NOU 2015: 6

Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015

Til innholdsfortegnelse

6 Inntektsutviklingen for husholdningene

  • Husholdningenes disponible realinntekt økte ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall med 2,5 prosent i 2014. Det tilsvarer en økning på 1,4 prosent pr. innbygger.

  • Lønnstakere med en årslønn og en lønnsvekst som gjennomsnittet for alle lønnstakere, har fått en økning i reallønn etter skatt på 1,6 prosent fra 2013 til 2014. Reallønnsveksten etter skatt var noe lavere enn gjennomsnittet for industriarbeidere i NHO-bedrifter, og noe høyere for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter, ansatte i Virke-bedrifter i varehandel og statsansatte.

  • Inntektsulikheten for samlet inntekt etter skatt i yrkesbefolkningen økte svakt fra 2012 til 2013, mens den var stabil sett bort fra utbytte. Sett over en lengre periode er fordelingen av samlet inntekt i yrkesbefolkningen sterkt preget av svingningene i utbyttene. Inntektsforskjellene i Norge er mindre enn i de fleste andre land.

6.1 Disponibel realinntekt i husholdningssektoren

Dette kapittelet fokuserer på husholdningenes samlede disponible realinntekt basert på foreløpige tall fra nasjonalregnskapet. Nasjonalregnskapets inntektsregnskap gir en samlet oversikt over husholdningssektorens, inklusive ideelle organisasjoners, inntekter og utgifter, det vil si etter at en har summert alle økonomiske enheter hjemmehørende i husholdningssektoren. (For en nærmere redegjørelse av hva som inngår i husholdningssektoren, se boks 6.1)

Figur 6.1 viser husholdningenes disponible inntekt i prosent av disponibel inntekt for Norge, og i prosent av disponibel inntekt for Norge eksklusive driftsresultatet i petroleumsnæringene. Husholdningenes andel av samlet disponibel inntekt for Norge påvirkes mye av hvordan driftsresultatet i petroleumsnæringene utvikler seg. Andelen av total disponibel inntekt for Norge var på 49 prosent i 2014, mens andelen av disponibel inntekt utenom petroleumsnæringene var på 59 prosent. Dette er uendret sammenliknet med 2013.

Figur 6.1 Disponibel inntekt for husholdninger og ideelle organisasjoner. Andel av disponibel inntekt for Norge i prosent.

Figur 6.1 Disponibel inntekt for husholdninger og ideelle organisasjoner. Andel av disponibel inntekt for Norge i prosent.

* Foreløpige tall for 2013 og 2014

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Husholdningenes disponible inntekt økte nominelt med 5 prosent i 2014, en nedgang fra 5,6 prosent i 2013. Prisveksten i husholdningenes konsum, målt med nasjonalregnskapets konsumdeflator, var på 2,4 prosent i 2014. Dette førte til en vekst i disponibel realinntekt på 2,5 prosent, en nedgang fra 2,8 prosent i 2013. Sammenlignet med KPI omfatter nasjonalregnskapets konsumdeflator prisvekst på konsum i utlandet samt prisvekst på konsum i ideelle organisasjoner. I tillegg omfatter husholdningenes konsum også beregnede utgifter av finansielle tjenester, i form av en rentemargin, noe som ikke er dekket av KPI. Veksten i KPI var 2,0 prosent fra 2013 til 2014, noe lavere enn veksten i nasjonalregnskapets konsumdeflator.

Figur 6.2 Vekst i disponibel realinntekt for husholdninger og ideelle organisasjoner. Prosentvis endring fra året før.

Figur 6.2 Vekst i disponibel realinntekt for husholdninger og ideelle organisasjoner. Prosentvis endring fra året før.

* Foreløpige tall for 2013 og 2014

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Tabell 6.1 viser hvordan de ulike inntekts- og utgiftskomponentene bidro til veksten i husholdningenes disponible realinntekter i perioden 2005–2014.

Tabell 6.1 Bidrag til vekst i disponibel realinntekt. Prosentpoeng.

Nivå 20123

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013*

2014*

Gj.snitt 2005–14

Vekst i disponibel realinntekt i prosent

8,3

-6,5

6,1

3,5

3,2

2,3

4,1

4,5

2,8

2,5

3,0

Vekst i disp. realinntekt ekskl. aksjeutbytte

4,5

4,9

2,7

3,4

1,9

4,2

4,4

2,7

2,7

3,6

Bidrag fra:

Inntekter

– Lønn

1041,5

3,4

5,2

7,7

5,0

0,7

1,1

4,5

4,3

2,1

1,7

3,5

– Blandet inntekt1/driftsresultat

110,8

0,3

0,5

0,4

-0,1

-2,4

1,1

0,4

-0,3

-0,3

0,4

0,0

– Formuesinntekter

110,1

4,5

-10,0

3,4

2,4

-2,6

0,8

0,7

0,8

0,0

-0,2

-0,1

herav: mottatt aksjeutbytte

36,0

4,4

-10,4

1,3

0,8

-0,1

0,5

0,1

0,2

0,1

-0,1

-0,4

– Offentlige stønader

380,7

0,1

0,4

1,0

1,1

1,9

1,0

1,3

1,5

0,5

1,3

1,0

– Andre inntekter, netto

189,8

1,8

0,7

1,3

-0,1

1,8

-0,7

0,7

0,7

1,4

0,0

0,8

Utgifter

– Skatt av inntekt og formue

586,2

-1,9

-1,9

-4,3

-1,8

-0,8

-1,5

-2,4

-2,5

-1,3

-0,7

-1,9

– Formuesutgifter

110,1

-0,1

-1,1

-3,4

-3,3

3,9

0,7

-0,7

-0,9

-0,5

0,2

-0,5

Korreksjon for indirekte målte banktjenester2

54,2

0,1

-0,3

0,0

0,3

0,7

-0,1

-0,2

1,0

0,8

-0,1

0,2

* Foreløpige tall

1 Blandet inntekt er den delen av driftsresultatet som tilfaller husholdningssektoren. Dette inkluderer også beregnet avkastning av boligkapitalen.

2 Se boks 6.1 for begrepsforklaring.

3 Tall i milliarder kroner.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Lønn, som er den største inntektskomponenten i husholdningssektoren, bidro med 1,7 prosentpoeng til veksten i disponibel realinntekt i 2014, noe lavere enn året før. Til sammenlikning var bidraget over 4 prosentpoeng både i 2011 og 2012.

Bidraget fra skatt av inntekt og formue til utviklingen i disponibel inntekt vil, med denne type dekomponering, være negativt så lenge realinntektene øker og det ikke er store reduksjoner i beskatningen. Skatt av inntekt og formue bidro til å redusere veksten i husholdningenes disponible realinntekt med 0,7 prosentpoeng i 2014. Bidraget har i gjennomsnitt redusert veksten i disponibel realinntekt med 1,9 prosentpoeng i perioden 2005 til 2014.

Offentlige stønader, som er den viktigste inntektskilden for pensjonister og trygdede, har i hele perioden 2005–2014 gitt positive bidrag til veksten i husholdningenes disponible realinntekt. Bidraget i 2014 var på 1,3 prosentpoeng, som med unntak av et lavt bidrag i 2013 er på nivå med bidragene etter 2010. I 2013 var bidraget på 0,5 prosentpoeng.

Husholdningenes formuesinntekter består i hovedsak av renter på bankinnskudd og aksjeutbytte samt beregnet avkastning på forsikringskrav, mens formuesutgiftene stort sett omfatter gjeldsrenter. Husholdningene har langt høyere rentebærende gjeld enn rentebærende fordringer, når vi holder husholdningenes forsikringskrav utenom (se boks 6.1). Formuesinntektene, både renteinntekter og aksjeutbytte, trakk disponibel realinntekt ned med til sammen 0,2 prosentpoeng i 2014. Det er første gang siden 2009 at bidraget fra formuesinntekter var negativt. Samtidig bidro reduserte formuesutgifter (renteutgiftene) til å trekke opp disponibel realinntekt med 0,2 prosentpoeng.

Boks 6.1 Noen begreper knyttet til husholdningenes inntekter

En personhusholdning kan ha inntekt fra flere kilder, utenom lønnsinntekt. Blandet inntekt er driftsresultatet fra næringsvirksomhet og som tilfaller husholdningssektoren. Den inkluderer avlønning for arbeid utført av eierne eller deres familie. Denne størrelsen inkluderer også en beregnet avkastning av boligkapitalen (ofte omtalt som driftsresultatet fra egen bolig). Husholdningene kan ha formuesinntekter som består av renteinntekter på bankinnskudd, utbytte på aksjer, avkastning på forsikringskrav og leieinntekter fra landeiendom. Husholdningen kan også ha inntekter fra pensjoner og trygder.

