NOU 2015: 6

Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015

Til innholdsfortegnelse

5 Den samlede inntektsutviklingen

  • Disponibel realinntekt for Norge var uendret fra 2013 til 2014. Produksjonsvekst og endringer i rente- og stønadsbalansen bidro positivt, mens endringer i bytteforholdet bidro til å dra veksten ned. Bytteforholdstapet økte gjennom året.

  • Lønnskostnadsandelen – lønnskostnader i prosent av faktorinntekt – var 81 prosent i industrien og 66 prosent for markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge. For industrien er dette noe under gjennomsnittet de fem siste årene, men over gjennomsnittet i fem-årsperioden 2005–2009 som var 77 prosent. For markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge er lønnskostnadsandelen i 2014 på samme nivå som de siste fem årene, 2010–2014.

5.1 Disponibel inntekt for Norge

Foreløpige nasjonalregnskapstall viser at disponibel inntekt for Norge steg med 2,3 prosent fra 2013 til 2014. Disponibel inntekt for Norge anslås til 2648 milliarder kroner, som utgjør 515 000 kroner per innbygger.

Tabell 5.1 Inntektsutviklingen for Norge. Milliarder kroner1 .

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013*

2014*

Bruttonasjonalprodukt

1988,9

2215,3

2349,9

2605,4

2429,7

2590,1

2792

2965,2

3068,8

3151,5

- Kapitalslit

275,3

296,8

327,2

361,4

389,5

404,3

426,1

447,9

476,9

505,0

= Nettonasjonalprodukt

1713,7

1918,6

2022,7

2244,0

2040,2

2185,8

2365,9

2517,3

2591,9

2646,5

+ Formuesinntekt mv., netto

21,8

1,6

-7,3

-11,8

13,5

27,7

26,3

24,4

41,0

52,3

= Nasjonalinntekt

1735,4

1920,1

2015,4

2232,2

2053,7

2213,4

2392,2

2541,7

2632,9

2698,8

+ Stønader mv., netto

-17,2

-19,1

-20,5

-21,6

-29,8

-35,8

-39,9

-39,1

-45,8

-51,1

= Disponibel inntekt for Norge

1718,3

1901,0

1994,9

2210,6

2023,8

2177,6

2352,3

2502,6

2587,1

2647,7

* Foreløpige tall

1 Uoverensstemmelser i tabellen skyldes avrunding.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Disponibel realinntekt for Norge var uendret fra 2013 til 2014, mot en vekst på 0,3 prosent i 2013. Produksjonsvekst og endring i rente- og stønadsbalansen bidro positivt, mens forverring av bytteforholdet bidro negativt jf. tabell 5.2. Produksjonvekst utenom petroleumsvirksomheten bidro med en vekst på 2 prosentpoeng. Produksjonen i petroleumsvirksomheten bidro positivt med 0,1 prosentpoeng, mot et negativt bidrag til veksten i disponibel realinntekt de ni foregående årene. Utviklingen i bytteforholdet bidro negativt med 2,3 prosentpoeng, etter negativt bidrag også i 2013. I 2014 førte nedgang i prisene på olje og gass og en sterkere prisvekst på import enn eksport av for eksempel tradisjonelle varer, til bytteforholdstapet. Bytteforholdstapet økte gjennom året og inn i 2015. I 2013 var det utviklingen i olje- og gassprisene som bidro til det negative vekstbidraget. Endringen i rente- og stønadsbalansen trakk disponibel realinntekt opp med 0,2 prosentpoeng i 2014, mot et bidrag på 0,4 prosentpoeng i 2013.

Figur 5.1 Disponibel realinntekt for Norge. Prosentvis vekst fra året før.

Figur 5.1 Disponibel realinntekt for Norge. Prosentvis vekst fra året før.

* Foreløpige tall

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Tabell 5.2 Vekst i disponibel realinntekt for Norge1. Prosent.

