4 Befolkningsutvikling og merkostnader i spesialisthelsetjenesten

Befolkningsvekst, endringer i alderssammensetning og sykdomsbilde påvirker behovet for spesialisthelsetjenester. For somatiske spesialisthelsetjenester øker forbruket med alder, og den forventede befolkningsutviklingen med økning i andelen eldre vil gi økt behov for somatiske spesialisthelsetjenester. Innenfor psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) er forbruket høyere i de yngre aldersgruppene. Den demografiske utviklingen med økt andel eldre vil derfor ikke ha like sterk påvirkning på behovet for spesialisthelsetjenester innenfor disse to tjenesteområdene. Samtidig vil behovet for tjenester innen de enkelte aldersgruppene kunne endres over tid. «Friskere aldring» vil kunne redusere behovet for helsetjenester for eldre. Endring i sykdomsforekomst, blant annet som følge av at flere lever lenger med alvorlig sykdom, vil kunne gi økt behov i yngre aldersgrupper. Utvalget vil i senere rapporter komme tilbake til hvordan denne type problemstillinger kan håndteres ved framskriving av behov.

Merkostnader som følge av den demografiske utviklingen forteller hva det vil koste å opprettholde eksisterende tjenestetilbud når det tas hensyn til effekten av befolkningsutviklingen.

Utvalget har i kapittel 3 vurdert utviklingen i de regionale helseforetakenes driftsbevilgninger, dvs. inntektene, og vist merkostnadene til demografi.

4.1 Budsjettert og faktisk vekst i demografidrevet behov 2015–2025

Helse- og omsorgsdepartementet gjør årlig en vurdering av merkostnader av demografiske endringer. Merkostnaden er budsjettert anslag i Helse- og omsorgsdepartementets årlige budsjettforslag til Stortinget (Prop. 1 S). Anslaget er basert på Helsedirektoratets vurdering av vekst i demografidrevet behov.

Beløpsgrunnlaget for Helse- og omsorgsdepartementets årlige anslag for merkostnadene til demografi er nivået på driftsbevilgningene eksklusive pensjonskostnader til de regionale helseforetakene. Videre er det lagt til grunn en forutsetning om størrelsen på marginalkostnaden, jf. kapittel 6.

I vedlegg 3 er det gitt en beskrivelse av metoden Helsedirektoratet baserer sine beregninger av vekst i demografisk behov på. Oppsummert anslår Helsedirektoratet den demografiske betingede behovsveksten i prosent gitt siste framskriving av befolkningstall (MMMM) fra SSB og siste forbrukstall innen somatikk, psykisk helsevern og TSB fra Helsedirektoratet. SSB sine MMMM-framskrivinger tilsvarer middels verdier på fruktbarhet, levealder, innenlands flytting og innvandring. I de siste årene har behovsveksten i tillegg blitt justert med Utlendingsdirektoratet (UDI) sine anslag for bosetting av flyktninger fra Ukraina.

Utvalget har bedt Helsedirektoratet etterberegne faktisk vekst i demografidrevet behov fra og med året 2015. Helsedirektoratet har beregnet det demografiske behovet med utgangspunkt i faktiske forbruksrater foregående år og befolkningstall per 1. januar for året det gjelder. Unntaket er året 2021 hvor forbruksrater for 2019 er brukt på grunn av aktivitetsnedgangen i 2020 som følge av pandemien.

Tabell 4.1 Budsjettert og faktisk vekst i demografidrevet behov. Prosent. 2015 til 2025.

Kilde: Helsedirektoratet.

Figur 4.1 Budsjettert og faktisk vekst i demografidrevet behov. Prosent. 2015 til 2025.

Kilde: Helsedirektoratet.

Tabell 4.1 viser Helsedirektoratets budsjetterte anslag og faktisk vekst i demografidrevet behov fra 2015 til 2025. De samme tallene er illustrert i figur 4.1. Helsedirektoratet benytter befolkningstall per 1. januar. Det er særlig i årene 2022 til 2024 at faktisk vekst avviker fra det budsjetterte anslaget. Dette skyldes blant annet at tilstrømmingen av flyktninger fra Ukraina ble høyere enn anslått.

