I-0970 B

Fra prosjekt til hverdagsliv. Om regjeringens kultur- og helsesatsning.

Utgitt av Sosial- og helsedepartementet, Kulturdepartementet og Norsk kulturråd i samarbeid med en arbeidsgruppe for videreføring av kultur- og helsesatsningen.

Fra prosjekt til hverdagsliv

Om

Regjeringens

kultur- og helsesatsning

August 1999

Utgitt av Sosial- og helsedepartementet, Kulturdepartementet og Norsk kulturråd i samarbeid med en arbeidsgruppe for videreføring av kultur- og helsesatsningen.


Innhold

Forord1. Generelt om Regjeringens satsning på kultur og helse.2. Hvilken forståelse av kultur- og helsebegrepene er lagt til grunn for satsningen.3. Den lokale satsningen.3.1 Hva er etablert for hvem?3.2. Hva skiller kultur- og helsesatsningen fra annen nærmiljøsatsning?3.3 Noen utfordringer på lokalt plan.4. Noen eksempler på kultur og helse i utdanningssammenheng.5. Hva har vi så langt sett av sammenhenger mellom kultur og helse? Hvilke motforstillinger har kommet fram?5.1. Innledning5.2. Noen positive sammenhenger5.3. Noen motforstillinger mot å kople helse og kultur6. Kultur- og helsesatsningen satt inn i en kulturpolitisk og helse- og sosialpolitisk ramme.7. Videreføring og videreutvikling av kultur- og helsesatsningen7.1. Forhold det bør legges spesiell vekt på i videreføring og videreutvikling av konseptet.7.2. Lokal forankring, videreføring og spredning av erfaringer7.3. Sentrale virkemidler for videreføring og videreutvikling av kultur- og helse-konseptet.Vedlegg 1De enkelte prosjektene under kultur- og helseprogrammet.”Kultur gir helse”-prosjekter som får tilskudd fra Nkr.”Helse/kultur”-prosjekter som får tilskudd fra SHD.Prosjektkommuner med ”2 Kryss”-prosjekter og ”Kultur gir helse”-prosjekter finansiert både av SHD og Nkr :Fellesprosjekter, med samfinansiering fra SHD og Nkr.Vedlegg 21. Kulturpolitiske utsagn2. Helse- og sosialpolitiske utsagn.3. Noen utsagn med relevans for kultur- og helsesatsningen i dokumenter om generell nærmiljøpoltikk.4. Utsagn spesielt om frivillig arbeid.

Forord

Med dette lille heftet har vi ønsket å skape bevissthet om sammenhengene mellom kultur og helse, og appetitt på samarbeid mellom kultursektor, frivillig sektor og helse- og sosialsektor. Vi har ønsket å vekke slumrende kreative tanker om hvordan kulturelle virkemidler kan brukes i det forebyggende, helsefremmende og rehabiliterende arbeid i kommuner og fylkeskommuner, og vise at noe så utradisjonelt faktisk går an uten at man går på akkord med faglige krav og kvalitet.

Forsøksprogrammet i regi av Sosial- og helsedepartementet og Norsk kulturråd er ennå ikke avsluttet, og vi venter spent på evalueringen fra Norsk institutt for by- og regionforskning. Allerede nå er vi imidlertid overbevist om at dette er viktig for å nå de kulturpolitiske mål om at alle skal sikres adgang til kulturopplevelser, og de helse- og sosialpolitiske mål om at flest mulig skal få hjelp til selvhjelp slik at de kan mestre sitt eget liv, ha et så godt liv som mulig og kunne delta i samfunnet .Vi har derfor besluttet å støtte opp under videreføringen av satsningen, bl.a. gjennom å finansiere en knutepunktfunksjon i nettverket av kultur- og helsekommuner.

Gjennom dette heftet og nærmere kontakt med dem som arbeider med prosjektene på grasrota håper vi også å skape forståelse for at dette samarbeidet ikke bare kan komme befolkningen til gode, men også dem som arbeider innen de ulike sektorer. I en tid med mye frustrasjon og utbrenthet, er det viktig å bli seg bevisst at det er lov å være kreativ og lydhør for andre virkemidler enn de tradisjonelle. Det er lov å gå nye veier sammen med nye samarbeidspartnere, og det er godt å vite at dette kan skape glede, engasjement og nytt håp.

Vi ønsker alle som har startet på dette spennende samarbeid lykke til videre, og håper svært mange flere vil våge å stupe ut i det.

Dagfinn Høybråten Anne Enger Lahnstein Magnhild Meltveit Kleppa
Helseminister Kulturminister Sosialminister

1. Generelt om Regjeringens satsning på kultur og helse.

Sosial- og helsedepartementet (SHD) og Kulturdepartementet (KD) v/Norsk kulturråd (Nkr) samarbeider om en større 3-årig satsning på prosjekter innen området helse og kultur. Det overordnede mål for satsningene er å prøve ut kulturelle virkemidler i helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende arbeid, løfte fram gode eksempler på lokalt kultur- og helsearbeid, og bidra til informasjonsspredning om metoder, strategier og resultater til andre kommuner/fylkeskommuner. Utgangspunktet for satsningen var en antagelse om at det å ta del i meningsfylte kulturaktiviteter bidrar til økt livskvalitet og evne til å mestre egen livssituasjon. Kultur- og helsesatsningen har derigjennom også hatt som mål å engasjere og skape aktivitet og deltakelse i lokalsamfunnet. Målgruppene i de ulike prosjektene er hele lokalbefolkningen og spesielt utsatte grupper.

Til sammen er det satt i gang 35 prosjekter forskjellige steder i landet. Prosjektporteføljen som administreres av Sosial- og helsedepartementet kalles ”Helse/kultur- satsning”, og har en årlig bevilgningsramme på ca. 3.5 mill. kroner. I dag finansierer departementet 20 prosjekter. Rikskonsertene og Sosial- og helsedepartementets samarbeider om 8 prosjekter under overskriften ”2 Kryss”. De fleste prosjektene avsluttes ved utgangen av 1999. Norsk kulturråds forsøkssatsning kalles ”Kultur gir helse”. Alle landets kommuner ble i 1996 invitert til å søke om deltakelse i prosjektet som skal avsluttes i 1999. Det ble utvalgt 19 forsøksområder, i hovedsak en kommune i hvert fylke. Den årlige bevilgningsramme i de tre årene er mellom 4.7 og 5.7 mill. kroner.

Satsningen er også et samarbeidsprosjekt mellom sentrale kultur- og helsemyndigheter; Nkr og SHD samarbeider blant annet om finansiering av flere av prosjektene, om informasjonsspredning, arrangering av seminarer og konferanser, og om evaluering. Brosjyren ”Med helse i hånden og kultur på taket” er utgitt av Norsk kulturråd og Sosial- og helsedepartementet i samarbeid. SHD har også en representant i Nkr’s prosjektutvalg for forsøksvirksomheten, og har siden 1997 gitt en årlig sum til Kulturrådets prosjekt ”Kultur gir helse”. I 1999 er denne summen på kroner 600.000.

Det er Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) som evaluerer hele prosjektporteføljen. Evaluering samfinansieres av Nkr og SHD (totalt 1.2 millioner kroner). Evalueringsrapport vil foreligge 1. kvartal 2000.

SHD finansierer i tillegg et forskningsprogram under Norges forskningsråd (NFR) ;”Helse og sykdom i kulturelt perspektiv” Programmet ble etablert i 1997 og har hatt en årlig bevilgning på 3.750 mill. kroner. Bakgrunnen for etableringen av programmet var bl.a. en økende erkjennelse av at det er behov for en annen og supplerende forståelse og fortolkning av helse og sykdom enn bare den biomedisinske. Det gis bl.a. miljøstøtte til Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen. Det er satt i gang en rekke forskningsprosjekter, men det er foreløpig for tidlig å bringe erfaringer fra denne satsningen.

I perioden februar til juni 1999 har en arbeidsgruppe med representanter fra Kulturdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Norsk kulturråd, Kommunenes sentralforbund, Frivillighetens samarbeidsorgan (FRISAM), Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene (KIM) og Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR), arbeidet med forslag til hvordan videreføring og videreutvikling av forsøkssatsningen på kultur og helse kan sikres når prosjektperioden utløper rundt årsskiftet 1999/2000.

Noen vil spørre hvorfor man ikke utsetter videreføringsspørsmålene til forsøksprogrammet er avsluttet og evaluert. Svaret er at erfaringer har vist at dersom man utsetter denne diskusjonen til etter prosjektslutt, er tendensen at mange lokale tiltak som er utviklet i forsøksperioden blir nedlagt med begrunnelse i at staten har trukket ut sine penger, prosjektadministrasjonen smuldrer opp, ildsjeler som har deltatt i forsøkene har måttet se seg om etter andre jobber, og en i og for seg vellykket forsøkssatsning blir en forbigående hendelse som setter få varige spor. Selv om vi ikke på langt nær i dag vet alt om hva som vil komme ut av FOU-virksomheten, vet vi nok til å prøve å forebygge at dette ikke bare blir et forbigående blaff. Det er også slik at den eksterne evaluering ikke primært har vært innrettet mot å besvare spørsmål om helse/kultur-tankegangen og de tiltak som er etablert bør videreføres eller ikke, men snarere har hatt som mål å dokumentere hvordan sentralt formulerte mål er blitt ”oversatt” til praktisk handling lokalt, hvilke barrierer satsningen har møtt og hvilke strategier/tiltak som har vært vellykte/mindre vellykte når det gjelder å nå de oppsatte mål.

Videreføring handler dels om videreføring av konkrete lokale tiltak i forsøkskommunene, men også om en evt. videreføring og videreutvikling av kultur/helseperspektivet i den nasjonale politikken på rehabiliteringsområdet og innen det helsefremmende og forebyggende arbeid (folkehelsearbeidet). Ettersom mange av tiltakene/strategiene også handler om å gjøre kunst og kultur mer tilgjengelig for grupper som i dag er kulturens ”småbrukere”, vil en videreføring og videreutvikling også kunne bidra til å nå sentrale kulturpolitiske mål. Frivillige organisasjoner spiller i mange av forsøkene en viktig rolle. En videreutvikling av tankegangen og av konkrete tiltak kan virke stimulerende på frivillig sektors engasjement innen de nevnte politikkområdene, og på samarbeidet mellom frivillig og offentlig sektor.

2. Hvilken forståelse av kultur- og helsebegrepene er lagt til grunn for satsningen.

Begrepene kultur og helse er vanskelig definerbare begreper som knytter seg opp til ulike dimensjoner av tilværelsen. Ingen av begrepene har en allment anerkjent og gyldig definisjon.

En vid forståelse av kulturbegrepet er at kultur er måter vi lever sammen og organiserer samfunnet vårt på. Kultur er også beskrevet som ”alt som det er mulig å lære i samfunnet”. Ole Henrik Magga, medlem av verdenskommisjonen for kultur og utvikling, har sagt at ”Kultur er som lufta. Du merker den ikke når du har den. Men du merker den til gangs når du holder på å miste den”. Kunst og kultur spenner over hele spekteret av menneskelig opplevelse, utfoldelse og aktivitet, og rører ved både kropp og sjel, intellekt og følelser.

Kultur handler både om verdier, holdninger og handlinger, om meningsskapende aktiviteter og kommunikasjon. Det er en slik vid forståelsesramme av kultur som ligger til grunn for helse og kultursatsningen. Innen denne rammen er det plass til den skapende og utøvende kunsten så vel som brukskunst og amatørkunst og -kultur. Samarbeid med profesjonelle kunstnere og kulturarbeidere er viktige element i den virksomheten som drives i kultur- og helseprosjektene. I denne satsningen er det kultur og kunst i vid forstand som virkemiddel som står sentralt. Sentrale tilretteleggere og samarbeidspartnere med helse- og sosialtjenesten, er Rikskonsertene, kommunenes og fylkeskommunenes kulturetater og frivillig sektor.

Ettersom også frivillighet er et begrep som kan ha forskjellig meningsinnhold, presiseres her hva man i denne sammenheng har lagt i begrepet. Frivillig arbeid forstås her som en selvvalgt ulønnet innsats som den enkelte, organisasjoner, foreninger og lag utfører til beste for andre og seg selv.

Også h else er et begrep som er vanskelig å definere, og som forstås ulikt i ulike kulturelle sammenhenger. Den danske kulturhistorikeren Troels- Lund skrev på slutten av 1500-tallet: ”…begrebet Sundhed…(er) ligeså vanskelig at få ram på som selve livet. Førend man fuldt har forklaret, hvad det er at leve, har man heller ikke forstået, hvad det er at være sund”. Ofte tas det i dag utgangspunkt i et negativt og et positivt helsebegrep. I det negative helsebegrep ses helse og sykdom som motsatte ytterpunkter på samme skala. Helse er fravær av sykdom. Bare den medisinske fagkunnskap kan si noe om mennesket er uten sykdom, altså ved god helse. Det negative helsebegrepet blir knyttet til den kurative del av helsetjenesten, og mange mener en slik forståelse lett kan føre til uhensiktsmessig fokusering på mangler og svikt, og en oppfatning av at helse bare er et anliggende for helsetjenesten. Utgangspunktet for det positive helsebegrep er at helse skapes av mange faktorer, ikke bare fravær av sykdom. Helse og sykdom forstås som to forskjellige kategorier med hvert sitt endepunkt på en skala, men her blir det motsatte av god helse betegnet som dårlig helse eller uhelse. Uhelse er uttrykk for manglende muligheter og/eller evne til å mestre livets påkjenninger. Ut fra et slikt utgangspunkt blir det forståelig å snakke om at også mennesker med en kronisk sykdom eller funksjonshemming kan oppleve å ha god helse. Og det blir meningsfylt å fokusere på ressurser og muligheter heller enn svikt og mangler. Det å legge til rette for at folk kan bevare eller forbedre helsa, blir et anliggende for mange samfunnssektorer. Det er det positive perspektivet på helse som ligger bak initiering av kultur- og helsesatsningen.