Gj.snitt 2005–2014

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013*

2014*

Disponibel realinntekt for Norge

2,5

11,3

6,9

1,1

5,9

-11,0

3,3

4,9

3,9

0,3

0,0

Vekstbidrag fra²:

Petroleumsvekst i oljevirksomhet³

-1,0

-1,3

-1,7

-1,5

-1,0

-0,6

-1,3

-0,9

-0,5

-1,6

0,1

Produksjonsvekst ellers3

2,1

3,9

4,0

4,3

0,7

-2,1

1,5

1,7

3,3

1,9

2,0

Endring i bytteforholdet

1,4

7,4

5,9

-1,2

6,4

-9,1

2,7

4,3

1,0

-0,3

-2,3

Herav prisutv. petroleum

1,2

6,4

4,7

-1,3

6,0

-8,2

2,0

4,8

1,0

-0,4

-1,8

Endring rente- og stønadsbalansen

0,1

1,2

-1,3

-0,5

-0,2

0,8

0,4

-0,2

0,0

0,4

0,2

* Foreløpige tall.

1 Inntektstallene er deflatert med nasjonalregnskapets prisindeks for netto innenlandsk sluttanvendelse, dvs. innenlandske sluttleveringer inklusive lagerendring, men eksklusive kapitalslit.

2 Uoverensstemmelser i tabellen skyldes avrunding.

3 Produksjonsvekst målt ved nettoproduktet regnet i faste priser.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Figur 5.2 Bytteforholdet overfor utlandet¹. 2004=100.

Figur 5.2 Bytteforholdet overfor utlandet¹. 2004=100.

* Foreløpige tall

¹ Kurvene i figuren er beregnet ved å ta forholdet mellom eksportprisvekst og importprisvekst.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Den gjennomsnittlige disponible realinntekstveksten har vært 2,5 prosent de siste ti årene. I gjennomsnitt har det største bidraget kommet fra produksjonsveksten i Fastlands-Norge, fulgt av bedring i bytteforholdet overfor utlandet. Bedringen i bytteforholdet skyldes i hovedsak prisutviklingen på råolje og naturgass i denne tiårsperioden. Produksjonsutviklingen i petroleumsvirksomheten har i gjennomsnitt dratt ned veksten i disponibel realinntekt i løpet av perioden. I 10-årsperioden fra 2005 til 2014 økte disponibel realinntekt med til sammen 28 prosent.

5.2 Faktorinntekt og funksjonell inntektsfordeling

Faktorinntekten er den inntekten som tilfaller produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital. Faktorinntekten for økonomien som helhet økte med 2 prosent i 2014, mot en økning på 2,7 prosent året før, ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall.

Tabell 5.3 Faktorinntektsutviklingen. Vekst fra året før i prosent.

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013*

2014*

Nettonasjonalprodukt

11,1

12,0

5,4

10,9

-9,1

7,1

8,2

6,4

3,0

2,1

Faktorinntekt

11,3

11,8

4,8

12,7

-9,9

7,1

8,8

6,7

2,7

2,0

- Lønnskostnader

4,9

9,3

11,1

10,0

3,0

2,8

6,4

6,8

5,8

4,6

= Driftsresultat

21,3

14,8

-2,1

16,2

-25,2

14,0

12,2

6,5

-1,6

-1,9

- Driftsresultat i olje- og gassutvinning inkl. rørtransport

31,4

20,0

-9,7

30,9

-39,4

12,8

30,0

5,1

-9,4

-10,2

Driftsresultat i øvrige næringer

13,5

9,0

7,1

1,3

-6,6

15,0

-2,6

8,1

6,8

5,8

* Foreløpige tall

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Tabell 5.4 Driftsresultat for noen hovedgrupper av næringer. Milliarder kroner.

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013*

2014*

Alle næringer

700,4

803,8

786,9

914,6

683,8

779,4

874,7

931,5

916,2

898,9

Offentlig forvaltning

1,1

0,6

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

Ideelle organisasjoner, boligtjenester, eget bruk, lønnet arbeid priv.hus

30,6

35,3

34,2

33,0

26,8

28,4

27,6

21,2

19,3

22,1

Markedsrettet virksomhet1

668,8

767,9

752,7

881,5

657,0

751,0

847,1

910,2

896,9

876,8

Olje- og gassutvinning inkl. rørtransport

366,7

440,1

397,3

520,0

315,0

355,3

461,9

485,4

439,8

394,9

Markedsrettet virksomhet Fastlands- Norge1

300,7

327,1

353,7

357,3

339,0

390,3

379,6

418,5

446,9

466,1

Industri

35,1

42,8

43,4

40,2

20,6

31,2

27,7

26,6

27,7

35,3

Verkstedindustri og skipsbyggingsindustri mv.

