1 Utkast til lov om barne- og sosialnemndene

1.1 Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser

§ 1 Organisering

[Ikke forslag, jf mandat.]

§ 2 Barne- og sosialnemndenes saklige myndighetsområde

1. Barne- og sosialnemndene treffer vedtak etter barnevernloven som gjelder

   1. pålegg om hjelpetiltak etter § 4-4 fjerde ledd

   2. forbud mot flytting av barn etter § 4-8

   3. medisinsk undersøkelse og behandling av barn etter § 4-10

   4. behandling av barn med særlige behandlings- og opplæringsbehov etter § 4-11

   5. omsorgsovertakelse av barn etter § 4-12, § 4-8 annet og tredje ledd og § 4-21 og de saker som skal eller kan avgjøres av barne- og sosialnemnda etter §§ 4-13, 4-15, 4-18, 4-19, 4-20, 9-2 og 9-3

   6. tiltak for barn med atferdsvansker etter § 4-24

   7. etterprøving av vedtak etter § 4-6 annet og tredje ledd, § 4-9 første og annet ledd, jf § 4-8, og § 4-25 annet ledd annet punktum, jf § 4­-24

   8. klage over vedtak etter § 4-17 om flytting av barn

2. Barne- og sosialnemndene treffer vedtak etter sosialtjenesteloven som gjelder

   1. tiltak for rusmiddelmisbrukere etter §§ 6-2 og 6-2a

   2. etterprøving av vedtak etter §§ 6-2 fjerde ledd og 6-2a femte ledd

§ 3 Hovedprinsippene for saksbehandlingen i barne- og sosialnemndene

1. Barne- og sosialnemndenes saksbehandling skal være betryggende, rask og tillitskapende. Den skal være tilpasset tiltaket og sakens art, omfang og vanskelighetsgrad, og støtte opp under de grunnleggende hensyn i den aktuelle hjemmelslov.

2. For å oppnå målene i første ledd, skal

   1. barne- og sosialnemndene sørge for at bevisførselen gir et forsvarlig faktisk avgjørelsesgrunnlag

   2. partene i saken bli hørt, normalt ved muntlige forklaringer umiddelbart for nemndene

   3. det legges til rette for kontradiksjon

   4. partene i saken være likestilte og få den nødvendige veiledning

   5. barne- og sosialnemndene foreta en selvstendig og reell vurdering av avgjørelsesgrunnlaget

   6. avgjørelser om tiltak og andre viktige avgjørelser begrunnes

3. Nemndleder har ansvaret for at saksbehandlingen skjer i samsvar med første og annet ledd, og skal i dette øyemed planlegge og lede saksforberedelse, forhandlingsmøter og rådslagning, og påse at saksbehandlingen står i forhold til det som skal avgjøres.

§ 4 Dokumentinnsyn

1. Partene har rett til innsyn i forslag til tiltak med vedlagte dokumenter, barne- og sosialnemndvedtak og andre dokumenter i saken ved barne- og sosialnemnda, og kan forlange kopi av dem.

2. De begrensninger i partens rett til å se saksdokumenter som er fastsatt i forvaltningsloven § 19 første ledd bokstav c, og i annet ledd, gjelder ikke for disse dokumentene.

1.2 Kapittel 2. Barne- og sosialnemndenes sammensetning

§ 5 Leder og medlemmer

1. Hver barne- og sosialnemnd skal bestå av

   1. en eller flere ledere som fyller kravene til dommere,

   2. et utvalg av sakkyndige, og

   3. et alminnelig medlemsutvalg. Departementet kan bestemme at utvalget skal deles i underutvalg som dekker ulike deler av nemndas geografiske område.

2. Departementet oppnevner utvalg som nevnt i første ledd bokstav b og c. Oppnevningen gjelder for fire år om gangen. Medlemmer til utvalg som nevnt i første ledd bokstav c, skal tas fra utvalget for meddommere som velges i henhold til domstolloven § 64.

3. Departementet kan gi forskrifter om hvilke krav som skal stilles til medlemmene av utvalg som nevnt i første ledd bokstav b og c.

4. Departementet kan bestemme at flere fylker skal ha felles nemnd.

5. Departementet gir forskrift om godtgjørelse til sakkyndige og alminnelige medlemmer.

§ 6 Sammensetningen i den enkelte sak

1. I saker som gjelder vedtak etter barnevernloven §§ 4-8 annet ledd, 4-12, 4-20, 4-21 og 4-24 annet ledd første punktum, skal barne- og sosialnemnda, foruten nemndleder, bestå av to medlemmer fra det alminnelige utvalg og to fra det sakkyndige utvalg. Hvor sakens tema, vanskelighetsgrad, behovet for sakkyndighet og forholdene ellers gjør det forsvarlig, kan nemndleder beslutte at barne- og sosialnemnda settes sammen etter annet ledd.

