3 Arbeidstidsdirektivet
Arbeidstidsdirektivet setter rammer for medlemslandenes regulering av arbeidstiden, herunder ferie. Direktivet er et minimumsdirektiv og er innlemmet i EØS-avtalen. Norge er dermed forpliktet til å sørge for at norsk regelverk er i samsvar med direktivet.
I artikkel 7 i direktivet er det fastsatt et minimumskrav til årlig ferie for arbeidstakerne:
Medlemsstatene skal treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre enhver arbeidstaker en årlig betalt ferie på minst fire uker, i samsvar med vilkårene for rett til og tildeling av en slik ferie fastsatt i nasjonal lovgivning og/eller praksis.
Minimumsperioden for årlig betalt ferie kan ikke erstattes av en økonomisk godtgjøring, unntatt når arbeidsforholdet opphører.
EU-domstolen har gjentatte ganger uttalt generelt at retten til årlig betalt ferie er et særlig viktig prinsipp i EUs sosiale lovgivning, som det ikke kan gjøres unntak fra.
Bestemmelsen i artikkel 7 nr. 1 slår fast et generelt utgangspunkt om krav til fire ukers årlig betalt ferie for arbeidstaker. EU-domstolen har flere ganger presisert det nærmere innholdet i dette kravet i tilfeller der arbeidstaker blir syk i forbindelse med fastsatt ferie. Ifølge EU-domstolen skal en arbeidstaker som blir arbeidsufør i forbindelse med fastsatt ferie gis mulighet til å få utsatt ferien, uansett om arbeidsuførheten oppstår i forkant av eller i løpet av ferien.
Når det gjelder erstatning for feriefritid som ikke er avviklet i løpet av ferieåret, er det understreket i EU-domstolens praksis at artikkel 7 nr. 2 uttømmende angir når slik ferie kan erstattes økonomisk. Som det fremgår av denne bestemmelsen er dette kun tillatt ved arbeidsforholdets opphør.