NOU 2016: 6

Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2016

Til innholdsfortegnelse

3 Makroøkonomisk utvikling

Internasjonal økonomi

  • Lavere vekst i framvoksende økonomier trakk veksten i verdensøkonomien ned i 2015. Det skyldtes både økonomiske tilbakeslag hos råvareprodusenter som Russland og Brasil, og lavere vekst i Kina. Oppgangen i USA og Storbritannia fortsatte, og veksten i euroområdet tiltok moderat. Økt vekst i Sverige og flere andre europeiske land som Norge handler mye med, gjorde at veksten for våre handelspartnere samlet gikk opp fra 2,2 prosent i 2014 til 2,4 prosent i fjor.

  • IMF anslo i januar 2016 at veksten i verdensøkonomien vil bli 3,4 prosent i 2016, opp fra 3,1 prosent i 2015. Det ventes økt vekst både i framvoksende økonomier og i industrilandene. Anslaget for 2016 er justert litt ned siden IMFs anslag i oktober 2015.

  • Arbeidsledigheten synker, men er fortsatt høy i mange land. I USA falt arbeidsledigheten fra 5,5 prosent i februar 2015 til 4,9 prosent i februar i år. Andelen av befolkningen som er i jobb er likevel klart lavere enn før finanskrisen. I euroområdet var arbeidsledigheten 10,3 prosent i januar, mot 11,2 prosent ett år tidligere.

  • Oljeprisen falt videre i 2015. Det må bl.a. ses i sammenheng med økt produksjon i OPEC, og særlig i land som Saudi Arabia og Irak. Lavere oljepris øker kjøpekraften i oljeimporterende land og kan støtte opp under veksten i verdensøkonomien framover. Forverringen av bytteforholdet og lavere investeringer i petroleumssektoren vil trolig bidra til lavere vekst hos nettoeksportører av olje.

  • Usikkerheten om utviklingen framover er betydelig og bidrar til ustabilitet i finansmarkedene. Særlig har usikkerhet om kinesisk økonomi fått mye oppmerksomhet. Et økonomisk tilbakeslag i Kina vil redusere veksten i verdensøkonomien og kan gi ytterligere fall i råvarepriser og uro i finansmarkedene. Også den spente geopolitiske situasjonen gir usikkerhet.

Norsk økonomi

  • Kraftig fall i oljeprisen høsten 2014 og gjennom 2015 har forsterket fallet i etterspørselen fra petroleumsnæringen som startet i andre halvdel av 2013. Dette har bidratt til svak aktivitetsutvikling etter sommeren 2014, og veksten falt nærmest helt bort i andre halvår 2015. BNP Fastlands-Norge økte med 1,0 prosent i 2015, den laveste veksten siden finanskrisen i 2009 og 1 prosentpoeng under trendvekst.

  • Virkningen av lavere etterspørsel fra petroleumsnæringen på norsk økonomi har blitt motvirket av svakere krone, lavere rente og ekspansiv finanspolitikk. Litt høyere vekst hos Norges viktigste handelspartnere har sammen med konkurranseevneforbedringen bidratt til at tradisjonell vareeksport økte med 5,5 prosent i 2015. Investeringene i petroleumsnæringen falt med nær 15 prosent, mens næringsinvesteringene på fastlandet gikk ned med knappe 3 prosent. Konsumet i husholdningene økte med 2,0 prosent og boliginvesteringene økte med 1,6 prosent i 2015.

  • Arbeidsledigheten har økt gjennom fjoråret og inn i 2016, mer ifølge arbeidskraftsundersøkelsen enn hva den registrerte arbeidsledigheten viser. Den registrerte arbeidsledigheten viser store regionale forskjeller. Arbeidsledigheten har økt mye i fylker som har nær tilknytning til petroleumsnæringen.

  • Fortsatt lavere oljepriser i 1. kvartal 2016 bidrar til at etterspørselen fra petroleumsnæringen vil fortsette å falle en stund framover. Prognosene for norsk økonomi peker mot en fortsatt konjunkturnedgang ut 2016. Ekspansiv finans- og pengepolitikk, tidsforsinkede effekter av svak krone og redusert fall i petroleumsinvesteringene kan bidra til en svak økning av veksten gjennom 2016. De fleste anslagene for veksten i BNP Fastlands-Norge i 2016 ligger i området 0,8–1,4 prosent. Sysselsettingen er ventet å øke beskjedent i 2016, som i 2015. De store regionale variasjonene i arbeidsledighet ventes å fortsette også i 2016 og arbeidsledigheten målt med AKU vil øke noe i 2016 sammenliknet med årsgjennomsnittet for 2015.

3.1 Internasjonal økonomi

Veksten i verdensøkonomien i 2015 var den laveste siden finanskrisen

Veksten i verdensøkonomien falt i 2015. Verdens BNP økte med 3,1 prosent, etter tre år med vekst på rundt 3,4 prosent. Framvoksende økonomier stod for 70 prosent av veksten, selv om veksttakten i disse landene avtok for femte år på rad. Lavere råvarepriser har bidratt til økonomiske tilbakeslag i land som Brasil og Russland. Veksten i Kina har samtidig avtatt og drives i større grad enn før av konsum med lavere import- og råvareintensitet enn investering. Denne dreiningen har bidratt til lavere vekst i handel mellom land, og spesielt i Sørøst-Asia. I de tradisjonelle industrilandene økte veksten i fjor, fra 1,8 prosent til 1,9 prosent. Oppgangen i industrilandene er moderat og ujevn. Høyere vekst i euroområdet og Japan trakk veksten opp, mens lavere vekst i Storbritannia og Canada trakk ned. Veksten i USA holdt seg om lag uendret. Økt vekst i Sverige og flere andre europeiske land førte til at veksten hos Norges handelspartnere økte, fra 2,2 prosent i 2014 til 2,4 prosent i 2015.

Verden var preget av krig og uro også i fjor. Konfliktene i Syria og andre deler av Midtøsten og Afrika har vedvart. Flere mennesker har søkt om asyl i Europa, og det er innført grensekontroller innenfor EU for å få kontroll med menneskestrømmer. Det har vist seg krevende å fordele kostnader mellom land. Beregninger fra Europakommisjonen og OECD indikerer at konsekvensene av tilstrømmingen for økonomisk aktivitet og offentlige budsjetter er begrenset, men det er forskjeller mellom land. Utslagene avhenger bl.a. av antall flyktninger, størrelsen på velferdsordninger og hvor lett det er å integrere de som kommer i arbeidsmarkedet. Konflikten i Ukraina fortsetter. Også i 2015 var det mange terroranslag. Konflikter og uro fører til usikkerhet og påvirker den økonomiske aktiviteten negativt.

Det har vært store fall i prisene på råvarer siden sommeren 2014. Oljeprisen startet å falle sommeren 2014, og avtok videre i fjor. Veksten i konsumet av olje økte i 2015, men økningen i produksjonen var større. Det har dels slått ut i lavere priser, dels i økte lagerbeholdninger. Det er særlig i OPEC-land som Saudi-Arabia og Irak at produksjonen har økt den siste tiden. Etter hvert er også mer olje fra Iran blitt tilgjengelig på markedet. Hos flere av Norges viktigste handelspartnere har oljeprisfallet trolig stimulert veksten det siste året. Samtidig har prisfallet trukket aktiviteten i oljeindustrien ned.

I euroområdet økte BNP-veksten i fjor, men oppgangen er fortsatt moderat. Privat konsum var den viktigste drivkraften. Veksten i investeringene tok seg litt opp, fra et svært lavt nivå. Eksporten økte også, men bidraget fra nettoeksporten var begrenset. Tilgjengelig korttidsstatistikk tyder på at den moderate veksten har fortsatt. Det er store forskjeller mellom landene. Flere steder dempes oppgangen av høy privat og offentlig gjeld, og i noen land er tilgangen på kreditt for bedrifter og husholdninger fortsatt svak.

Pengepolitikken er svært ekspansiv i de tradisjonelle industrilandene. Signalrentene er nær null, og sentralbankene i Japan, euroområdet og Sverige har trappet opp kjøp av obligasjoner (kvantitative lettelser). Renter på finansinstitusjoners innskudd i disse sentralbankene er negative. I USA har sentralbanken sluttet å kjøpe obligasjoner og økte i desember i fjor signalrenten med ¼ prosentenhet. Det var den amerikanske sentralbankens første renteendring siden desember 2008, og første renteøkning siden sommeren 2006.

Det er nå vekst i de fleste tradisjonelle industrilandene, men utviklingen etter finanskrisen har vært svært ulik. Mens aktivitetsnivået i euroområdet bare er litt høyere enn før finanskrisen, har verdiskapingen i USA, Sverige og Storbritannia økt til klart høyere nivåer. Også innenfor euroområdet er det store forskjeller. Mens verdiskapingen i land som Spania og Hellas har avtatt, har veksten i Tyskland vært god, jf. figur 3.1.

Figur 3.1 BNP, sesongjusterte volumindekser, 1. kvartal 2008 = 100

Figur 3.1 BNP, sesongjusterte volumindekser, 1. kvartal 2008 = 100

Kilde: Macrobond

Store fall i råvarepriser har bidratt til at valutaene til land som Russland og Brasil har svekket seg kraftig siden sommeren 2014. Samtidig har den økonomiske veksten i USA vært sterkere enn i andre land. Det har bidratt til at valutaene til de fleste tradisjonelle industriland har svekket seg mot amerikanske dollar. Denne utviklingen er blitt forsterket av at Federal Reserve har tatt de første skrittene mot en normalisering av pengepolitikken samtidig som bl.a. Den europeiske sentralbanken, Bank of Japan og Riksbanken i Sverige fører en enda mer ekspansiv pengepolitikk. Utviklingen har bidratt til å bedre den kostnadsmessige konkurranseevnen i råvareproduserende land, i euroområdet og Japan, mens eksportrettet næringsliv i USA har fått det tøffere, jf. figur 3.2.