2. I andre saker enn de som er nevnt i første ledd skal nemnda, foruten nemndleder, bestå av ett medlem fra det alminnelige utvalg og ett fra det sakkyndige utvalg. Hvor sakens tema, vanskelighetsgrad, behovet for sakkyndighet, eller hensynet til en forsvarlig behandling ellers gjør det påkrevd, kan nemndleder beslutte at nemnda skal settes sammen etter første ledd.

3. Nemndleder kan avgjøre saker nevnt i første og annet ledd alene dersom dette er ubetenkelig hensett til sakens tema, vanskelighetsgrad, om det er vesentlig uenighet, behovet for sakkyndighet og hensynet til en forsvarlig behandling.

§ 7 Habilitet

1. For nemndleder og medlemmene gjelder domstolloven kapittel 6 tilsvarende.

2. Deltagelse ved tidligere behandling av saker med de samme parter eller i samme sakskompleks, medfører ikke i seg selv inhabilitet.

1.3 Kapittel 3 Partene, barnet og deres representanter

§ 8 Innkalling av partene. Uteblivelse.

1. Partene skal innkalles til forhandlingsmøtet, om nødvendig ved forkynning. Ved forkynning gjelder § 23 første, annet og fjerde ledd om forkynning av vedtak tilsvarende. Forkynning av innkallingen kan unnlates på de vilkår som følger av forvaltningsloven § 16 tredje ledd.

2. Når en privat part er innkalt etter reglene i første ledd kan saken behandles selv om vedkommende uteblir.

§ 9 Advokater

1. Barne- og sosialnemnda skal sørge for at det blir oppnevnt advokat for de private parter. Advokaten skal omgående gjøres kjent med forslag til tiltak med vedlagte dokumenter, og gis frist for tilsvar etter § 13. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om utvalg av advokater som kan oppnevnes for privat part.

2. Den offentlige part skal som regel under saken være representert av advokat.

§ 10 Barnets stilling. Talsperson

1. Barn som er fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal informeres og gis anledning til å uttale seg før det tas avgjørelse i sak som gjelder ham eller henne. Barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.

2. Barne- og sosialnemnda kan oppnevne en egen talsperson for barnet i barnevernssaker som skal behandles for nemnda. Departementet kan gi forskrifter om den nærmere gjennomføring av ordningen.

3. Barnet kan opptre som part og gjøre partsrettigheter gjeldende når det har fylt 15 år og forstår hva saken gjelder. Barne- og sosialnemnda kan gi et barn under 15 år partsrettigheter i særskilte tilfeller. I sak som gjelder tiltak overfor barn etter barnevernloven § 4-24 eller sosialtjenesteloven §§ 6-2 og 6-2a, skal barnet alltid regnes som part.

1.4 Kapittel 4 Innledning av sak. Saksforberedelsen

§ 11 Ansvaret for å reise sak

1. Ansvaret for å reise sak etter barnevernloven § 4-8 jf § 4-9, 4-10, 4-11, 4-12 og 4-24, har barneverntjenesten i den kommune barnet oppholder seg. Ved avtale mellom barneverntjenestene i de berørte kommuner kan ansvaret overføres til en annen kommune som barnet har tilknytning til. Sosialtjenesten har tilsvarende ansvaret for å reise sak etter sosialtjenesteloven § 10-4.

2. Barneverntjenesten i den kommune som har reist saken, har ansvaret for gjennomføring, oppfølging og kontroll. Endring i barnets tilknytning til kommunen medfører ingen endring i ansvarsforholdet hvis det ikke blir inngått avtale som nevnt i første ledd annet punktum. Det samme gjelder også når det er truffet vedtak etter § 4-4 femte ledd og § 4-26.

3. Dersom forslaget skal forelegges et folkevalgt organ etter barnevernloven § 2-1 annet ledd eller sosialtjenesteloven § 8-5a, skal forslaget, dersom organet er enig, omgående sendes til barne- og sosialnemnda med eventuelle merknader. Haster saken, kan den sendes til nemnda uten at den er forelagt det folkevalgte organet på forhånd.

4. Dersom fylkesmannen etter klage, jf barnevernloven § 6-5, eller på annen måte blir kjent med forhold som tilsier at det bør iverksettes tiltak som forutsetter vedtak i barne- og sosialnemnda, kan fylkesmannen fremme forslag som nevnt i første ledd.

