i prioriteringene som er omtalt i kapittel 6.1. Det er lagt vekt på å legge til rette for økt produksjon ved å prioritere produksjonsavhengig støtte og fjerne tak og begrensninger. Distriktsprofilen er i stor grad opprettholdt, og det foreslås en viss omfordeling fra mindre bruk til heltidsbruk. Videre prioriteres tiltak for å forenkle virkemidlene. Noen omtales under de enkelte sektorene, og alle er summert opp i kapittel 6.5.8.

6.5.1 Produksjonstilskudd

Det er i dag flere vilkår for å være berettiget produksjonstilskudd, bl.a. må foretaket ha en avgiftspliktig omsetning på minst 20 000 kroner. Omsetningen må ikke være tilknyttet jordbruksvirksomhet. Kontroll av omsetningskravet krever en del forvaltning og fungerer ikke som avskjæring mot næringsvirksomhet. Omsetningskravet avvikles som grunnvilkår, og i stedet heves bunnfradraget med 3 000 kroner, som en nedre avgrensing.

Det foreslås videre å flate ut all strukturprofil i arealtilskuddene, slik også Jordbrukets forhandlingsutvalg foreslo for arealtilskudd til grovfôr i kravet. I husdyrtilskuddene slås noen strukturtrapper sammen og øverste satsintervall heves. Beløpstaket per foretak i tilskudd til husdyr avvikles.

6.5.2 Melk, storfekjøtt og sau

Melk

For å øke melkeprodusentenes tilpasningsmuligheter og bedre mulig utnyttelse av det lokale ressursgrunnlaget og kapitalen, foreslås følgende endringer i kvoteordningen for melk:

  • å innføre ett felles produksjonstak for alle melkeforetak på 1 200 000 liter

  • å avvikle særbestemmelsene for samdrifter i forskrift om kvoteordningen for melk og i forskrift om produksjonstilskudd

  • å redusere kravet til andel kvote som må bli solgt til staten fra 50 til 20 pst. av omsatt kvotemengde

  • å igangsette en utredning av konsekvensene ved å gjøre produksjonsregionene større, med sikte på å innføre større regioner i jordbruksavtalen 2015

  • endringene gjennomføres både for kumelk og geitemelk, med unntak for regioninndelingen

  • målprisene på melk foreslås økt med 15 øre per liter, tilsvarende 230 mill. kroner

  • satsene i driftstilskuddet til melkeproduksjon økes med 1 000 kroner

  • det innføres tilskudd for 50 kyr og oppover, tilsvarende satsen for andre storfe

Figur 6.2 viser distrikts- og strukturprofilen i budsjettstøtten (pristilskudd, produksjonstilskudd og avløsertilskudd) til melkeproduksjon, inkl. endringene som foreslås i denne proposisjonen. Figuren viser eksempelvis at et bruk med 60 kyr på Jæren får halvparten så mye i tilskudd per ku, som et bruk med 15 kyr.

Figur 6.2 Budsjettstøtte over jordbruksavtalen til melkeproduksjon, inkl. forslaget til jordbruksoppgjør. Kroner per ku med ulikt driftsomfang, i ulike områder.

Figur 6.2 Budsjettstøtte over jordbruksavtalen til melkeproduksjon, inkl. forslaget til jordbruksoppgjør. Kroner per ku med ulikt driftsomfang, i ulike områder.

Distriktstilskuddene til melk og kjøtt endres ikke. Figur 6.3 viser distriktstilskudd til melkebruk med 30 kyr i ulike områder.

Figur 6.3 Distriktstilskudd til melkeproduksjonsforetak med 30 melkekyr, i ulike områder. Kroner per foretak.

Figur 6.3 Distriktstilskudd til melkeproduksjonsforetak med 30 melkekyr, i ulike områder. Kroner per foretak.

Ammeku/storfekjøtt

  • I husdyrtilskuddet etableres en felles sats opp til 50 kyr.

  • Driftstilskuddet økes med 1 000 kroner per foretak over 40 kyr.

Sau/lam

  • Det utbetales husdyrtilskudd sau uavhengig av driftsform, inkl. utegangersau.

  • I husdyrtilskuddet reduseres antall satsintervaller til 2, og om lag 300 mill. kroner overføres til tilskudd til lammeslakt, som økes med 370 mill. kroner, for å stimulere økt produksjon.

Figur 6.4 viser distrikts- og strukturprofilen i budsjettstøtten (pristilskudd, produksjonstilskudd og avløsertilskudd) til sauehold, inkl. endringene som foreslås i denne proposisjonen. Figuren viser eksempelvis at et bruk med 300 sauer på Vestlandet vil motta om lag 500 kroner mindre per sau enn et bruk med 50–100 sauer.

