22 Økonomiske virkninger av utvalgets forslag

22.1 Innledning

Utvalgets arbeid har blant annet vært siktet inn mot tiltak som kan redusere kostnader og øke effektiviteten ved fylkesnemndene og saksbehandlingen der. Det følger av utvalgets mandat at forslag til kostnadsbesparende tiltak må tallfestes i størst mulig grad.

Fylkesnemndsutvalget finner grunn til å understreke at all slik tallfesting er beheftet med atskillig usikkerhet. For Fylkesnemndsutvalget er det særlig to forhold som bevirker dette.

For det første er det tallmaterialet som har vært tilgjengelig for utvalget på viktige punkter forholdsvis unyansert. For eksempel vet man ikke hvor mange endringssaker det samlet sett er gjennom et år, og hvor mange saker etter § 4-8 som gjelder omsorgsovertakelse og hvor mange som gjelder forbud mot flytting. Statistikken viser heller ikke hvor mange vedtak etter § 4-24 som gjelder henholdsvis observasjon, undersøkelse og korttidsbehandling (første ledd første punktum), forlengelse for fire uker (første ledd annet punktum), plassering for 12 måneder (annet ledd første punktum) eller forlengelse for inntil 12 nye måneder (annet ledd annet punktum).

For det andre blir slutninger om økonomiske og effektivitetsfremmende effekter av utvalgets forslag beheftet med usikkerhet fordi forslagene i seg selv legger opp til en fleksibilitet i forhold til den enkelte sak, jf da særlig Utkast til lov om barne- og sosialnemndene § 6 om sammensetningen av barne- og sosialnemnda.

Et generelt usikkerhetsmoment vil også være saksutviklingen, herunder fordelingen på de enkelte tiltakstyper. Utvalget finner det her naturlig å ta utgangspunkt i tallene for 2003, med enkelte skjønnsmessige justeringer og avrundinger. Det bemerkes i denne sammenheng at tallene for 2003 i store trekk er representative også for tidligere år hva gjelder fordelingen på sakstyper.

Beregningene er på denne bakgrunn nødvendigvis noe sjablonmessige og skjønnsmessige, og har som primært siktemål å anskueliggjøre hvilke størrelser det er tale om. De er i så henseende tilstrebet basert på nøkterne premisser, og må etter utvalgets skjønn kunne tas som minimumsanslag.

I det følgende redegjøres først for noen nøkkeltall for beregningene (22.2). Deretter knyttes disse an til de sentrale elementene i utvalgets forslag, henholdsvis sammensetningen i barne- og sosialnemnda (22.3), etterprøving av akuttvedtak (22.4), endringssaker (22.5) og proporsjonalitet, konsentrasjon og saksstyring (22.6). Til slutt gis det en samlet oppsummering (22.7).

22.2 Nøkkeltall ved beregningene

Beregningene er basert på at de alminnelige medlemmene godskrives 150 kroner i timen. For de sakkyndige medlemmer har utvalget basert seg på 575 kroner i timen. Denne satsen er ment å fange opp at en god del sakkyndige er selvstendig næringsdrivende, og derfor mottar godtgjørelse på 750 kroner timen, mot 400 kroner timen for sakkyndige som ikke er næringsdrivende.

For beregningen av innsparingseffektene ved utvalgets ulike forslag, er antall honorerte timer for sakkyndige og alminnelige medlemmer en viktig størrelse. Med utgangspunkt i regnskapstall for 2003 – og basert på de timesatser som er angitt ovenfor – ble det gitt godtgjørelse som fordeler seg slik:

Sakkyndige medlemmer 35 693 timer

Alminnelige medlemmer 38 396 timer

At de alminnelige medlemmer honoreres noe flere timer – ca 2 700 – enn de sakkyndige, skyldes i første rekke saker som behandles forenklet, uten sakkyndige medlemmer. Dette utgjør ca 300 saker årlig. Beregningen viser at de alminnelige medlemmene i gjennomsnitt godskrives 4,5 timer per slik sak. Etter utvalgets forslag vil slike saker behandles av nemndleder alene, jf Utkast til lov om barne- og sosialnemndene § 6 tredje ledd. Justert for arbeidsgiveravgift og forholdsmessig andel av reise og diettutgifter, vil man ved dette spare i overkant av 700 000 kroner . Se straks nedenfor for så vidt gjelder fordelingsmåten for arbeidsgiveravgift, reise og diett.

For de videre beregninger er det nødvendig å ha begrep om hvor mange timer som i gjennomsnitt honoreres per forhandlingsmøte. Statistikken for 2003 viser at det ble holdt forhandlingsmøte med full nemnd i ca 1 100 saker. Fordeler man antall timer honorert til sakkyndige, får man et snitt på ca 16 timer per medlem per sak for full nemnd. Det understrekes at dette er en snittberegning. Utvalget har imidlertid ikke holdepunkter for å påvise mer gjennomgående skiller, med tanke på å kunne differensiere ytterligere i den følgende beregning, se også nedenfor for så vidt gjelder behandlingen av klager. Det tas derfor som utgangspunkt at en sak for full nemnd etter dagens ordning genererer direkte utgifter til sakkyndige og alminnelige medlemmer med til sammen ca 23 000 kroner (16 x 2 x 575 + 16 x 2 x 150).