§ 12 Forberedelse til sak som nevnt i § 2 første ledd bokstav a til f og annet ledd bokstav a

1. En sak som nevnt i § 2 første ledd bokstav a til f og annet ledd bokstav a innledes ved at barneverntjenesten utarbeider forslag til tiltak etter vedkommende bestemmelse.

2. Når saken gjelder krav fra den private part om endringer i et tidligere vedtak, skal barneverntjenesten forberede og sende saken til barne- og sosialnemnda snarest mulig og senest innen tre måneder fra barneverntjenesten mottok kravet. I særlige tilfeller kan fristen være seks måneder.

§ 13 Begjæring om tiltak. Tilsvar

1. Begjæring om tiltak sendes barne- og sosialnemnda og skal inneholde eller vedlegges:

   1. betegnelse på barne- og sosialnemnda

   2. partenes, lovlige stedfortrederes og advokaters navn, stilling og adresse

   3. en kort angivelse av hva begjæringen gjelder

   4. saksfremstilling

   5. de dokumenter som foreslås inntatt i sakens avgjørelsesgrunnlag, med dokumentliste

   6. oppgave over vitner og sakkyndige som ønskes ført for barne- og sosialnemnda, med angivelse av hva forklaringene gjelder

   7. en kort oppsummerende redegjørelse for de omstendigheter som begrunner begjæringen, henvisning til de rettsregler som kommer til anvendelse og forslag til tiltak

2. I begjæringen skal det redegjøres for forhold som kan ha betydning for nemndleders vurdering av den videre behandling og avgjørelsesform, herunder barne- og sosialnemndas sammensetning, fremdriftsplan for et eventuelt forhandlingsmøte og om en samtaleprosess etter § 14 femte og sjette ledd anses hensiktsmessig.

3. Dersom en begjæring om tiltak ikke tilfredsstiller de krav som følger av første og annet ledd skal nemndleder gi pålegg om retting og sette en kort frist for dette.

4. De private parter skal umiddelbart varsles om begjæringen, og gis en kort frist for tilsvar, normalt ikke lenger enn en uke. De skal redegjøre for sitt syn på begjæringen og det angitte grunnlaget for den, egne bevistilbud og forhold av betydning for nemndleders vurdering av den videre behandling og avgjørelsesform, herunder barne- og sosialnemndas sammensetning, fremdriftsplan for et eventuelt forhandlingsmøte og om en samtaleprosess etter § 14 femte og sjette ledd anses hensiktsmessig.

§ 14 Saksforberedelsen

1. Gjennom saksforberedelsen skal rammene for saken i barne- og sosialnemnda trekkes opp, slik at den videre saksbehandling og avgjørelse kan skje i samsvar med § 3.

2. Umiddelbart etter at begjæring om tiltak kommer inn til barne- og sosialnemnda skal nemndleder vurdere og eventuelt treffe avgjørelse om den videre behandling, blant annet knyttet til:

   1. barne- og sosialnemndas sammensetning

   2. behovet for møter, herunder om det skal holdes forhandlingsmøte

   3. tema, tid og sted for slike møter, herunder om det skal forsøkes en samtaleprosess etter femte og sjette ledd

   4. hvilke dokumenter som skal inngå i nemndas avgjørelsesgrunnlag

   5. behovet for ytterligere bevisførsel, herunder for sakkyndige undersøkelser

   6. bevisførselens form, herunder bruk av fjernavhør

   7. om det skal oppnevnes talsperson for barnet

3. Flere saker som helt eller delvis gjelder samme barn eller foreldre skal søkes behandlet samlet i den utstrekning dette kan skje uten tilsidesettelse av lovbestemt taushetsplikt.

4. Nemndleder kan innkalle til saksforberedende møte for blant annet å klarlegge uenigheten mellom partene, drøfte videre behandling av saken og eventuelt bistå partene i en samtaleprosess etter femte og sjette ledd.

5. Hvor nemndleder finner grunn til det, kan det under saksforberedelsen eller i forhandlingsmøtet søkes etter grunnlag for enighet mellom partene. Ved avgjørelsen av om det skal innkalles til samtaler med dette formål skal det særlig legges vekt på partenes holdning til en slik samtaleprosess og antatt mulighet for å oppnå enighet eller forenkling av saken eller for å dempe konfliktnivået i saken. Nemndleder kan oppnevne en sakkyndig til å bistå i samtaleprosessen.