Figur 3.2 Nasjonal valuta mot USD i utvalgte land. Indeks, januar 2008 = 100. Stigende kurve betyr svekket valuta

Figur 3.2 Nasjonal valuta mot USD i utvalgte land. Indeks, januar 2008 = 100. Stigende kurve betyr svekket valuta

Kilde: Macrobond

Det er forsiktig bedring i arbeidsmarkedene i flere OECD-land. I USA har sysselsettingen fortsatt å øke, og arbeidsledigheten er kommet ned på nivåer vi så før finanskrisen. Andre mål på utnyttelsen av arbeidskraften modererer bildet. Sysselsettingsraten er langt lavere enn før finanskrisen, og både antall langtidsledige og undersysselsatte er høyere. I euroområdet er arbeidsledigheten fortsatt høy, men den går ned. Det er store forskjeller internt i valutaområdet. Mens arbeidsledigheten i Tyskland var nede i 4,3 prosent i januar, utgjorde antall ledige personer over 20 prosent av arbeidsstyrken i Spania, jf. figur 3.3. Lønnsveksten har holdt seg lav både i USA og Europa. Det demper den private etterspørselen, men bidrar isolert sett til å bedre konkurranseevnen.

Figur 3.3 Arbeidsledighet i prosent av arbeidsstyrken

Figur 3.3 Arbeidsledighet i prosent av arbeidsstyrken

Kilde: Macrobond

Veksten kan ta seg gradvis opp framover

IMF anslår i sin World Economic Outlook Update fra januar 2016 at veksten i verdensøkonomien vil ta seg opp til 3,4 prosent i 2016. For de tradisjonelle industrilandene anslås veksten å øke fra 1,9 prosent i 2015 til 2,1 prosent i 2016, mens veksttakten i framvoksende økonomier og utviklingsland anslås å øke fra 4,0 til 4,3 prosent. IMF venter at utviklingen vil bedre seg i flere land som er rammet av lavere råvarepriser. Det gjelder særlig Russland, men også land i Midtøsten og Afrika. Veksten i Kina ventes å avta videre, fra 6,9 prosent i 2015 til 6,3 prosent i 2016. OECD kom med oppdaterte anslag for verdensøkonomien 18. februar. Der anslås veksten i verdensøkonomien til 3 prosent i 2016, jf. tabell 3.1.

Lavere oljepris ventes å støtte opp under veksten i verdensøkonomien framover. I oljeimporterende land gir lavere oljepris økt kjøpekraft og høyere privat etterspørsel. På den annen side har fallet i oljeprisen gitt store utslag i investeringene i energisektoren, bl.a. i USA. Det gjør at effekten på veksten i verdensøkonomien på kort sikt kan bli mindre enn det vi har sett historisk. I framvoksende økonomier og utviklingsland tilfaller gevinsten av lavere oljepris i større grad det offentlige, for eksempel i form av reduserte subsidier. Forverringen av bytteforholdet og lavere investeringer i petroleumssektoren vil trolig bidra til lavere vekst hos nettoeksportører av olje framover.

Veksten globalt blir også støttet av en fortsatt ekspansiv pengepolitikk. Prisingen i markedet tyder på at den forventede renteoppgangen i USA og Storbritannia er skjøvet noe ut i tid. I Japan og euroområdet ventes det at pengepolitikken holdes ekspansiv i en lang periode framover. Med unntak av Japan har konsolideringen av offentlige finanser avtatt i de tradisjonelle industrilandene. Finanspolitikken er om lag nøytral i USA og euroområdet, mens den er lagt om i mer ekspansiv retning i Kina.

Lavere energipriser trekker prisveksten ned i industrilandene. I de siste månedene har inflasjonen i flere land vært nær null. Samtidig har veksten i inflasjonen utenom energi- og matvarer tatt seg noe opp det siste året. I USA var tolvmånedersveksten 2,3 prosent i februar i år, mot 1,7 prosent på samme tidspunkt for ett år siden. I euroområdet var tolvmånedersveksten i KPI utenom mat- og energivarer 0,8 prosent i februar i år, mot 0,7 prosent i februar 2015. I Kina økte inflasjonen fra 1,4 prosent i februar 2015 til 2,3 prosent i februar 2016. I samme periode økte den fra 5,2 til 5,7 prosent i India. Store valutakurssvekkelser har dratt opp prisveksten i Brasil, fra 7,7 prosent i februar i fjor til 10,4 prosent i februar i år. IMF anslår en vekst i konsumprisene i industrilandene på 1,1 prosent i 2016, mot 0,3 prosent i 2015. I framvoksende økonomier anslås inflasjonen å bli 5,6 prosent i 2016, opp fra 5,5 prosent i 2015.

I løpet av vinteren har oljeprisen gått videre ned. Målt i dollar er oljeprisen nå rundt 65 prosent lavere enn før den begynte å falle sommeren 2014. Mens lavere vekst i etterspørselen var viktig for nedgangen i oljeprisen i 2014, kom forbruksveksten i fjor opp på det høyeste nivået på 5 år. Veksten i produksjonen var likevel større, og lagerbeholdningene økte videre. Det er i OPEC, og særlig i Saudi Arabia og Irak og etter hvert også Iran etter opphevelsen av økonomiske sanksjoner mot landet at produksjonen har økt den siste tiden. I USA faller produksjonen av skiferolje, etter flere år med sterk vekst. IEA anslår en viss nedgang i tilbudet av olje fra land utenfor OPEC i 2016. Samtidig peker de i sin siste markedsrapport fra februar på at produksjonen i store OPEC-land økte videre i januar. Etterspørselsveksten ventes å bli ganske høy også i år, men litt lavere enn i fjor. Usikkerheten om utviklingen videre er stor både på tilbuds- og etterspørselssiden.

Figur 3.4 Utviklingen i oljepris og terminpriser framover. Brent Blend, USD/fat

Figur 3.4 Utviklingen i oljepris og terminpriser framover. Brent Blend, USD/fat

Kilde: Macrobond og ICE

Internasjonale priser på matvarer har falt kraftig gjennom de to siste årene. FAOs prisindeks for matvarer var 19 prosent lavere i 2015 enn i 2014. Alle varetypene i indeksen falt i fjor. Prisen på meieriprodukter falt mest, med nesten 30 prosent. Ifølge FAO skyldes prisnedgangen bl.a. gode avlinger, lavere etterspørsel i framvoksende økonomier og sterkere amerikanske dollar. Prisene på matvarer falt videre i januar i år, og er nå på sitt laveste nivå siden 2009.

Fortsatt fare for svakere utvikling i verdensøkonomien

Det er usikkerhet om det videre forløpet for internasjonal økonomi. Nedsiderisikoen er særlig knyttet til utviklingen i framvoksende økonomier.

Usikkerhet om utsiktene for kinesisk økonomi har bidratt til ustabilitet i finansmarkedene det siste året. Økonomien er inne i en omstilling fra eksport- og investeringsdrevet vekst, til konsumledet vekst. Det er samtidig uro knyttet til den høye gjelden i privat sektor og svakheter i eiendomsmarkedene. Et økonomisk tilbakeslag i Kina vil redusere veksten i verdensøkonomien og kan gi ytterligere fall i råvarepriser og uro i finansmarkedene.

Finansmarkedene har vist seg skjøre de senere årene. Om den økonomiske veksten uteblir eller faller, kan det slå ut i økt mistillit og store svingninger i finansmarkedene. Finansiell ustabilitet kan igjen bremse produksjon og sysselsetting.

Pengepolitikken er svært ekspansiv flere steder i verden. Det er usikkerhet knyttet til hvordan det over tid påvirker verdensøkonomien, og om det kan gi grobunn for finansiell ustabilitet. Det er også usikkert hvordan finansmarkedet vil reagere etter hvert som pengepolitikken i OECD-området normaliseres.

Den geopolitiske situasjonen er spent flere steder og kan gi opphav til økt usikkerhet også andre steder i verden.

Den økonomiske utviklingen i noen land og regioner

I USA økte BNP med 2,4 prosent i 2015, det samme som året før. Økt privat konsum var den viktigste driveren på etterspørselssiden. Oppgangen må ses i sammenheng med økt realdisponibel inntekt, både som følge av vekst i lønningene og lavere energipriser. Høyere boligpriser kan også ha trukket opp forbruket. Investeringene i oljesektoren falt, men i andre sektorer var det oppgang. Sterkere dollar trakk ned nettoeksporten. IMF venter at vekstbildet vil være nokså likt i 2016 som i 2015, og anslår en vekst i BNP på 2,6 prosent. I lys av bedringen i økonomien økte den amerikanske sentralbanken renten i desember 2015.

I arbeidsmarkedet gikk sysselsettingen videre opp i fjor. Arbeidsledigheten falt fra 5,5 prosent av arbeidsstyrken i februar 2015 til 4,9 prosent i februar i år. Sysselsettingsraten er svært lav sammenliknet med før finanskrisen.

Det moderate oppsvinget i euroområdet fortsatte i fjor. BNP økte med 1,6 prosent i 2015, etter en vekst på 0,9 prosent i 2014. Veksten understøttes av lave renter og lave energipriser. Privat konsum var den viktigste driveren. Samtidig bidro en svak euro til høyere eksport. Fall i kredittgivingen snudde til vekst mot slutten av fjoråret. Det må ses i sammenheng med tiltak fra Den europeiske sentralbanken (ESB). I flere land bidrar fortsatt stram tilgang på kreditt for bedrifter og husholdninger til lavere vekst. Utviklingen i bedriftsinvesteringene er svak.

