Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

NOU 2016: 6

Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2016

Til innholdsfortegnelse

5 Den samlede inntektsutviklingen for landet og husholdningene

  • Disponibel realinntekt for Norge falt med 3,1 prosent fra 2014 til 2015. Produksjonsvekst og endringer i rente- og stønadsbalansen bidro positivt, mens endringer i bytteforholdet, og særlig lavere oljepris, trakk veksten ned.

  • Lønnskostnadsandelen (lønnskostnader i prosent av faktorinntekt) var 78 prosent i industrien og 68 prosent for markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge i 2015. For industrien var dette under gjennomsnittet de siste ti årene og 4 prosentpoeng under andelen i 2014. Nedgangen fra 2014 til 2015 forklares av en kraftig reduksjon i lønnskostandsandelen for råvarebasert industri som for oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri. For markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge var lønnskostnadsandelen i 2015 om lag som gjennomsnittet de siste ti årene.

  • Husholdningenes disponible realinntekt økte ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall med 2,3 prosent i 2015. Regnet per innbygger var økningen 1,3 prosent.

5.1 Disponibel inntekt for Norge

Foreløpige nasjonalregnskapstall viser at disponibel inntekt for Norge var om lag på samme nivå i 2014 og 2015. Disponibel inntekt for Norge anslås til 2697 milliarder kroner i 2015, noe som utgjør 520 000 kroner per innbygger.

Tabell 5.1 Inntektsutviklingen for Norge. Milliarder kroner1

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014*

2015*

Bruttonasjonalprodukt

2215

2350

2605

2430

2590

2792

2965

3071

3154

3141

- Kapitalslit

298

331

367

396

413

436

459

482

514

545

= Nettonasjonalprodukt

1917

2019

2239

2034

2177

2356

2506

2589

2640

2596

+ Formuesinntekt mv., netto

2

-7

-12

13

28

26

24

33

136

158

= Nasjonalinntekt

1919

2011

2227

2047

2205

2383

2531

2622

2776

2753

+ Stønader mv., netto

-19

-21

-22

-30

-36

-40

-39

-47

-49

-56

= Disponibel inntekt for Norge

1900

1991

2205

2018

2169

2343

2491

2575

2727

2697

* Foreløpige tall.

1 Uoverensstemmelser i tabellen skyldes avrunding.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Disponibel realinntekt for Norge falt med 3,1 prosent fra 2014 til 2015, mot en vekst på 3,5 prosent i 2014. Produksjonsvekst og endring i rente- og stønadsbalansen bidro positivt, mens endring i bytteforholdet bidro klart negativt, jf. tabell 5.2. Produksjonsvekst utenom petroleumsvirksomheten bidro til å trekke opp realinntekten med 0,7 prosentpoeng. Produksjonen i petroleumsvirksomheten bidro positivt med 0,8 prosentpoeng, mot et negativt bidrag til veksten i disponibel realinntekt de ni foregående årene. Utviklingen i bytteforholdet bidro negativt med hele 5 prosentpoeng, etter negativt bidrag også i 2014 og 2013. I 2014 og 2015 førte nedgang i prisene på olje og gass samt en sterkere prisvekst på import enn eksport av for eksempel tradisjonelle varer, til bytteforholdstapet. Endringen i rente- og stønadsbalansen trakk disponibel realinntekt opp med 0,5 prosentpoeng i 2015, mot et bidrag på 3,8 prosentpoeng i 2014.

Figur 5.1 Disponibel realinntekt for Norge. Prosentvis vekst fra året før.

Figur 5.1 Disponibel realinntekt for Norge. Prosentvis vekst fra året før.