Til dette må tillegges arbeidsgiveravgift og utlegg til reise og diett, samlet ca 8,8 millioner kroner årlig. Utvalget har heller ikke her holdepunkter for noen differensiering. Dette innebærer at for hver honorerte time, påløper ca 120 kroner i arbeidsgiveravgift, reise og diett for sakkyndige og alminnelige medlemmer. En gjennomsnittlig honorering på 16 timer med fire medlemmer, vil da generere ca 8 000 kroner til arbeidsgiveravgift, reise og diett.

Dagens kostnader forbundet med de sakkyndige og alminnelige medlemmer ved et gjennomsnitts forhandlingsmøte vil på dette grunnlag kunne stipuleres til ca 31 000 kroner . Av dette går ca 22 000 kroner til de sakkyndige, og 9 000 kroner til de alminnelige medlemmer.

Utvalget legger til grunn et utgangspunkt om at ca 1100 saker i dag går med full nemnd .

22.3 Barne- og sosialnemndas sammensetning

Holder man utenfor klagesakene – etterprøving av akuttvedtak – og endringssakene, står man igjen med ca 900 saker årlig for full nemnd etter dagens ordning. Dette vil være en rekke ulike saker. Det må antas at en ganske stor andel av disse vil gjelde saker om omsorgsovertakelse etter §§ 4-8 og 4-12, og saker om tvangsplassering etter § 4-24, det vil si saker som i stor utstrekning skal gå for stor nemnd etter Utkast til lov om barne- og sosialnemndene § 6 første ledd. Med korreksjon for saker etter nevnte paragrafer som ikke skal gå for stor nemnd, og korreksjon for slike saker som besluttes behandlet med vanlig nemnd – eventuelt også liten nemnd – må man kunne anta at i hvert fall 350 av disse sakene går for vanlig nemnd, mot behandling i full nemnd etter dagens ordning. Dette vil representere en årlig besparelse på ca 5,4 millioner kroner .

Saker som etter dagens regler behandles forenklet, med fylkesnemnd uten sakkyndige medlemmer, vil etter utvalgets forslag måtte forventes å bli behandlet av nemndleder alene, jf § 6 tredje ledd. Justert for arbeidsgiveravgift og forholdsmessig andel av reise og diettutgifter, vil man ved dette spare i overkant av 700 000 kroner .

Samlet besparelse på denne posten vil således utgjøre drøyt 6 millioner kroner .

22.4 Etterprøving av akuttvedtak

Utvalget legger til grunn at ca 100 saker vil være saker om etterprøving av akuttvedtak med muntlig forhandling – altså den saksbehandling som etter utvalgets forslag skal erstatte dagens klagebehandling, jf kapittel 18 Etterprøving av akuttvedtak.

Etter utvalgets forslag skal muntlige saker om etterprøving av akuttvedtak gå for nemndleder alene, jf Utkast til lov om barne- og sosialnemndene § 25 første ledd. Basert på beregningene ovenfor ligger det i dette en besparelse på ca 3,1 millioner kroner . Dette tallet kan være noe for høyt, fordi varigheten på forhandlingsmøtet i klagesaker må antas å ligge noe under gjennomsnittet. Dette vil imidlertid veies opp av at et lavere gjennomsnittlig timeforbruk i klagesakene vil øke gjennomsnittet for de øvrige sakene, og innsparinger som gjøres der – se nedenfor – da vil bli høyere. Et høyt tall fanger dessuten opp ressurser fra fylkesnemndenes side som også settes inn på det forholdsvis høye antall klagesaker som ikke kommer til realitetsavgjørelse: I 2003 ble kun 79 av i alt 167 klagesaker realitetsavgjort.

22.5 Endringssaker

Det samlete antall endringssaker er usikkert. Det er imidlertid ikke tvilsomt at endringssakene utgjør en viktig – og også ressurskrevende – del av sakene for fylkesnemndene. I 2003 gjaldt ca 130 saker spørsmål om tilbakeføring etter barnevernloven § 4-21. Det er ikke tall for hvor mange endringssaker som bare gjaldt spørsmål om samvær, men det kan etter utvalgets syn antas at dette utgjør i underkant av 100. Det er i hvert fall forsvarlig å anta at det hvert år behandles ca 200 endringssaker. En god del av disse – kanskje så mye som halvparten – vil erfaringsmessig avgjøres etter forenklet behandling, altså uten sakkyndige medlemmer. 100 endringssaker vil etter utvalgets forslag da kunne gå for nemndleder alene, jf Utkast til lov om barne- og sosialnemndene § 6 tredje ledd, jf omtalen av besparelsene ved denne endringen ovenfor i punkt 22.3.

