NOU 2000: 10

Lov om registrering av finansielle instrumenter— (Verdipapirregisterloven)

Til innholdsfortegnelse

21 Klage

21.1 Gjeldende rett

21.1.1 Innledning

Gjeldende vpslov kapittel 6 har regler om klage over registrering. Det følger av § 6-1 første ledd at «avgjørelser truffet av en kontofører eller av Verdipapirsentralen kan bringes inn for en klagenemnd». Klageretten antas også å gjelde for avgjørelse truffet av «megler», jf. ordlyden i § 6-3 første ledd. Det er en forutsetning for klagen at vedkommende klager har «rettslig klageinteresse» jf. § 6-2 første ledd. Om «rettslig klageinteresse» foreligger må avgjøres konkret i det enkelte tilfelle. Utvalget antar at man i vurderingen vil hente momenter fra den tilsvarende vurdering av forvaltningsloven § 28 og fra tolkningen av tvistemålsloven § 54, jf. § 53. Dette er også forutsatt i forarbeidene jf. Ot.prp. nr. 83 (1984-85) side 50.

21.1.2 Avgjørelser som kan påklages

Gjeldende regler inneholder ingen klar avgrensning av hvilke avgjørelser mv. som kan bringes inn for klagenemnden. Av § 4-5 annet ledd fremgår det at nektelse av registrering kan påklages. Om begrunnelsen for å kunne påklage avgjørelse om å nekte en registrering heter det i Ot.prp. nr. 83 1984-85 blant annet (side 49):

«Dersom en begjæring om registrering blir avvist, ser en et klart behov for en klageadgang. En avvisning kan godt være vel begrunnet, for eksempel fordi den det gjelder ikke er legitimert til å disponere over den aktuelle konto, men det kan også tenkes tilfeller hvor rettsforholdet er mer uklart. Det er derfor ikke tvil om at registreringsnektelser må kunne påklages.»

Også avgjørelser om å foreta registrering vil kunne påklages. Om dette heter det i proposisjonen (side 49):

«Også positive avgjørelser, om registrering av rettsstiftelser, må kunne påklages. Får en person registrert en rettsstiftelse, kan dette føre til at en annens rett blir fortrengt. Dersom noen for eksempel har registrert en begrenset rettighet til en konto, må kontoinnehaver kunne påklage denne avgjørelse.»

Videre vil ikke bare «avgjørelser», men også der det er feil ved selve registreringen kunne påklages. Som eksempel på en slik sak som klagenemnden har behandlet kan nevnes et tilfelle der kontofører ikke hadde registrert nøyaktig adresse for investor, slik at vedkommende investor ikke mottok et tilbud om emisjon i tide, jf. asal. § 10-4 (1), jf. § 10-1 (2) nr. 5.

Avgjørelser som ikke er truffet av kontoførerne, men av VPS selv, vil også kunne påklages. I siste instans vil klagenemnden selv avgjøre hvorvidt klagen skal behandles eller ikke, jf. § 6-2 annet ledd. Det er videre uttrykkelige hjemler for at klagenemnden kan behandle klage på VPS' styres avgjørelse av hvem som skal anses for stor investor i forhold til bestemmelsen i § 3-5, jf. bestemmelsens siste punktum, og uenighet om avtalevilkår i tilknytningsavtalen mellom VPS og den enkelte bruker, jf. § 3-7 siste ledd. Etter § 7-2 skal krav om erstatning etter § 7-1 behandles etter klagereglene i § 6-3. I forarbeidene er det derimot forutsatt at konflikter med utgangspunkt i det underliggende rettsforhold skal behandles av domstolene.

21.1.3 Klagebehandlingen

«Klage over avgjørelse truffet av en kontofører eller megler fremsettes overfor den kontofører eller megler som traff den avgjørelse som påklages», jf. § 6-3 første ledd første punktum. Dersom klagen gjelder avgjørelse truffet av VPS, eller dersom det ikke lett kan påvises hvilken kontofører eller megler som traff avgjørelsen, fremsettes klagen overfor VPS. Klage må fremsettes innen tre uker fra den dag klageren har eller burde ha kjennskap til avgjørelsen. Den som mottar klagen kan velge å ta klagen til følge eller fremsette tilbud til løsning overfor klageren. Dersom dette ikke gjøres, skal klagen oversendes til behandling i klagenemnden. I forarbeidene er det forutsatt en relativt vid adgang til å rette feil. Om tilbud til klageren om løsning heter det i forarbeidene, jf. Ot.prp. nr. 83 1984-85 (side 64):

«Det kan tenkes situasjoner hvor det ikke lenger vil være mulig å rette en feil, selv om den er påvist. I slike tilfeller bør man kunne tilby en form for kompensasjon overfor den som klager. Dersom et slikt tilbud godtas, må klagesaken anses forlikt, og videre klagebehandling unødvendig.»