Gjennom forskningsprogrammet ”Helse og sykdom i kulturelt perspektiv”, vil vi få en inngående drøfting av begrepene helse og sykdom, og ikke minst en forståelse av hva folk flest i Norge i dag legger i dem. Foreløpige resultater fra et av prosjektene tyder på at mange i Norge mer eller mindre setter likhetstegn mellom helse og det gode liv, men at det gode liv ikke er betinget i fravær av sykdom.

3. Den lokale satsningen.

3.1 Hva er etablert for hvem?

De fleste prosjektene er forankret i kommuner, noen i fylkeskommuner og institusjoner. Målgrupper for satsningen er enten befolkningen som helhet, eller mer spesifikt mennesker med psykiske problemer og lidelser, kroniske smerter, isolerte eldre, barn, ungdom, innvandrere og flyktninger

Både Nkr’s og SHD’s finasieringsbidrag går i hovedsak til lønnsmidler til lokal prosjektleder, men noen av prosjektene, bl.a. de såkalte HELKUL-områdene (Levanger kommune og bydel Uranienborg-Majorstuen i Oslo, der en har hatt som mål å få kultur- og helsetankegangen til å gjennomsyre store deler av kommunens/bydelens planlegging), får også en del midler til drift.

Forsøkene har tatt utgangspunkt i at helse- og sosialtjenestens ”storbrukere” ofte er kulturlivets ”småbrukere”. I mange av prosjektene har en derfor lagt til rette for at det kan bli praktisk mulig for kronisk syke og funksjonshemmede å delta i ulike kulturaktiviteter og på ulike arenaer. Hjemmehjelpere og ansatte i matombæringen brukes for eksempel som informasjonsagenter for å motivere og informere de hjemmeboende om hvilke kulturtilbud prosjektet kan tilby.

”2- Kryss”-prosjektene (8 i tallet), som er et samarbeid mellom SHD og Rikskonsertene, handler dels om å gjøre musikk av høy kvalitet og kunnskap om denne, tilgjengelig for mennesker med psykiske lidelser, mennesker med muskel-skjelett- lidelser og isolerte eldre. Hensikten er også å involvere brukerne i kreativt arbeid. Profesjonelle musikere er trukket aktivt inn i prosjektene. Noen steder har man et samarbeid mellom musikkskolen og sosial- og helsesektoren; musikkskolens elever og lærere holder huskonserter hjemme hos brukerne, eller det arrangeres konserter i regi av brukerne. Det er satt i gang kor og band, det er avholdt notekurs og gitarkurs, og deltagerne i prosjektene går på konserter sammen.

Et kjennetegn ved mange av de lokale prosjektene er at kulturtiltakene er lavterskeltilbud som skal gi trygghet og økt tilgjengelighet for mennesker som ellers aldri ville ha deltatt. Mange steder er det skapt nye arenaer tilgjengelige for hele kommunens befolkning eller mer skjermede arenaer hvor mennesker som har vært syke eller isolert av andre grunner får ”prøve seg” sosialt og i forhold til kulturaktiviteter. Ut fra behov for lærekrefter engasjeres profesjonelle kunstnere og kvalifiserte kulturarbeidere for kortere eller lengre tid som instruktører, noe så vel brukere som prosjektansvarlige har opplevet som svært viktig.

Kommuner og fylkeskommuner er av de sentrale initiativtakerne stilt fritt når det gjelder tiltaksmenyen. Tiltakene skulle ta utgangspunkt i lokale forhold og brukergruppenes behov. Eksempler på tiltak er male- og tegnekurs, dansekurs for alle som vil eller samdans for blinde, flerkulturelle familietreff med mat, sang og film, friluftsgrupper, allidrett, kinocafé og kulturkafé, minnegrupper, steinsliperkurs, seniorteater og huskonserter hos brukere av hjemmetjenesten, ”Tonetreff” med formål å samle inn informasjon om musikk og musikkaktiviteter fra ”gamle dager”, og eldrehøgskole. Sykehjem fungerer som kultursenter for hele bydeler. Det er etablert ledsagertjeneste til kulturarrangementer for blinde og svaksynte, og samarbeid mellom ungdom og eldre sjøfolk om kystkulturen. Mot at elever og lærere får fri en dag fra skolen har det blitt stelt til kulturarrangement på kveldstid med og for elever, lærere, foreldre og andre. Enkelte steder er det i samarbeid mellom prosjektledelsen, sosialkontor og arbeidskontor, etablert tiltak som kan være forbilder i arbeidet med å lette overgangen fra mer eller mindre passiv pasientstatus til deltakelse i yrkeslivet (m.a.o. ”missing-linktiltak”).

Teater, fulgt opp av undervisningsopplegg og diskusjon, prøves ut som et virkemiddel i forebyggende arbeid, for eksempel i rusforebyggende arbeid og for å forebygge spiseforstyrrelser, osv. Eksempellisten kunne gjøres lengre. I vedlegg 1 gis imidlertid en kort omtale av hvert enkelt prosjekt.

3.2. Hva skiller kultur- og helsesatsningen fra annen nærmiljøsatsning?

Kultur- og helsesatsningen – slik den er utformet lokalt - representerer nødvendigvis ikke noe prinsipielt nytt i forhold til det mange kommuner gjør, for eksempel i regi av kulturetat eller frivillige lag og foreninger. Det nye er at kulturtiltak er satt i gang som ledd i en systematisk innsats og sammenheng, for å fremme helse eller redusere negative konsekvenser av sykdom eller funksjonshemming. Et hovedpoeng i prosjektene har vært å sette tiltakene inn i en helhetlig ramme og drive aktivt informasjons- og holdningsskapende arbeid internt i den kommunale forvaltning og utad til befolkningen.

Spesielt for helse/kultur-satsningen, slik den er utformet i de lokale prosjektene, er at

  • det er kulturtiltak som er virkemiddelet/metoden i dette helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende arbeid i kommuner og fylkeskommuner.
  • satsningen konkretiserer en målsetting om å komme bort fra ensidig sykdoms- og problemfokusering, hovedpoenget her er fokus på befolkningens og utsatte gruppers ressurser og engasjement.
  • satsningen er en operasjonalisering av målsettingen om økt tverrfaglig samarbeid og brukermedvirkning i det helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende arbeid, og en operasjonalisering av målsettingen om økt samarbeid mellom offentlig og frivillig sektor.
  • samarbeidet gir noe til alle aktørene, og bidrar til å nå politiske mål både på kulturområdet, innen deler av helse- og sosialpolitikken og når det gjelder frivillig sektor (se kap.6 og vedlegg 2).

3.3 Noen utfordringer på lokalt plan.

Nedenfor nevnes noen eksempler på utfordringer man har stått overfor i en del av kommunene:

  • Ulik forståelse av målene og hva som bør være oppgavene blant de involverte aktører og samarbeidsparter
  • Ulike tradisjoner når det gjelder tenke- og arbeidsmåter
  • Engstelse for å gjøre noe utradisjonelt som ikke står i ”boka”, eller som man kan bli kritisert for av kollegaer
  • Profesjonsstrid, uvilje til eller engstelse for å gi fra seg kontroll over ”egne” klienter/brukere
  • Lave forventninger til, og lite trening i, tverrsektorielt samarbeid
  • Prosjektarbeid vanskelig å få integrert i den løpende virksomheten
  • Både kultur, helsefremmende og forebyggende arbeid og rehabilitering er lavt prioriterte områder
  • Knapphet på tid og ressurser.

4. Noen eksempler på kultur og helse i utdanningssammenheng.

Vi har i dag ikke full oversikt over all utdanningsvirksomhet som har relevans for denne satsningen, men er kjent med at flere høgskoler og universiteter har temaer i tilknytning til kultur og helse, folkehelsearbeid og tverretatlig samarbeid på sine studiefaglige planer. Nedenfor nevnes noen eksempler:

>> Høgskolen i Telemark (HiT) satte høsten 1998 i gang en tverrfaglig videreutdanning i ”Kultur for helse” som deltidsstudium over 2 år, og med økonomisk støtte fra Nkr og SHD. Utdanningstilbudet retter seg mot kulturabeidere, helse- og sosialarbeidere, lærere, førskolelærere, planleggere og andre som driver med helsefremmende og forebyggende arbeid. Målsettingen er å gi studentene innsikt i ulike sider ved sammenhenger mellom kultur og helse, samt å utvikle kompetanse i kreativ, tverrfaglig samhandling. Det arbeides for at utdanningen skal få status som et 20 vekttalskurs, mens det foreløpig består av fire fem-vekttallskurs. Dersom evalueringen av utdanningen tilsier det, vil utdanningen på sikt inngå som en av høgskolens ordinære studietilbud. Erfaringene fra aktuelle utdanningstilbud både ved høgskoler og universiteter må samles og videreføres, for eksempel i et nettverkssamarbeid, og Høgskolen i Telemark vil kunne ha en sentral rolle i denne type kunnskaps- og erfaringsspredning.

>> Hälsohögskolan Väst i Vänersborg, Høgskolen i Østfold og Folkehelseprosjektet 1> har samarbeidet om å opprette et utdanningstilbud i ”Det nye folkehelsearbeidet”. Grunnkurset som gir ti vekttall, startet i februar 1999. Utdanningen foregår over ett år, fordelt på ni samlinger som holdes vekselvis på norsk og svensk side av grensen.

>> Ved Universitetet i Oslo har man i 1. semester av medisinerstudiet, avsatt et visst antall timer der kunst og kultur blir trukket inn i undervisningen i forbindelse med tema kommunikasjon mellom pasienter og leger.

>> I Levanger kommune var 60 studenter fra Geografisk institutt ved NTNU (Universitetet i Trondheim) på feltarbeid høsten 1998. Studentene sammenlignet levekår for befolkningen i Levanger og nabokommunen Verdal. HELKUL- prosjektet i Levanger var en av grunnene til valg av kommuner.

>> Fra høsten 1998 har medisinerstudenter fra NTNU hospitert i Levanger. HELKUL- prosjektet har vært et av temaene studentene har fått innføring i. Her inngår både tenking/fundament og presentasjon av enkelttiltak. Kommunelegen i Levanger er ansvarlig for opplegget.

5. Hva har vi så langt sett av sammenhenger mellom kultur og helse? Hvilke motforstillinger har kommet fram?

5.1. Innledning

Selv om NIBR’s evaluering av forsøkssatsningen ikke vil være avsluttet før 1. kvartal 2000, mener vi allerede nå – gjennom rapportering fra og kontakt med prosjektene og NIBR - at det er gode grunner til å anta at dette er en tankegang og en konkret satsning som er verdt å videreføre og videreutvikle. Det betyr ikke at alle forsøkene vil vise seg å være vellykkede i forhold til måloppnåelse. Men også fra slike forsøk vil vi få nyttige erfaringer om hva som gikk galt og om betingelser for å lykkes.

Nedenfor gis det noen eksempler på foreløpige erfaringer som taler for en videreføring av et mer systematisk helse/kultur-samarbeid, og noen motforestillinger det er viktig å være oppmerksom på. Det må understrekes at det dreier seg om noen eksempler og noen tendenser, og ikke om forsøk på å tegne et fullstendig bilde av det som har skjedd i prosjektene eller som en konsekvens av satsningen. Noen av disse erfaringene er hva mange vil kalle ”gammelt nytt”. Det at alle har et behov for å være en del av et fellesskap der en føler trygghet, tilhørighet og kan bety noe for noen, er en del av vår tause kunnskap og nokså selvsagt, men vi mener det er viktig å aktivere denne gamle kunnskapen og ikke minst ta konsekvensen av den slik det er gjort i mange av prosjektene.

5.2. Noen positive sammenhenger

  • I mange forsøkskommuner har man lykkes i å utvikle et godt samarbeid mellom helse- og sosialsektoren og kultursektoren, representert ved kulturetaten og/eller frivillige organisasjoner, om bruk av kulturelle virkemidler i helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende arbeid. I mange kommuner er frivillighetssentralene aktive medspillere. I Karasjok, hvor man opplever at den samiske kulturen er truet og at kulturløshet er sykdomsskapende, har man satset på tiltak som har hatt som mål å lære barn og ungdom samiske tradisjonsaktiviteter. Størst engasjement (og flest varige resultater ?) har man oppnådd der kommunens politiske og administrative ledelse er blitt involvert tidlig i prosjektene og der man har lagt mye vekt på mobilisering av og medvirkning fra befolkningen/spesielle brukergrupper.
  • Helse- og sosialarbeidere har fått innsikt i kulturlivets muligheter når det gjelder å mobilisere og engasjere folk, og kulturarbeidere har fått innsikt i barrierer og tilgjengelighetsproblemer som møter deler av befolkningen i forhold til deltakelse i kulturlivet. Mange har hevdet at samarbeidet har gitt ny inspirasjon. I en del prosjekter har også kulturarbeidere/kunstnere eller kunstskoleelever fått nye oppgaver og jobbengasjementer.
  • Kulturelle arrangementer i forsøkskommunene er arenaer for sosialt samvær og deltakelse. Mange deltakere har uttalt at opplevelse av kunst og kultur sammen med andre har betydd et brudd med isolasjon, motløshet og apati og gitt en følelse av fellesskap. Mange sier de har utviklet nye sosiale nettverk. Flere brukere og prosjektledere hevder at deltakelse i prosjektet har forebygget kriser og (re)innleggelse i psykiatrisk institusjon.
  • Kunstneriske opplevelser eller deltakelse i andre kulturarrangementer engasjerer, skaper begeistring eller provoserer, bringer tanker ut av gamle spor. Derigjennom bidrar kulturopplevelser til å trekke oppmerksomhet bort fra smerter, egne problemer, gir økt opplevd livskvalitet og skaper nytt håp og pågangsmot. Brukere har gitt uttrykk for at de finner det positivt at det i kulturelle sammenhenger ikke fokuseres på sykdom og mangler, men på ressurser og engasjement.
  • Kulturelle opplevelser har for noen vist seg å bli en nøkkel til kommunikasjon med omverdenen på tvers av sosiale ”merkelapper”. Mennesker som lenge har stått utenfor jobb/skole/utdanning og ikke ønsker å fokusere på egen problemsituasjon, mangler mange ganger innfallsporter til kommunikasjon med andre.
  • For noen har deltakelse i kulturarrangementer - regulære eller mer skjermede - representert en ”treningssituasjon” eller kvalifisering. Medvirkning/deltakelse i kulturelle aktiviteter har gitt opplevelse av å kunne noe/beherske noe. Dette har gitt økt selvfølelse og mot til å prøve seg på andre arenaer, for eksempel utdanning, deltakelse i arbeidsmarkedstiltak eller arbeid. Kulturtiltak kan slik også være en type ”missing link”-tiltak mellom helsetjenestetiltak og arbeidsmarkedstiltak.
  • Erfaringer fra et par av prosjektene har vist at kulturelle virkemidler i formidling av helsebudskap eller mestringsstrategier synes å engasjere grupper som man erfaringsmessig ikke når frem til gjennom konvensjonelle formidlingsstrategier.
  • Forskningsprogrammet ”Helse og sykdom i kulturelt perspektiv”, ser ut til å kunne gi viktig kunnskap om forholdet mellom kulturpåvirkning og helse. Å vise sammenhengene mellom helse og kultur, kan bidra til en utvidet forståelse av hvordan helse, funksjonshemming og ”normalitet” kan forstås. Undersøkelser har vist at mange kronisk syke og funksjonshemmede mener de har god helse. Også dette er problemstillinger som tas opp i forskningsprogrammet under NFR.