* Foreløpige tall

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Tabell 5.2 Vekst i disponibel realinntekt for Norge1. Prosent

Gj.snitt 2006–2015

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014*

2015*

Disponibel realinntekt for Norge

1,4

6,8

0,9

5,9

-11,1

3,3

4,9

3,8

0,6

3,5

-3,1

Vekstbidrag fra²:

Produksjonsvekst i oljevirksomhet³

-0,8

-1,7

-1,5

-0,9

-0,5

-1,2

-0,9

-0,4

-1,2

-0,0

0,8

Produksjonsvekst ellers

1,7

3,9

4,2

0,6

-2,2

1,3

1,7

3,3

1,9

1,9

0,7

Endring i bytteforholdet

0,2

5,9

-1,2

6,4

-9,1

2,7

4,4

1,0

-0,1

-2,3

-5,0

Herav prisutvikling petroleum

0,2

4,7

-1,3

6,0

-8,2

2,0

4,8

1,0

-0,4

-2,1

-4,1

Endring i rente- og stønadsbalansen

0,3

-1,3

-0,5

-0,2

0,8

0,4

-0,2

0,0

0,0

3,8

0,5

* Foreløpige tall.

1 Inntektstallene er deflatert med nasjonalregnskapets prisindeks for netto innenlandsk sluttanvendelse, dvs. innenlandske sluttleveringer inklusive lagerendring, men eksklusive kapitalslit.

2 Uoverensstemmelser i tabellen skyldes avrunding.

3 Produksjonsvekst målt ved nettoproduktet regnet i faste priser.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Figur 5.2 Bytteforholdet overfor utlandet¹. 2005=100

Figur 5.2 Bytteforholdet overfor utlandet¹. 2005=100

* Foreløpige tall

1 Kurvene i figuren er beregnet ved å ta forholdet mellom indeksen for eksport- og importpriser.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Den gjennomsnittlige veksten i disponibel realinntekt har vært 1,4 prosent de siste ti årene. I gjennomsnitt har det største bidraget kommet fra produksjonsveksten i Fastlands-Norge. Bedring i bytteforholdet overfor utlandet og endring i rente- og stønadsbalansen har også bidratt positivt i gjennomsnitt de siste ti årene. Produksjonsutviklingen i petroleumsvirksomheten har i gjennomsnitt dratt ned veksten i disponibel realinntekt i løpet av perioden. I tiårsperioden 2006–2015 økte disponibel realinntekt med til sammen 15 prosent.

5.2 Faktorinntekt og funksjonell inntektsfordeling

Faktorinntekten er den inntekten som tilfaller produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital. Faktorinntekten for økonomien som helhet falt med 2,3 prosent i 2015, mot en økning på 1,7 prosent året før, ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall.

Tabell 5.3 Faktorinntektsutviklingen. Vekst fra året før i prosent

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014*

2015*

Nettonasjonalprodukt

11,9

5,3

10,9

-9,2

7,0

8,2

6,4

3,3

2,0

-1,7

Faktorinntekt

11,7

4,7

12,7

-10,0

7,0

8,7

6,6

3,1

1,7

-2,3

– Lønnskostnader

9,3

11,1

10,0

3,0

2,8

6,4

6,8

5,8

4,6

3,5

= Driftsresultat

14,6

-2,5

16,2

-25,5

13,8

12,2

6,4

-0,8

-2,5

-11,7

– Driftsresultat i olje- og gassutvinning inkl. rørtransport

20,2

-9,6

31,0

-39,0

13,0

29,8

5,2

-7,1

-12,0

-28,1

Driftsresultat i øvrige næringer

8,4

6,3

0,8

-7,4

14,5

-3,2

7,7

6,5

7,0

1,7

* Foreløpige tall

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Tabell 5.4 Driftsresultat for noen hovedgrupper av næringer. Milliarder kroner.

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014*

2015*

Alle næringer

802,4

782,8

909,4

677,4

770,9

865,0

920,3

913,4

890,4

785,8

Boligtjenester, eget bruk, lønnet arbeid priv.hus

34,6

32,1

30,1

23,2

24,1

22,5

15,2

12,1

14,1

16,6

Markedsrettet virksomhet1

767,9

750,7

879,2

654,2

746,8

842,5

905,1

901,3

876,3

769,3

Olje- og gassutvinning inkl. rørtransport

440,6

398,3

521,9

318,5

359,9

467,1

491,6

456,7

401,9

288,9

Markedsrettet virksomhet1 Fastlands-Norge

326,6

350,8

353,1

332,6

381,5

369,7

407,1

435,2

451,2

452,9

Industri

42,1

42,3

38,7

18,2

28,5

25,0

23,9

22,9

32,8

43,0

Verkstedindustri og skipsbyggingsindustri mv.