6. Nemndleder kan gi partene anledning til å prøve ut en foreløpig avtale for en nærmere fastsatt tid, og kan oppnevne en sakkyndig til å bistå partene i prøveperioden. Den sakkyndige som har bistått partene i prøveperioden kan ikke oppnevnes som sakkyndig for nemnda, med mindre partene ber om det og den sakkyndige og nemndleder finner dette ubetenkelig.

7. Staten bærer kostnadene til den sakkyndige som oppnevnes i medhold av femte og sjette ledd. Den sakkyndige godtgjøres etter Lov av 21. juli 1916 om vitners og sakkyndiges godtgjørelse m v.

§ 15 Saksstyrende avgjørelser. Avvisning og heving

1. Avgjørelser om saksbehandlingen under saksforberedelsen treffes av saksforberedende nemndleder. Er vedkommende nemndleder avskåret fra raskt å treffe avgjørelsen, kan avgjørelsen treffes av en annen nemndleder.

2. Nemndleder kan treffe avgjørelse om å avvise eller heve saken under saksforberedelsen etter reglene i første ledd.

3. Avgjørelser som nevnt i første ledd kan omgjøres hvis hensynet til lovens formål tilsier det. Avgjørelser under saksforberedelsen er ikke bindende ved forhandlingsmøtet.

1.5 Kapittel 5 Forhandlingsmøte

§ 16 Når forhandlingsmøte skal holdes

1. Før vedtak treffes skal det holdes forhandlingsmøte. Forhandlingsmøte skal holdes snarest. Ved tiltak etter barnevernloven §§ 4-8 annet ledd annet punktum, 4-12 og 4-24 skal forhandlingsmøte om mulig holdes innen fire uker. Ved tiltak etter sosialtjenesteloven §§ 6-2 og 6-2a skal forhandlingsmøte om mulig holdes innen én uke.

2. Det kan treffes vedtak uten forhandlingsmøte:

   1. når de private parter i saken samtykker og nemndleder finner det ubetenkelig

   2. når partene er enige om forslag til tiltak

   3. når saken gjelder krav om endring i forhold til tidligere vedtak eller dom, og hensynet til en betryggende saksbehandling ikke er til hinder for at saken avgjøres uten forhandlingsmøte.

§ 17 Gjennomføringen av forhandlingsmøte

1. Nemndleder styrer forhandlingen og påser at den forløper i henhold til de rammer som er fastsatt.

2. Med mindre annet blir bestemt, foregår forhandlingsmøtet slik at

   1. nemndleder kort redegjør for begjæringen om tiltak og grunnlaget for den, partsforholdet i saken, hvilke dokumenter som inngår i avgjørelsesgrunnlaget og andre forhold av betydning for sakens rammer og fremdrift

   2. partene får ordet for kort å redegjøre for sakens sammenheng og for eventuell dokumentasjon

   3. partene gir forklaringer, og annen bevisførsel skjer på den måte og i den rekkefølge nemndleder fastsetter

   4. partene får ordet inntil to ganger hver til avsluttende innlegg

§ 18 Lukkede dører

1. Barne- og sosialnemndas møter holdes for lukkede dører.

2. Nemnda kan likevel, når partene begjærer det eller samtykker, og nemnda finner dette ubetenkelig, beslutte at møtet skal holdes helt eller delvis for åpne dører.

3. På samme vilkår som i annet ledd kan nemnda beslutte at

   1. bestemte personer med tilknytning til en part, eller i opplæringsøyemed, kan overvære forhandlingene

   2. bestemte personer kan overvære forhandlingene og rådslagningsmøtet i forskningsøyemed

4. Det gjelder taushetsplikt og referatforbud for alle tilstedeværende med mindre nemnda bestemmer noe annet.

1.6 Kapittel 6 Bevis, avgjørelsesgrunnlag og vedtak

§ 19 Bevis

For barne- og sosialnemndene gjelder følgende regler i tvisteloven tilsvarende så langt de passer:

1. Kapittel 21. Alminnelige regler om bevis, unntatt §§ 21-4 og 21-12

2. Kapittel 22. Bevisforbud og bevisfritak

3. Kapittel 24. Vitnebevis

4. Kapittel 25. Sakkyndighetsbevis

5. Kapittel 26. Realbevis

6. Kapittel 27. Bevisopptak i rettssak

§ 20 Avgjørelsesgrunnlaget

1. Der saken avgjøres etter forhandlingsmøte, er avgjørelsesgrunnlaget de dokumenter som inngår etter § 14 annet ledd bokstav d og bevisførselen under forhandlingsmøte i saken.

