Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

NOU 2005: 05

Enkle signaler i en kompleks verden— Forslag til et nasjonalt indikatorsett for bærekraftig utvikling

Til innholdsfortegnelse

1 Noen internasjonale og nasjonale indikatorsett

Det har vært arbeidet med å utvikle indikatorsett for bærekraftig utvikling i noen år i mange land og internasjonale organisasjoner. Indikatorsettene er som regel ganske omfangsrike, noe som etter vår oppfatning kan bidra til redusert fokus på de viktigste problemområdene. Videre er det store forskjeller mellom de ulike indikatorsett, selv etter ganske lang tids utviklingsarbeid. Dette indikerer vanskelighetsgraden av den utfordringen det er å utvikle indikatorer for bærekraftig utvikling.

Nedenfor omtales kort enkelte nasjonale og internasjonale indikatorsett med referanser til nettsteder og rapporter med mer utfyllende beskrivelse. Mer informasjon om arbeid med bærekraftindikatorer og ulike indikatorsett i OECD-landene og internasjonale organisasjoner er gitt i OECD-rapporten Overview of Sustainable Development Indicators used by National and International Agencies (Hass et al. 2002).

1.1 FN – Kommisjonen for bærekraftig utvikling (CSD)

FN presenterte et første sett av indikatorer for bærekraftig utvikling i 1996 (UNCSD 1996). Dette settet ble testet ut i en rekke institusjoner og land. Basert på erfaringer fra dette ble settet revidert, og FNs bærekraftindikatorer er nå ordnet i en tema–undertema-struktur (se tabell 1.1) innenfor kategoriene sosiale, økonomiske, miljømessige og institusjonelle forhold. Settet består av 15 temaer, 38 undertemaer og i alt 58 indikatorer. (Se http://www.un.org/esa/sustdev/natlinfo/indicators/isdms2001/table_4.htm for mer informasjon).

Tabell 1.1 FNs indikatorsett for bærekraftig utvikling.

Category Theme Sub-theme Indicator
SOCIAL Equity Poverty – Percent of Population Living below Poverty Line– Gini Index of Income Inequality– Unemployment Rate
Gender Equality – Ratio of Average Female Wage to Male Wage
Health Nutritional Status – Nutritional Status of Children
Mortality – Mortality Rate Under 5 Years Old– Life Expectancy at Birth
Sanitation – Percent of Population with Adequate Sewage Disposal Facilities
Drinking Water – Population with Access to Safe Drinking Water
Healthcare Delivery – Percent of Population with Access to Primary Health Care Facilities– Immunization Against Infectious Childhood Diseases– Contraceptive Prevalence Rate
Education Education Level – Children Reaching Grade 5 of Primary Education– Adult Secondary Education Achievement Level
Literacy – Adult Literacy Rate
Housing Living Conditions – Floor Area per Person
Security Crime – Number of Recorded Crimes per 100,000 Population
Population Population Change – Population Growth Rate– Population of Urban Formal and Informal Settlements
ENVIRONMENTAL Atmosphere Climate Change – Emissions of Greenhouse Gases
Ozone Layer Depletion – Consumption of Ozone Depleting Substances
Air Quality – Ambient Concentration of Air Pollutants in Urban Areas
Land Agriculture – Arable and Permanent Crop Land Area– Use of Fertilizers– Use of Agricultural Pesticides
Forests – Forest Area as a Percent of Land Area– Wood Harvesting Intensity
Desertification – Land Affected by Desertification
Urbanization – Area of Urban Formal and Informal Settlements
Oceans, Seas and Coasts Coastal Zone – Algae Concentration in Coastal Waters – Percent of Total Population Living in Coastal Areas
Fisheries – Annual Catch by Major Species
Fresh Water Water Quantity – Annual Withdrawal of Ground and Surface Water as a Percent of Total Available Water
Water Quality – BOD in Water Bodies– Concentration of Faecal Coliform in Freshwater
Biodiversity Ecosystems – Area of Selected Key Ecosystems – Protected Area as a % of Total Area
Species – Abundance of Selected Key Species
ECONOMIC Economic Structure Economic Performance – GDP per Capita – Investment Share in GDP
Trade – Balance of Trade in Goods and Services
Financial Status – Debt to GNP Ratio – Total ODA Given or Received as a Percent of GNP
Consumption and Production Patterns Material Consumption – Intensity of Material Use
Energy Use – Annual Energy Consumption per Capita– Share of Consumption of Renewable Energy Resources– Intensity of Energy Use
Waste Generation and Management – Generation of Industrial and Municipal Solid Waste– Generation of Hazardous Waste– Generation of Radioactive Waste– Waste Recycling and Reuse
Transportation – Distance Travelled per Capita by Mode of Transport
INSTITU-TIO­NAL Institutional Frame­work Strategic Implementation of SD – National Sustainable Development Strategy
International Cooperation – Implementation of Ratified Global Agreements
Institutional Capacity Information Access – Number of Internet Subscribers per 1000 Inhabitants
Communication Infrastructure – Main Telephone Lines per 1000 Inhabitants
Science and Technology – Expenditure on Research and Development as a Percent of GDP
Disaster Preparedness and Response – Economic and Human Loss Due to Natural Disasters

Kilde: Hass et al. 2002.