I arbeidsmarkedet har ledigheten falt videre, fra 11,2 prosent av arbeidsstyrken i februar 2015 til 10,3 prosent i januar i år. Sysselsettingen var 1,2 prosent høyere i 4. kvartal i fjor enn ett år tidligere. Sysselsettingsraten i euroområdet er nå nær nivåene fra før finanskrisen. Igjennom fjoråret gikk arbeidsledigheten opp i Finland og Østerrike, mens den falt i de andre landene i valutaområdet. Pengepolitikken i euroområdet er svært ekspansiv. Det må ses i sammenheng med lav inflasjon og frykt for at forventningene til framtidig prisvekst skal bite seg fast på lave nivåer. Inflasjonen i februar i år er estimert til -0,2 prosent, opp fra -0,3 prosent i februar i fjor. En viktig grunn for den lave prisveksten er lave energipriser, men også lønnsveksten er lav. Mål for underliggende inflasjon ligger likevel høyere enn den samlede inflasjonen.

Tabell 3.1 Internasjonale hovedtall. Prosentvis endring fra året før

Bruttonasjonalprodukt

Konsumprisindeksen

Arbeidsledighet (nivå)

2014

2015

2016

2014

2015

2016

2014

2015

2016

OECD1

IMF2

CF3

EU4

CF

EU

CF

Euroområdet

0,9

1,6

1,4

1,7

1,5

0,4

0,0

0,5

0,3

11,6

10,9

10,5

10,3

Tyskland

1,6

1,5

1,3

1,7

1,6

0,8

0,1

0,5

0,5

5,0

4,6

4,9

Frankrike

0,2

1,1

1,2

1,3

1,3

0,6

0,1

0,6

0,4

9,9

10,4

10,5

10,0

Italia

-0,4

0,8

1,0

1,3

1,1

0,2

0,1

0,3

0,2

12,7

11,9

11,4

11,3

Spania

1,4

3,2

2,7

2,7

-0,2

-0,6

0,1

-0,1

24,4

22,1

20,4

Sverige

2,4

3,8

3,4

0,5

0,9

7,9

7,4

6,9

Storbritannia

2,9

2,2

2,1

2,2

2,0

1,5

0,0

0,8

0,7

6,2

5,4

5,0

5,0

USA

2,4

2,4

2,0

2,6

2,1

1,6

0,1

1,2

1,3

6,2

5,3

4,8

4,8

Japan

-0,1

0,5

0,8

1,0

0,7

2,7

0,8

0,8

0,0

3,6

3,4

3,3

3,2

Kina

7,3

6,9

6,5

6,3

6,4

2,1

1,4

1,5

4,1

4,1

Norges Handelspartnere

2,2

2,4

2,3*

1,2

0,8

1,1*

7,4

6,9

6,5*

* Consensus Forecasts gir ikke anslag for alle handelspartnerne. Der det mangler anslag er det brukt siste anslag fra OECD. For prisveksten i Sverige er det seneste anslaget for vekst i KPIF fra Sveriges Riksbank lagt til grunn.

1 OECD Interim Economic Assessment, februar 2016

2 IMF World Economic Outlook Update, januar 2016

3 Consensus Forecasts, mars 2016

4 Europakommisjonens vinterprognoser, februar 2016

Kilde: IMF, OECD, Consensus Forecasts og Finansdepartementet

Den europeiske sentralbanken (ESB) satte i mars ned styringsrenten fra 0,05 prosent til 0 prosent Samtidig ble renten på finansinstitusjonenes innskudd i sentralbanken redusert med 0,10 prosentenheter, til -0,40 prosent. ESB har også videreført sine ekstraordinære likviditetstiltak der finansinstitusjonene i euroområdet gjennom auksjoner kan låne ubegrenset til styringsrenten. På rentemøtet i mars i år lanserte ESB en ny runde med såkalte målrettede langsiktige utlån til finansinstitusjonene (TLTRO II). Dette er gunstige lån der bankene får låne basert på gitte forutsetninger knyttet til deres utlån til ikke-finansielle foretak. Tiltaket har til hensikt å bedre lånetilgangen til bedrifter i euroområdet. ESB har siden høsten 2014 kjøpt obligasjoner med fortrinnsrett og obligasjoner med pant fra privat sektor. I mars i fjor utvidet ESB kjøpene til også å inkludere statsobligasjoner. I mars i år valgte ESB å øke størrelsen på de månedlige verdipapirkjøpene fra 60 til 80 mrd. euro. ESB besluttet videre å utvide investeringsuniverset til også å inkludere foretaksobligasjoner med høy kredittverdighet. ESB har varslet at de vil holde fram med kjøpene til og med 1. kvartal 2017, eller lengre dersom det er nødvendig.

I Tyskland gikk veksten i BNP ned fra 1,6 prosent i 2014 til 1,5 prosent i 2015. Arbeidsledigheten falt, fra 5,0 prosent i 2014 til 4,6 prosent av arbeidsstyrken i 2015. Det er det klart laveste nivået siden gjenforeningen. Bedringen i arbeidsmarkedet har, sammen med lav inflasjon og økt lønnsvekst, bidratt til høy vekst i privat konsum. Også høyere offentlig konsum trakk veksten opp i fjor. Bidraget fra nettoeksporten var svakt som følge av lavere etterspørsel fra framvoksende økonomier. Utviklingen i investeringene trakk BNP-veksten ned i fjor. IMF anslår en vekst på 1,7 prosent i Tyskland neste år.

Veksten i Storbritannia avtok fra 2,9 prosent i 2014 til 2,2 prosent i 2015. BNP-veksten var med det likevel høyere enn gjennomsnittet for de foregående årene. Økt lønnsvekst og vekst i sysselsettingen bidro til høyere privat konsum. Det var også vekst i investeringene i næringslivet. Eksportveksten økte i fjor til tross for sterkere pund og lavere vekst i framvoksende økonomier. Økt import gjorde at bidraget fra nettoeksporten var negativt. Oppgangen i Storbritannia har vært hjulpet av en ekspansiv pengepolitikk, mens finanspolitikken har vært kontraktiv de siste årene. Veksten i sysselsettingen har fortsatt, og arbeidsledigheten var 5,1 prosent i desember i fjor. IMF anslår at veksten i BNP vil bli 2,2 prosent i 2016.

Veksten i Sverige er høy. BNP økte med 3,8 prosent i fjor. Til sammenlikning økte BNP med 2,4 prosent i 2014. Det var særlig økte investeringer og høyere konsum som trakk opp veksten. Tilstrømmingen av asylsøkere til Sverige har vært stor, og underskuddet på offentlige finanser har økt. Arbeidsledigheten har falt videre, og var 7 prosent i februar i år. Riksbanken har redusert styringsrenten til -0,5 prosent som følge av lav inflasjon. I tillegg har sentralbanken trappet opp sine kjøp av statsobligasjoner (kvantitative lettelser). Riksbanken har dessuten uttalt at den er rede til å intervenere i valutamarkedet dersom kronen blir for sterk.

BNP i Japan økte med 0,5 prosent i fjor, etter at BNP holdt seg uendret fra 2013 til 2014. Økt eksport og høyere investeringer i privat sektor trakk veksten opp. Arbeidsledigheten falt fra 3,5 prosent i januar i fjor til 3,3 prosent i februar i år. Etter å ha svekket seg betydelig mot slutten av 2014, holdt valutakursen seg nokså stabil i 2015. I begynnelsen av 2016 har det vært en styrking av yen mot andre valutaer. Etter at inflasjonen tok seg opp i 2013 og 2014, har prisstigningen igjen kommet ned og var i februar på 0,3 prosent. Bank of Japan fører en svært ekspansiv pengepolitikk, og offentliggjorde i slutten av januar at de vil sette ned renten på nye innskudd i sentralbanken til -0,1 prosent. Banken vil fortsette med å kjøpe verdipapirer i markedet. I tillegg til den ekspansive pengepolitikken vil trolig lav oljepris bidra til økt vekst framover. IMF anslår en vekst i Japan på 1,0 prosent i 2016.

I framvoksende økonomier gikk veksten ned fra 4,6 prosent i 2014 til 4,0 prosent i fjor. Det var særlig råvareproduserende økonomier som trakk veksten ned. Russland og Brasil er begge gått inn i dype økonomiske tilbakeslag. Veksten i Russland trekkes ned av lavere priser på olje og gass og økonomiske sanksjoner mot landet. Rubelen har svekket seg kraftig. Det har redusert fallet i eksportinntekter målt i innenlandsk valuta, og trukket prisene på utenlandske varer og tjenester opp. Økonomien i landet preges også av konfliktene i Ukraina og Syria. IMF venter at falltakten i russisk økonomi vil avta fra -3,7 prosent i 2015 til -1,0 prosent i 2016. Lavere priser på olje og metaller, og lavere etterspørsel fra Kina har bidratt til å trekke ned den økonomiske aktiviteten i Brasil. Kontraktiv finanspolitikk har dratt i samme retning. I tillegg har korrupsjonsskandaler bidratt til utsettelser av investeringsprosjekter i petroleumssektoren. IMF venter at falltakten i økonomien vil avta litt, fra -3,8 prosent i 2015 til -3,5 prosent i 2016.

Veksten i Asia var fortsatt høy i 2015, med 6,9 prosent i Kina og 7,3 prosent i India. Mens veksten i Kina avtar, er den på veg opp i India. Det er hovedsakelig svakere investeringstall som har trukket ned veksten i Kina. Omstillingen mot en vekstmodell som baserer seg mer på innenlandsk konsum har trolig bidratt til å redusere Kinas handel med andre land. Det har trukket ned veksten i andre land i regionen. Lav rente og fallende råvarepriser bidrar til høyere vekst i India. Veksten i fjor var den høyeste siden 2011. Inflasjonen er kommet ned fra høye nivåer, og lå rundt 5 prosent i fjor. Sentralbanken har redusert signalrenten flere ganger det siste året. I afrikanske land sør for Sahara anslås veksten å falle til 3,5 prosent i 2015, ned fra 5,0 prosent i 2014. Det må trolig ses i sammenheng med lavere etterspørselsvekst fra Kina og fall i råvarepriser. I Sør-Amerika anslås det et fall i BNP på 0,3 prosent i år, etter et tilsvarende fall i fjor.