Figur 6.4 Budsjettstøtte over jordbruksavtalen til sauehold, inkl. forslaget til jordbruksoppgjør. Kroner per sau over 1 år, med ulikt driftsomfang, i ulike områder.

Figur 6.4 Budsjettstøtte over jordbruksavtalen til sauehold, inkl. forslaget til jordbruksoppgjør. Kroner per sau over 1 år, med ulikt driftsomfang, i ulike områder.

6.5.3 Korn og kraftfôr

Det foreslås at målprisene på korn og oljefrø økes med 5 øre per kg, som vil gi en brutto inntektsøkning i sektoren på om lag 50 mill. kroner ved normalårsavlinger. Prisnedskrivingstilskuddet til norsk korn økes med 5 øre per kg. Prisen på råvarer til mel og kraftfôr blir dermed ikke endret som følge av jordbruksoppgjøret.

6.5.4 Grøntsektoren og poteter

Målprisene for frukt og grønnsaker økes innenfor en ramme på 3,4 pst. Målprisen på matpoteter økes med 20 øre per kg.

  • Tilskudd til fruktlager avvikles og bevilgningen overføres til distriktstilskuddet til frukt, bær og grønnsaker, ved at satsene heves tilsvarende.

  • I distriktstilskuddet avvikles kvantumsavgrensingen for frukt og bær, og satsene justeres tilsvarende kostnaden ved det. Beløpsavgrensingen avvikles for veksthusgrønnsakene tomat, slangeagurk og salat.

6.5.5 Landbrukets utviklingsfond (LUF)

Bevilgningen til LUF reduseres med 50 mill. kroner. Innvilgningsrammen fra fondet foreslås redusert med 51 mill. kroner, inkl. rentestøtteordningen i 2015. I tillegg tilføres fondet 110,9 mill. kroner i 2014 av ledige midler på avtalen.

Det foreslås å spisse innretningen på fondet. Forslaget innebærer bl.a. følgende:

  • Utviklingsprogrammet for lokalmat og grønt reiseliv økes med 24 mill. kroner.

  • Tilskudd til rekruttering, likestilling og kompetanse i landbruket økes med 4 mill. kroner til en ny flerårig satsing til utvikling av gründerkompetanse i landbruket.

  • Tilskuddsmidler til skogbruk økes med 10 mill. kroner.

  • Tilskudd til SMIL-ordningen reduseres med 70 mill. kroner til 155 mill. kroner, inkl. dreneringstilskuddet, i 2015 og formålet innsnevres.

  • Forvaltning av regionale midler til bioenergi overføres til nasjonalt nivå.

  • Nasjonal grense for maksimalt tilskudd til investeringer innenfor de fylkesvise bygdeutviklingsmidlene (BU-midlene) avvikles.

6.5.6 Utredning av miljøvirkemidlene

Det legges opp til å gjennomføre en helhetlig utredning av miljøvirkemidlene under miljøprogrammene til jordbruksoppgjøret 2015 med sikte på målretting og forenklinger for miljø, næring og forvaltning, redusere antall støtteordninger og øke formålseffektiviteten ved virkemiddelbruken. Utredningen omfatter følgende ordninger: Areal- og kulturlandskapstilskuddet, Tilskudd til dyr på beite, Tilskudd til bevaringsverdige storferaser, Regionalt miljøprogram, Spesielle miljøtiltak i jordbruket, Investeringsstøtte til organisert beitebruk, Klima- og miljøprogrammet, Utvalgte kulturlandskap og Verdensarvområdene. Det legges til grunn at utredningen skal gjennomføres i lys av hovedmålsettingene som er satt for landbrukspolitikken, og vurderes opp mot øvrig regelverk på området. Utredningen skal også se på landbruket sitt sektoransvar på miljøområdet. Utredningen skal ses i sammenheng med virkemidler på Klima- og miljødepartementets område. I årets oppgjør foreslås:

  • å avvikle forskrift om miljøplan og at nødvendige krav ivaretas gjennom forskrift om produksjonstilskudd og Kvalitetssystemer i landbruket

  • å redusere utviklingsmidlene til økologisk jordbruk med 12 mill. kroner og øke tilskuddet til økologisk husdyrhold, samt fjerne soneinndelingen

6.5.7 Velferdsordningene

Forslaget innebærer:

  • Uendrede satser i tilskudd til avløsning ved ferie og fritid og ved sykdom.

  • I ordningen tilskudd til avløsning ved ferie og fritid likestilles alle typer foretak med krav om dokumentasjon av avløserutgifter. Det innføres en felles sats for alle melkekyr og alle melkegeiter.

