NOU 2015: 6

Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015

Til innholdsfortegnelse

1 Lønnsutviklingen i senere år

  • For ansatte i de største forhandlingsområdene anslår Beregningsutvalget lønnsveksten fra 2013 til 2014 til 3,2 prosent i gjennomsnitt. For lønnstakere under ett legger utvalget til grunn at lønnsveksten fra 2013 til 2014 var 3,1 prosent.

  • Årslønnsveksten fra 2013 til 2014 er beregnet til 3,0 prosent for industriarbeidere og til 3,2 prosent for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter. Endringer i uregelmessige tillegg trakk lønnsveksten ned for industriarbeidere og opp for industrifunksjonærer. Lønnsveksten for alle ansatte i industrien i NHO-bedrifter ble i gjennomsnitt 3,3 prosent.

  • I etterkant av lønnsoppgjøret i frontfaget i 2014 anslo NHO, i forståelse med LO, lønnsveksten samlet for arbeidere og funksjonærer i industrien i NHO-området til å bli 0,6 prosentpoeng lavere enn i 2013, noe som tilsa en årslønnsvekst på 3,3 prosent fra 2013 til 2014.

  • Årslønnsveksten i Virke-bedrifter i varehandelen er beregnet til 3,5 prosent. Endret sammensetning av lønnstakere trakk lønnsveksten opp. I finanstjenester, som omfatter noen flere grupper enn forhandlingsområdet bank og forsikring, er lønnsveksten beregnet til 2,9 prosent. Lavere bonusutbetalinger i 2014 enn i 2013 trakk lønnsveksten ned. For ansatte i kommunene er lønnsveksten beregnet til 3,2 prosent. Streiken blant undervisningspersonell trakk lønnsveksten ned med 0,2 prosentpoeng for hele kommunesektoren. I Spekter-bedriftene ekskl. helseforetakene var lønnsveksten 3,3 prosent og i helseforetakene 3,4 prosent. For ansatte i staten er lønnsveksten fra 2013 til 2014 beregnet til 3,4 prosent.

  • I NHO-området er lønnsveksten for arbeidere fra 2013 til 2014 beregnet til 3,1 prosent i hotell- og restaurantvirksomhet, til 3,0 prosent i transportsektoren, til 3,4 prosent i byggevirksomhet og til 2,4 prosent for oljevirksomhet, offshore.

  • Utvalget har beregnet lønnsoverhenget til 2015 til 1,4 prosent i gjennomsnitt i de største forhandlingsområdene. For industriarbeidere er overhenget beregnet til 1,0 prosent og for industrifunksjonærer til 1,3 prosent. For ansatte i Virke-bedrifter i varehandelen er overhenget beregnet til 1,0 prosent, og for ansatte i finanstjenester, som omfatter noen flere grupper enn forhandlingsområdet bank og forsikring, til 1,2 prosent. For ansatte i kommunene er overhenget beregnet til 1,8 prosent. Streiken blant undervisningspersonell trakk lønnsoverhenget opp i hele kommunesektoren med 0,2 prosentpoeng. For ansatte i staten er overhenget beregnet til 2,1 prosent. I Spekter-området er overhenget til 2015 på 1,2 prosent i helseforetakene og 0,8 prosent i øvrige virksomheter.

  • Gjennomsnittslønn for administrerende direktører i næringsvirksomhet økte med 0,7 prosent fra september/oktober 2013 til samme tidspunkt i 2014. Toppledere i offentlig sektor økte gjennomsnittslønnen med 4,4 prosent i 2014.

  • Det var tilnærming eller stabilitet mellom kvinners og menns gjennomsnittlige lønn i de store forhandlingsområdene fra 2013 til 2014. I tiårsperioden 2005–2014 ble lønnsforskjellene mellom kvinner og menn redusert eller var uendret for forhandlingsområdene, med unntak av finanstjenester og Virke-bedrifter i varehandel.

  • Lønnsstatistikk for alle ansatte viser at lønnsforskjellen samlet sett mellom kvinner og menn ble redusert fra 2013 til 2014. Dette gjelder både for heltidsansatte og når deltid er inkludert. Tilnærmingen det siste året reverserte tilbakegangen fra 2012 til 2013. Kvinners lønn i 2014 utgjør nå i gjennomsnitt 88,4 prosent av menns for heltidsansatte og 86,4 prosent for alle ansatte (heltid+deltid). I tiårsperioden fra 2005 til 2014 er lønnsforskjellen redusert med i overkant av 1,5 prosentpoeng.

  • Lønnsforskjellene blant lønnstakere under ett målt ved Gini-koefisienten har økt de siste ti årene, men endret seg ikke det siste året. Andelen av samlet lønn som gikk til lønnstakerne med de laveste lønningene var imidlertid noe lavere i 2014 enn i 2013. Fra 2005 til 2014 økte de 10 prosentene av lønnstakerne med de høyeste lønningene (desil 10) sin andel av samlet lønnssum med 0,7 prosentpoeng til 19,6 prosent. Lønnstakere i desil 8 og 9 fikk også økt andel av samlet lønn i denne perioden, mens lønnstakergrupper med lavere lønninger har fått sin andel redusert. Gjennomsnittlønnen i persentil 100 (prosenten med høyest lønn) økte mer enn for andre persentiler i denne perioden.

  • Områder med lavere lønn enn 85 prosent av gjennomsnittlig lønnsnivå for industriarbeidere i LO-NHO-området, har tradisjonelt vært definert som lavlønnsområder. Med denne grensen var 17 prosent av alle heltidsansatte lønnstakere lavlønte i 2014. Andelen lavlønte var uendret fra 2013 til 2014. Det er større andel av kvinner enn menn som er lavlønte. Andelen lavlønte har holdt seg stabil over den siste tiårsperioden, men er redusert for kvinner og økt noe for menn.

1.1 Innledning

Beregningsutvalget legger i dette kapitlet fram statistikk og beregninger over lønnsutviklingen fra 2013 til 2014 for hovedgrupper av lønnstakere. Det gis dessuten anslag på lønnsoverhenget til 2015 for ulike grupper. I kapitlet gis det også en oversikt over lønnstilleggene i 2014 i en del tariffområder. En mer detaljert oversikt over resultatene av lønnsoppgjør i 2014 gis i vedlegg 1.

Ved avslutningen av arbeidet med denne rapporten foreligger det en forhandlingsløsning i LO-NHO-området og i YS-NHO-området. På bakgrunn av vurderinger gjort av NHO, i forståelse med LO, anslås årslønnsveksten i industrien samlet i NHO-området til 2,7 prosent i 2015. Utvalget kommer tilbake til en mer utfyllende omtale av lønnsoppgjørene i 2015 i junirapporten.

1.1.1 Lønnsutviklingen for hovedgrupper i forhandlingsområdene

Tabell 1.1 viser at veksten i gjennomsnittlig årslønn fra 2013 til 2014 er beregnet til 3,0 prosent for industriarbeidere og til 3,2 prosent for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter. Endringer i uregelmessige tillegg trakk lønnsveksten ned for industriarbeidere og opp for industrifunksjonærer. Lønnsveksten for alle ansatte i industrien i NHO-bedrifter ble i gjennomsnitt 3,3 prosent. På bakgrunn av vurderinger gjort av NHO, i forståelse med LO, ble lønnsoppgjøret i 2014 for Industrioverenskomsten (frontfaget) mellom Fellesforbundet og Norsk Industri anslått til å gi en årslønnsvekst fra 2013 til 2014 på 3,3 prosent for industriarbeidere. Lønnsveksten samlet for arbeidere og funksjonærer i industrien i NHO-området ble anslått til å bli 0,6 prosentpoeng lavere enn i 2013, noe som tilsa en årslønnsvekst på 3,3 prosent fra 2013 til 2014.

Årslønnsveksten i Virke-bedrifter i varehandelen er beregnet til 3,5 prosent. Endret sammensetning av lønnstakere trakk lønnsveksten opp. I finanstjenester, som omfatter noen flere grupper enn forhandlingsområdet bank og forsikring, er lønnsveksten beregnet til 2,9 prosent. Lavere bonusutbetalinger i 2014 enn i 2013 trakk lønnsveksten ned. For ansatte i kommunene er lønnsveksten beregnet til 3,2 prosent. Streiken blant undervisningspersonell trakk lønnsveksten ned med 0,2 prosentpoeng for hele kommunesektoren. Årslønnsveksten i Spekter-bedriftene ekskl. helseforetakene var 3,3 prosent og i helseforetakene 3,4 prosent. For ansatte i staten er årslønnsveksten fra 2013 til 2014 beregnet til 3,4 prosent.

Utvalget får utarbeidet tall for lønnsveksten for ansatte i de største forhandlingsområdene og anslår veksten i gjennomsnittlig årslønn for disse områdene til 3,2 prosent fra 2013 til 2014. Beregningen omfatter gruppene i tabell 1.1, enkelte grupper1 i vedleggstabell 4.10 og fra avsnitt 1.2.2. Til sammen utgjør ansatte i disse gruppene om lag 60 prosent av alle lønnstakerårsverk i 2014.

Beregningene av årslønn og lønnsvekst i tabell 1.1 bygger på lønnsstatistikk for de enkelte gruppene, og på opplysninger om lønnstillegg og reguleringstidspunkter i de enkelte år, se vedlegg 2 for nærmere beskrivelse av lønnsbegreper og grunnlaget for beregningene.

Tabell 1.1 viser at i årene 2005 til 2008 var det jevnt over stigende lønnsvekst, særlig tok lønnsveksten seg opp i 2007 og 2008. I forhandlingsområdene i tabell 1.1 varierte lønnsveksten i disse årene fra 3,3 til 6,7 prosent. Unntaket er finanstjenester der høye bonusutbetalinger i 2008 trakk opp lønnsveksten til 9,2 prosent. I 2009 og 2010 falt samlet lønnsvekst, mens den tok seg noe opp igjen i 2011. I årene 2012 til 2014 falt den igjen, særlig fra 2013 til 2014. Vi må tilbake til 1994 for å finne en like lav lønnsvekst som i 2014. Nominell lønnsvekst og reallønnsvekst siden 1970 vises i vedlegg 5.

Lønnsutviklingen for en gruppe kan være påvirket av flere forhold som f. eks. endring i kvalifikasjoner/utdanning blant arbeidstakerne, endringer i stillingsstruktur, forskyvninger i timeverkene mellom bransjer/bedrifter med ulikt lønnsnivå, endret omfang av skiftarbeid eller endringer i sammensetningen av arbeidsstyrken (f. eks. endringer i sysselsettingen etter aldersgrupper, økt omfang av arbeidsinnvandring og endringer i andelen menn/kvinner). Utvalget vil peke på at forskjeller i lønnsutviklingen mellom ulike grupper/næringer kan skyldes ulik grad av slike strukturendringer. Særlig gjelder dette over en så lang tidsperiode som i tabell 1.1.

Tabell 1.1 Årslønnsvekst fra året før i prosent for noen store forhandlingsområder. Per årsverk.

NHO-bedrifter i industrien

Kommuneansatte

Spekter-bedrifter

Industri i alt

Industri-arbeidere

Industrifunksjonærer

Virkebedrifter i varehandel1

Finanstjenester2

Offentlig forvaltning3

Statsansatte4

Kommuneansatte i alt5

Undervisningspersonell6

Øvrige ansatte

Helsefore- takene8

Øvrige bedrifter

2005 4,0 3,4 4,3 3,9 7,7 3,4 3,4 3,4 3,0 3,6 3,3 3,6
2006 4,3 3,6 4,6 4,2 5,6 4,0 4,5 3,9 2,6 4,5 3,7 4,8
2007 5,3 5,5 5,7 5,0 5,2 4,9 5,1 4,8 3,6 5,3 4,9 5,3
2008 6,1 5,7 6,3 4,4 9,2 6,7 6,7 6,7 5,7 7,1 6,5 6,2
2009 4,29 3,99 4,59 1,89 0,49 4,6 4,4 4,6 4,4 4,7 5,1 4,0
2010 4,1 3,6 4,3 3,6 5,9 3,7 4,5 3,7 3,6 3,7 3,5 3,5
2011 4,6 4,4 4,7 3,6 4,9 4,2 4,2 4,3 4,3 4,3 4,0 4,1
2012 4,2 4,1 4,1 3,3 3,0 4,0 4,1 4,1 4,0 4,1 3,7 4,2
2013 3,9 3,5 4,3 4,0 6,7 3,7 3,5 3,7 3,2 3,9 3,8 3,6
2014 3,3 3,0 3,2 3,5 2,9 3,3 3,4 3,27 2,37 3,77 3,4 3,3
2004–2009 26,3 24,1 28,1 20,8 31,2 25,9 26,5 25,7 20,8 27,8 25,8 26,3
Gj. sn. per år 4,8 4,4 5,1 3,9 5,6 4,7 4,8 4,7 3,9 5,0 4,7 4,8
2009–2014 21,8 20,0 22,4 19,3 25,6 20,4 21,3 20,5 18,6 21,3 19,8 20,1
Gj. sn. per år 4,0 3,7 4,1 3,6 4,7 3,8 3,9 3,8 3,5 3,9 3,7 3,7
Årslønn 2014, per årsverk - 431 100 669 500 - - 486 400 524 300 462 000 507 200

447 800

523 900

492 100

Årslønn 2014, heltidsansatte - - - 457 700 659 300 - - - -

-

- -
Antall årsverk 2014 172 000 91 500 80 500 84 00010 30 70010 615 200 142 200 374 300 88 800 285 500 98 700 46 500

1 Lønnsveksttallene er for heltidsansatte.

2 Forretnings- og sparebanker og forsikringsvirksomhet som omfatter noen flere grupper enn forhandlingsområdet bank og forsikring. Lønnsveksttallene er for heltidsansatte. Bortsett fra i 2009, 2012 og 2014 trakk bonusutbetalinger opp lønnsveksten i perioden 2005–2014.

3 Et vektet gjennomsnitt av veksttallene for statsansatte, kommuneansatte og ansatte i helseforetakene. Antall årsverk i hver gruppe er brukt som vekter.

4 Eksklusiv de statlig eide helseforetakene. For 2013 og 2014 er det for staten foretatt korrigeringer i lønnsdataene for forsvaret i forhold til publiserte lønnsdata fra Statistisk sentralbyrå.

5 Omfatter ansatte i kommunene, fylkeskommunene og andre virksomheter som er medlemmer i KS, herunder bedriftsmedlemmer. Tallene omfatter også stillinger med hovedsakelig lokal lønnsdannelse og undervisningsstillinger med hovedsakelig sentral lønnsdannelse. Etter 2005 er Oslo kommune inkludert.

6 Undervisningspersonell ble en del av det kommunale tariffområdet fra 1. mai 2004, mens det tidligere var en del av det statlige tariffområdet. I 2004 og 2005 omfattet tallene undervisningsstillinger med hovedsakelig sentral lønnsdannelse og ekskl. Oslo kommune. Fra 2006 er Oslo kommune inkludert.

7 For ansatte i konflikt i 2014 ble virkningstidspunkter forskjøvet. Dette trakk årslønnsvekstanslaget i 2014 ned med 0,2 prosentpoeng i hele kommunesektoren og med 0,9 prosentpoeng for undervisningspersonell. For øvrige ansatte i kommunesektoren ble årslønnsveksten ikke påvirket.

8 Beregnet på Spekters tallmateriale fram til og med 2009, og fra 2010 beregnet på tallmateriale fra Statistisk sentralbyrå.

9 Lønnsveksten fra og med 2008 er etter ny næringsstandard, se vedlegg 2. Sammenlignet med veksten fra 2007 til 2008 og tidligere år, vil det være et brudd i tidsserien.

10 Heltidsansatte.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.

1.1.2 Lønnsutviklingen samlet og i enkelte næringer

Tabell 1.2 viser beregnet gjennomsnittlig lønnsutvikling for alle grupper2 og for tre hovedsektorer:

  • ansatte i industrien3

  • ansatte i varehandel

  • ansatte i offentlig forvaltning

Tabell 1.2 viser at samlet fra 2004 til 2014 var lønnsveksten i industrien i alt noe høyere enn i varehandel totalt. Lønnsveksten i industribedrifter i alt har i denne perioden vært om lag den samme som for NHO-bedrifter i industrien, jf. tabell 1.1. Imidlertid har lønnsveksten for disse to gruppene vært noe forskjellig i de enkelte år.

Beregningsutvalget legger til grunn en vekst i gjennomsnittlig årslønn fra 2013 til 2014 for lønnstakere under ett på 3,1 prosent, mot 3,9 prosent året før. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall for 2014, har Statistisk sentralbyrå beregnet veksten i gjennomsnittlig årslønn fra 2013 til 2014 for lønnstakere under ett til 3,1 prosent.

Beregningene av årslønnslønnsvekst basert på nasjonalregnskapet og i de største forhandlingsområdene, har med etterbetalinger av lønnstillegg. I beregningen til Statistisk sentralbyrå på grunnlag av lønnsstatistikken, er det de faktiske utbetalinger uavhengig av virkningsdato som legges til grunn.

Tabell 1.2 Årslønnsvekst1 fra året før i prosent for alle grupper og for tre hovedsektorer i økonomien.

Lønnsstatistikken

Nasjonal-regnskapet2

Alle grupper

Industrien

Varehandel3

Offentlig forvaltning4

I alt

Helseforetakene

2005

3,3

-

3,6

3,7

-

-

2006

4,1

-

3,9

3,4

-

-

2007

5,4

-

4,9

5,9

-

-

2008

6,3

-

6,6

4,3

-

-

2009

4,2

-

4,25

3,05

-

-

2010

3,7

3,66

2,96

2,96

-

3,0

2011

4,2

4,1

4,6

3,6

4,5

4,3

2012

4,0

4,0

4,6

3,2

4,2

3,6

2013

3,9

3,9

3,7

3,4

3,8

3,9

2014

3,1

3,0

2,8

1,6

3,5

3,5

2004–2014

51,1

-

50,5

41,0

-

-

Gj. sn. per år

4,2

-

4,2

3,5

-

-

2009–2014

20,4

20,0

20,0

15,6

-

19,7

Gj. sn. per år

3,8

3,7

3,7

2,9

-

3,7

Årslønn 2014, per årsverk

505 400

503 800

503 300

440 800

492 500

525 200

Årslønn 2014, heltidsansatte7

-

521 700

506 900

468 200

-

539 600

1 Lønnsveksten er per årsverk etter nasjonalregnskapet og for «alle grupper». For varehandel og for alle bedrifter i industrien er lønnsveksten for heltidsansatte fram til og med 2009, men per årsverk i årene etter på.