5.3. Noen motforstillinger mot å kople helse og kultur

Nedenfor presenteres noen av de motforestillinger som har kommet frem i forhold til en nærmere kopling av helse- og kulturpolitikken. Noen bygger på misforståelser som kan ha sammenheng med de problemer man både på sentralt og lokalt plan har hatt med å kommunisere hva denne satsningen handler om og hva den ikke handler om. Andre bygger på tendenser man har sett i noen prosjekter i og utenfor denne satsningen.

>> Det har vært engstelse for at en slik satsning skal føre til at kultur reduseres til et virkemiddel for å oppnå noe på andre samfunnsområder.

Det er derfor viktig å understreke at dette ikke representerer en ny kulturpolitikk. Kunst og kultur skal fortsatt prioriteres for kunstens og kulturens spesielle verdi. Denne satsningen kommer i tillegg til, og ikke istedenfor, generelle kulturpolitiske satsninger. Det dreier seg ikke om en ny form for helseimperialisme og at helsevesenet skal snylte på sparsomme kulturressurser. Å tydeliggjøre sammenhengene mellom kultur og helse kan muligens tvert i mot tenkes å gi økt oppmerksomhet om og større forståelse for kunst og kultur. Noe som igjen kan gi grunnlag for økt prioritering av kulturen. Det er ikke utelukket at det er mennesker som har stilt seg likegyldig til kulturpolitikk som vil forstå betydningen av kultur i forhold til livskvalitet og helse (som alle er opptatt av).

>> Det har vært bekymring for at helsearbeidere skal opptre som kulturarbeidere og vice versa. Dette vil uten tvil kunne føre til dilletantisme og ansvarsfraskrivelse, og være direkte farlig både for kulturen og helsa.

Dette er nok en reell fare dersom man ikke understreker at denne satsningen ikke må få dreie seg om opplæring av kulturarbeidere til å bli terapeuter eller av helsearbeidere til å bli kulturarbeidere. De ulike sektorene skal, selv om de forstår mer av hverandres virkelighet og samarbeider mot felles mål, beholde sin egenart og kompetanse. Det er viktig at alle parter i samarbeidet klargjør hva som skal være deres spesielle bidrag. Det skal ikke handle om noen sammenblanding av helse og kultur, men om å se sammenhenger. Et slikt samarbeid kan resultere i bedre helse, men dessuten åpne kunst- og kulturarenaer for flere, og derigjennom bidra til å oppfylle også en sentral kulturpolitisk målsetting om at kunst og kultur skal nå ut til alle. Det fins imidlertid i dag noe som med en samlebetegnelse kan kalles ”kunstterapi”. Det er en spesialitet som det ikke har vært stilt spørsmålstegn ved fra kultursiden, og det dreier seg om et supplement til tradisjonell medisinsk behandling, spesielt i forhold til mennesker med psykiske lidelser.

>> Det har vært påstått at satsningen ville føre til reduksjon i krav til kvalitet når det gjelder kunstnerisk utfoldelse eller undervisning

Det må selvsagt understrekes at det må legges de samme kvalitetskrav til kunstnerisk utdanning og utfoldelse i forhold til alle, uavhengig av deres helsestatus. Kultur handler imidlertid ikke bare om kunst av høy kvalitet. Kultur handler også om amatørutfoldelse. I en del lokale prosjekter innen helse- og kultursatsningen handler det nettopp om dette. Også dette er virksomhet som kulturmyndighetene ønsker å stimulere.

I noen prosjekter hvor brukermedvirkning også i planlegging av aktiviteter har stått sentralt (brukermedvirkning har vært et krav til prosjektene), har det imidlertid vært bekymring for at aktivitetene heller ikke har noe med amatørvirksomhet å gjøre. Ingen vil falle på å kalle for eksempel bingo kunst, og ingen ville falle på at bingo skulle finansieres over kulturmidler. Men kanskje kan en forsiktig første tilnærming til sosial deltakelse for en del marginaliserte grupper måtte handle om å delta i bingo eller liknende aktiviteter? Kanskje kan dette for noen være det første skritt inn på deltakingsarenaer og føre til at de senere også ville våge å delta i kulturelle eller arbeidsmessige sammenhenger?

6. Kultur- og helsesatsningen satt inn i en kulturpolitisk og helse- og sosialpolitisk ramme.

I det politiske grunnlag for en sentrumsregjering (Voksenåsenerklæringen) heter det bl.a.: ”En sentrumsregjering vil understreke at det er mennesket og de menneskelige behov som skal stå i sentrum for en god samfunnsbygging. Mange av de største utfordringene gjelder dekning av ikke-materielle behov.” ”Kulturpolitikken er en grunnpilar i arbeidet for å bedre livskvalitet og trivsel. Kultur utvikler mennesker og bidrar til å styrke felles verdier og identitet i samfunnet”. ”Alle må sikres tilgang til kulturopplevelser. Det må satses på mangfoldet i kulturen, både bredden og toppen, for alle grupper i samfunnet. Det vil bli lagt særlig vekt på å stimulere den frivillige kulturaktiviteten, som en motvekt til den kommersielle og passiviserende massekulturen”. Dette er utsagn som også harmonerer med målformuleringer i St meld nr 61 (1991-92) Kultur i tiden (”kulturmeldingen”) som hadde som målsetting å gi et likeverdig kulturtilbud til alle mennesker, og ”integrere kulturaspektet i alle deler av samfunnet med menneskets samlede velferd som rettesnor”.

En rekke andre politiske dokumenter fra de senere år har utsagn som støtter opp om tankene bak kultur- og helsesatsningen. Det er dokumenter som handler om kultur mer generelt, men også om nærmiljøpolitikk og Lokal agenda 21, om politikken for funksjonshemmede, forebyggings- og rehabiliteringspolitikken, politikk for eldre, for mennesker med psykiske lidelser, dokumenter som handler om frivillig sektors plass, og om politikken i forhold til innvandrere og flyktninger. En oppsummering av en del utsagn er gitt i vedlegg 2. Her skal bare refereres fra noen helt ferske dokumenter på helsesiden som antyder et perspektivskifte når det gjelder hvilken tankegang som bør ligge til grunn for moderne helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende arbeid, og hvilke aktører som kan bidra til utvikling av virkemidler på disse områdene.

I NOU 1998:18 Det er bruk for alle – styrking av folkehelsearbeidet i kommunene, er folkehelsearbeid definert som ”samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme folkehelsen. I dette ligger nødvendigheten av å styrke verdier som gir det enkelte individ og grupper muligheter for ansvar, delaktighet, solidaritet, mestring og kontroll over eget liv og situasjon”. Folkehelsearbeid er et relativt nytt begrep som favner både

helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid. Utredningens definisjon av begrepet folkehelse, med vektlegging av styrking av verdier som gir det enkelte individ og grupper muligheter for delaktighet, mestring og kontroll over eget liv, samt at folkehelsearbeidet krever samspill mellom mange ulike aktører, ulike offentlige sektorer og frivillige organisasjoner, operasjonaliseres i helse- og kultursatsningen, og en rekke av de perspektiver og forslag utredningen tar opp er helt sentrale også for det arbeid som foregår i helse- og kultursatsningen.

I St melding nr 21(1998-99) Ansvar og meistring Mot ein heilskapleg rehabiliteringspolitikk, defineres rehabilitering som ”tidsavgrensa, planlagde prosessar med klare mål og verkemiddel, der fleire aktørar samarbeider om å gi nødvendig assistanse til brukaren sin eigen innsats for å oppnå best mogeleg funksjons- og meistringsevne, sjølstende og deltaking sosialt og i samfunnet.”

I rehabiliteringsmeldinga er det et hovedpoeng at rehabiliteringsperspektivet er utvidet fra mer snevert å fokusere på funksjonsbedring, til også å omfatte et deltakerperspektiv. Noen kaller dette et paradigmeskifte innen rehabilitering. Utgangspunktet for den funksjonsorienterte rehabilitering er de fysiske og/eller psykiske skader som er påført pasienten. Det fokuseres på det som ikke fungerer, og den det gjelder forblir i denne tradisjon en pasient, dvs en som mottar tjenester fra helsevesenet. Målet er størst mulig restitusjon av funksjonsnedsettelsen, størst mulig grad av ”normalisering”. Utgangspunktet for deltakerorientert rehabilitering er betydelig videre, nemlig brukerens totale livssituasjon, brukerens ressurser og individuelle ønsker og mål for framtiden. I en deltakerorientert rehabiliteringstankegang er ikke personen lenger pasient, men bruker, og hun er bruker av alle relevante tiltak og virkemidler som kan bidra til måloppnåelse. Kulturen har en selvfølgelig plass når det gjelder å realisere deltakerperspektivet på rehabilitering. Med utgangspunkt i et brukerperspektiv fokuserer meldinga spesielt på rehabilitering i kommunene, der de viktigste virkemidlene og arenaene for sosial deltakelse finnes.

Som man vil se er mestring av eget liv og deltakelse i samfunnet mål både for det forebyggende og helsefremmende arbeid og for rehabilitering. Innen begge felt er det nødvendig med innsats langt utover helsesektoren. Det er nødvendig med sektorovergripende samarbeid, og i begge dokumentene er kultur- og frivillig sektor nevnt som viktige aktører.

Selv om rehabiliteringsmeldinga forøvrig ikke spesifikt omtaler ulike diagnosegrupper, har den noen klare føringer når det gjelder rehabilitering i forhold til mennesker med psykiske lidelser: ”Menneske med funksjonshemmande psykiske lidingar blir i liten grad sett på eller definerte som funksjonshemma, men primært som pasientar som det psykiske helsevern har ansvaret for. Det kan ha medverka til mangelfull utvikling av rehabiliteringstiltak på kommunalt nivå”. ” Rehabilitering i kommunane for menneske med psykiske lidingar har dei same siktemåla som rehabilitering for andre grupper. Tilboda vil, som for andre med rehabiliteringsbehov, mellom anna vere knytte til bustader, heimetenester, støttekontaktar, kultur- og fritidstiltak, møteplassar, aktivitetstilbod og til å førebu seg til arbeid.”

St prp nr 63 (1997-98) Om opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2006 sier bl.a. at ”departementet vil anslå at minst 15 000 personer (underforstått med psykiske lidelser) står med et udekket behov for kultur og fritidstiltak som kan bidra til å bedre deres samlede sosiale situasjon.” Departementets tilråding er at : ”Omfanget av kultur- og fritidstilbud skal bygges ut gradvis slik at 15 000 flere personer får et tilbud ved utgangen av planperioden. Dette svarer til om lag 120 mill. kroner i økte driftsutgifter”.

Rundskriv 1-4/99 Opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2006 har et eget avsnitt om utbygging av kultur- og fritidstiltak, hvor kommunene oppfordres til å integrere mennesker med psykiske lidelser i eksisterende kultur- og fritidsaktiviteter og evt. opprette nye tilbud hvor mennesker med psykiske lidelser kan delta på linje med andre i lokalsamfunnet.

7. Videreføring og videreutvikling av kultur- og helsesatsningen

7.1. Forhold det bør legges spesiell vekt på i videreføring og videreutvikling av konseptet.

Realisering av samarbeid mellom helse- og sosialsektoren, kultursektoren og frivillig sektor i forebyggings- og rehabiliteringsarbeidet i kommunene må forstås som en realisering av viktige utsagn i denne regjeringens intensjonserklæring. Den er også – som vist i kap. 6 og vedlegg 2 – en operasjonalisering av utsagn i en rekke andre politiske dokumenter fra de senere år. Å få realisert dette samarbeidet utover tidsavgrensede prosjekter finansiert med statlige midler, byr imidlertid på helt spesielle utfordringer.

Et viktig mål for videreføring og videreutvikling av kultur- og helsesatsningen må være å bidra til en bevisstgjøring slik at det både på politisk, administrativt og faglig nivå blir naturlig å tenke koplinger mellom kultur og helse i forebyggings- og rehabiliteringssamenheng. Skal man lykkes i dette, vil det være viktig å

>> sette kultur og helse på den politiske dagsorden på alle forvaltningsnivåer

>> ta vare på de ”byggesteiner” (kunnskap, kompetanse og dokumentasjon) som prosjektet har lagt ned

>> synliggjøre og spre erfaringer og kunnskaper om hva kultur- og helseperspektivet innebærer, hvorfor det er viktig og hvordan det kan omsettes i praksis i kommunene.