Det er grunn til å merke seg at varige konsumgoder utenom bolig ifølge konvensjonene i nasjonalregnskapet regnes som konsumert i sin helhet det året de anskaffes. I tråd med dette inngår derfor ikke beregnet avkastning på varige konsumgoder utenom bolig som inntekt i nasjonalregnskapets inntektsregnskap. Husholdningene er derimot eiere av produksjonssektoren for boligtjenester, og den beregnede avkastningen på boligkapitalen inngår i husholdningenes inntekt.

Husholdningsbegrepet i dette kapittelet inkluderer også ideelle organisasjoner. Ideelle organisasjoner er enheter som tilbyr sine tjenester til husholdningene, og som hovedsakelig er engasjert i ikke-markedsrettet virksomhet. Deres hovedinntektskilder er overføringer fra offentlig forvaltning, medlemskontingenter og frivillige bidrag fra husholdninger og foretak.

Beregninger av disponibel realinntekt krever en omregning til faste priser, dvs. en må dividere den løpende inntekten med en prisindeks. Valget av prisindeks er ikke opplagt. Det vanlige er å deflatere husholdningenes inntekter med en felles prisindeks – enten konsumprisindeksen eller nasjonalregnskapets prisindeks for husholdningers og ideelle organisasjoners totale forbruk. I beregningene i kapittel 6.1 er den sistnevnte prisindeksen benyttet.

Et grunnleggende prinsipp i nasjonalregnskapet er at inntekter og utgifter skal føres påløpt. Det innebærer at enkelte inntektskomponenter som inntektsføres i nasjonalregnskapet, ikke nødvendigvis utbetales til husholdningene i det aktuelle året. Et eksempel på dette er avkastning på husholdningenes forsikringskrav som føres som inntekt og betraktes dermed som sparing og finansinvestering. Husholdningenes forsikringskrav er i hovedsak verdien av beholdningene i livsforsikring og pensjonsfond.

Omvurdering av aktiva og lignende ikke realiserte aksjegevinster/tap, endringer i verdien av boligkapitalen og lignende, inngår ikke i begrepet disponibel inntekt. Slike omvurderinger av aktiva vil påvirke forbruksmulighetene over tid, men hører begrepsmessig hjemme i et kapitalregnskap for husholdningene.

Indirekte målte bank- og finanstjenester defineres som tjenester produsert av finansielle foretak som de ikke tar betalt for ved hjelp av gebyrer, men gjennom rentemarginer. Med det menes at finansinstitusjonene har lavere rente på innskudd/innlån enn på utlån. Siden det er knyttet administrasjon og ressursbruk til disse indirekte betalte bank- og finanstjenestene, betraktes de som produksjon i finansinstitusjonene og kalles indirekte målte bank- og finanstjenester. Husholdningenes del av rentemarginene inkluderes i husholdningenes konsum samt i produktinnsatsen, for eksempel i husholdningenes boligproduksjon. Rentemarginen, som er en teknisk størrelse, skal ikke påvirke husholdningenes sparing. Derfor legges et beløp, som er like stort som summen av husholdningenes konsum av rentemarginen og det som er «betalt» via produktinnsats, til den disponible inntekten. Denne tekniske korreksjonen sørger altså for at effekten av rentemarginen ikke påvirker husholdningenes sparing.

Tall fra inntektsregnskapet for husholdningssektoren er summariske i den forstand at de ikke gjenspeiler endringer i husholdningenes antall og sammensetning. Disponibel inntekt regnet per innbygger kan for 2014 anslås til om lag 257 000 kroner mot 248 000 kroner i 2013.

Tabell 6.2 viser vekst i disponibel realinntekt per innbygger fra 2005 til 2014, både med og uten aksjeutbytte. I denne 10-årsperioden var den gjennomsnittlige årlige veksten per person 1,9 prosent, mens veksten utenom aksjeutbytte var 2,4 prosent. I 2014 økte disponibel realinntekt per person med 1,4 prosent, mot 1,5 prosent året før.

Tabell 6.2 Vekst i disponibel realinntekt per innbygger. Vekst fra året før i prosent.

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013*

2014*

Gj.snitt 2005–14

Disponibel realinntekt per innbygger

7,6

-7,2

5,0

2,2

2,0

1,1

2,8

3,1

1,5

1,4

1,9

Disponibel realinntekt utenom aksjeutbytte per innbygger

3,6

3,6

3,8

1,4

2,1

0,6

2,8

3,1

1,5

1,5

2,4

* Foreløpige tall

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Boks 6.2 Endringer knyttet til innføring av nye internasjonale retningslinjer – 2014

Inntektene til husholdninger og ideelle organisasjoner nedjustert

For husholdningssektoren og ideelle organisasjoner har endringene i forbindelse med innføringen av de nye internasjonale retningslinjene 2008 System of National Accounts (SNA) og European System of Accounts (ESA) 2010 ført til en nedjustering av den disponible inntekten. Næringsinntekter til selvstendige næringsdrivende, som er en del av husholdningssektoren, er revidert ned og overføringer til utlandet justert opp på bakgrunn av ny utnyttelse av kilder. I tillegg er føringen av avkastning på forsikringskrav flyttet slik at disse nå er trukket ut av disponibel inntekt og lagt til korreksjon for sparing i pensjonsfond. Endringene har ført til en reduksjon av disponibel inntekt på mellom 24 og 60 milliarder årlig i perioden 2005–2012, sammenliknet med tidligere publiserte tall. Næringsinntekten er særlig justert for årene etter 2009. Selv om avkastning på forsikringskrav er tatt ut av disponibel inntekt er beløpet inkludert i sparingen. Det betyr at sparingen er upåvirket av endringen, og der er derfor små endringer i husholdningssektorens sparing før 2009. Etter 2009 er sparingen for sektoren nedjustert med mellom 12 og 20 milliarder kroner.

6.2 Vekst i reallønn etter skatt for utvalgte lønnstakerhusholdninger

I forrige avsnitt ble husholdningenes samlede disponible realinntekt, hvor alle typer inntekter inngår (jf. boks 6.1), omtalt. I dette avsnittet er det utviklingen i reallønn etter skatt for ulike grupper som studeres. Utviklingen i reallønn etter skatt bestemmes av forløpene til lønn, skatt og prisstigning.

6.2.1 Reallønn etter skatt fra 2012 til 2014

Skattesatsen for alminnelig inntekt har vært 28 prosent fra 1992 til 2013. Fra 2014 ble denne skattesatsen redusert til 27 prosent kombinert med at trygdeavgiften ble økt fra 7,8 prosent til 8,2 prosent. Maksimal marginalskatt på lønn fra 1992 er gjengitt i tabell 6.3. Inntektsgrenser mv. for inntektsårene fra 2009 til 2015 framgår i tabell 4.1 i vedlegg 4.

Tabell 6.3 Maksimal skatt på alminnelig inntekt og lønn. 1992–2015.

År

Maksimal skatt på alminnelig inntekt. Prosent

Maksimal marginalskatt på lønnsinntekt. Prosent

1992

28

48,8

1993–1998

28

49,5

1999

28

49,3

2000–2004

28

55,3

2005

28

51,3

2006–2013

28

47,8

2014–2015

27

47,2

Kilde: Finansdepartementet.

I tabell 6.4 legger utvalget fram beregninger av utviklingen i reallønn etter skatt for de viktigste forhandlingsområdene fra 2012 til 2014. Det er tatt utgangspunkt i gjennomsnittlig nivå og vekst i årslønn som vist i tabellene 1.1 og 1.2. Det er videre sett bort fra endringer i skattemessige fradrag den enkelte måtte ha hatt utover standardfradrag.

Tabell 6.4 viser at lønnstakere som har hatt en årslønn og en lønnsvekst som tilsvarer gjennomsnittet for alle grupper, har fått en økning i reallønn etter skatt på 1,6 prosent fra 2013 til 2014. Dette er noe lavere enn veksten i reallønn etter skatt fra 2012 til 2013, noe som skyldes en lavere lønnsvekst før skatt. Lavere skatt på lønn fra 2013 til 2014 bidrar til å dempe virkningen av lavere lønnsvekst. Reallønnsveksten etter skatt var noe lavere enn snittet for industriarbeidere i NHO-bedrifter, og noe høyere for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter, ansatte i Virke-bedrifter i varehandel og statsansatte.

Tabell 6.4 Gjennomsnittlig årslønn, lønnsvekst, og reallønnsvekst etter skatt for utvalgte forhandlingsområder. Lønnstakere i klasse 1 med gjennomsnittlig årslønn og med standardfradrag. Vekst i prosent fra året før.

