Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

NOU 2016: 6

Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2016

Til innholdsfortegnelse

3 Kursutviklingen for norske kroner

Dette vedlegget gir en omtale av utviklingen i kronekursen de siste ti årene. En omtale av valutakursutviklingen lenger tilbake i tid gis i NOU-rapport 2003:10.

Kronekursindekser

Industriens effektive valutakurs er en nominell effektiv kronekurs beregnet på grunnlag av kursene på den norske kronen mot valutaene for Norges 25 viktigste handelspartnere (geometrisk gjennomsnitt veid med OECDs løpende konkurransevekter, beregnet som en kjedet indeks). Indeksen er satt lik 100 i 1990. Fallende indeksverdi betyr en styrking av kronekursen.

Den importveide valutakursindeksen (I44) er et geometrisk gjennomsnitt av 44 valutakurser. Vektene er beregnet på grunnlag av Norges vareimport fra 44 land. Indeksen er satt lik 100 i 1995. Fallende indeksverdi betyr en styrking av kronekursen. Indeksen er beregnet etter samme prinsipp som konkurransekursindeksen.

Utviklingen i de to valutakursindeksene de siste ti årene er illustrert i figur 3.1 og tabell 3.1 nedenfor.

Figur 3.1 Industriens effektive valutakurs og importveid kronekurs. Fallende kurve angir sterkere kronekurs

Figur 3.1 Industriens effektive valutakurs og importveid kronekurs. Fallende kurve angir sterkere kronekurs

Kilde: Macrobond

Tabell 3.1 Kronekursen. Prosentvis endring fra året før1

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

Industriens effektive valutakurs (KKI)

0,5

-1,7

-0,5

2,9

-4,2

-1,9

-1,6

3,0

6,1

10,7

Importveid valutakurs (I-44)

0,7

-1,8

0,0

3,3

-3,7

-2,4

-1,1

2,2

5,3

10,5

1 Et positivt endringstall innebærer en effektiv svekkelse av norske kroner målt ved hhv. industriens effektive valutakurs og den importveide valutakursen.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, OECD, Eurostat og Beregningsutvalget

Utviklingen i kronekursen

Kronen styrket seg fra starten av 2006 til sommeren 2008, perioden sett under ett, jf. figur 3.1. Høsten 2008 bidro den internasjonale finanskrisen til store svingninger i både rente- og valutamarkedene. I andre halvår av 2008 svekket kronen seg med drøyt 18 prosent. Gjennom 2009 ble imidlertid mye av denne svekkelsen reversert, og ved utgangen av 2009 var kronen i overkant av 13 prosent sterkere enn ved starten av året.

I perioden 2010–2012 styrket kronen seg med i gjennomsnitt vel 2½ prosent per år. Kronestyrkingen må ses i sammenheng med at økonomien i Norge utviklet seg sterkere enn hos våre handelspartnere, og at rentenivået i Norge var høyere, jf. figur 3.4.

Siden starten av 2013 har kronen svekket seg markert. Målt ved konkurransekursindeksen var kronen i midten av mars 2016 om lag 28 prosent svakere enn ved inngangen til 2013 og 17 prosent svakere enn gjennomsnittet for de siste 10 årene. Det har aldri hendt tidligere at kronen målt ved konkurransekursindeksen har svekket seg så mye i løpet av en tilsvarende tidsperiode, jf. figur 3.11. Den kraftige svekkelsen av kronen har inntruffet samtidig som oljeprisen har falt markert, jf. omtale i kapittel 3. Som årsgjennomsnitt var kronesvekkelsen 6 prosent i 2014 og nesten 11 prosent i 2015, målt ved konkurransekursindeksen.

Figur 3.2 viser utviklingen i norske kroner per euro og dollar de siste ti årene. Målt mot euro var kronen i midten av mars 2016 nesten 16 prosent svakere enn gjennomsnittet de siste ti årene. Målt mot dollar var kronen hele 37 prosent svakere. Det har vært betydelige svingninger i perioden.

Figur 3.2 Utviklingen i norske kroner per euro og dollar. Fallende kurve angir sterkere kronekurs

Figur 3.2 Utviklingen i norske kroner per euro og dollar. Fallende kurve angir sterkere kronekurs

Kilde: Macrobond

Den norske kronen har svekket seg markert mot den svenske kronen de siste årene, jf. figur 3.3. I midten av mars 2016 var den norske kronen 15 prosent svakere enn gjennomsnittet for de siste ti årene. Det har vært store svingninger gjennom perioden.

Figur 3.3 Utviklingen i norske kroner per svenske kroner. Fallende kurve angir sterkere kronekurs

Figur 3.3 Utviklingen i norske kroner per svenske kroner. Fallende kurve angir sterkere kronekurs

Kilde: Macrobond

Utviklingen i renten

I perioden 2004–2007 var det høy vekst i norsk økonomi, og Norges Bank satte opp styringsrenten gradvis. Pengemarkedsrenten med tremåneders løpetid nådde sitt høyeste nivå i begynnelsen av oktober 2008, da den var på nesten 8 prosent, jf. figur 3.4. Utover høsten 2008 eskalerte uroen i finansmarkedene, og Norges Bank reduserte derfor styringsrenten markert. Sommeren 2009 var pengemarkedsrenten med tremåneders løpetid kommet ned i rundt 1¾ prosent. Som følge av at veksten tok seg opp i norsk økonomi valgte Norges Bank å øke styringsrenten gradvis i perioden 2009–2011 og pengemarkedsrenten tok seg derfor litt opp igjen. Svekkede utsikter for norsk økonomi, blant annet som følge av svakere utsikter for petroleumsinvesteringene og fall i oljeprisen har bidratt til ny rentenedgang. Pengemarkedsrenten med tre måneders løpetid er nå på 1¼ prosent, og prisene i terminmarkedet indikerer forventninger om videre nedgang framover. Renteutviklingen i Norge de siste ti årene har i stor grad hatt samme forløp som hos våre handelspartnere, men renten i Norge har gjennomgående vært høyere.

Figur 3.4 Tremåneders pengemarkedsrente i Norge og hos noen av handelspartnerne. Prosent.

Figur 3.4 Tremåneders pengemarkedsrente i Norge og hos noen av handelspartnerne. Prosent.

Kilde: Macrobond

Fotnoter

1.

Tallene for konkurransekursindeksen strekker seg tilbake til desember 1981.

Til dokumentets forside