2 Årslønnsveksten er beregnet med utgangspunkt i nasjonalregnskapet på grunnlag av det lønnsbegrepet som brukes i utvalgets rapporter, dvs. fast avtalt lønn, inkl. faste tillegg, uregelmessige tillegg og bonuser. Naturallønn, betaling for overtid og sluttvederlag er ikke inkludert. Utenlandske sjøfolk på norske skip, vernepliktige rekrutter og lønnstakere i primærnæringene ble holdt utenom i perioden 2005–2007.

3 Inklusive motorkjøretøytjenester.

4 Populasjonen og beregningsmetoder er forskjellig fra det som brukes i tabell 1.1. For 2013 og 2014 er det for staten ikke foretatt korrigeringer i lønnsdataene for forsvaret i forhold til publiserte lønnsdata fra Statistisk sentralbyrå, jf. note 4 i tabell 1.1.

5 Lønnsveksten fra og med 2009 er etter ny næringsstandard. Sammenlignet med veksten fra 2007 til 2008 og tidligere år, vil det være et brudd i tidsserien. Omtale av ny næringsstandard er gitt i vedlegg 2.

6 Lønnsveksten er fra og med 2010 beregnet av Statistisk sentralbyrå på grunnlag av lønnsstatistikk (strukturstatistikk) og informasjon fra den kvartalsvise lønnsindeksen.

7 Beregnet på grunnlag av Statistisk sentralbyrås lønnsstatistikk for alle ansatte, som er en sammenstilling av de næringsvise lønnsstatistikkene.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.

Boks 1.1 Beregning av årslønnsvekst i forhandlingsområder versus beregning av årslønnsvekst for næringsområder i privat sektor

Generelt

Med utgangspunkt i lønnsstatistikken brukes det litt forskjellige prinsipper for beregning av årslønnsvekst i forhandlingsområdene i tabell 1.1 (nærmere beskrevet i vedlegg 2) og i Statistisk sentralbyrås årslønnsberegninger for næringsområder i privat sektor (for eksempel i industrien). Innholdet i lønnsbegrepet er imidlertid det samme og begge tar utgangspunkt i flere årganger av lønnsstatistikken. I forhandlingsområdene bygger fordelingen av total lønnsøkning mellom to årganger av lønnsstatistikken på kunnskap om virkningstidspunkter for tarifftillegg (f. eks. 1. april eller 1. mai) og forutsetninger om når annen lønnsøkning (lønnsglidningen) kommer. I Statistisk sentralbyrås beregninger for næringsområder med utgangspunkt i lønnsstatistikken, er det utviklingen i den kvartalsvise lønnsindeksen for avtalt lønn som gir fordelingen av lønnsøkningen gjennom året. De faktiske utbetalinger uavhengig av virkningsdato legges til grunn.

I år med konflikter i tariffoppgjørene, kan oppgjør trekke ut i tid. Dette kan medføre at det blir større tidsavstand enn året før mellom faktisk virkningstidspunkt og tidspunktet for utbetaling av lønnstillegg. Videre kan det at flere oppgjør trekker ut i tid medføre at etterbetalingene blir høyere enn året før. For eksempel var dette tilfelle i 2010-oppgjøret og kan ha medført at etterbetalingene samlet sett var høyere i 2010 enn i 2009. Disse to forholdene trakk isolert sett ned lønnsveksten fra 2009 til 2010 i Statistisk sentralbyrås beregning for næringsområder basert på lønnsstatistikken og den kvartalsvise lønnsindeksen. Dette kan også ha gjort seg gjeldende i andre år uten at utvalget har gått nærmere inn på dette.

Nærmere om forskjeller mellom beregningen av årslønn i industrien i NHO-bedrifter og industrien i alt.

Følgende forhold kan medvirke til at det blir forskjellig lønnsnivå og lønnsvekst i industri samlet og i NHO-bedrifter i industri:

A. Populasjonsforskjeller

  • Statistisk sentralbyrås lønnsstatistikker omfatter hele næringen industri iht. Standard for Næringsgruppering (nace).

  • Endringer i offentlig næringsklassifikasjoner førte til at deler av spesielt oljebaserte industribedrifter ble tatt ut av industrien og plassert i blant annet «oljevirksomhet» i 2009/2010. Disse bedriftsenhetene er med i lønnstallene for industrifunksjonærer for NHO-bedrifter, fordi enhetene fortsatt er knyttet sammen med NHOs industribedrifter og/eller foretak.

  • NHOs virksomheter/enheter er ikke i alle tilfeller sammenfallende med bedriftsinndelingen som Statistisk sentralbyrå benytter.

  • Om lag ¾ av sysselsetting i industrien er i NHO-bedrifter. Organisasjonsgraden er særlig høy blant store bedrifter.

  • Unge arbeidstakere (under 18 år) og lærlinger er ikke med i statistikken for NHO-bedrifter.

B. Beregningsforskjeller (se beskrivelse ovenfor)

  • Forskjellige metoder for plassering av lønnsvekst i løpet av året.

  • Etterbetalinger av lønnstillegg er ulikt behandlet.

  • Beregningene av vekst i årslønn for industrien samlet i tabell 1.2 er for heltidsansatte i årene 2004 til 2009, men per årsverk fra og med 2010. For industriansatte i NHO-bedrifter er beregningene per årsverk i alle år, se tabell 1.1.

  • Strukturelle endringer, f. eks. forskyvninger i sysselsettingen mellom bedrifter med ulikt lønnsnivå kan slå ulikt ut for de to populasjonene.

  • Forskjellige metoder for vekting.

De samme forholdene vil også gjelde når en sammenligner andre tariffområder med næringsområder, for eksempel årslønnsberegningene i varehandelen totalt versus beregningene for Virke.

1.1.3 Nærmere om sammensetningen av årslønnsveksten i forhandlingsområdene

I tabell 1.3 er årslønnsveksten i årene 2010 til 2014 for hovedgruppene i tabell 1.1 splittet opp i bidrag fra overheng, bidrag fra sentralt fastlagte tarifftillegg og bidrag fra lønnsglidning gjennom året. Normalt betyr lønnsglidningen mer for årslønnsveksten enn det som framgår av tabell 1.3 for alle forhandlingsområdene. Dette skyldes at lønnsglidningen i beregningsåret påvirker størrelsen på overhenget til neste år. Samme betraktning gjelder også for tarifftilleggene. For ansatte i staten og i kommunene har bidraget fra lønnsglidningen i perioden ligget i størrelsesorden 0,5 til 0,7 prosentpoeng i året. For gruppene i privat sektor har den variert mellom 1 og vel 3 prosentpoeng unntatt for ansatte i forretnings- og sparebanker og forsikring (finanstjenester) i 2010 og 2013. I disse årene var lønnsglidningen særlig høy i finanstjenester, noe som skyldtes store bonusutbetalinger. For store grupper industrifunksjonærer avtales ikke sentrale tillegg. For disse avtales stort sett alle tillegg lokalt, slik at lønnsveksten kan defineres som lønnsglidning.

Tabell 1.3 Årslønnsvekst fra året før i prosent dekomponert1 i overheng, tarifftillegg og lønnsglidning.

2010

2011

2012

2013

2014

Gj.sn.

2010–14

Industriarbeidere i NHO-bedrifter:

Årslønnsvekst

3,6

4,4

4,1

3,5

3,0

Herav:

– Overheng

1,0

1,2

1,3

1,2

1,2

– Tarifftillegg

1,0

0,9

1,0

0,4

0,7

– Lønnsglidning

1,6

2,3

1,8

1,9

1,1

1,7

Industrifunksjonærer i NHO-bedrifter:

Årslønnsvekst

4,3

4,7

4,1

4,3

3,2

Herav:

– Overheng

1,7

1,9

1,8

2,1

1,4

– Lønnsglidning

2,6

2,8

2,3

2,2

1,8

2,3

Virke-bedrifter i varehandel:

Årslønnsvekst

3,6

3,6

3,3

4,0

3,5

Herav:

– Overheng

0,7

1,2

1,0

0,7

1,0

– Tarifftillegg

0,7

0,6

1,2

1,1

0,5

– Garantitillegg

0,3

0,4

0,3

0,2

0,6

– Lønnsglidning

1,9

1,4

0,8

2,0

1,4

1,5

Finanstjenester:

Årslønnsvekst

5,9

4,9

3,0

6,7

2,9

Herav:

– Overheng

1,0

1,2

1,3

1,4

1,0

– Tarifftillegg

1,0

1,0

1,2

0,4

1,0

– Lønnsglidning

3,9

2,7

0,5

4,9

0,9

2,6

Statsansatte:

Årslønnsvekst

4,5

4,2

4,1

3,5

3,4

Herav:

– Overheng

0,93

2,3

1,1

2,2

0,8

– Tarifftillegg

2,3

1,2

2,4

0,7

2,0

– Ny arbeidstidsavtale for politi- og lensmannsetaten

0,6

– Lønnsglidning

0,7

0,7

0,6

0,6

0,5

0,6

Kommuneansatte 2 :

Årslønnsvekst

3,7

4,3

4,1

3,7

3,22

Herav:

– Overheng

1,1

2,4

0,8

2,4

0,6

– Tarifftillegg

2,1

1,4

2,6

0,7

2,1

– Lønnsglidning

0,5

0,5

0,6

0,6

0,6

0,6

Undervisningspersonell i kommunene:

Årslønnsvekst

3,6

4,3

4,0

3,2

2,32

Herav:

– Overheng

1,0

2,4

0,7

2,5

0,3

– Tarifftillegg

2,3

1,4

2,9

0,6

2,0

– Lønnsglidning

0,3

0,5

0,4

0,1

0

0,3

Kommuneansatte eksklusiv undervisningspersonell:

Årslønnsvekst

3,7

4,3

4,1

3,9

3,72

Herav:

– Overheng

1,1

2,4

0,8

2,3

0,6

– Tarifftillegg

2,0

1,4

2,6

0,7

2,1

– Lønnsglidning

0,6

0,5

0,7

0,9

1,0

0,7

Spekter, helseforetakene:

Årslønnsvekst

3,5

4,0

3,7

3,8

3,4

Herav:

– Overheng

2,0

1,9

0,8

1,0

0,7

– Tarifftillegg

1,5

2,1

2,9

2,3

2,5

– Lønnsglidning

0,0

0,0

0,0

0,5

0,2

0,1

Spekter, øvrige virksomheter:

Årslønnsvekst

3,5

4,1

4,2

3,6

3,3

Herav:

– Overheng

0,9

0,9

1,2

1,2

0,8

– Tarifftillegg

2,4

2,8

2,8

2,2

2,4

– Lønnsglidning

0,2

0,4

0,2

0,2

0,1

0,2

1 Pga. strukturendringer eller avrunding vil ikke alltid summen av tarifftillegg, overheng og glidning summere seg til det tallet som er oppgitt som samlet årslønnsvekst.

2 Kommunene omfatter også undervisningspersonell. For ansatte i konflikt i 2014 ble virkningstidspunkter forskjøvet. Dette trakk årslønnsvekstanslaget i 2014 ned med 0,2 prosentpoeng i hele kommunesektoren og med 0,9 prosentpoeng for undervisningspersonell. For øvrige ansatte i kommunesektoren ble årslønnsveksten ikke påvirket.

3 Omlegging av beregningsmetode drar opp overhenget til 2010 med 0,3 prosentpoeng i forhold til tidligere beregning, jf. tabell 1.7 i NOU 2010:4.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, KS, Spekter, NHO og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

1.2 Lønnsutviklingen i enkelte tariffområder

1.2.1 Lønnsutviklingen for industriarbeidere i LO-NHO-området.

For industriarbeidere steg lønn per årsverk (både heltid og deltid) med 3,0 prosent fra 2013 til 2014, mot 3,5 prosent året før for NHO-bedrifter. Lønnsveksten fra 1. okt. 2013 til 1. okt. 2014 var 2,8 prosent, mot 3,3 prosent i samme periode året før.

For hvert tariffområde bestemmes lønnsveksten av endring i grunnlønn eller «avtalt lønn», bonus, gjennomsnittlig skifttillegg og andre tillegg som er klassifisert som uregelmessige tillegg. Det lønnsstatistikken registrerer som utbetalt bonus for ett år, kan være opptjent året før. Fra 2013 til 2014 har utbetalte bonuser vært stabil rundt 1 prosent av lønnsnivået, mens uregelmessige tillegg har bidratt til 0,2 prosentpoeng reduksjon av årslønnsveksten, det samme som bidraget til en økning året før.

Industri i LO-NHO-området omfatter bedrifter i næringsmiddelindustri, treindustri, kjemisk industri og verkstedsområdet, samt i andre mindre områder som for eksempel grafisk industri. Lønnsveksten for industriarbeidere i LO-NHO-området er basert på opplysninger om lønn og antall årsverk knyttet til om lag 40 tariffområder og disse tariffområdene er vektet sammen. Totalt utgjør industriarbeidere vel 30 prosent av alle arbeidere i NHO-bedrifter og vel 50 prosent av alle årsverkene i industri, inklusive funksjonærene. Tarifftilleggene omfatter forbundsvise generelle tillegg, virkninger av økte minstelønnssatser, garantiordninger, skifttillegg og andre tillegg knyttet til avtaleområdene, i den grad beregning er mulig.

Hovedoppgjøret i 2014 foregikk forbundsvist. Tilleggene ble gitt fra ulike tidspunkter, men de fleste tarifftillegg har virkning fra april og mai, mens lokale tillegg gjerne kommer noe senere. Det er tatt hensyn til dette ved beregning av årslønn.

Tabell 1.4 Gjennomsnittlige tarifftillegg for industriarbeidere, (inklusive den direkte effekten av skifttillegg og andre tillegg knyttet til arbeidets art).

Per 1. april 2001:

148 øre/time,

1,1 prosent

Våren 20021:

386 øre/time

2,8 prosent

Per 1. april 2003:

80 øre/time

0,5 prosent

Våren 20041:

168 øre/time

1,1 prosent

Per 1. april 2005:

106 øre/time

0,7 prosent

Våren 20061:

207 øre/time

1,3 prosent

Per 1. april 2007:

273 øre/time

1,7 prosent

Per 1. april 2008:

289 øre/time

1,7 prosent

Per 1. april 2009:

112 øre/time

0,6 prosent

Våren 20101:

282 øre/time

1,5 prosent

Per 1. april 2011:

219 øre/time

1,1 prosent

Våren 20121:

292 øre/time

1,4 prosent

Per 1. april 2013:

114 øre/time

0,5 prosent

Våren 20141:

221 øre/time

1,0 prosent

1 Gjennomsnittstallet er summen av alle nivåmessige tillegg gitt i de forbundsvise områdene inklusive generelle tillegg, lavlønnstillegg, fagarbeidertillegg, ansiennitetstillegg, skifttillegg etc. De fleste forbundsvise tarifftilleggene ble gitt med ulike virkningstidspunkt mellom 1. april til 1. juli.

Kilde: NHO.

Figur 1.1 Lønnsglidningen som andel av total lønnsvekst fra 1. oktober til 1. oktober for industriarbeidere i NHO-bedrifter.

Figur 1.1 Lønnsglidningen som andel av total lønnsvekst fra 1. oktober til 1. oktober for industriarbeidere i NHO-bedrifter.

Kilde: NHO og Statistisk sentralbyrå.

Gjennomsnittlig avtalte tarifftillegg i de forbundsvise forhandlingene ga en nivåøkning i lønn på i gjennomsnitt 1,0 prosent i 2014. Tar man hensyn til ulike virkningstidspunkt over året, bidro tarifftilleggene med 0,7 prosentpoeng til årslønnsveksten for industriarbeidere fra 2013 til 2014. Sammen med lønnsoverhenget fra 2013 på 1,2 prosent, ble samlet årslønnsvekst 1,9 prosentpoeng fra 2013 til 2014 før lønnsglidning. Lønnsglidningens bidrag til lønnsveksten fra 2013 til 2014 var 1,1 prosentpoeng, mot 1,9 prosentpoeng året før. Over halvparten av nedgangen i bidraget fra lønnsglidningen for industriarbeidere, kan tilskrives reduksjon i uregelmessige tillegg, mens det var en oppgang året før.

Lønnsoverhenget for industriarbeidere inn i 2015 er beregnet til 1,0 prosent.

Fellesforbundet(LO) og Norsk Industri(NHO) forhandlet Industrioverenskomsten (omfatter de tidligere Verksted-, Teko-, Teknologi og data- og Nexans (kabelmontører) overenskomstene) først i 2014. Oljerelatert virksomhet har de siste årene utgjort en stadig større andel av avtaleområdet, og da også ved at en gruppe bedrifter fra byggevirksomhet i hovedsak knyttet til oljerelatert virksomhet har sluttet seg til avtalen. Totalt sett utgjorde Industrioverenskomsten om lag 40 prosent av årsverkene for industriarbeidere totalt. Industrioverenskomsten hadde en gjennomsnittlig årslønnsvekst på 3,1 prosent fra 2013 til 2014, mot 4,2 prosent året før. Lønnsglidningen i løpet av 2014 bidro til årslønnsveksten fra 2013 til 2014 med 1,3 prosentpoeng, mot 2,6 prosentpoeng året før. Mens 0,6 prosentpoeng av veksten året før skyldes økningen i uregelmessige tillegg, i hovedsak knyttet til oljerelaterte virksomheter, bidrar tilsvarende lønnselement til en reduksjon på 0,2 prosentpoeng i lønnsveksten fra 2013 til 2014.

Tabell 1.5 Tariffmessig lønnsøkning og lønnsglidning for industriarbeidere basert på timefortjenester1, omregnet til 37,5 t/uke. Endring i prosent fra tilsvarende periode året før.