1.2 EU

EUs statistiske kontor, Eurostat, etablerte i 2002 en arbeidsgruppe (task force) som skulle utvikle et sett av bærekraftindikatorer. Hensikten med arbeidet er todelt; indikatorsettet skal brukes til å registrere måloppnåelse i forhold til målsettinger i EUs strategi for bærekraftig utvikling, men vil også kunne gi informasjon om nødvendigheten av en eventuell revisjon av denne strategien. Indikatorsettets struktur er derfor nær knyttet til strategiens hovedområder og mål, og kan beskrives som et indikatorsett som tar for seg viktige bærekraft­aspekter for EU og ikke et sett som har som mål å belyse alle aspekter ved bærekraftig utvikling. EUs indikatorsett er strukturert etter disse hoved­temaene:

  1. Økonomisk utvikling

  2. Fattigdom og sosial utestenging

  3. Det aldrende samfunn

  4. Helse

  5. Klimaendringer og energi

  6. Produksjons- og forbruksmønstre

  7. Forvaltning av naturressurser

  8. Transport

  9. God ledelse/styring

  10. Globalt fellesskap

Indikatorsettet med temaer, undertemaer og indikatorer på nivå 1 og 2 (EUs foreløpige sett inneholder også mer detaljerte indikatorer på nivå 3) er nærmere beskrevet i tabell 1.2. Det presiseres at indikatorene i tabellen er foreløpige og del av et utviklingsarbeid i den nevnte arbeidsgruppen. Settet vil høyst sannsynlig bli endret i det videre arbeidet i EU.

Tabell 1.2 EUs foreløpige indikatorsett for bærekraftig utvikling

Theme IndicatorLevel I Sub-theme IndicatorLevel II
ECONOMIC DEVELOPMENT 1. Growth rate of GDP per capita vs. Real GDP growth rate Investment 1. Investment as % of GDP, by source of funds
Competitiveness 2. International price competitiveness (Real effective exchange rate)
Employment 3. Total unemployment rate
POVERTY and SOCIAL EXCLUSION 1. At-risk-of-poverty rate after social transfers – Total Monetary poverty 1. At-persistent-risk-of-poverty rate – Total
Access to labour market 2. Total long-term unemployment rate
Other aspects of social exclusion 3. Early school leavers – Total
AGEING SOCIETY 1. Current and projected old age dependency ratio Pensions adequacy 1. Ratio of median household wealth of persons aged 65+ to median household wealth of persons aged <65 1a. Ratio of median household equivalised income of persons aged 65+ to median household equivalised income of persons aged <65
Demographic changes 2. Life expectancy at age 65 by gender
Financial stability 3. Total employment rate, by gender, by age group, and by highest level of education attainment
PUBLIC HEALTH 1. Disability-free life expectancy 1a. Average life expectancy at birth Human health protection and lifestyles 1. Body mass index, by age group 2. Resistance to antibiotics (S. Pneumoniae)
Food safety and quality 3. Pesticide residues in food 3a. Pesticide residues in products of plant origin
Chemicals management 4. Chemical index
Health risks due to env. conditions 5. Population exposure to air pollution by particulate matters
CLIMATE CHANGE AND ENERGY 1. Total greenhouse gas emissions 2. Gross inland energy consumption by fuel Climate change 1. GHG emissions by sector
Energy 2. Energy intensity of the economy 3. Final energy consumption by sector 4. Gross electricity generation by fuel used in power stations
PRODUCTION AND CONSUMPTION PATTERNS 1. Total material consumption vs. GDP at constant prices 1a. Domestic Material Consumption vs. GDP at constant prices Eco-efficiency 1. Emissions of acidifying substances and ozone precursors vs. GDP at constant prices 2. Generation of waste by all economic activities and by households 2a. Municipal waste collected per capita
Consumption patterns 3. Electricity consumption per dwelling for lighting and domestic appliances 4. Green public procurement
Agriculture 5. Nitrogen surplus
Corporate responsibility 6. Share of industrial production from enterprises with a sustainable management system 6a. Enterprises with an environmental management system (EMS)
MANAGEMENT OF NATURAL RESOURCES 1. Biodiversity Index1a. Population trends of farmland birds 2. Percentage of fish catches taken from stocks that are outside safe biological limits Biodiversity 1. Sufficiency of Member States proposals for protected sites under the EU Habitats directive
Marine ecosystems 2. Trends for spawning stocks of selected species
Fresh water resources 3. Fresh water abstraction as % of available resources
Land use 4. Land use change (Evolution of built-up, natural and agricultural land) 4a. Growth of built-up area as a % of total area 5. Exceedance of critical loads of acidifying substances and N in sensitive natural areas
TRANSPORT 1. Vehicle-km by mode of transport vs. GDP at constant prices 1a. Energy consumption by transport vs. GDP at constant prices Transport growth 1. Modal split of passenger transport 2. Modal split of freight transport
Social and environmental impact of transport 3. External costs of transport activities3a. Emissions of air pollutants (Greenhouse gases, Particulate Matters and Ozone precursors) from transport activities
GOOD GOVERNANCE 1. Level of citizen’s confidence in EU institutions Policy coherence 1. Proportion of harmful ’perverse’ subsidies 2. Number of infringement procedures and infringements cases by policy areas
Public participation 3. Voter turnout in Parliamentary elections 4. Responses to EC Internet public consultations
GLOBAL PARTNERSHIP 1. Official Development Assistance (ODA) as % of Gross National Income Globalisation of trade 1. EU imports from developing countries (total and agricultural. products) vs. agricultural support 2. EU imports of SD labelled goods2a. Sales of selected fair-trade labelled products
Financing for SD 3. Bilateral ODA by category
Resource management 4. Environment-adjusted EU imports of materials from developing countries, by group of products 4a. EU Imports of materials from developing countries, by group of products