2013

2014

Grupper

Årslønn i 20141, kr

Lønnsvekst

Vekst i reallønn etter skatt

Lønnsvekst

Vekst i reallønn etter skatt

Industriarbeidere2

431 100

3,5

1,4

3,0

1,4

Industrifunksjonærer3

669 500

4,3

2,1

3,2

1,8

Ansatte i Virke-bedrifter i varehandel4

457 700

4,0

1,9

3,5

1,9

Ansatte i forretnings- og sparebanker og forsikring5

659 300

6,76

4,0

2,96

1,6

Statsansatte7

524 300

3,5

1,4

3,4

1,9

Kommuneansatte8

462 000

3,7

1,6

3,2

1,6

Alle9

505 400

3,9

1,8

3,1

1,6

1 Tallene for årslønn i tabellen er konsistente med tallene for årslønn i tabell 1.1 og tabell 1.2.

2 Gjelder for industriarbeidere i NHO-bedrifter med gjennomsnittlig avtalefestet normalarbeidstid, for dagarbeidere betyr dette 37,5 t/uke.

3 Industrifunksjonærer i NHO-bedrifter.

4 Tall for Virke-bedrifter i varehandel er for heltidsansatte.

5 Dekker noen flere grupper enn forhandlingsområdet bank og forsikring. Tall for heltidsansatte.

6 Bonusutbetalinger trakk lønnsveksten opp i 2013 og ned i 2014.

7 Eksklusiv de statlig eide helseforetakene.

8 Inklusive skoleverket.

9 Gjennomsnittet gjelder alle grupper, også de som ikke inngår i tabellen. Tallene er basert på lønnsveksten i nasjonalregnskapet.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.

Beregningsutvalget har også sett på kjøpekraftsutviklingen for ulike husholdningstyper. I tabell 6.5 har en beregnet utvikling i reallønn etter skatt for lønnstakere med en lønnsinntekt i 2013 på henholdsvis 300 000 kroner, 550 000 kroner og 750 000 kroner. Beregningene er utført for enslige lønnstakere hhv. uten barn og med ett barn, for lønnstakere som forsørger ektefelle og to barn, og for ektepar med to barn der begge ektefellene er sysselsatt.

De generelle forutsetningene for beregningene er nærmere omtalt i boks 6.3. Utvalget har i beregningene i tabell 6.5 lagt til grunn en lønnsvekst på 3,9 prosent fra 2012 til 2013 og 3,1 prosent fra 2013 til 2014.

Boks 6.3 Beregninger av endringer i reallønn etter skatt

Beregningene av endringer i reallønn etter skatt i dette avsnittet bygger på følgende forutsetninger:

  • Inntektstakeren mottar bare én inntektsart (lønn).

  • Det er bare tatt hensyn til skatteregler som berører alle eller de fleste lønnstakere. Det vil bl.a. si at det kun gis standardfradrag i inntekt (personfradrag og minstefradrag).

  • Barnetrygd er regnet som negativ skatt. Det er ikke tatt hensyn til andre overføringer fra offentlige budsjetter, herunder kontantstøtten som ble innført fom. 1. august 1998.

Det er brukt samme prisindeks (konsumprisindeksen) for alle husholdningstyper ved omregning til reallønn. Konsumprisindeksen økte med 2,1 prosent fra 2012 til 2013 og med 2,0 prosent fra 2013 til 2014.

Beregninger basert på så enkle forutsetninger som her må brukes med forsiktighet. Beregningsutvalget mener likevel av flere grunner at denne type beregninger kan ha interesse:

  • Resultatene indikerer i hvilken retning endringer i sentrale skatteregler isolert sett trekker.

  • Siden det bare forhandles om lønn, kan beregninger der en kun endrer lønnsinntekten være av særlig interesse.

Den nominelle lønnsinntekten etter skatt beregnes ved å trekke inntektsskatter og avgifter til folketrygden fra lønnsinntekten. For barnefamilier tas det også hensyn til barnetrygden. Lønnsinntekt etter skatt beregnet på denne måten gir uttrykk for hva lønnstakeren har til disposisjon av lønnsinntekten (og eventuelt barnetrygden) til betaling av gjeldsrenter og til kjøp av varer og tjenester etter at samlede skatter er betalt. Reallønn etter skatt beregnes ved å deflatere den nominelle lønnsinntekten etter skatt med endringen i konsumprisindeksen. Endringen i reallønn etter skatt blir da den prosentvise forskjellen mellom årets og fjorårets reallønn etter skatt.

Tabell 6.5 illustrerer hvordan kjøpekraften for noen utvalgte husholdningstyper, med og uten barn, påvirkes av skatteendringene de to siste årene. Med de forutsetningene som er valgt, varierer økningen i reallønnen etter skatt fra 2013 til 2014 for de utvalgte husholdningstyper fra -1,1 prosent til 2,5 prosent. Veksten i reallønn etter skatt var lavest for ektepar med én inntekt, og negativ for eksemplet med 300 000 kroner i inntekt. Den lave reallønnsveksten etter skatt for denne gruppen skyldes en halvering av verdien av klasse 2 fra 2013 til 2014. Også husholdningstyper med barn har gjennomgående lavere vekst i reallønn etter skatt. Det skyldes at barnetrygden var nominelt uendret fra 2013 til 2014.

Tabell 6.5 Beregnet vekst i reallønn etter skatt for utvalgte husholdningstyper. Vekst i prosent fra året før.

2013

2014

Lønnsinntekt i 2013

Nominell lønnsvekst

Vekst i reallønn etter skatt

Nominell lønnsvekst

Vekst i reallønn etter skatt

300 000 kroner

Enslig lønnstaker uten barn1

3,9

2,0

3,1

2,0

Ektepar med én inntekt og 2 barn mellom 3 og 16 år2

3,9

1,6

3,1

-1,1

Enslig lønnstaker med 1 barn3

3,9

1,6

3,1

1,5

550 000 kroner

Enslig lønnstaker uten barn1

3,9

2,0

3,1

2,3

Ektepar med én inntekt og 2 barn mellom 3 og 16 år2

3,9

1,8

3,1

0,3

Enslig lønnstaker med 1 barn3

3,9

1,8

3,1

1,9

Ektepar med 2 barn mellom 3 og 16 år, hvor den ene ektefellen tjener 350 000 kroner og den andre 200 000 kroner4

3,9

2,1

3,1

1,9

750 000 kroner

Enslig lønnstaker uten barn1

3,9

2,0

3,1

2,5

Ektepar med én inntekt og 2 barn mellom 3 og 16 år2

3,9

1,8

3,1

0,9

Enslig lønnstaker med 1 barn3

3,9

1,8

3,1

2,2

Ektepar med 2 barn mellom 3 og 16 år, hvor den ene ektefellen tjener 500 000 kroner og den andre 250 000 kroner4

3,9

1,9

3,1

2,0

1 Enslige lønnstakere blir liknet i klasse 1.

2 Ektepar med én inntekt blir liknet i klasse 2.

3 Enslige forsørgere får barnetrygd for ett barn mer enn de forsørger og særfradrag for enslige forsørgere.

4 Ektefellene i denne husholdningstypen blir liknet særskilt i klasse 1.

Kilde: Beregningsutvalget.

6.2.2 Endringer i skatteregler for lønnstakere fra 2014 til 2015

Det ble gjort enkelte endringer i lønnsbeskatningen fra 2014 til 2015. Innslagspunktet for trinn 1 i toppskatten og øvre grense i minstefradraget for lønn og trygd ble økt utover justering for anslått lønnsvekst til henholdsvis 550 550 kroner og 89 050 kroner. Innslagspunktet i trinn 2 i toppskatten og personfradraget ble oppjustert i tråd med anslått lønnsvekst på 3,3 prosent fra 2014 til 2015. Nedre grense for å betale trygdeavgift ble økt fra 39 600 kroner til 49 650 kroner. Nedre grense i fradraget for reiser mellom hjem og arbeid ble økt fra 15 000 kroner til 16 000 kroner. Enkelte beløpsgrenser holdes nominelt uendret. Det gjelder blant annet fradraget for fagforeningskontingent, det særskilte fradraget i lønnsinntekt, særskilt fradrag for enslige forsørgere, det særskilte fradraget i Finnmark og Nord-Troms mv. Også barnetrygden holdes nominelt uendret fra 2014 til 2015.

I formuesskatten økes ligningsverdiene av sekundærbolig og næringseiendom fra 60 prosent til 70 prosent av beregnet markedsverdi. Bunnfradraget økes fra 1 000 000 kroner til 1 200 000 kroner (fra 2 mill. kroner til 2,4 mill. kroner for ektepar) mens den samlede formuesskattesatsen reduseres fra 1,0 prosent til 0,85 prosent.