9,0

12,6

14,0

15,8

15,6

16,0

16,3

17,1

23,2

25,2

Råvarebasert industri

11,4

14,5

16,9

16,6

0,9

6,3

2,7

2,0

-4,0

-1,0

Øvrige industrinæringer

14,6

15,7

12,5

7,8

4,2

8,9

8,7

7,4

8,4

11,1

* Foreløpige tall. Residuale størrelser som driftsresultatet kan bli gjenstand for større revisjoner når endelig årsregnskap foreligger.

1 Markedsrettet virksomhet omfatter produksjonsenheter som henter mer enn 50 prosent av sine inntekter fra salg i markedet

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Driftsresultatet påvirkes av den generelle konjunktursituasjonen i norsk og internasjonal økonomi, og kan derfor vise betydelige svingninger fra år til år. Prisene på en del norske eksportprodukter er spesielt konjunkturfølsomme, noe som fører til store fluktuasjoner i driftsresultatet for enkelte næringsgrupper. Bevegelsene i olje- og gasspriser er av særlig betydning ettersom overskuddene i petroleumsvirksomheten utgjør en betydelig del av samlet driftsresultat i Norge.

Driftsresultatet for økonomien som helhet falt med 1,9 prosent fra 916 milliarder i 2013 til 899 milliarder i 2014. Forløpet i denne størrelsen er sterkt påvirket av utviklingen i petroleumsvirksomheten. Driftsresultatet i petroleumsutvinning og rørtransport sank med 10 prosent fra 2013 til 2014, fra 2012 til 2013 falt driftsresultatet med i overkant av 9 prosent. Petroleumsvirksomhetens andel av det samlede driftsresultatet sank fra om lag 48 prosent i 2013 til om lag 44 prosent i 2014 i følge foreløpige tall.

Driftsresultatet i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge gikk ifølge de foreløpige tallene opp med nærmere 4,3 prosent fra 2013 til 2014, sammenlignet med en vekst på 6,8 prosent fra 2012 til 2013.

Industriens driftsresultat var i overkant av 35 milliarder kroner i 2014. Industriens andel av det samlede driftsresultatet i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge økte fra 6 til 8 prosent fra 2013 til 2014.

For å belyse hovedtrekk ved utviklingen i den funksjonelle inntektsfordelingen vises det til tall for driftsresultat i tabell 5.4, lønnskostnader i tabell 4.8 i vedlegg 4 og til figur 5.3.

De foreløpige tallene for 2014 viser at de samlede lønnskostnadene var på nærmere 1448 milliarder kroner, en økning på 4,6 prosent fra 2013. Markedsrettet virksomhet hadde en lønnskostnadsvekst på 4,3 prosent fra 2013 til 2014, og lønnskostnadene var om lag 972 milliarder kroner i 2014. Forskjellen mellom totale lønnskostnader og lønnskostnader i markedsrettet virksomhet utgjøres av lønnskostnadene i offentlig forvaltning og ideelle organisasjoner som hadde en vekst på henholdsvis 5,1 og 4,5 prosent.

Lønnskostnadsandelen for markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge var 66 prosent i 2014, som er om lag som gjennomsnittet de fem siste årene. Figur 5.3 viser utviklingen i lønnskostnader som andel av faktorinntekten for noen næringsgrupper innenfor markedsrettet virksomhet. Tjenestenæringer som har et stort innslag av selvstendig næringsdrivende samt finansiell tjenesteyting, er ikke inkludert som egne aggregater, men inngår i totalen for markedsrettet virksomhet Fastlands-Norge.

Figur 5.3 Lønnskostnader i prosent av faktorinntekt i noen hovedgrupper av næringer.

Figur 5.3 Lønnskostnader i prosent av faktorinntekt i noen hovedgrupper av næringer.