Etter vpsl. § 6-3 fjerde ledd kan klagenemnden etter begjæring fra klageren beslutte at klagen skal registreres på den konto klagen knytter seg til. Som begrunnelse for regelen heter det i Ot.prp. nr. 83 1984-85 (side 50):

«Ved tinglysning kan den som fremsetter klage kreve at klagen blir tinglyst dersom ikke tinglysningsdommeren tar den til følge. Ved slik tinglysning er registreringen knyttet til en bestemt eiendom, og den tinglyste klage hviler på eiendommen inntil den er avgjort. Dersom noen overtar eiendommen med den tinglyste klage, berører dette ikke klagen. Resultatet av klagebehandlingen kan også gjøres gjeldende mot nye eiere. Registrerte fondsaktiver er generisk bestemte ytelser, og det vil ikke være mulig å selge disse på en slik måte at heftelsene følger med over til den nye eier. Det må derfor enten skje en båndlegging av kontoen som hindrer kontohaver å disponere over den, eller at kontohaver kan disponere fritt.

Den som nektes registrering av en begrenset rettighet bør kunne kreve å få sitt registreringskrav anmerket, slik at dette kan gjøres gjeldende mot eventuelle senere begrensede rettigheter i samme konto. Derimot kan ikke hovedregelen være at man skal frata kontoinnehaveren rådigheten over konto i den periode det tar å behandle en klage. Da ville man kunne sperre andres konti ved å fremsette sjikanøse registreringskrav med påfølgende nektelse. I stedet foreslås at klageorganet kan foreta en registrering dersom en finner at det kan være grunn for klagen. Dette vil i noen grad tilsvare reglene om å gi klage oppsettende virkning i forvaltningsloven § 42. Klagenemnden kan i så fall kreve at det stilles sikkerhet for eventuelt tap.»

Etter § 6-4 skal melding om at en avgjørelse er påklaget sendes alle med registrerte rettigheter i den konto klagen gjelder, samt registrerte rettighetshavere og de som har opptrådt som part i klagesaken når denne er avgjort.

21.1.4 Klageorgan

Klager fremsatt etter reglene i vpsl. §§ 6-1 og 6-2 behandles som nevnt av VPS' klagenemnd. I Ot.prp. nr. 83 (1984-85) side 40 vurderte departementet fire mulige klageorganer; klagebehandling i VPS, en uavhengig klagenemnd, klagebehandling i et departementet eller behandling direkte for domstolene. Ved valget av en klagenemnd ble det lagt vekt på at en administrativ klagebehandling ville kunne medføre en enklere og raskere behandling av klagen. Klagenemnden består av tre medlemmer med varamedlemmer og oppnevnes av Kongen (Finansdepartementet) for en periode på fire år, jf. § 6-1 annet ledd. Arbeidsutvalget foreslo at VPS' representantskap skulle oppnevne klagenemnden, men denne kompetansen ble lagt til Kongen for å oppnå en viss uavhengighet i forhold til VPS. Klagenemndens avgjørelser kan bringes inn for domstolene.

21.2 Utenlandsk rett

21.2.1 Dansk rett

I Danmark kan en «afgørelse om registrering, ændring eller udslettelse af rettigheder i en værdipapircentral» bringes inn for «Klagenævnet for Værdipapircentraler», jf. værdipapirhandelloven § 77. Erstatningskrav kan ikke bringes inn for klagenemnden. Klagenemnden kan bestå av en eller flere personer utnevnt av erhvervsministeren. Klagenemndens medlemmer skal oppfylle de krav som stilles til dommere. Fristen for klage er seks uker etter registrering, og kan fremsettes av enhver som har rimelig interesse, kontoførere og verdipapirregistrene selv, dersom disse ønsker å bestride en innrapportering fra kontofører. Klagenemdens avgjørelser kan bringes inn for de ordinære domstoler (Østre Landsrett) innen to uker fra meddelelse av klagenemndens avgjørelse. Finanstilsynet er gitt kompetanse til å gi nærmere regler om klagenemndens virksomhet.

21.2.2 Svensk rett

Etter den svenske kontoföringslagen § 6 skal en et verdipapirregister ha en «ändamålsenlig organisation för handtering av ersättningskrav». Dette organet behandler ikke klager på samme måte som VPS' klagenemnd og den danske klagenemnden. Etableringen av organet som nevnt, og dennes virksomhet, faller inn under Finansinspektionens tilsynsområde.

21.3 Utvalgets vurdering

Etter utvalgets syn vil det kunne være behov for en særskilt klageordning for verdipapirregistre. Alternativet til en klagenemnd vil være at klager behandles av et departement eller annen offentlig etat, eller at klagene bringes inn for domstolene direkte. På bakgrunn av utvalgets forslag om at verdipapirregistreringsvirksomhet må drives av et allmennaksjeselskap som vil kunne ha private eiere, antar utvalget at det ikke vil være naturlig at offentlige organer skal være klageorgan for klager på avgjørelser truffet av et verdipapirregister. Utvalget antar videre at en egen klageordning fortsatt vil kunne være mer effektivt og gi en enklere og raskere behandling av eventuelle klager enn domstolsbehandling. Utvalget viser også til at ordningen med klagenemnd er videreført i dansk rett, jf. pkt. 21.2.1.

Utvalget har fått opplyst at VPS' Klagenemnd i tidsrommet fra og med 1987 til og med 1999 har behandlet 10 klager. Utvalget kjenner ikke til at det er reist vesentlige innvendinger mot gjeldende regelverk for behandling av klager over registreringer i VPS. Utvalget ser derfor heller ikke grunn til å foreta vesentlige endringer i regelverket i forhold til det som følger av gjeldende lov på dette punkt. På bakgrunn av at utvalgets flertall går inn for at systemet med kontoførere ikke lenger skal være obligatorisk, jf. avsnitt 16.4, antar utvalget at det vil være behov for enkelte endringer, blant i reglene for hvem en klage skal fremsettes overfor, hvem som har kompetanse til å rette feil og tilby «forlik» etc. Som følge av dette foreslår utvalget at klage skal fremsettes overfor registeret og at registeret selv kan ta klagen til følge eller fremsette forslag til løsning overfor klageren.

Etter utvalgets syn bør det kunne klages over «avgjørelser truffet av et verdipapirregister eller en representant for registeret», jf. utkastet § 11-6. Uttrykket «representant for registeret» benyttes i og med flertallets forslag om at kontoførerordningen ikke lenger skal være obligatorisk. Utvalget legger ikke opp til endringer i avgrensningen av hvilke avgjørelser som skal kunne påklages, herunder feil ved selve registreringen. Dette medfører at både avgjørelser om registrering og avgjørelser om å nekte registrering etter omstendighetene vil kunne påklages. I likhet med gjeldende rett bør tvister med utgangspunkt i det underliggende rettsforhold som et utgangspunkt ikke avgjøres av klagenemnda, men henvises til behandling ved domstolene etter de alminnelige regler for tvistemål. Utvalget viser i denne sammenheng til at tvister med utgangspunkt i det underliggende forhold vil kunne være svært komplekse, og vil kunne kreve partsforklaringer og annen bevisinnhenting som gjør at behandling for domstolene vil være mer hensiktsmessig. Utvalget legger videre til grunn at klagenemnden selv, i tvilsspørsmål, vil kunne avgjøre sin kompetanse i forhold til hvilke klager den skal ta til behandling. Utvalget foreslår at klage skal avvises dersom saken klagen gjelder er brakt inn til behandling for domstolene.

I og med flertallets forslag om omdannelse av VPS foreslår utvalget at klagenemnden ikke lenger skal oppnevnes av det offentlige. Utvalget foreslår derimot at et verdipapirregister selv skal fastsette regler for oppnevning og sammensetning av klagenemnden, tilsvarende den svenske ordningen jf. ovenfor. Disse reglene skal etter forslaget fastsettes av verdipapirregisteret. På den måten vil det offentlige ha kontroll med at verdipapirregisteret oppnevner en klagenemnd som er uavhengig og som innehar de nødvendige kvalifikasjoner.

Til forsiden