6.3 Utviklingen i pensjonsytelser fra folketrygden

Pensjonsytelsene fra folketrygden er alderspensjon og etterlattepensjon. I tillegg kommer en rekke trygder, herunder uføretrygd. Hovedkomponentene i etterlattepensjon er grunnpensjon, særtillegg og tilleggspensjon. Alderspensjonen til personer som tok ut pensjon før 2011 består av de samme komponentene. For alle som har tatt ut alderspensjon etter 1. januar 2011 er særtillegget erstattet med et pensjonstillegg. Fra 2016 vil den nye alderspensjonen bestående av inntektspensjon og garantipensjon bli faset gradvis inn for personer født fra og med 1954. Fra 2015 erstatter ny uføretrygd den tidligere uførepensjonen fra folketrygden. Den nye uføretrygden utgjør 66 prosent av et beregningsgrunnlag som består av et gjennomsnitt av årsinntekten opp til 6G for de tre beste av de fem siste årene før uførhet. Uføretrygden justeres i forhold til uføregraden. Ved lavt eller intet beregningsgrunnlag mottas en garantert minsteytelse. Størrelsen på minsteytelsen avhenger av om mottakeren er enslig eller bor sammen med ektefelle eller samboer. Personer som er født uføre eller blir uføre i ung alder har en høyere minsteytelse. Uføre som forsørger barn mottar barnetillegg. Ny uføretrygd skattlegges som lønn.

6.3.1 Utviklingen i pensjonsytelser fra folketrygden fra 2011

Minstepensjonen for uførepensjonister og etterlattepensjonister består av grunnpensjon og særtillegg. Grunnpensjonen utgjør 1 G for enslige og 0,85 G for gifte/samboende. Særtillegg gis til pensjonister som ikke har opptjent tilleggspensjon, eller som har tilleggspensjon lavere enn særtillegget. Særtilleggets ordinære sats er 1 G. Dersom ektefellen har tilleggspensjon, kan særtillegget bli redusert og ligger mellom 0,74 og 1 G. Satsene utgjør en fast andel av grunnbeløpet, som årlig reguleres med lønnsveksten.1 Fra og med trygdeoppgjøret 2012 blir lønnsveksten fastsatt ut fra forventet lønnsvekst i inneværende år og eventuelle avvik mellom forventet og faktisk lønnsvekst for de to foregående kalenderårene.

Som en følge av nye reguleringsregler for alderspensjon fra 2011 er satsene for minste pensjonsnivå for alderspensjonister ikke lenger koblet til grunnbeløpet, men fastsatt i forskrift med et kronebeløp. Alderspensjon under utbetaling blir regulert med lønnsveksten og deretter fratrukket 0,75 prosent, mens satsene for minstenivåene blir regulert med lønnsveksten justert for endringer i forventet levealder ved 67 år. Satsene for minste pensjonsnivå for alderspensjon utgjør p.t. 137 768 kroner for lav sats (gift med alderspensjonist med høy tilleggspensjon), 160 285 kroner for ordinær sats (gift med minstepensjonist) og 173 274 kroner for høy sats (enslig). Ulik regulering gjør at minsteytelsen til hhv. uføre/etterlattepensjonister og alderspensjonister ikke lenger utgjør samme beløp. Reguleringen skjer med virkning fra 1. mai hvert år.

Tabell 6.6 viser beregnet vekst i utbetalt pensjon og realvekst i minstepensjon for enslige og ektepar de siste tre årene. For 2014 sett under ett økte minste pensjonsnivå til 171 504 kroner for enslige og 317 295 kroner for minstepensjonistektepar. Fra 2012 til 2013 falt realveksten i pensjon fra om lag 2,7 til 1,1 prosent for både enslige minstepensjonister og minstepensjonistektepar. Det kan i hovedsak forklares ved økt prisvekst (fra 0,8 til 2,1 prosent). Realveksten i pensjon økte til 1,2 prosent fra 2013 til 2014 for begge gruppene.

Tabell 6.6 Utviklingen i minstepensjonene (minste pensjonsnivå for alderspensjon fra 2012). Prosentvis endring fra året før.

2012

2013

2014

Minste pensjonsnivå i 2014, kr

Vekst i utbetaltpensjon

Realvekst i pensjon

Vekst i utbetaltpensjon

Realvekst i pensjon

Vekst i utbetaltpensjon

Realvekst i pensjon

Enslig

171 504

3,5

2,7

3,2

1,1

3,2

1,2

Ektepar, begge har minstepensjon

317 295

3,5

2,7

3,2

1,1

3,2

1,2

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet og Beregningsutvalget.

Pensjonistenes inntektsforhold bestemmes også av tilleggspensjon (inntektspensjon i ny alderspensjon) fra folketrygden, andre pensjonsordninger og andre inntekts- og formuesforhold. I dagens alderspensjon har alle rett til særtillegg (nå pensjonstillegg) som avkortes mot opptjent tilleggspensjon, slik at personer med forholdsvis lav tilleggspensjon ofte blir minstepensjonister. Dermed får disse pensjonistene liten eller ingen uttelling av opptjente pensjonsrettigheter utover minste pensjonsnivå.

Utviklingen i grunnbeløpet i folketrygden, minstepensjonene for enslige og ektepar og i pensjonene til enslige som er født uføre eller blir uføre i ung alder, i perioden 1.1.1995 til 30.4.2015 framgår av tabell 4.2 i vedlegg 4.

Tabell 6.7 viser den reelle veksten i overføringer fra 2002 til 2012 for pensjonistene som samlet gruppe. Det har vært en reell vekst i overføringene fra 2002 til 2012 på 37,6 prosent. Overføringer utgjør 88,0 prosent av pensjonistenes samlede inntekt i 2012. Overføringenes andel av samlet inntekt har ikke endret seg vesentlig siden 2002.

Tabell 6.7 Utvikling i overføringer1 for pensjonister fra 2002 til 2012 målt som andel av samlet inntekt før skatt og i prosentvise årlige og samlede vekstrater (overføringene justert til 2012-kroner). Prosent.

Andel av samlet inntekt før skatt

Årlig vekst i overføringer

Samlet vekst i overføringer fra 2002

2002

86,1

2003

87,1

2,7

2,6

2004

88,6

5,5

8,4

2005

85,7

2,7

11,3

2006

88,9

2,2

13,7

2007

86,4

5,5

20,0

2008

86,8

2,5

23,0

2009

89,8

3,2

26,9

2010

89,2

1,7

29,0

2011

88,3

3,3

33,3

2012

88,0

3,2

37,6

1 Inkluderer både offentlig og privat tjenestepensjon.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.

6.3.2 Endringer i skattereglene for pensjonister fra 2012 til 2015

AFP- og alderspensjonister har rett til et skattefradrag i pensjonsinntekt som sikrer at de som kun lever av minstepensjon ikke betaler inntektsskatt. I 2015 utgjør skattefradraget maksimalt 30 800 kroner. Skattefradraget nedtrappes mot pensjonsinntekt. Første innslagspunkt for nedrapping er ved pensjonsinntekt lik 180 800 kroner. Skattefradraget nedtrappes med en sats på 15,3 prosent av pensjonsinntekt over dette nivået opp til 273 650 kroner. For inntekt over dette nivået nedtrappes skattefradraget med en sats på 6,0 prosent. Skattefradraget fases ut ved en pensjonsinntekt på 550 216 kroner. Skattefradraget fastsettes uavhengig av ektefellens inntekt.

Trygdeavgiften på pensjon økte fra 4,7 prosent til 5,1 prosent i 2014. Dette må også ses i sammenheng med at skattesatsen på alminnelig inntekt er redusert. Satsen i minstefradraget i pensjonsinntekt øker fra 27 til 29 prosent i 2015.

Skattereglene for pensjonister innebærer at en enslig pensjonist i 2015 vil begynne å betale skatt når pensjonsinntekten overstiger om lag 182 000 kroner. Tilsvarende vil et pensjonistektepar med lik pensjon begynne å betale skatt på en samlet inntekt over om lag 364 250 kroner. I disse beregningene er det lagt til grunn at pensjonistene kun har pensjonsinntekt og standardfradrag.

Fra og med 2015 er det innført nye skatteregler for ny uføretrygd fra folketrygden og uføreytelser fra andre ordninger, herunder tjenestepensjonsordninger. Uføreytelser skal skattlegges som lønnsinntekt. Det innebærer at skattebegrensningsregelen for uføre og særfradraget for uførhet ble avviklet fra 1.1.2015. Uføreytelsene ilegges nå en trygdeavgift på 8,2 prosent og gir rett til høyere minstefradrag.

6.4 Fordeling av inntekt

Beregningsutvalget legger i dette avsnittet fram statistikk som kaster lys over fordelingen av inntekt for individer. Det er spesielt lagt vekt på å redegjøre for enkelte trekk ved fordelingen av lønns-, nærings- og kapitalinntekt. Det er gjort nærmere rede for inntektsbegrepet som er lagt til grunn i boks 6.4.