3.2 Norsk økonomi

Impulser fra utlandet får effekter på utviklingen i norsk økonomi gjennom en rekke kanaler. Aktivitetsutviklingen ute påvirker sammen med norske kostnadsforhold og valutakursen norsk eksport. Verdensmarkedsprisene på en rekke råvarer, aller viktigst råolje, har konsekvenser for lønnsomhet og investeringer. Valutakurs og renter bestemmes i et samspill mellom norske og utenlandske faktorer. Arbeidsmarkedet i EØS-området påvirker det norske arbeidsmarkedet gjennom å påvirke arbeidsinnvandring og utvandring.

3.2.1 Den senere tids makroøkonomiske utvikling

Etterspørselen fra petroleumsnæringen, som lenge hadde stimulert aktivitetsutviklingen i Norge, slo i midten av 2013 om til nedgang. Fra sommeren 2014 har denne utviklingen blitt forsterket av et kraftig fall i oljeprisen. Dette har bidratt til at veksten i BNP Fastlands-Norge deretter har vært lavere enn SSBs anslåtte trendvekst på 2 prosent. Spesielt kraftig nedgang i petroleumsinvesteringene i 3. kvartal 2015 bidro til at veksten i BNP Fastlands-Norge falt ytterligere i andre halvår i fjor. Som årsgjennomsnitt økte BNP Fastlands-Norge i 2015 med bare 1,0 prosent etter nær nullvekst gjennom andre halvår. Figur 3.5 viser utviklingen i BNP Fastlands-Norge og noen andre nasjonalregnskapsstørrelser i de fire siste årene.

Ekspansiv finanspolitikk, lavere rente og svakere krone har dempet konjunkturnedgangen.Etterspørselen fra Fastlands-Norge har utviklet seg ganske moderat, med en nedgang i næringsinvesteringene på fastlandet og med vekst i konsumet i husholdningene og i offentlig forvaltning samt boliginvesteringene litt under trendveksten for BNP Fastlands-Norge. Investeringene i offentlig forvaltning økte litt mer enn denne trendveksten. Aktivitetsveksten hos Norges viktigste handelspartnere økte litt i 2015. Den kraftige svekkelsen av krona som startet tidlig i 2013 og fortsatte i 2015 har bidratt til en kraftig bedring av den kostnadsmessige konkurranseevnen og til at veksten i tradisjonell vareeksport kom opp i 5,5 prosent i 2015. Kronesvekkelsen har også stimulert norsk produksjon gjennom å dempe importen.

Det er betydelige ringvirkninger av petroleumsnæringen slik at fallet i etterspørselen derfra innebærer negative impulser mot de fleste næringer. Industrien merker oljenedturen klart kraftigst og der falt bruttoproduktet med 3,3 prosent i 2015. Utviklingen var imidlertid svak også i andre industrinæringer enn de oljerelaterte. To markerte unntak var næringene oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri samt trelast- og trevareindustri unntatt møbler, hvor bruttoproduktet har økt i 2015. I annen vareproduksjon økte bruttoproduktet med 2,6 prosent, og det var særlig god vekst i bygg og anlegg, mens fiske og akvakultur samt kraftforsyning vokste litt mindre enn trendvekst i 2015. I offentlig forvaltning var veksten med 1,7 prosent litt høyere enn veksten i BNP Fastlands-Norge. Bruttoproduktet i øvrig fastlandsbasert tjenesteyting økte i takt med BNP Fastlands-Norge. Innen denne gruppen er det imidlertid svært store forskjeller i utvikling. I tjenester i tilknytning til utvinning falt bruttoproduktet med hele 12,5 prosent, og det var også klar nedgang i post og distribusjon samt faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting. På den annen side økte bruttoproduktet i overnatting og serveringsvirksomhet med hele 7,5 prosent i 2015, og det var relativt høy vekst i informasjon og kommunikasjon samt finansierings- og forsikringsvirksomhet.

Figur 3.5 Sesongjusterte nasjonalregnskapstall i faste priser, 1. kvartal 2012 = 100

Figur 3.5 Sesongjusterte nasjonalregnskapstall i faste priser, 1. kvartal 2012 = 100

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Det føres for tiden en ekspansiv finanspolitikk. I nysalderingen av statsbudsjettet ble det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet (SOBU) anslått til vel 168 milliarder kroner i 2015 som tilsvarer 6,4 prosent av BNP Fastlands-Norge og 2,6 prosent av pensjonsfondet ved inngangen til budsjettåret. Budsjettimpulsen, økningen i SOBU som andel av trenden til BNP Fastlands-Norge, er beregnet til ½ prosentpoeng i 2015, og 0,7 prosentpoeng året før. I 2015 økte konsumet i offentlig forvaltning med 1,8 prosent og investeringene med 3,2 prosent. Veksten i stønadene til husholdningene kan anslås til reelt å ha økt med om lag 2 prosent når det tas hensyn til endringen av beskatningen av uførepensjonister. Reelle lettelser i beskatningen på om lag 5 milliarder kroner tilsvarer om lag 0,2 prosentpoeng av BNP Fastlands-Norge.

Inflasjonen har siden omleggingen av pengepolitikken i 2001 stort sett ligget noe under inflasjonsmålet på 2,5 prosent, men var nær målet gjennom 2014 og 2015. Etter å ha vært holdt uforandret siden mars 2012 har utsiktene til en svak utvikling i norsk økonomi bidratt til at Norges Bank har satt ned styringsrenta med ¼ prosentpoeng fire ganger. Første rentenedsettelse kom i desember 2014 og neste i juni 2015 og så i september 2015. 16. mars 2016 ble den satt ned for foreløpig siste gang til rekordlave 0,5 prosent. Ved framleggelsen av Norges Banks siste prognoser, ble det ble signalisert at styringsrenta vil bli satt ytterligere ned i løpet av 2016 og at den ikke vil komme over 1 prosent før etter 2019.

Figur 3.6 Norske renter

Figur 3.6 Norske renter

1 Rammelån med pant i bolig

Kilde: Norges Bank og Statistisk sentralbyrå

Pengemarkedsrenta har kommet ned fra 1,6 prosent før rentemøtet i desember 2014 til 1,0 prosent i midten av mars 2016, se utvikling over norske renter i figur 3.6. Disse markedsrentene har således gått noe mindre ned enn styringsrenta. Utlånsrentene i bankene følger normalt bevegelsene i pengemarkedsrenta med et tidsetterslep. Gjennomsnittlig rammelånsrente med pant i bolig, en typisk boliglånsrente, lå i 2014 rundt 4 prosent med en nedadgående tendens. Fra utgangen av desember 2014 til desember 2015 har renta gått ned med 1,0 prosentpoeng og er med det kommet ned i 2,7 prosent. Rentesatsen for nye utlån var da kommet ned i 2,5 prosent, noe som peker i retning av et ytterligere fall i gjennomsnittsrentene.

Figur 3.7 viser at kronekursen har svingt betydelig de siste 10 årene, og svekket seg kraftig siste tre år. Målt med den importveide kronekursen svekket den seg med vel 28 prosent fra januar 2013 til januar 2016, men har deretter styrket seg noe. Bevegelsene i oljeprisen er en viktig faktor bak utviklingen ved at krona gjerne svekkes når oljeprisen går ned og vise versa. Noe av svingningene i de siste 10 årene kan også forklares av at kronemarkedet er relativt lite likvid sammenlignet med andre valutamarkeder, og det kan føre til kraftig kronesvekkelse i perioder med finansiell uro. Som årsgjennomsnitt falt den importveide verdien av norske kroner med 10,4 prosent fra 2014 til 2015. De kortsiktige svingningene er imidlertid store. Bare i januar 2016 har kronesvekkelsen regnet i forhold til gjennomsnittet for 2015, vært i området 3,6–6,7 prosent målt med den importveide kronekursen. I vedlegg 3 er det redegjort nærmere for valutakursutviklingen.

Figur 3.7 Kronekurser

Figur 3.7 Kronekurser

Kilde: Norges Bank

Svak kronekurs innebærer en stimulans til den delen av næringslivet som er utsatt for konkurranse fra utlandet, men bidrar til økt inflasjon og trekker dermed isolert sett den realdisponible inntekten i husholdningene ned. Dermed dempes også husholdningenes konsum. Modellberegninger viser at BNP Fastlands-Norge øker og arbeidsledigheten faller som følge av en kronesvekkelse.

Disponibel realinntekt i husholdningene steg med 2,3 prosent i 2015. Inntektsutviklingen i husholdningene er nærmere beskrevet i avsnitt 5.3. Lønn utgjør den største delen av husholdningenes inntekter og reallønnsveksten gikk ned til 0,7 prosent i 2015, fra 1,1 prosent året før.

Utviklingen i konsumet følger i stor grad med utviklingen i husholdningenes inntekter og formue. Erfaringsmessig skulle imidlertid utviklingen i disse faktorene gitt høyere konsum i de senere årene enn man har observert. I 2015 økte konsumet i husholdningene med 2,0 prosent, mens sparingen som andel av disponibel inntekt (spareraten) er anslått å ha økt med 1 prosentpoeng. Dette kan i noen grad skyldes stor usikkerhet omkring norsk og internasjonal økonomi og en forsiktighetsmotivert sparing hos husholdningene. I tillegg kan endringer i pensjonssystemet og demografiske endringer i retning av flere personer i aldersgrupper som normalt sparer mye, trekke konsumveksten ned.