* Foreløpige tall

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Lønnskostnadsandelen i industrien er foreløpig beregnet til 81 prosent i 2014, mot nesten 84 prosent i 2013. Gjennomsnittlig lønnskostnadsandel for industrien de fem siste årene, 2010– 2014, var 82 prosent og nærmere 77 prosent i perioden 2005–2009. I tiårsperioden 2005–2014 var gjennomsnittlig lønnskostnadsandel 79 prosent, dette er det samme som gjennomsnittet i den foregående ti-årsperioden 1995–2004. Bak utviklingen i 2014 ligger en nedgang i lønnskostnadsandel både i råvarebasert industri og øvrig industri, mens verksted og annen industri hadde en lønnskostnadsandel på samme nivå som i 2013.

For næringer i faglig, vitenskapelig, teknisk og forretningsmessig tjenesteyting lå lønnskostnadsandelen på 77 prosent i 2014. Dette er noe over gjennomsnittet i perioden 2010–2014. Lønnskostnadsandelen varierte mellom 75 og 79 prosent i ti-års-perioden 2005–2014. Lønnskostnadsandelen innenfor informasjon og kommunikasjon var også også 77 prosent i 2014, dette er som gjennomsntittet for årene fra og med 2010. Lønnskostnadsandelen har ligget mellom 69 og 80 prosent mellom 2005 og 2014 i denne næringsgruppen. Lønnskostnadsandelen i bygg og anlegg var 72 prosent i 2014, dette er over gjennomsnittet på 70 prosent de fem siste årene.

Boks 5.1 Inntektsbegreper i nasjonalregnskapet

Bruttonasjonalproduktet gir uttrykk for den samlede verdiskapingen i landet, utført av innenlandske produsenter i markedsrettet og ikke-markedsrettet virksomhet. Etter fradrag for kapitalslit, som er den beregnede verdireduksjonen av produksjonskapitalen i landet som følge av slitasje og elde, framkommer nettonasjonalproduktet.

Uten økonomisk samkvem med andre land ville nettonasjonalprodukt også vært landets disponible inntekt. Som deltaker i det internasjonale økonomiske samkvem, vil imidlertid Norge ha finansinntekter av fordringer på utlandet og utlendinger ha tilsvarende inntekter på fordringer på oss, og vi kan motta og gi inntektsoverføringer. Nasjonalinntekten er den samlede inntekt som tilfaller nordmenn, og framkommer ved å legge netto renter, aksjeutbytte og andre inntekter fra utlandet til nettonasjonalproduktet. Ved i tillegg å legge netto stønader og andre løpende overføringer fra utlandet til nasjonalinntekten, får en fram disponibel inntekt for Norge. Ved å deflatere disponibel inntekt for Norge med nasjonalregnskapets prisindeks for netto innenlandsk sluttanvendelse, kommer en fram til begrepet disponibel realinntekt for Norge.

Bytteforholdet overfor utlandet er en betegnelse på forholdet mellom gjennomsnittlig eksportpris og gjennomsnittlig importpris. Hvis prisene på norsk eksport over en periode stiger mindre enn prisene på de produkter Norge importerer, betyr dette at landet kan importere mindre for hver enhet eksportvare enn tidligere. En slik forverring i bytteforholdet trekker isolert sett disponibel realinntekt ned.

Faktorinntekten gir uttrykk for den inntekt som tilfaller produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital. Faktorinntekt for Norge, eller for en enkelt næring, er således lik summen av lønnskostnader og driftsresultat. Faktorinntekt for Norge er videre lik nettonasjonalprodukt fratrukket netto produksjonsskatter.

Lønnskostnadene omfatter kontant- og naturallønn utbetalt til arbeidstakerne og arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier.

Driftsresultatet utgjør det beregnede overskuddet og kan tolkes som godtgjøring til produksjonsfaktorene kapital og eiernes egen arbeidsinnsats. Som følge av at driftsresultatet beregnes som restpost, må en regne med til dels store feilmarginer i disse tallene.