Departementenes videre rolle vil være å gi området legitimitet, bidra til å spre kunnskaper og erfaringer fra forsøksprogrammet og legge rammebetingelser til rette for lokal aktivitet. Den praktiske utformingen og lokale tilpasningen av kultur- og helsekonseptet må være et ansvar for kommuner og fylkeskommuner i samarbeid, og i samarbeid med befolkningen, spesielle brukergrupper, deres organisasjoner og andre deler av frivillig sektor.

Foreløpige erfaringer fra prosjektene tilsier at en avgjørende faktor for utviklingen av helse- og kulturtiltak, er at tankegangen er forankret i kommunens/fylkeskommunens politiske og administrative ledelse og er synliggjort gjennom budsjett- og plandokumenter, og i stillings- og oppgavebeskrivelser. Selv om det også er svært avgjørende at det fins ildsjeler i kommunene, må deres arbeid i alle fall på sikt ha en politisk/administrativ ryggdekning for å få gjennomslagskraft.

Skal man kunne ta vare på de ”byggesteiner” som er nedlagt i prosjektperioden, må det være viktig å opprettholde og videreutvikle det nettverk av ”byggesteinsbærere” som er utviklet på lokalt nivå, på sentralt nivå og mellom forvaltningsnivåene. Men for å få til noe i praksis må ”byggesteinsbærerne” kunne spille på et minimum av motiverte personer innen de etablerte etatene (kultur-, helse- og sosial), innen frivillig sektor, innen kulturskoler og blant frittstående kulturarbeidere og kunstnere. En forutsetning for å bli motivert er selvsagt at man gjennom kunnskapsformidling forstår hvilke muligheter og effekter som ligger i koplingen mellom helse og kultur, men også at hver av de ulike aktørene opplever at de har sitt utbytte av samarbeidet.

Helse- og sosialsektorens og brukerorganisasjonenes viktigste motivasjonsfaktor for å gå inn i feltet er nok at de har fått øynene opp for at kunsten og kulturen representerer ”verktøy” og metoder som faktisk kan bidra til å løse noen av de store utfordringene de og deres brukere står overfor. På lokalt nivå ser vi at også en del av kultursektoren har sett at her fins det nye utfordringer og nye samarbeidspartnere som kan berike også deres arbeid og faktisk skape nye arbeidsplasser og oppgaver, men det kan her være nødvendig med spesielle sentrale motiveringstiltak for at flere skal bli seg dette bevisst.

Også innen frivillig sektor er det et stort og ubrukt potensiale for medvirkning i dette feltet. For eksempel er det slik at mens innvandrere og flyktninger er målgrupper for denne forsøkssatsningen i flere kommuner, er det relativt få steder disse målgruppene har deltatt eller vært initiativtakere. Det har heller ikke spesielt vært satset på å utvikle samarbeid om kultur/helse mellom det offentlige og disse målgruppenes organisasjoner.

7.2. Lokal forankring, videreføring og spredning av erfaringer

Nedenfor oppsummeres noen inntrykk vi har fått gjennom kontakt med prosjektkommunene når det gjelder lokal forankring, videreføring og spredning av erfaringer:

  • Mange av prosjektene har siden oppstart vært godt forankret i kommunens administrative og politiske ledelse, og Kultur og helse er synliggjort på kommunens ordinære budsjett ved en egen post.
  • Flere steder legges nå videreføring av prosjektene frem som sak for kommunestyre.
  • I en del kommuner har man satt satsningen inn i en videre sammenheng (eksempelvis LA21, Trygge lokalsamfunn), og noen kommuner vil søke midler til videreføring bl.a. fra det byøkologiske programmet under lokal Agenda 21, fra de statlige psykiatriplanmidlene eller fra Stiftelsen helse og rehabilitering.
  • I et par kommuner har ulike politiske partier satt helse/kultur opp på sitt politiske program.
  • I flere kommuner er man i dag inne i en omorganiseringsprosess og søker å innpasse videreføring av prosjektet i kommunens nye struktur. De fleste stedene der man har planer om videreføring, vil tiltakene videreføres enten under kulturetaten eller helseetaten.
  • Noen steder er det foreslått å opprette en ny stilling som skal ivareta det som er startet i prosjektet.
  • En del steder vil virksomheten bli forankret i frivillighetsentralene og /eller i de frivillige organisasjonene.
  • Andre steder vil arbeidet forankres i skolen eller i musikkskolen.
  • En del ansatte både på kultur- og helsesiden i prosjektkommunene følger ”Kultur for helse”- studiet ved Høgskolen i Telemark.
  • De fleste prosjektene vil arrangere erfaringskonferanser for å spre erfaringene fra prosjektene til andre kommuner, eksempelvis:
  • Prosjektkommunene Levanger, Steinkjær og Bjugn i samarbeid med Nord- Trøndelag og Sør- Trøndelag fylkeskommuner planlegger en erfarings- og formidlingskonferanse i april 2000. I tillegg er det foreslått å dele regionen i tre og ha mindre dagsseminarer hvor man fra Levanger forteller om sine erfaringer. Målgruppene vil være helse/sosialpersonell, kulturarbeidere og lærere.
  • Bydelene Uranienborg-Majorstuen, Bygdøy-Frogner og Grorud med Ammerudhjemmet arrangerte en omfattende kulturmønstring i Frognerparken 12. juni d.å. (”Kulturdykk og helsebot”) for å profilere kultur- og helsesatsningen og presentere ulike kunstneriske og kulturelle aktiviteter i samarbeid med en rekke samarbeidspartnere og organisasjoner og miljøer for øvrig. Blant annet var den finske multikunstneren Tuomo Haapala engasjert til denne mønstringen.
  • 16. juni i år arrangerte 31B i Gamle Oslo en stor kulturhappening ved Akerselva. Bydelenes lag og foreninger var invitert til å bidra. Multikunstneren Tuomo Happala var arrangementets hovedattraksjon. Det skal også søkes Kassettavgiftsfondet om midler til å spille inn en CD/video fra 31B.
  • Også i Førde og Tromsø var det i juni liknende arrangementer.
  • For øvrig vil alle ”2 Kryss- prosjektene” arrangere store kulturarrangementer med Tuomo Happala som hovedattraksjon i 1999. Presse og media vil inviteres til disse arrangementene.
  • Høsten 99 inviteres Grorud bydels befolkning til en dialogkonferanse hvor man ønsker å få befolkningens syn på prosjektet.
  • Askøy vil ta initiativ til at Askøy, Bergen og Kvinnherad sammen arrangerer en erfaringskonferanse for fylkets kommuner. Alle de tre prosjektene er positive til et slikt arrangement.
  • I Sogn og Fjordane skal det arrangeres en fylkeskonferanse i 1999 eller år 2000. Frivillighetsentralene vil brukes som et viktig nettverk i arbeidet med konferansen. Erfaringene fra prosjektet vil dessuten formidles til ”Kulturnett Sogn og Fjordane”.
  • Prosjektkommunene Søndre land og Ringsaker i samarbeid med Oppland og Hedmark fylkeskommuner arrangerer erfarings- og formidlingskonferanse på Lillehammer 29.-30. september i år. I tillegg arrangerer Ringsaker seminar i Brumunddal 4. september, der samarbeidet med frivillige lag og organisasjoner er hovedtemaet.
  • Eigersund komune arrangerer konferansen ”Åleve inn i alderdommen” i Egersund 19.-20- oktober, med fokus på kultur og helse, aktiv alderdom og helse som ressur

7.3. Sentrale virkemidler for videreføring og videreutvikling av kultur- og helse-konseptet.

Når prosjektene avsluttes vil prosjektutvalget for ”kultur og helse” i Kulturrådet oppløses, og det vil ikke lenger finnes noen prosjektkoordinator verken i Kulturrådet eller i Sosial- og helsedepartementet. Erfaringer fra prosjektarbeid tilsier imidlertid at for å få sektorovergripende samarbeid til å ”feste seg”, trengs det ofte mer tid enn det man oppnår i et treårig prosjekt. Som mange ikke-lovpålagte, sektorovergripende satsninger med ”myke” virkemidler, vil denne satsningen være meget sårbar. I en overgangsperiode på 2-3 år vil det være behov for at noen holder i trådene, og bl.a. følger opp at planer for videreføring realiseres.

Det har i prosjektperioden utviklet seg et kontaktnett mellom helse/kultur-kommunene i landet. Informasjon om dette og andre forhold er lagt ut på Internett.(Adressen er: http://www.chnn.net.) Sentrale personer i dette nettverket er medlemmer av styringsgruppene for prosjektene (ofte lokale ildsjeler, sentrale politikere og etatsledere), prosjektledere og representanter fra frivillig sektor. Det vil være naturlig å tenke seg at dette nettverket også i fremtiden kan ha en pådriverfunksjon.

Uten et konkret utpekt forsterket knutepunkt i det nasjonale nettverket, kan dette imidlertid bli en meget usikker konstruksjon. En av fylkeskommunene, kommunene/bydelene vil derfor få en spesiell nasjonal knutepunktfunksjon i kultur- og helsenettverket. Det vil bli opprettet en 3-årig engasjementsstilling knyttet til denne. Oppgaver for innehaver av denne stilling vil, i samarbeid med knutepunktskommunen, bl.a. være å vedlikeholde og viderutvikle nettverket og hjemmesidene på Internet, bidra til spredning av erfaringer via andre kanaler, gi råd og støtte til kommuner, fylkeskommuner og frivillige, initiere videre lokalt utviklingsarbeid, og ha kontakt med andre instanser og nettverk som kan bidra i kultur- og helsekonseptet, bl.a. med utdanningsinstitusjonene, forskningsinstitusjoner og sentrale myndigheter.

Det vil bli utlyst en begrenset tilbudsrunde blant fylkeskommuner, kommuner eller bydeler som p.g.a. sitt systematiske arbeid med å integrere kulturtiltak i det forebyggende, helsefremmende og rehabiliterende arbeid i prosjektet, peker seg ut som spesielt interessante.

Stillingen samt noe driftsmidler vil bli finansiert av staten.

På sentralt nivå vil det fortsatt være et strukturert samarbeid mellom helse-, sosial- og kulturmyndigheter, KS og frivillig sektor. Det skal oppnevnes en sentral rådgivings- og kontaktgruppe for videreføring av kultur- og helsesamarbeidet. Denne vil fungere som samarbeidsinstans og rådgiver for det lokale nettverket og være pådriver for at de forslag om videreføring som blir vedtatt faktisk følges opp. Det vil være viktig at man i denne gruppa tar vare på den kompetansen som er utviklet også blant sentrale aktører gjennom forsøksperioden og i videreføringsarbeidet.

Satsningen vil bli omtalt i relevante statlige dokumenter, stortingsmeldinger og rundskriv/veileder til kommunesektoren, på relevante seminarer/konferanser og i tidsskrifter/nyhetsblad osv. Bl.a. vil Nkr og SHD arrangere en større erfarings- og formidlingskonferanse i Oslo 8. desember 1999.

Vedlegg 1

De enkelte prosjektene under kultur- og helseprogrammet.

Dels er det slik at Nkr og SHD finansierer og administrerer hver sin prosjektportefølje, henholdsvis under overskriftene ”Kultur gir helse” og ”Helse/kultur-satsning”. Tre av prosjektene er fellesprosjekter mellom SHD og Nkr. Åtte av SHD-prosjektene – de såkalte 2Kryss-prosjektene - er samarbeidsprosjekter mellom SHD og Rikskonsertene. Tre av 2Kryss-prosjektene er imidlertid lokalisert til ”Kultur gir helse”-kommuner, slik at kommunene får tilskudd både fra SHD og Nkr.

Oppsummeringen nedenfor bygger på skriftlige rapporter fra prosjektkommunene og utsagn som har kommet frem på møter med ansatte og brukere i prosjektene og kommunenes/fylkeskommunenes politiske og administrative ledelse våren 1999.

”Kultur gir helse”-prosjekter som får tilskudd fra Nkr.

Rygge

Målgrupper: Ulike aldersgrupper (både unge og eldre), bl.a. innvandrerungdom.

Tiltak: Dans som aktivitet for å skape nye arenaer, bl.a. er det satset målrettet på å gi innvandrerungdom et tilbud der mestringsevne og integrering er hovedelementene. Kunstverksted for foreldre og barn.

Interessante elementer: Et større boligområde i kommunen har i flere år hatt negative utviklingstrekk. Gjennom danseprosjektet har en lykkes i å snu denne trenden, med nedgang i kriminalitet og rusbruk, bedre sosiale nettverk og et mer aktivt og tryggere nærmiljø. Danseprosjektet har skapt stor oppmerksomhet, og satt “Kultur gir helse” på kartet både i og utenfor kommunen.

Forankring/videreføring: Både politisk og administrativt synes det å være stor vilje til å videreføre prosjektets målsettinger og metoder. Det er foreløpig ikke tatt stilling til om det skal holdes erfarings-/formidlingskonferanse. Fylkeskommunen planlegger å nytte Rygge-modellen i sin videre satsing på folkehelsearbeidet.

Målgrupper: Mennesker med psykiske problemer, psykisk utviklingshemmede, befolkningen generelt.

Tiltak: Badet kulturtun (kulturhistorisk område med 10 bygninger) skal etableres som arena for mennesker med behov for tilrettelagte aktiviteter og tilbud og for befolkningen generelt. Dette omfatter kultur- og musikkskole, opplærings- og aktivitetssenter samt arbeidsplasser for psykisk utviklingshemmede, ungdomsklubb, kultursti og dokumentasjonssenter for stedets historie, kulturhus med storsal m.m.

Interessante elementer: Integrering av aktiviteter og tilbud for bredt sammensatte målgrupper som skaper en “myldretue”.

Forankring/videreføring: Det foreligger ingen sikre opplysninger foreløpig.

Bygdøy-Frogner

Målgrupper: Mennesker med psykiske lidelser/isolasjonsproblemer, eldre, barn og unge.