12,6

13,9

15,7

15,3

15,7

16,0

16,8

16,0

19,0

18,7

Råvarebasert industri

14,0

16,0

15,6

-0,9

4,4

0,9

0,4

-0,3

3,8

13,5

Øvrige industrinæringer

15,5

12,3

7,5

3,8

8,5

8,1

6,7

7,2

10,0

10,9

* Foreløpige tall. Residuale størrelser i nasjonalregnskapet som driftsresultatet kan bli gjenstand for store revisjoner når endelig årsregnskap foreligger. Dette gjelder særlig når man ser på enkelte næringer. For markedsrettet virksomhet for perioden 2009–2013 varierte revisjonene mellom foreløpige og endelige tall mellom -57 milliarder i 2009 og +54 milliarder i 2011.

1 Markedsrettet virksomhet omfatter produksjonsenheter som har mer enn 50 prosent av sine inntekter fra salg i markedet

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Driftsresultatet påvirkes av den generelle konjunktursituasjonen i norsk og internasjonal økonomi, og kan derfor vise betydelige svingninger fra år til år. Prisene på en del norske eksportprodukter er spesielt konjunkturfølsomme, noe som fører til store fluktuasjoner i driftsresultatet for enkelte næringsgrupper. Bevegelsene i olje- og gasspriser er av særlig betydning ettersom driftsresultatet i petroleumsvirksomheten utgjør en betydelig del av samlet driftsresultat i Norge.

Driftsresultatet for økonomien som helhet falt med 12 prosent fra 890 milliarder i 2014 til 786 milliarder i 2015. Forløpet i denne størrelsen er sterkt påvirket av utviklingen i petroleumsvirksomheten og prisendringer på olje og gass. Driftsresultatet i petroleumsutvinning og rørtransport sank med 28 prosent fra 2014 til 2015, etter å ha falt med 12 prosent året før. Petroleumsvirksomhetens andel av det samlede driftsresultatet sank fra om lag 45 prosent i 2014 til om lag 37 prosent i 2015 ifølge foreløpige tall.

Driftsresultatet i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge var, ifølge de foreløpige tallene, om lag uendret fra 2014 til 2015. Fra 2013 til 2014 økte driftsresultatet med nesten 4 prosent.

Industriens driftsresultat økte med 31 prosent fra 33 milliarder i 2014 til 43 milliarder i 2015. Råvarebasert industri, hovedsakelig oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri, hadde en stor økning i driftsresultat fra 2014 til 2015. I verkstedsindustri og skipsbyggingsindustri var bildet mer sammensatt. Produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og maskiner hadde en økning i driftsresultatet fra 2014 til 2015, mens verftsindustri og annen transportmiddelindustri hadde en negativ utvikling. Industriens andel av det samlede driftsresultatet i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge økte fra nærmere 4 prosent til om lag 5 prosent fra 2014 til 2015. Se vedlegg 6 for en nærmere omtale av driftsresultatet i industrien og andre næringer. I vedlegget er næringene gruppert annerledes enn i kapittel 5.

De foreløpige tallene for 2015 viser at de samlede lønnskostnadene var 1498 milliarder kroner, en økning på 3,5 prosent fra 2014. Markedsrettet virksomhet hadde en lønnskostnadsvekst på 2,6 prosent fra 2014 til 2015, og lønnskostnadene var om lag 996 milliarder kroner i 2015. Forskjellen mellom totale lønnskostnader og lønnskostnader i markedsrettet virksomhet utgjøres av lønnskostnadene i offentlig forvaltning og ideelle organisasjoner som hadde en vekst på henholdsvis 5,2 og 4,8 prosent. Se vedleggstabell 4.9 for en oversikt over lønnskostnader for noen hovedgrupper av næringer.