1 Normal text = ‘best available’ indicator i.e. indicator expected to be available; if numbered with an ‘a’ then it is a proxy indicator for the best needed of the same number. Italics = ‘best needed’ indicators; needed but facing problems of definition, data availability or data quality.

Kilde: Eurostat: Preliminary List of Sustainable Development Indicators Revision 6 (27/09/2004). Doc. SDI/TF/44/04 Rev. 6 (2004).

1.3 OECD

OECD har ikke etablert et eget fast sett med bærekraftindikatorer. Et foreløpig sett ble foreslått i rapporten Sustainable Development: Critical issues (OECD 2001b) , men har senere ikke blitt videreutviklet. Organisasjonen har lang erfaring i arbeid med statistikk, indikatorer og analyser innenfor økonomi, sosiale forhold og miljø. Bærekraftig utvikling har i de senere årene blitt et viktig tema i OECD og er organisert som en såkalt horisontal aktivitet som utføres som et samarbeid mellom ulike deler av organisasjonen. OECD har særlig engasjert seg på den metodemessige siden, innenfor temaer som miljøregnskap (accounting frame­work for sustainable development), bærekraftig forbruk, materialstrømsanalyser, etc. (se f.eks. OECD 2000, 2001a og b og OECD 2002a og b). Organisasjonen fungerer også som et samarbeids- og diskusjonsforum (The Round Table on Sustain­able Development at the OECD og OECD Global Forum on Sustainable Development).

Innenfor de enkelte hovedpilarer av bærekraftig utvikling har OECD en lang tradisjon og en sentral rolle i utvikling av statistikk- og indikatorsystemer. Det gjelder ikke minst i forhold til utviklingen av økonomisk statistikk og spesielt nasjonalregnskapsystemet. Etter oppdrag fra G-7 har OECD siden 1990 også utviklet et eget system for miljøindika­torer (PSR-systemet, Pressure-State-Response), som siden er fulgt, med litt andre inn­delinger, bl.a. av FN og det europeiske miljøbyrået EEA. OECDs miljø­indika­torer brukes bl.a. ved OECDs regelmessige gjennomganger av medlemslandenes miljøvern­politikk (Environmental Performance Reviews).

OECD har startet en prosess for å komme frem til enighet om indikatorer for bærekraftig utvikling som kan brukes i organisasjonens gjennomgang av medlemslandenes politikk og innsats på ulike områder (peer reviews). Som et første skritt er det skissert en meny av politikktemaer (policy issues). Fra denne menyen velges temaer med spesiell relevans for de land som eksamineres. I noen av OECDs senere økonomirevisjoner (economic re­views) av medlemsland er et eget kapittel om bærekraftig utvikling inkludert, og emnet er belyst med indikatorer (tabell 1.3) som er definert innenfor hvert politikktema (se bl.a. OECD 2002c). Dette er altså en mer fleksibel løsning enn et fast sett med indikatorer.

Indikatorer som viser sammenhengen mellom økonomisk vekst og miljøpåvirkninger, såkalte frakoplingsindikatorer, er et prioritert område i OECD, på samme måte som arbeid med å utvikle en regnskapsmetodikk for å bedre kunne måle og integrere ulike aspekter ved bærekraftig utvikling. Alternativer for videre arbeid i OECD på dette emneområdet er skissert i dokumentet Sustainable development - Defining the way forward (OECD 2004a).

