Vedlegg 5 Notat fra Finansdepartementet til utvalget

Deflator spesialisthelsetjenesten

Innledning

Deflatoren for spesialisthelsetjenesten (RHF-deflatoren) utarbeides i Finansdepartementet i forbindelse med utformingen av det økonomiske opplegget for sektoren. Beregningene er en integrert del av et omfattende tallarbeid i tilknytning til nasjonalbudsjettene, og utgjør en del av grunnlaget for vurderinger av utviklingen og utsiktene for norsk økonomi.

Finansdepartementet benytter i hovedsak RHF-deflatoren til å prisomregne overføringer til spesialisthelsetjenesten i forbindelse med de årlige budsjettene. Helse- og omsorgsdepartementet bruker i tillegg deflatoren til å beregne realinntektsveksten for regionale helseforetak.

Teknisk beregningsutvalg for spesialisthelsetjenesten legger videre til grunn Finansdepartementets beregninger og anslag på deflatoren i sine rapporter, jf. rapport av 9. desember 2024 (punkt 3.2). Samtidig uttaler utvalget: «Etter utvalgets syn er det enkelte sider ved hvordan Finansdepartementet beregner deflator for spesialisthelsetjenesten som bør vurderes nærmere. Det gjelder særlig regnskapsgrunnlaget som brukes for å fastsette vektene i prisberegningen, bruk av faste vekter i sammenvektingen av lønnsvekst og prisvekst, samt manglende innvekting av investeringer. Utvalget vil komme tilbake med nærmere vurderinger av dette i senere rapporter.»

Hittil er RHF-deflatoren beregnet som et veid gjennomsnitt av to elementer: Lønnsvekst og kjøp av varer og tjenester i driften (produktinnsats). Vekten mellom disse er sjablongmessig fastsatt til 70 pst. for lønnsvekst og 30 pst. for produktinnsats. Denne metoden er nærmere presentert i vedlegg 1 og 2 i utvalgets rapport fra desember i fjor i tillegg til i eget notat til utvalget datert 12. mars 2025.

For historiske år har praksis vært å tallfeste lønnsveksten for ansatte i helseforetakene med tall fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, mens prisveksten på produktinnsats er basert på regnskapsdata for produktinnsats i kommunesektoren slik de kan leses ut fra kommuneregnskapene, basert på artsinndelingen i KOSTRA. Hver gruppe av varer og tjenester i driften er tilordnet en prisvekst, basert på ulike prisstatistikker fra Statistisk sentralbyrå.

Finansdepartementets vurdering

Finansdepartementet har gjennomgått metoden for å beregne den historiske deflatoren for regionale helseforetak, blant annet på bakgrunn av innspillet fra utvalget. Departementets samlede vurdering er at dagens metode har vesentlige svakheter i perioder med høy og variabel prisvekst, og bør utbedres.

Beregning av vekter på varer og tjenester

I beregningen av prisvekst på helseforetakenes kjøp av varer og tjenester har departementet til nå brukt kommuneregnskapet som grunnlag for å etablere vekter. Historisk sett ble dette valgt fordi regnskapsinformasjonen har vært god gjennom KOSTRA-rapporteringene. Samtidig har dette gitt en skjevhet i vektingen. Prisvekst på varer og tjenester som er viktige for helseforetakene, slik som legemidler, medisinsk forbruksmateriell og IKT-tjenester undervurderes, mens prisvekst på relativt mindre viktige varer og tjenester, slik som transport og energi, overvurderes. Denne skjevheten har særlig hatt betydning i de senere årene hvor det har vært særlig stor variasjon i prisveksten på ulike varer og tjenester.

Tilgangen på regnskapsstatistikk for helseforetakene har samtidig blitt betydelig bedre med årene, og statistikken kan etter departementets vurdering brukes til å fastsette vekter til beregningen av prisvekst på kjøp av varer og tjenester.