  • Det gjennomføres en evaluering av ordningen tilskudd til avløsning ved sykdom m.m. med sikte på en forenkling for å oppnå en mindre krevende forvaltning og mer forutsigbarhet for tilskuddssøkerne.

  • Ordningen tilskudd til tidligpensjonsordningen for jordbrukere avvikles, men opprettholdes for dem som allerede er inne i ordningen.

6.5.8 Forenkling

Oppsummert foreslår Regjeringen følgende forenklinger av virkemidlene:

De ti viktigste forenklingsforslagene

  • 1. Felles kvotetak for alle typer melkeforetak (samdrifter og enkeltbruk)

  • 2. Avvikle det særskilte samdriftsregelverket med antalls- og avstandskrav

  • 3. Flate ut all strukturprofil i arealtilskuddene

  • 4. Slå sammen satsintervaller i tilskudd til husdyr

  • 5. Innføre tilskudd for mer enn 50 kyr på samme nivå som for andre storfe

  • 6. Fjerne samdriftsregelverket i produksjonstilskuddsforskriften

  • 7. Utbetale samme tilskudd til sau uavhengig av driftsform (vanlig sau og utegangersau)

  • 8. Igangsette arbeid med ny IKT-plattform for produksjonstilskudd (eStil)

  • 9. Redusere bevilgningen til spesielle miljøtiltak i jordbruket med 70 mill. kroner, og innsnevre formålet

  • 10. Avvikle omsetningskravet for å være berettiget produksjonstilskudd og i stedet heve bunnfradraget

Tilskudd som foreslås avviklet i sin helhet

  • 11. Avvikle tilskudd til fruktlager og i stedet utbetale tilskuddet direkte til produsenter av frukt, bær og grønnsaker

  • 12. Avvikle tilskudd til tidligpensjonsordningen for jordbrukere, men opprettholde den for dem som allerede er inne i ordningen

  • 13. Avvikle overføring til Sametingets midler til næringsformål under LUF

  • 14. Avvikle praktikantordningen

  • 15. Avvikle tilskudd til kadaverhåndtering

  • 16. Avvikle tilskudd ved tap i epleproduksjonen forårsaket av rognebærmøll

  • 17. Avvikle erstatning ved tap av sau på beite

  • 18. Fjerne tilskudd til prisnedskriving av korn i pelsdyrfôr og erstatte det med administrative tollnedsettelser som for fiskefôr (frihandelsnæring)

Andre forenklinger

  • 19. Fjerne beløpstaket i tilskudd til husdyr

  • 20. Fjerne kvantumstaket for frukt og bær i distriktstilskuddet

  • 21. Fjerne beløpstaket for veksthusgrønnsaker i distriktstilskuddet og redusere antall tilskuddssoner

  • 22. Avvikle strukturdifferensiering for melkeproduksjon i avløsertilskuddet

  • 23. Avvikle forskrift om miljøplan og ivareta nødvendige krav gjennom forskrift om produksjonstilskudd og Kvalitetssystemer i landbruket

  • 24. Redusere utviklingsmidlene til økologisk jordbruk med 12 mill. kroner og fjerne soneinndelingen i tilskudd til økologisk husdyrproduksjon

  • 25. Overføre forvaltning av regionale midler til bioenergi til nasjonalt nivå

  • 26. Avvikle nasjonal grense for investeringstilskudd innenfor BU-ordningen

  • 27. Avvikle midler til Innovasjon Norge under sentrale BU-midler

  • 28. Avvikle lokal forvaltning av BU-midler i Valdres og Nord-Gudbrandsdal

  • 29. Forenkle tilskudd til veterinærreise og delvis samordne med tilskudd til semin

Utredninger, med sikte på forenkling

  • 30. Utrede konsekvensene av å gjøre produksjonsregionene i kvoteordningen for melk større, med sikte på å innføre større regioner i jordbruksavtalen 2015

  • 31. Gjennomføre en helhetlig utredning av miljøvirkemidlene under miljøprogrammene til jordbruksoppgjøret 2015 med sikte på målretting og forenklinger for miljø, næring og forvaltning, redusere antall støtteordninger og øke formålseffektiviteten ved virkemiddelbruken

  • 32. Evaluere ordningene tilskudd til avløsning ved sykdom m.m. og tilskudd til sykepenger, med sikte på forenkling

  • 33. Revidere og forenkle forskrift om produksjonstilskudd

  • 34. Utrede konsekvenser av å avvikle tilskudd til reparasjon av vinterskadd eng og erstatning for tap av bifolk

Til dokumentets forside