6.4.1 Fordelingen av samlet inntekt etter skatt for yrkestilknyttede

I dette avsnittet ses det på sammensetningen og fordelingen av samlet inntekt for individer som er yrkestilknyttet. For å få en best mulig oversikt over utviklingen og sammensetningen av samlet inntekt for de personene som antas å være yrkestilknyttet på «fulltid», er det nødvendig skille ut de personene som har reduserte stillingsbrøker (blant annet jobber mange studenter ved siden av studiene). Utvalget har valgt å definere yrkestilknyttede som de personene som har en sum av lønnsinntekt og næringsinntekt som minst utgjør 60 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Samlet sett utgjør denne gruppen vel 2 mill. personer i 2013. Til sammenligning var det samlet sett vel 2,6 mill. sysselsatte personer i 2013.

Tabell 6.8 viser sammensetningen av de ulike inntektskomponentene for yrkestilknyttede i 2004 og 2013 etter at individene er sortert etter stigende inntekt etter skatt (desiler), jf. boks 6.4. Tabellen viser at lønnsinntekt er den viktigste inntektskilden i alle desiler, og at lønnsandelen har økt for alle desiler unntatt desil 8 og 9 fra 2004 til 2013. Også innad i desil 10 er lønn den viktigste inntektskilden for de fleste, men andelen faller markant med inntekten jo høyere opp i fordelingen man kommer. I 2004 var kapitalandelen høyere enn lønnsandelen for den øverste persentilen, noe som henger sammen med særskilt høye utbytteutbetalinger i årene før skattereformen 2006, jf. tabell 6.12 og boks 6.5. I 2013 er lønnsandelen størst også for denne gruppen.

Andelen næringsinntekt for alle yrkestilknyttede sett under ett falt fra 7,5 prosent i 2004 til 5,7 prosent i 2013. Andelen er relativt høy for desil 1 og faller så til og med desil 4. Deretter stiger næringsinntektsandelen og er høyest for desil 10.

For desil 10 betyr kapital- og næringsinntekt mye mer enn i de øvrige inntektsgruppene, noe som reduserer betydningen av lønn kraftig. Det har vært store svingninger i både lønnsandelen og andelen kapitalinntekter for desil 10 i de senere år. Blant annet falt alle kapitalinntekter unntatt utbytte for desil 10 fra 2008 til 2009. Det må ses i sammenheng med finanskrisen. Det har også vært svingninger i kapitalinntekter det siste tiåret som følge av tilpasninger til endringer av beskatning av utbytte. Tabell 6.8 viser at andelen kapitalinntekt falt fra 66,9 prosent i 2004 til 36,5 prosent i 2013 for den øverste persentilen.

Tabell 6.8 Sammensetning av inntekt innenfor de ulike desilene for yrkestilknyttede.1 Andel i prosent av gruppens samlede inntekt før skatt der ikke annet framgår. Desilfordelt etter inntekt etter skatt. Nivå i 2013-kroner. 2004 og 2013.

Gjennomsnittlig samlet inntekt før skatt

2004

Desil

Lønnsinntekt

Nærings-inntekt

Kapitalinntekt2

Overføringer3

Andel

Nivå

Utlignet skatt4

Inntekt etter skatt

1

92,2

10,1

-4,2

1,8

100,0

248 400

27,5

72,5

2

91,4

5,2

0,4

3,1

100,0

299 200

25,8

74,2

3

91,9

4,3

0,5

3,3

100,0

330 600

26,1

73,9

4

91,7

4,3

0,5

3,6

100,0

358 200

26,3

73,7

5

91,4

4,4

0,6

3,6

100,0

386 500

26,6

73,4

6

91,6

4,4

0,7

3,4

100,0

418 300

27,3

72,7

7

91,0

4,7

0,9

3,4

100,0

454 200

28,1

71,9

8

89,7

5,8

1,2

3,4

100,0

504 900

29,3

70,7

9

87,2

7,8

2,1

2,9

100,0

601 800

31,7

68,3

10

57,5

12,8

28,5

1,2

100,0

1 269 500

29,7

70,3

Herav desil 10 delt opp i persentilene:

91/92

85,2

9,4

3,3

2,1

100,0

718 000

34,0

66,0

93/94

83,8

10,0

4,4

1,8

100,0

787 000

34,8

65,2

95/96

80,3

12,1

6,0

1,5

100,0

890 800

35,7

64,3

97/98

73,8

14,8

10,0

1,4

100,0

1 085 200

36,3

63,7

99

59,4

18,7

20,5

1,3

100,0

1 422 400

34,7

65,3

100

20,5

12,2

66,9

0,5

100,0

4 310 600

18,8

81,2

Alle

82,0

7,5

7,9

2,7

100,0

487 100

28,4

71,6

2013

Desil

1

93,4

6,3

-1,4

5,2

100,0

303 600

25,6

74,4

2

93,2

3,4

0,8

4,2

100,0

362 500

23,9

76,1

3

93,2

2,9

1,0

3,8

100,0

403 900

24,5

75,5

4

93,0

2,9

1,1

3,6

100,0

441 100

25,0

75,0

5

92,6

3,2

1,2

3,5

100,0

479 000

25,5

74,5

6

92,3

3,4

1,3

3,3

100,0

521 000

26,2

73,8

7

91,2

4,0

1,6

3,4

100,0

572 600

27,2

72,8

8

89,3

4,9

2,1

3,8

100,0

650 300

28,7

71,3

9

86,9

6,1

3,0

4,0

100,0

791 400

31,2

68,8

10

72,1

10,1

14,9

2,9

100,0

1 427 300

35,5

64,5

Herav desil 10 delt opp i persentilene:

91/92

85,3

7,0

4,0

3,7

100,0

941 900

33,2

66,8

93/94

84,4

7,3

4,8

3,5

100,0

1 027 000

34,1

65,9

95/96

82,1

8,4

6,2

3,4

100,0

1 152 200

35,2

64,8

97/98

77,5

10,0

9,3

3,2

100,0

1 378 800

36,4

63,6

99

70,0

11,9

15,4

2,8

100,0

1 757 500

37,0

63,0

100

48,3

13,6

36,5

1,6

100,0

3 515 900

36,5

63,5

Alle

86,6

5,7

4,7

3,6

100,0

595 300

29,0

71,0

1 Yrkestilknyttede er definert som lønnstakere og selvstendig næringsdrivende med yrkesinntekt på minst 60 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Disse utgjorde 1 769 247 personer i 2004 og 2 043 843 personer i 2013.

2 Renteinntekter er inkludert, men ikke renteutgifter.

3 Inkluderer både offentlig og privat tjenestepensjon.

4 Inkluderer negative overføringer. Negative overføringer omfatter pensjonspremie i arbeidsforhold og betalt barnebidrag gjennom offentlige ordninger.

Kilde: Inntektsstatistikk for personer (2004) og inntektsstatistikk for husholdninger (2013), Statistisk sentralbyrå.

Tabell 6.9 viser hvordan de samlede inntektene fra de ulike inntektskomponentene fordeler seg på inntektsdesilene (etter skatt) i 2004 og 2013. Desilenes andeler av de ulike inntektskomponentene er nokså like i 2004 og 2013, med unntak av siste desil. Desil 10 har en høyere andel av samlede overføringer i 2013 enn i 2004, noe som trolig har sammenheng med en økning i pensjonsuttak samtidig med full lønn. Desilens andel av samlede kapitalinntekter er derimot betydelig lavere i 2013 enn i 2004, noe som i all hovedsak skyldes sammensetningen av den øverste persentilen som følge av særskilt høye ubytteutbetalinger i 2004. Det er ellers en svak tendens til at de med høyest samlet inntekt mottar en økende andel av den samlede lønnsinntekten, men lavere andel av inntekt etter skatt. Den øverste persentilen sin andel av samlet inntekt etter skatt ble redusert fra 39,2 prosent i 2004 til 24,3 prosent i 2013. Samlet sett har realinntekt etter skatt for yrkestilknyttede økt med 21,2 pst. fra 2004 til 2013.

Tabell 6.9 Fordelingen av ulike inntektskomponenter for yrkestilknyttede.1 Desilfordelt etter inntekt etter skatt. Andeler i prosent og nivå i 2013-priser. 2004 og 2013.

