10 Organisering/selskapsform
10.1 Gjeldende rett
VPS' organisering og finansiering er regulert i lovens kapittel 2. I § 2-1 heter det at «Verdipapirsentralen er en selveiende institusjon organisert etter reglene i denne lov».
Arbeidsutvalget som forberedte vpsloven drøftet aksjeselskapsformen, men fant denne uegnet. I Ot.prp. nr. 83 (1984-85) heter det om denne vurderingen blant annet (side 28):
«Hovedbegrunnelsen for å avvise aksjeselskapsformen var at denne ikke er egnet til å regulere en institusjon basert på brukerstyring, og hvor ingen eiere skal ha noen innflytelse. Organisering som selveiende institusjon svarer også best til forslagets forutsetninger om at sentralen skal være en «non-profit» organisasjon.»
På tilsvarende måte som VPS er Oslo Børs organisert som en selveiende institusjon etter regler i egen lov, jf. børsloven § 1-1. Utvalget kjenner ikke til en lovfestet enhetlig definisjon av begrepet «selveiende institusjon». Utvalget viser til at institusjoner som sparebanker, kredittforeninger, finansieringsforetak og til dels også gjensidige forsikringsselskaper blir omtalt som selveiende institusjoner. Selveiende institusjoner er blant annet kjennetegnet ved at de er organisert som stiftelser hvor det ikke kan utøves alminnelig eierinteresse i kapitalen.
VPS er selvfinansierende. I henhold til vpsl. § 2-2 dekker VPS sine utgifter «gjennom gebyrer på de tjenester som ytes». I dette ligger det også at VPS skal være en såkalt «non-profit» virksomhet, dvs at VPS ikke har overskudd som formål. Prisene skal kalkuleres etter medgåtte ressurser, og dette søkes sikret gjennom en detaljert kostnads- og prismodell, som også skal hindre kryss-subsidiering. Dersom virksomheten går med overskudd, skal dette kanaliseres tilbake til brukerne gjennom lavere priser påfølgende år.
VPS er ikke pålagt offentligrettslige soliditetskrav. Dersom VPS ikke selv kan dekke en kreditor, kan VPS kreve at forpliktelsen dekkes av kontoførerne, jf. vpsl. § 2-2 annet ledd første punktum. Det vises til beskrivelsen av ansvarsreglene i kapittel 20. VPS er videre fritatt for formues- og inntektsskatt etter skatteloven 1999 § 2-30 første ledd bokstav j.
VPS' organer er representantskapet og styret, og i tillegg pålegger vpsloven at det skal være en kontrollkomité. Representantskapet er VPS' øverste organ, jf. vpsl. § 2-5 første ledd. Representantskapets medlemmer er oppnevnt av Kongen etter nærmere regler gitt i forskrift av 25. oktober 1985 nr. 3040 om oppnevning og sammensetning av Verdipapirsentralens representantskap. Fire av representantskapets medlemmer med personlige varamedlemmer oppnevnes av Kongen uten forslagsstillelse. Videre skal Kongen oppnevne 20 av representantskapets medlemmer med personlige varamedlemmer blant de personer som er foreslått av organisasjoner som representerer ulike aktør- og samfunnsinteresser. Forskriften regulerer i detalj hvilke interesseforeninger og institusjoner som har rett til å bli representert i representantskapet, og hvor mange representanter de skal være representert med. Oppnevnelse foretas hvert annet år, og omfatter 12 medlemmer med personlige varamedlemmer. Oppnevnelsen gjelder for en periode av fire år.
De beslutninger og oppgaver som etter loven ikke hører inn under representantskapets område, tilligger styret som velges av representantskapet. Styret skal bestå av syv medlemmer med varamedlemmer, blant medlemmene velger representantskapet styrets leder og nestleder. Fire av styrets syv medlemmer skal representere kontoførerne. Av disse fire velges ett medlem etter forslag fra Norges Bank og ett medlem hver etter forslag fra forretningsbankene og sparebankene. Styremedlemmene og varamedlemmene velges for en periode av to år. Ingen kan gjenvelges til styret etter en samlet periode av 12 år. I tillegg suppleres styret med to representanter for de ansatte ved behandling av administrative saker.
Koordineringsutvalget er et vedtektsfestet rådgivende organ for administrasjonen vedrørende etablering av nye funksjonaliteter. Utvalget består av representanter for VPS' brukere. VPS' styre fastsetter instruks for utvalget.