Tiltak: I løpet av 1999 blir Frivillighetssentralen og Allaktivitetshuset Niels Juelsgate slått sammen til en “kultur- og nærmiljøsentral” (frivillighetssentral). En del av kultur- og helsetiltakene lokaliseres dit. Malerverksted for barn og ungdom med innvandrer- og flyktningebakgrunn, skaper en arena der de kan møte norske jevnaldrende ut fra felles interesser. Vekt på norsktrening, integrasjon og mestringsøvelse. Malerkurs for eldre. Institusjons- og huskonserter. Kulturkart over bydelen, laget i samarbeid mellom flere lokale aktører, skal bl.a. distribueres til skolene i bydelen i form av klassesett som kan brukes i undervisningen. Barneprosjekt Bygdøy, bruke barn og unges kunnskaper for å finne metoder for å aktualisere kunst og kultur for andre på samme alder. Samarbeid med Bygdøy skole, Norsk Folkemuseum og Deichmanske bibliotek.

Interessante elementer: Stiftelsen Norsk Erindringssenter ble offisielt åpnet på Madserud sykehjem 4. mai 1999 som en del av bydelens prosjekt “Kultur gir helse”. Stiftelsen har som formål å arbeide for å bedre og styrke menneskers livskvalitet og identitet ved å legge vekt på verdien av deres minner, opplevelser og erfaringer. Ved å knyttes til et sykehjem får Norsk Erindringssenter en genuin mulighet til å bidra til utviklingen av faglig kvalitative og organisatoriske sider ved pleie- og omsorgsarbeidet og til å utvikle sitt kulturformidlings- arbeid.

Forankring/videreføring: I arbeidet med strategisk plan for bydelen tas det sikte på å få med at det skal lages en egen kultur- og nærmiljøplan som ett av de viktigste virkemidlene for videreføring av kultur- og helseperspektivet. Bydelene Bygdøy-Frogner, Uranienborg-

Majorstuen og Grorud arrangerte 12. juni en stor kulturmønstring i Frognerparken (“Kulturdykk og helsebot”) for å profilere kultur- og helsesatsingen og presentere ulike kunstneriske og kulturelle aktiviteter i samarbeid med en rekke aktører og miljøer. Det planlegges en erfarings-/formidlingskonferanse for bydelene i Oslo på et senere tidspunkt.

Ringsaker

Målgrupper: Mennesker med psykiske problemer og lidelser.

Tiltak: Kunstneriske aktivitetstilbud innen sang og musikk, litteratur og maling/tegning, idretts- og friluftsaktiviteter, kulturkafé.

Interessante elementer: Prosjektet har tilknyttet musikkpedagog og idrettspedagog i deltidsstillinger.

Forankring/videreføring: Det planlegges erfaringskonferanse 4. september, der særlig samarbeidet med frivillige lag og organisasjoner vil bli tatt opp.

Søndre Land

Målgrupper: Mennesker med psykiske problemer og andre som faller utenfor “det vanlige mønsteret”, uavhengig av alder og funksjonsdyktighet, befolkningen generelt. Tiltak: SLUSA aktivitets- og kulturverksted (særlig for mennesker med psykiske problemer). Matkurs, dansekurs, gartnerivirksomhet, erindringsarbeid, informasjons- og kontaktskapende virksomhet i forhold til myndigheter, lag og organisasjoner.

Interessante elementer: Et bredt opplagt prosjektarbeid, som i praksis har kommunens innbyggere generelt som målgruppe.

Forankring/videreføring: Det arbeides for å få etablert frivillighetssentral som videreføring av prosjektet. Det planlegges erfarings-/formidlingskonferanse 29.-30. september i samarbeid med Oppland og Hedmark fylkeskommuner.

Drammen

Målgrupper: Eldre, ungdom, alvorlig syke, innvandrere.

Tiltak: Veteranrevy, erindringsarbeid, resilience- (kreative) grupper i skoler under ledelse av kunstner, terapeut og sosialpedagog, Capoeiragruppe (brasiliansk “kampdans”), ungdoms- teater, kreative grupper for kreft-, reuma- og psoriasispasienter, kreativt forum for terapeuter, pedagoger og sosialarbeidere om kunst og kultur som verktøy i deres arbeid, etablering av internasjonalt senter, flerkulturell festival m.m.

Interessante elementer: Prosjektarbeidet og aktiviteter tar i stor grad utgangspunkt i prosjektleders egen utdannings- og erfaringsbakgrunn, noe som gir arbeidet en faglig og kunsnerisk kvalitetssikring.

Forankring/videreføring: Det foreligger ingen sikre opplysninger foreløpig.

Borre

Målgrupper: Funksjonshemmede, barn og unge med problematisk familiebakgrunn, institusjonsbeboere, hjemmeboende eldre.

Interessante elementer: Prosjektlederskifte midt i perioden, i løpet av det siste året har ny prosjektleder med basis i en positivt innstilt kulturetat greidd å sette prosjektet tydelig på dagsordenen både internt i kommunen og utad i samarbeid med ulike aktører. For kommunen representerer prosjektet metodeutvikling med overføringsverdi til andre satsinger og arbeidsområder. (Se også samarbeid med Borgestadklinikken og HENÆR-senteret s.32.)

Forankring/videreføring: Kommunens ledelse gir uttrykk for ønske og ambisjoner om at prosjektidéen skal videreføres. Det tverrfaglige-/etatlige samarbeidet synes å fungere bra.

Tinn

Målgrupper: Kvinner mellom 20 og 30 år med lite utdanning og svake sosial nettverk, enslige menn over 50 år med svake sosiale nettverk og manglende deltakelse, befolkningen generelt.

Tiltak: Dans, forestillinger med teaterstykket “Matdemonen” for skoler o.a., lørdagskafé, “alternativ feiring” på julaften.

Interessante elementer: Tinn har vært gjennom en kraftig omstillingsprosess fra 1960-tallet og fram til 1991, da Norsk Hydro la ned sin siste prosessindustri. Folketallet ble i perioden redusert fra 12 000 til 6 900. Dette har gitt utfordringer av psykososial og strukturell karakter, som er forhold av særlig interesse i et kultur- og helseperspektiv.

Forankring/videreføring: Prosjektet har hatt problemer både med å involvere og engasjere de prioriterte målgruppene og få gjennomslag for arbeidet i tverretatlig sammenheng internt i kommunen. Det er foreløpig uklart hvilke grep som må foretas for å sikre en evt. videreføring av prosjektidéen.

Arendal

Målgrupper: Barn og unge, eldre ensomme, flyktninger/asylsøkere.

Tiltak: Generasjonsmarsj med etablering av nettverksgrupper, Treffpunkt bibliotek (Arendals nye bibliotek som møteplass for mennesker som vanligvis ikke benytter seg av kulturtilbud), bokkafé med opplesing og musikk, etablering av erindringsgrupper, Hisøy kystkulturprosjekt (samarbeid skoleelever og eldre sjømenn), Bevegelse-energi-uttrykk (utveksling av kulturkunnskap for utløsning av ressurser, forståelse og sosiale relasjoner), kunstterapi for flyktningebarn, ledsagerprosjekt for blinde og svaksynte.

Interessante elementer: Prosjektet har satset målrettet på etablering av “selvgående” aktiviteter med egne delprosjektledere.

Forankring/videreføring: Kultur- og helsesatsingen kommer inn som eget kapittel i kommunens nye kulturplan. Det pekes der på at kunnskapene som er utviklet i “Kultur gir helse” skal brukes i utviklingen av ny organisasjonsform i kommunen, og at resultatene fra prosjektet brukes i utvikling av kommunens politikk overfor tredje sektor.

Kristiansand

Målgrupper: Innvandrer- og flyktningebarn i alderen 7-14 år med opplevelser fra krigssituasjon.

Tiltak: “Musikk uten grenser. Styrking av et tokulturelt selvbilde”. Regelmessig musikalsk gruppeaktivitet, individuell musikkterapi for funksjonshemmede barn, offentlige konserter sammen med elever fra Musikkskolen og musikkaktivitet for en klasse i grunnskolen (elevgruppe med mangfoldig kulturell bakgrunn).

Interessante elementer: Prosjektet har vakt stor interesse ved sin musikkterapeutiske arbeidsmetodikk og ikke minst prosjektmedarbeiders faglige kvalifikasjoner.

Forankring/videreføring: Prosjektet vil bli videreført i regi av Kristiansand musikkskole, der prosjektmedarbeider får fast ansettelse fra 1. august i år.

Eigersund

Målgrupper: Eldre hjemmeværende og institusjonbeboere i alderen 67-80 år.

Tiltak: Det er lagt opp til en rekke aktiviteter som litteraturgruppe, slektsgransking, kafé med kulturinnslag, sansehus, trim, data/internett-opplæring, dans og bedriftsbesøk.

Interessante elementer: Rogalandsforskning ble engasjert som evaluator fra prosjektstart, og kommunen har prioritert en kontinuerlig oppfølging av evaluering og dokumentasjon i prosjektperioden.

Forankring/videreføring: Prosjektleder er fast ansatt i kommunens kulturetat, og vil få koordineringsansvar for videre satsing på feltet. Det er allerede bestemt at det skal etableres en tverrfaglig-/etatlig rådgivningsgruppe. Kommunen tar sikte på å gjennomføre en årlig landskonferanse med “Kvalifisering for framtiden” som grunntema. Årets konferanse arrangeres 19.-20. oktober under tittelen “Å leve inn i alderdommen”, og vil i hovedsak sette søkelyset på kultur- og helsesatsingen og temaer som sammenfaller med denne.

Askøy

Målgrupper: Mennesker med psykiske problemer/lidelser og med rusrelaterte psykiske problemer.

Tiltak: Turer og samlinger med kulturelle aktiviteter og innslag, dansekurs, besøk på kulturinstitusjoner og konserter.

Interessante elementer: En ser på mulighetene for å gjøre psykiatrisk dagsenter til treffsted for alle brukere i prosjektet.

Forankring/videreføring: Hovedinntrykket er at prosjektet har hatt problemer med å løfte satsingen ut over det som må anses som kommunens ordinære oppgaver i forhold til målgruppene. Det gis imidlertid uttrykk for stor vilje til å videreføre perspektivene i satsingen, og kommunen vil ta initiativ til at en sammen med Bergen og Kvinnherad (SHD’s prosjektportefølje) arrangerer en erfarings-/formidlingskonferanse for fylkets kommuner.

Sunndal

Målgrupper: Mennesker med psykiske problemer, barn/unge, mennesker med muskel- og skjelettlidelser, innvandrere/flyktninger, eldre, funksjonshemmede.

Tiltak: Kurs i akvarellmaling, besøk teater/konserter/kunstutstillinger, rusfritt kulturverksted fredags-/lørdagskvelder i samarbeid mellom lag og organisasjoner, ungdommen selv, foreldre, kommunale etater (kultur, helse og sosial, undervisning), dansekurs. Studiering med temaet kultur og helse for mennesker med muskel- og skjelettlidelser. (Formålet med studieringen er å synliggjøre sammenhengen mellom kultur og helse for personer med kroniske plager, med håp om bedret livskvalitet i hverdagen. Gjennom studieringen har deltakerne funnet nye møteplasser. Erfaringene fra opplegget foreligger skriftlig, og materialet er sendt ut til andre interesseorganisasjoner som representerer funksjonshemmede og eldre som et forslag til studieringer i respektive lag og foreninger.) Musikkbarnehage for barn ved aylmottak. Etablering av Flerkulturelt forum.

Interessante elementer: Prosjektet har stor bredde, og har generelt holdt en høg utadrettet profil med erfarings- og formidlingsspredning som prioritert oppgave.

Forankring/videreføring: Forankrings- og videreføringsspørsmålene er diskutert kontinuerlig i prosjektet. Prosjektet ser det som viktig å bidra til erfaringsspredning i eget fylke ut prosjektperioden, f.eks. har samtlige kommuner fått tilbud om besøk. Det tas sikte på en egen konferanse i begynnelsen av 2000.

Steinkjer

Målgrupper: Barn, eldre, mennesker med psykiske problemer, funksjonshemmede i rehabiliteringsfasen, langtidsledige mottakere av sosialhjelp.

Tiltak: Fellesaktiviteter skole/eldre og historielag/eldre, tilrettelegging for deltakelse i lag og foreninger for funksjonshemmede og sosialt vanskeligstilte, allidrett, matkurs for menn, friluftsaktiviteter, teater og foredrag om spiseforstyrrelser, erindringsarbeid.

Interessante elementer: Allidretts-prosjektet i Steinkjer sentrum en kveld i uka for barn i alderen 8 - 13 år, samarbeid mellom fire idrettslag og videregående skole (del av idrettsfag). Det deltar ca 25 barn hver gang, mange av disse har ikke andre fritidsaktiviteter. Allidrett har blitt et kjent begrep i kultur- og helsesatsingen.

Forankring/videreføring: Kulturrådets prosjektleder hadde møte med formannskapet i kommunen 10. juni. Det planlegges felles erfarings-/formidlingskonferanse for Sør- og Nord-Trøndelag, trolig i 1. kv. 2000.

Nordland fylkeskommune

Målgrupper: Mennesker med lav aktivitetsdeltakelse og med rehabiliteringsbehov, eldre/ pensjonister.

Tiltak: Interkommunalt prosjekt som drives av fylkeskommunen, og som nå involverer 24 kommuner. Det satses på helsefremmende og forebyggende tiltak gjennom tilrettelagte fysiske aktiviteter og aktivitetsbaserte kulturtiltak.

Interessante elementer: FYSAK representerer et stort anlagt og ambisiøst program, som involverer en rekke samarbeidsaktører lokalt og regionalt. Prosjektet står for utarbeiding av en metodebok som skal være et pedagogisk verktøy til bruk ved iverksetting av FYSAK- modellen i kommuner.

