Europaparlamentets plenumssesjon, 30. november-1. desember

Av praktikant Lars E. Måseide og ambassaderåd Eli Jonsvik

Hvem blir ny parlamentspresident, EUs 2017-budsjett signert og støtte til avtale om utveksling av data med USA. Det var de viktigste temaene under plenumssamlingen i Brussel uke 49.

Parlamentspresident Martin Schulz gir seg. Foto: European Union 2016

Hvem blir parlamentets nye president?

Etter at nåværende president Martin Schulz kunngjorde at han ikke stilte som kandidat i det kommende valget på parlamentspresident for perioden 2017 – 19, har bølgene gått høyt i Brussel. Gitt at det i lang tid har vært klart at Schulz overveide å gå tilbake til tysk politikk, skulle man tro at det var lagt klare planer om hvem som i så tilfelle skulle overta.

Om slike planer finnes, er de ikke kommet til syne ennå. En uke etter kunngjøringen fremmet den sosialdemokratiske gruppen S&D sin leder, italienske Pittella, som presidentkandidat. I den største konservative gruppen EPP har flere kandidater meldt sitt kandidatur. EPP har ennå ikke avgjort hvem av disse som har gruppens støtte.

Den liberale gruppen stilte seg nylig bak kandidaturet til sin gruppeleder, belgiske Verhofstadt, etter at et kvinnelig parlamentsmedlem fra samme gruppe noe overraskende fremmet sitt kandidatur på egne vegne like etter kunngjøringen til Schulz.

Den nest største konservative gruppen fremmet tidligere høst nederlandske Helga Stevens som sin presidentkandidat. Presidenten skal velges ved hemmelig avstemning under plenumssesjonen i januar. For å bli valgt kreves det absolutt flertall.

Fordelingen av representanter i EP er slik at det i praksis vil være nesten umulig å bli valgt uten støtte fra både EPP og S&D. Det kan midlertid ikke tas for gitt at parlamentsmedlemmene følger anbefalingene fra sin politiske gruppe under stemmegivingen.  

EUs budsjett for 2017

Den største saken på denne «mini-plenumssesjonen» var avstemningen om EUs budsjett for 2017. Det ble oppnådd enighet mellom forhandlerne fra Europaparlamentet og Rådet 28. november, og budsjettet for 2017 ble vedtatt med et bredt flertall der 438 stemte for, 194 mot og 7 avholdende. EP er særlig fornøyd med at man har sikret bedre støtte til arbeidsløs ungdom.

Det er også en øking i midlene til nøkkelinitiativ som hjelper små og mellomstore bedrifter, prosjekter for transportinfrastruktur, forskningsprosjekter og Erasmus. Etter avstemningen ble budsjettet underskrevet av parlamentspresident Schulz.

Avtale om utveksling av data med USA

Et bredt flertall i EP stemte for den såkalte EU-US Umbrella Agreement on the protection of personal data exchanged for law enforcement purposes. Avtalen skal sikre at persondata kan utveksles mellom EU-landene og USA for å bekjempe kriminalitet – deriblant terrorisme – uten at det går på bekostning av enkeltindividets personvern.

Den ble undertegnet av Kommisjonen og amerikanske myndigheter 2. juni, men var avhengig av EPs godkjennelse for å kunne tre i kraft.

I debatten var det bred enighet om at avtalen forsvarer personvernet i større grad enn dagens ordning, og at det er viktig å videreutvikle det juridiske samarbeidet mellom EU og USA. Dette var også oppfordringen fra kommissær Jourová. Saksordføreren fra den grønne gruppen understreket at målet er å gjenopprette tilliten etter Snowden-saken. De vedtatte reglene skal sikre høye standarder og høy beskyttelse, i det minste når det gjelder politisaker.

Samtidig fremmet de liberale og de venstreradikale et forslag om at avtalen burde sendes til EU-domstolen (ECJ) for behandling før den ble godkjent. En behandling i EJC ville innebære at avtalen ikke kunne ratifiseres før etter presidentinnsettelsen i USA, og tilhengerne av avtalen mente derfor at å sende avtalen til ECJ ville kunne sette avtalen i fare siden det er uvisst hva som er Trumps posisjon på dette området.

Det ble også uttrykt bekymring for USAs evne til og ønske om å faktisk følge avtalens betingelser. Ved votering ble forslaget om å oversende avtalen til ECJ nedstemt. Paraplyavtalen ble derimot vedtatt med 481 stemmer for, 75 stemmer mot og 88 avholdende.