VPS skal ha en kontrollkomite som skal føre tilsyn med styrets disposisjoner, kontrollere at reglene som er fastsatt for virksomheten blir fulgt og vurdere virksomheten ut fra et sikkerhetsmessig synspunkt, jf. vpsl. § 2-11. Kontrollkomiteen skal bestå av minst fem medlemmer. Minst ett medlem av komiteen skal tilfredsstille de krav som stilles til høyesterettsdommere etter lov av 13. august 1915 nr. 5 om domstolene § 54 første ledd. Komiteen skal minst en gang i året gi melding om sitt arbeid til Verdipapirsentralens representantskap og til Kredittilsynet.
10.2 Utenlandsk rett
10.2.1 Dansk rett
Det er etter dansk rett et vilkår for konsesjon som verdipapirregister og clearingsentral at virksomheten drives som aksjeselskap jf. den danske værdipapirhandellovens § 8 annet ledd, jf. § 7. Forutsetningen om at virksomheten må drives som aksjeselskap har nær sammenheng med opphevelsen av eneretten jf. ovenfor pkt. 9.2.1. Om begrunnelsen for aksjeselskapsformen heter det blant annet (Ftt. 1995-96 side 1981):
«Det foreslås, at virksomhedsudøvelsen skal ske i aktieselskabsform. Aktieselskabsformen er valgt, fordi den er velegnet til kollektiv virksomhedsdrift og vil kunne aktivere ejerkredsens ansvar over for aktieselskabets funktion, fordi ejerkredsen også får andel i overskuddet. Derfor vil fondsbørser, autoriserede markedspladser, værdipapirmæglere, pengemarkedsmæglere, clearingcentraler og værdipapircentraler i aktieselskabsform have et økonomisk incitament til at effektivisere virksomheten og tilpasse sig over for nye strømninger i markedet.»
Lovens krav om aksjeselskapsform omfatter også utenlandske selskaper, slik at disse ikke har mulighet til å drive grensekryssende virksomhet inn i Danmark eller etablere filial. Det er i forarbeidene vist til at det innen EU ikke er et «European passport«for denne type virksomhet. Med «European passport» menes at det for etablering innen EØS-området er tilstrekkelig med én tillatelse. Utenlandske selskaper som ønsker å drive virksomhet som verdipapirregister i Danmark må derfor gjøre dette på grunnlag av en dansk tillatelse og under dansk tilsyn. Kravet om dansk tillatelse og dansk tilsyn er begrunnet i at denne virksomheten er «centrale dele af et lands finansielle infrastruktur».
10.2.2 Svensk rett
Det er i forarbeidene til kontoföringslagen (prp. 1997/98:160 side 98) pekt på at det bør gjelde samme regler for organisasjonsform for «centrala värdepappersförvarare» som for børser, autoriserte markedsplasser og clearingorganisasjoner. Et verdipapirregister må derfor i Sverige organiseres som enten et aksjeselskap eller som en økonomisk forening, jf. kontoföringslagen 2. kapittel 2 §. I tillegg kan utenlandske selskaper få konsesjon som «central värdepappersförvarare» dersom selskapet driver tilsvarende virksomhet i hjemlandet, står under tilsyn i hjemlandet og virksomheten drives gjennom filial, jf. lovens 2. kapittel 6 §.
10.3 Oversikt over ulike organisasjonsformer
Nedenfor gis en oversikt over enkelte særtrekk ved ulike organisasjonsformer. Selskapsformer med ubegrenset ansvar for minst én av deltakerne, slik som ansvarlige selskaper og kommandittselskaper, er ikke behandlet, idet utvalget anser disse organisasjonsformene som mindre egnet for verdipapirregistreringsvirksomhet. For en mer utførlig beskrivelse av ulike organisasjonsformer vises det til Børslovutvalgets utredning i NOU 1999:3 kapittel 17.1.
10.3.1 Aksjeselskap/allmennaksjeselskap
Aksjeselskaper (AS) er regulert i aksjeloven av 13. juni 1997 nr. 44 (asl.) og allmennaksjeselskaper (ASA) i lov av 13. juni 1997 nr. 45 (asal.).
ASA-formen er beregnet på selskaper der det er stor aksjespredning, og der selskapet ønsker å kunne hente inn kapital gjennom emisjoner rettet mot allmennheten. Aksjene skal i utgangspunktet være fritt omsettelige, og aksjene skal være registrert i VPS. AS-formen er derimot beregnet på selskaper med en begrenset krets av eiere. Som hovedregel er selskapets aksjer underlagt omsetningsbegrensninger, ved at selskapet skal godkjenne erverv og ved at øvrige eiere har forkjøpsrett. Det er ikke krav om at aksjene skal være registrert i VPS.
