Vedlegg 2 Beregning av deflatoren for spesialisthelsetjenesten for 2024
Dette vedlegget beskriver beregningen av deflatoren for spesialisthelsetjenesten for 2024 basert på Finansdepartementets nye metode. Se vedlegg 5 for mer informasjon om endringene Finansdepartementet har gjort i metoden.
Kostnadsdeflatoren for de regionale helseforetakene beregnes som et veid gjennomsnitt av to elementer: Lønnskostnader eksklusive pensjonskostnader og kjøp av varer og tjenester (produktinnsats og investeringer).
Dette notatet redegjør for beregningen av den historiske deflatoren for 2022–2024. Beregningene er basert på oppdaterte tall fra SSBs prisstatistikker for 2024, samt tall for lønnsvekst fra Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene.
Tabell 1 oppsummerer beregningen av deflatoren for 2022–2024. Enkeltelementene omtales nærmere nedenfor. For 2024 beregnes deflatoren til 4,6 pst.
Sammenvektingen av lønnskostnader og prisvekst på produktinnsats og investeringer er med gammel metode basert på en fast sjablong, hvor lønnsvekst vektes med 70 pst. og prisvekst på produktinnsats med 30 pst. Til sammenligning utgjorde lønnskostnader (ekskl. pensjon) i helseforetakene om lag 64 pst. av summen av lønn (ekskl. pensjon) og produktinnsats ifølge regnskapene for helseforetakene rapportert i SSBs statistikk for offentlige finanser.
Tabell 1. Kostnadsdeflatoren i spesialisthelsetjenesten. Prosent.
|
2022 |
2023 |
2024 |
|
|---|---|---|---|
|
Deflator |
5,1 |
5,6 |
4,6 |
|
Vekst i lønnskostnader (ekskl. pensjon) |
4,5 |
6,3 |
5,6 |
|
Årslønnsvekst (TBU-inntekt) |
4,5 |
5,8 |
5,6 |
|
Bidrag arbeidsgiveravgift |
0,0 |
0,5 |
0,0 |
|
Prisvekst varer og tjenester |
5,9 |
4,7 |
3,4 |
|
Lønnsandel i prosent |
57,4 |
56,6 |
54,7 |
|
Deflator i opprinnelig statsbudsjett |
2,7 |
3,8 |
4,3 |
Kilde: Finansdepartementet.
Deflatoren for 2024 er 0,3 prosentpoeng høyere enn opprinnelig anslag på deflatoren i Nasjonalbudsjettet 2024. Det kan forklares med at lønnsveksten ble 5,6 pst. mot anslaget på 4,9 pst. Prisveksten på varer og tjenester ble også noe høyere enn anslått med 3,2 pst. mot anslaget på 2,9 pst.
Vekst i lønnskostnader
Veksten i lønnskostnadene tallfestes med utgangspunkt i beregnet årslønnsvekst per årsverk for arbeidstakere i helseforetakene ifølge tall fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU-inntekt). Endringer i pensjonskostnadene holdes utenfor fordi disse håndteres særskilt.
For 2024 beregner TBU-inntekt årslønnsveksten per årsverk for ansatte i helseforetakene til 5,6 prosent. Av dette antas det at sammensetningseffekter som følge av endret kompetansesammensetning (økt andel legeårsverk), bidrar med økt lønnsvekst på 0,2 prosent. Se tabell 1.1 i Foreløpig hovedrapport fra Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene .
Prisvekst kjøp av varer og tjenester til drift (produktinnsats)
Beregningen av prisvekst for kjøp av varer og tjenester tar utgangspunkt i helseforetakenes observerte utgifter til kjøp av varer og tjenester til (produktinnsats og investeringer). Utgiftene er fordelt etter artsfordelingen i SSBs statistikk for offentlige finanser, som igjen er basert på regnskapene til de regionale helseforetakene.
For hver gruppe av varer og tjenester er det tilordnet en prisindeks, basert på ulike prisstatistikker fra SSB:
- Ulike detaljerte undergrupper i konsumprisindeksen
- Byggekostnadsindekser
- Den årlige elektrisitetsprisstatistikken
- Noen undergrupper fra prisindeks for førstegangsomsetning innenlands
- Ulike prisstatistikker for privat tjenesteyting, slik som rengjøringstjenester, IKT-tjenester, juridiske tjenester mv.
Sammenvektingen av prisveksten for de ulike varegruppene gjøres med formelen for en Laspeyres prisindeks, dvs. at prisveksten samlet består av en vektet sum av prisveksten på de enkelte varegruppene, hvor vektene er basert på fordelingen av utgiftene i basisåret. Det vil si året prisveksten beregnes fra. For eksempel brukes fordelingen for 2023 som vekter for sammenvektingen av prisindeksene for 2024.
For 2024 beregnes prisveksten til 3,2 pst.
Se tabell 2 med noter for beregninger av vekter og prisvekst for ulike varegrupper.