Utvalget har oppdatert anslagene over merkostnader av demografiske endringer i 2024, 2025 og 2026:

For 2024

I utvalgets desember 2024-rapport, ble det vist til Helsedirektoratets etterberegning av vekst i demografidrevet behov for 2024 på 1,75 prosent, dvs. 0,24 prosentpoeng høyere enn lagt til grunn i statsbudsjettet for 2024, jf. tabell 4.1. Utvalget anslo i sin desember 2024-rapport at økningen i kostnader som følge av demografiske endringer, basert på de forutsetninger som lå til grunn for statsbudsjettet 2024 (marginalkostnad på 80 prosent), utgjorde 0,3 mrd. kroner.

For 2025

Tilsvarende har Helsedirektoratet for 2025 nå etterberegnet vekst i demografidrevet behov for 2025 basert på faktiske folketall per 1. januar 2025 og forbruksratene i 2024 til 1,51 prosent, dvs. 0,03 prosentpoeng lavere enn lagt til grunn i statsbudsjettet for 2025, jf. tabell 4.1. Basert på de forutsetninger som ligger til grunn for statsbudsjettet for 2025 (marginalkostnad på 100 prosent), anslår utvalget at merkostnaden knyttet til vekst i demografisk behov tilsvarer anslaget i vedtatt statsbudsjett for 2025, dvs. om lag 2,9 mrd. kroner. Med utvalgets anslag på marginalkostnad på 92,5 prosent vil merkostnader som følge av demografiske endringer i 2025 være om lag 2,6 mrd. kroner.

For 2026

I sin desember 2024-rapport viste utvalget til Helsedirektoratets budsjetterte anslag for demografidrevet behov på 1,30 prosent for 2026. Helsedirektoratets budsjetterte anslag var basert på SSB sin befolkningsframskriving fra juni 2024 og forbruksrater fra 2023.

Helsedirektoratet beregner nå et budsjettert anslag for vekst i demografidrevet behov i 2026 på 1,38 prosent, dvs. en økning på 0,08 prosentpoeng sammenlignet med anslaget i desember 2024. Det nye anslaget er basert på SSB sin befolkningsframskriving fra juni 2024 på faktiske folketall 1. januar 2025, forbruksrater fra 2024 og siste informasjon om Utlendingsdirektoratet (UDI) sine anslag for bosetting av flyktninger fra Ukraina, jf. SSBs befolkningsframskriving for 2026 og marsrapport fra TBU kommune.

Helsedirektoratet viser til at SSBs befolkningsframskriving (MMMM) gir en befolkningsvekst på 0,79 prosent fra 2025 til 2026. Beregnet behovsvekst for 2026 varierer mellom tjenesteområdene somatikk, psykisk helsevern og TSB. Innenfor en samlet behovsvekst på 1,38 prosent forventes behovet å øke med 1,56 prosent for somatikk, 0,91 prosent for det psykiske helsevernet for voksne, 0,79 prosent for TSB, mens det er en reduksjon på 0,12 prosent for det psykiske helsevernet for barn og unge. Reduksjonen skyldes forventet nedgang i folketallet for aldersgruppen under 19 år. Sterkere behovsvekst i somatisk spesialisthelsetjeneste henger sammen med at bruken av spesialisthelsetjenester øker med økende alder, og at befolkningen forventes å øke mest for de eldste aldersgruppene. Innenfor psykisk helsevern og TSB er behandlingsraten høyere for de yngre aldersgruppene enn for eldre.

Utvalget beregner nå at et budsjettert anslag på demografidrevet behov på 1,38 prosent i 2026 tilsvarer en anslått merkostnad på om lag 2,5 mrd. 2025-kroner. Det er her brukt en forutsetning om 92,5 prosent marginalkostnad, der beregningsgrunnlaget er driftsbevilgningene til de regionale helseforetakene for 2025 i Saldert budsjett 2025, fratrukket pensjonskostnader.