Aksjeselskaper er eiet av selskapets aksjonærer. Aksjonærene har skutt inn kapital i henhold til sine andeler av aksjene ved selskapets stiftelse eller ved senere emisjon, eller har ervervet aksjer i annenhåndsmarkedet. På tilsvarende måte kan eieren øke sin eierandel ved emisjon eller erverv, og redusere sin eierandel ved salg. En aksje kan sies å være en standardisert eierandel i et selskap.
Eierne utøver sine eierbeføyelser gjennom stemmerett på generalforsamlingen, jf. asal. § 5-1 første ledd og asl. § 5-1 første ledd. I utgangspunktet har alle aksjer en stemme, jf. asal. 5-4 og asl. § 5-3. Vedtekter og særlovgivning kan begrense stemmeretten. Begge aksjelovene kapittel 3 IV regulerer avtaler mellom aksjeeier og selskapet, samt konserninterne transaksjoner.
Eierne av selskapets aksjer kan få utbetalt utbytte etter nærmere regler i asal. §§ 8-1 følgende og asl. §§ 8-1 følgende. Videre kan selskapet på gitte betingelser nedskrive kapitalen med utbetaling til aksjonærene, jf. begge lover kapittel 12. Dersom selskapet besluttes nedlagt vil selskapets gjenværende formue, etter at kreditorer er dekket, bli utbetalt til eierne, jf. begge lover kapittel 16.
Aksjeselskapsformen er kjennetegnet ved at deltakerne i selskapet (aksjeeierne) har begrenset sitt ansvar for selskapets forpliktelser til den innskutte aksjekapital, jf. begge lover § 1-1. Dette medfører at ingen av deltakerne har personlig ansvar for selskapets forpliktelser.
Et aksjeselskaps ledelse skal bestå av et styre, i visse tilfeller bedriftsforsamling, og daglig leder. Selskapets ledelse er regulert i begge lover kapittel 6. Videre skal et selskap med mer enn 200 ansatte ha en bedriftsforsamling, jf. begge lover § 6-35. Generalforsamlingen velger 2/3 av bedriftsforsamlingen, mens de ansatte velger 1/3. I de selskaper der det er bedriftsforsamling, er det denne som velger styret og dets formann, jf. asal. § 6-37 første ledd og asl. § 6-35. Bedriftsforsamlingen skal føre tilsyn med styrets og daglig leders forvaltning av selskapet.
Alle aksjeselskaper skal ha et styre, jf. begge lover § 6-1 første ledd. Styret skal som et utgangspunkt bestå av minst tre personer. Begge lover § 6-4 regulerer de ansattes rett til å være representert i styret. Med unntak av de ansattes representanter og eventuelle medlemmer valgt av bedriftsforsamlingen, velges styrets medlemmer av generalforsamlingen, jf. begge lover § 6-3.
Styret er ansvarlig for forvaltningen av selskapet, jf. begge lover § 6-12. De påfølgende bestemmelser regulerer styrets oppgaver og saksbehandling. Styret representerer selskapet utad og tegner dets firma, jf. begge lover § 6-30. Myndigheten kan delegeres til enkeltmedlemmer i styret, daglig leder eller navngitte ansatte. Videre skal ASA ha en daglig leder, jf. asal. § 6-2. AS med en aksjekapital på 3 mill. kr. eller mer skal også ha daglig leder. Daglig leder tilsettes som hovedregel av styret.
Lovene har for øvrig detaljerte regler om ledelsens oppgaver, kompetanse og saksbehandling.
Selskapets egenkapital består av fri og bundet egenkapital. Et ASA må i henhold til § 3-1 første ledd ha en minimum aksjekapital på 1 mill kr. For AS er minimumskravet 100.000 kr. Den bundne kapitalen består i all hovedsak av aksjekapital (§ 3-1), overkursfond (§ 3-2) og fond for vurderingsforskjeller (§ 3-2). Øvrige fond er fri kapital. Selskapet skal til enhver tid ha en egenkapital som er forsvarlig ut fra virksomheten i selskapet, jf. begge lover § 3-4.
Foretakets aksjekapital kan økes blant annet ved emisjon, dvs. utstedelse av nye aksjer mot innbetaling til selskapet. Videre kan foretaket innhente arbeidskapital ved lån, herunder ansvarlige lån og konvertible lån.
Lov 17. juli 1998 nr. 56 om regnskapsplikt mv. (regnskapsloven) § 1-2 (i kraft fra 1. januar 1999) pålegger alle aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper å føre regnskap. Regnskapslovens regler skiller mellom store og små foretak. Små foretak er på visse områder underlagt mindre strenge krav. Generalforsamlingen skal velge en eller flere revisorer, jf. begge aksjelovene § 7-1 første ledd.