Herav:

Lønnsøkning pr. time

Tarifftillegg

Lønnsglidning2

Lønnsglidning i prosent av total lønnsglidning

Prosent

Prosent

Prosent

Prosent

2005

3,4

0,9

2,5

74

01. okt

3,4

0,7

2,7

79

2006

3,6

0,9

2,7

75

01. okt

4,0

1,3

2,7

68

2007

5,5

1,7

3,8

69

01. okt

5,9

1,7

4,2

71

2008

5,7

1,7

4,0

70

01. okt

5,8

1,7

4,1

71

2009

3,9

0,5

3,4

87

01. okt

3,2

0,6

2,6

81

2010

3,6

1,2

2,4

67

01. okt

3,9

1,5

2,4

61

2011

4,4

1,3

3,1

70

01. okt

4,5

1,1

3,4

76

2012

4,1

1,3

2,8

68

01. okt

4,1

1,4

2,7

66

2013

3,5

0,8

2,7

77

01. okt

3,3

0,5

2,8

85

2014

3,0

0,7

2,3

77

01. okt

2,8

1,0

1,8

64

1 Beregningsgrunnlaget: Gjennomsnittlig timefortjeneste ekskl. overtidstillegg, betaling for helligdager, feriepenger o.l. Omregning av timefortjenestene til felles ukebasis har betydning bare når det er vesentlige endringer i arbeidstiden.

2 Lønnsglidningen er basert på at hele lønnsveksten mellom tilsvarende registreringsperioder i to påfølgende år er dekomponert i tarifftillegg og lønnsglidning. Dette avviker fra dekomponeringen i tabell 1.3 hvor kalenderårslønnsveksten er dekomponert i lønnsoverheng (som består både av tarifftillegg og lønnsglidning), samt bidrag til kalenderårslønnsveksten fra henholdsvis tarifftillegg og lønnsglidning.

Kilde: Grunnlagsmaterialet til Statistisk sentralbyrås strukturstatistikk og NHO.

Ca. 2/3 av årsverkene for industriarbeidere utenom Industrioverenskomsten, dekkes av nesten 40 tariffområder innenfor næringsmiddelindustri, kjemisk industri, treindustri og noen mindre områder innenfor annen type industri.

1.2.2 Lønnsutviklingen for andre arbeidergrupper i NHO-området

For arbeidere i byggevirksomhet var årslønnsveksten 3,4 prosent fra 2013 til 2014, mot 3,6 prosent året før. Lønnsveksten fra 1. oktober 2013 til 1. oktober 2014 var 3,4 prosent, mot 3,7 prosent året før.

Byggevirksomhet består av to hovedgrupper, arbeidere innenfor elektrofag (om lag 1/3) og andre byggfag (om lag 2/3) som tømrere, murere, grunnarbeid innenfor stein-, jord- og sementarbeid, bygge- og tømmermestere, malermestere, rørleggerbedrifter, kobber- og blikkenslagermestere etc. Fellesoverenskomsten for byggfag, som utgjør om lag 2/3 av bygg totalt, hadde en lønnsvekst på 3,0 prosent fra 2013 til 2014, 0,4 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet for alle arbeidere innenfor byggevirksomhet. Det sentrale tariffoppgjøret i 2014 for Fellesoverenskomsten ga et generelt tillegg på 0,75 kr/t fra 1. april. I tillegg ble det gitt garantitillegg på minstelønnssatser, økning i akkordsatser, som sammen med generelt tillegg og lønnsoverhenget inn i 2014 slo ut med vel 2 prosentpoeng. En lønnsvekst fra 2013 til 2014 1 prosentpoeng høyere, kan derfor tilskrives lønnsglidning inkl. strukturelle endringer.

Gjennomsnittlig lønnsvekst i sektoren kan avvike betydelig fra tilleggene til den enkelte arbeider. Basert på tidligere år slår konjunkturelle forhold som berører byggevirksomheten fort ut i endret lønnsvekst i sektoren. For bygge- og anleggsvirksomhet samlet var årslønnsveksten 3,3 prosent fra 2013 til 2014.

For arbeidere innenfor transportsektoren i NHO-området samlet, var årslønnsveksten fra 2013 til 2014 3,0 prosent, mot 3,8 prosent året før. Lønnsveksten fra 1. oktober 2013 til 1. oktober 2014 var 2,9 prosent. Det er store variasjoner mellom undergrupper.

Transportsektoren (arbeidere) i NHO-området omfatter blant annet rutebilsektoren, spedisjonsfirmaer, innenriks sjøfart, godstransport, avisbudavtalen og i noe mindre grad grossistbedrifter, oljeselskaper m.v. Om lag 50 prosent av årsverkene i transportsektoren er avtaler med lokal forhandlingsrett. Noen områder (for eksempel innenriks sjøfart og spedisjonsfirmaer) har lokale lønnsforhandlinger, mens bussbransjen vanligvis ikke har lokale forhandlinger. I denne bransjen kan det imidlertid være lønnselementer knyttet til bruk av lønnsvekst knyttet til «kompetansemoduler».

Arbeidere innenfor oljevirksomhet, offshore består av operatørarbeidere, oljeboring og oljeservicearbeidere. Ingeniører og sivilingeniører klassifiseres som funksjonærer og er ikke med i gruppen ovenfor.

Offshorearbeidere samlet sett hadde en gjennomsnittlig økning i årslønn fra 2013 til 2014 på 2,4 prosent, inklusive avtalt lønn, bonusutbetalinger samt uregelmessige tillegg, mot 4,2 prosent året før. Reduksjon i gjennomsnittlige bonus og uregelmessige tillegg bidrar til å redusere gjennomsnittlige lønnsvekst fra 2013 til 2014 med 1 prosentpoeng.

Årsverkene fordeler seg nå likt på operatørarbeidere og antall oljeservicearbeidere. En automatisk virkning av ansiennitetstillegg per 1. januar hvert år bidrar med minst ½ prosentpoeng til gjennomsnittlig årslønnsvekst.

For hotell og restaurantvirksomhet var det en årslønnsvekst fra 2013 til 2014 på 3,1 prosent, mot 3,3 prosent året før.

Det er store variasjoner i lønnsveksten mellom store og små bedrifter. Noe lavere gjennomsnittlige bonuser og lavere uregelmessige tillegg drar lønnsveksten ned. Bransjen er dessuten preget av høy turnover. Vanligvis er bare om lag halvparten av de samme arbeidstakerne med i lønnsstatistikken fra et år til et annet. Dette kan påvirke gjennomsnittlig lønnsvekst. Gjennomsnittlig alder gikk noe ned fra 2013 til 2014, og ligger i gjennomsnitt om lag 10 år lavere enn gjennomsnittlig alder for alle ansatte i NHO-bedrifter.

I tariffoppgjøret 2014 ble det innenfor hotell- og restaurant totalt gitt 5,06 kr/t (37,5 t/uke). Lønnsoverhenget inn i 2014 var beregnet til 0,7 prosent. Bidraget fra lønnsglidningen er beregnet til 0,1 prosentpoeng, mens det året før var en positiv lønnsglidning på 1,3 prosentpoeng.

1.2.3 Lønnsutviklingen for funksjonærer i NHO-bedrifter

Industrifunksjonærene i NHO-bedrifter utgjør om lag 1/3 av alle funksjonærer i NHO-bedrifter. Årslønnsveksten for industrifunksjonærer fra 2013 til 2014 var 3,2 prosent, mot 4,3 prosent året før. Fra 1. oktober 2013 til 1. oktober 2014 var lønnsveksten samlet for industrifunksjonærer 3,0 prosent, mot 3,6 prosent året før.

Lønnsoverhenget for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter inn i 2014 var beregnet til 1,4 prosent, slik at bidraget fra lønnsglidningen i 2014 var 1,8 prosentpoeng.

Mens om lag en fjerdedels prosentpoeng av lønnsveksten fra 2012 til 2013 skyldes endringer i årsverk, fra næringer med lønnsnivå noe lavere enn gjennomsnittlig lønnsnivå (næringsmiddel, treindustri) til næringer med gjennomgående høyere lønnsnivå (verksted/metall inkl. offshorerettet, kjemisk ol.), er slike virkninger små fra 2013 til 2014. Gjennomsnittlig bonus trekker ned, mens uregelmessige tillegg ellers trekker opp.

Klassifiseringen av NHO-bedrifter i tariffsammenheng og i utvalgets rapportering, vil avvike noe fra offentlig klassifisering. For nærmere informasjon henvises til boks 1.1. Virkningene blir også omtalt i fotnotene i tabellene.

Lønnsveksten inneholder både endring i grunnlønn, bonus og uregelmessige tillegg som skift etc. Basert på data for hvilken måned lønnsreguleringen skjer innenfor de enkelte bransjegrupper, er årslønn beregnet ved at de ulike bransjene blir vektet sammen til industrifunksjonærer totalt og totalt for alle bransjer. Som i andre områder forutsettes ingen endringer etter registreringstidspunktet 1. oktober. Dette danner grunnlag for beregninger av årslønnsvekst. Også for funksjonærer kan det være ulike arbeidstidsordninger. Dette er det tatt hensyn til i den grad bedriftene har innberettet dette i datamaterialet.

Lønnsoverhenget for industrifunksjonærer inn i 2015 er beregnet til 1,3 prosent, mot 1,4 prosent året før.

Funksjonærgrupper ellers i NHO-området er ansatte innenfor bergverk, skogbruk, fiskeoppdrett, kraftforsyning, oljevirksomhet, bygge- og anleggsvirksomhet, samferdsel, forskning og undervisning, personlig og forretningsmessig tjenesteyting, hotell og restaurant, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting, informasjonssektoren etc. Samlet utgjør bransjene utenfor industrien om lag 2/3 av alle funksjonærer i NHO-bedrifter.

Gjennomsnittlig lønnsvekst for alle funksjonærer i NHO-området ble 3,3 prosent fra 2013 til 2014, mot 4,3 prosent året før. Fra 1. oktober 2013 til 1. oktober 2014 er veksten for funksjonærgruppen 3,3 prosent, mot 3,9 prosent året før.

Lønnsoverhenget til 2015 for alle funksjonærer i NHO-bedrifter er beregnet til 1,3 prosent.

Tallene ovenfor inkluderer både tekniske og andre funksjonærgrupper inklusive lederstillinger. Ansatte med minstelønnsavtaler innenfor funksjonærgruppene i NHO-bedrifter, omfatter ikke mer enn anslagsvis 10 prosent av alle funksjonærer. I tillegg til lønnsstatistikk for arbeidere og funksjonærer er det grupper innenfor håndverk, handel, helse, organisasjoner etc. hvor man ikke kan skille mellom arbeidere og funksjonærer. I tillegg utgjør bemanningsbedrifter, som omfatter mange forskjellige yrkesgrupper i klassifikasjonene, etter hvert en stor gruppe. Disse gruppene utgjør nå om lag 10 prosent av alle årsverk i NHO-bedrifter og er ikke med i forhandlingsstatistikken verken for arbeidere eller funksjonærer.

1.2.4 Lønnsutviklingen for industriarbeidere og industrifunksjonærer i NHO-bedrifter under ett (både heltid og deltid)

Gjennomsnittlig lønnsvekst samlet for alle industriansatte i NHO-bedrifter var 3,3 prosent fra 2013 til 2014. Tilsvarende lønnsvekst fra 2012 til 2013 var 3,9 prosent.

Grunnlaget for beregningene er basert på Statistisk sentralbyrås oppdaterte sysselsettingstall (antall ansatte) for NHO-bedrifter for tellingstidspunkt oktober i 2014 i forhold til oktober 2013, gruppert etter de samme næringsgruppene som ellers i industrien. (jf. vedleggstabell 4.10). Lønnstall samlet for alle ansatte innenfor næringsgruppene er vektet sammen basert på sysselsettingstall fra Statistisk sentralbyrå (jf. ovenfor). Vektene mellom næringene baserer seg på de bedriftsenheter som er entydig klassifisert som industri i henholdsvis medlemsregistret i NHO og foretaks- og bedriftsregistret (FOB) i Statistisk sentralbyrå.

1.2.5 Lønnsutviklingen i andre områder i privat næringsvirksomhet

I finansnæringen ble det i hovedoppgjøret for 2014 mellom Finansforbundet og Finans Norge og mellom LO/ HK og Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund og Finans Norge gitt et generelt tillegg på 1,5 prosent eller minimum 6 000 kroner per år med virkning fra 1. mai 2014. Tillegget anslås å bidra med 1 prosentpoeng til årslønnsveksten fra 2013 til 2014.

Ifølge Finans Norge ble det i medlemsbedriftene under ett gitt lokale tillegg per 1. januar 2014 på 0,72 prosent og per 1. juli 2014 på 1,14 prosent.

Ifølge lønnsstatistikk for 2014 økte den gjennomsnittlige månedslønnen i finanstjenester, som omfatter noen flere grupper enn forhandlingsområdet4 bank og forsikring, med 3,2 prosent for heltidsansatte fra 1. september 2013 til 1. september 2014. Avtalt lønn steg med 4,0 prosent i det samme tidsrommet. Bonusutbetalingene bidro til å trekke ned lønnsveksten

For finanstjenester har utvalget, på grunnlag av lønnsstatistikken for 2014 og lønnstilleggene i 2014, beregnet årslønnsveksten fra 2013 til 2014 til 2,9 prosent.

I varehandelen ble det i hovedoppgjøret for 2014 på Landsoverenskomsten mellom Hovedorganisasjonen Virke og Handel og Kontor (HK), gitt et generelt tillegg på 0,75 kroner per time og ytterligere et lavlønnstillegg fra samme dato på 1,25 kroner per time. Minstelønnssatsene øker med summen av det generelle tillegget og lavlønnstillegget. De laveste minstelønnssatsene, trinn 1–5, ble økt med ytterligere 1,50 kroner per time. Tilleggene for kvelds-, helg- og nattarbeid ble også økt.

Garantiordningen på Landsoverenskomsten mellom HK og Virke resulterte i at trinn 6 fikk et tillegg fra 1. februar 2014 på 3,46 kroner per time.

For tillegg på andre overenskomster i Virke-området samt overenskomster innen HUK-området, vises det til vedlegg 1.

Ifølge lønnsstatistikken for 2014 steg den gjennomsnittlige månedslønnen for heltidsansatte i varehandelen under ett med 1,6 prosent fra 1. september 2013 til 1. september 2014. For alle heltidsansatte i Virke-bedrifter i varehandelen var veksten i månedslønnen 3,5 prosent i det samme tidsrommet.

På grunnlag av lønnsstatistikken for 2014 og lønnstilleggene i 2014, har utvalget beregnet årslønnsveksten fra 2013 til 2014 for alle heltidsansatte i Virke-bedrifter i varehandelen til 3,5 prosent. Endret sammensetning av lønnstakere trakk lønnsveksten opp.

1.2.6 Lønnsutviklingen i offentlig sektor

Staten

I hovedoppgjøret for 2014 ble det i det statlige tariffområdet etter mekling mellom staten v/Kommunal- og moderniseringsdepartementet og LO Stat, YS Stat, Unio og Akademikerne enighet om et generelt tillegg fra 1. mai. Dette ble gitt som et stigende kronebeløp på lavere og midlere lønnstrinn, fra 6 500 kroner i lønnstrinn 19 til 8 800 kroner til og med lønnstrinn 53. Fra og med lønnstrinn 54 ble det gitt et lønnstillegg på 1,98 prosent. Det ble foretatt endringer på enkelte lønnsrammer innenfor en økonomisk ramme på 0,08 prosent per dato med virkning fra 1. juli 2014. Det ble avsatt 1,75 prosent av lønnsmassen til lokale forhandlinger med virkning fra 1. august 2014. Tilleggene bidrar til årslønnsveksten fra 2013 til 2014 med 2,0 prosentpoeng.

På grunnlag av lønnsstatistikk for 2014 og tarifftilleggene i 2014, har utvalget beregnet årslønnsveksten fra 2013 til 2014 i det statlige tariffområdet til 3,4 prosent.

Kommunesektoren/KS-området

I hovedoppgjøret i KS-området i 2014 kom KS og LO Kommune, Unio, YS Kommune og Akademikerne til enighet etter mekling, med unntak av LO-forbundene Musikernes Fellesorganisasjon (MFO) og Skolenes Landsforbund (SL) og Norsk Lektorlag i Akademikerne. Forslaget gikk til uravstemning med svarfrist 25. juni 2014. Forslaget ble godkjent av alle organisasjonene med unntak av Utdanningsforbundet i Unio og de tre organisasjonene nevnt foran i dette avsnittet.

Det ble gitt et generelt tillegg på 2,15 prosent eller minst kr 8 500 fra 1. mai til alle ansatte i stillinger med hovedsakelig sentral lønnsdannelse (kapittel 4 hovedtariffavtalen). Minstelønnssatsene ble hevet tilsvarende. Per 1. mai 2014 skulle arbeidstakere med minimum 20 års lønnsansiennitet ikke ha lavere grunnlønn enn kr 364 000, en økning på kr 13 300 fra 2013. Det ble avsatt 1,0 prosent til lokale forhandlinger med virkning fra 1. juli 2014 i henhold til hovedtariffavtalens kapittel 4, pkt. 4.A.1. Det var en føring om at ledere i kapittel 4B og 4C bør prioriteres.

I Oslo kommune ble det gitt et lønnstillegg fra 1. mai 2014 på 1,9 prosent eller minst kr 8 000. Det ble avsatt 1,2 prosent av lønnsmassen til lokale forhandlinger med virkning fra 1. juli, og sentrale lønnsmessige tiltak på 0,63 prosent med virkning fra 1. mai.

For en del grupper i KS-området (kap 3 og 5) fastsettes lønnen gjennom lokale lønnsforhandlinger i den enkelte kommune og fylkeskommune uten noen sentral ramme. Virkningsdato for lønnstillegg er 1. mai med mindre annen dato er avtalt.

Kommuneansatte i alt

Årslønnsveksten fra 2013 til 2014 for hele kommunesektoren, inkl. undervisningssektoren, Oslo kommune og diverse bedriftsmedlemmer5, er beregnet til 3,2 prosent når forskyvninger i virkningstidspunkter er medregnet. Uten slike forskyvninger ville årslønnsveksten være 0,2 prosent høyere.

For kommuneansatte bidro tarifftilleggene til årslønnsveksten fra 2013 til 2014 med 2,3 prosentpoeng når det ikke tas hensyn til endrede virkningstidspunkter som følge av konflikten. Konflikten bidro til at noen virkningstidspunkter ble forskjøvet for forbund som var med i konflikten. Tarifftilleggenes bidrag til årslønnsveksten som følge av dette, er beregnet til 2,1 prosentpoeng.

Kommuneansatte eksklusive undervisningspersonell

For kommuneansatte eksklusive undervisningspersonell er årslønnsveksten beregnet til 3,7 prosent. For disse stillingene bidro tarifftilleggene med 2,1 prosentpoeng.