Inntekt etter skatt

2004

Desil

Lønnsinntekt

Nærings-inntekt

Kapitalinntekt2

Overføringer3

Skatt mm.4

Andel

Nivå

Vekst 04–13

1

5,7

6,9

-2,7

3,5

4,9

5,2

180 100

2

6,9

4,3

0,3

7,0

5,6

6,4

222 100

3

7,6

3,9

0,4

8,4

6,2

7,0

244 500

4

8,2

4,2

0,5

9,7

6,8

7,6

264 100

5

8,9

4,6

0,6

10,7

7,4

8,1

283 700

6

9,6

5,0

0,8

10,8

8,2

8,7

304 000

7

10,4

5,9

1,0

11,8

9,2

9,4

326 400

8

11,3

8,0

1,6

13,0

10,7

10,2

356 700

9

13,1

12,9

3,3

13,2

13,7

11,8

411 300

10

18,3

44,5

94,2

11,9

27,2

25,6

893 000

Herav desil 10 delt opp i persentilene:

91/92

16,8

8,3

1,3

19,4

13,0

10,6

474 100

93/94

18,1

9,7

1,9

18,2

14,6

11,5

512 800

95/96

19,6

13,4

3,0

17,6

16,9

12,8

572 700

97/98

21,9

19,8

6,0

19,3

20,9

15,5

691 000

99

11,6

16,4

8,1

11,8

13,1

10,4

929 000

100

12,1

32,4

79,7

13,7

21,5

39,2

3 499 700

Alle

100,0

100,0

100,0

100,0

100,0

100,0

348 600

2013

Desil

1

5,5

5,7

-1,5

7,4

4,5

5,3

226 000

25,5

2

6,6

3,6

1,1

7,2

5,0

6,5

275 800

24,2

3

7,3

3,5

1,4

7,2

5,7

7,2

304 900

24,7

4

8,0

3,8

1,7

7,5

6,4

7,8

330 900

25,3

5

8,6

4,5

2,0

7,8

7,1

8,4

356 800

25,8

6

9,3

5,2

2,5

8,0

7,9

9,1

384 300

26,4

7

10,1

6,8

3,2

9,2

9,0

9,9

417 000

27,8

8

11,3

9,5

4,8

11,7

10,8

11,0

463 500

29,9

9

13,4

14,5

8,5

14,9

14,3

12,9

544 800

32,5

10

20,0

42,8

76,4

19,2

29,3

21,8

920 300

3,1

Herav desil 10 delt opp i persentilene:

91/92

15,6

9,2

3,6

16,9

12,3

13,7

629 200

32,7

93/94

16,8

10,5

4,6

17,6

13,8

14,7

676 800

32,0

95/96

18,4

13,4

6,7

18,9

16,0

16,2

747 100

30,5

97/98

20,8

19,2

12,1

21,3

19,8

19,1

877 200

26,9

99

11,9

14,5

12,7

12,0

12,8

12,0

1 107 900

19,3

100

16,5

33,3

60,3

13,3

25,3

24,3

2 234 100

-36,2

Alle

100,0

100,0

100,0

100,0

100,0

100,0

370 100

21,2

1 Yrkestilknyttede er definert som lønnstakere og selvstendig næringsdrivende med yrkesinntekt på minst 60 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Disse utgjorde 1 769 247 personer i 2004 og 2 043 843 personer i 2013.

2 Renteinntekter er inkludert, men ikke renteutgifter.

3 Inkluderer både offentlig og privat tjenestepensjon.

4 Inkluderer negative overføringer. Negative overføringer omfatter pensjonspremie i arbeidsforhold og betalt barnebidrag gjennom offentlige ordninger.

Kilde: Inntektsstatistikk for personer (2004) og inntektsstatistikk for husholdninger (2013), Statistisk sentralbyrå.

I tabell 4.14 i vedlegg 4 er det gitt en nærmere oversikt over fordelingen av ulike kategorier kapitalinntekter for yrkestilknyttede.

6.4.2 Fordelingen av samlet inntekt etter skatt for pensjonister og trygdede

Tabell 6.10 viser desilenes andel av de ulike inntektskomponentene for pensjonister og trygdede. Samlet inntekt etter skatt har økt mer enn gjennomsnittet for desil 1 til 7 fra 2004 til 2013, mens de øvrige desilene har hatt en noe lavere vekst. Det skyldes blant annet at desil 1 til 6 har fått økt andel overføringer og lavere andel utlignet skatt. En mulig forklaring på det første er at grunnpensjonen for gifte har økt i perioden, og at denne endringen utgjør en større andel av overføringene i de lavere desilene. Veksten i overføringene i de lavere desilene må også ses i sammenheng med trygdeoppgjøret i 2008, som ga en gradvis økning i særtilleggene for minstepensjonister. Lavere andel utlignet skatt for de lavere desilene kan blant annet ses i sammenheng med omleggingen av skattereglene for pensjonister fra 2011. Lavere andel kapitalinntekter i desil 10 har også hatt betydning. Samlet sett har realinntekt etter skatt for pensjonister og trygdede økt med 30,3 prosent fra 2004 til 2013. Dette er vesentlig høyere enn veksten i realinntekt etter skatt for yrkestilknyttede på 21,2 pst., jf. tabell 6.9. Sammensetningen av inntekten innenfor de ulike inntektsgruppene for pensjonister framgår av tabell 4.15 i vedlegg 4.

Tabell 6.10 Fordelingen av ulike inntektskomponenter for pensjonister1. Desilfordelt etter inntekt etter skatt. Andeler i prosent og nivå i 2013-priser. 2004 og 2013.

Inntekt etter skatt

2004

Desil

Lønnsinntekt

Næringsinntekt

Kapital-inntekt2

Overføringer3

Skatt mm.4

Andel

Nivå

Vekst 04–13

1

2,7

-12,6

-2,2

4,9

3,3

4,5

85 400

2

3,2

1,3

1,9

6,2

3,3

6,2

118 900

3

3,9

3,7

2,1

7,1

4,0

7,1

135 800

4

4,4

4,0

2,1

8,0

5,2

7,9

151 400

5

5,2

4,7

2,2

8,9

6,6

8,6

165 500

6

7,0

5,9

2,5

9,9

8,5

9,4

180 600

7

8,9

7,3

3,1

11,0

10,5

10,3

197 600

8

11,9

10,6

3,9

12,2

12,9

11,4

218 300

9

18,2

18,6

5,7

13,8

15,8

13,0

249 400

10

34,5

56,6

78,5

18,0

29,8

21,5

412 300

Alle

100,0

100,0

100,0

100,0

100,0

100,0

191 500

2013

Desil

1

3,3

-9,5

-1,6

5,0

2,3

4,8

120 400

41,0

2

2,9

-0,7

2,5

6,5

2,0

6,8

169 700

42,7

3

3,4

0,4

3,2

7,3

2,9

7,6

189 700

39,7

4

4,3

1,2

3,5

8,2

4,4

8,3

206 400

36,3

5

5,5

2,0

4,0

9,0

6,1

8,9

222 800

34,6

6

6,6

2,9

4,7

9,9

7,9

9,6

240 000

32,9

7

7,8

5,1

5,6

10,9

10,1

10,4

259 400

31,3

8

10,3

9,2

7,2

12,0

12,5

11,4

283 800

30,0

9

16,0

17,8

10,2

13,5

16,4

12,9

320 800

28,6

10

39,8

71,6

60,7

17,7

35,5

19,3

482 300

17,0

Alle

100,0

100,0

100,0

100,0

100,0

100,0

249 500

30,3

1 Omfatter trygdede og pensjonister hvor trygdeytelsene overstiger eventuell yrkesinntekt og er minst lik minstepensjon for enslige. Dette var en gruppe på 1 037 343 personer i 2004 og 1 179 509 personer i 2013.

2 Renteinntekter er inkludert, men ikke renteutgifter.

3 Inkluderer både offentlig og privat tjenestepensjon.

4 Inkluderer negative overføringer. Negative overføringer omfatter pensjonspremie i arbeidsforhold og betalt barnebidrag gjennom offentlige ordninger.

Kilde: Inntektsstatistikk for personer (2004) og inntektsstatistikk for husholdninger (2013), Statistisk sentralbyrå.

I gjennomsnitt utgjør overføringer 87,6 prosent av pensjonistenes samlede inntekt i 2014, jf. tabell 6.11. Tabell 6.11 viser utviklingen i gjennomsnittlige overføringer for pensjonister fra 2004 til 2013 for de ulike inntektsdesilene. Det har vært en reell vekst i gjennomsnittlige overføringer for alle desilene. For desil 2 har veksten vært størst (35,9 prosent), mens desil 9 har hatt den laveste veksten (26,4 prosent). Veksten i overføringer skyldes først og fremst økningen i grunnbeløpet og at nye pensjonister har opptjent høyere tilleggspensjon. I tillegg har særtillegget blitt økt flere ganger i perioden. Spesielt ble særtillegget økt mye i 2008. Det har også vært en opptrapping av grunnpensjonen for gifte i denne perioden.