Investeringer

Utelatelsen av prisvekst på investeringer gjør at variasjoner i bl.a. byggekostnader utelates fra RHF-deflatoren samtidig som lønnskostnader får en større betydning enn det regnskapene tilsier. Samtidig brukes deflatoren til å prisomregne basisbevilgningene til de regionale helseforetakene (kapittel 732.72-75). Disse bevilgningene bruker foretakene både til drift og investeringer. Bruk av en deflator som ikke inkluderer prisvekst på investeringer vil da i utgangspunktet ikke være representativ for den faktiske prisveksten som helseforetakene står overfor dersom prisveksten på investeringer avviker fra prisveksten på produktinnsats. Dette har særlig blitt satt på spissen de siste årene med tidvis svært høy prisvekst på bl.a. byggevarer.

Etter departementets vurdering bør investeringer inkluderes i beregningen av RHF-deflatoren, særlig siden deflatoren skal brukes til å prisomregne bevilgninger som også går til investeringer.

Vekting mellom lønnsvekst og prisvekst

I dag brukes en fast sjablongvekt på 70/30 i forholdet mellom lønnsvekst og prisvekst på produktinnsats. Et slikt fast forhold tar ikke hensyn til at lønnsandelen har falt betydelig de siste 10 årene, fra rundt 62 pst. til om lag 55 pst. Det metodiske rammeverket avviker med dette fra det teoretiske grunnlaget for prisindekser (Laspeyres prisindekser) og metoden som brukes for kommunesektoren. Etter departementets vurdering bør man ta i bruk tidsvarierende vekter, selv om metoden blir noe mer komplisert.

Konklusjon

Finansdepartementet vil på denne bakgrunn justere metoden for å beregne deflatoren for de regionale helseforetakene ved å benytte vekter basert på helseforetakenes regnskaper, og som også inkluderer investeringer. I tillegg vektes lønn og prisvekst på kjøp av varer og tjenester sammen basert på løpende regnskapsinformasjon.

I tillegg vil Finansdepartementet fremover eksplisitt ta hensyn til hvordan veksten i arbeidsgiveravgiften påvirker veksten i lønnskostnadene ekskl. pensjon. Dette er tilsvarende metoden som i dag brukes for å beregne lønnsdelen i den kommunale deflatoren. Forskjellen ligger kun i at man for helseforetakene ikke inkluderer pensjonskostnadene. Dette vil da erstatte den mer ad hoc tilnærmingen som brukes i beregningen av realinntektsvekst for helseforetakene.

Den justerte metoden vil ligge til grunn for Finansdepartementets arbeid med revidert budsjett for 2025 og statsbudsjettet for 2026. Departementet vil også oppdatere den historisk beregnede deflatoren.

Tabell 1 og figur 1 viser forskjellen mellom deflatoren med hhv. gammel og justert metode fra og med 2010. Jevnt over vil justert metode gi noe lavere deflator enn gammel metode. Det henger sammen med en mer riktig vekting av lønnskostnader. Tabell 2 viser sammensetningen av deflatoren for årene 2022 til 2024. For 2023 er påslaget fra arbeidsgiveravgiften beregnet til 0,5 prosentpoeng, noe som isolert sett bidrar til å øke deflatoren med 0,3 prosentpoeng. Det høye påslaget skyldes innføringen av den ekstra arbeidsgiveravgiften for lønnsinntekter over 750 000 kroner.

Se også vedlegg 1 for beregning av den historiske prisveksten på kjøp av varer og tjenester inkl. investeringer for årene 2022–2024.

Figur 1 Deflator for helseforetakene med justert og gammel metode. Prosent

Tabell 1 Deflator for regionale helseforetak. Gammel og justert metode. 2010–2024. Prosent

Tabell 2 Deflatoren for helseforetakene med justert metode. 2022–2024. Prosent

Beregning av prisvekst på kjøp av varer og tjenester

* Vektet gjennomsnitt av 08 Post- og teletjenester (90%) og 12.6 Finansielle tjenester utenom forsikring (10%)

** Gjennomsnitt av 07.3 Transporttjenester og 11 Hotell- og restauranttjenester

*** Gjennomsnitt av arkitekttjenester, juridisk tjenesteyting, regnskaps- og revisjonsvirksomhet og arbeidskrafttjenester