OECDs politikktemaer:

  1. Klimaendringer

  2. Luftforurensning

  3. Vannforurensning

  4. Bærekraftig bruk av fornybare og ikke-fornybare naturressurser

  5. Avfallsmengder og avfallshåndtering

  6. Forbedring av levekår i utviklingsland

  7. Bærekraftige pensjoner

Tabell 1.3 OECDs politikktemaer og foreslåtte indikatorer

Policy issues Menu of proposed indicators
Reducing emissions of green­house gases Performance indicators: – Global mean surface temperature – National gross greenhouse gas emissions per capita – Trends in carbon dioxide emissions per kW electricity production – Trends in industrial carbon dioxide emissions relative to industrial production, and residential emissions per person – Trends in carbon dioxide emissions per vehicle.
Policy indicators: – The reduction in greenhouse gas emission agreed in connection with the Kyoto Protocol – The proportion of electricity generated by nuclear energy or renewables – The difference between latest year GHG emissions and Kyoto target where applicable – The average tax on carbon – The dispersion of tax rates on carbon by fuel – Land use, land use change and forestry emissions
Reducing air pollutants Performance indicators: – Sulphur dioxide emissions per capita – Nitrogen dioxide emissions per capita – Volatile organic compounds (excluding methane) emissions per capita – The evolution of sulphur dioxide relative to the output of the electricity industry – The evolution of nitrogen oxides per vehicle
Policy indicators: – The difference between latest-year emissions for the three most important pollutants and current targets as established in international agreements – The level and change in the gasoline tax – The tax on diesel relative to the tax on gasoline – The extent of the mandated change in auto emissions that has occurred over the past ten years – The producer subsidy equivalent for coal
Reducing water pollution Performance indicators: – Biochemical oxygen demand (BOD) – Phosphate concentration – Nitrate concentration – Nitrate fertiliser use – Phosphate fertiliser use
Policy indicators: – Connection to a public sewage system – Producer subsidy equivalents for grains and intensively produced animals
Moving towards sustainable use of renewable and non-renewable natural resources Performance indicators: – Changes in fish production and fishing fleet size – The intensity of use of forest resources – Water withdrawals as a percentage of total renewable water resources – Genuine savings
Policy indicators: – Transfers to the fishing industry – The use of individual tariff quotas in fisheries – The price of water
Reducing and improving management of waste Performance indicators: – The level of municipal waste per capita and its overall growth – The evolution of municipal waste relative to private consumption
Policy indicators: – The proportion of municipal waste recycled – Landfill and incineration taxes – Packaging taxation
Improving living standards in developing countries Performance indicators: – Extreme poverty in the developing countries – The share of individual OECD countries" total imports that comes from the LICs and – LLDCs for agriculture, raw materials, and manufactured goods – The country concentration of exports to the OECD
Policy indicators: – The standard deviation of tariffs applied to imports from low income and least developed countries – The incidence of non-tariff barriers – PSEs (Producer Support Estimates) in agriculture – The share of untied ODA in total ODA – The share of education and health related assistance in total ODA
Ensuring sustainable retirement income policies – Projection of public pension outlays relative to GDP over the 2000-2050 period – The average age of withdrawal from the labour market – Private pension funds assets relative to GDP – Disposable income of the poorest persons aged 65 and over

Kilde: OECD 2002c.

1.4 Nordisk ministerråd

Den nordiske strategi for bærekraftig utvikling, Bærekraftig utvikling – En ny kurs for Norden, trådte i kraft i 2001 (Nordisk ministerråd 2001). Som et ledd i oppfølgingen ble ett nordisk sett av bærekraftindikatorer utviklet (Nordisk ministerråd 2003). Settet inneholder indikatorer for emnene:

  • Klimaendringer

  • Biologisk mangfold, genetiske ressurser – natur- og kulturmiljø

  • Havet

  • Kjemikalier

  • Matvaresikkerhet

  • Energi

  • Transport

  • Landbruk

  • Yrkesliv

  • Fiskeri, fangst og akvakultur

  • Skogbruk

  • Kunnskapsgrunnlag og virkemidler

  • Ressurseffektivitet

  • Offentlighetens deltagelse og lokal agenda 21

I tillegg er det definert et overordnet sett av nøk­kelindikatorer (tabell 1.4) som beskriver utvikling og resultater i forhold til strategiens generelle mål om bærekraftig utvikling. Nøkkelindikatorene i settet løper alene opp mot 40 i antall. (Se http://www.norden.org/baeredygtig_udvikling/sk/Indikatorrapport.asp?lang=3 for mer informasjon).