De samlede investeringene i realkapital gikk ned 4 prosent fra 2014 til 2015. Investeringene i utvinning og rørtransport falt med nær 15 prosent. Høy kostnadsvekst og relativt svak lønnsomhet bidro til at nedgangen alt startet i andre halvår 2013, og denne utviklingen er blitt forsterket av det kraftige fallet i oljeprisene. I fastlandsnæringene (bedriftene) falt investeringene i 2015 med knappe 3 prosent, etter en liten nedgang året før. Mens investeringer i industri og bergverk gikk ned med om lag 9 prosent i 2015, økte de i annen vareproduksjon med 1,5 prosent. I tjenestenæringene på fastlandet, som står for nær 2/3 av bedriftenes investeringer på fastlandet, viser de foreløpige nasjonalregnskapstallene en nedgang på 2,7 prosent. Boliginvesteringene økte med 1,6 prosent i fjor, men det var en markert vekst gjennom året. Denne utviklingen gjenspeiler den kraftige prisøkningen på bruktboliger man har sett en tid som igjen i stor grad kan føres tilbake til lave renter. Investeringene i offentlig forvaltning økte i fjor med 3,2 prosent, etter svært høy vekst i investeringer i de to foregående årene.

Den internasjonale konjunkturnedgangen og svekket konkurranseevne bidro til at tradisjonell vareeksport i flere år utviklet seg svakt. Litt høyere aktivitetsvekst hos våre handelspartnere og bedret kostnadsmessig konkurranseevne har bidratt til at veksten i den tradisjonelle vareeksporten gradvis har tatt seg opp gjennom de tre siste årene og økte med 5,5 prosent i 2015. Eksporten av verkstedprodukter og kjemikaler, kjemiske og mineralske produkter økte klart. Eksporten av raffinerte oljeprodukter økte imidlertid spesielt mye, og tradisjonell eksport uten raffinerte oljeprodukter økte 3,5 prosent. Eksportvolumet av råolje og naturgass gikk opp med 0,9 prosent. Samlet sett økte eksporten i 2015 med 2,3 prosent. På grunn av globalisering og spesialisering øker eksport og import normalt mer enn BNP. Importen økte imidlertid bare med 0,6 prosent i 2015. Dette er en følge av bedret kostnadsmessig konkurranseevne, men reflekterer blant annet også den kraftige nedgangen i petroleumsinvesteringene hvor normalt mye importeres.

Overskuddet på driftsbalansen overfor utlandet endres i stor grad i takt med oljeprisen. Oljeprisfallet har bidratt til at overskuddet på driftsbalansen gradvis har gått ned fra 314 milliarder kroner i 2013 til 282,6 milliarder kroner i 2015.

3.2.2 Arbeidsmarkedet

Den svake produksjonsutviklingen har bidratt til sysselsettingsvekst på 0,6 prosent i 2015. Sysselsettingsveksten var lavere enn den årlige gjennomsnittlige veksten på vel én prosent i 2013 og 2014. Gjennom året økte sysselsettingen moderat de tre første kvartalene, mens den falt noe i 4. kvartal. Arbeidsstyrken har økt mer slik at arbeidsledigheten har gått opp. Ifølge Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) har antall arbeidsledige som andel av arbeidsstyrken økt fra 3,2 prosent i 2. kvartal 2014 til 4,6 prosent i 4. kvartal 2015. Så langt i år har AKU-ledigheten økt ytterligere, og var i perioden desember til februar 4,8 prosent. Samlet har den registrerte arbeidsledigheten økt mindre i denne perioden, men viser store regionale forskjeller. Forskjellene i de to måtene å måle arbeidsledighet på er nærmere omtalt i Økonomiske analyser 5/2012.

De siste årene har det vært betydelige forskjeller i sysselsettingsutviklingen mellom næringene, se tabell 3.2 og figur 3.8. Sysselsettingsmønsteret det siste året står i kontrast til utviklingen de senere årene. Det var lenge en særlig sterk sysselsettingsvekst i tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass. I løpet av det siste året har sysselsettingen i denne næringen falt betydelig med vel 6 prosent. Sysselsettingen i industri som primært leverer til petroleumsnæringen, som verfts- og transportmiddelindustri samt reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr, har også falt det siste året. Samlet er sysselsettingen i industrien redusert med vel 2 prosent fra 2014 til 2015. Sysselsettingen i bygg og anlegg økte med 2,6 prosent fra 2014 til 2015. Gjennom de siste tre-fire årene har det vært stabil vekst i bygg og anlegg. I stats- og kommuneforvaltningen økte sysselsettingen med henholdsvis 1,2 og 0,7 prosent.

Figur 3.8 Sysselsatte etter næring. Sesongjustert endring fra 1. kvartal 2010. 1000 personer.

Figur 3.8 Sysselsatte etter næring. Sesongjustert endring fra 1. kvartal 2010. 1000 personer.

Kilde: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå

Tabell 3.2 Sysselsatte og timeverk ifølge nasjonalregnskapet1

Nivå

Endring fra året før i prosent

2015*

2010

2011

2012

2013

2014*

2015*

Timeverk Fastlands-Norge

i alt. Mill. timer

3811,5

0,2

1,7

1,8

0,3

1,6

0,7

Sysselsetting i alt

2759,4

-0,5

1,5

2,1

1,1

1,1

0,6

Olje og utenriks sjøfart

65,5

-1,7

4,2

6,4

2,1

-0,3

-2,7

Fastlands-Norge

2693,9

-0,5

1,4

2,0

1,0

1,2

0,7

Industri og bergverksdrift

251,9

-4,2

-0,4

1,2

0,9

0,5

-2,1

Annen vareproduksjon

304,6

-0,9

2,7

3,8

1,7

1,6

2,3

– Primærnæringer

70,8

0,6

0,6

-0,8

-1,6

0,6

1,9

– Elektrisitetsforsyning

13,0

-0,8

0,8

2,4

0,0

0,8

0,8

– Bygge- og anleggsvirksomhet

220,8

-1,5

3,7

5,6

2,9

1,9

2,6

Tjenesteytende næringer ekskl. off.

forvaltning

1309,4

-0,7

1,2

1,9

0,7

1,1

0,7

– Tjenester tilknyttet utvinning av

råolje og naturgass

30,7

3,2

3,8

10,7

8,4

0,9

-6,1

– Varehandel

371,8

-1,8

-0,7

1,3

-0,2

0,0

0,4

– Samferdsel (eks. utenriks sjøfart)

120,9

0,6

-0,5

0,3

1,0

0,7

1,1

– Annen tjenesteyting

816,7

-0,3

2,4

2,5

1,1

1,6

0,7

Offentlig forvaltning

828,0

1,3

1,9

1,6

1,3

1,4

0,9

– Statsforvaltningen (inklusiv

helseforetakene)

306,4

1,1

1,6

1,5

1,2

2,1

1,2

– Kommuneforvaltningen

521,5

1,4

2,1

1,6

1,4

1,0

0,7

* Foreløpige tall

1 Nasjonalregnskapstallene (NR) avviker noe fra AKU, bl.a. ved at NR inkluderer utenlandske sjøfolk på norske skip og arbeidsinnvandrere på korttidsopphold (ikke-bosatte).

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Veksten i utførte timeverk var om lag på nivå med sysselsettingsveksten i fjor. Normalt øker utførte timeverk mer enn sysselsettingen i en konjunkturoppgang og faller tilsvarende i en konjunkturnedgang. Også utviklingen i timeverk kan knyttes til lav aktivitet i petroleumsrelaterte næringer. Timeverkene falt klart mer enn sysselsettingen i industrien samlet og innen verftsindustri, reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr samt innen produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og maskiner.

Befolkningsutvikling og innvandring

Befolkningens størrelse og sammensetning endres på to måter: Ved at folk fødes og dør og ved at de flytter inn og ut av landet. Den beregnede folketilveksten var 0,95 prosent i 2015. AKU viser imidlertid en sterkere økning i antallet personer i arbeidsfør alder i 2015. Veksten i antallet personer i aldersgruppen 15–74 år var 1,2 prosent, mens veksten i arbeidsstyrken var 1,4 prosent. Utviklingen i arbeidsstyrken er vist i figur 3.9.

Figur 3.9 Sysselsetting og arbeidsstyrke fra AKU som andel av antall personer i alderen 15 til 74 år.

Figur 3.9 Sysselsetting og arbeidsstyrke fra AKU som andel av antall personer i alderen 15 til 74 år.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Utvidelsen av EU med nye medlemsland fra Øst-Europa 1. mai 2004 har ført til økt arbeidsinnvandring til Norge. Over 2/3 av sysselsettingsveksten siden 2004 har kommet blant innvandrere, jf. figur 3.10. Dette har hatt stor virkning for arbeidsmarkedet, men avspeiles i varierende og noe usikker grad i offisiell statistikk. Se boks 3.1 for en oversikt over hvordan arbeidsinnvandringen fanges opp i ulike statistikker. Nettoinnvandringen i 2015 var imidlertid mer moderat sammenlignet med de seneste årene. I 3. kvartal i 2015 var det en lavere innvandring og en høyere utvandring enn i 3. kvartal 2014 (asylsøkere uten oppholdstillatelse er ikke med i denne statistikken). Det må ses i sammenheng med at jobbutsiktene var noe dårligere sammenlignet med tidligere år. Fallet i kronekursen har også redusert lønnsforskjellene til andre land.

Arbeidsinnvandrere som kommer til Norge, er gjerne i de mest yrkesaktive aldersgruppene. Imidlertid er sysselsettingsandelene blant bosatte innvandrere fra EØS-landene i Sentral- og Øst-Europa1 lavere enn for samme aldersgrupper i resten av befolkningen.

