Forskningssamarbeid innen rammen av EU

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Utdannings- og forskningsdepartementet

Forskningssamarbeid innen rammen av EU

Forskningssamarbeidet omfatter deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og utvikling og et bredere forskningspolitisk samarbeid som for tiden særlig er knyttet til utviklingen av et europeisk forskningsområde.

Et europeisk forskningsområde (European Research Area – ERA)
Det europeiske råd vedtok i Lisboa 23.-24. mars 2000 en strategi for å gjøre EU til verdens mest konkurransedyktige og kunnskapsbaserte økonomi innen 2010. En betydelig satsing på utdanning og forskning er grunnleggende for å få dette til. På forskningsområdet er landene enige om behovet for både større investeringer i forskning i Europa (særlig fra næringslivet), og et mer effektivt og bedre organisert samarbeid mellom europeiske forskningsmiljøer. Det skal derfor bygges et europeisk forskningsområde, et ”indre marked” for forskning som omfatter hele Europa (ERA). ERA skal også bidra til at EU når målet som ble satt på toppmøtet i Barcelona i mars 2002 om at medlemslandenes gjennomsnittlige forskningsinvesteringer skal nærme seg 3% av BNP innen 2010.

ERA fordrer nye rammer og mål for det europeiske forskningssamarbeidet som vil romme langt mer enn rammeprogrammene for forskning og utvikling slik vi kjenner dem i dag. Det nåværende rammeprogrammet utgjør bare om lag fem prosent av offentlige forskningsmidler i Europa. For å sikre bedre utnyttelse av forskningspotensiale må nasjonal og internasjonal forskning ses i sammenheng. Det skal legges til rette for nettverksbygging og koplinger mellom de forskningsaktivitetene som foregår nasjonalt. Dette fremstilles som en ”åpen koordinering” der initiativ til samarbeid tas nasjonalt. Følgende elementer er sentrale i ERA:

  • en gradvis gjensidig åpning av nasjonale forskningsprogrammer
  • et bedre samarbeid om utbygging og utnyttelse av forskningsinfrastruktur
  • nettverkssamarbeid mellom eksisterende sentre for fremragende forskning
  • større forskermobilitet, både internt i Europa og mellom Europa og resten av verden
  • styrke rekrutteringen til forskning
  • styrke dialogen mellom forskermiljøene og samfunnet for øvrig
  • stimulere flere kvinner til å satse på en forskerkarriere

Utvikling av ERA gir en helt ny dimensjon til det europeiske forskningssamarbeidet og er av sentral interesse for norsk forskning.

Sjette rammeprogram for forskning

Det sjette rammeprogrammet for forskning (2003-2006) vil være et viktig bidrag til etableringen av ERA. Det skal dekke hele spekteret fra grunnforskning til anvendt forskning, bidra til vitenskapelig og teknologisk fremragende forskning og til en bedre koordinering av europeisk forskning. Totalbudsjettet for 6RP er 16,27 mrd. euro, hvorav norsk andel utgjør ca. 2,5 mrd. kroner. Rammeprogrammet representerer den største programsatsingen under EØS-avtalen. Programmet omfatter sju tematiske satsinger, med stor vekt på tverrfaglig tilnærming fra grunnleggende forskning til anvendt forskning. Det er en betydelig styrking av mobilitetsaktiviteter (jf ERA) i forhold til tidligere rammeprogram, og kvalitet er blitt et overordnet kriterium. Følgende tematiske områder er prioritert:

  1. Livsvitenskapene, genomer og bioteknologi for helse
  2. IKT
  3. Nanoteknologi, nanovitenskap, multifunksjonelle materialer og nye produksjonsprosesser
  4. Aeronautikk og romforskning
  5. Matvaresikkerhet og kvalitet
  6. Bærekraftig utvikling, "global change" og økosystemer
  7. Borgere og styring i et kunnskapsbasert samfunn

I tillegg kommer aktiviteter rettet inn mot fremtidige vitenskapelige og teknologiske behov, internasjonalt samarbeid (inkl. samarbeid med utviklingsland) og små og mellomstore bedrifter.

Det koordinerende ansvar for norsk deltakelse i rammeprogrammet ligger i Utdannings- og forskningsdepartementet. Norge er representert i EUs vitenskapskomité CREST. CREST er et sentralt forum for diskusjon av europeisk forskningspolitikk, og har en viktig rådgivende funksjon overfor både Kommisjonen og Rådet. I hver av programkomiteene for de ulike særprogrammene under Rammeprogrammet har Norge to delegater. Det vil også være norske representanter fra eksterne fagmiljøer i enkelte rådgivende komiteer når det gjelder innhold og satsingsområder.

Norges forskningsråds EU-kontor har koordineringsansvar for Forskningsrådets EU-program fra 2003-2006, og er den enheten som representerer Forskningsrådets EU-samarbeid utad.

CORDIS er et nøkkelverktøy for alle som er involvert i EUs forskningsprogrammer. I CORDIS-basene legges det daglig ut pressemeldinger, kunngjøringer og informasjon om konferanser og publikasjoner. Nettstedet EU Innovasjon er et bindeledd mellom norske bedrifter og markeder i Europa.

Forskningssamarbeidet omfatter også deltagelse i EUs forskningsinstitutt (Joint Research Centre) hvor Norge har observatørstatus. JRC er organisert i 9 institutter i ulike medlemsland.

Lenker:
Norges forskningsråd
EU-kontoret i Brussel
CORDIS
Joint Research Centre