Man står da igjen med 100 endringssaker som etter dagens regler behandles med full nemnd. Utvalget antar at de foreslåtte regler om sperrefrister og andre begrensninger for å kreve endringssak, vil redusere dette tallet. Hvor mange saker som vil måtte avvises etter de regler som utvalget foreslår, er ikke mulig å angi. Et anslag kan være ca 30 saker i året. Dette vil gi en besparelse for utgifter til nemndmedlemmer på drøyt 900 000 kroner .

Av de resterende saker vil en del bli behandlet av nemndleder alene, eventuelt også etter kun skriftlig behandling. Utvalget antar at i hvert fall halvparten av de resterende endringssakene kan avgjøres uten nemndmedlemmer etter §6 tredje ledd. Dette utgjør en besparelse på mer enn 1 million kroner . Av de resterende sakene, vil de fleste kunne gå for vanlig nemnd etter § 6 annet ledd. Dette vil kunne gi en besparelse på drøyt 5 00 000 kroner .

Samlet innsparing for endringssakene kan etter dette stipuleres til ca 2,4 millioner kroner .

22.6 Proporsjonalitet, konsentrasjon og saksstyring

De økonomiske effektene ved utvalgets forslag er imidlertid ikke fullt ut beskrevet ved dette. I tillegg må det foretas en skjønnsmessig beregning av gevinsten ved de mer generelle omlegginger av saksbehandlingen. Sentralt her er konsentrasjon, proporsjonalitet og aktiv saksstyring. Gevinsten vil særlig ligge i redusert tid i forhandlingsmøtene. Hvor mye man kan spare inn i så henseende er selvsagt høyst usikkert. Det er imidlertid etter utvalgets syn nøkternt å forvente en reduksjon på minst 20 % i tiden i forhandlingsmøte – det vil si en gjennomsnittlig reduksjon på tre timer per sak som behandles med stor eller vanlig nemnd. Basert på de tall som ellers er lagt til grunn, vil dette gi en årlig besparelse på opp mot 4 millioner kroner, inkludert forholdsmessig andel av arbeidsgiveravgift, reise og diett. Det er da også tatt hensyn til en – isolert sett – øket godtgjørelse for så vidt gjelder nemndmedlemmenes gjennomgang av dokumenter på forhånd, jf kapittel 14 Forhandlingsmøte.

22.7 Oppsummering

Fylkesnemndsutvalgets forslag vil med utgangspunkt i tall for 2003 gi innsparinger på mer enn 15 millioner kroner . Samlete kostnader for dette året var ca 82 millioner kroner. Utvalgets forslag vil på denne bakgrunn kunne forventes å gi en besparelse for nemndenes samlete utgifter på ca 18 %. I forhold til de variable sakskostnader i 2003, vil besparelsen være på nesten 40 %.

Ved beregningen av de økonomiske virkninger av utvalgets forslag er det ikke tatt hensyn til effekten av at det foreslås en samtaleprosess med sikte på avtalebaserte løsninger, jf kapittel 17 Avtalebaserte løsninger. På den ene siden vil ordningen medføre økte utgifter til sakkyndige over rettshjelpsbudsjettet. På den andre siden vil ordningen medføre at en del saker løses etter enklere og mindre kostnadskrevende saksbehandling i nemndene. Det er ikke mulig å beregne verken økte eller sparte utgifter på dette feltet med en slik grad av pålitelighet at det kan inngå her i Fylkesnemndsutvalgets beregninger.

Utvalget finner avslutningsvis grunn til å peke på at forslagene vil ha en positiv effekt i forhold til advokatutgifter, blant annet på grunn av mer målrettet saksforberedelse fra barneverntjeneste og barne- og sosialnemnd, og mer konsentrerte forhandlingsmøter. Den samlede effekt på advokatsiden er meget vanskelig å anslå. Tar man på samme måte som for nemndene selv utgangspunkt i at det i hvert fall vil kunne trekkes fra tre timer per sak, ligger det med dagens sats for fri rettshjelp på 770 kroner an til en redusert utgift på minst 1,9 millioner kroner . Til dette kommer antatt reduserte utgifter som en følge av enklere behandling av akuttvedtakene, og endringssaker må antas å kunne generere innsparinger på advokatsiden i omtrent samme størrelsesorden. Samlet besparelse over Justisdepartementets budsjett utgjør henimot 4 millioner kroner og ligger således i området omkring 5 % av samlet salær og utgiftsgodtgjørelse.

Fylkesnemndsutvalget har ikke grunnlag for å tallfeste hvilke besparelser forslagene vil kunne medføre for kommunene eller for barneverntjenesten.