Tabell 1.4 Nøkkelindikatorer i Nordisk ministerråds indikatorsett for bærekraftig utvikling

Mål og innsats Nøkkelindikatorer
1. Nåværende og kommende generasjoner skal sikres et sikkert og sunt liv. 1.1 Demografisk profil 1.1.1 Aldersfordeling 1.1.2 Forventet levetid 1.2 Tilfeller av lungekreft1.3 Luftkvalitet i byene 1.3.1 Partikler1.3.2 Ozon
2. Et bærekraftig samfunn må baseres på demokrati, åpenhet og deltagelse i lokalt, regionalt og nasjonalt samarbeid. 1.4 Gjennomføring av Århuskonvensjonen 1.4.1 Land som har ratifisert konvensjonen 1.4.2 Land som har gjennomført deler av konvensjonen 1.5 Agenda 21-aktiviteter på lokalt eller kommunalt nivå 1.5.1 Antall fylker og kommuner i Norden som har innledet arbeid med lokal Agenda 21 1.5.2 Antall Agenda 21-nettverk eller andre tilsvarende frivillige nettverk
3. Det biologiske mangfoldet og økosystemenes produktivitet skal bevares. 1.6 Biologisk mangfold 1.6.1 Utviklingen i ”beitemark” + våtmark + heier 1.6.2 Utvikling av gammel skog1.6.3 Areal av vernede naturarealer (fredede + natura 2000 + nasjonalt vernet) 1.6.4 Antall truede arter og artsgrupper
4. Utslipp av forurensninger til luft, jord og vann skal ikke overstige naturens tåle­grenser. 1.7 Forurensende utslipp 1.7.1 Drivhusgasser (de 6 Kyotogassene) 1.7.2 Næringsstoffer (N og P) til havet 1.7.3 Forsurende stoffer
5. Fornybare naturressurser må utnyttes og forvaltes effektivt innen rammen av sin evne til tilvekst. 1.8 Utnyttelse av naturressurser 1.8.1 Fiskefangst i forhold til fiskebestander 1.8.2 Fangst av havpattedyr i forhold til bestander 1.8.3 Skogbrukets hogst i forhold til tilvekst
6. Ikke-fornybare naturressurser skal brukes på en slik måte at de naturlige kretsløp vernes og fornybare alternativ utvikles og støttes. 1.9 Forbruk av forskjellige energikilder (olje, kull, gass og fornybar energi) 1.9.1 Bruk av fornybar el-energi i forhold til elforbruk 1.10 Avfallsmengder og graden av gjenbruk og gjenvinning 1.10.1 Fra husholdninger 1.10.2 Fra industri I absolutte størrelser og i.f.t økonomisk aktivitet 1.11 Nordisk Direct Material Consumption (DMC) og Direct Material Input (DMI)
7. En høy bevissthet om de tiltak og prosesser som fører til bærekraftig utvikling må skapes i samfunnet. 1.12 Forbruk (privat og offentlig) samlet 1.12.1 Av utvalgte miljømerkede produkter
8. Prinsippet om bærekraftig utvikling bør fortsatt integreres i arbeidet innen alle samfunnssektorer. 1.13 Antall nordiske eller nasjonale Sektorhandlingsplaner, som integrerer miljø eller bærekraftig utvikling (Energi, landbruk, industri og annet næringsliv, fiskeri, transport, skogbruk, kjemikalieindustrien eller matvaresektoren) 1.14 Indikator for frakobling av sammenhengen mellom økonomisk utvikling og belastningen på miljøet på utvalgte områder
9. Urbefolkningens rolle for gjennom-føringen av en bærekraftig utvikling bør frem­heves. 1.15 Urbefolkningens deltagelse i lokale, regionale, nasjonale og internasjonale prosesser for bærekraftig utvikling og Agenda 21-arbeid, herunder innsats for å klarlegge hvorvidt en selvstendig strategi for bærekraftig utvikling kan utformes
10. Naturfremmede stoffer som er skadelige for mennesker og natur, bør på sikt ikke forekomme. 1.16 Forbruk av utvalgte farlige kjemikalier samt antall kartlagte og undersøkte kjemikalier 1.17 Rester av kjemikalier i utvalgte produkter 1.17.1 PCB i fisk fra Østersjøen 1.18 Kjemikalierester i Arktis
11. Nødvendig nytenking bør stimulere til en mer effektiv bruk av energi- og naturressurser. 1.19 Energiintensitet 1.19.1 Privat forbruk pr. innbygger og pr. BNP 1.19.2 Transportsektorens energiforbruk for person-transport pr. personkm og for gods pr. tonnkm 1.20 Industriens energiforbruk i forhold til bruttoproduktet

Kilde: Nordisk ministerråd (2003). http://www.norden.org/baeredygtig_udvikling/sk/Indikatorrapport.asp?lang=3

1.5 Danmark

Det danske indikatorsettet for bærekraftig utvikling er todelt (se http://www.mst.dk/indikator/bu/). Den første delen utgjøres av et begrenset sett med nøkkelindikatorer (se tabell 1.5) som skal beskrive utvikling og resultater i forhold til den danske bærekraftstrategiens 8 hovedområder og overordnede prinsipper. Dette settet består av 14 indikatorer (Den danske regjering 2003). Den andre delen er et større utvalg indikatorer – i alt 90 – som belyser de ulike områder i strategien og viser utvikling og resultater i forhold målsettinger.