Figur 5.3 viser utviklingen i lønnskostnader som andel av faktorinntekten for noen næringsgrupper innenfor markedsrettet virksomhet. Tjenestenæringer som har et stort innslag av selvstendig næringsdrivende samt finansiell tjenesteyting, er ikke inkludert som egne aggregater, men inngår i totalen for markedsrettet virksomhet Fastlands-Norge. Lønnskostnadsandelen for markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge var 68 prosent i 2015, som er om lag som gjennomsnittet de fem siste årene.

Figur 5.3 Lønnskostnader i prosent av faktorinntekt i noen hovedgrupper av næringer1

Figur 5.3 Lønnskostnader i prosent av faktorinntekt i noen hovedgrupper av næringer1

* Foreløpige tall

1 Teknisk og forretningsmessig tjenesteyting, inkludert tjenester til petroleumsnæringen omfatter tjenester tilknyttet utvinning av råolje- og naturgass, teknisk konsulentvirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Lønnskostnadsandelen i industrien er beregnet til 78 prosent i 2015, mot 82 prosent i 2014. Forklaringen bak den reduserte lønnskostandsandelen var den sterke økningen i driftsresultatet for store deler av råvarebasert industri, noe som førte til en stor redusjon i lønnskostandsandelen for gruppen. Fra 2014 til 2015 ble andelen redusert med rundt 20 prosentpoeng til 68 prosent. Gjennomsnittlig lønnskostnadsandel for industrien for perioden 2011–2015 var 83 prosent, og nærmere 79 prosent i perioden 2006–2010. I tiårsperioden 2006–2015 var gjennomsnittlig lønnskostnadsandel 81 prosent, dette er to prosentpoeng over gjennomsnittet i den foregående ti-årsperioden 1996–2005. Se vedlegg 6 for en nærmere omtale av lønnskostnadsandelen i industrien og andre næringer.

For næringer i teknisk og forretningsmessig tjenesteyting, inkludert tjenester til petroleumsnæringen, lå lønnskostnadsandelen på 83 prosent i 2015, dette var en økning fra 79 prosent i 2014. Gjennomsnittet i perioden 2011–2015 var 79 prosent. Lønnskostnadsandelen varierte mellom 75 og 83 prosent i ti-års-perioden 2006–2015. Lønnskostnadsandelen innenfor informasjon og kommunikasjon var 78 prosent i 2015, dette var om lag som gjennomsnittet for perioden 2011–2015. Lønnskostnadsandelen lå mellom 73 og 81 prosent mellom 2006 og 2015 i denne næringsgruppen. Lønnskostnadsandelen i bygg og anlegg var 73 prosent i 2015, dette var over gjennomsnittet på 70 prosent i perioden 2011–2015.

5.3 Disponibel realinntekt i husholdningssektoren

Nasjonalregnskapets inntektsregnskap gir en samlet oversikt over husholdningssektorens inntekter og utgifter, det vil si etter at en har summert alle økonomiske enheter hjemmehørende i husholdningssektoren. (For en nærmere redegjørelse av hva som inngår i husholdningssektoren, se boks 5.1).

Boks 5.1 Inntektsbegreper i nasjonalregnskapet

Bruttonasjonalproduktet gir uttrykk for den samlede verdiskapingen i landet, utført av innenlandske produsenter i markedsrettet og ikke-markedsrettet virksomhet. Etter fradrag for kapitalslit, som er den beregnede verdireduksjonen av produksjonskapitalen i landet som følge av slitasje og elde, framkommer nettonasjonalproduktet.

Uten økonomisk samkvem med andre land ville nettonasjonalprodukt også vært landets disponible inntekt. Som deltaker i det internasjonale økonomiske samkvem, vil imidlertid Norge ha finansinntekter av fordringer på utlandet og utlendinger ha tilsvarende inntekter på fordringer på oss, og vi kan motta og gi inntektsoverføringer. Nasjonalinntekten er den samlede inntekt som tilfaller nordmenn, og framkommer ved å legge netto renter, aksjeutbytte og andre inntekter fra utlandet til nettonasjonalproduktet. Ved i tillegg å legge netto stønader og andre løpende overføringer fra utlandet til nasjonalinntekten, får en fram disponibel inntekt for Norge. Ved å deflatere disponibel inntekt for Norge med nasjonalregnskapets prisindeks for netto innenlandsk sluttanvendelse, kommer en fram til begrepet disponibel realinntekt for Norge.