Undervisningspersonell

For undervisningspersonell i hele kommunesektoren har utvalget beregnet årslønnsveksten fra 2013 til 2014 til 2,3 prosent når virkningstidspunktene for konflikten er medregnet. Når konflikten ikke er medregnet, er anslaget 0,9 prosentpoeng høyere.

For undervisningsstillinger bidro tarifftilleggene i KS-oppgjøret i 2014 til lønnsveksten fra 2013 til 2014 med 2,0 prosentpoeng når virkningen av senere virkningstidspunkt for forbund som var i konflikt er innregnet. Uten at virkningen av konflikten er innregnet, er tarifftilleggenes bidrag til årslønnsveksten beregnet til 2,9 prosentpoeng.

1.2.7 Lønnsutviklingen i Spekter-området

I tråd med forhandlingsmodellen i Spekter forhandles det først på nasjonalt nivå (A-nivå) om overenskomstens generelle del mellom Spekter og den enkelte hovedorganisasjon. Denne delen er felles for alle virksomheter innenfor et overenskomstområde og forplikter arbeidsgiver og den aktuelle hovedorganisasjonens medlemmer. Deretter forhandles overenskomstens spesielle del (B-delen) mellom den enkelte virksomhet og hovedorganisasjonenes forbund eller forhandlingsgrupper. Det kan avtales avvikende ordninger.

For Spekter-Helse er det for LO, YS, noen av Unios forbund og Den norske legeforening de siste årene avtalt et nasjonalt nivå II (A2) der det forhandles mellom Spekter-Helse og de enkelte foreninger/forbund i hovedorganisasjonene om særskilte lønns- og arbeidsvilkår for den enkelte forenings medlemmer.

I hovedoppgjøret 2014 ble det på A-nivå mellom Spekter og LO Stat og mellom Spekter og YS Spekter enighet om et generelt tillegg fra 1. april 2014 på kr 1 463 per år.

Det ble ført forhandlinger i de enkelte virksomheter (B-nivå) om ytterligere lønnstillegg. I disse forhandlingene ble det gitt noe varierende tillegg. For akademikergruppene i Spekter (ekskl. Legeforeningen) gis det ikke sentrale generelle tillegg. Lønnstilleggene for disse gruppene avtales lokalt.

På grunnlag av lønnsstatistikk for 2014 og de avtalte tilleggene gitt i forhandlingene i de ulike virksomhetene, har utvalget beregnet årslønnsveksten fra 2013 til 2014 i Spekter-området ekskl. helseforetakene til 3,3 prosent.

I hovedoppgjøret i 2014 for helseforetakene ble det den 21. mai enighet mellom Norsk Sykepleierforbund og Spekter- Helse i de sentrale forbundsvise forhandlingene (A 2). Det ble også enighet i forhandlingene mellom Utdanningsforbundet og Spekter-Helse, mellom Norsk Fysioterapeutforbund og Spekter-Helse og mellom Norsk Ergoterapeutforbund og Spekter-Helse. Minstelønnssatsene blir hevet med virkning fra 1. juli. Videre ble det gjennomført lokale forhandlinger B-dels nivå. Tillegg ble gitt med virkning fra 1. juli 2014.

I henhold til overenskomsten mellom Norsk Sykepleierforbund og Spekter- Helse skulle alle på ansiennitetsstige sykepleier og spesialsykepleier/jordmor være sikret et tillegg på minimum 3,5 prosent og øvrige medlemmer som var omfattet av overenskomsten skulle sikres et tillegg på minimum 2 prosent per 1. juli 2014.

For LO- og YS-forbundene ble det avtalt et generelt tillegg fra 1. juli på 3,5 prosent eller minimum kr 10 000 per år og minstelønnssatsene ble endret. Det generelle tillegget var inkludert i endringen i minstelønnssatsene. Nye minstelønnssatser fra 1. juli 2014 vises i tabell 1.3 i vedlegg 1. Avtalen innebar også at minstelønnen i stillingsgruppe l for ansatte med 20 års ansiennitet (stillinger hvor det ikke kreves særskilt utdanning), skulle være minimum kr 364 000 fra 1. mai 2014, en økning på kr 13 000 fra året før.

For LO- og YS-forbund med sentral overenskomstdel (A2) ble det gjennomført lokale forhandlinger. Tilleggene ble gitt med virkning fra 1. juli 2014.

I meklingen mellom Akademikerne og Spekter i overenskomstområdene for Helseforetak og Lovisenberg la riksmekleren fram et forslag som begge parter aksepterte. I overenskomstens del A2 for medlemmer av Den norske legeforening ble tillegget for turnusleger kr 15 000 per år og leger i spesialisering fikk et tillegg fra kr 18 000 til kr 19 000. Overleger fikk et tillegg på kr 27 500 per år. Tilleggene ble gitt med virkning fra 1. januar 2014. Øvrige forbund i Akademikerne helse gjennomfører kun lokale forhandlinger. For nærmere omtale av lønnsoppgjøret i 2014 i helseforetakene, vises det til vedlegg 1.

På grunnlag av tallmateriale/lønnsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå for 2013 og 2014 og lønnstilleggene i disse to årene, har utvalget beregnet årslønnsveksten i helseforetakene fra 2013 til 2014 til 3,4 prosent. Det kan være noen tillegg knyttet til lønnsoppgjøret i 2014 som ikke er fanget opp i Statistisk sentralbyrå sin lønnsstatistikk per 1. oktober 2014.

1.3 Lønnsoverhenget

Lønnsoverhenget beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittsnivået for året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis nye lønnstillegg eller foregår strukturendringer i det andre året.

Utvalget anslår overhenget til 2015 til 1,4 prosent i gjennomsnitt i de største forhandlingsområdene. Gjennomsnittlig overheng i de tre foregående år var på 1,2 prosent. For områdene i tabell 1.6 med unntak av undervisningspersonell i KS-området varierer overhenget til 2015 fra 0,8 prosent for ansatte i Spekterbedrifter utenom helseforetakene til 2,1 prosent for statsansatte. For undervisningspersonell i KS-området er overhenget til 2015 beregnet til 2,6 prosent. Det høye overhenget skyldes at lønnstilleggene i 2014 ble gitt sent på året pga. streiken.

I tillegg til lønnsoverhenget kan lønnsveksten til neste år i enkelte områder også bli påvirket enten av allerede avtalte tarifftillegg eller av garantiordninger og satsreguleringsbestemmelser.

Prinsipielt står allerede avtalte lønnstillegg for neste år i en noe annen stilling enn lønnsoverhenget. Ved å avtale lønnstillegg i et tariffoppgjør for neste år, legger en føringer for årslønnsveksten året etter. På denne bakgrunn bør beregninger av lønnsoverheng til ett år suppleres med opplysninger om eventuelle allerede avtalte tillegg for det samme året.

I KS-området ble det for stillinger med hovedsakelig sentral lønnsdannelse i oppgjøret i 2014 avtalt lønnstillegg for 2015 som bidrar til årslønnsveksten i hele kommunesektoren med 0,8 prosentpoeng fra 2014 til 2015. Garantitillegg bidrar med 0,1 prosentpoeng.

Garantiordninger og satsreguleringsbestemmelser sikrer områder en (automatisk) lønnsvekst, gjerne i forhold til en fastlagt referansegruppes lønn. Fra 2011 er nye ordninger kommet til, blant annet for regulering av minstelønnssatser i LO–NHO-området. Virkninger av alle avtalte tillegg inklusive slike ordninger, defineres som tarifftillegg når de er kjent. En del av disse tilleggene vil ikke være klare før endelig statistikk foreligger.

Tabell 1.6 Lønnsoverhenget fra året før i prosent. 2010–2015.

Område/gruppe:

2010

2011

2012

2013

2014

2015

NHO-bedrifter i industrien i alt1:

1,4

1,5

1,5

1,6

1,3

1,3

Industriarbeidere

1,0

1,2

1,3

1,2

1,2

1,0

Industrifunksjonærer

1,7

1,9

1,8

2,1

1,4

1,3

Virke-bedrifter i varehandel

0,7

1,2

1,0

0,7

1,0

1,0

Finanstjenester2

1,0

1,3

1,3

1,4

1,0

1,2

Staten

0,93

2,3

1,1

2,2

0,8

2,1

Kommunene i alt:

1,1

2,4

0,8

2,4

0,5

1,86

Undervisningspersonale

1,0

2,4

0,7

2,5

0,3

2,66

Øvrige ansatte

1,1

2,4

0,8

2,3

0,6

1,66

Ansatte i Spekter-bedrifter:

Helseforetakene4

2,0

1,9

0,8

1,0

0,7

1,2

Øvrige bedrifter

0,9

0,9

1,2

1,2

0,8

0,8

Veid gjennomsnitt5

1,2

1,9

1,0

1,8

0,8

1,4

1 Arbeidere og funksjonærer i industrien er vektet sammen med lønnssummen i hver gruppe som vekt.

2 Forretnings- og sparebanker og forsikring under ett som omfatter noen flere grupper enn forhandlingsområdet bank og forsikring.

3 Omlegging av beregningsmetode trakk opp overhenget til 2010 med 0,3 prosentpoeng i forhold til tidligere beregning, jf. tabell 1.7 i NOU 2010:4.

4 Beregnet på Spekters tallmateriale til 2010. Fra 2011 beregnet på tallmateriale fra Statistisk sentralbyrå.

5 Overhenget er et gjennomsnitt for ansatte i virksomheter som er medlemmer av arbeidsgiverorganisasjoner og ansatte i offentlig forvaltning inklusive helseforetakene. Antall årsverk i hver gruppe er brukt som vekter.

6 For ansatte i konflikt i 2014 ble virkningstidspunkter forskjøvet. Dette trakk overhenget til 2015 opp med 0,2 prosentpoeng for hele kommunesektoren og med 0,9 prosentpoeng for undervisningspersonell. For øvrige ansatte i kommunesektoren ble overhenget ikke påvirket.

Kilde: Beregningsutvalget.

1.4 Lønnsutviklingen for ledere

1.4.1 Lønnsutviklingen eksklusive opsjons- og naturalytelser for ledere i enkelte næringer

I dette avsnittet presenteres lønnsveksten fra 2013 til 2014 for ledere i en del næringer basert på samme lønnsbegrep som i tabell 1.1, dvs. avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus. Tallene omfatter ledere i foretak i næringsvirksomhet utenom offentlig forvaltning og helseforetakene. Offentlig eide foretak er inkludert. Tallene er basert på Statistisk sentralbyrås lønnsstatistikk. Lønnsveksten er regnet som endring i månedslønn fra september/oktober det ene året til samme tidspunktet året etter.

Det presenteres tall for to grupper av ledere i næringsvirksomhet:

  • Gruppen med yrkeskode 1210, «administrerende direktører» i store og mellomstore foretak, dvs. foretak med 10 eller flere ansatte. Gruppen kan omfatte flere personer med lederfunksjoner i hvert foretak.

  • Gruppen med yrkeskode 1300, «ledere av små foretak», dvs. foretak med færre enn 10 ansatte.

Totalt omfattet utvalget til lønnsstatistikken i 2014 om lag 25 300 heltidsansatte personer innen disse to ledergruppene.

Tabell 1.7 viser at lønnsveksten regnet som endring i gjennomsnittslønn fra september/oktober 2013 til september/oktober 2014 for administrerende direktører varierte en del mellom næringene som er med i tabellen, fra en nedgang i gjennomsnittslønnen i varehandel på 4,4 prosent til en vekst på 5,6 prosent i olje- og gassutvinning. For administrerende direktører i industrien var lønnsveksten 0,9 prosent. For ledere av små foretak var lønnsveksten i 2014 høy i samferdsel (11,0 prosent) og IKT (7,1 prosent), mens veksten varierte mellom 2,4 og 4,0 prosent i de andre næringene i tabell 1.7. Gjennomsnittslønnen for administrerende direktører under ett steg med 0,7 prosent fra september/oktober 2013 til samme tidspunkt i 2014, mot 3,2 prosent året før. For ledere av små foretak var lønnsveksten 1,7 prosent, mot 3,0 prosent året før.

I næringene olje- og gassutvinning og faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting var lønnsveksten for administrerende direktører fra september/oktober 2013 til samme tidspunkt i 2014 høyere enn for lønnstakerne ellers i disse næringene.

Fra september/oktober 2012 til samme tidspunkt i 2013 var lønnsveksten høyere for administrerende direktører i næringene bygg- og anleggsvirksomhet, varehandel og IKT enn for lønnstakerne ellers i disse næringene.

Tabell 1.7 Gjennomsnittslønn1 per september/oktober 2013 og 2014 for heltidsansatte administrerende direktører2 og ledere3 av små foretak i enkelte næringer. Eksklusive opsjons- og naturalytelser. Lønnsvekst fra året før i prosent.

Administrerende direktører

Ledere av små foretak

Lønnsvekst

Lønnsnivå

Antall i utvalget

Lønnsvekst

Lønnsnivå

Antall i utvalget

2013

2014

2014

2014

2013

2014

2014

2014

Olje- og gassutvinning inkl. tjenesteyting

21,5

5,6

2 041 200

102

-

-

-

-

Industri

0,8

0,9

1 029 600

1123

6,4

3,4

662 400

494

Bygg- og anleggsvirksomhet

3,4

2,3

816 000

834

2,2

4,0

631 200

640

Varehandel

6,6

÷4,4

756 000

3 525

2,2

0,5

499 200

7 497

Samferdsel

0,5

2,0

958 800

594

÷1,9

11,0

631 200

289

IKT

7,3

÷1,0

1 134 000

989

1,0

7,1

904 800

305

Finanstjenester

4,4

0,94

1 683 600

608

-

-

-

-

Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting

0,7

4,9

1 105 200

649

9,8

2,4

774 000

375

Forretningsmessig tjenesteyting

0,0

1,0

888 000

420

5,8

2,4

655 200

231

Alle næringer

3,2

0,7

895 200

13 423

3,0

1,7

583 200

11 896

1 Månedslønn ekskl. overtid*12. Lønnsbegrepet omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus.

2 Administrerende direktører og andre med lederfunksjoner i foretak med 10 eller flere ansatte.

3 Ledere av små foretak med færre enn 10 ansatte.

4 Gjennomsnittslønnen falt med 4,4 prosent fra 2013 til 2014 i Bank- og forsikringsvirksomhet, mens den økte med 10 prosent i Annen finansiell tjenesteyting.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, lønnsstatistikken.

1.4.2 Lønnsutviklingen for ledere inklusive opsjons- og naturalytelser

Beregningsutvalget presenterer i dette avsnittet en lønnsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå for ledere i foretak utenom offentlig forvaltning og helseforetakene. Statistikken bygger på datamaterialet Statistisk sentralbyrå innhenter til lønnsstatistikken. Videre er det hentet tilleggsinformasjon fra LTO-registeret om opsjons- og naturalytelser. Statistikken dekker perioden 2004 til 2013. Denne lederlønnsstatistikken bygger på yrkesklassifiseringen for å definere ledere (jf. boks 1.2). Statistikken kan omfatte flere personer med lederfunksjoner i hvert foretak.

Lønnsveksten er regnet som endring fra september/oktober det ene året til samme tidspunktet året etter, og kan i det enkelte år ikke direkte sammenliknes med veksten i gjennomsnittlig årslønn fra det ene året til det andre slik den framkommer i tabell 1.1. Over tid vil det likevel bli stor grad av samsvar mellom disse to måtene å beregne lønnsveksten på.

Tabell 1.8 viser at gjennomsnittslønnen for administrerende direktører økte med 3,0 prosent fra september/oktober 2012 til samme tidspunkt i 2013, mot nullvekst i tilsvarende periode året før. Opsjons- og naturalytelser i kroner økte noe for denne ledergruppen fra 2012 til 2013. Lønnsveksten varierte i 2013 forholdsvis lite med foretaksstørrelse, fra 2,9 prosent for administrerende direktører i foretak med over 250 ansatte til 4,2 prosent i foretak med under 25 ansatte. For ledere i småbedrifter var lønnsveksten 3,4 prosent fra september/oktober 2012 til september/oktober 2013, mot 2,8 prosent året før. For alle ledere var veksten 5,2 prosent fra september/oktober 2012 til september/oktober 2013, mot 1,8 prosent året før. Andelen som ledere i små bedrifter utgjorde av alle ledere, gikk ned fra 2012 til 2013. Dette trakk isolert sett opp samlet lønnsvekst for ledere i alt i 2013.

Tabell 1.8 Gjennomsnittslønn1 per september/oktober inklusive opsjons- og naturalytelser for administrerende direktører og ledere av små foretak. Vekst fra året før i prosent. 2004–2013.

Administrerende direktører2

Ledere av små foretak3

Alle ledere

2005

5,5

0,7

3,3

2006

5,5

3,4

5,6

2007

2,6

7,8

6,3

2008

10,3

5,1

6,2

2009

-1,5

1,9

1,2

2010

5,1

3,3

4,2

2011

4,0

3,9

5,0

2012

0,0

2,8

1,8

2013

3,0

3,4

5,2

2004–13

39,7

37,1

46,0

Gj. sn. per år

3,8

3,6

4,3

Lønnsnivå 2013

904 800

583 200

728 400

- Herav opsjonsytelser og naturalytelser

18 000

8 400

13 200

Antall ledere i utvalget i 2013

10 836

11 579

22 415

1 Månedslønn inkl. overtid *12 med tillegg av opsjons- og naturalytelser fra LTO-registeret. Lønnsbegrepet omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg, bonus, overtid samt opsjons- og naturalytelser.

2 Administrerende direktører og andre med lederfunksjoner i foretak med 10 eller flere ansatte.

3 Ledere av små foretak med færre enn 10 ansatte.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, lønnsstatistikken og LTO-registeret.

Ledere i foretak med 10 eller flere ansatte blir kodet som administrerende direktører i lønnsstatistikken. Dette er en forholdsvis lav grense, slik at en del ledere trolig får denne koden uten å utføre oppgaver eller ha det ansvaret en vanligvis forbinder med en administrerende direktør.

I tabell 1.9 er administrerende direktører rangert etter stigende lønnsnivå og inndelt i desiler. Det var om lag 1 080 direktører i hvert desil i 2013. Tabellen viser at lederne i 10. desil har en gjennomsnittslønn på om lag 2,1 millioner kroner per september/oktober 2013. Opsjons- og naturalytelser for denne gruppen var 100 800 kroner i 2013. Lønnsveksten i 2013 var høyere i desilene 1–5 enn i desilene 6 til 10.