Boks 5.2 Revisjon av nasjonalregnskapet 2014

Nasjonalregnskapet publiseres normalt i tre foreløpige versjoner før endelige tall foreligger etter snaut to år. Utover denne faste revisjonssyklusen er det enkelte ganger nødvendig å revidere nasjonalregnskapets lengre tidsserier. Slike større revisjoner av tallene for flere år kalles hovedrevisjoner. Det ble publisert en hovedrevisjon av nasjonalregnskapet i november 2014, forrige hovedrevisjonen ble gjennomført i 2011. Hovedrevisjonen i 2014 omfattet nye tall tilbake til 1970.

Hovedrevisjonen 2014 hadde sitt opphav i nye internasjonale retningslinjer for nasjonalregnskapet. Norge er i kraft av sitt EØS-medlemskap forpliktet til å følge EUs regelverk for nasjonalregnskap. Kapitalisering av kostnader ved forskning og utvikling (FoU), militære anskaffelser av våpen og større utstyr og kostnader ved fjerning av petroleumsinstallasjoner fra norsk sokkel er blant de nye anbefalingene som i størst grad påvirker nivået på BNP. Nasjonalregnskapstallene er også endret av andre årsaker. I noen tilfeller er nye kilder tatt i bruk, og for noen områder er beregningsmetodene forbedret.

Tallene fram til og med 2012 er nå endelige, mens nasjonalregnskapet for 2013 og 2014 er foreløpig.

Inneholdet i aggregatet Fastlands-Norge er endret fra tidligere publiseringer. Fastlands-Norge består nå av alle næringer unntatt utvinning av olje og gass, rørtransport av olje og gass og utenriks sjøfart. Tidligere var også næringen tjenester tilknyttet olje og gassutvinning holdt utenfor, fordi den ble regnet som en del av oljevirksomheten. På grunn av endringer i klassifikasjonssystemet er innholdet i denne næringen forandret og mye av aktiviteten foregår på fastlandet og er vanskelig å avgrense fra annen aktivitet som også er rettet mot petroleumsvirksomhet.

Revisjonene har medført at BNP er justert opp for alle årene. For å illustrere hovedrevisjonens effekt på nivået på BNP uttrykt i løpende kroner kan man sammenligne nye og reviderte tall for 2011 med de tidligere publiserte tallene for det året. BNP for 2011 er revidert opp med 1,5 prosent, eller 41 milliarder kroner til 2 793 milliarder kroner. Av dette kan 40 milliarder kroner forklares med kapitaliseringen av FoU. Bruttoprodukt for Fastlands-Norge er justert opp 83 milliarder kroner, mens oljevirksomhet og utenriks sjøfart er justert ned med 41 milliarder kroner. Revisjonene i Fastlands-Norge er sterkt påvirket av endret innhold, se avsnittet over. I gjennomsnitt for perioden 1995–2011 var oppjusteringen av nivået på BNP på 1,8 prosent. Det er for alle år kapitaliseringen av FoU som bidrar sterkest til å heve nivået på BNP.

Revisjonene av nasjonalregnskapstallene på nivå har ikke gitt store utslag i beskrivelsen av utviklingen i de makroøkonomiske størrelsene over tid. Revisjonene har gitt minimale utslag på de årlige vekstratene for BNP i faste priser for årene før 2007. Etter 2008 er det noe utslag med en oppjustering av vekstraten for BNP med i underkant av 0,3 prosentpoeng for 2007 og 2008, og en nedjustering på 0,3 prosentpoeng for 2011. For året 2012 er revisjonen også et resultat av overgangen fra foreløpige kilder og beregninger gjort i kvartalsvis nasjonalregnskap til et mer detaljert tallgrunnlag basert på endelige årsoppgaver. Revisjonen fra foreløpige til endelige tall viser at veksten i BNP ble nedjustert med 0,2 prosentpoeng.

Driftsresultat og lønnskostnadsandelene som er omtalt i dette kapittelet er netto størrelser, det vil si at de er justert for kapitalslit. Som følge av kapitaliseringen av FoU og store militære anskaffelser er også kapitalslitet revidert i hovedrevisjonen. Det medfører at netto driftsresultat er lite påvirket og ble revidert ned med 823 millioner i 2011, noe som utgjorde 0,1 prosent av samlet driftsresultat. Lønnskostnadene er i liten grad endret og følgelig er det relativt små endringer av lønnskostnadsandelene sammenlignet med tidligere publiserte tall.

Til dokumentets forside