10.3.2 Økonomiske foreninger/andelslag
En forening er en sammenslutning av medlemmer. En økonomisk forening kan defineres som «sammenslutninger som arbeider for å fremme medlemmenes økonomiske interesser ved selv å drive økonomisk virksomhet.» ( Aarbakke i Knophs oversikt over Norges rett 10. utgave side 901). Et eksempel på økonomiske foreninger på finansområdet er kredittforeninger, som er en forening av låntakere. Disse foreningene er imidlertid særskilt regulert i finansieringsvirksomhetsloven kapittel 3. Det følger av finansieringsvirksomhetsloven § 3-2 annet ledd at aksjeloven kommer til anvendelse for slike foreninger, med mindre annet følger av finansieringsvirksomhetsloven eller forskrifter gitt i medhold av denne.
Organisasjonsformen forening er ikke direkte regulert i egen lov. Rettsspørsmål må vurderes i forhold til alminnelige foreningsrettslige grunnsetninger, dvs. ulovfestet rett. Hovedkjennetegnet ved en forening, i motsetning til et selskap, er at deltakerne ikke har eiendomsrett til sammenslutningens formue. I foreninger er det ikke eiere, men medlemmer. Disse har ikke eiendomsrett til foreningens formue. Det kan således ikke utbetales utbytte eller foretas likvidasjon og utdeling av formuen til medlemmene. Et annet kjennetegn er at foreninger, i motsetning til selskaper, i utgangspunktet har åpent medlemskap. Videre drives ikke foreningens virksomhet for medlemmenes regning og risiko, slik tilfellet er for selskaper, (jf. Aarbakke i Knophs oversikt over Norgesrett 10. utgave side 880).
En forening med en viss substans, herunder organisasjon og rettigheter og plikter knyttet til medlemskap, vil være et formuerettslig subjekt. Et verdipapirregister organisert som forening må forutsettes å ville fylle disse vilkår. Overfor tredjemann er det foreningen som sådan som står ansvarlig for formuerettslige rettigheter og plikter jf. Woxholth, Foreningsrett 1992 side 338). I følge Woxholthside 338 er » den alminnelige regel om ansvarsform i foreninger <...> at medlemmene og tillitsmennene ikke er ansvarlig for foreningsgjelden - det er bare foreningen som sådan».
Foreninger står i utgangspunktet fritt med hensyn til hvordan sammenslutningen skal organiseres.
Det er medlemmene som styrer foreningen. Alle beslutninger vil således fattes i generalforsamlingen/medlemsmøtet, med mindre noe annet er bestemt i vedtektene.
10.3.3 Stiftelser og andre selveiende institusjoner
Stiftelser er nærmere regulert i lov 23. mai 1980 nr. 11 om stiftelser. Loven skiller mellom offentlige og private stiftelser. Forskjellen ligger i at offentlige stiftelser er stadfestet av det offentlige, jf. stiftelsesloven § 16, og at de er underlagt strengere kontroll av det offentlige enn private stiftelser. En stiftelse er en juridisk person og består av en selveiende formuesmasse. Det er fri etableringsrett for stiftelser. Stiftelsen etableres ved at en formuesverdi blir stilt selvstendig til rådighet for et bestemt formål, jf. stiftelsesloven § 2 første ledd. Stiftelser har ikke medlemmer eller deltakere.
Stiftelsesloven kapittel V gir nærmere regler om næringsdrivende stiftelser. En næringsdrivende stiftelse er definert som en stiftelse som har til formål å drive næringsvirksomhet selv eller som gjennom aksjer eller på annen måte har bestemmende innflytelse over næringsdrivende virksomhet utenfor stiftelsen, jf. stiftelsesloven § 24 første ledd. En stiftelse hefter for stiftelsens drift med hele sin formue.
Stiftelsesloven § 5 stiller krav om at det skal være oppnevnt et styre for stiftelsen, som har ansvar for driften og forvaltningen av formuesmassen.
En næringsdrivende stiftelse skal ha daglig leder, jf. stiftelsesloven § 28 første ledd som henviser til aksjeloven (av 1976) § 8-4 første ledd, og skal ved registrering i Foretaksregisteret ha innbetalt en grunnkapital på minst kr 200 000. Stiftelsesloven stiller ikke krav om at stiftelsens egenfinansiering skal være forsvarlig i forhold til stiftelsens virksomhet.