Nøkkelindikatorer

Tverrgående innsats

  • Klimaendringer

  • Biologisk mangfold

  • Miljø- og sunnhet

  • Ressurser og ressurseffektivitet

  • Danmarks internasjonale innsats

  • Matvareproduksjon

Sektorer

  • Skogbruk

  • Industri, handel og service

  • Transport

  • Energi

  • By- og boligutvikling

Virkemidler og gjennomføring

  • Virkemidler

  • Agenda 21

Selve strukturen på det danske indikatorsettet er i stor grad lik strukturen i det nordiske settet beskrevet over. Se http://www.mst.dk/indikator/bu/ for mer informasjon.

Tabell 1.5 Nøkkelindikatorer i Danmarks nasjonale indikatorsett for bærekraftig utvikling

Nøkkelindikatorer
1. Bruttonationalprodukt pr. capita 2. Afkobling illustreret ved miljøpåvirkning fra 4 faktorer (drivhusgasser, næringstoffer til havet, udslip af forsurende stoffer og luftforurening) i forhold til BNP 3. Ægte opsparing 4. Beskæftigelse fordelt på aldersgrupper 5. Middellevetid (fordelt på mænd og kvinder) 6. Bruttoudslip af drivhusgasser fordelt på erhverv, transport, husholdninger, landbrug og affald 7. Antal af kemikalier, der er blevet klassificeret 8a. Areal af naturtyper (løvskov, oprindelig skov) 8b. Areal af naturtyper (enge overdrev, heder og moser) 9. Ressourcestrømme for 3 faktorer (energiforbrug, drikkevandsforbrug, affald) i forhold til BNP 10. Bistandsmidler i % af BNI, total og opdelt på udviklings- og miljøbistand, samt bistand til de nærliggende lande 11. Energisektorens miljøprofil illustreret ved energiforbrug og udslip i forhold til BNP 12. Transportsektorens miljøprofil illustreret ved energiforbrug og udslip i forhold til gods- og persontransportarbejde 13. Antal miljømærkede produkter, opgjort som antallet af handelsnavne 14. Antal EMAS registrerede og ISO 14001 certificerede virksomheder

Kilde: Den danske regjering (2003) og http://www.mst.dk/indikator/bu/

1.6 Finland

Et sett med bærekraftindikatorer for Finland ble publisert i 2000 og er siden oppdatert og omstrukturert (http://www.environment.fi/default.asp?node= 15131&lan=EN). Hovedformålet med indikatorene er å tjene som et redskap for beslutningstakere og for å evaluere implementeringen av bærekraftig utvikling. Viktigheten av å basere indikatorene på brukerbehov blir fremhevet.

Det finske indikatorsettet (se detaljer i tabell 1.6) har disse hovedtemaene:

  • Rettferdighet mellom generasjoner

  • Helse og velvære

  • Rettferdig fordeling

  • Globalt ansvar

  • Miljøpåvirkninger

  • Bevaring av naturressurser

  • Økoeffektivitet og samfunnsstruktur

Tabell 1.6 Finlands indikatorsett for bærekraftig utvikling, 2004

Temaer og mål Indikatorer
Intergenerational equity – Demographic changes – Dependency ratio – Life expectancy – State financial assets and liabilities – Published domestic literature – Classes taught in the Sámi language – Ice-breaking date of the Tornio River – Mean temperature in Finland – Thickness of the ozone layer – Meadows and pastures – Waste disposed of in landfills – Treatment of hazardous waste
Human health and well-being – Dioxin levels in breast milk – Particulate matter concentrations in urban air – Urban air quality – Reports of algal problems – Incidence of skin cancer – Number of suicides – Alcohol-related deaths – Daily smokers – Annually reported HIV infections – Children in public care – Violent crimes and drug-related crimes – Obesity
Distributional equity – Poverty rate – Income-level differences – Homeless people – Women"s earnings relative to men"s – Unemployment levels – Long-term unemployment
Adapting to the future – Research and development expenditure – Environmental protection expenditure – Internet users – Education levels – Environment-related taxes and fees – Use of renewable energy sources – Area of nature reserves – Organically cultivated farmland
Global responsibility – Environmental aid to regions near Finland – Official development aid – Immigrant unemployment rate – Voter turn-out – EMAS registrations and environmental certificates
Environmental pressures – Greenhouse gas emissions – Acidifying emissions – Nutrient discharges to waters – Nitrogen balance of agriculture – Emissions of volatile organic compounds – PCB levels in Baltic herring – Pesticide sales
Preserving natural resources – Total consumption of natural resources – Population trends in farmland birds – Annual forest increment and drain – Use of water resources – Numbers of threatened species – Threatened species by biotopes
Eco-efficiency and community structure – Trends in car and public transportation use – Number of passenger cars and use – Commuting distance – Internal migration – Urbanization – Household spending – Waste accumulation – Re-use of material in packages – Total energy consumption – Consumption of energy and natural resources in relation to economic growth