Bytteforholdet overfor utlandet er en betegnelse på forholdet mellom gjennomsnittlig eksportpris og gjennomsnittlig importpris. Hvis prisene på norsk eksport over en periode stiger mindre enn prisene på de produkter Norge importerer, betyr dette at landet kan importere mindre for hver enhet eksportvare enn tidligere. En slik forverring i bytteforholdet trekker isolert sett disponibel realinntekt ned.

Faktorinntekten gir uttrykk for den inntekt som tilfaller produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital. Faktorinntekt for Norge, eller for en enkelt næring, er således lik summen av lønnskostnader og driftsresultat. Faktorinntekt for Norge er videre lik nettonasjonalprodukt fratrukket netto produksjonsskatter. Lønnskostnadene omfatter kontant- og naturallønn utbetalt til arbeidstakerne og arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier. Driftsresultatet utgjør det beregnede overskuddet og kan tolkes som godtgjøring til produksjonsfaktorene kapital og eiernes egen arbeidsinnsats. Som følge av at driftsresultatet beregnes som restpost, må en regne med til dels store feilmarginer i disse tallene.

Figur 5.4 viser husholdningenes disponible inntekt i prosent av disponibel inntekt for Norge, og i prosent av disponibel inntekt for Norge eksklusive driftsresultatet i petroleumsnæringene.

Figur 5.4 Disponibel inntekt for husholdninger. Andel av disponibel inntekt for Norge i prosent

Figur 5.4 Disponibel inntekt for husholdninger. Andel av disponibel inntekt for Norge i prosent

* Foreløpige tall for 2014 og 2015

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Husholdningenes andel av samlet disponibel inntekt for Norge påvirkes mye av hvordan driftsresultatet i petroleumsnæringene utvikler seg. Andelen av total disponibel inntekt for Norge var på 49 prosent i 2015, mens andelen av disponibel inntekt utenom petroleumsnæringene var på 55 prosent. I 2014 var andelene på henholdsvis 46 og 54 prosent.

Husholdningenes disponible inntekt økte nominelt med 4,5 prosent i 2015. Prisveksten i husholdningenes konsum, målt med nasjonalregnskapets konsumdeflator, var på 2,2 prosent i 2015. Dette førte til en vekst i disponibel realinntekt på 2,3 prosent, ned fra 3,0 prosent i 2014.

Tabell 5.5 viser hvordan de ulike inntekts- og utgiftskomponentene bidro til veksten i husholdningenes disponible realinntekter i perioden 2006–2015.

Tabell 5.5 Bidrag til vekst i disponibel realinntekt. Prosentpoeng.

20133

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014*

2015*

gj.snitt 06–15

Vekst i disponibel realinntekt i prosent

3,8

-6,8

6,5

3,0

3,2

2,5

4,1

4,4

3,8

3,0

2,3

2,6

Vekst i disp. realinntekt ekskl. aksjeutbytte

3,7

4,6

5,4

2,3

3,4

2,0

4,1

4,4

3,7

2,9

2,3

3,5

Bidrag fra:

Inntekter

- Lønn

1097,5

5,5

8,3

5,3

0,8

1,2

4,8

4,6

3,0

1,9

0,8

3,6

- Blandet inntekt1/driftsresultat

106,0

0,4

0,4

-0,2

-2,5

1,1

0,3

-0,4

-0,1

0,5

0,4

0,0

- Formuesinntekter

109,3

-10,4

3,4

2,4

-2,6

0,8

0,7

0,7

0,1

0,2

-0,3

-0,6

herav: mottatt aksjeutbytte

38,1

-10,9

1,2

0,8

-0,1

0,5

0,1

0,2

0,3

0,2

0,1

-0,8

- Offentlige stønader

397,6

0,4

1,1

1,2

2,0

1,1

1,4

1,6

0,8

1,3

1,6

1,3

- Andre inntekter, netto

154,0

0,7

1,5

-0,6

1,5

-0,7

0,4

0,6

1,3

0,1

-0,1

0,5

Utgifter

- Skatt av inntekt og formue

619,2

-2,1

-4,6

-1,9

-0,8

-1,6

-2,6

-2,8

-1,8

-1,1

-1,2

-2,1

- Formuesutgifter

113,8

-1,1

-3,5

-3,6

4,1

0,7

-0,8

-1,0

-0,2

0,0

1,3

-0,4

Korreksjon for indirekte målte banktjenester2

63,1

-0,3

-0,1

0,3

0,8

-0,1

-0,2

1,0

0,7

-0,1

-0,2

0,2

* Foreløpige tall.

1 Blandet inntekt er den delen av driftsresultatet som tilfaller husholdningssektoren. Dette inkluderer også beregnet avkastning av boligkapitalen.

2 Se boks 5.1 for begrepsforklaring.

3 Størrelsene i milliarder kroner.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Lønn, som er den største inntektskomponenten i husholdningssektoren, bidro med 0,8 prosentpoeng til veksten i disponibel realinntekt i 2015. Sammen med bidraget i 2009 er dette det laveste bidraget siste 10 år. Bidraget fra lønn var på 1,9 prosentpoeng i 2014.

Bidraget fra skatt av inntekt og formue til utviklingen i disponibel inntekt vil, med denne type dekomponering, være negativt så lenge realinntektene øker og det ikke er store reduksjoner i beskatningen. Til tross for skatteletter bidro skatt av inntekt og formue til å redusere veksten i husholdningenes disponible realinntekt med 1,2 prosentpoeng i 2015. Bidraget har i gjennomsnitt redusert veksten i disponibel realinntekt med 2,1 prosentpoeng i perioden 2006 til 2015.

Offentlige stønader, som er den viktigste inntektskilden for pensjonister og trygdede, har i hele perioden 2006–2015 gitt positive bidrag til veksten i husholdningenes disponible realinntekt. Bidraget i 2015 var på hele 1,6 prosentpoeng, en oppgang fra 1,3 prosentpoeng året før. Mye av økningen skyldes nye regler med beskatning av uføretrygd fra folketrygden, som motsvares av tilsvarende økning i utbetalingene. I tillegg bidro økte alderspensjoner, samt stønader tilknyttet arbeidsledighet til utviklingen.

Husholdningenes formuesinntekter består i hovedsak av renter på bankinnskudd og aksjeutbytte samt beregnet avkastning på forsikringskrav, mens formuesutgiftene stort sett omfatter gjeldsrenter. Husholdningene har langt høyere rentebærende gjeld enn rentebærende fordringer, når vi holder husholdningenes forsikringskrav utenom (se boks 5.2). I 2015 trakk formuesinntektene disponibel realinntekt ned med 0,3 prosentpoeng. Reduserte formuesutgifter (renteutgifter) bidro derimot til å trekke opp disponibel realinntekt med 1,3 prosentpoeng.

Boks 5.2 Noen begreper knyttet til husholdningenes inntekter

En personhusholdning kan ha inntekt fra flere kilder, utenom lønnsinntekt. Blandet inntekt er driftsresultatet fra næringsvirksomhet som tilfaller husholdningssektoren. Den inkluderer avlønning for arbeid utført av eierne eller deres familie. Denne størrelsen inkluderer også en beregnet avkastning av boligkapitalen (ofte omtalt som driftsresultatet fra egen bolig). Husholdningene kan ha formuesinntekter som består av renteinntekter på bankinnskudd, utbytte på aksjer, avkastning på forsikringskrav og leieinntekter fra landeiendom. Husholdningen kan også ha inntekter fra pensjoner og trygder.

Det er grunn til å merke seg at varige konsumgoder utenom bolig ifølge konvensjonene i nasjonalregnskapet regnes som konsumert i sin helhet det året de anskaffes. I tråd med dette inngår derfor ikke beregnet avkastning på varige konsumgoder utenom bolig som inntekt i nasjonalregnskapets inntektsregnskap. Husholdningene er derimot eiere av produksjonssektoren for boligtjenester, og den beregnede avkastningen på boligkapitalen legges til inntekten.