For offentlige stiftelser skal grunnkapitalen være urørlig, og minst 1/10 av kapitalavkastningen skal legges til kapitalen, jf. § 16 første ledd nr. 4. For private stiftelser er det ikke gitt tilsvarende regler. Stiftelsens vedtekter kan imidlertid regulere slike forhold.
Stiftelsesloven regulerer ikke fremmedfinansiering. Det er lagt til grunn at stiftelser kan benytte seg av alminnelige former for fremmedfinansiering (jf. Aarbakke op.cit. side 32). Videre må stiftelseskapitalen kunne økes ved gaver og overskudd ved drift. Hvis stiftelsen går med underskudd og ikke finner långivere, vil således gaver være eneste mulighet for finansiering av virksomheten.
Stiftelsesloven er for tiden under revisjon. I NOU 1998:7 har Stiftelseslovutvalget lagt fram forslag til ny stiftelseslov.
Utover stiftelser etter stiftelsesloven finnes det selveiende institusjoner regulert ved særlov. De viktigste eksemplene er VPS etter någjeldende lov, Oslo Børs etter gjeldende børslov, og sparebanker. Disse selveiende institusjonene har klare likhetstrekk med stiftelser med hensyn til eierformen, mens organisering og virksomhet som nevnt er regulert i egne lover. Banklovkommisjonen har i sin utredning nr. 4, NOU 1998:14 Finansforetak mv., lagt til grunn at banker fortsatt skal kunne etableres og fortsette sin virksomhet som selveiende bank (sparebank i dagens terminologi).
10.3.4 Samvirkelag
Samvirkelag er en særlig form for økonomiske foreninger (andelslag). Det som kjennetegner samvirkelagene er at de driver økonomisk virksomhet for å fremme medlemsinteressene og at de drives etter de kooperative prinsipper (de såkalte «Rochdale-prinsippene»). Samvirkelag er ikke regulert av aksjeloven, jf. asl. § 1-1 tredje ledd nr. 4.
Det som karakteriserer et samvirkelag i motsetning til et vanlig aksjeselskap, er at selskapet yter medlemmene varer eller tjenester, og at medlemmenes økonomiske interesser i selskapet i det vesentlige er knyttet til disse ytelser.
Et samvirkelag innhenter kapital blant annet ved årskontingent e.l. I tillegg til eventuell årskontingent kan samvirkelag ha krav om at medlemmene skal ha skutt inn kapital i laget, og eventuelt knytte innskuddet til et andelsbevis, som kan være omsettelig innenfor vedtektsfastsatte begrensninger. Laget kan også ta opp lån.
Det følger av de kooperative prinsipper at laget som hovedregel bare skal handle med sine medlemmer. Samvirkelagsandeler er i prinsippet omsettelige. Dersom prinsippet om åpent medlemskap gjennomføres i praksis, vil slik omsetning imidlertid neppe være særlig praktisk.
Som følge av at samvirkelag som organisasjonsform ikke er regulert, er det ikke formkrav knyttet til stiftelsen av et samvirkelag. Det er heller ikke gitt regler for organisering av samvirkelag. Selv om man i utgangspunktet står fritt, antar Aarbakke at et samvirkelag må bygges opp etter mønster av et aksjeselskap. Fordeling av myndighet på lagets organer må fastsettes i vedtekter.
Et samvirkelag er en egen juridisk person, og kan således være part i avtaler. Samvirkelaget representeres utad av et styre, men kan delegere myndighet til daglig leder dersom laget har dette.
Utvalget viser ellers til at Justisdepartementet har nedsatt et utvalg som skal gjennomgå samvirkelag som organisasjonsform og foreslå lovregulering av dette.
10.3.5 Statsforetak
Et statsforetak er pr. definisjon eneeiet av staten, jf. lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak § 1. Dersom denne organisasjonsformen skal benyttes er det således en forutsetning at verdipapirregisteret i sin helhet skal være eiet av staten.
Staten kan også være eneeier i et ordinært aksjeselskap (statsaksjeselskaper). Asal. §§ 20-4 følgende og asl. §§ 20-4 følgende har særregler for de tilfeller staten er eneste eier.
Statsforetaksloven er i stor grad bygget opp rundt aksjelovens prinsipper. Fordi det bare er en eier, og staten i henhold til § 12 er forpliktet til å dekke fordringshavere ved oppløsning av foretaket, er imidlertid de bestemmelsene i aksjeloven som skal sikre medaksjonærenes og kreditorenes interesser ikke inntatt i statsforetaksloven.
Eieren, dvs. vedkommende departement, utøver sin eierrett gjennom foretaksmøtet, jf. § 38 første ledd.