Arbeidsmarkedet påvirkes også av hvor mange flyktninger som får opphold i Norge og deretter hvor raskt de integreres i arbeidsmarkedet. Tilstrømningen av flyktninger tiltok sterkt utover høsten i fjor. I tilleggsproposisjonen la regjeringen til grunn at det skulle komme om lag 33 000 personer til Norge i hvert av årene 2015 og 2016. I perioden januar til november 2015 fikk om lag 7 300 tredjelandsborgere (personer med statsborgerskap utenfor EU/EØS området) innvilget arbeidstillatelser. Det er 1 100 færre personer enn i 2014. Flyktningene som kom i 2015 og som kommer i 2016, vil trolig i begrenset omfang bli integrert i det norske arbeidsmarkedet i løpet av 2016, men i større grad påvirke arbeidstilbudet i 2017.

Boks 3.1 Hvordan fanger statistikken opp arbeidsinnvandringen?

Sysselsettingsstatistikk fanger opp innvandringen på ulike måter:

Ordinær registerbasert befolkningsstatistikk: Dette registeret viser alle personer som er bosatt i Norge ifølge Det sentrale folkeregisteret. De bosatte er personer som forventes å oppholde seg mer enn seks måneder i Norge.

Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU): Denne statistikken er basert på et utvalg av personer som er bosatt i Norge ifølge Det sentrale folkeregisteret.

Sysselsetting i nasjonalregnskapet: Nasjonalregnskapet viser sysselsettingen i norske bedrifter, uavhengig av om den sysselsatte er bosatt i Norge eller ikke. I nasjonalregnskapet regnes personer på korttidsopphold (ikke-bosatte) med dersom de tar arbeid i en innenlandsk bedrift, det vil si at bedriften forventes å drive produksjon i Norge i minst 12 måneder. Denne gruppen dekker personer bosatt i våre naboland og som pendler daglig eller ukentlig over grensen for å arbeide i Norge, utenlandske bosatte med arbeid på kontinentalsokkelen eller norske skip i utenriksfart og personer på asylmottak i Norge som ikke har fått oppholdstillatelse. Personer som er ansatt i en utenlandsk bedrift på oppdrag i Norge som varer under 12 måneder omtales som tjenesteytere, og inngår ikke i sysselsettingstallene i nasjonalregnskapet. Dette gjelder uavhengig av om personen regnes som bosatt eller ikke-bosatt. Produksjonen som disse bedriftene utfører i Norge regnes som import av tjenester.

Registerbasert sysselsettingsstatistikk for innvandrere: Statistikken gjelder kun dem som er registrert bosatt, det vil si at de ifølge folkeregisteret som hovedregel forventes å oppholde seg her i landet i minst seks måneder.

Annen registerbasert sysselsettingsstatistikk: Statistisk sentralbyrå har laget en spesialstatistikk hvor man forsøker å fange opp alle sysselsatte på korttidsopphold (ikke-bosatte), også tjenesteytere som ikke omfattes av nasjonalregnskapet. Foreløpig omfatter ikke tallene selvstendig næringsdrivende eller sjøfolk fra land utenfor EØS-området.

Oppholdstillatelser/registreringer fra Utlendingsdirektoratet: Alle borgere fra land utenfor Norden og EØS/EFTA-området (heretter kalt EØS-borgere) som ønsker å ta arbeid i Norge, må søke om oppholdstillatelse. Personer med statsborgerskap utenfor EØS/EFTA-området som er familiemedlem til en EØS-borger, plikter å søke om oppholdskort ved opphold utover tre måneder. EØS-borgere som oppholder seg i Norge i mer enn tre måneder skal registrere seg hos utlendingsmyndighetene. Generelt må alle som kommer hit for å jobbe registrere seg hos norske skattemyndigheter.

Figur 3.10 Sysselsatte personer etter bostatus. Akkumulert vekst fra 2004 (4. kvartal hvert år).

Figur 3.10 Sysselsatte personer etter bostatus. Akkumulert vekst fra 2004 (4. kvartal hvert år).

1 Innvandrere på korttidsopphold inkluderer nordmenn bosatt i utlandet men som jobber i Norge på korttidsopphold.

Kilde: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå

Sysselsettingsrate

Sysselsettingsraten kan si noe om strukturelle endringer i arbeidsmarkedet. Sysselsettingsraten påvirkes av demografiske forhold, som endringer i befolkningens størrelse og sammensetning (inkludert innvandring), men også av atferdsendringer. Konjunktursituasjonen vil også påvirke sysselsettingsraten fordi etterspørselen etter arbeidskraft endres.

Utviklingen i sysselsettingsraten (sysselsatte som andel av befolkningen mellom 15 og 74 år) er vist sammen med tilsvarende rate for arbeidsstyrken (ifølge AKU) i figur 3.9. Sysselsettingsraten kan måles ved AKU som baserer seg på registrerte bosatte eller ved NR som også inkluderer sysselsatte på korttidsopphold i Norge og personer som er i uformelle arbeidsforhold. Dersom en skal benytte sistnevnte som indikator for utviklingen i sysselsettingsraten bør en imidlertid justere befolkningen tilsvarende.

Nivået på sysselsettingsraten ifølge AKU er klart lavere enn før finanskrisen. Sysselsettingsraten er redusert fra 72 prosent i 2008 til 68 prosent i 2015. Det var imidlertid høykonjunktur i 2008 slik at dersom en sammenligner med årene før 2008 er nedgangen mindre. Forskjellen i sysselsettingsrate fra 2008 til 2015 påvirkes også av at alderssammensetningen har endret seg. De relativt sett flere eldre i arbeidsstyrken bidrar til å trekke ned sysselsettingsraten i denne perioden.

I figur 3.11 og i figur 3.12 er sysselsettingsraten basert på AKU fordelt på kjønn og aldersgrupper. Figur 3.11 viser at sysselsettingsraten er noe høyere for menn enn for kvinner, og at sysselsettingsraten i alle aldersgrupper mellom 30 og 54 år har gått ned fra 2010. Figur 3.12 viser imidlertid en økende yrkesdeltakelse blant kvinner fra 2006, mens nedgangen i sysselsettingsraten blant menn 25–54 år synes å være strukturell. I 2015 fortsatte nedgangen i sysselsettingsratene i aldersgruppene 25 til 54 år og 55–59 år for både menn og kvinner. Derimot øker sysselsettingsratene i de eldste aldersgruppene. Det er en fortsettelse av en lengre tids underliggende tendens til økning. Dette reflekterer trolig et økt utdanningsnivå og bedre helse blant eldre, virkninger av pensjonsreformen, og arbeidet for et inkluderende arbeidsliv. For disse gruppene har de strukturelle effektene altså vært sterkere enn de konjunkturelle. Det er også tilfellet for kvinner fra 30 år og over sett i forhold til 2010. Blant de yngre aldersgruppene, med unntak av kvinner i aldergruppen 15–19 år, ser det ut som om fallet i sysselsettingsraten har stoppet opp i 2015. Det kan blant annet ha sammenheng med at det var i disse gruppene at fallet i sysselsettingsraten i etterkant av finanskrisen var størst. Flere studier viser at flere unge velger utdanning når konjunktursituasjonen tilsier at det blir færre jobber å velge mellom.

Figur 3.11 Sysselsettingsraten i 2010 og 2015, fordelt på aldersgrupper samlet og fordelt på kvinner og menn.

Figur 3.11 Sysselsettingsraten i 2010 og 2015, fordelt på aldersgrupper samlet og fordelt på kvinner og menn.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Figur 3.12 Endring i sysselsettingsraten fra 2006 til 2015, fordelt på aldersgrupper samlet og fordelt på kvinner og menn.

Figur 3.12 Endring i sysselsettingsraten fra 2006 til 2015, fordelt på aldersgrupper samlet og fordelt på kvinner og menn.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Tabell 3.3 Arbeidsledige, deltidssysselsatte og midlertidig ansatte, ifølge arbeidskraftsundersøkelsen (AKU)

Nivå

Endring fra året før i tusen personer

2015

2011

2012

2013

2014

2015

Arbeidsledige i alt, 1000 personer

121

-8

0

9

1

25

Kvinner

53

1

-3

7

0

11

Menn

68

-9

3

2

1

14

Deltidssysselsatte, 1000 personer

673

4

12

1

-23

12

Undersysselsatte1

71

3

-3

-1

-4

9

Midlertidig ansatte, 1000 personer

196

-5

15

-1

-10

5

1 Undersysselsatte er definert som deltidssysselsatte personer som har forsøkt å få lengre arbeidstid ved å kontakte NAV, annonsere selv, spørre nåværende arbeidsgiver e.l. De må kunne starte med økt arbeidstid innen en måned.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Arbeidsledighet

Arbeidsledigheten har ifølge AKU økt etter 2. kvartal 2014, se figur 3.13. Arbeidsledighetsraten i 4. kvartal i 2015 var 4,6 prosent og gjennomsnittet for året var 4,4. Det er en oppgang fra 3,5 prosent året før. Det var i gjennomsnitt 53 000 arbeidsledige kvinner og 68 000 arbeidsledige menn i 2015. I perioden desember til februar gikk arbeidsledigheten ifølge AKU ytterligere opp til 4,8 prosent.

Figur 3.13 Antall arbeidsledige i 1000. Sesongjustert.

Figur 3.13 Antall arbeidsledige i 1000. Sesongjustert.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Arbeids- og velferdsetaten

I gjennomsnitt var det 71 000 undersysselsatte personer i 2015. Det er en økning på 9 000 personer sammenlignet med årsgjennomsnittet for 2014. Denne endringen er så stor at den er utenfor feilmarginen. Om lag halvparten av økningen var fra personer med videregående- eller grunnskoleutdanning, mens den andre halvparten hadde universitets- eller høyskoleutdanning. Siden andelen med videregående- eller grunnutdanning utgjør om lag 60 prosent av samlet sysselsetting, ble relativt sett flere med universitets- eller høyskoleutdanning undersysselsatte i fjor. I denne perioden var det 2 000 flere undersysselsatte kvinner og menn med universitets- eller høyskoleutdannelse, mens det var 4 000 flere undersysselsatte menn med kortere utdannelse. Endringene fordelt på ulike undergrupper øker imidlertid usikkerheten. Antall undersysselsatte kvinner med kortere utdannelse var uendret i denne perioden. Summen av alle urealiserte arbeidstimer som arbeidsledige og undersysselsatte ønsket å arbeide i 2015 svarer til 131 000 heltidsjobber, noe som er vel 22 prosent høyere enn i 2014.