Tabell 1.9 Gjennomsnittslønn1 etter desiler per september/oktober 2013 for administrerende direktører2. Inklusive opsjons- og naturalytelser. Vekst i prosent fra året før.

Desiler

Samlet årslønn 2013

Lønnsvekst fra året før

Opsjons- og naturalytelser 2013

1

381 600

5,3

-

2

477 600

6,1

-

3

540 000

6,6

0

4

608 400

5,8

1 200

5

688 800

5,9

2 400

6

793 200

4,4

4 800

7

932 400

4,4

6 000

8

1 105 200

4,4

9 600

9

1 377 600

4,2

16 800

10

2 138 400

-2,5

100 800

I alt

904 800

3,0

18 000

1 Månedslønn inkl. overtid *12 med tillegg av opsjons- og naturalytelser fra LTO-registeret. Lønnsbegrepet omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg, bonus, overtid samt opsjons- og naturalytelser.

2 Administrerende direktører og andre med lederfunksjoner i foretak med 10 eller flere ansatte.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, lønnsstatistikken og LTO-registeret.

Boks 1.2 Lønn for ledere basert på Statistisk sentralbyrås lederlønnsstatistikk

Lederlønn basert på Statistisk sentralbyrås lønnsstatistikk omfatter heltidsansatte ledere i foretak utenom offentlig forvaltning og helseforetakene. Lederne er hentet fra yrkeskode 1210, administrerende direktør, i foretak med flere enn 10 ansatte og yrkeskode 1300, ledere i små foretak, med færre enn 10 ansatte. Statistikken kan omfatte flere personer med lederfunksjoner i hvert foretak. Lønnsstatistikken bygger på et representativt utvalg av virksomheter med fulltelling blant de største foretakerne i hver næring, og et utvalg blant små foretak. Lønnsstatistikken er en strukturstatistikk, som skal ta inn over seg alle strukturelle endringer i arbeidsmarkedet fra år til år, som f. eks. jobbskifter, sysselsettingsendringer, omstrukturering og sammenslåinger/oppsplitting av foretak. Det vil dermed skje en viss utskifting av ledere som er med i lederlønnsstatistikken fra det ene året til det neste.

Lønnsbegrepet omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg, bonus, overtid samt opsjons- og naturalytelser.

Tabell 1.10 viser lønnsutviklingen og lønnsnivå for kvinnelige og mannlige ledere. For kvinnelige administrerende direktører økte gjennomsnittslønnen fra september/oktober 2012 til samme tidspunkt i 2013 med 5,4 prosent, mens økningen for menn var 2,7 prosent. Gjennomsnittlig lønnsnivå for kvinnelige administrerende direktører var per september/oktober 2013 om lag 73 prosent av lønnsnivået for mannlige administrerende direktører.

Tabell 1.10 Gjennomsnittslønn1 per september/oktober 2013 inklusive opsjons- og naturalytelser for administrerende direktører2. Menn og kvinner. Vekst fra året før i prosent.

Antall

Samlet lønnsnivå1

Lønnsvekst fra året før

Opsjons- og naturalytelser

2013

2013

2013

2012

2013

Alle adm. direktører2

10 836

904 800

3,0

16 800

18 000

– menn

7 886

963 600

2,7

19 200

20 400

– kvinner

2 950

705 600

5,4

7 200

9 600

1 Månedslønn inkl. overtid *12 med tillegg av opsjons- og naturalytelser fra LTO-registeret. Lønnsbegrepet omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg, bonus, overtid samt opsjons- og naturalytelser.

2 Administrerende direktører og andre med lederfunksjoner i foretak med 10 eller flere ansatte.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, lønnsstatistikken og LTO-registeret.

Tabell 1.11 viser gjennomsnittlig lønnsnivå og lønnsutvikling for administrerende direktører etter foretaksstørrelse. Det er ikke en entydig sammenheng mellom foretaksstørrelse og lønnsnivå. I 2013 var lønnsnivået i gjennomsnitt høyest for administrerende direktører i foretak med 100 til 249 ansatte. Noe av forklaring på dette kan være at statistikken omfatter flere personer med lederfunksjoner i hvert foretak, slik at sammensetningen av ledergruppen som inngår kan variere mellom foretaksstørrelser. Det kan også skyldes næringsvise forskjeller i foretaksstørrelser.

Tabell 1.11 Gjennomsnittslønn1 per september/oktober 2013 inklusive opsjons- og naturalytelser for administrerende direktører2 etter foretaksstørrelse. Vekst fra året før i prosent.

Foretaksstørrelse, ansatte

Antall administrerende direktører2

Samlet lønnsnivå1

Lønnsvekst fra året før

Opsjons- og naturalytelser

2013

2013

2013

2013

0–24

3 174

770 400

4,2

12 000

24–99

2 730

970 800

3,9

19 200

100–249

1 285

1 234 800

3,3

28 800

250 og over

3 647

1 020 000

2,9

26 400

Alle

10 836

904 800

3,0

18 000

1 Månedslønn inkl. overtid *12 med tillegg av opsjons- og naturalytelser fra LTO-registeret. Lønnsbegrepet omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg, bonus, overtid samt opsjons- og naturalytelser.

2 Administrerende direktører og andre med lederfunksjoner i foretak med 10 eller flere ansatte.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, lønnsstatistikken og LTO-registeret.

1.4.3 Lønnsutviklingen for toppledere i offentlig sektor

Utvalget presenterer i dette avsnittet tall for lønnsutviklingen for toppledere i offentlig sektor fra 1. oktober/1. desember 2007 til samme tidspunkt i 2014. Følgende grupper inngår i denne statistikken:

  • Øverste administrative leder (rådmenn) i kommuner og fylkeskommuner

  • Øverste leder i forvaltningen, etater, direktorater og finansieringsinstitusjoner i staten.

  • Administrerende direktør i de regionale helseforetakene herunder også de forskjellige helseforetakene.

Utplukket av ledere er basert på Statistisk sentralbyrås ordinære lønnsstatstikk. Lønnsbegrepet har samme innhold som ellers i kapittel 1, dvs. fast avtalt lønn (grunnlønn/regulativlønn) og faste og variable tillegg. I staten omfatter utplukket både toppledere som er lønnet etter lederlønnssystemet6 i staten og toppledere av etater som er lønnet etter lønnsregulativet i hovedtariffavtalen i staten.

Det er små grupper det er beregnet lønnsvekst for i tabell 1.12. Endringer i antallet som er med i gruppene, kan derfor gi forholdsvis store utslag i beregnet lønnsvekst.

Tabell 1.12 Gjennomsnittslønn1 per oktober/desember for toppledere i offentlig sektor. Alle ledere. Lønnsvekst fra året før i prosent.

Antall

Gjennomsnittlig årslønn1

Lønnsvekst

2014

2014

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

Kommuner og fylkeskommuner

406

914 400

7,7

6,3

5,4

5,8

5,2

4,5

5,4

Staten

231

1 142 400

6,7

8,4

3,7

4,3

3,5

5,0

3,5

  • Toppledere på lederlønnssystemet2

132

1 216 800

8,6

9,4

3,7

3,6

1,5

5,7

3,6

  • Toppledere3 lønnet etter lønnsregulativet i hovedtariffavtalen

99

1 044 000

4,7

6,2

3,6

4,4

7,9

3,3

3,0

Offentlige toppledere i alt4

662

1 018 800

6,8

6,6

4,6

5,1

4,3

4,2

4,4

1 Omfatter grunnlønn, faste og variable tillegg. Gjennomsnittlig årslønn er definert som månedslønn per oktober/desember*12.

2 Dersom det er flere ledere lønnet etter lederlønnssystemet på ulike nivåer innen samme enhet, er bare topplederen tatt med.

3 Den høyeste lønte i hvert foretak.

4 Inkluderer administrerende direktører i helseforetakene.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Lønnsveksten for toppledere i offentlig sektor var i gjennomsnitt 4,4 prosent fra oktober/desember 2013 til oktober/desember 2014, mot 4,2 prosent året før. For toppledere i kommuner og fylkeskommuner var lønnsveksten fra desember 2013 til desember 2014 5,4 prosent, mot 4,5 prosent året før. I staten var veksten fra oktober 2013 til oktober 2014 3,5 prosent, mot 5,0 prosent året før. Gjennomsnittlig lønnsvekst for toppledere i offentlig sektor omfatter også administrerende direktører i helseforetakene. Lønnsnivået for denne gruppen i helseforetakene var per oktober 2014 1 587 600 kroner, og lønnsveksten var i gjennomsnitt 2,6 prosent fra oktober 2013 til oktober 2014, mot 1,0 prosent året før.

Gjennomsnittlig lønnsvekst for toppledere fra oktober/desember 2013 til samme tidspunkt i 2014 var med unntak for toppledere i helseforetakene og toppledere i staten lønnet etter lønnsregulativet, høyere enn for lønnstakere ellers i offentlig sektor.

Per desember 2014 var gjennomsnittslønnen for toppledere i kommuner og fylkeskommuner om lag 914 400 kroner. I staten tjente topplederne i gjennomsnitt om lag 1 142 000 kroner per oktober 2014. Lønnen var en del høyere for toppledere på lederlønnssystemet enn for toppledere lønnet etter lønnsregulativet i hovedtariffavtalen.

1.5 Lønnsutviklingen for kvinner og menn

I dette avsnittet presenteres tall for utviklingen i gjennomsnittlig lønnsforskjell mellom kvinner og menn etter forhandlingsområder, næring, utdanningslengde, alder og samlet for alle lønnstakere både etter gjennomsnittslønn og medianlønn. Lønnsforskjellene måles for heltidsansatte eller per årsverk der deltidsansatte er regnet om til heltidsekvivalenter.

Forskjeller i kvinners og menns yrkesdeltakelse, bransje/sektortilknytning, utdanning, arbeidserfaring og kompetanse er fortsatt viktige faktorer bak lønnsforskjellene. Det samme er kjønnsdelingen i arbeidsmarkedet. Kvinner og menn er i næringer og bransjer med ulik lønnsevne og avtaledekning, og de har ulike stillinger på arbeidsplassene. Både endret antall kvinner og menn og endring i ulikhetene mellom dem over tid, kan dermed påvirke lønnsforskjellene slik de måles her. Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn kan også avspeile ulike former for lønnsdiskriminering. Kvantifisering av ulike bidrag til utviklingen i gjennomsnittlig lønnsforskjell krever egne analyser.

TBU har statistikk for utviklingen i gjennomsnittslønn mellom kvinner og menn for ulike forhandlingsområder siden 1984 og samlet for alle kvinner og menn fra 1997. For arbeidsmarkedet under ett var det for heltidsansatte en tilnærming i relativ lønn på 1,7 prosentpoeng fra 1997 fram til og med 2008. I 2008 var det et brudd i serien. Fra 2009 til 2014 ble forskjellen redusert med 1,7 prosentpoeng. Når vi inkluderer deltidsansatte, ble også forskjellen fra 2009 redusert med 1,7 prosentpoeng. Ser vi på medianlønn mellom kvinner og menn, var det en tilnærming fra 1997 til 2008 på 1,4 prosentpoeng. Fra 2009 til 2014 ble lønnsforskjellene redusert med 2,5 prosentpoeng.

Lønnsforskjeller etter forhandlingsområder

Tabell 1.13 viser lønnsutviklingen per årsverk for kvinner og menn i en del forhandlingsområder. Tabellen tar utgangspunkt i TBUs årslønnsbegrep, jf. vedlegg 2. Tabellen viser gjennomsnittlig årslønn for kvinner i forhold til gjennomsnittlig årslønn for menn i perioden 2005–2014. Det oppgis også gjennomsnittlig årslønn for kvinner og menn i 2014.

Det var stabilitet eller tilnærming mellom kvinner og menns gjennomsnittlige lønn i de store forhandlingsområdene fra 2013 til 2014.

I den siste 10-årsperioden har det vært flere brudd i seriene for de ulike forhandlingsområdene. Tatt hensyn til disse bruddene har det over en tiårsperiode (2005–2014) vært tilnærming eller stabilitet i kvinners og menns lønn for de fleste forhandlingsområdene med unntak av i finanstjenester og for ansatte i Virke-bedrifter. Økte lønnsforskjeller i Virke- bedrifter skyldes strukturelle endringer (fram t.o.m. 2012), i første rekke sterk økning i antallet kvinnelige butikkmedarbeidere, som har relativt lav lønn. Tilnærmingen var særlig markert for Spekter-områdene, industrifunksjonærer (NHO-bedrifter), stat og kommune.

I hovedgruppene i tabell 1.13 er det forholdsvis store variasjoner i størrelsen på lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Imidlertid er disse gruppene ikke sammenliknbare med hensyn til sammensetning da noen områder har mer ensartete stillingsstrukturer enn andre. For eksempel er stillingsstrukturen blant industriarbeidere relativt enhetlig, mens den er mer sammensatt blant annet i finanstjenester og i helseforetakene. Tabellen egner seg dermed mest til å følge utviklingen i de enkelte områdene over tid.

Tabell 1.13 Gjennomsnittlig årslønn1 for kvinner i forhold til gjennomsnittlig årslønn for menn i noen store forhandlingsområder. Per årsverk.

Årslønn

Menn

Årslønn

Kvinner

Kvinneandel2

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2014

2014

2014

Industriarbeidere i NHO-bedrifter

89,1

89,5

88,3

88,5

88,33

88,4

89,2

88,8

89,2

89,5

442 800

396 400

18

Industrifunksjonærer i NHO-bedrifter

77,1

77,6

77,7

78,2

78,93

79,4

79,5

80,4

81,2

81,6

707 900

577 500

30

Virkebedrifter i varehandel4,9

87,5

87,4

87,8

85,63

85,3

85,9

84,9

84,0

83,7

83,7

492 700

412 400

44

Ansatte i hotell og restaurant i NHO-bedrifter

94,6

94,3

94,8

94,4

94,13

94,4

94,6

95,6

95,7

95,7

345 200

330 300

58

Finanstjenester4,5

75,2

74,1

74,1

72,13

73,1

73,4

73,4

74,1

73,8

74,2

755 400

560 400

49

Statsansatte4,7,10

89,9

90,9

91,4

91,5

90,9

91,2

91,7

92,3

92,5

92,9

547 000

508 000

46

Ansatte i kommunene8

89,9

90,9

90,4

91,3

91,4

91,8

91,5

92,2

92,5

92,5

489 371

452 500

74

Herav: Undervisningspersonell6,8

97,0

96,4

96,6

96,7

96,8

96,9

97,0

97,1

97,7

97,8

514 000

502 700

68

Øvrige ansatte

90,9

91,5

90,9

91,2

91,2

91,5

91,0

91,9

91,2

91,8

478 000

438 600

76

Statlige eide helseforetak i Spekter-området11

78,2

78,2

79,5

80,8

81,7

81,5

82,2

82,2

83,0

83,6

598 800

500 400

75

Spekter-området ekskl. statlige eide helseforetak

93,1

94,1

94,3

93,6

94,2

95,1

96,0

96,3

96,8

96,8

503 600

487 500

36

1 Årslønn eksklusive overtidstillegg, men inklusive andre tillegg.

2 Andel heltidsansatte kvinner/årsverk kvinner innenfor det enkelte området.

3 Tallene er beregnet etter ny næringsstandard fra og med dette året. Sammenlignet med tidligere år vil det være et brudd i tidsserien.

4 Gjelder heltidsansatte.

5 Omfatter heltidsansatte i bank og forsikring, (Norges Bank er ikke inkludert). Statistikken omfatter noe mer enn tariffområdet for bank og forsikring.

6 Undervisningspersonale i skoleverket ble overført fra det statlige tariffområdet til det kommunale/fylkeskommunale tariffområdet fra og med 1. mai 2004. Oslo kommune er inkludert fra og med 2006.

7 Månedslønn per oktober*12 fra og med 2007.

8 Månedslønn per 1. desember *12 fra og med 2008.

9 Tallet for ansatte i Virke-bedrifter i varehandelen fra og med 2008 er ikke sammenliknbart med tallene for foregående år. Lønnsstatistikken er lagt om ved at populasjonen er utvidet med nye ledergrupper fom 2008. Disse gruppene har en klar overvekt av menn. Inkludering av disse gruppene medfører et nivåskift i tabellen, dvs. at kvinners lønn som andel av menns lønn blir lavere som følge av denne omleggingen.

10 Kvinners andel av menns lønn er fra og med 2009 påvirket av ny beregningsmetode. Tallet for 2010 er påvirket av ny arbeidstidsavtale for politi- og lensmannsetaten. For 2013 og 2014 er det for statsansatte foretatt korrigeringer i lønnsdataene for forsvaret i forhold til publiserte lønnsdata fra Statistisk sentralbyrå.

11 Månedslønn per 1. oktober*12 (heltidsekvivalenter).

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.

Lønnsforskjellen mellom alle sysselsatte kvinner og menn

Når en veier alle grupper sammen, får en et samletall som uttrykker de totale lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i Norge. I tabell 1.14 presenteres tre ulike måter å beregne dette på: Gjennomsnittslønn for heltidsansatte, gjennomsnittlig lønn per årsverk og medianlønn for heltidsansatte. Medianlønn finner en ved å sortere lønnen for lønnstakere etter størrelse på lønnen og så finne lønnsnivået for den personen som blir liggende i midten. Ved en slik beregningsmetode vil de høyeste og laveste lønnsnivåene være uten betydning.

Det har vært en reduksjon i forskjellen mellom kvinners og menns gjennomsnittlige lønn målt ved alle disse tre begrepene det siste året. Tilnærmingen reverserte tilbakegangen fra 2012 til 2013. Fra 2013 til 2014 ble lønnsforskjellen mellom heltidsansatte kvinner og menn redusert med 0,5 prosentpoeng. Kvinnene tjente i gjennomsnitt 88,4 prosent av menns lønn i 2014 mot 87,9 prosent i 2013 (tabell 1.14).

Når deltid inkluderes, ble lønnsforskjellene redusert med 0,6 prosentpoeng fra 85,8 prosent til 86,4 prosent fra 2013 til 2014.