10.4 Utvalgets vurdering med hensyn til organisasjonsform
Rettighetsregistrering av og oppgjøret ved transaksjoner med finansielle instrumenter er en viktig del av verdipapirkjeden. For å oppnå et konkurransedyktig verdipapirmarked bør organiseringen av et verdipapirregister bidra til at registeret vil kunne ha effektiv og funksjonell drift. Videre bør organiseringen være tillitsskapende og ta hensyn til et marked med stadig økende konkurranse. Utvalget viser til kapittel 8 ovenfor om de sentrale hensyn ved reguleringen av verdipapirregistre.
En sentral forskjell mellom stiftelser, økonomiske foreninger og samvirkelag på den ene side og aksjeselskaper på den annen side, er at sistnevnte har eiere. Eierposisjonen vil normalt være kombinert med eierinnflytelse i selskapet, særlig i form av stemmerett på generalforsamlinger, og da basert på vedkommendes eierandel (innskutt kapital). Samtidig vil eierposisjonen normalt også være kombinert med på den ene side risiko for fullstendig tap av den innskutte kapital og på den annen side rett til andel av virksomhetens overskudd.
Utvalget viser til at en organisasjonsform med eiere som har rett til andel av virksomhetens overskudd normalt vil medføre at disse stiller krav til virksomhetens lønnsomhet og avkastning. I en situasjon med konkurranse vil dette kunne gi reduserte priser for sluttkundene. På den annen side vil et krav om utbytte, og eventuelt ensidig fokusering på kortsiktig avkastning, kunne være i strid med ønsket om moderat pris på registerets tjenester, og vil også kunne svekke det langsiktige driftsgrunnlaget til et verdipapirregister. Dersom det ikke etableres konkurrerende virksomhet, vil en omdannelse av VPS til aksjeselskap ikke automatisk føre til en mer rasjonell drift. Det vil derimot eksistere en (faktisk) monopolsituasjon som vil kunne komme eierne til gode. I motsetning til ved stiftelsesformen vil et eventuelt overskudd i et aksjeselskap ikke nødvendigvis kanaliseres tilbake til brukerne. Utvalget har på denne bakgrunn vurdert hvorvidt VPS bør gis anledning til omdannelse til aksjeselskap så lenge denne er den eneste tilbyder av disse tjenestene i det norske markedet. Tatt i betraktning den økende internasjonale konkurransen innen registrerings- og oppgjørstjenester, jf. kap. 7.2, og at utvalgets flertall foreslår en opphevelse av registreringsplikten, mener utvalget av VPS har små muligheter til å utnytte en faktisk monopolsituasjon og likevel forbli konkurransedyktig. Etter flertallets syn vil aksjeselskapsformen således være den mest hensiktsmessige organisasjonsform også for VPS, jf. nedenfor.
Ved eventuell opprettelse av nye registre vil aksjeselskapsformen gi bedre muligheter for egenkapitalfinansiering, gjennom adgang til utstedelse av aksjer mot nytegning, opptak av konvertible lån o.l. Videre gir selskapsformen et godt grunnlag for etablering av konsernmodeller, hvor ulike deler av virksomheten kan isoleres i enkeltstående juridiske enheter/resultatområder av hensyn til ulikeartede risikoaspekter, virksomhetsfokusering mv. Aksjeselskapsformen anses videre velegnet for eventuell sammenslåing og integrasjon med andre virksomheter mv.
Aksjeselskapsformen er den dominerende organisasjonsform for andre institusjoner i det norske finansmarkedet, som forretningsbanker, verdipapirforetak, oppgjørssentraler mv. I denne sammenheng er selskapsformen også velkjent for tilsynsmyndighetene. Disse er imidlertid ikke direkte sammenlignbare med et verdipapirregister, i og med at det vil knyttes rettsvernsvirkninger til registreringen i et verdipapirregister. Til sammenligning kan det nevnes at tinglysning knyttet til fast eiendom, så vidt utvalget kjenner til, ikke har vært vurdert lagt til et privat aksjeselskap, heller ikke av utvalget som har vurdert organiseringen av førsteinstansdomstolene (NOU 1999:22 Domstolene i første instans). Den virksomhet som utøves ved pliktig registrering, kan sammenlignes med utøvelse av offentlig myndighet. Eierne av et aksjeselskap vil, etter reglene i aksjelovgivningen, ha mulighet til å legge ned virksomheten. I så fall vil en kunne få en situasjon med registreringsplikt for visse finansielle instrumenter, uten at det eksisterer et register disse kan registreres i. Utvalget anser imidlertid denne muligheten for lite sannsynlig, og dette bør kunne reguleres hensiktsmessig gjennom regler for avvikling. Utvalget viser ellers til at VPC i Sverige og APK i Finland er organisert som aksjeselskap, og til at Værdipapircentralen i Danmark, etter de planene utvalget kjenner til skal omdannes til aksjeselskap.