NAVs statistikk for registrerte helt ledige og summen av registrerte helt ledige og personer på tiltak viser en økning i arbeidsledigheten gjennom 2015. Gjennomsnittlig antall helt ledige økte med 5 300 personer fra 2014 til 2015, se tabell 3.4. Økningen i registrerte arbeidsledige i prosentpoeng er imidlertid mindre enn økningen i AKU. Ved utgangen av mars 2016 var vel 107 300 personer enten på tiltak eller registrerte helt ledige. I tillegg var det 37 400 delvis ledige.

Det er en oppgang i arbeidsledigheten for flere yrkesgrupper, men det er ingeniør- og ikt-fag som hadde den klart største prosentvise økningen i arbeidsledighet. Det har også vært en økning i arbeidsledigheten innen industriarbeid. NAVs tall viste en liten økning i antall permitterte i 2015.

AKU viser at det i 4. kvartal i fjor var mange flere personer med svært lange arbeidsledighetsperioder. I dette kvartalet hadde 15 000 vært sammenhengende arbeidsledig over 1 år. I perioden desember til februar gikk arbeidsledigheten sesongjustert noe opp til 4,8 prosent. I NAV regnes arbeidsledige som ikke har vært i jobb eller på arbeidsmarkedstiltak på 26 uker eller lengre som langtidsledige. Denne definisjonen inkluderer ikke personer som i en periode har vært på arbeidsmarkedstiltak og som fortsatt er arbeidsledige etter at arbeidsmarkedstiltaket er over. Det kan dermed være vanskeligere å finne seg arbeid enn det langtidsledigheten i henhold til NAV sin definisjon kan tyde på. Alle arbeidsledige over 26 uker, inklusive personer som har deltatt på arbeidsmarkedstiltak, men som fortsatt er arbeidsledige, utgjorde om lag 43 prosent av de arbeidsledige i mars 2016, ifølge statistikken fra NAV. Det er høyere enn på samme tid i fjor. Det er en liten nedgang for de som har vært lengst arbeidsledig (dvs. 104 uker eller mer), men årsaken til nedgangen kan være at noen av disse har trukket seg ut av arbeidsmarkedet eller har sluttet å registrere seg som arbeidssøkere hos NAV.

Arbeidsledighetsutviklingen er svært forskjellig i ulike fylker, se tabell 3.5. I tabellen er fylkene rangert ut i fra størrelsen på endringen i arbeidsledighet i prosentpoeng fra 2014 til 2015. Arbeidsledigheten har gått opp i 10 fylker og gått ned eller vært uendret i 9 fylker. Rogaland og Hordaland som er svært tett knyttet til petroleumsvirksomheten har hatt spesielt stor økning i arbeidsledigheten i fjor og så langt i år. Svikten i etterspørselen fra petroleumsnæringen rammer alle regioner, men altså i ulik grad. De positive impulsene fra blant annet svakere kronekurs, ekspansiv finanspolitikk og lav rente stimulerer isolert sett sysselsettingen i alle regioner. Mens ledigheten dermed øker i «petroleumsnære» fylker, kan den falle litt i fylker med liten direkte tilknytning til petroleumsnæringen. Samlet sett har arbeidsledigheten økt. Tabellen viser også at selv om antallet utlyste stillinger er redusert i fylker som Rogaland og Hordaland, så er det er flere utlyste stillinger i mange fylker. Det kan tyde på at mange personer bytter jobber.

I 2014 var det svært mange som både skiftet bosted innenfor hver kommune, men det var også svært mange som flyttet mellom kommunene.

Tabell 3.4 Utvikling i registrert arbeidsledighet (helt ledige) og registrerte ledige stillinger fordelt på fylke i antall der ikke annet er oppgitt.

Arbeidsledige

(i prosent av arbeidsstyrken)

Endring i arbeidsledige (prosentpoeng)

Arbeids-ledige

Endring i arbeidsledige

Ledige stillinger

Endring i ledige stillinger

2015

2014–15

Mars.15-Mars 16

2015

2014–15

2015

2014–15

Hele landet

3,0

0,2

0,3

80 561

5 307

202 170

4 228

1. Rogaland

3,4

1,2

1,7

8 793

3 284

15 556

-2 024

2. Hordaland

2,8

0,5

0,8

7 659

1 392

18 818

-1 956

3. Aust-Agder

3,8

0,4

0,6

2 167

194

4 701

239

4. Vest-Agder

3,4

0,4

0,6

3 148

423

6 505

-21

5. Møre og Romsdal

2,6

0,4

0,9

3 625

625

10 740

-820

6. Akershus

2,6

0,1

0,0

7 990

272

16 535

657

7. Telemark

3,5

0,1

-0,1

3 063

73

6 546

611

8. Sogn og Fjordane

2,0

0,1

0,1

1 127

44

4 818

236

9. Sør-Trøndelag

2,6

0,1

0,1

4 365

268

12 745

-263

10. Nord-Trøndelag

2,8

0,1

-0,2

1 896

46

4 554

505

Sum endring (1–10)

6 621

-2 836

11. Buskerud

2,9

0,0

0,0

4 180

11

8 844

1 057

12. Nordland

2,7

-0,1

0,0

3 354

-92

11 063

852

13. Troms

2,2

-0,1

0,0

1 902

-19

9 401

1 435

14. Oslo

3,5

-0,1

-0,2

12 656

-183

33 390

196

15. Oppland

2,1

-0,1

-0,2

2 044

-122

8 273

963

16. Finnmark

3,4

-0,1

-0,1

1 332

-31

4 471

563

17. Vestfold

3,0

-0,2

0,0

3 702

-195

8 088

262

18. Østfold

3,5

-0,2

-0,2

4 983

-301

8 313

1 118

19. Hedmark

2,6

-0,3

-0,2

2 472

-356

6 869

352

Sum endring (11–19)

-1 288

6 798

Kilde: Arbeids- og velferdsetaten

Tabell 3.5 Arbeidsmarkedstall fra Arbeids- og velferdsetaten, gjennomsnittlige månedstall i 1000 enheter.

Nivå

Endring fra året før

2015

2010

2011

2012

2013

2014

2015

mars

20161

Gjennomsnittlig registrert helt ledige

80,6

5,4

-5,2

-3,7

4,0

5,5

5,3

8,7

Langtidsledige2

32,5

Helt permitterte gjennomsnitt

3,1

-0,9

-2,4

-1,6

-0,7

-0,4

1.3

Ordinære tiltaksdeltakere, gjennomsnitt

12,9

0,2

-0,5

1,2

-0,5

-3,6

0,2

Delvis ledige, gjennomsnitt

30,3

1,3

-6,9

-2,6

0,4

1,4

2,9

Tilgang ledige stillinger3

202,2

-24,1

10,9

-11,4

-22,3

-15,5

4,2

1 Sesongjusterte tall ved utgangen av mars 2016 i forhold til årsgjennomsnittet for 2015.

2 Alle arbeidsledige over 26 uker inklusive personer som har deltatt på arbeidsmarkedstiltak, men som fortsatt er arbeidsledige.

3 Total tilgang gjennom året, ikke gjennomsnitt per måned.

Kilde: Arbeids- og velferdsetaten

Ledige stillinger

Statistisk sentralbyrå har siden 2010 publisert tall for ledige stillinger.2 Det slakkere arbeidsmarkedet gjenspeiles i at det er betydelig færre utlyste stillinger enn tidligere, og nedgangen i ledige stillinger var spesielt stor i 4. kvartal 2015. Når denne andelen faller, kan det betraktes som at jobbutsiktene til de arbeidsledige har forverret seg det siste året. Det er nedgang i nesten alle næringer, men nedgangen er stor i olje- og gassvirksomhet samt forretningsmessig tjenesteyting. Forretningsmessig tjenesteyting leier også ut mye arbeidskraft til andre næringer. Antallet ledige stillinger økte noe i varehandelen i 4. kvartal. Antallet ledige stillinger utgjør imidlertid bare 1,6 prosent av summen av alle arbeidstakerforhold og ledige stillinger.

3.2.3 Utsiktene for 2016

Analysene av norsk økonomi framover er nokså samstemte om at veksten blir svak i 2016. Anslagene for veksten i BNP Fastlands-Norge i 2016 ligger gjennomgående i området 0,8–1,4 prosent, mens Finansdepartementets anslag fra oktober i fjor var 1,8 prosent, jf. tabell 3.6.

Tabell 3.6 Utviklingen i noen makroøkonomiske hovedstørrelser. Prosentvis endring fra året før der ikke annet fremgår.

2014*

2015*

2016

Regnskap

Regnskap

SSB1

NB2

FIN3

CF4

Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner

1,7

2,0

1,2

1,6

1,9

1,7

Konsum i offentlig forvaltning

2,9

1,8

2,7

..

2,7

..

Bruttoinvesteringer fast kapital i alt

0,0

-4,0

-1,0

..

0,2

-0,8

Utvinning og rørtransport

-2,9

-14,7

-13,5

-12,0

-8,1

..

Fastlandsnæringer

-0,4

-2,8

1,0

-1,4

4,5

..

Offentlig forvaltning

7,3

3,2

3,9

..

3,0

..

Boliger

-1,5

1,6

5,5

5,9

1,4

..

Eksport

2,2

2,3

1,8

..

1,3

..

– Tradisjonelle varer

2,5

5,5

2,8

2,35

4,0

..

Import

1,5

0,6

1,6

1,1

2,7

..

– Tradisjonelle varer

1,0

1,7

1,5

..

3,3

..