Målt ved medianlønn har de relative lønnsforskjellene mellom kvinner og menn blitt redusert med 0,9 prosentpoeng, fra 93,4 til 94,3 prosent. Ved å sammenligne medianlønn i stedet for gjennomsnittlønn, er forskjellene mellom kvinner og menn mindre enn ved de andre målene. Hovedårsakene til at vi har mindre lønnsforskjeller målt på denne måten, er at menn i større grad enn kvinner er å finne blant de med høyt lønnsnivå og at flere kvinner enn menn er å finne blant de med lavt lønnsnivå. Høye enkeltlønninger blant menn betyr mer enn lave enkeltlønninger blant kvinner.

Tabell 1.14 Kvinners gjennomsnittslønn per dato1 i forhold til menns for hhv. heltidsansatte, per årsverk og medianlønn2 .

Månedslønn per dato1*12

Menn

Kvinner

2005

2006

2007

2008

20083

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2014

2014

Gjennomsnittslønn per dato1 for heltidsansatte

86,8

86,8

86,5

87,1

86,3

86,7

87,2

87,2

88,3

87,9

88,4

548 400

484 800

Gjennomsnittslønn per dato1 per årsverk4

84,7

84,6

84,3

85,0

83,9

84,7

85,0

85,3

86,5

85,8

86,4

538 800

465 600

Median lønn2 per dato1 for heltidsansatte

91,4

91,8

91,2

92,1

91,2

91,8

92,9

92,9

94,2

93,4

94,3

483 600

456 000

1 Månedslønn per september/oktober/desember.

2 Median lønn finner en ved å sortere lønnen for lønnstakere etter størrelse og så finne lønnsnivået for den personen som blir liggende i midten.

3 Tallene er beregnet etter ny næringsstandard.

4 Heltids- og deltidsansatte hvor deltidsansatte er omgjort til heltidsekvivalenter.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.

Lønnsforskjeller etter næring

Tabell 1.15 viser heltidsansatte kvinners lønn som andel av menns fordelt etter næring. Det er her tatt utgangspunkt i Statistisk sentralbyrås næringsklassifisering og offisielle månedslønnsstatistikk (per september/oktober/desember). I boks 1.3 forklares forskjellene i datagrunnlaget mellom tabell 1.13 og 1.15.

I tiårsperioden 2005 til 2014 ble lønnsforskjellene mellom kvinner og menn redusert eller var uendret for de fleste næringene med unntak av for ansatte i finanstjenester og personlige tjenester.

For utviklingen av lønnsforskjeller mellom kvinner og menn fordelt etter næring (2005–2014) og hvor deltid er inkludert, vises det til tabell 4.11 i vedlegg 4. Generelt er lønnsforskjellene større når deltid inkluderes. Dette har sammenheng med at mange deltidsansatte er å finne i lavere stillinger. Et unntak er helseforetakene og private helse- og sosialtjenester hvor lønnsforskjellene mellom kvinner og menn blir mindre når deltid inkluderes.

Tabell 1.15 Kvinners gjennomsnittslønn per dato1 i forhold til menns gjennomsnittslønn etter næring. Heltidsansatte.

Månedslønn

per dato1*12

Andel kvinner4

Menn

Kvinner

2005

2006

2007

20083

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2014

2014

2014

Olje- gass og bergverksdrift

87,7

89,1

90,9

89,7

91,0

92,1

93,3

93,8

94,1

92,2

796 800

734 400

20

Industri

89,6

89,9

89,0

88,5

89,0

89,6

90,1

90,6

91,7

91,2

519 600

474 000

20

Kraftforsyning

91,5

90,4

91,2

92,0

91,2

92,6

94,2

93,9

95,2

95,4

625 200

596 400

20

Bygge- og an-leggsvirksomhet

98,1

99,4

98,2

99,1

98,8

101,4

102,5

102,4

103,4

102,8

472 800

486 000

6

Varehandel i alt

84,2

84,4

83,1

84,0

84,1

84,8

85,3

84,6

85,3

85,3

496 800

423 600

34

Samferdsel

90,0

89,8

89,6

89,4

89,5

89,5

90,4

91,5

89,8

91,5

508 800

465 600

18

Hotell- og restaurant

89,1

89,7

89,3

91,3

92,5

90,8

91,6

93,0

92,6

93,6

394 800

369 600

50

Informasjon og kommunikasjon

82,9

83,3

83,8

83,5

84,9

85,5

85,7

679 200

582 000

30

Finanstjenester

71,9

69,5

68,6

65,3

69,1

69,0

68,1

70,4

71,3

70,8

823 200

583 200

46

Omsetning og drift av fast eiendom

81,8

82,7

81,9

86,4

84,4

87,8

83,9

655 200

549 600

33

Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting

76,9

78,2

78,4

78,1

78,3

78,4

79,4

711 600

565 200

38

Forretningsmessig tjenesteyting

90,6

89,9

91,4

91,4

93,2

91,1

93,1

452 400

421 200

35

Privat undervisning

88,2

88,0

87,2

87,4

88,5

89,5

90,2

90,1

91,5

91,0

522 000

475 200

52

Private helse- og sosialtjenester

84,2

83,8

83,5

83,4

84,1

84,8

85,0

85,9

85,2

86,8

490 800

426 000

73

Personlige tjenester

79,2

78,6

76,9

76,2

77,6

75,5

76,3

547 200

417 600

65

Ansatte i staten5

90,8

90,7

91,2

91,3

90,9

91,3

91,6

92,2

91,6

91,4

560 400

512 400

46

Kommune/fylkeskommune2

92,7

93,0

93,0

93,2

93,4

93,8

93,7

94,0

93,9

94,1

512 400

482 400

69

Herav:

- Skoleverket

97,0

96,9

97,2

97,2

97,3

97,7

97,7

97,6

98,1

98,0

532 800

522 000

- Øvrige ansatte2

91,9

92,6

92,2

92,0

92,1

92,7

92,2

92,8

92,5

92,6

501 600

464 400

Helseforetak

76,3

76,3

77,8

79,4

80,3

80,1

80,8

81,4

82,2

82,3

615 600

506 400

69

Gjennomsnitt heltidsansatte

86,8

86,8

86,5

86,3

86,7

87,2

87,2

88,3

87,9

88,4

548 400

484 800

37

1 Per september/oktober/desember.

2 Ansatte i kraftforsyning og vann og avløp er ikke inkludert.

3 Tallene fra og med 2008 er beregnet etter ny næringsstandard.

4 I prosent av alle heltidsansatte i næringen.

5 For 2013 og 2014 er det for staten ikke foretatt korrigeringer i lønnsdataene for forsvaret i forhold til publiserte lønnsdata fra Statistisk sentralbyrå.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.

Boks 1.3 Forskjeller i statistikkgrunnlag i tabell 1.13 og 1.15

Tabell 1.13 viser lønnsutviklingen for kvinner og menn etter forhandlingsområder. Tabell 1.15 tar utgangspunkt i næringer etter Statistisk sentralbyrås standard for næringsgruppering. Når vi sammenligner disse tabellene, kan utviklingen bli noe forskjellig innenfor den enkelte gruppe siden grupperingen ikke er helt den samme. Bl.a. er også uorganiserte virksomheter med i tabell 1.15 og det skilles her heller ikke mellom arbeidere og funksjonærer. I tabell 1.15 er også toppledere inkludert i statistikkgrunnlaget. Disse er i stor grad ikke med i tabell 1.13 siden topplederne for de fleste områdene ikke er en del av forhandlingsområdet. Endelig beregnes årslønnsnivået på forskjellig måte da tabell 1.13 for de fleste områdene tar utgangspunkt i en gjennomsnittlig årslønn for hele året, mens tabell 1.15 tar utgangspunkt i registrert månedslønn *12 per september/oktober/desember.

Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn etter utdanning

Tabell 1.16 viser kvinners lønn som andel av menns etter utdanningslengde for heltidsansatte. Fra 2013 til 2014 har lønnsforskjellene mellom kvinner og menn målt etter utdanningslengde økt for de med videregående skoleutdanning og de med universitet og høyskoleutdanning utover 4 år. For personer med høyskole eller universitetsutdanning inntil 4 år har lønnsforskjellene blitt redusert. Ser vi på de to siste årene samlet, har det med unntak av grunnskoleutdanning vært en økning i lønnsforskjellene for alle utdanningslengder.

Tabell 1.16 Kvinners gjennomsnittslønn per dato1 i forhold til menns etter lengste utdanning. Heltidsansatte.

Månedslønn per dato1 *12

Andel kvinner3

Menn

Kvinner

2005

2006

2007

2008

20082

2009

2010

2011

20124

2013

2014

2014

2014

2014

Utdanning på grunnskolenivå

90,8

90,3

90,4

90,7

90,1

89,7

90,6

90,9

90,9

90,9

90,8

418 800

380 400

30

Utdanning på videregående skolenivå

85,6

85,2

84,1

84,3

83,1

83,1

83,6

83,8

84,7

84,1

83,9

522 000

438 000

30

Universitets- eller høgskoleutdanning, tom 4 år

80,7

79,9

79,5

79,1

78,7

79,5

79,8

79,6

80,5

80,0

80,4

642 000

516 000

53

Universitets- eller høgskoleutdanning lengre enn 4 år

82,9

82,5

81,6

80,9

80,8

81,4

81,8

81,4

81,5

81,7

81,4

769 200

626 400

42

Gjennomsnitt per heltidsansatt2

86,8

86,8

86,5

87,1

86,3

86,7

87,2

87,2

88,3

87,9

88,4

548 400

484 800

37

1 Per september/oktober/desember.

2 Tallene er beregnet etter ny næringsstandard.

3 Gjelder heltidsansatte.

4 Statistisk sentralbyrå gjennomførte i 2011 en spørreundersøkelse blant innvandrere som ikke hadde noen registrert utdanning i registeret for Befolkningens høyeste utdanningsnivå (BHU). Resultatet fra denne undersøkelsen er at ca 139 000 personer nå har fått påført utdanningskode. Tidligere har disse innvandrerne i tabell 1.16 kun vært med i totaltallet («Gjennomsnitt per heltidsansatt»). Fra og med 2012 er de også med etter «lengste utdanning». Det er et brudd i tallserien mellom 2011 og 2012.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.

Det er minst lønnsforskjeller for de som har kortest utdanning, dvs. de som har grunnskoleutdanning eller videregående skoleutdanning. Størst lønnsforskjeller er det for ansatte med universitets- eller høgskoleutdanning til og med 4 år. For utviklingen av lønnsforskjeller mellom kvinner og menn fordelt etter utdanningslengde (2005–2014) og hvor deltid er inkludert, vises det til tabell 4.13 i vedlegg 4. Generelt er lønnsforskjellene større når deltid inkluderes. Dette har sammenheng med at mange deltidsansatte er å finne på lavere stillingsnivåer.

For utviklingen av lønnsforskjeller mellom heltidsansatte kvinner og menn fordelt etter utdanningsnivå og næring (2005–2014) vises det til tabell 4.12 i vedlegg 4.

Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn etter alder

Tabell 1.17 viser heltidsansatte kvinners lønn som andel av menns etter alder. Fra 2013 til 2014 har lønnforskjellene blitt redusert for alle aldersgrupper. Ser vi på de to siste årene samlet, har det også vært en tilnærming fra 2012 for de fleste aldersgruppene.

Tabell 1.17 viser også at lønnsforskjellen mellom kvinner og menn øker med økende alder.

Tabell 1.17 Kvinners gjennomsnittslønn per dato1 i forhold til menns fordelt på aldersgrupper. Heltidsansatte.

Månedslønn per dato1*12

Andel heltidsansatte kvinner

Menn

2005

2006

2007

2008

20082

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2014

2014

2014

–24 år

93,4

93,6

92,7

92,9

91,9

91,7

91,5

91,4

91,7

91,6

91,8

349 200

320 400

38

25–29 år

93,8

93,4

92,7

93,1

92,0

92,7

92,7

92,9

93,1

92,6

92,7

446 400

414 000

37

30–34 år

90,9

90,6

90,1

90,3

89,3

90,3

91,1

91,2

92,4

91,3

92,2

505 200

465 600

37

35–39 år

88,9

88,8

87,6

88,0

87,0

87,6

88,0

87,8

89,0

88,9

89,6

554 400

496 800

38

40–44 år

86,5

86,8

86,5

86,8

85,8

86,7

87,1

87,4

88,1

87,5

88,0

590 400

519 600

38

45–49 år

83,0

83,1

83,2

84,2

83,3

84,0

85,3

86,0

86,9

86,9

87,5

604 800

529 200

38

50–54 år

82,9

82,7

82,3

82,5

81,8

82,4

82,8

83,1

84,9

84,5

85,4

615 600

525 600

37

55–59 år

82,1

82,1

82,0

82,7

82,3

82,7

82,6

82,3

83,4

82,7

83,4

613 200

511 200

34

60 år og over

81,5

80,9

80,7

81,6

81,0

81,2

82,0

81,8

82,5

82,5

82,9

602 400

499 200

31

Gjennomsnitt heltidsansatte

86,8

86,8

86,5

87,1

86,3

86,7

87,2

87,2

88,3

87,9

88,4

548 400

484 800

37

1 Per september/oktober/desember.

2 Tallene er beregnet etter ny næringsstandard.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.

Redusert lønnsgap over tid – rapport fra ISF

For Beregningsutvalget har Institutt for samfunnsforskning analysert utviklingen i lønnsgapet mellom kvinner og menn fra 2002 til 2012 (vedlegg 7). Lønnsgapet målt ved brutto timefortjeneste har blitt mest redusert i perioden 2008–2012. En viktig drivkraft bak tilnærmingen har vært at menn og kvinner er blitt likere med hensyn til utdanningslengde, yrkeserfaring og arbeidstid. Det gjenstår en lønnsforskjell på om lag 7,5 prosent mellom nokså like kvinner og menn i samme yrkesgruppe. Denne forskjellen økte fra 2011–2012. Sett mot utdanningslengde viser analysen størst lønnsgap (ujustert) mellom kvinner og menn med fagutdanning (17,5 prosent) og med universitet og høyskoleutdanning utover 4 år. Fordelingen av kvinner og menn i ulike sektorer og næring, bidrar mye til forskjellene for dem med universitets- og høyskoleutdanning.

Lønnsgapet etter utdanningslengde som presenteres fra ISF gir dermed et litt annet bilde enn det som presenteres her i tabell 1.16. Bla. viser ISF beregningene større lønnsforskjeller mellom kvinner og menn for de med universitets- eller høyskoleutdanning utover 4 år enn de med universitets- og høyskoleutdanning til og med 4 år, se vedlegg 7. «Er lønnsgapet mellom kvinner og menn i ferd med å lukkes?» Erling Barth, Pål Schøne og Marte Strøm.

Likelønnstrekk ved oppgjørene i 2014

Følgende trekk ved lønnsoppgjørene er av sentral betydning for hvordan de relative lønnsforskjellene mellom kvinner og menn utvikler seg:

  • Formen på de sentrale tilleggene, dvs. om det gis generelle prosenttillegg og/eller kronetillegg, om det gis spesielle lavlønnstillegg, tillegg til bestemte yrkesgrupper m.v. Et likt kronetillegg vil gi en noe sterkere gjennomsnittlig prosentvis lønnsvekst for kvinner enn for menn, ettersom det ofte er flere kvinner enn menn i lavlønnsgruppene.

  • Fordelingen av de lokale tilleggene.

  • De relative lønnstilleggene i typiske kvinnesektorer og næringer til forskjell fra mannsdominerte sektorer og næringer.

Resultatet i frontfaget mellom Fellesforbundet (LO) og Norsk Industri (NHO) var et generelt tillegg på 0,75 kr per time fra 1. april 2014. Arbeidstakere omfattet av Industrioverenskomstens Tekodel med mange kvinner, fikk i tillegg kr 1,25 per time i bedrifter uten lokal forhandlingsrett.

I hotell- og restaurantoppgjøret mellom Fellesforbundet (LO) ogNHO Reiseliv der det også er mange kvinner, ble det gitt et tillegg på i alt kr 5,06 per time fra 1. april 2014.

Mellom Handel og Kontor (LO) og Hovedorganisasjonen Virke ble det på Landsoverenskomsten og tilhørende bransjeavtaler gitt lavlønnstillegg og særskilte tillegg på minstelønnssatser som gir en likelønnprofil, ettersom kvinner i større grad enn menn befinner seg på minstelønnssatsene

I det statlige tariffområdet ble det gitt et stigende kronebeløp på A-tabellen fra og med lønnstrinn 19 til og med lønnstrinn 53. Dette gir en viss lav- og likelønnsprofil. I tillegg inneholder forslaget enkelte sentrale lønnsmessige tiltak som også har en viss likelønnsprofil.

I KS-området med hovedsakelig sentral lønnsdannelse ble det gitt et generelt tillegg på 2,15 prosent eller minst 8 500 per år fra 1. mai 2014. Det ble avsatt 1 prosent til lokale forhandlinger. Minstelønnssatsene i Kap. 4 ble hevet med mer enn det generelle tillegget. Arbeidstakere med minimum 20 års ansiennitet skal ikke ha lavere grunnlønn enn kr 364 00 i 100 prosent stilling. Dette er vesentlig kvinner.

I helseforetakene ble det enighet mellom Norsk Sykepleierforbund, Utdanningsforbundet, Norsk Fysioterapeutforbund og Norsk Ergoterapeutforbund og Spekter- Helse om at minstelønnssatsene avhengig av stillingskategori og krav til utdanning skal heves fra mellom 10 000 til 16 000 kroner for personer med ansiennitet 0 år og fra 12 000 til 25 000 kroner for personer med maks 10 års ansiennitet (se tabell 1.3 og 1.4 i vedlegg 1).

Se vedlegg 1 for nærmere omtale av lønnsoppgjørene i 2014.

1.6 Lønnsutviklingen etter utdanning

I tabell 1.18 vises lønnsutviklingen for heltidsansatte etter næring og utdanningslengde for perioden 2005–2014. Tabellen er fremkommet ved å koble lønnsstatistikken mot utdanningsregisteret. Tabellen viser at fordelingen av ansatte på de ulike utdanningslengdene varierer mellom næringer. I 2014 var det innenfor industri, bygg og anlegg og varehandel 69 prosent eller flere av de ansatte som hadde grunnskole og videregående skole (inklusive fagutdanning) som lengste utdanning. I skoleverket var tilsvarende andel 3 prosent, i kommune og fylkekommune eksklusive skoleverket 44 prosent, blant ansatte i helseforetakene 25 prosent og blant statsansatte 30 prosent.