Forankring/videreføring: Prosjektet evalueres av Institutt for samfunnsmedisin ved UiT. Forankring og videreføring har vært et hovedtema hele veien i programarbeidet. Til nå har 21 av prosjektkommunene politisk vedtatte handlingsplaner for sitt mer langsiktige FYSAK-arbeid. Nordland har innledet samarbeid med andre fylkeskommuner der ulike sider ved folkehelsearbeidet etableres som arbeidsområde (Vest-Agder, Østfold, Buskerud, Sogn og Fjordane, Vestfold). Fylkestinget behandlet forankrings- og videreføringsspørsmålet på sitt møte 14. juni.

Karasjok

Målgrupper: Barn og unge, mennesker med psykisk funksjonshemming og med psykiske problemer, funksjonssvake eldre.

Tiltak: Musikkterapi, friluftsaktiviteter, skyte- og jaktopplæring for kvinner, tradisjonelle samiske fiske- og fangstmetoder, omsorgstilbud for langtkomne rusmisbrukere, konserter på alders- og sykehjemmet. Samiske tradisjonsaktiviteter for barn og unge. Bidrar i tilpassing av helse- og sosialtjenester til samisk språk og kultur i samarbeid med prosjektet “Levekår i omstilling”.

Interessante elementer: Prosjektet byr på særlige utfordringer i relasjon til samiske kultur- og tradisjonsaktiviteter. Koplingen mellom kultur og helse representerer til dels andre perspektiver enn de vi finner i “tradisjonell” norsk kultursammenheng.

Forankring/videreføring: Prosjektet sliter med forankring i den kommunale forvaltningen. Det involveres lite i regulær virksomhet, og det har ikke vært en opplagt sak at prosjekt og prosjektleder skal trekkes med i pågående prosesser.

Bjugn, Tromsø og Førde er også ”Kultur gir helse”-kommuner, men er omtalt på side 34 og 35

”Helse/kultur”-prosjekter som får tilskudd fra SHD.

Ammerudhjemmet

Tidsrom: 1996-1999

Målgrupper: Befolkningen i bydelen, med fokus på mennesker som sliter med isolasjon, ensomhet og andre sosialpsykologiske problemer (bl.a. eldre, funksjonshemmede og innvandrere), samt Ammerudhjemmets beboere.

Tiltak: Det er faste kulturarrangementer hver tirsdagskveld i kultursenteret med innleide profesjonelle artister, i tillegg foregår det mindre arrangementer andre dager i uken. Eksempelvis flerkulturelle familietreff med mat, sang og film, kultur-turer til ulike museer etc.

Interessante elementer: At et sykehjem fungerer som kultursenteret i bydelen. Dette fører til at alle typer mennesker kommer innom sykehjemmet som slik har blitt et levende sentrum i bydelen. Prosjektet har maktet å ikke bli et særtiltak for eldre, men å bli et tilbud for alle beboerne i bydelen. Man har fått en levende institusjon som er integrert i bydelen. De frivillige som arbeider på Ammerudhjemmet hjelper til med å ta av for mye av det ekstraarbeidet som de ansatte ellers ville ha hatt pga. hyppige kulturarrangement. Ammerudhjemmet har også blitt et senter for andre institusjoner, 10 institusjoner bruker Ammerudhjemmet som kulturtilbud.

Forankring/videreføring: I mai/juni-99 ble det arrangert et temamøte for bydelsutvalget hvor kultur/helse ble satt på dagsorden. I bydelen rulleres ”Strategisk plan” hvert 4. år. I forbindelse med dette ble bydelens befolkning 2. juni 99 invitert til å si hva de mener som er viktigst i bydelen. Her spilte kultur og helse en viktig rolle. På denne konferansen hadde man blant annet ha et bildespill som inkluderte bilder fra kultur- og helseprosjektet. Samarbeidet mellom helse/sosial og kulturetat i bydelen er godt, kultur/helse- satsingen vil bli en naturlig del av det bydelen driver på med. Man er opptatt av å se kultur/helse i sammenheng med andre prosjekter, eksempelvis LA21. Ammerudhjemmet og bydelen vil samarbeide i forhold til modell for permanent drift. Man har allerede ordnet med ekstern finansiering for år 2000 (Stiftelsen helse og rehabilitering), etter dette må prosjektet synliggjøres i bydelens budsjett.

Erfaringsformidling: I juni 99 arrangerte Ammerudhjemmet i samarbeid med Bygdøy-Frogner bydel og Uranienborg-Majorstuen bydel en kulturhappening i Frognerparken. Blant annet var den finske multikunstneren Tuomo Happala leid inn til denne dagen, (se også Bygdøy-Frogner og Uranienborg-Majorstuen). Høsten 99 inviteres Grorud bydels befolkning til en dialogkonferanse hvor man ønsker å få befolkningens syn på prosjektet.

Vestfold fylkeskommune

Tidsrom: 1997-1999

Målgrupper: Mennesker med behov for langtidsbehandling og omsorgstiltak innenfor det psykiatriske hjelpeapparatet.

Tiltak: Prosjektet dekker 6 institusjoner, på disse institusjonene er det dannet kulturgrupper. Disse har ansvar for å tilby et mangfold av kulturtilbud på og utenfor institusjonene. Hver kulturgruppe har sin egen kulturkontakt som har et overordnet ansvar for koordineringen av arbeidet. Kulturkontaktene møtes ca. 4 ganger i året for å utveksle ideer og erfaringer.

Interessante elementer: Samarbeid mellom ulike psykiatriske institusjoner for å få til et best mulig kulturtilbud. Brukerne er med i planleggingen. Også samarbeid med de kommunale kulturkontorene, samt dagsentra og frivillige organisasjoner.

Forankring/videreføring: Prosjektleder skal inn i gruppen som på fylkesnivå utformer politikken vedrørende tilbud til personer med psykiske lidelser. Politisk sett er det stor enighet om prosjektet, noe som gjør at det vil være gode muligheter for at man får plass til en videreføring innenfor fylkeskommunens budsjettrammer. I styringsgruppa er det foreslått å opprette en ny stilling som skal ivareta det som er startet i prosjektet.

Erfaringsformidling: Det ble i februar 99 arrangert en erfaringskonferanse med 170 deltakere fra hele fylket.

Nord-Odal

Tidsrom: 1997-2000

Målgruppe: Innbyggerne i Nord-Odal generelt, fokus på personer med psykiske lidelser

Tiltak: Temakvelder, kinokafé, aktivt arbeid med holdninger, aktiv jobbing mot de frivillige organisasjonene.

Interessante elementer: Arrangering av støttegruppemøter hvor de frivillige lag og organisasjoner skal komme med ideer til aktiviteter, og tilbakemelding på hvordan de bør gjennomføres. Lag og organisasjoner har fått muligheten til å presentere seg på temakveldene. Forankring/videreføring: Prosjektet står på et av de politiske partienes program til kommunevalget. Det er stor vilje i administrasjonen til å se prosjektet i forhold til andre lignende satsinger og å finne midler til videreføring. Man ser dette som en investering som på sikt vil føre til innsparinger i det forebyggende og rehabiliterende arbeidet. Det vil fortsatt jobbes aktivt mot frivillige lag og organisasjoner, meningen er at disse skal drive prosjektenes tiltak videre.

Erfaringsformidling: Foreløpig ingenting konkret planlagt, men prosjektet avsluttes ikke før i slutten av år 2000.

Bergen kommune

Tidsrom: 1997-2000

Målgruppe: Prosjektet er knyttet til SESAM, Kirkens bymisjons frivillighetsentral på Nesttun. Befolkningen som helhet er målgruppen for SESAM, men for dette prosjektet spesielt er det hjemmeboende eldre personer som er hovedmålgruppen. Man er opptatt av å skape helhetlige tilbud, og av et generasjonsperspektiv.

Tiltak: Prosjektet er integrert i frivillighetsentralen og prosjektets aktiviteter er derfor vanskelig å skille klart ut fra sentralens øvrige aktiviteter. Konkrete aktiviteter i prosjektets regi er bl.a. kulturcafé, temadager og reisevirksomhet.

Interessante elementer: Hjemmehjelperne brukes som informasjonsagenter for å motivere og informere hjemmeboende eldre om hvilke kulturtilbud prosjektet kan tilby. Eldresenteret er basen for aktivitetene. Prosjektet bidrar til at de som bor hjemme får ledsagere, og ordner med transport til arrangementene. Man ønsker å koble ungdommer som ledsagere til eldre personer på kulturreiser. Det er tatt kontakt med rektor på en ungdomsskole for å starte dette arbeidet, samt at man arbeider med å få ”leaset” en buss.

Forankring/videreføring: Samarbeidet mellom kultur og helse/sosialsektor og med frivillighetsentralen er godt forankret. Dette samarbeidet var allerede godt i gang før prosjektet startet. Viderføringsarbeidet er forankret på frivillighetsentralen SESAM.

Erfaringsformidling: Askøy vil ta initiativ til at Askøy, Bergen og Kvinnherad sammen arrangerer en erfaringskonferanse for fylkets kommuner. Alle de tre prosjektene er positive til et slikt arrangement.

Borgestadklinikken

Tidsrom: 1996-2000

Målgruppe: Ungdom og deres foreldre

Tiltak: Teaterstykket ”Endelig lørdag, snart er det onsdag” brukes som virkemiddel i det rusforebyggende arbeidet, hittil har arbeidsledig ungdom vært skuespillere og musikere. Teaterstykket følges opp av et undervisningsopplegg.

Interessante elementer: Det er utviklet en modell for hvordan teater kan brukes for å synliggjøre problemstillinger som de fleste kan kjenne seg igjen i, men de færreste prater om.

En modell for hvordan teater som virkemiddel kan benyttes i forebyggende arbeid. En ny måte å nå ungdom på. Erfaringene befester en tro på dette konseptet.

Forankring/videreføring: Prosjektet er forankret på Borgestadklinikken – et behandlings- og kompetansesenter for rusrelaterte problemer i et familie- og generasjonsperspektiv. Det er også et nært samarbeid med HENÆR- senteret (helse-nærmiljø) ved Høgskolen i Vestfold. HENÆR-senteret har også evaluert prosjektet, samt at det har en veiledningsfunksjon for prosjektet. I 1998 ble teaterstykket spilt i Valdreskommunene med arbeidsledig ungdom i rollene. I dag er det et nært samarbeid med Borre kommune hvor teaterstykket skal spilles neste gang. Borre kommune trekkes aktivt inn i planlegging og utførelse av teaterstykket. Slik får kommunene et eieforhold til det, samtidig som kompetansen blir værende i kommunen. En fast ansatt i kommunen får ansvaret for å drive prosjektet videre. Samarbeidspartnere i kommunene er skolen, elever, foreldre, barnevernet/utekontakten og kulturkontoret. Dagens læreplan gir rom for å prøve ut mye nytt, det skal blant annet jobbes med ulike tema og prosjekter i skolen, teaterstykket kan trekkes inn som et viktig tema i slikt arbeid. Prosjektet er en møteplass hvor ungdom og foreldre er med på å utforme temaet, det er også en arena hvor ungdom får vist seg frem for sine foreldre og lærere i en ny sammenheng. Det skapes nye relasjoner, samtidig som dette er et eksempel på at kulturen har en egenverdi. Nå ønsker man å engasjere kulturlivet aktivt lokalt. Et langsiktig mål er å få kultursektoren som en samarbeidspartner til skolen i denne typen arbeid.

Erfaringsformidling: Målet er å overføre erfaringer fra dette prosjektet til andre kommuner. I denne forbindelse skal det blant annet arrangeres en dialogkonferanse.

Teater Sirius

Tidsrom: 1997-1999

Målgrupper: Elever ved ungdomsskole/videregående skole, lærere, foreldre, fagfolk og andre.

Tiltak: Teaterstykket ”Matdemonen” benyttes for å forebygge spiseforstyrrelse blant ungdom. Prosjektet setter fokus på hvordan en kan bruke drama som arbeids- og læringsmåte i klasserommet gjennom å lage et godt ”Teater i Undervisningen”- program.

Interessante elementer: Teater blir brukt som et virkemiddel i arbeidet med å forebygge spiseforstyrrelser.

Forankring/videreføring: Prosjektet er knyttet til Teater Sirius, det uklart hvordan prosjektet skal drives videre etter at de statlige midlene trekkes ut.

Erfaringsformidling: Teateret tilbyr kurs i TIU (teater i undervisningen) for lærere.

2 Kryss-prosjekter som Rikskonsertene administrerer.

Tidsrom: 1996-1999

Rikskonsertene fordeler i alt 600 000. kr pr. år fra SHD til de 8 prosjektene som presenteres under.

Interessante elementer: Det skal lages en CD med bidrag fra alle 2 Kryss-prosjektene. Dette er en spennende form for erfaringsspredning.

Forankring/videreføring: Rikskonsertene arbeider kontinuerlig med å se på hvordan erfaringene fra 2 Kryss kan anvendes i den regulære virksomhet, der målet er å gi tilbud om levende musikk av høy kunstnerisk kvalitet til alle. Erfaringenevil bli overført til det landsomfattende arrangørnett, samarbeidspartnere, programskapere og turneformidlere i Rikskonsertene.

Østre Toten

Målgruppe: Eldre personer

Tiltak: Aktivitetsgrupper på kommunens bo- og servicesentra en gang i uken, beboere og andre eldre er invitert til å delta. Lærere fra musikkskolen står for innholdet som kan være; minikonsert, allsang, dans, opplesing etc. Det har blitt arrangert Tonetreff, med formål å samle inn informasjon om musikk og musikkaktiviteter på Toten i ”gamle dager”. Man har dessuten satt fokus på bruk og stell av høreapparat.

Interessante elementer: Prosjektet er forankret på musikkskolen på Toten. Elever og lærere får muligheten til å opptre for et publikum, samt at publikum har et stort utbytte av å høre og delta i konserter, opplesing allsang etc. Dette er en tankegang som bør spres til andre musikkskoler.