Bruttonasjonalprodukt

2,2

1,6

1,1

-0,1

1,2

..

– Fastlands-Norge

2,3

1,0

1,4

0,8

1,8

1,3

Sysselsatte personer

1,1

0,6

0,2

0,1

0,5

..

Utførte timeverk, Fastlands-Norge

1,6

0,6

0,5

..

..

..

Arbeidsledighetsrate – AKU (nivå)

3,5

4,4

4,7

4,6

4,5

..

Årslønn

3,1

2,8

2,5

2,6

2,7

2,4

Konsumprisindeksen

2,0

2,1

2,4

3,1

2,5

2,5

Driftsbalansen, mrd. kroner

376,7

282,6

146,9

..

..

189

Husholdningenes disponible realinntekt

2,9

2,3

1,3

..

..

..

Pengemarkedsrente (nivå)

1,7

1,3

0,7

0,8

0,8

..

Importveid kronekurs6

5,3

10,5

2,4

4,7

1,5

..

Utlånsrente, rammelån (nivå)7

3,9

3,2

2,4

..

..

..

Råoljepris8 i kroner (nivå)

621

430

329

..

440

..

* Foreløpige tall

1 Anslag ifølge Statistisk sentralbyrå, Økonomiske analyser 1/2016, mars 2016

2 Anslag ifølge Norges Bank. Pengepolitisk rapport 1/2016, mars 2016

3 Anslag ifølge Finansdepartementet, Meld.St.1 (2015–2016), oktober 2015

4 Gjennomsnitt av flere prognoseaktører ifølge Consensus Forecasts per mars 2016

5 Inkludert reisetrafikk og andre tjenester

6 Positivt tall innebærer svekket krone

7 Gjennomsnitt for året. Rammelån med pant i bolig

8 Brent Blend

Kilde: Statistisk sentralbyrå, Norges bank, Finansdepartementet og Consensus Forecasts

Det er stor enighet om hovedbildet for drivkreftene til utviklingen i norsk økonomi framover. Alle prognosene legger til grunn at nedgangen i petroleumsinvesteringene fortsetter i nesten like stort omfang i 2016 som året før. Dette gir fortsatt en kraftig negativ impuls mot økonomien som treffer noen næringer og regioner særlig kraftig, men ettersom nesten alle næringer har direkte eller indirekte leveranser til petroleumsnæringen berøres de aller fleste norske næringer som i hvert fall delvis er rettet mot hjemmemarkedet. I motsatt retning bidrar finans- og pengepolititikken inkludert en svak valutakurs. Norsk tremåneders pengemarkedsrente var i midten av mars 2016 nede i 1,0 prosent og ventes å falle ytterligere noe. Enda viktigere for utviklingen i norsk økonomi er den kraftige svekkelsen av kronekursen som i liten grad ventes å bli reversert i 2016. Prognosene legger også til grunn at lønnsveksten holder seg på fjorårets lave nivå selv om inflasjonen forbigående kan bli høyere. Dermed opprettholdes den kraftige forbedringen av den kostnadsmessige konkurranseevnen. Norsk eksport og importkonkurrerende næringer stimuleres som følge av dette. En konsekvens av dette sammen med mye ledig kapasitet er at norskandelene i petroleumsinvesteringene ser ut til å øke. Finanspolitikken har vært klart ekspansiv de to siste årene og er lagt om i ytterligere ekspansiv retning i 2016. Norsk økonomi mottar altså store impulser fra forskjellige hold, noe som trekker aktivitetsutviklingen i forskjellige retninger og bidrar til at usikkerheten blir stor.

Oljeprisen, som falt kraftig gjennom høsten 2014, har mot slutten av 2015 og inn i 2016 falt ytterligere til under 30 dollar per fat. Noe av den siste nedgangen ble reversert fram til midten av mars 2016 hvor prisen på Brent blend igjen var kommet i overkant av 40 dollar per fat. Etter at nedgangen i petroleumsnæringen satte inn, ser det ut til at man har lyktes i å redusere utbyggingskostnadene kraftig. En oljepris på et så lavt nivå vil likevel trolig innebære at få potensielle utbyggingsprosjekter i Norge er lønnsomme. De fleste analytikere samt framtidspriser på olje peker riktignok i retning av at oljeprisen skal opp, men den nåværende lave oljeprisen innebærer uansett et forsterket press nedover på etterspørselen fra petroleumsvirksomheten. Med lave oljepriser vil Statens pensjonsfond utland i løpet av noen år ikke lenger bli tilført oljeinntekter av betydning. Så langt har dette imidlertid ikke lagt noen demper på oljepengebruken. Fokus i finanspolitikken har vært på å bekjempe konjunkturnedgangen. Den store tilstrømmingen av asylsøkere i andre halvdel av 2015 har bidratt til at finanspolitikken er lagt om ytterligere i ekspansiv retning.

Lav oljepris har ikke bare negative følger for norsk økonomi. Kronekursen har en tendens til å svekkes som følge av lavere oljepris. Dermed stimuleres aktiviteten og lønnsomheten i virksomheter som er utsatt for internasjonal konkurranse. Lavere oljepris trekker energiprisene ned og demper dermed de negative impulsene på husholdningenes økonomi fra høyere priser på importerte varer. Isolert sett er det også grunn til å tro at lav oljepris som følge av forhold på tilbudssiden vil virke stimulerende på verdensøkonomien sett under ett slik at eksporten blir høyere enn den ellers hadde vært.

Selv etter tre år med kraftig økning i det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet, ligger det an til at underskuddet i 2016 blir tilsvarende om lag halvannen prosent av fondet lavere enn det 4-prosentbanen gir rom for. Den sterke tilstrømmingen av asylsøkere høsten 2015 har ført til omdisponeringer i statsbudsjettet for 2016 og det har blant annet bidratt til å øke veksten i offentlig konsum til 2,7 prosent ifølge SSBs siste prognoser. Offentlige investeringer ventes å øke med 3–4 prosent. I tillegg ble det gitt lettelser i beskatningen, primært selskapsskatter, mens avgiftene er satt litt mer opp enn den generelle prisveksten. Samlet er reduksjoner i skatter og avgifter anslått til i underkant av 6 milliarder kroner.

I prognosene til Finansdepartementet, Norges Bank og SSB er det lagt til grunn at krona som årsgjennomsnitt vil være svakere i 2016 enn i 2015. I TBUs anslag for veksten i KPI har vi lagt til grunn at krona, importveid, vil svekkes med 5 prosent, jf. kapittel 2. Dersom krona blir enda svakere, vil det isolert sett øke nettoeksport, produksjon og sysselsetting, men redusere husholdningenes inntekt og forbruk og visa versa. Valutakursen betyr mye for inflasjonen jf. kapittel 2.2. Prisprognosene referert til i tabell 3.6 gir en vekst i KPI i området 2,4–3,1 prosent. Anslagene for årslønnsveksten ligger nær inflasjonsanslagene slik at reallønna endrer seg lite fra 2015 til 2016 ifølge prognosene.

Anslagene for veksten i husholdningenes forbruk er ganske like og ligger rundt 1,5 prosent. Dette er litt lavere enn i 2015, men langt lavere enn gjennomsnittet for de siste 20 årene. Husholdningenes forbruk påvirkes i stor grad av utviklingen i husholdningenes inntekter. Lav vekst i reallønn og sysselsetting ventes å føre til en beskjeden realinntektsvekst i 2015, til tross for rentenedgang og skattelette.

Det er mye større volatilitet i investeringene enn i konsumet og investeringsutviklingen er viktig for konjunkturutviklingen. Også for investeringene i alt er det stor grad av enighet blant prognosemakerne om en om lag nullvekst i 2016. Lavere rente og forventninger om at de skal fortsette å være lave i lang tid samt høye bruktboligpriser er forhold som stimulerer boliginvesteringene. Renteutviklingen kan også stimulere investeringsutviklingen i næringslivet. Den svake krona og utsikter til en bedret utvikling internasjonalt er andre forhold, men usikkerheten er stor når det gjelder disse investeringene.

Bedringen i kostnadsmessig konkurranseevne og moderat internasjonal vekst bidrar til en underliggende tendens til økt vekst i tradisjonell eksport i 2016. Virkningene av den økte internasjonale veksten på eksporten svekkes imidlertid av at etterspørselen i utlandet etter varer og tjenester som produseres av norsk petroleumsleverandørvirksomheter også faller som følge av den lave oljeprisen. Norges Banks anslag for importutviklingen er noe lavere enn andres slik at den relativt lave prognosen for vekst i BNP Fastlands-Norge på 0,8 prosent vanskelig kan forstås på annen måte enn at Norges Bank ser for seg at mer av etterspørselsøkningen dekkes opp fra redusert lager.

Sysselsettingen ventes å øke relativt beskjedent i 2016 og forskjellen mellom prognosene er små. De seneste prognosene fra Norges Bank og SSB anslår at arbeidsledigheten samlet blir 4,6–4,7 prosent i 2016. Det innebærer at man ikke forventer noen vesentlig økning fra det ledighetsnivået vi nå kan observere. Den regionale utviklingen med høyere ledighet i områder med sterk tilknytning til petroleumsnæringen eller leverandørindustrien og uendret eller lavere i andre, kan komme til å fortsette.

Fotnoter

1.

Bulgaria, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Romania, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn.

2.

Statistikken baserer seg på en utvalgsundersøkelse som gjennomføres hvert kvartal. Statistikken viser nivået og utviklingen på etterspørselen etter arbeidskraft totalt og fordelt på næring. Statistikken er sammenlignbar med tilsvarende statistikk i europeiske land. Nivået fra Statistisk sentralbyrås statistikk for ledige stillinger er høyere sammenlignet med NAVs månedlige statistikk, da Statistisk sentralbyrås statistikk bl.a. også inneholder ledige stillinger som utelukkende er utlyst på bedrifters egne hjemmesider.

Til dokumentets forside