Kilde: http://www.environment.fi/default.asp?node=15131&lan=EN

1.7 Sverige

I Sverige ble et indikatorsett for bærekraftig utvikling publisert i 2001 (SCB og Naturvårdsverket 2001). I dette settet, som inneholder 30 indikatorer i alt (se tabell 1.7), valgte man en nokså særegen struktur basert på temaene:

  • Effektivitet

  • Innsats og likhet

  • Tilpasningsevne

  • Verdier og ressurser for kommende generasjoner

Innenfor disse hovedtemaene ble indikatorer for økonomiske, sosiale og miljømessige forhold presentert.

Tabell 1.7 Sveriges indikatorsett for bærekraftig utvikling

Temaer Indikatorer
Toward sustainability: Efficiency 1. Total energy supply by GDP 2. GDP per hour worked 3. Waste 4. State of health; Expenditures on health 5. Proportion of pupils not qualifying for upper secondary school
Toward sustainability: Contribution and Equality 6. Population by age group 7. Gross regional product 8. Passenger and freight transport 9. Disposable income per consumption unit 10. Women"s salaries as percentage of men"s salaries 11. Electoral participation 12. Ratio of the population exposed to violent crime or threat of violence 13. Enterprises with EMAS or ISO 14000 certification, certified eco-schools; area with certified forestry 14. Purchases of ecolabelled products and services
Toward sustainability: Adaptability 15. Primary energy supply mix 16. Investments in share of GDP 17. Newly started enterprises and bankruptcies 18. Level of education 19. Research and development expenditures in relation to GDP 20. Employment: Women and men by activity status 21. Organic farming, grazed pastures and hay meadows
Toward sustainability: Values and resources for coming generations 22. General Government and Central Government Net Debt in per cent of GDP 23. Share of GDP spent on health, education, welfare and social security 24. Direct Material Consumption 25. Quantities of chemicals hazardous to health and/or the environment 26. Prevalence of allergic asthma among school children 27. Protected area 28. Exploitation of Baltic herring 29. Extinct and endangered species 30. Emissions of carbon dioxide

Kilde: SCB og Naturvårdsverket 2001

I 2003 utga Statistiska centralbyrån et mer detaljert indikatorsett der strukturen er mer konvensjonell med vekt på tradisjonelle problemområder og sektorer. Antall indikatorer i dette settet var om lag 60 (SCB 2003). Formålet med dette siste arbeidet var, med utgangspunkt i de nasjonale indikatorene, å studere hva som påvirker utviklingen på et mer detaljert nivå. Tall fordelt på næringer, offentlige myndigheter og husholdninger presenteres. De ulike områdene koples til den nasjonale strategien for bærekraftig utvikling. Indikatorenes datagrunnlag er vesentlig basert på miljø­økonomiske data (miljøregnskap) og sosialstatistikk (http://www.scb.se/templates/Amnesomrade____12459.asp).

Dette andre settet har denne strukturen:

  • Helse

  • Forbruk og handel

  • Sysselsetting

  • Transport

  • Energi

  • Ressursbruk og kretsløp

  • Klimapåvirkning

  • Forsuring

  • Overgjødsling

1.8 Canada

Etter initiativ fra det kanadiske Finansdepartementet ble det i 2000 satt ned en nasjonal rundebordskonferanse for miljø- og økonomi som skulle være en katalysator i arbeidet med bærekraftig utvikling og utarbeide forslag til indikatorsett for miljø- og bærekraftig utvikling.

Hovedformålet var å finne indikatorer som kunne spore konsekvensene for fremtidige generasjoner av nåværende økonomiske praksis på miljø- og naturressurser og menneskelig kapital.