2. Skriftlig forklaring i saken for barne- og sosialnemnda kan inngå i avgjørelsesgrunnlaget hvis partene er enige om det, eller hvis de er gitt adgang til å avhøre den som har gitt forklaringen. Hvis det er umulig å avhøre den som har gitt forklaringen, kan den bare inngå i avgjørelsesgrunnlaget så langt dette er forenlig med § 3.

3. Der saken avgjøres uten forhandlingsmøte etter § 16 annet ledd, er avgjørelsesgrunnlaget de dokumenter som inngår etter § 14 annet ledd bokstav d og eventuell bevisførsel i møte som nevnt i § 14 fjerde ledd. Ved etterprøving av akuttvedtak gjelder § 25 annet og tredje ledd.

§ 21 Vedtak

1. Barne- og sosialnemnda treffer vedtak snarest mulig og senest to uker etter at forhandlingsmøtet ble avsluttet, med mindre dette ikke er praktisk mulig. Hvis fristen overskrides, skal årsaken oppgis i vedtaket.

2. For rådslagningsmøte og avstemning gjelder tvisteloven § 19-3 tilsvarende så langt den passer.

3. Vedtak skal begrunnes som dommer. Tvisteloven § 19-6 gjelder tilsvarende så langt den passer. I meldingen om vedtaket skal det gjøres oppmerksom på adgangen til å kreve rettslig prøving etter denne lovs kapittel 8.

4. Nemndas vedtak blir bindende når det er underskrevet av alle nemndas medlemmer. Nemndleder underskriver til slutt.

§ 22 Retting av feil. Tilleggsvedtak

1. For retting av feil i barne- og sosialnemndas vedtak gjelder tvisteloven § 19-8 tilsvarende så langt den passer. Nemnda plikter å behandle en begjæring om retting som fremsettes innen fristen for å kreve rettslig prøving.

2. For tilleggsvedtak i nemnda gjelder tvisteloven § 19-9 tilsvarende så langt den passer.

§ 23 Forkynning av vedtak

1. Barne- og sosialnemndas vedtak forkynnes ved postforkynning etter domstolloven § 163a.

2. Nemnda kan beslutte forkynning ved stevnevitne etter reglene i domstolloven dersom den finner det nødvendig for å sikre en forsvarlig forkynning.

3. I saker om etterprøving av akuttvedtak med muntlige forhandlinger, jf § 25 tredje ledd, skal vedtaket med begrunnelse meddeles i møtet med mindre nemnda trenger ytterligere tid til sin avgjørelse. Meddelelsen trer i stedet for forkynning.

4. For øvrig gjelder domstollovens regler om forkynning tilsvarende så langt de passer.

1.7 Kapittel 7 Etterprøving av akuttvedtak

§ 24 Frist for å sende akuttvedtak til etterprøving

Akuttvedtak etter barnevernloven §§ 4-6, 4-9 og 4-25 annet ledd og sosialtjenesteloven §§ 6-2 og 6-2a skal umiddelbart sendes til etterprøving i barne- og sosialnemnda. Går det mer enn tre dager fra vedtaket ble effektuert til det sendes, faller det bort.

§ 25 Saksbehandlingen ved etterprøving

1. Etterprøvingen foretas av nemndleder.

2. Etterprøvingen skjer med utgangspunkt i akuttvedtaket. Nemndleder kan beslutte at også andre dokumenter skal inngå der dette er påkrevd for å vurdere akuttvedtaket.

3. Ved begjæring fra de private parter skal det holdes et kort møte hvor partene gis mulighet for å redegjøre for sitt syn og til å tilby slik supplerende bevisførsel som nemndleder tillater. Slik begjæring fremsettes skriftlig eller muntlig overfor nemnda innen tre dager etter at vedkommende ble kjent med akuttvedtaket.

§ 26 Etterprøvingsvedtaket

1. Med mindre annet fremgår av bestemmelsen her, gjelder §§ 21-23 tilsvarende for etterprøvingsvedtak.

2. Vedtak i etterprøvingssaken skal foreligge så snart som mulig, og senest innen én uke etter at akuttvedtaket ble iverksatt. I saker som behandles etter § 25 tredje ledd er fristen to uker.

3. Etterprøvingsvedtaket skal angi

   1. hvilket vedtak som er etterprøvd

   2. hvem som har truffet etterprøvingsvedtaket og den saksbehandling som er fulgt

   3. hvem etterprøvingsvedtaket gjelder

   4. en kort begrunnelse

   5. konklusjon i etterprøvingssaken

1.8 Kapittel 8. Rettslig prøving av barne- og sosialnemndenes vedtak

[Ikke forslag, jf mandat.]