Utvalget er etter en helhetsvurdering kommet til at verdipapirregistre bør kunne etableres og drives i aksjeselskapsform. Hvorvidt slike foretak skal kunne organiseres som aksjeselskap og/eller allmennaksjeselskap, er vurdert nedenfor i pkt. 11.4.2.
Utvalget har videre vurdert hvorvidt verdipapirregistreringsvirksomhet bør kunne drives som en stiftelse (selveiende institusjon). Om denne organisasjonsformen uttaler Børslovutvalget blant annet følgende (NOU 1999:3 side 180):
«Utvalget viser til at selveiende stiftelser kan anses særlig egnet for virksomhet som skal være nøytral og uavhengig av brukere, eiere og andre ulike særinteresser. De ulike interessegruppers innflytelse over virksomheten må således søkes regulert gjennom retningslinjer for oppnevnelse til stiftelsens styrende organer, i vedtekter eller lovgivning.
En stiftelse vil ikke ha noen eiere, og således ingen eksterne (eiere eller medlemmer) som har rettigheter til løpende uttak av overskudd ved driften, til tilbakebetaling av innskudd ved avvikling av medlemskap, eller til fordeling av nettokapitalen ved eventuell avvikling. Rent kostnadsmessig sett vil fraværet av krav om å generere avkastning til eiere kunne sies å være et konkurransefortrinn.
På den annen side medfører fraværet av eiere at stiftelsen ikke kan skaffe egenkapitalfinansiering fra nye eller eksisterende eiere, men er avhengig av driftsoverskudd, lånefinansiering eller rene gaver for finansiering av virksomheten og investeringer m v. Fraværet av eiere med risiko for egen innskutt kapital kan også lede til svekket fokus på rasjonell, kostnadseffektiv og økonomisk drift og utvikling. Videre kan fraværet av eiere og medlemmer (som i en økonomisk forening) medføre en svak lojalitetsforankring til brukergrupper og finansieringskilder i en konkurranseutsatt situasjon.»
Utvalget er delt i synet på om verdipapirregistre selv bør velge om virksomheten skal organiseres i aksjeselskapsform, som stiftelse eller eventuelt i andre organisasjonsformer, eller om det skal lovfestes et krav om aksjeselskapsform.
Utvalgets flertall (alle unntatt L'Abée-Lund) viser til at VPS i dag er en selveiende institusjon organisert etter reglene i vpsloven. Flertallet ser at det finnes enkelte fordeler med selskapsformer der overskuddet skal fordeles på brukerne i form av lavere priser på de tjenester registeret yter. På den annen side antar flertallet at slike selskapsformer vil være mindre hensiktsmessige i en situasjon der det ser ut til å gå mot økt integrasjon av både børser, verdipapirregistre og oppgjørssentraler i det europeiske verdipapirmarkedet. Dersom det fortsatt skal være åpent om virksomhet som verdipapirregister skal drives som selveiende institusjon er det etter flertallets syn ikke opplagt at dette bør begrenses til stiftelser, slik Børslovutvalget synes å legge til grunn. Også økonomiske foreninger og samvirkeforetak vil kunne være aktuelt. Uavhengig av hvilke av disse institusjonene det åpnes for, vil det måtte fastsettes særlige regler i en ny verdipapirregisterlov, idet gjeldende regelverk for stiftelser mv. ikke i tilstrekkelig grad ivaretar de krav som etter flertallets syn bør stilles til verdipapirregistreringsvirksomhet. Flertallet antar at aksjeselskapsformen vil være best egnet for Verdipapirsentralen og eventuelle nyetableringer for å sikre en konkurransedyktig virksomhet i fremtiden. Etter flertallets syn bør derfor verdipapirregistreringsvirksomhet, herunder dagens VPS, drives som aksjeselskap. Flertallet anser i denne sammenheng spørsmålet om organisasjonsform for å være så viktig og grunnleggende at det bør være opp til lovgiver å ta stilling til om VPS skal omdannes eller ikke. Det vises til at alternativet vil være å overlate til VPS' øverste organ, representantskapet, å bestemme hvorvidt VPS skal omdannes eller ikke. Flertallet foreslår derfor en lovfestet plikt for VPS til å omdanne seg til aksjeselskap. Det vises til kapittel 23.