Forankring/videreføring: Prosjektet er forankret på musikkskolen og i pleie- og omsorgstjenesten. Kommunen vil sette av penger til videreføring.

Erfaringsformidling: Det vil arrangeres en stor musikk happening med Tuomo Happala i august 99. Informasjon om prosjektet bør spres i musikkskolenettverket.

Kvinnherad

Målgrupper: Mennesker med psykiske lidelser, kroniske smerter og eldre.

Tiltak: 2 ganger i uken møtes brukerne sammen med profesjonell instruktør fra musikkskolen på ”Ullvarefabrikken” til sang, gitarspill, notelæring, diktopplesing etc. Prosjektet har også satt opp en lavvo i skogen som besøkes regelmessig av 2-Kryssdeltakerne, samt andre folk i kommunen. Syng med oss arrangementer på sykehjem og eldresenter.

Interessante elementer: Alle i Kvinnherad kjenner til prosjektet. Grunnen til dette er at man har markedsført seg på originale måter, eksempelvis har man fått bakeren til å bake ”2-Kryss-brød”, og prosjektet eier lavvoen som mange i Kvinnherad har begynt å benytte seg av. Gjennom lavvoen har man skapt en arena for prosjektet.

Forankring/videreføring: Prosjektet er forankret i kommunenes administrative og politiske apparat. Prosjektleder har kontinuerlig drevet informasjonsarbeid ovenfor politikere og helsepersonell. Dette har ført til økte ressurser til prosjektet. Kultursiden har foreløpig vært lite inne i prosjektet. I kommunen er det satt av midler til å videreføre prosjektet. Man ønsker å se kommunens ressurser mer i sammenheng, et mål er å se prosjektet i forhold til langtidssykemeldte og attføring. Da må man få trygdekontoret og arbeidskontoret på banen.

Erfaringsformidling: Askøy vil ta initiativ til at Askøy, Bergen og Kvinnherad sammen arrangerer en erfaringskonferanse for fylkets kommuner. Alle de tre prosjektene er positive til et slikt arrangement.

31B – Gamle Oslo

Målgrupper: Mennesker med psykiske lidelser

Tiltak: Kor, band, musikkundervisning med instruktør, deltakelse på og arrangering av konserter.

Interessante elementer: Prosjektet er lagt til et brukerstyrt aktivitetssenter (31B).

Forankring/videreføring: 31B er et byomfattende tiltak som administreres av bydel Gamle Oslo. 2 Kryss er forankret på 31B. For at prosjektet skal fortsette er det behov for mer midler. Man ønsker å knytte seg til Musikkskolen i Oslo, dette er det også stemning for hos Musikkskolen. 31B og Musikkskolen vil invitere til et møte med alle bydelene i Oslo, samt enkelte politikere.

Erfaringsformidling: 16. juni ble det arranget en stor kulturhappening ved Akerselva som 31B B sto for. Bydelenes lag og foreninger var aktive deltakere på arrangementet. Multikunstneren Tuomo Happala ledet det hele. Det skal også søkes Kassettavgiftsfondet om midler til å spille inn en CD/video fra 31B.

Vestvågøy

Målgrupper: Personer med psykiske lidelser

Tiltak: En rekke tiltak er satt i gang, eksempelvis gitarkurs, musikkvelder, malerkurs med musikk som inspirasjonskilde, sanggruppe, reise på konserter etc.

Interessante elementer: Ulike tiltak er satt i gang på oppfordring fra brukerne, et poeng med så mange tiltak er at man skal ha noe for enhver smak. Mange har vanskelig for å komme seg ut, flere tiltak å velge mellom blir derfor viktig.

Forankring/videreføring: Både administratorer og politikere er nå enige om at prosjektet bør videreføres. Det er enighet om at prosjektet må sees i sammenheng med andre satsinger i kommunen, eksempelvis ”Helse-Miljø”- prosjektet og frivillighetssentralen. Et forslag er å ansette en koordinator innen kulturetaten som kan drive slike tiltak, inkludert ”2-Kryss”, videre. Det er her snakk om ulike målgrupper noe som medfører at en slik stilling bør finansieres som et spleiselag mellom flere etater i kommunen. Kommunen er dessuten inne i en omorganiseringsprosess og hensynet til videreføring av ”2- Kryss”- prosjektet må sees i forhold til dette. Videreføring av prosjektet skal om kort tid legges frem som en sak for kommunestyret.

Erfaringsformidling: 20. juni ble det arrangert en stor kulturhappening med Tuomo Happala og kommunens ulike lag og foreninger. Media og presse var inviteret.

Prosjektkommuner med ”2 Kryss”-prosjekter og ”Kultur gir helse”-prosjekter finansiert både av SHD og Nkr :

(Disse prosjektene blir administrert av henholdsvis Rikskonsertene og Nkr)

Bjugn

Målgruppe: Barn og unge med psykiske lidelser eller atferdsvansker.

Tiltak: På to ungdomsskoler har man satset på musikk i samarbeid med musikkskolen. Ved den ene skolen retter virksomheten seg mot en spesielt utvalgt gruppe. Gruppen trener samspill to timer pr. uke og utgjør til sammen ”2-Kryss bandet” ved skolen. I tillegg mottar elevene musikkundervisning enkeltvis eller parvis på kveldstid en gang i uken. Ved den andre skolen bidrar 2-Kryss-prosjektet til en å øke det musikkfaglige nivået i allerede igangsatte prosjekter. Konserter er arrangert med og av elevene. Aktivitetshuset Doktorgården drives og brukes av lokale lag og foreninger. I fremtiden vil Doktorgården kunne brukes som arena for kultur/musikk aktiviteter.

Interessante elementer: Å gi ungdom med atferdsvansker et aktivt tilbud hvor det fokuseres på deres ressurser, og der andre ser hva ungdommene kan.

Forankring/videreføring: Prosjektet har fra oppstart vært forankret ved styringsgruppe bestående av politikere og administrativt personale i kommunen. Kommunens ordfører har hatt en sentral rolle i styringsgruppen. Det er enighet i styringsgruppen om at tiltakene skal videreføres når prosjektperioden er avsluttet. ”2-Kryss”- prosjektet er godt forankret på begge skolene, prosjektet er satt inn i en større helhet ved å inkluderes i skolens øvrige prosjektvirksomhet. Det arbeides for at Doktorgården kan bli base for frivillighetssentral fra år 2000.

Erfaringsformidling: Nabokommunene på Fosen - halvøyen har allerede vist interesse for aktivitetene i Bjugn, da særlig aktivitetshuset Doktorgården. Prosjektleder vil drive erfaringsformidling i forhold til regionen. Prosjektet vil også profileres gjennom bruk av Happala under en årlig sommerfestival. Det planlegges felles formidlingskonferanse for Sør- og Nord-Trøndelag, i april 2000.

Tromsø

Målgrupper: Mennesker med kroniske smerter og mennesker med psykiske lidelser.

Tiltak: Notekurs, samarbeid med musikkskolen om tiltak kalt ”Positivt samspill mor/barn” bestående av barn/mødre med bekken/ryggsmerter. Det arrangeres også matlagingskurs.

Interessante elementer: Kultursiden vil lage en handlingsplan for hva kultursiden akter å gjøre i forhold til mennesker med psykiske lidelser. Prosjektet har bidratt i vesentlig grad til å finansiere og gi presentasjonsmuligheter for forestillingen “Dagbok fra en avskjed - en reise i tekst, bilder og musikk”, som handler om de tre siste månedene i en kreftsyk kvinnes liv. I forestillingen inngår samarbeid med musikere fra symfoniorkesteret. Dette prosjektet omfatter også et planlagt undervisningsopplegg særlig rettet mot helsepersonell.

Forankring/videreføring: Det er orientert om prosjektet i kommunens omsorgskommite. Politiker som sitter i styringsgruppa vil orientere om prosjektet i kommunestyret. Prosjektet er først og fremst forankret på kultursiden. Hittil har prosjektet blitt satt for lite i sammenheng med hva som ellers skjer i kommunen. I Tromsø har man imidlertid gode tradisjoner for samarbeid mellom kultur og sosial/helsesektoren. Kultursiden vil nå trekkes inn i kommunens arbeid med rehabiliteringsplanen. Det er enighet i kommunen om at prosjektet skal videreføres under kultursektoren. Videreføring av prosjektet må også sees i forhold til organisasjonsutviklingsprosessen som pågår i kommunen. Det er foreløpig ikke satt av penger til videreføring av prosjektet, men man vil undersøke muligheten for at man får en videreføring gjennom allerede eksisterende tiltak, eksempelvis Musikk- og kulturskolen. Man vil forsøke å bruke noe av de øremerkede midlene til psykiatrien på prosjektet.

Erfaringsformidling: 23. juni 99 ble det arrangert et stort kulturarrangement med Tuomo Happala som hovedattraksjon. Media og presse var invitert. Fylkeslegen har bedt kommunen om å arrangere en konferanse som tar for seg NOU 1998:18 - Det er bruk for alle. Prosjektet tar sikte på å få presentert seg på denne konferansen. To personer i kommunen (fra kultursiden) går på kultur for helsestudiet ved Høgskolen i Telemark.

Førde

Målgrupper: Personer med psykiske lidelser, eldre som isolerer seg, mennesker med psykisk utviklingshemming og ungdom.

Tiltak: En rekke aktiviteter knyttet til Elvahuset er satt i gang, blant annet konserter, kulturtime en gang i uka hvor også en distriktsmusiker gir innføring i bruk av mange instrumenter, foreleser om sanger og komponister, og leder allsang.

Interessante elementer: Hjemmehjelpere og matombringere til de eldre opptrer som informasjonsagenter for prosjektets kulturtiltak. Prosjektet er et samarbeid mellom en fylkeskommune og en kommune. Det at fylkeskommunen er så tungt inne i et kommunalt prosjekt gir et meget godt potensiale for spredning til andre kommuner i fylket.

Forankring/videreføring: Prosjektet er forankret både i fylkeskommunen og i kommunens helse- og sosialside og på kultursiden. Det er enighet om at kultursiden bør ha hovedansvaret for å drive prosjektet videre. Prosjektrapporten er lagt frem for kulturutvalget i kommunen og den skal legges frem for helse- og sosialutvalget. Det arbeides for at satsingen skal få en post på det kommunale budsjettet. Aktivitetsplan for 99 er utarbeidet, og det er avholdt et seminar for alle deltakerne (ansatte og brukere) i prosjektet hvor fordeling av midler og innspill av idéer til videreføring ble tatt opp. Arbeiderpartiet har prosjektet i sitt politiske program. Man har fra starten av vært opptatt av å informere politikere om prosjektet. Ved høgskolen i Sogn og Fjordane er kultur og helse en del av undervisningen både innen geriatri og psykiatri, noe som skyldes et samarbeid med prosjektet.

Erfaringsformidling: 4. juni ble det gjennomført et stort kulturarrangement i Førde med multikunstneren Tuomo Haapala som regissør og med medvirkning fra en rekke lag og foreninger m.m. Det skal arrangeres en fylkeskonferanse i 1999 eller år 2000. Frivillighetsentralene vil brukes som et viktig nettverk i arbeidet med konferansen. Erfaringene fra prosjektet vil dessuten formidles til ”Kulturnett Sogn og Fjordane”.

Fellesprosjekter, med samfinansiering fra SHD og Nkr.

Levanger

Tidsrom: 1996-1999

Målgrupper: Befolkningen som helhet, med spesiell fokus på personer med psykiske lidelser, isolerte eldre, barn og ungdom, arbeidsledige og innvandrere.

Tiltak: I Levanger er det satt i gang 7 ulike delprosjekter myntet på målgruppene ovenfor, eksempelvis Tjuddurn (friluftsgruppe for personer med psykiske lidelser), eldrehøgskole (div. kurs), minnegrupper for eldre, dans som helsefremmende kulturaktivitet (ungdom), ulike tiltak knyttet til internasjonalt senter (kvinnegruppe, kulturgruppe for barn etc.), etablering av forum for arbeidsledige i Levanger, gjennomføre kulturaktiviteter i samarbeid med de arbeidsledige.

Interessante elementer: Følge- og spredningsgruppe som fungerer, man har vært opptatt av at de som sitter i spredningsgruppa også skal ha faglig/personlig utbytte av å sitte der. 4 personer fra ulike etater sitter i prosjektledelsen. Det er satt igang 7 ulike delprosjekter og til sammen arbeider 35 kommunalt ansatte i prosjektet. Disse har hatt regelmessige møter og seminarer. Dette har ført til at ”helkultankegangen” på mange måter gjennomsyrer kommunen. Mot at elever og lærere får fri en dag fra skolen har det blitt arrangert kulturarrangement på kveldstid med og for elever, lærere, foreldre og andre.

Forankring/videreføring: Prosjektet har siden oppstart vært godt kjent blant kommunens administrative og politiske ledelse. Man har forsøkt å se koblingen til andre liknende tiltak (eksempelvis LA21, Trygge lokalsamfunn). Et av kommunens politiske partier har helse/kultur som sak i sitt politiske program. Helse- og sosialsjefen deltar på kultur- og helsestudiet ved høgskolen i Telemark.

Erfaringsformidling: Det skal arrangeres en stor erfaringskonferanse i Nord-Trøndelag, muligens i Stjørdal. Fylkeskomiteen for helseutvikling i Nord- Trøndelag ønsker å ta et ansvar for dette arrangementet. I tillegg er det foreslått å dele regionen i tre og ha tre mindre dagsseminarer hvor man fra Levanger forteller om sine erfaringer. Målgruppene vil være helse/sosial-personell, kulturarbeidere og lærere.

Uranienborg/Majorstuen

Tidsrom: 1996-1999

Målgrupper: Befolkningen generelt, med spesiell fokus på personer med psykiske lidelser, eldre isolerte, funksjonshemmede, ungdom, innvandrere.