Overføringenes andel av samlet inntekt har falt siden 2004 for alle desilene med unntak av desil 10. Utviklingen for desil 10 kan forklares ved det betydelige fallet i andelen kapitalinntekt.

Tabell 6.11 Utvikling i overføringer1 for pensjonister fra 2004 til 2013 målt i 2013-kroner og som prosentandel av samlet inntekt. Desilfordelt etter inntekt etter skatt.

Desil

I 2013- kroner

Andel av samlet inntekt før skatt

Vekst 04–13. Prosent

2004

2010

2011

2012

2013

2004

2010

2011

2012

2013

1

99 529

120 856

126 684

129 316

131 140

101,8

103,9

103,5

100,1

99,6

31,8

2

125 089

157 013

162 362

167 481

170 046

95,2

94,4

94,8

94,6

94,8

35,9

3

143 353

177 850

184 183

189 317

192 156

95,0

94,2

94,2

94,2

94,2

34,0

4

162 945

197 711

204 522

210 760

214 479

95,3

94,6

94,2

93,9

93,9

31,6

5

180 957

217 448

224 870

232 123

235 853

95,2

93,8

93,5

93,4

93,3

30,3

6

200 832

238 871

246 584

254 349

258 658

94,6

93,5

93,0

92,8

92,8

28,8

7

222 710

261 702

270 540

279 881

284 720

94,0

92,7

92,2

92,2

92,1

27,8

8

247 512

288 076

297 917

308 184

313 661

92,9

91,4

90,9

90,8

90,7

26,7

9

279 682

323 944

335 398

346 668

353 415

90,7

89,0

88,5

88,2

88,0

26,4

10

364 532

430 145

440 322

455 714

463 417

69,6

74,7

71,9

71,8

70,5

27,1

Alle

202 713

241 361

249 338

257 379

261 753

88,5

89,2

88,3

88,0

87,6

29,1

1 Inkluderer både offentlig og privat tjenestepensjon.

Kilde: Inntektsstatistikk for personer (2004) og inntektsstatistikk for husholdninger (2010–2013), Statistisk sentralbyrå.

6.4.3 Utviklingen i inntektsfordelingen

Når en skal sammenligne inntektsfordelingen i et land over tid eller inntektsfordelingen mellom land, er det vanlig å benytte Gini-koeffisienter. Se boks 6.4 for definisjon. En Gini-koeffisient på 0 innebærer at inntekten er helt likt fordelt, mens en Gini-koeffisient lik 1 betyr at én person mottar all inntekt.

Figur 6.3 viser utviklingen i Gini-koeffisienten i perioden 1993–2013 for yrkestilknyttede og pensjonister. I tillegg viser figuren fordelingen av lønnsinntekt for lønnstakere, jf. tabell 4.16 i vedlegg 4. For yrkestilknyttede og pensjonister ser vi på inntekt etter skatt, mens fordelingen av lønnsinntekt er før skatt. Figuren viser at fordelingen av samlet inntekt både for yrkestilknyttede og pensjonister er sterkt preget av store svingninger i perioden 2000–2006, jf. boks 6.6. Dette kan i hovedsak forklares av tilpasninger til den midlertidige utbytteskatten i 2001 og innføringen av utbytteskatt på avkastning utover normalavkastning i 2006 (skjermingsmetoden for aksjonærer). Over tid er det imidlertid en tendens til at fordelingen blant yrkestilknyttede har blitt noe skjevere, mens fordelingen blant pensjonister har blitt jevnere.

Figuren viser også at fordelingen av lønnsinntekt før skatt har blitt noe skjevere siden midten av 1990-tallet.

Figur 6.3 Utviklingen i fordelingen av samlet inntekt etter skatt for yrkestilknyttede1 og pensjonister samt utviklingen i fordelingen av lønnsinntekt før skatt for lønnstakere2 i perioden 1993 til 2013. Målt ved Gini-koeffisienten per person.

Figur 6.3 Utviklingen i fordelingen av samlet inntekt etter skatt for yrkestilknyttede1 og pensjonister samt utviklingen i fordelingen av lønnsinntekt før skatt for lønnstakere2 i perioden 1993 til 2013. Målt ved Gini-koeffisienten per person.

1 Yrkestilknyttede omfatter personer med yrkesinntekt over 60 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

2 Lønnstakere omfatter personer med lønnsinntekt over 60 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Lønnsinntekt er definert som kontant lønn, naturalytelser og sykepenger.

Kilde: Inntektsstatistikk for husholdninger (1993–2013), Statistisk sentralbyrå.

Tabell 6.12 viser utviklingen i Gini-koeffisienten (for fordelingen av inntekt etter skatt for yrkestilknyttede) hhv. med og uten utbytte i inntektsbegrepet. Når utbytte holdes utenfor, var inntektsulikheten om lag uendret i perioden 2002 til 2004. Men selv når utbytte holdes utenfor inntektsbegrepet, var det likevel en viss økning i Gini-koeffisienten fra 2004 til 2005. En viktig forklaring på dette er at det fra 2004 til 2005 også var en betydelig økning i aksjegevinster, som er inkludert i inntektsbegrepet. Gevinstene var også betydelige i 2006 og 2007, og dette bidro til en noe større ulikhet enn i årene før 2005. Ulikheten har i påfølgende år falt noe. Fallet var spesielt stort i 2009. Dette må ses i sammenheng med reduserte kapitalinntekter under finanskrisen. Ulikheten målt uten utbytte er noe høyere i 2013 enn i 2002.

Tabell 6.12 viser også hvilket bidrag barnetrygden har hatt på utviklingen i fordelingen av samlet inntekt etter skatt for yrkestilknyttede. Når en tar ut barnetrygden i beregningen av Gini-koeffisienten, blir fordelingen av inntekt mer ulik. Barnetrygdens bidrag til utjevning, målt i endring av Gini-koeffisienten, har falt fra 0,005 i 2002 til 0,004 i 2013. Tall for hele populasjonen (regnet ut fra inntekt etter skatt pr. forbruksenhet) viser også at barnetrygden over tid har hatt et fallende bidrag til utjevning, bl.a. som følge av nominell videreføring siden 1996. Den nominelle videreføringen bør ses i lys av at foreldrebetalingen i barnehager har blitt redusert og at fradraget for pass og stell av barn har blitt økt.

Tabell 6.12 Utvikling i fordeling av samlet inntekt etter skatt hhv. med og uten utbytte og med og uten barnetrygd i perioden 2002 til 2013 for yrkestilknyttede1 målt ved Gini-koeffisienter

År

Inntektsulikhet med utbytte og barnetrygd i inntektsbegrepet

Inntektsulikhet uten utbytte i inntektsbegrepet2

Inntektsulikhet uten barnetrygd i inntektsbegrepet3

2002

0,244

0,202

0,249

2003

0,248

0,195

0,253

2004

0,255

0,199

0,262

2005

0,305

0,223

0,311

2006

0,216

0,212

0,221

2007

0,227

0,219

0,233

2008

0,228

0,218

0,233

2009

0,218

0,208

0,224

2010

0,222

0,211

0,226

2011

0,224

0,213

0,228

2012

0,224

0,213

0,228

2013

0,225

0,213

0,228

1 Lønnstakere og selvstendig næringsdrivende med yrkesinntekt på minst 60 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn det enkelte år.

2 Barnetrygd er med i inntektsbegrepet.

3 Utbytte er med i inntektsbegrepet.

Kilde: Inntektsstatistikk for husholdninger, Statistisk sentralbyrå.

Ulikheter i fordelingen av inntekt målt ved Gini-koeffisienter varierer mellom europeiske land. Figur 6.4 viser Gini-koeffisienten i EU-28 og for enkelte land i Europa for årene 2011 og 2012. Telleenheten i utregningene av Gini-koeffisientene i figuren er den enkelte person, og hver person (også barn) har blitt tilordnet sin husholdnings disponible inntekt per forbruksenhet. Gini-koeffisientene for yrkestilknyttede og pensjonister mv. som presenteres i tabellene og figurene for øvrig i avsnitt 6.4, er derimot kun basert på inntekt per person.

Figur 6.4 viser at inntektsulikheten er målt til å være noe lavere i Norge enn i de andre skandinaviske landene og betydelig lavere enn i EU-28. Figuren viser en Gini-koeffisient for Norge på 0,227 i 2012, som er litt høyere enn nivået i 2011. Gini-koeffisienten i 2012 er betydelig lavere enn i årene 2004 og 2005. Det høyere nivået i disse årene skyldes særlig tilpasninger til nye utbytteskatteregler i 2006. Eurostat har estimert Gini-koeffisienten for EU-28 til 0,305 i 2012.

Figur 6.4 Fordelingen av husholdningenes disponible inntekt i 2011 og 2012 per forbruksenhet i EU-282 og for enkelte land i Europa i 2011 og 2012. Målt ved Gini-koeffisienten.

