NOU 2005: 05

Enkle signaler i en kompleks verden— Forslag til et nasjonalt indikatorsett for bærekraftig utvikling

Til innholdsfortegnelse

2 Utvalgets mandat, sammensetning og arbeid

Utvalgets mandat springer ut av arbeidet med en Nasjonal strategi for bærekraftig utvikling (Utenriksdepartementet 2002) presentert på FN-konferansen om bærekraftig utvikling i Johannesburg i august 2002, og oppfølgingen av denne i form av en Nasjonal handlingsplan for bærekraftig utvikling, også kalt Nasjonal Agenda for det 21. århundre (NA21) (Finansdepartementet 2003). En første versjon av handlingsplanen ble presentert som kapittel 6 i Nasjonalbudsjettet for 2004 (St.meld. nr. 1 (2003-2004)). Her ble et foreløpig indikatorsett for bærekraftig utvikling presentert, samt forslaget om å opprette et ekspertutvalg for videre utredning av et slikt indikatorsett.

2.1 Utvalgets mandat

Utvalget ble oppnevnt ved Kronprinsregentens resolusjon av 5. desember 2003. Utvalget ble gitt følgende mandat:

”Del I Mål og prinsipper for utvikling av indikatorer

Utvalget skal vurdere utvikling av indikatorene med utgangspunkt i at indikatorene skal bidra til å dekke to behov:

  1. Angi status og peke på utfordringer for en bærekraftig utvikling.

  2. Bidra til å fokusere på virkemidler og tiltak som sikrer samfunnsøkonomisk effektiv bruk av ressursene.

Utvalget skal foreslå hensiktsmessige kriterier for valg av indikatorer. Utvalget skal videre vurdere muligheter og begrensninger i bruken av indikatorer på nærings- eller sektornivå og på et lavere forvaltningsnivå enn det nasjonale (for eksempel kommuner) i forhold til målet om en mest mulig kostnadseffektiv politikkutforming.

Del II Forslag til indikatorer

Utvalget skal med utgangspunkt i Regjeringens foreløpige forslag til indikatorer i Nasjonal Agenda 21 utarbeide et forslag til et begrenset sett av hovedindikatorer for en bærekraftig utvikling. Hovedindikatorsettet skal konsentrere seg om de mest sentrale utfordringene for bærekraftig utvikling, i tråd med avgrensningene i Nasjonalbudsjettet. Utvalget vil også trekke på det internasjonale arbeidet med å utvikle indikatorer for hvordan politikken på ulike områder påvirker fattigdomssituasjonen i utviklingsland. Utvalget kan også foreslå supplerende indikatorer til hovedindikatorsettet dersom utvalget mener det er hensiktsmessig. Utvalget skal på denne bakgrunnen vurdere indikatorer på følgende områder:

  1. Klima, ozon og langtransporterte luftforurensninger

  2. Biologisk mangfold og kulturminner

  3. Naturressurser

  4. Helse- og miljøfarlige kjemikalier

  5. Bærekraftig økonomisk utvikling

  6. Sosiale områder med direkte betydning for bærekraftig utvikling

Utvalget bes også om å komme med tilrådinger når det gjelder å videreutvikle beregninger av nasjonalformuen og anvendelse av slike beregninger.

Utvalget skal synliggjøre utviklingen i de indikatorene som foreslås. Forslag til indikatorer skal være koordinert med relevant internasjonalt arbeid på området, herunder i OECD, EU og Nordisk Ministerråd. Det er et viktig mål med arbeidet at indikatorer som brukes i Norge, skal være mest mulig sammenlignbare med indikatorer som brukes i andre land.

Prosedyrer og tidsfrister

Finansdepartementet vil oppnevne en bred referansegruppe hvor miljøorganisasjoner, næringsliv og lokalforvaltning er representert. Utvalget skal drøfte sine forslag til indikatorer med referansegruppen. Utvalget skal selv vurdere i hvilken grad det i tillegg ønsker å trekke inn annen ekstern ekspertise, for eksempel i form av utredninger og seminarer.”