I 2011 og 2012 gjennomførte Statistisk sentralbyrå en spørreundersøkelse om innvandrernes utdanningsnivå. Inkludering av disse opplysningene har påvirket lønnsstatistikken og medført et brudd i 2012. Hvordan dette bruddet er behandlet i tabell 1.18 er nærmere beskrevet i boks 1.4.

Samlet vekst fra 2009–2014 etter utdanningslengde

For grunnskoleutdannede har den høyeste veksten de siste fem årene vært for ansatte i staten (23,2 prosent). For personer på videregående skolenivå er det finanstjenester som har hatt høyest lønnsvekst (23,4 prosent). For fagutdannede er det ansatte i kommunene samlet, som har hatt høyest lønnsvekst (23,8 prosent). For universitet og høyskoleutdannede til og med 4 år er det ansatte i kommunene eksklusive skoleverket som har hatt høyest lønnsvekst (22,0 prosent), mens det for universitets- eller høyskoleutdannede lenger enn 4 år er ansatte i bygg og anlegg som har hatt størst lønnsvekst (26,4 prosent).

I enkelte næringer er andelen personer i noen av utdanningslengdene ganske liten. F.eks innenfor skoleverket er det kun 0,4 prosent av de ansatte i utvalget som har grunnskoleutdanning.I bygg og anlegg og i varehandel er det kun 3 prosent som har universitet og høyskoleutdanning lenger enn 4 år. I disse tilfellene bør tallene tolkes med varsomhet.

Boks 1.4 Nye opplysninger om innvandrernes utdanningsnivå

Pga sterk innvandring de siste årene har det over tid bygget seg opp en stor gruppe med personer man ikke har utdanningsopplysninger om. Statistisk sentralbyrå gjennomførte derfor i 2011 en spørreundersøkelse om innvandrernes utdanningslengde for de man manglet opplysninger om. Det ble også gjennomført en tilleggsundersøkelse i 2012 for å få en større dekningsgrad. Et resultat av dette var at en stor gruppe innvandrere (ca 139 000 personer) som tidligere var oppført under uoppgitt utdanning nå fikk tildelt utdanningskode. Egne analyser fra Statistisk sentralbyrå viser at disse i snitt hadde noe lavere lønn enn resten av lønnstakerne med tilsvarende utdanningslengde. Dette kan bl.a. ha årsak i kortere ansiennitet eller at de er i yrker som ikke samsvarer med den type utdanning de har.

Beregning av lønn etter utdanning baserer seg på utdanningsopplysninger fra året før fordi utdanningsopplysninger blir senere oppdatert enn lønnsopplysninger. Generelt er ikke dette noe stort problem så lenge de nye gruppene som kommer inn det enkelte år ikke er for store. Dette var ikke tilfelle i 2012 da vi fikk inn en ny stor gruppe med innvandrere som tidligere har vært oppført under «uoppgitt utdanning». For å få til sammenlignbare grupper mellom to år og begrense bruddet i lønnsstatistikken mellom 2011 og 2012, har man derfor i tabell 1.18 valgt å ta utgangspunkt i to datasett for 2011. Et «gammelt» 2011 data-sett hvor de nye utdanningskodene ikke er med når en beregner lønnsveksten fra 2010 til 2011, og et «nytt» 2011datasett hvor de nye utdanningskodene er med og som brukes når en beregner lønnveksten fra 2011 til 2012. Tabellen inneholder altså to ulike lønnsnivåtall for 2011. Det ene tallet er sammenliknbart med øvrige lønnsnivå fram til 2011, og måler veksten fra 2010–2011. Det andre inkluderer alle nye opplysninger om utdanningsnivå for innvandrere, og er utgangspunktet for måling av lønnsvekst fra 2011–2012.

Tabell 1.18 Gjennomsnittslønn1 per dato2 for heltidsansatte etter næring3 og utdanningslengde4. Vekst fra året før i prosent. (Inklusive oppdaterte opplysninger om innvandrernes utdanningslengde10).

An-deler5

Vekst i prosent fra samme tidspunkt året før

Samlet vekst fra 2009 til 201410

Månedslønn per dato2*12 201410

201410

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

201210

201310

201410

Industri i alt 8

100

3,6

4,3

6,0

6,2

4,1

3,7

4,3

3,4

4,0

2,7

19,4

510 000

Utdanning på grunnskolenivå

18

3,6

4,1

5,4

5,8

3,6

3,1

4,4

2,9

3,8

3,0

18,3

410 400

Utdanning på videregående skolenivå

51

3,2

4,5

7,3

6,2

3,0

3,5

4,5

4,1

3,9

3,0

20,5

492 000

Av dette:

Fagutdanning6

31

3,2

4,7

8,0

6,4

3,0

3,2

4,7

4,3

3,6

3,2

20,5

499 200

Universitets- eller høyskoleutdanning, til og med 4 år

16

3,7

4,5

6,4

6,0

4,0

3,2

3,5

3,7

3,0

2,3

16,6

639 600

Universitets- eller høyskoleutdanning, lengre enn 4 år

8

3,3

5,8

6,1

6,6

2,2

4,2

2,9

3,7

2,7

0,9

15,3

774 000

Uoppgitt eller ingen fullført utdanning

7

Bygge- og anleggsvirksomhet i alt 8

100

3,4

4,1

6,0

5,9

2,7

2,6

3,1

3,0

3,2

2,9

15,7

474 000

Utdanning på grunnskolenivå

21

2,1

3,3

4,7

6,4

2,1

1,7

1,7

4,4

2,6

3,8

15,0

392 400

Utdanning på videregående skolenivå

56

3,4

4,9

7,1

6,3

2,9

3,1

3,9

4,1

3,6

3,5

19,6

495 600

Av dette:

Fagutdanning6

40

3,8

4,7

7,7

6,2

2,6

3,1

3,9

4,3

3,8

3,7

20,3

504 000

Universitets- eller høyskoleutdanning, til og med 4 år

9

5,1

5,0

6,2

9,1

3,1

3,9

4,6

4,2

3,6

2,7

20,5

634 800

Universitets- eller høyskoleutdanning, lengre enn 4 år

3

7,8

7,5

2,7

8,5

0,5

6,9

5,0

8,2

-1,0

5,1

26,4

772 800

Uoppgitt eller ingen fullført utdanning

12

Varehandel i alt 8

100

4,4

5,0

5,1

3,6

2,1

3,5

3,1

3,3

3,5

1,6

15,8

471 600

Utdanning på grunnskolenivå

25

3,8

3,9

4,1

1,6

2,5

3,9

1,4

3,3

3,9

2,2

15,5

396 000

Utdanning på videregående skolenivå

52

4,4

4,3

6,4

4,0

2,1

3,3

3,5

4,2

3,2

2,4

17,8

469 200

Av dette:

Fagutdanning6

20

4,8

3,7

7,1

5,5

2,2

2,7

4,4

4,2

3,3

4,2

20,2

476 400

Universitets- eller høyskoleutdanning, til og med 4 år

15

2,9

6,8

4,2

5,4

2,4

3,5

2,2

5,4

3,2

-0,2

14,7

583 200

Universitets- eller høyskoleutdanning, lengre enn 4 år

3

4,4

6,8

7,5

4,7

-1,1

4,1

5,9

4,6

1,4

0,7

17,7

697 200

Uoppgitt eller ingen fullført utdanning

4

Finanstjenester i alt 7,8

100

8,4

7,2

6,2

10,8

-3,8

6,1

7,1

0,4

4,6

4,2

24,3

711 600

Utdanning på grunnskolenivå

5

5,4

5,4

6,0

7,5

-2,7

6,4

2,1

3,6

6,4

0,2

20,1

517 200

Utdanning på videregående skolenivå

37

6,5

5,7

5,5

7,7

-1,5

5,5

5,5

1,8

4,9

3,8

23,4

589 200

Av dette:

Fagutdanning6

4

8,0

0,9

7,5

7,3

-0,5

5,0

5,8

1,2

4,7

3,4

21,6

553 200

Universitets- eller høyskoleutdanning, til og med 4 år

42

10,0

6,7

5,9

11,1

-5,5

5,4

6,7

-1,0

3,7

3,9

19,9

769 200

Universitets- eller høyskoleutdanning, lengre enn 4 år

15

6,4

6,8

4,4

13,1

-7,2

6,3

5,9

0,1

4,2

4,4

22,6

908 400

Uoppgitt eller ingen fullført utdanning

1

Statsansatte i alt 11

100

3,5

4,8

4,7

7,8

2,8

5,2

3,9

4,5

3,6

3,2

22,1

538 800

Utdanning på grunnskolenivå

5

3,4

4,7

4,4

7,8

2,7

5,9

4,0

4,2

3,7

3,6

23,2

451 200

Utdanning på videregående skolenivå

25

2,6

4,5

4,6

7,9

2,9

5,5

3,5

4,5

4,0

3,1

22,4

477 600

Av dette:

Fagutdanning6

7

2,5

5,1

4,9

9,4

2,9

5,3

3,8

4,5

4,1

3,6

23,2

477 600

Universitets- eller høyskoleutdanning, til og med 4 år

33

3,2

4,9

4,8

7,8

2,6

6,0

3,6

4,0

3,6

3,0

21,9

532 800

Universitets- eller høyskoleutdanning, lengre enn 4 år

34

3,5

4,6

4,6

7,2

2,9

4,0

3,2

5,1

2,7

2,9

19,2

602 400

Uoppgitt eller ingen fullført utdanning

2

Kommune og fylkeskommune 9

100

2,2

4,4

4,5

7,3

3,7

5,1

2,8

6,1

1,8

4,6

22,0

492 000

Utdanning på grunnskolenivå

7

2,7

6,8

4,7

7,3

2,3

5,9

2,8

5,1

2,3

4,7

22,6

397 200

Utdanning på videregående skolenivå

25

2,2

5,5

5,2

8,3

3,5

5,1

2,9

5,9

1,8

4,6

22,0

433 200

Av dette:

Fagutdanning6

10

2,6

4,1

4,8

8,4

3,5

5,4

2,6

8,0

1,5

4,7

23,8

429 600

Universitets- eller høyskoleutdanning, til og med 4 år

57

2,1

4,4

4,2

6,6

3,5

5,1

2,7

5,8

1,2

4,4

20,5

510 000

Universitets- eller høyskoleutdanning, lengre enn 4 år

11

1,8

4,3

4,5

7,3

3,8

4,6

3,2

6,2

1,7

4,2

16,6

591 600

Uoppgitt eller ingen fullført utdanning

1

Herav:

- Skoleverket i alt

100

1,9

3,1

3,6

6,3

3,4

4,9

2,3

6,1

1,0

4,5

20,2

526 800

Utdanning på grunnskolenivå

0

1,8

8,1

6,7

4,2

3,0

5,4

1,5

5,0

2,8

4,4

20,6

456 000

Utdanning på videregående skolenivå

3

0,3

5,2

5,4

5,6

3,1

5,1

2,8

5,0

1,3

4,4

19,9

483 600

Av dette:

Fagutdanning6

1

0,4

4,6

6,1

6,0

2,7

5,2

2,5

4,6

0,5

4,6

18,6

487 200

Universitets- eller høyskoleutdanning, til og med 4 år

82

2,1

3,0

3,6

6,2

3,4

5,0

2,1

5,9

1,0

4,3

19,7

518 400

Universitets- eller høyskoleutdanning, lengre enn 4 år

15

0,7

3,1

3,5

7,5

3,1

4,2

2,1

7,0

0,7

4,8

20,1

579 600

Uoppgitt eller ingen fullført utdanning

0

- Kommune og fylkeskommune ekskl. skoleverket

100

2,6

5,8

5,2

7,7

4,2

5,3

3,2

6,0

2,2

4,7

23,3

476 400

Utdanning på grunnskolenivå

10

2,3

5,0

4,7

7,3

2,3

5,6

2,8

4,8

2,6

4,4

21,8

396 000

Utdanning på videregående skolenivå

34

2,4

5,5

5,1

8,1

3,5

5,4

2,6

6,3

1,8

4,7

22,4

432 000

Av dette:

Fagutdanning6

14

2,7

5,0

5,0

8,3

3,9

5,1

2,9

6,3

1,8

4,7

22,6

428 400

Universitets- eller høyskoleutdanning, til og med 4 år

46

2,4

5,6

4,8

7,5

3,9

5,2

3,0

5,9

1,8

4,5

22,0

504 000

Universitets- eller høyskoleutdanning, lengre enn 4 år

9

2,7

5,4

5,8

7,2

4,0

5,0

3,9

5,6

2,3

3,5

22,1

598 800

Uoppgitt eller ingen fullført utdanning

1

Helseforetak

100

2,4

3,5

8,1

5,3

4,1

2,7

5,2

3,7

2,6

3,9

19,5

540 000

Utdanning på grunnskolenivå

5

3,4

2,4

7,0

7,2

1,5

2,2

5,8

2,8

3,0

2,6

17,4

378 000

Utdanning på videregående skolenivå

20

3,3

2,7

8,6

7,2

2,8

1,0

6,0

3,8

3,7

3,5

19,3

422 400

Av dette:

Fagutdanning6

8

3,6

3,3

9,0

8,3

5,1

0,6

6,1

3,6

4,1

3,7

19,4

442 800

Universitets- eller høyskoleutdanning, til og med 4 år

48

3,1

2,8

8,9

5,6

3,0

2,9

4,5

4,0

2,6

4,0

19,4

496 800

Universitets- eller høyskoleutdanning, lengre enn 4 år

25

1,0

3,5

2,5

1,3

2,8

3,7

4,3

4,9

1,2

3,0

18,2

748 800

Uoppgitt eller ingen fullført utdanning

2

1 Registrert månedslønn per dato*12. Dette begrepet må ikke forveksles med årslønn for eksempel i tabell 1.1 som viser gjennomsnittlig årslønn for året. Lønnsbegrepet i denne tabellen er det samme som i tabell 1.1, dvs avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus, men eksklusiv overtid.

2 Per september/oktober/desember.

3 NOS Standard for næringsgruppering (SN07).

4 NOS Standard for utdanningsgruppering. Fra og med 2005 er nivåtallene for utdanning basert på nye definisjoner av hvor mye utdanning som kreves. Endringene i utdanningsgrupperingen medfører først og fremst endringer i fordelingen mellom videregående utdanninger og utdanninger på grunnskolenivå.

5 Andeler av utvalget i den enkelte næring.

6 Som fagutdannet regnes: a) alle som har fagutdanning med godkjent fagbrev eller svenneprøve i henhold til Lov om fagopplæring i arbeidslivet som fullførte utdanning i henhold til register for befolkningens høyeste utdanning (BHU), og b) alle som har bestått teknisk fagskole som høyeste fullførte utdanning i henhold til register for BHU.

7 Omfatter bank og forsikring og annen finansiell tjenesteyting.

8 Lønnsveksten fra og med 2009 er etter ny næringsstandard. Sammenlignet med veksten fra 2007 til 2008 og tidligere år, vil det være et brudd i tidsserien.

9 Ansatte i kraftforsyning og vann og avløp er ikke inkludert.

10 Inkludert nye opplysninger om innvandrernes utdanningsnivå. Se nærmere omtale i boks 1.4.

11 For 2013 og 2014 er det for staten ikke foretatt korrigeringer i lønnsdataene for forsvaret i forhold til publiserte lønnsdata fra Statistisk sentralbyrå.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Utvikling i lønn fordelt på sektor og utdanning

Lønnsspredning kan uttrykkes som hvor mye høyere lønn ansatte med universitets- og høyskoleutdanning har i forhold til ansatte med grunnskole eller videregående skole som høyeste utdanning. I figur 1.2 vises lønnsutviklingen (målt i faste 2014 kroner) for perioden 2005–2014 etter ulike næringer totalt og etter utdanningslengder. Lønnsspredningen målt på denne måten er større i privat enn i offentlig sektor.

Figur 1.2 Lønnsspredning i ulike sektorer etter utdanning1,3. Lønn (månedslønn*12) for heltidsansatte i faste 2014 kroner2. 2005–2014.

Figur 1.2 Lønnsspredning i ulike sektorer etter utdanning1,3. Lønn (månedslønn*12) for heltidsansatte i faste 2014 kroner2. 2005–2014.

1 Fra og med 2012 er nye opplysninger om innvandrernes utdanningsnivå inkludert i statistikken. Disse har tidligere vært inkludert under «uoppgitt utdanning». Dette har påvirket lønnsnivået bl.a. i industrien og bidratt til en negativ lønnsutvikling fra 2011 til 2012 for ansatte med universitet og høyskoleutdanning utover 4 år.

2 Deflatert med konsumprisindeksen.

3 Personer med fagutdanning er inkludert i gruppen videregående skole.

Kilde: Statistisk sentralbyrås lønnsstatistikk og Beregningsutvalget.

Som vist i tabell 1.18 er det store forskjeller på hvor mange ansatte som har henholdsvis lengre/ kortere utdanning i de forskjellige næringene. For eksempel i industrien er det 8 prosent av de ansatte som har universitet eller høyskoleutdanning utover 4 år, mens det i staten er 34 prosent.

1.7 Lønnsutviklingen for deltidsansatte

Tabell 1.19 viser lønnsutviklingen for deltidsansatte per heltidsekvivalent etter næringshovedområde fra 2013 til 2014. Tabellen viser også lønn for deltidsansatte som andel av lønn for heltidsansatte.

Deltidsansatte hadde en gjennomsnittlig årslønn (månedslønn*12) per heltidsekvivalent i 3. kvartal 2014 (september/oktober/desember) på kr 418 800, en vekst på 3,3 prosent fra 3. kvartal 2013. Lønnsveksten for deltidsansatte var 0,2 prosentpoeng høyere enn for heltidsansatte. Per 3. kvartal 2014 hadde alle heltidsansatte en gjennomsnittlig årslønn (månedslønn*12) på kr 526 600, en vekst på 3,1 prosent fra 3. kvartal 2013.

Der antallet deltidsansatte er lite, blir lønnsnivået for disse lettere påvirket av endringer i sysselsettingen, arbeidstid og sesongvariasjoner.