Figur 6.4 Fordelingen av husholdningenes disponible inntekt i 2011 og 2012 per forbruksenhet i EU-282 og for enkelte land i Europa i 2011 og 2012. Målt ved Gini-koeffisienten.

1 Inntektsbegrepet til Eurostat er forsøkt harmonisert så langt det lar seg gjøre for å kunne foreta direkte sammenligninger mellom land. Blant annet utelater Eurostat realisasjonsgevinster/-tap i sitt inntektsbegrep, mens dette er inkludert i den norske nasjonale inntektsstatistikken. Personer i studenthusholdninger inngår i tallene fra Eurostat.

2 Gini-koeffisienten for EU-28 er beregnet av Eurostat.

Kilde: Eurostat.

Boks 6.4 Begreper i fordelingsanalyser

Desil- og persentiltabeller:

I fordelingsanalyser rangeres ofte individene etter inntekt etter skatt og grupperes deretter i like store grupper. En vanlig type gruppering er å dele antallet individer i 10 like store deler. Disse gruppene kalles ofte for desiler, hvor de 10 prosent med lavest inntekt kalles desil 1, de neste 10 prosent for desil 2 osv. til de 10 prosent med høyest inntekt, som kalles desil 10.

Individene kan også grupperes i mindre grupper. En inndeling i 100 like store grupper kalles ofte for persentiler. Den prosenten med lavest inntekt kalles persentil 1, og prosenten med høyest inntekt kalles persentil 100.

Gini-koeffisienten:

I analyser av inntektsfordelinger er det behov for et summarisk mål på ulikhet som kan benyttes ved sammenlikning av inntektsfordelinger i ulike situasjoner. For eksempel kan virkninger på inntektsulikheten av endringer i skatte- og overføringsordninger belyses ved hjelp av endring i Gini-koeffisienten. Gini-koeffisienten (G) varierer mellom 0 og 1, og ulikheten er større jo større G er. Dersom G=0 er inntekten likt fordelt mellom alle individer i gruppen som studeres, mens G=1 betyr at det er en person som mottar all inntekt. Gini-koeffisienten representerer bare en av flere mulige metoder for å kvantifisere ulikhet mellom fordelinger. Det viser seg at Gini-koeffisienten vektlegger sterkest endringer som skjer i den sentrale delen av fordelingen og i mindre grad endringer som skjer i toppen og bunnen av fordelingen.

6.4.4 Fordelingen av kapitalinntekter mellom kvinner og menn

Som vist i tabell 6.9 er kapitalinntekter relativt skjevt fordelt mellom de ulike inntektsgruppene, men fordelingen av kapitalinntekter er også skjevt fordelt mellom kvinner og menn. Figur 6.5 viser at denne forskjellen økte fra 2001 til 2005.2 Fra 2005 til 2008 har kvinners andel av kapitalinntektene økt igjen med om lag 11 prosentpoeng. En betydelig økning i tap ved salg av aksjer i 2008 bidrar til en noe jevnere fordeling av kapitalinntektene i 2008. Kvinners andel av kapitalinntektene økte fra 28 prosent i 2007 til 32 prosent i 2008. Mellom 2008 og 2010 ble kvinners andel redusert noe igjen. Andelen er 28 prosent i 2013.

Figur 6.5 Prosentvis fordeling av brutto kapitalinntekter1 mellom kvinner og menn. 1993–2013. Populasjonen er definert som bosatte kvinner og menn 17 år og eldre.

Figur 6.5 Prosentvis fordeling av brutto kapitalinntekter1 mellom kvinner og menn. 1993–2013. Populasjonen er definert som bosatte kvinner og menn 17 år og eldre.

1 Kapitalinntekter er her definert som brutto renteinntekter, utbytter og netto gevinster ved salg av aksjer.

Kilde: Skattestatistikk for personer, Statistisk sentralbyrå.

Boks 6.5 Inntektsbegrep

Inntektsbegrepet som blir lagt til grunn i hoveddelen av avsnitt 6.4, er inntekt etter skatt. Dette begrepet kommer fram på følgende måte:

Yrkesinntekt

  • Lønn (inkl. sykepenger)

  • Netto næringsinntekt

+ Kapitalinntekter

  • Renteinntekter

  • Aksjeutbytte

  • Netto realisasjonsgevinster

  • Andre kapitalgevinster

+ Skattepliktige overføringer

  • Pensjoner fra folketrygden

  • Tjenestepensjon mv.

  • Dagpenger ved arbeidsledighet

+ Skattefrie overføringer

  • Barnetrygd

  • Bostøtte

  • Stipend

  • Sosialhjelp

  • Kontantstøtte

  • Barnebidrag

= Samlet inntekt

– Utliknet skatt og negative overføringer

  • Utliknet skatt

  • Negative overføringer (tvungen pensjonspremie i arbeidsforhold og betalt barnebidrag administrert av det offentlige)

= Inntekt etter skatt

Nærmere om begrepet inntekt etter skatt i forhold til velferd

Inntektsstatistikken omfatter alle kontante inntekter som husholdningene mottar. Det er likevel andre forhold som også påvirker den enkeltes forbruksmuligheter og som ikke inngår i statistikken. Dette gjelder for eksempel for noen typer av naturalytelser og ikke-realiserte gevinster, verdien av alle offentlige tjenester, familieoverføringer (arv og gaver), verdien av boligtjenester og andre varige forbruksgoder mv. Flere av disse komponentene er beheftet med betydelige måleproblemer og er derfor ikke inkludert i statistikken. Heller ikke renteutgifter er inkludert i inntektsbegrepet som er lagt til grunn i denne analysen.

Boks 6.6 Gini og utbytte

I figur 6.3 vises utviklingen i fordelingen av inntekt etter skatt for yrkestilknyttede målt med Gini-koeffisienten. Utviklingen viser en betydelig variasjon i årene rundt den midlertidige utbytteskatten i 2001 og innføringen av ny utbytteskatt fra 2006. Særlig i årene før 2006 steg Gini-koeffisienten kraftig, mens den falt kraftig fra 2006. Disse endringene henger i stor grad sammen med tilpasninger knyttet til endringer i skattereglene som synliggjør inntekter i skattestatistikken. Særlig i forkant av innføringen av utbytteskatten fra 2006 var det gunstig å ta ut kapital fra bedriftene som utbytte og tilbakeføre dette som innskutt kapital. Innskutt kapital kan senere tas ut uten å bli skattlagt på personens hånd. Slike transaksjoner vil i liten grad gi endringer i den reelle fordelingen, men har stor betydning for den målte fordelingen.

Figur 6.6 viser utviklingen i Gini-koeffisienten for yrkestilknyttede med og uten utbytte. Utviklingen med utbytte er den samme som vises i figur 6.3. Figuren viser følgende: For det første er utbytte mer ujevnt fordelt enn annen inntekt (Gini-koeffisienten med utbytte ligger over Gini-koeffisienten uten utbytte). For det andre indikerer den at Gini-koeffisienten gir et godt bilde på fordelingen etter 2006, men ikke for årene 2000–2006.

Figur 6.6 Utviklingen i fordelingen av samlet inntekt etter skatt med og uten utbytte for yrkestilknyttede1 i perioden 1997 til 2013. Målt ved Gini-koeffisienten per person.

Figur 6.6 Utviklingen i fordelingen av samlet inntekt etter skatt med og uten utbytte for yrkestilknyttede1 i perioden 1997 til 2013. Målt ved Gini-koeffisienten per person.

1 Yrkestilknyttede omfatter personer med yrkesinntekt over 60 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

Kilde: Inntektsstatistikk for husholdninger (1997–2013), Statistisk sentralbyrå.

Fotnoter

1.

Reguleringen av G tar utgangspunkt i forventet lønnsutvikling i reguleringsåret, justert for eventuelt avvik mellom forventet og faktisk lønnsutvikling siste to år. Forventet lønnsutvikling i reguleringsåret settes lik regjeringens anslag for gjennomsnittlig årslønnsvekst for alle sektorer slik det framkommer i revidert nasjonalbudsjett. Faktisk lønnsutvikling for siste to år settes til gjennomsnittlig årslønnsvekst for lønnstakere under ett fastsatt i rapporten «Grunnlaget for inntektsoppgjørene» fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene.

2.

Kapitalinntekter er her definert som brutto renteinntekter, utbytter og netto gevinster ved salg av aksjer. Renteutgifter er ikke tatt med. Det siste må ses i sammenheng med at heller ikke verdien av boligkonsum er tatt med. I den grad det er vesentlige forskjeller mellom kjønnene i hvem som eier bolig og har renteutgifter, vil dette ikke vises i figur 6.5.

Til dokumentets forside