2.2 Utvalgets sammensetning

Utvalget har hatt følgende sammensetning:

  • Leder: Forskningssjef Knut H. Alfsen (Statistisk sentralbyrå), Oslo

  • Nestleder: Ekspedisjonssjef Thorvald Moe ­(Finansdepartementet), Oslo

  • Seniorrådgiver Øyvind Lone (Miljøverndepartementet), Skedsmo

  • Seniorrådgiver Else Marie Løbersli (Direktoratet for naturforvaltning), Trondheim

  • Seniorforsker Karine Nyborg (Frischsenteret), Bærum

Sekretariatet har bestått av:

  • Seksjonssjef Svein Homstvedt, Statistisk sentralbyrå

  • Rådgiver Frode Brunvoll, Statistisk sentralbyrå

  • Forsker Julie L. Hass, Statistisk sentralbyrå

  • Seniorrådgiver Anne Kristin Fosli, Finansdepartementet

2.3 Utvalgets tolkning av mandatet

Nasjonal Agenda 21 har en rekke målsettinger innenfor alle mandatets temaområder. Utvalget har sett det som sin oppgave å prioritere sterkt og søke å peke på det utvalget mener er de viktigste og mest kritiske av disse målene med hensyn på å oppnå en bærekraftig utvikling. Ved å knytte indikatorer til disse målene, får en jevnlig satt søkelys på nettopp disse. Det er en reell trussel mot nytten av indikatorer at indikatorsystemet kan bli for omfattende og slik gjøre at man ”ikke ser skogen for bare trær”. Utvalget har derfor lagt vekt på å finne frem til et praktisk, politisk relevant og sterkt begrenset sett med indikatorer. Om det vurderes som hensiktsmessig, og som ledd i en faglig og politisk oppfølging, kan indikatorsettet endres og/eller utvides på et senere tidspunkt.

Mandatet nedfeller en rekke krav et indikatorsett bør tilfredsstille. Dessverre lar ikke alle ønsker seg oppfylle, og utvalget har derfor prioritert mellom disse. Dette, og det foreliggende statistikkgrunnlag, har ledet til at indikatorene vil være forskjelligartede fra temaområde til temaområde. På noen områder er det hensiktsmessig å ta utgangspunkt i Regjeringens mål på et område og angi status i forhold til dette (for eksempel utslipps­tall i forhold til et utslippsmål). På andre områder er det hensiktsmessig å peke på naturens tilstand (slik som andel forsuret areal) som en motiverende faktor for politisk handling. Indikatorene kan også angi samfunnets respons på problemstillinger i form av virkemiddelbruk (norsk bistand er et eksempel på en slik type indikator). I kapittel 4 går vi nærmere inn på ulike typer indikatorer og vanlige kriterier som indikatorer bør tilfredsstille i størst mulig grad.

Utvalgets overordnede mål er at indikatorene skal peke på viktige områder for en bærekraftig utvikling og være et slagkraftig hjelpemiddel for faglig og politisk debatt for å vurdere om vi går i riktig retning med hensyn på å bevare ressurs- og livsgrunnlaget for våre etterkommere.

2.4 Utvalgets arbeid

Utvalget har fra oppnevningen i desember 2003 til avlevering av sluttrapport i mars 2005 hatt 13 møter. Videre er det avholdt to seminarer med referansegruppen; 23. april 2004 og 22-23. juni 2004. Til det sistnevnte seminaret ble det også invitert internasjonale foredragsholdere fra EU, OECD, European Environment Agency (EEA) og World Business Council for Sustainable Development (WBCSD). Møtene ga nyttige og nødvendige bidrag og synspunkter fra referansegruppen.

Utvalget har videre hatt nytte av tre eksterne notater utarbeidet på initiativ av utvalget. Det ene notatet omhandler nasjonalformuen som indikator for bærekraft og ble skrevet av professor Geir As­heim ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo. Det andre notatet omhandler egnede indikatorer for biologisk mangfold og ble utarbeidet av forskningssjef Erik Framstad ved Norsk institutt for naturforskning. Det tredje notatet omhandler beregningsmetoder for nasjonalformuen og ble skrevet av Mads Greaker, Pål Løkkevik og Mari Aasgaard Walle ved Statistisk sentralbyrå. Notatene, som står for forfatternes regning, gjengis i sin helhet i vedleggene 2-4.

I tillegg har utvalget mottatt en rekke skriftlige og muntlige kommentarer fra medlemmer av referansegruppen og andre representanter for spesielt interesserte grupper. Disse innspillene har vært nyttige i utvalgets arbeid.

Til forsiden