Beregninger av disponibel realinntekt krever en omregning til faste priser, dvs. en må dividere den løpende inntekten med en prisindeks. Valget av prisindeks er ikke opplagt. Det vanlige er å deflatere husholdningenes inntekter med en felles prisindeks – enten konsumprisindeksen eller nasjonalregnskapets prisindeks for husholdningers totale forbruk. I beregningene i kapittel 5.3 er den sistnevnte prisindeksen benyttet.

Et grunnleggende prinsipp i nasjonalregnskapet er at inntekter og utgifter skal føres påløpt. Det innebærer at enkelte inntektskomponenter som inntektsføres i nasjonalregnskapet, ikke nødvendigvis utbetales til husholdningene det aktuelle året. Et eksempel på dette er avkastning på husholdningenes forsikringskrav som føres som inntekt og betraktes dermed som sparing og finansinvestering. Husholdningenes forsikringskrav er i hovedsak verdien av beholdningene i livsforsikring og pensjonsfond.

Omvurdering av aktiva og lignende ikke realiserte aksjegevinster/tap, endringer i verdien av boligkapitalen og lignende, inngår ikke i begrepet disponibel inntekt. Slike omvurderinger av aktiva vil påvirke forbruksmulighetene over tid, men hører begrepsmessig hjemme i et kapitalregnskap for husholdningene.

Indirekte målte bank- og finanstjenester defineres som tjenester produsert av finansielle foretak som de ikke tar betalt for ved hjelp av gebyrer, men gjennom rentemarginer. Med det menes at finansinstitusjonene har lavere rente på innskudd/innlån enn på utlån. Siden det er knyttet administrasjon og ressursbruk til disse indirekte betalte bank- og finanstjenestene, betraktes de som produksjon i finansinstitusjonene og kalles indirekte målte bank- og finanstjenester. Husholdningenes del av rentemarginene inkluderes i husholdningenes konsum samt i produktinnsatsen, for eksempel i husholdningenes boligproduksjon. Rentemarginen, som er en teknisk størrelse, skal ikke påvirke husholdningenes sparing. Derfor legges et beløp, som er like stort som summen av husholdningenes konsum av rentemarginen og det som er «betalt» via produktinnsats, til den disponible inntekten. Denne tekniske korreksjonen sørger altså for at effekten av rentemarginen ikke påvirker husholdningenes sparing.

Tall fra inntektsregnskapet for husholdningssektoren er summariske i den forstand at de ikke gjenspeiler endringer i husholdningenes antall og sammensetning. Disponibel inntekt regnet per innbygger kan for 2015 anslås til om lag 253 000 kroner mot 244 000 i 2014.

Tabell 5.6 viser vekst i disponibel realinntekt per innbygger fra 2006 til 2015, både med og uten aksjeutbytte. I denne 10-årsperioden var den gjennomsnittlige årlige veksten per person 1,4 prosent, mens veksten utenom aksjeutbytte var 2,3 prosent. I 2015 økte disponibel realinntekt per person med 1,3 prosent, mot 1,9 prosent året før.

Tabell 5.6 Vekst i disponibel realinntekt per innbygger. Vekst fra året før i prosent

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014*

2015*

Gj.snitt 06–15

Disponibel realinntekt per innbygger

-7,5

5,4

1,7

1,9

1,2

2,8

3,1

2,6

1,9

1,3

1,4

Disponibel realinntekt utenom aksjeutbytte per innbygger

3,8

4,3

1,0

2,1

0,8

2,8

3,0

2,4

1,8

1,3

2,3

* Foreløpige tall

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.

Figur 5.5 Vekst i disponibel realinntekt for husholdninger. prosentvis endring fra året før

Figur 5.5 Vekst i disponibel realinntekt for husholdninger. prosentvis endring fra året før

* Foreløpige tall for 2014 og 2015

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Til dokumentets forside