Tiltak: Det er satt i gang mange ulike tiltak i prosjektperioden, eksempelvis konserter i barnehager, samdans for blinde, rehabilitering med sang og musikk, konserter ved eldresentrene, seniorteater og huskonserter hos brukere av hjemmetjenesten. Ved aktivitetssenteret Amaldhus er det satt i gang ulike tiltak for og med personer med psykiske lidelser (husbandet ”The Butterflies”, matlaging, maling etc.).

Interessante elementer: En gang i måneden arrangeres det huskonserter med profesjonelle musikere hjemme hos brukere av hjemmetjenesten. Ca. 8-10 personer samles til disse konsertene. Målsettingen med konsertene er å skape møteplasser, fremme kontakt mellom de

som er til stede, og gi den enkelte en unik musikalsk opplevelse. Samtidig oppsøkes de som ikke har så lett for å komme seg ut.

Amaldhus har én fast ansatt, i tillegg engasjeres kunstnere og andre som instruktører. Man har ikke ønsket et ”bemanningslag” som etablerer egne rutiner og møter og et ”brukerlag” som mottar tjenester. Brukerne deltar aktivt i utforming og styring av aktivitetene, og gjør det mulig å holde huset åpent utover vanlig arbeidstid og i helgene. Det oppleves som spesielt verdifullt at en ikke oppfattes som pasient, som ved et dagsenter, men likevel har et skjermet tilbud ved behov. Ved Amaldhus er det i samarbeid mellom prosjektledelsen, sosialkontor og arbeidskontor, etablert tiltak som kan være forbilder i arbeidet med å lette overgangen fra mer eller mindre passiv pasientstatus til deltakelse i yrkeslivet (m.a.o. ”missing-link-tiltak”).

Forankring/videreføring: Prosjektet har fra starten av vært kjent blant administratorer og politikere i bydelen. Kultur og helse er synliggjort på budsjettet ved en egen post. Midler til videreføring tenkes bl.a. søkt fra det byøkologiske programmet under lokal Agenda 21 og fra psykiatriplanmidlene. Mye virksomhet er knyttet opp til frivillighetssentralene. Ansatte i kommunene følger ”kultur for helse”- studiet ved Høgskolen i Telemark.

Erfaringsformidling: 12. juni 99 arrangerte Uranienborg/Majorstuen i samarbeid med Bygdøy-Frogner bydel og Ammerudhjemmet/Grorud bydel stor kulturhappening i Frognerparken. Blant annet var den finske multikunstneren Tuomo Happala leid inn til denne dagen.

Høgskolen i Telemark

Tidsrom: 1998-2000

Målgruppe: Ulike yrkesgrupper som arbeider med generelt helsefremmende arbeid, eksempelvis helse- og sosialarbeidere, kulturarbeidere, lærere, planleggere og ansatte i politiet.

Tiltak: Videreutdanning i ”kultur for helse”. Overordnede målsettinger er å styrke lokalsamfunnet og kommunenes innsats i det helsefremmende og forebyggende arbeidet med basis i lokalt og regionalt kulturliv. Videre å stimulere til holdningsendringer og bevisstgjøringsprosesser med sikte på å gi politiske myndigheter sentralt og lokalt et best mulig beslutningsgrunnlag for gjennomføring av endringer i framtidige rammebetingelser for det helsefremmende og forebyggende arbeidet.

Forankring/videreføring: Studiet er godt forankret ved høgskolen i Telemark. Det arbeides for at utdanningen skal få status som et 20 vekttalskurs, og dermed kunne inngå i en grad. Foreløpig består utdanningen av fire femvektallskurs. Dersom evalueringen av utdanningen viser seg som god vil utdanningen på sikt inngå som en av høgskolens ordinære studietilbud.

Vedlegg 2

Utsagn i noen sentrale politiske dokumenter med relevans for kultur- og helsesatsningen.

1. Kulturpolitiske utsagn

  • I det politiske grunnlag for en sentrumsregjering (Voksenåsenerklæringen) heter det bl.a.: ”En sentrumsregjering vil understreke at det er mennesket og de menneskelige behov som skal stå i sentrum for en god samfunnsbygging. Mange av de største utfordringene gjelder dekning av ikke-materielle behov.” ”Kulturpolitikken er en grunnpilar i arbeidet for å bedre livskvalitet og trivsel. Kultur utvikler mennesker og bidrar til å styrke felles verdier og identitet i samfunnet”. ”Alle må sikres tilgang til kulturopplevelser. Det må satses på mangfoldet i kulturen, både bredden og toppen, for alle grupper i samfunnet. Det vil bli lagt særlig vekt på å stimulere den frivillige kulturaktiviteten, som en motvekt til den kommersielle og passiviserende massekulturen”.
  • St meld nr 61 (1991-92) Kultur i tiden (”kulturmeldingen”) hadde som målsetting ”å gi et likeverdig kulturtilbud til alle mennesker”, og ”integrere kulturaspektet i alle deler av samfunnet med menneskets samlede velferd som rettesnor”.
  • St prp 1 (1998-1999) Kulturdepartementet, refererer Norsk kulturråds hovedmål som bl.a. er å virke for at flest mulig skal få del i kulturgodene.
  • Av St meld nr 8 (1998-99) Om handlingsplan for funksjonshemma 1998-2001 går det fram at ”Det er et mål at FN’s standardregler for like vilkår for funksjonshemmede blir lagt til grunn for offentlig planlegging og utforming av tiltak og tjenester”. ”På kultur og fritidsområdet er FN’s standardregel om tilgjengelighet supplert med egne regler, nr. 10 og 11 som fastsetter at statene skal inkludere funksjonshemmede slik at de kan delta i kulturelle aktiviteter på lik linje med alle.
    Regjeringen legger til grunn at mennesker med funksjonshemming har de samme grunnleggende behov som andre mennesker. Det er ikke behovene, men løsningene som er forskjellige.
    Regjeringen vil legge best mulig til rette for kommunenes og de frivillige organisasjonenes arbeid for likeverdige tilbud på kultur og fritidsområdet.
    Kulturdepartementet vil bedre tilgjengeligheten til kulturopplevelser gjennom økning i sentrale kulturinstitusjoners turnevirksomhet og vektlegging av nødvendig tilrettelegging.
  • Denne handlingsplanen legger i det hele størst vekt på tiltak som handler om å legge samfunnet bedre til rette for funksjonshemmede.
  • I St meld nr 17 om innvandring og det flerkulturelle Norge sies: Alle skal ha like rettigheter til deltakelse og innflytelse, kulturell utfoldelse og praktisering av religiøs tro i et demokratisk flerkulturelt samfunn….kunstnere, kunstorganisasjoner, kulturarbeidere og formidlingsinstitusjoner spiller en viktig rolle i å skape og speile det kulturelle mangfold som finnes- de fungerer som spydspisser for nyskapning i samfunnet. Kultur er et virkemiddel for integrering i samfunnet, og det er derfor viktig å ivareta det kulturelle perspektivet på alle samfunnsområder. En må fokusere på det potensiale, den kreativitet hver enkelt har.

2. Helse- og sosialpolitiske utsagn.

  • I St meld nr 37 1992-93, Utfordringer i helsefremmende og forebyggende arbeid er helsefremmende tiltak definert som ”tiltak som tar sikte på å bedre livskvalitet, trivsel og muligheter for å mestre de utfordringer og belastninger en utsettes for i dagliglivets krav”.
  • I NOU 1998:18 Det er bruk for alle – styrking av folkehelsearbeidet i kommunene, er folkehelsearbeid definert som ”samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme folkehelsen. I dette ligger nødvendigheten av å styrke verdier som gir det enkelte individ og grupper muligheter for ansvar, delaktighet, solidaritet, mestring og kontroll over eget liv og situasjon”. Folkehelsearbeid er et relativt nytt begrep som favner både helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid.
  • I St meld nr 21(1998-99) Ansvar og meistring Mot ein heilskapleg rehabiliteringspolitikk, defineres rehabilitering som ”tidsavgrensa, planlagde prosessar med klare mål og verkemiddel, der fleire aktørar samarbeider om å gi nødvendig assistanse til brukaren sin eigen innsats for å oppnå best mogeleg funksjons- og meistringsevne, sjølstende og deltaking sosialt og i samfunnet.”Med utgangspunkt i eit brukerperspektiv fokuserer meldinga spesielt på rehabilitering i kommunen, der dei viktigaste verkemidla og arenaene for sosial deltaking finst”.
  • Rehabiliteringsmeldinga handler om rehabilitering rent generelt og omtaler ikke tiltak i forhold til ulike diagnosegrupper, men meldingen understreker noen poeng i forhold til mennesker med psykiske lidelser: menneske med funksjonshemmande psykiske lidingar blir i liten grad sett på eller definerte som funksjonshemma, men primært som pasientar som det psykiske helsevern har ansvaret for. Det kan ha medverka til mangelfull utvikling av rehabiliteringstiltak på kommunalt nivå.
    Organiseringa av tenestetilbodet til denne målgruppa skal vere ein del av det ordinære tenesteapparatet. Rehabilitering i kommunane for menneske med psykiske lidingar har dei same siktemåla som rehabilitering for andre grupper. Tilboda vil, som for andre med rehabiliteringsbehov, mellom anna vere knytte til bustader, heimetenester, støttekontaktar, kultur- og fritidstiltak, møteplassar, aktivitetstilbod og til å førebu seg til arbeid.
  • sier bl.a.: Regjeringen ønsker en samfunnsutvikling som legger større vekt på de kulturelle og menneskelige verdier… Nødvendig hensyn må tas til menneskets åndelige og kulturelle behov.
    Departementet vil anslå at minst 15 000 personer (underforstått med psykiske lidelser) står med et udekket behov for kultur og fritidstiltak som kan bidra til å bedre deres samlede sosiale situasjon. Det forutsettes at hver person i gjennomsnitt mottar tilbud opp til 8000 kroner pr. år.
    Omfanget av kultur- og fritidstilbud bygges ut gradvis slik at 15 000 flere personer får et tilbud ved utgangen av planperioden, svarende til om lag 120 mill. kroner i økte driftsutgifter.
  • Rundskriv 1-4/99 Opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2006 (som nettopp er sendt ut), har et eget avsnitt om utbygging av kultur- og fritidstiltak, hvor kommunene oppfordres til å integrere mennesker med psykiske lidelser i eksisterende kultur- og fritidsaktiviteter og evt. opprette nye tilbud hvor mennesker med psykiske lidelser kan delta på linje med andre i lokalsamfunnet.
  • St meld nr 50 (1996-97) Handlingsplan for eldreomsorgen sier bl.a.: ”Ensomhet og isolasjon er forhold som øker behovet for pleie- og omsorgstjenester. Mulighet for egenaktivitet i frivillige organisasjoner, pensjonistforeninger og i kommunens kulturliv er viktig for å opprettholde sosial kontakt. Slike aktiviteter kan bidra til å ivareta sosiale behov hos eldre og dermed redusere behovet for omsorg. For å gi eldre med funksjonstap mulighet til å delta på slike tiltak, vil tilrettelegging av transporttjenester være viktig.

3. Noen utsagn med relevans for kultur- og helsesatsningen i dokumenter om generell nærmiljøpoltikk.

  • I sentrumregjeringens politiske plattform heter det bl.a.: En sentrumsregjering vil legge opp til en forpliktende lokal oppfølging av Brundtland-kommisjonen gjennom lokale oppfølgingsplaner (lokal Agenda 21).
    Vil åpne for bred folkelig medvirkning som kan bidra til fornyelse og vitalisering av lokaldemokratiet.
  • I St meld nr 29 (1996-97) Om regional planlegging og arealpolitikk fremheves lokal Agenda 21 som en strategi for vitalisering av lokaldemokratiet og den lokale planlegging.
  • I St meld nr 58 (1996-97) Om miljøpolitikk for en bærekraftig utvikling understrekes bl.a. betydningen av en integrert oppfølging av helseaspektet i arbeidet med lokal Agenda 21.
  • I Rundskriv T-2/98 B Nasjonale mål og interesser i fylkes- og kommuneplanleggingen fra Miljøverndepartementet , heter det bl.a.: Arbeidet med lokal Agenda 21 er lokalsamfunnets arena. Her må kommune- og fylkesplanleggingen brukes for å finne gode, lokale løsninger innenfor de nasjonale målene for miljø og utvikling. Dette skal være prosesser der hele lokalsamfunnet…. deltar, både i å utforme dagsordenen og gjennomføre den. Hensikten er ikke bare å skape aksept for at det må gjøres nødvendige endringer. Endringene må også være utviklet ut fra lokale forutsetninger og muligheter om de skal la seg gjennomføre.”

4. Utsagn spesielt om frivillig arbeid.

  • I St.meld.nr.16 (1993-94) ”Lat ikkje graset gro att mellom grannar”, Sosial og helsedepartementet, står det bl.a. Det er sammenheng mellom et lokalsamfunns evne til å fungere demokratisk og mengden av frivillig organiserte virksomheter i området. Deltakelse fra den enkelte kan fremme toleranse, demokratiske holdninger, identitet og ansvarsfølelse.
  • I St meld nr 27 (1996-97) Om statens forhold til frivillige organisasjoner, Kulturdepartementet står det bl.a ”Frivillige sivile sammenslutninger har dype røtter i det norske samfunn. I mer enn 150 år har de vært bærere av kultur-, musikk- og idrettstradisjoner, av samvirke og dugnadsånd i by og bygd. De har vært sentrale pådrivere i utviklingen av det norske velferdssamfunnet, og ofte de første til å påta seg ansvar for svake og utsatte grupper.” Kulturdepartementets støtte til frivillige formål var i 1995 284.4 mill kroner. Sosial- og helsedepartementets støtte til 160 frivillige organisasjoner beløp seg samme år til 186 mill. kroner.

1 Det er her snakk om Folkehelseprosjektet i Østfold fylkeskommune. Østfold er plukket ut av SHD og KS til å være et forsøksfylke innen folkehelsearbeidet, "Det sunne Østfold". Folkehelseprosjektet finansieres blant annet av SHD.

Lagt inn 30. september 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen