1 Noen internasjonale og nasjonale indikatorsett

Det har vært arbeidet med å utvikle indikatorsett for bærekraftig utvikling i noen år i mange land og internasjonale organisasjoner. Indikatorsettene er som regel ganske omfangsrike, noe som etter vår oppfatning kan bidra til redusert fokus på de viktigste problemområdene. Videre er det store forskjeller mellom de ulike indikatorsett, selv etter ganske lang tids utviklingsarbeid. Dette indikerer vanskelighetsgraden av den utfordringen det er å utvikle indikatorer for bærekraftig utvikling.

Nedenfor omtales kort enkelte nasjonale og internasjonale indikatorsett med referanser til nettsteder og rapporter med mer utfyllende beskrivelse. Mer informasjon om arbeid med bærekraftindikatorer og ulike indikatorsett i OECD-landene og internasjonale organisasjoner er gitt i OECD-rapporten Overview of Sustainable Development Indicators used by National and International Agencies (Hass et al. 2002).

1.1 FN – Kommisjonen for bærekraftig utvikling (CSD)

FN presenterte et første sett av indikatorer for bærekraftig utvikling i 1996 (UNCSD 1996). Dette settet ble testet ut i en rekke institusjoner og land. Basert på erfaringer fra dette ble settet revidert, og FNs bærekraftindikatorer er nå ordnet i en tema–undertema-struktur (se tabell 1.1) innenfor kategoriene sosiale, økonomiske, miljømessige og institusjonelle forhold. Settet består av 15 temaer, 38 undertemaer og i alt 58 indikatorer. (Se http://www.un.org/esa/sustdev/natlinfo/indicators/isdms2001/table_4.htm for mer informasjon).

1.2 EU

EUs statistiske kontor, Eurostat, etablerte i 2002 en arbeidsgruppe (task force) som skulle utvikle et sett av bærekraftindikatorer. Hensikten med arbeidet er todelt; indikatorsettet skal brukes til å registrere måloppnåelse i forhold til målsettinger i EUs strategi for bærekraftig utvikling, men vil også kunne gi informasjon om nødvendigheten av en eventuell revisjon av denne strategien. Indikatorsettets struktur er derfor nær knyttet til strategiens hovedområder og mål, og kan beskrives som et indikatorsett som tar for seg viktige bærekraft­aspekter for EU og ikke et sett som har som mål å belyse alle aspekter ved bærekraftig utvikling. EUs indikatorsett er strukturert etter disse hoved­temaene:

1. Økonomisk utvikling

2. Fattigdom og sosial utestenging

3. Det aldrende samfunn

4. Helse

5. Klimaendringer og energi

6. Produksjons- og forbruksmønstre

7. Forvaltning av naturressurser

8. Transport

9. God ledelse/styring

10. Globalt fellesskap

Indikatorsettet med temaer, undertemaer og indikatorer på nivå 1 og 2 (EUs foreløpige sett inneholder også mer detaljerte indikatorer på nivå 3) er nærmere beskrevet i tabell 1.2. Det presiseres at indikatorene i tabellen er foreløpige og del av et utviklingsarbeid i den nevnte arbeidsgruppen. Settet vil høyst sannsynlig bli endret i det videre arbeidet i EU.

1.3 OECD

OECD har ikke etablert et eget fast sett med bærekraftindikatorer. Et foreløpig sett ble foreslått i rapporten Sustainable Development: Critical issues (OECD 2001b) , men har senere ikke blitt videreutviklet. Organisasjonen har lang erfaring i arbeid med statistikk, indikatorer og analyser innenfor økonomi, sosiale forhold og miljø. Bærekraftig utvikling har i de senere årene blitt et viktig tema i OECD og er organisert som en såkalt horisontal aktivitet som utføres som et samarbeid mellom ulike deler av organisasjonen. OECD har særlig engasjert seg på den metodemessige siden, innenfor temaer som miljøregnskap (accounting frame­work for sustainable development), bærekraftig forbruk, materialstrømsanalyser, etc. (se f.eks. OECD 2000, 2001a og b og OECD 2002a og b). Organisasjonen fungerer også som et samarbeids- og diskusjonsforum (The Round Table on Sustain­able Development at the OECD og OECD Global Forum on Sustainable Development).

Innenfor de enkelte hovedpilarer av bærekraftig utvikling har OECD en lang tradisjon og en sentral rolle i utvikling av statistikk- og indikatorsystemer. Det gjelder ikke minst i forhold til utviklingen av økonomisk statistikk og spesielt nasjonalregnskapsystemet. Etter oppdrag fra G-7 har OECD siden 1990 også utviklet et eget system for miljøindika­torer (PSR-systemet, Pressure-State-Response), som siden er fulgt, med litt andre inn­delinger, bl.a. av FN og det europeiske miljøbyrået EEA. OECDs miljø­indika­torer brukes bl.a. ved OECDs regelmessige gjennomganger av medlemslandenes miljøvern­politikk (Environmental Performance Reviews).

OECD har startet en prosess for å komme frem til enighet om indikatorer for bærekraftig utvikling som kan brukes i organisasjonens gjennomgang av medlemslandenes politikk og innsats på ulike områder (peer reviews). Som et første skritt er det skissert en meny av politikktemaer (policy issues). Fra denne menyen velges temaer med spesiell relevans for de land som eksamineres. I noen av OECDs senere økonomirevisjoner (economic re­views) av medlemsland er et eget kapittel om bærekraftig utvikling inkludert, og emnet er belyst med indikatorer (tabell 1.3) som er definert innenfor hvert politikktema (se bl.a. OECD 2002c). Dette er altså en mer fleksibel løsning enn et fast sett med indikatorer.

Indikatorer som viser sammenhengen mellom økonomisk vekst og miljøpåvirkninger, såkalte frakoplingsindikatorer, er et prioritert område i OECD, på samme måte som arbeid med å utvikle en regnskapsmetodikk for å bedre kunne måle og integrere ulike aspekter ved bærekraftig utvikling. Alternativer for videre arbeid i OECD på dette emneområdet er skissert i dokumentet Sustainable development - Defining the way forward (OECD 2004a).

OECDs politikktemaer:

1. Klimaendringer

2. Luftforurensning

3. Vannforurensning

4. Bærekraftig bruk av fornybare og ikke-fornybare naturressurser

5. Avfallsmengder og avfallshåndtering

6. Forbedring av levekår i utviklingsland

7. Bærekraftige pensjoner

1.4 Nordisk ministerråd

Den nordiske strategi for bærekraftig utvikling, Bærekraftig utvikling – En ny kurs for Norden, trådte i kraft i 2001 (Nordisk ministerråd 2001). Som et ledd i oppfølgingen ble ett nordisk sett av bærekraftindikatorer utviklet (Nordisk ministerråd 2003). Settet inneholder indikatorer for emnene:

• Klimaendringer

• Biologisk mangfold, genetiske ressurser – natur- og kulturmiljø

• Havet

• Kjemikalier

• Matvaresikkerhet

• Energi

• Transport

• Landbruk

• Yrkesliv

• Fiskeri, fangst og akvakultur

• Skogbruk

• Kunnskapsgrunnlag og virkemidler

• Ressurseffektivitet

• Offentlighetens deltagelse og lokal agenda 21

I tillegg er det definert et overordnet sett av nøk­kelindikatorer (tabell 1.4) som beskriver utvikling og resultater i forhold til strategiens generelle mål om bærekraftig utvikling. Nøkkelindikatorene i settet løper alene opp mot 40 i antall. (Se http://www.norden.org/baeredygtig_udvikling/sk/Indikatorrapport.asp?lang=3 for mer informasjon).

1.5 Danmark

Det danske indikatorsettet for bærekraftig utvikling er todelt (se http://www.mst.dk/indikator/bu/). Den første delen utgjøres av et begrenset sett med nøkkelindikatorer (se tabell 1.5) som skal beskrive utvikling og resultater i forhold til den danske bærekraftstrategiens 8 hovedområder og overordnede prinsipper. Dette settet består av 14 indikatorer (Den danske regjering 2003). Den andre delen er et større utvalg indikatorer – i alt 90 – som belyser de ulike områder i strategien og viser utvikling og resultater i forhold målsettinger.

Nøkkelindikatorer

Tverrgående innsats

• Klimaendringer

• Biologisk mangfold

• Miljø- og sunnhet

• Ressurser og ressurseffektivitet

• Danmarks internasjonale innsats

• Matvareproduksjon

Sektorer

• Skogbruk

• Industri, handel og service

• Transport

• Energi

• By- og boligutvikling

Virkemidler og gjennomføring

• Virkemidler

• Agenda 21

Selve strukturen på det danske indikatorsettet er i stor grad lik strukturen i det nordiske settet beskrevet over. Se http://www.mst.dk/indikator/bu/ for mer informasjon.

1.6 Finland

Et sett med bærekraftindikatorer for Finland ble publisert i 2000 og er siden oppdatert og omstrukturert (http://www.environment.fi/default.asp?node= 15131&lan=EN). Hovedformålet med indikatorene er å tjene som et redskap for beslutningstakere og for å evaluere implementeringen av bærekraftig utvikling. Viktigheten av å basere indikatorene på brukerbehov blir fremhevet.

Det finske indikatorsettet (se detaljer i tabell 1.6) har disse hovedtemaene:

• Rettferdighet mellom generasjoner

• Helse og velvære

• Rettferdig fordeling

• Globalt ansvar

• Miljøpåvirkninger

• Bevaring av naturressurser

• Økoeffektivitet og samfunnsstruktur

1.7 Sverige

I Sverige ble et indikatorsett for bærekraftig utvikling publisert i 2001 (SCB og Naturvårdsverket 2001). I dette settet, som inneholder 30 indikatorer i alt (se tabell 1.7), valgte man en nokså særegen struktur basert på temaene:

• Effektivitet

• Innsats og likhet

• Tilpasningsevne

• Verdier og ressurser for kommende generasjoner

Innenfor disse hovedtemaene ble indikatorer for økonomiske, sosiale og miljømessige forhold presentert.

I 2003 utga Statistiska centralbyrån et mer detaljert indikatorsett der strukturen er mer konvensjonell med vekt på tradisjonelle problemområder og sektorer. Antall indikatorer i dette settet var om lag 60 (SCB 2003). Formålet med dette siste arbeidet var, med utgangspunkt i de nasjonale indikatorene, å studere hva som påvirker utviklingen på et mer detaljert nivå. Tall fordelt på næringer, offentlige myndigheter og husholdninger presenteres. De ulike områdene koples til den nasjonale strategien for bærekraftig utvikling. Indikatorenes datagrunnlag er vesentlig basert på miljø­økonomiske data (miljøregnskap) og sosialstatistikk (http://www.scb.se/templates/Amnesomrade____12459.asp).

Dette andre settet har denne strukturen:

• Helse

• Forbruk og handel

• Sysselsetting

• Transport

• Energi

• Ressursbruk og kretsløp

• Klimapåvirkning

• Forsuring

• Overgjødsling

1.8 Canada

Etter initiativ fra det kanadiske Finansdepartementet ble det i 2000 satt ned en nasjonal rundebordskonferanse for miljø- og økonomi som skulle være en katalysator i arbeidet med bærekraftig utvikling og utarbeide forslag til indikatorsett for miljø- og bærekraftig utvikling.

Hovedformålet var å finne indikatorer som kunne spore konsekvensene for fremtidige generasjoner av nåværende økonomiske praksis på miljø- og naturressurser og menneskelig kapital.

Rundebordskonferansen kom med følgende tre hovedanbefalinger (NRTEE 2003, se http://www.nrtee-trnee.ca):

I. Et begrenset sett med nasjonale naturressurs- og humankapitalindikatorer:

• Luftkvalitetstrendindikator – viser antall personer som er eksponert for bakkenært ozon

• Ferskvannskvalitetsindikator – viser den generelle vannkvalitet i forhold til ulike mål som er satt for bruk av vann til ulike formål

• Klimagassutslippsindikator – viser Canadas totale utslipp av klimagasser

• Skogdekkeindikator – viser endringer i utbredelsen av Canadas skoger

• Våtmarksindikator – viser endringer i totale arealer av våtmark i Canada

• Humankapitalindikator – viser prosenten av arbeidsstyrken med utdanningsnivå over videregående skole (secondary school)

II. Forbedre og utvide nasjonalregnskapssystemet til å også inkludere ”alle” kapitalbaser for å bidra til å klargjøre sammenhengene mellom miljømessige, sosiale og økonomiske forhold.

III. Bedre informasjon om miljømessige forhold.

Anbefalingen går ut på at man skal arbeide for å forbedre kvaliteten av eksisterende informasjon, å utvide omfanget og å gjøre informasjon mer sammenlignbar for landet som helhet.

Canada kan sies å ha valgt en ”kapitaltilnærmingsmetode” (se bl.a. Smith et al. 2001), og dette ligner på mange måter den tilnærmingsmetoden som nå velges i Norge hvor nasjonalformuen og de ulike komponentene av denne er sentral.

1.9 Sveits

Det sveitsiske indikatorsystemet for bærekraftig utvikling, utviklet under det såkalte MONET-prosjektet (se www.monet.admin.ch), inneholder rundt 160 indikatorer. Disse er organisert i en matrise bestående av 26 ulike tema (se tabell 1.8) og 5 typer indikatorer. Indikatortypene er:

• nivå : skal indikere tilfredsstillelse av behov, i hvilken grad tilfredsstilles individets og samfunnets behov,

• kapital: skal indikere ressurssituasjonen, dvs. status for miljø, økonomiske og sosiale ressurser,

• input/output: skal indikere bruk, ev. misbruk, av kapital, dvs. strømmer fra kapitalbeholdninger for å tilfredsstille behov beskrevet med nivåindikatorer,

• struktur: skal indikere effektiviteten og fordelingen av bruken av ressurser beskrevet ved input/outputindikatorene,

• respons: skal indikere sosiale og politiske tiltak for å endre input/output indikatorene i ønsket retning.

1.10 Storbritannia

Storbritannia var relativt tidlig ute, midt på 1990-tallet, med både strategi og indikatorsett for bærekraftig utvikling. I dag er det utviklet både et kjernesett med indikatorer på nasjonalt nivå som består av 150 indikatorer, hvorav 15 er definert som såkalte ”headline indicators” (se tabell 1.9), regionale indikatorer (de 15 ”headline”-indikatorene på regional nivå) og et indikatorsett på lokalt nivå som inneholder rundt 30 indikatorer.

Den underliggende strukturen på kjernesettet av indikatorer kan kort beskrives slik:

• Bærekraftig økonomi

• Utvikling av bærekraftige samfunn

• Forvaltning av miljø og ressurser

Nærmere beskrivelse av struktur og indikatorer finnes i (DETR 1999 og 2000 og DEFRA 2004). Se også http://www.sustainable-development.gov.uk/