Foto: European Union 2016

Kommissærenes habilitetsregelverk

Et nesten enstemmig EP oppfordret Kommisjonen til å revidere sitt habilitetsregelverk (Code of Conduct) for kommisærer. Det har de siste årene dukket opp en rekke saker rundt tidligere kommissærers mulige interessekonflikter, som da tidligere kommisjonspresident José Manuel Barroso gikk fra stillingen som parlamentspresident og inn i en stilling i det amerikanske finansselskapet Goldman Sachs kort tid etter.

Også eks-kommissær Kroes og de nåværende kommissærene Cañete og Oettinger har den senere tiden blitt kritisert for å blande private og profesjonelle interesser.

I det nye forslaget, fremmet av Pascal Durand fra de venstreradikale, oppfordres Kommisjonen til å gjøre regelverket strengere og klarere. Karantenetiden for eks-kommisærer bør utvides til 24 måneder før de kan før de kan ta en jobb i sin sektor (36 måneder for presidenten). Dagens regelverk er 18 måneder, men blir ifølge kritikerne ikke håndhevet skikkelig.

Representantene krevde full åpenhet rundt kommisærenes økonomiske og politiske bånd, også om interessene til deres familie og nærmeste venner. Kommisærer bør opplyse om sine økonomiske aktivitet og interesser for inntil to år tilbake i tid. I tillegg måtte kontroll av habilitetsspørsmål i Kommisjonen legges ut til en komité som ikke er tilknyttet Kommisjonen selv.

Vise-president i Kommisjonen, Andrus Ansip, ønsket habilitetsdiskusjonen velkommen, men mente dagens regelverk og system var tilstrekkelig. Han poengterte at det allerede er vedtatt at cooling off-perioden skal utvides.

Resolusjonen ble vedtatt med et overveldende 615 stemmer for, fem stemmer mot og seks avholdende.

Vedtok handelsavtale med Ghana

EP ga sin tilslutning til den økonomiske partnerskapsavtalen mellom EU og Ghana, som ble ratifisert på ghanesisk side ble i august i år.  Den gjeldende handelsavtalen mellom EU og Ghana avsluttes i 2016, og man ønsket derfor å fornye avtalen innen 1. januar.

Saksordføreren fra EPP presenterte avtalen, og oppfordret parlamentet til å vedta handelsavtalen som er ment å være en midlertidig avtale frem til en ny større regional handelsavtale med 16 vestafrikanske stater kan gjennomføres.

Den venstreradikale gruppen og en del sosialdemokrater mente avtalen er dårlig nytt for ghanesiske bønder og lavtlønnede og beskrev den som «gammeldags» og «nyimperialistisk». Sosialdemokratene var svært splittet i denne saken, der rundt halvparten var for og halvparten mot å ratifisere avtalen.

Handelskommissær Cecilia Malmström innrømmet i likhet med saksordfører Fjellner at avtalen ikke var perfekt, ettersom den blant annet ikke inneholder krav til å bygge opp landets sivilsamfunn (likestilling, arbeidsrettigheter, etc.), men at avtalen var betydelig bedre enn å ikke ha noen bilateral handelsavtalen med Ghana. Resolusjonen ble vedtatt 375 stemmer for, 220 stemmer mot og 46 avholdende.

Handelskommissær Cecilia Malmström. Foto: European Union 2016

Styrking av EUs solidaritetsfond

EP gikk også inn for at Kommisjonen skulle se nærmere på EUs solidaritetsfond med et ønske om å øke bevilgningene, sørge for raskere overførsel, klarere regelverk og gjennomsiktighet i prosessene. Formålet med fondet er å gi økonomiske midler til områder i EU som rammes av alvorlige naturkatastrofer.

Bakgrunnen for forslaget var den siste tidens jordskjelv i Italia i august og oktober, og det var i stor grad italienerne som frontet denne saken. Det var bred enighet om viktigheten av å hjelpe europeere i nød og bevare uerstattelig kulturarv fra å gå tapt.

Plenumssamlingen stemte for å styrke solidaritetsfondet med 589 stemmer for forslaget, 13 stemmer mot og 42 avholdende.

Bekjempelse av rasisme, homofobi og annen intoleranse

EP diskuterte mulighetene for å styrke lovverk og system for å forhindre hatefulle og intolerante utsagn, som rasisme og homofobi. Salen var stort sett enig om at dette per i dag ikke er godt nok, at flere medlemsland ikke følger EUs eksisterende direktiver, og at flere representanter fra EUs institusjoner selv ikke var gode nok rollemodeller.

Etter hvert utviklet diskusjonen seg til i hvilken grad migrasjonskritiske utsagn var rasisme eller ikke, der høyrefløyen skilte seg fra de andre partigruppene.