Rundebordskonferansen kom med følgende tre hovedanbefalinger (NRTEE 2003, se http://www.nrtee-trnee.ca):

I. Et begrenset sett med nasjonale naturressurs- og humankapitalindikatorer:

  • Luftkvalitetstrendindikator – viser antall personer som er eksponert for bakkenært ozon

  • Ferskvannskvalitetsindikator – viser den generelle vannkvalitet i forhold til ulike mål som er satt for bruk av vann til ulike formål

  • Klimagassutslippsindikator – viser Canadas totale utslipp av klimagasser

  • Skogdekkeindikator – viser endringer i utbredelsen av Canadas skoger

  • Våtmarksindikator – viser endringer i totale arealer av våtmark i Canada

  • Humankapitalindikator – viser prosenten av arbeidsstyrken med utdanningsnivå over videregående skole (secondary school)

II. Forbedre og utvide nasjonalregnskapssystemet til å også inkludere ”alle” kapitalbaser for å bidra til å klargjøre sammenhengene mellom miljømessige, sosiale og økonomiske forhold.

III. Bedre informasjon om miljømessige forhold.

Anbefalingen går ut på at man skal arbeide for å forbedre kvaliteten av eksisterende informasjon, å utvide omfanget og å gjøre informasjon mer sammenlignbar for landet som helhet.

Canada kan sies å ha valgt en ”kapitaltilnærmingsmetode” (se bl.a. Smith et al. 2001), og dette ligner på mange måter den tilnærmingsmetoden som nå velges i Norge hvor nasjonalformuen og de ulike komponentene av denne er sentral.

1.9 Sveits

Det sveitsiske indikatorsystemet for bærekraftig utvikling, utviklet under det såkalte MONET-prosjektet (se www.monet.admin.ch), inneholder rundt 160 indikatorer. Disse er organisert i en matrise bestående av 26 ulike tema (se tabell 1.8) og 5 typer indikatorer. Indikatortypene er:

  • nivå : skal indikere tilfredsstillelse av behov, i hvilken grad tilfredsstilles individets og samfunnets behov,

Tabell 1.8 Temaer i Sveits" indikatorsett for bærekraftig utvikling

Temaer
1. Social security and prosperity 2. Health 3. Subjective living conditions 4. Housing 5. Culture and leisure 6. Social cohesion and participation 7. Development cooperation 8. Education and science 9. Information 10. Physical security 11. International trade and competitivity 12. Domestic markets 13. Employment 14. Research, development and technology 15. Production 16. Consumption 17. Mobility 18. Materials, wastes and immissions 19. Soil 20. Water 21. Air 22. Climate 23. Land use 24. Biodiversity 25. Energy 26. Forests

Kilde: Altweg et al. (2004): Monitoring Sustainable Development. MONET. Final Report - Methods and Results. ISBN 3-303-21009-8, Swiss Federal Statistical Office, Neuchâtel, 2004.

  • kapital: skal indikere ressurssituasjonen, dvs. status for miljø, økonomiske og sosiale ressurser,

  • input/output: skal indikere bruk, ev. misbruk, av kapital, dvs. strømmer fra kapitalbeholdninger for å tilfredsstille behov beskrevet med nivåindikatorer,

  • struktur: skal indikere effektiviteten og fordelingen av bruken av ressurser beskrevet ved input/outputindikatorene,

  • respons: skal indikere sosiale og politiske tiltak for å endre input/output indikatorene i ønsket retning.

1.10 Storbritannia

Storbritannia var relativt tidlig ute, midt på 1990-tallet, med både strategi og indikatorsett for bærekraftig utvikling. I dag er det utviklet både et kjernesett med indikatorer på nasjonalt nivå som består av 150 indikatorer, hvorav 15 er definert som såkalte ”headline indicators” (se tabell 1.9), regionale indikatorer (de 15 ”headline”-indikatorene på regional nivå) og et indikatorsett på lokalt nivå som inneholder rundt 30 indikatorer.

Den underliggende strukturen på kjernesettet av indikatorer kan kort beskrives slik:

  • Bærekraftig økonomi

  • Utvikling av bærekraftige samfunn

  • Forvaltning av miljø og ressurser

Nærmere beskrivelse av struktur og indikatorer finnes i (DETR 1999 og 2000 og DEFRA 2004). Se også http://www.sustainable-development.gov.uk/

Tabell 1.9 ”Headline”-indikatorene i Storbritannias indikatorsett for bærekraftig utvikling

Headline indicators
H1. Economic output - Total output of the economy (GDP and GDP per head) H2. Investment - Total and social investment as a percentage of GDP H3. Employment - Proportion of people of working age who are in work H4. Poverty and social exclusion - Indicators of success in tackling poverty and social exclusion H5. Education - Qualifications at age 19 H6. Health - Expected years of healthy life H7. Housing - Homes judged unfit to live in H8. Crime - Level of crime H9. Climate change - Emissions of greenhouse gases H10. Air quality - Days when air pollution is moderate or higher H11. Road traffic - Road traffic H12. River water quality - Rivers of good or fair quality H13. Wildlife - Populations of wild birds H14. Land use - New homes built on previously developed land H15. Waste - Waste arisings and management

Kilde: http://www.sustainable-development.gov.uk/

Til dokumentets forside