Mindretallet ( L'Abée-Lund) legger til grunn at VPS i dag i hovedtrekk fungerer godt, og at det i hvert fall ikke er avdekket prinsipielle mangler ved organisasjonsformen som selveiende institusjon. VPS er i stor grad brukerstyrt. Ved at effektiv drift og rasjonelle rutiner kommer brukerne til gode både gjennom lavere priser fra VPS, og gjennom tjenester tilpasset brukernes behov, foreligger et meget sterkt incitament - også økonomisk - for de styrende organer til å sørge for at VPS drives mest mulig effektivt.
Mindretallet viser til at selveiende institusjoner er en velkjent organisasjonsform også for andre virksomheter innen finansnæringen, bl.a. for sparebanker. Det er intet som tyder på at denne organisasjonsformen har medført at sparebanker drives mindre effektivt enn forretningsbanker. Tvert imot preges sparebankene av høy lønnsomhet.
Mindretallet viser også til at verdipapirregistervirksomhet ligger nært opp til tinglysingsvirksomhet, jf. tinglysing av fast eiendom og Løsøreregisteret, som anses som en offentlig oppgave og ikke egnet for drift med formål å optimalisere et overskudd.
Spesielt er mindretallet skeptisk til at VPS omdannes til aksjeselskap så lenge den er i faktisk monopolsituasjon. Optimalisering av selskapets overskudd vil i så fall føre til at aksjeeierne i VPS vil kunne ta ut en monopolgevinst. En hjemmel for å regulere VPS' priser vil dels kunne gi bare et begrenset vern mot dette, dels vil en streng prisregulering kunne motvirke de fordeler en ellers mener å kunne oppnå gjennom aksjeselskapsformen.
Mindretallet er enig med flertallet i at det er gunstig med konkurranse, og at det må åpnes for etablering av nye verdipapirregistre. Det er mest sannsynlig at slike nyetableringer vil bli foretatt dersom nyetableringene tillates å bruke aksjeselskapsformen. Mindretallet er derfor likevel enig i at loven bør åpne adgang til å etablere verdipapirregistre som aksjeselskap.
Fra det tidspunkt da det er etablert et konkurrerende verdipapirregister med fullt tjenestespekter, er et hovedargument mot omdanning av VPS borte. Mindretallet antar under noen tvil at VPS da bør tillates å omdanne seg til aksjeselskap. Avgjørelsen bør tas av VPS' egne organer.
Mindretallet er spesielt uenig i flertallets konklusjon om at VPS skal ha plikt til å omdanne seg til aksjeselskap (og uavhengig av om det er etablert et konkurrerende verdipapirregister). Utover momentene nevnt ovenfor, viser mindretallet til Børslovutvalgets utredning, NOU 1999:3. Et enstemmig utvalg gikk inn for at det skulle være opp til Oslo Børs selv om børsen skulle omdannes til (allmenn)aksjeselskap. Mindretallet kan ikke se at VPS står i noen annen stilling. Mindretallet viser også til Banklovkommisjonens utredning nr 4 om finansforetak (NOU 1998:14), der flertallet foreslo at sparebanker skal ha adgang til å omdanne seg til (allmenn)aksjeselskap, men ingen i Banklovkommisjonen gikk inn for plikt til slik omdanning.
Et verdipapirregister organisert som selveiende institusjon bør etter mindretallets syn gis mulighet til egenkapitalfinansiering ved utstedelse av grunnfondsbevis.
Lovteknisk foreslår mindretallet at kapittelet om foretaksform og organer bygges opp på samme måte som i Børslovutvalgets utredning, der særreglene for selveiende institusjoner begrenset seg til ett ekstra ledd i § 3-2 om generalforsamling. Samtidig bør det tilføyes regler om utstedelse av grunnfondsbevis, etter mønster av NOU 1998:14 Finansforetak mv. §§ 6-7 og 6-8 jf. § 5-2.
Mindretallet tilføyer at VPS også i faktisk monopolsituasjon bør kunne tillates å omdanne seg til aksjeselskap som ledd i en konsernmodell sammen med andre sentralledd i verdipapirkjeden, f.eks. sammen med Oslo Børs og Norsk Oppgjørssentral ASA (NOS), forutsatt at det faktiske morselskap etableres som selveiende institusjon. Vilkårene for omdanning av VPS bør håndheves av konsesjonsmyndigheten.
For ordens skyld nevnes at utvalget i tillegg har vurdert en løsning som innebærer en lovmessig plikt for VPS til omdannelse til aksjeselskap, men slik at eventuelle nyetableringer skal kunne etableres som selveiende institusjoner. Utvalget finner imidlertid ikke å anbefale en slik løsning.