Lønnen til deltidsansatte per heltidsekvivalent som andel av heltidsansattes lønn, varierte i 2014 fra om lag 71 prosent for ansatte i finanstjenester til om lag 92 prosent for ansatte i kommuner og fylkeskommuner, med et gjennomsnitt for alle på om lag 80 prosent. Forskjellen i lønn mellom gruppen deltidsansatte og gruppen heltidsansatte knytter seg blant annet til faktorer som yrke, stilling, utdanning og alder. For eksempel er deltidsansatte i varehandel relativt unge og jobber i lavere stillinger enn heltidsansatte. I skoleverket derimot er deltidsansatte og heltidsansatte mer like i alder og utdanning. Også andre forhold kan virke inn, for eksempel at deltidsansatte i enkelte områder stort sett har høyere turnover enn heltidsansatte.

Tabell 1.19 Månedslønn per heltidsekvivalent1 omregnet til årslønn2 for deltidsansatte etter næring3. Vekst i prosent fra samme måned året før. Deltidsansattes lønn per heltidsekvivalent som andel av heltidsansattes lønn.

Vekst fra 2013 til 2014

Månedslønn*12per 3. kvartal 2014

Deltidsansattes lønn regnet om til heltidsekvivalenter, som prosentandel av heltidsansattes lønn

Alle næringer

3,3

418 800

79,7

Industri

1,7

422 400

82,8

Varehandel

2,5

343 200

72,8

Samferdsel

3,2

429 600

85,6

Hotell- og restaurantvirksomhet

2,9

295 200

77,4

Informasjon og kommunikasjon

-0,7

507 600

78,2

Finanstjenester

4,5

501 600

70,5

Faglig, teknisk og vitenskapelig tjenesteyting

4,4

510 000

77,8

Forretningsmessig tjenesteyting

3,1

358 800

81,3

Kommuner og fylkeskommuner (inkludert undervisning)

4,5

450 000

91,5

herav undervisning

4,1

454 800

87,5

Helseforetak

4,1

492 000

91,1

Staten

2,0

481 200

89,3

1 Omfatter deltidsansatte der deltidsansatte er regnet om til heltidsekvivalenter. Månedslønnen per heltidsekvivalent for deltidsansatte er regnet ut på grunnlag av gjennomsnittlig avtalt arbeidstid per uke for de heltidsansatte, dvs. alle med avtalt arbeidstid på 33 timer per uke eller mer. Dersom gjennomsnittlig arbeidstid for heltidsansatte er 37 timer i uka, vil for eksempel en deltidsansatt som arbeider 15 timer i uka ha en vekt på 0,41 (15/37) regnet som heltidsekvivalent. Lønnen for deltidsansatte regnet per heltidsekvivalent framkommer ved å multiplisere lønnen til vedkommende deltidsansatt med 2,47 (37/15).

2 Registrert månedslønn i alt per 1/9/2014*12. Må ikke forveksles med årslønn for eksempel i tabell 1.1 som viser gjennomsnittlig årslønn for året. Lønnsbegrepet i denne tabellen er det samme som i tabell 1.1, dvs. fast avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus, men eksklusiv overtid.

3 NOS Standard for næringsgruppering (SN07).

Kilde: Statistisk sentralbyrå, lønnsstatistikken.

1.8 Lønnsfordelingen før skatt for lønnstakere 2005–2014

Tallene som presenteres i dette avsnittet, omfatter en sammenveiing av lønnen for alle7 lønnstakere basert på et materiale fra Statistisk sentralbyrå. Lønnsbegrepet er det samme som benyttes i tabell 1.1, dvs. fast avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus, men eksklusiv overtid.

Tabell 1.20 viser fordelingen av samlet lønn for alle ansatte i 2005, 2013 og 2014. Den viser hvor stor del av samlet lønnssum de ulike lønnsgruppene (desilene) mottar. I 2014 mottok de 10 prosentene (desil 1) med lavest lønn 5,4 prosent av samlet lønnssum, mens de 10 prosentene med høyest lønn (desil 10) mottok 19,6 prosent.

Fordelingen av samlet lønnssum blant lønnstakere fra 2005 til 2014 viser en forskyvning i lønnsfordelingen over denne perioden mot høyere andeler av samlet lønn for gruppene (desilene) med de høyeste lønningene. Gini-koeffisienten har økt fra 0,182 til 0,201. Gini-koeffisienten er et summarisk mål på inntektsulikhet og antar verdier mellom 0 og 1. Verdien 0 tilsier at inntektene er helt likt fordelt, mens en Gini-koeffisient lik 1 tilsier at en person mottar all inntekt. De 10 prosentene av lønnstakerne med de høyeste lønningene (desil 10), har økt sin andel av samlet lønn med 0,7 prosentpoeng til 19,6 prosent og desil 9 har økt sin andel med 0,4 prosentpoeng til 13,1 prosent. Dette har særlig skjedd på bekostning av desilene 1–4.

Det siste året har andelen lønn som tilfalt lønnstakere i desil 10 falt med 0,1 prosentpoeng. Samtidig falt andelen lønn som tilfalt de laveste desilene også med 0,1 prosentpoeng. Når vi ser på hele gruppen av lønnstakere under ett, var det ingen endring i lønnsforskjellene målt ved Gini-koefisienten. Siden personer vil kunne bevege seg mellom lønnsgrupper i perioden, kan ikke fordelingen si noe direkte om lønnsutviklingen for den enkelte.

Tabell 1.20 viser også en oppsplitting av desil 10 i persentiler. I perioden 2005 til 2014 økte andelen mottatt lønn for persentilene 91, 93, 98, 99 og 100. For andre persentiler i den øverste desilen var andelen mottatt lønn om lag uendret fra 2005 til 2014. Persentil 100 (prosenten med høyest lønn) mottok 3,2 prosent av samlet lønn i 2005 og 3,4 prosent i 2014. For denne gruppen, som besto av om lag 20 000 lønnstakere i 2014, var gjennomsnittslønnen dette året 1 729 300 kroner.

Siste kolonne i tabellen viser den prosentvise endringen i gjennomsnittlig lønnsinntekt fra 2005 til 2014. Samlet sett økte gjennomsnittlig lønnsinntekt i perioden med 45,1 prosent. Det var økende lønnsvekst fra desil 1 til 10. I desil 1 var lønnsveksten 30,5 prosent og i desil 10 50,5 prosent.

Tabell 1.20 viser også fordelingen av lønn blant menn og kvinner. Spredningen i lønn målt ved Gini-koeffisienten er større blant menn enn kvinner; 0,220 for menn og 0,165 for kvinner i 2014. På den annen side har spredningen, målt som prosentvis økning i Gini-koeffisienten, økt mer blant kvinner enn for menn i perioden 1997 til 2014. I perioden 2005 til 2014 er forskjellen i økningen i lønnspredningen mindre. Figur 1.3 viser utviklingen i Gini-koefisienten for kvinner og menn.

Tabell 1.20 Fordelingen av samlet lønn per heltidsekvivalent for alle ansatte. Per september/oktober/desember 2005, 2013 og 2014.

2005

2013

2014

Vekst i årslønn i prosent 2005–2014

Årslønn1

Andel2

Andel2

Årslønn1

Andel2

Alle

349 900

100,0

100,0

507 600

100,0

45,1

Desil 1

210 600

6,0

5,5

274 800

5,4

30,5

Desil 2

249 600

7,1

6,9

345 600

6,8

38,5

Desil 3

269 100

7,7

7,5

380 400

7,5

41,4

Desil 4

288 500

8,3

8,1

412 800

8,1

43,1

Desil 5

306 900

8,8

8,7

444 000

8,7

44,7

Desil 6

328 000

9,4

9,4

476 400

9,4

45,2

Desil 7

353 500

10,1

10,1

514 800

10,1

45,6

Desil 8

386 500

11,1

11,1

567 600

11,2

46,9

Desil 9

445 600

12,7

13,1

664 800

13,1

49,2

Desil 10

660 800

18,9

19,7

994 800

19,6

50,5

Gini-koeffisient

0,182

0,201

0,201

Desil 10 oppdelt i persentilene:

Persentil 91

502 800

1,4

1,5

754 600

1,5

50,1

Persentil 92

517 200

1,5

1,5

778 600

1,5

50,5

Persentil 93

536 400

1,5

1,6

805 000

1,6

50,1

Persentil 94

558 000

1,6

1,7

836 500

1,6

49,9

Persentil 95

584 400

1,7

1,7

873 700

1,7

49,5

Persentil 96

615 600

1,8

1,8

919 000

1,8

49,3

Persentil 97

657 600

1,9

1,9

978 000

1,9

48,7

Persentil 98

714 000

2,0

2,1

1 061 000

2,1

48,6

Persentil 99

802 800

2,3

2,4

1 206 400

2,4

50,3

Persentil 100

1 120 800

3,2

3,4

1 729 300

3,4

54,3

Menn

374 400

100

100

538 800

100

43,9

Desil 1

213 900

5,7

5,1

276 000

5,1

29,0

Desil 2

258 100

6,9

6,6

352 800

6,5

36,7

Desil 3

280 500

7,5

7,2

390 000

7,2

39,0

Desil 4

300 700

8,0

7,9

423 600

7,9

40,9

Desil 5

321 800

8,6

8,5

458 400

8,5

42,4

Desil 6

347 100

9,3

9,2

496 800

9,2

43,1

Desil 7

376 700

10,1

10,1

547 200

10,1

45,3

Desil 8

419 600

11,2

11,4

616 800

11,4

47,0

Desil 9

492 300

13,2

13,5

730 800

13,6

48,4

Desil 10

733 400

19,6

20,4

1 096 800

20,4

49,6

Gini-koeffisient

0,198

0,220

0,220

Kvinner

317 200

100

100,0

465 600

100,0

46,8

Desil 1

207 500

6,5

5,9

274 800

5,9

32,4

Desil 2

242 500

7,7

7,3

338 400

7,3

39,5

Desil 3

258 200

8,1

8,0

370 800

8,0

43,6

Desil 4

274 000

8,6

8,6

399 600

8,6

45,8

Desil 5

291 600

9,2

9,2

429 600

9,2

47,3

Desil 6

308 300

9,7

9,8

456 000

9,8

47,9

Desil 7

328 100

10,3

10,4

486 000

10,4

48,1

Desil 8

353 000

11,1

11,1

522 000

11,2

47,9

Desil 9

387 700

12,2

12,4

579 600

12,4

49,5

Desil 10

520 600

16,4

17,3

806 400

17,3

54,9

Gini-koeffisient

0,145

0,163

0,165

1 Gjennomsnittlig årslønn per september/oktober/desember.

2 Andel av samlet lønnssum i prosent.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Tabell 1.21 viser fordelingen av lønn blant ansatte i privat og i offentlig sektor. I offentlig sektor mottok i 2014 de 10 prosentene (desil 1) med lavest lønn sektor 6,8 prosent av samlet lønnssum, mens de 10 prosentene med høyest lønn (desil 10) mottok 15,8 prosent. I privat sektor mottok de 10 prosentene med lavest lønn sektor 5,1 prosent av samlet lønnssum, mens de 10 prosentene med høyest lønn (desil 10) mottok 20,7 prosent.

Tabell 1.21 Fordelingen av samlet lønn per heltidsekvivalent for alle ansatte, fordelt etter sektor. Per september/oktober/desember 2008, 2013 og 2014.

2008

2013

2014

Vekst i årslønn i prosent 2008–2014

Årslønn1

Andel2

Andel2

Årslønn1

Andel2

Offentlig sektor

Alle

396 000

100

100

499 200

100

26,1

Desil 1

274 800

6,9

6,9

340 800

6,8

24,0

Desil 2

309 600

7,8

7,8

387 600

7,8

25,2

Desil 3

333 600

8,4

8,4

420 000

8,4

25,9

Desil 4

354 000

8,9

8,9

444 000

8,9

25,4

Desil 5

370 800

9,4

9,3

465 600

9,3

25,6

Desil 6

390 000

9,9

9,8

489 600

9,8

25,5

Desil 7

410 400

10,4

10,3

514 800

10,3

25,4

Desil 8

434 400

11,0

10,9

544 800

10,9

25,4

Desil 9

469 200

11,9

11,9

594 000

11,9

26,6

Desil 10

610 800

15,4

15,8

786 000

15,8

28,7

Privat sektor

Alle

415 200

100

100

511 200

100

23,1

Desil 1

220 800

5,3

5,1

260 400

5,1

17,9

Desil 2

276 000

6,6

6,5

331 200

6,5

20,0

Desil 3

302 400

7,3

7,2

364 800

7,2

20,6

Desil 4

327 600

7,9

7,8

396 000

7,8

20,9

Desil 5

352 800

8,5

8,4

429 600

8,4

21,8

Desil 6

380 400

9,2

9,1

466 800

9,1

22,7

Desil 7

415 200

10,0

10,1

514 800

10,1

24,0

Desil 8

466 800

11,3

11,4

585 600

11,5

25,4

Desil 9

555 600

13,4

13,7

702 000

13,7

26,3

Desil 10

849 600

20,5

20,8

1 057 200

20,7

24,4

1 Gjennomsnittlig årslønn per september/oktober/desember.

2 Andel av samlet lønnssum i prosent.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Kvinner er i større grad enn menn i de laveste desilene. I 2014 var 11 prosent av kvinnene og 9 prosent av mennene i desil 1. Desil 10 omfattet 14 prosent av mennene og 5 prosent av kvinnene. I desilene 1–5 var 56 prosent av kvinnene og 45 prosent av mennene, se tabell 1.22. Fra 2005 til 2014 har andelen av kvinnene i de tre laveste desilene gått ned.

Figur 1.3 Utviklingen i Gini-koeffisienten for lønnstakere. 1997–2014.

Figur 1.3 Utviklingen i Gini-koeffisienten for lønnstakere. 1997–2014.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Tabell 1.22 Andelen av kvinner og menn i de ulike desilene. Lønnstakere. 2005 og 2014. Prosent

Menn

Kvinner

Desil

2005

2014

2005

2014

1

8

9

12

11

2

7

9

14

11

3

9

9

12

11

4

9

10

11

11

5

9

9

11

12

6

9

9

11

11

7

10

9

10

11

8

11

10

9

9

9

13

12

7

7

10

14

14

4

5

Alle

100

100

100

100

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Lavlønn

I forbindelse med tariffoppgjørene har det vært benyttet ulike grenser for utmåling av lavlønnstillegg. Det har også vært brukt ulike prinsipper for omfanget av de lavlønnstillegg som er gitt. Ofte har avtaleområdets gjennomsnitt vært avgjørende, ved andre anledninger bedriftens eller den enkeltes lønnsnivå.

En grense som også ble benyttet for den såkalte lavtlønnsgarantiordningen for LO-NAF-området (nå LO-NHO-området), var 85 prosent av industriarbeiders gjennomsnitt i dette tariffområdet. En slik definisjon av lavlønnsgrensen ville tilsvare kr 366 400 for et fullt årsverk uten overtid i 2014.

Med denne grensen for lavlønn var 17 prosent av alle heltidsansatte lønnstakere lavlønte i 2014, uendret fra 2013, jf. tabell 1.23. For kvinner er andelen 20 prosent og for menn 16 prosent. Lavlønnsandelen har holdt seg om lag uendret fra 2013 til 2014 for begge kjønn. Målt fra 2005 til 2014 har andelen lavlønte kvinner sunket, mens andelen lavlønte menn har økt.

Lavlønnsgrensen i 2014 på kr 366 400 tilsvarer om lag 70 prosent av gjennomsnittlig lønnsnivå for alle heltidsansatte (på kr 525 200). Dette kan tilskrives flere forhold, blant annet variasjon i antall arbeidstimer for heltidsansatte og at industriarbeidernes lønnsnivå er noe lavere enn gjennomsnittet for alle lønnstakere. Tabell 1.23 er best egnet til å vise utvikling i andel lavlønnede over tid.

Tabell 1.23 Andel lavtlønte1, beregnet lavlønnsnivå1, gjennomsnittlig årslønn og median2 årslønn for alle. 2005–2014. Prosent og kroner.

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

I alt

17

16

17

17

18

17

17

17

17

17

Menn

14

14

15

15

16

15

15

16

16

16

Kvinner

22

21

22

21

21

21

20

19

19

20

Lavtlønnsnivå1

260 600

270 100

284 600

301 200

312 300

321 800

332 900

345 400

356 800

366 400

Gj. sn. årslønn, alle3

361 700

378 700

400 600

424 800

439 000

456 800

474 900

491 700

510 200

525 200

Median årslønn, alle

325 000

339 500

360 000

381 500

394 300

410 400

425 000

442 000

457 300

472 200

1 Definert som lønnsnivå lavere enn 85 prosent av gjennomsnittlig lønnsnivå for industriarbeidere i LO-NHO-området.

2 Median årslønn finner en ved å sortere lønnen for lønnstakerne etter størrelse og så finne lønnsnivået for den personen som blir liggende i midten.

3 Månedslønnen per september/oktober/desember*12.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Fotnoter

1.

Arbeider- og funksjonærgrupper i NHO-bedrifter utenom industrien. Omfatter bl.a. bygg og anlegg, transportsektoren, olje- og gassutvinning, hotell og restaurantvirksomhet, forretningsmessig tjenesteyting, faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting og informasjons- og kommunikasjonsvirksomhet.

2.

Både etter nasjonalregnskapet og etter lønnsstatistikken.

3.

Om lag ¾ av sysselsettingen i industrien er i NHO-bedrifter.

4.

Antall ansatte som forhandlingsområdet omfatter, er begrenset til ansatte som omfattes av Sentralavtalen som Finans Norge har med Finansforbundet, og som lønnes etter regulativets satser. Det vil si at ansatte som har høyere lønn enn kr 821 508 per 1. mai 2014 ikke er med i beregningene. Dette omfatter fondsmeglere, assurandører, ledere og spesialister, til sammen om lag 5 000 ansatte.

5.

Dette omfatter blant annet ansatte i e-verk, revisjon, vann- og avløp etc.

6.

Staten inngår individuelle lederlønnskontrakter med alle ledere tilknyttet lederlønnssystemet. Om lag 290 toppledere er tilknyttet systemet, blant annet departementsråder og ekspedisjonssjefer i departementene samt toppledere i større etater og institusjoner, fylkesmenn og politimestere. Lønnsmodellen i systemet er justert med virkning fra og med 2015.

7.

I datamaterialet er lønnen til deltidsansatte omregnet til hva den ville vært hvis de jobbet heltid. Lønn per heltidsekvivalent for de deltidsansatte kan da slås sammen med lønnen for de heltidsansatte slik at man kan beregne gjennomsnittlig lønn per heltidsekvivalent for alle ansatte.

Til dokumentets forside