Tabell 2. Beregning av prisvekst for varer og tjenester i helseforetakene.
|
Vare- og tjenestegrupper |
Utgiftsandeler |
Prisvekst |
Kilder for prisdata |
|||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
2022 (2021) |
2023 (2022) |
2024 (2023) |
2022 |
2023 |
2024 |
|||
|
Kontormateriell |
0,7 |
0,7 |
0,6 |
4,9 |
6,8 |
4,5 |
Konsumprisindeks |
Aviser, bøker og papirvarer (09.5) |
|
Undervisningsmateriell |
0,0 |
0,0 |
0,0 |
4,9 |
6,8 |
4,5 |
Konsumprisindeks |
Aviser, bøker og papirvarer (09.5) |
|
Medisinsk forbruksmateriell |
15,7 |
14,2 |
12,8 |
2,4 |
4,7 |
5,2 |
Konsumprisindeks |
Medisinske produkter mv (06.1) |
|
Legemidler |
17,5 |
16,0 |
14,5 |
2,4 |
4,7 |
5,2 |
Konsumprisindeks |
Medisinske produkter mv (06.1) |
|
Matvarer |
1,1 |
1,1 |
1,1 |
6,5 |
9,8 |
5,3 |
Konsumprisindeks |
Matvarer/alkoholfrie dr.varer (01) |
|
Annet forbruksmateriell/råvarer og tjenester |
1,8 |
1,9 |
1,7 |
6,5 |
8,5 |
2,7 |
Konsumprisindeks |
Møbler, hush.artikler mv. (05) |
|
Post, banktjenester og telefon |
1,6 |
1,2 |
1,1 |
1,0 |
5,1 |
0,9 |
Konsumprisindeks |
* |
|
Annonse, reklame, informasjon |
0,0 |
0,0 |
0,0 |
7,2 |
7,8 |
6,4 |
Konsumprisindeks |
Andre konsumvarer, kultur fritid (09.2) |
|
Opplæring, kurs mv. |
0,9 |
1,1 |
1,0 |
4,5 |
8,8 |
7,6 |
Konsumprisindeks |
Tjenester, kultur fritid (09.4) |
|
Utgifter og godtgjørelser for reiser, diett, bil mv. |
0,4 |
0,7 |
0,7 |
6,9 |
9,9 |
2,7 |
Konsumprisindeks |
** |
|
Transport/drift av egne transportmidler |
0,6 |
0,6 |
0,6 |
15,2 |
4,2 |
4,1 |
Konsumprisindeks |
Drift av personl. Transp.midl (07.2) |
|
Energi |
1,9 |
2,2 |
1,9 |
65,7 |
-31,7 |
-16,1 |
Årlig el.prisstatistikk |
Nettleie + kraftpris inkl. avgifter, alle kontrakter husholdninger |
|
Leie av lokaler og grunn |
2,5 |
2,5 |
2,4 |
2,0 |
3,9 |
4,4 |
Konsumprisindeks |
Beregnet husleie (04.2) |
|
Avgifter, gebyrer, lisenser og lignende. |
2,8 |
2,9 |
3,1 |
1,9 |
3,8 |
4,4 |
Konsumprisindeks |
Vann/div.tj.bolig (04.4) |
|
Leie av transportmidler, drift |
0,2 |
0,2 |
0,2 |
14,5 |
1,0 |
8,7 |
Prod.prisindekser tjenester |
Bilutleie |
|
Leie av transportmidler, investering |
0,1 |
0,1 |
0,1 |
4,8 |
1,1 |
1,3 |
Førstegangsomsetning |
SITC78 |
|
Kjøp og leie av maskiner mv., drift |
0,2 |
0,2 |
0,2 |
14,5 |
1,0 |
8,7 |
Prod.prisindekser tjenester |
Bilutleie |
|
Kjøp og leie av maskiner mv., investering |
0,3 |
0,3 |
0,2 |
11,3 |
10,9 |
2,2 |
Førstegangsomsetning |
SITC 75/77 |
|
Kjøp og leie medisinsk teknisk utstyr, drift |
0,5 |
0,4 |
0,4 |
2,4 |
4,7 |
5,2 |
Konsumprisindeks |
Medisinske produkter mv (06.1) |
|
Kjøp og leie medisinsk teknisk utstyr, investering |
4,2 |
3,5 |
4,1 |
11,3 |
10,9 |
2,2 |
Førstegangsomsetning |
SITC 75/77 |
|
Leie og kjøp IKT-utstyr, drift |
0,5 |
0,5 |
0,5 |
-0,2 |
6,6 |
2,4 |
Konsumprisindeks |
Audiovisuelt, foto og IT-utstyr (09.1) |
|
Leie og kjøp IKT-utstyr, investering |
6,8 |
6,8 |
6,4 |
7,7 |
8,9 |
0,0 |
Førstegangsomsetning |
SITC75 |
|
Reparasjon, vedlikehold bygg, maskiner mv., drift |
5,3 |
5,0 |
4,7 |
7,2 |
3,1 |
4,1 |
Konsumprisindeks |
Vedlikehold og repr.bolig (04.3) |
|
Vedlikehold og nybygg, investering |
14,6 |
16,7 |
22,2 |
7,2 |
5,0 |
3,5 |
Byggekostn.indeks |
SBED-indeksen |
|
Renhold, andre kostnader lokaler |
0,6 |
0,5 |
0,5 |
2,5 |
4,0 |
4,1 |
Prod.prisindekser tjenester |
Rengjøringsvirksomhet |
|
Eksterne helsetjenester, regnskap mm |
6,1 |
6,1 |
5,5 |
4,6 |
6,2 |
4,9 |
Prod.prisindekser tjenester |
*** |
|
IKT-tjenester |
13,1 |
14,6 |
13,6 |
3,6 |
5,1 |
2,9 |
Prod.prisindekser tjenester |
IKT-tjenester |
|
Kjøp av varer og tjenester |
100,0 |
100,0 |
100,0 |
5,9 |
4,7 |
3,4 |
||
Kilde: Finansdepartementet.
* Beregnet som veid gjennomsnitt av indeksene for 08 Post- og teletjenester og 12.6 Finansielle tjenester utenom forsikring. Vektene er satt til 90 prosent post og teletjenester, 10 prosent finansielle tjenester.
** Gjennomsnitt av KPI-delindeksene 07.3 Transporttjenester og 11 Hotell- og restauranttjenester.
*** Gjennomsnitt av indeksene for IT-tjenester, arkitekttjenester, juridisk tjenesteyting, regnskaps- og revisjonsvirksomhet og arbeidskrafttjenester.