5 Den samlede inntektsutviklingen for landet og husholdningene

• Disponibel realinntekt for Norge falt med 3,1 prosent fra 2014 til 2015. Produksjonsvekst og endringer i rente- og stønadsbalansen bidro positivt, mens endringer i bytteforholdet, og særlig lavere oljepris, trakk veksten ned.

• Lønnskostnadsandelen (lønnskostnader i prosent av faktorinntekt) var 78 prosent i industrien og 68 prosent for markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge i 2015. For industrien var dette under gjennomsnittet de siste ti årene og 4 prosentpoeng under andelen i 2014. Nedgangen fra 2014 til 2015 forklares av en kraftig reduksjon i lønnskostandsandelen for råvarebasert industri som for oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri. For markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge var lønnskostnadsandelen i 2015 om lag som gjennomsnittet de siste ti årene.

• Husholdningenes disponible realinntekt økte ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall med 2,3 prosent i 2015. Regnet per innbygger var økningen 1,3 prosent.

5.1 Disponibel inntekt for Norge

Foreløpige nasjonalregnskapstall viser at disponibel inntekt for Norge var om lag på samme nivå i 2014 og 2015. Disponibel inntekt for Norge anslås til 2697 milliarder kroner i 2015, noe som utgjør 520 000 kroner per innbygger.

Disponibel realinntekt for Norge falt med 3,1 prosent fra 2014 til 2015, mot en vekst på 3,5 prosent i 2014. Produksjonsvekst og endring i rente- og stønadsbalansen bidro positivt, mens endring i bytteforholdet bidro klart negativt, jf. tabell 5.2. Produksjonsvekst utenom petroleumsvirksomheten bidro til å trekke opp realinntekten med 0,7 prosentpoeng. Produksjonen i petroleumsvirksomheten bidro positivt med 0,8 prosentpoeng, mot et negativt bidrag til veksten i disponibel realinntekt de ni foregående årene. Utviklingen i bytteforholdet bidro negativt med hele 5 prosentpoeng, etter negativt bidrag også i 2014 og 2013. I 2014 og 2015 førte nedgang i prisene på olje og gass samt en sterkere prisvekst på import enn eksport av for eksempel tradisjonelle varer, til bytteforholdstapet. Endringen i rente- og stønadsbalansen trakk disponibel realinntekt opp med 0,5 prosentpoeng i 2015, mot et bidrag på 3,8 prosentpoeng i 2014.

* Foreløpige tall

Kilde: Statistisk sentralbyrå

* Foreløpige tall

¹ Kurvene i figuren er beregnet ved å ta forholdet mellom indeksen for eksport- og importpriser.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Den gjennomsnittlige veksten i disponibel realinntekt har vært 1,4 prosent de siste ti årene. I gjennomsnitt har det største bidraget kommet fra produksjonsveksten i Fastlands-Norge. Bedring i bytteforholdet overfor utlandet og endring i rente- og stønadsbalansen har også bidratt positivt i gjennomsnitt de siste ti årene. Produksjonsutviklingen i petroleumsvirksomheten har i gjennomsnitt dratt ned veksten i disponibel realinntekt i løpet av perioden. I tiårsperioden 2006–2015 økte disponibel realinntekt med til sammen 15 prosent.

5.2 Faktorinntekt og funksjonell inntektsfordeling

Faktorinntekten er den inntekten som tilfaller produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital. Faktorinntekten for økonomien som helhet falt med 2,3 prosent i 2015, mot en økning på 1,7 prosent året før, ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall.

Driftsresultatet påvirkes av den generelle konjunktursituasjonen i norsk og internasjonal økonomi, og kan derfor vise betydelige svingninger fra år til år. Prisene på en del norske eksportprodukter er spesielt konjunkturfølsomme, noe som fører til store fluktuasjoner i driftsresultatet for enkelte næringsgrupper. Bevegelsene i olje- og gasspriser er av særlig betydning ettersom driftsresultatet i petroleumsvirksomheten utgjør en betydelig del av samlet driftsresultat i Norge.

Driftsresultatet for økonomien som helhet falt med 12 prosent fra 890 milliarder i 2014 til 786 milliarder i 2015. Forløpet i denne størrelsen er sterkt påvirket av utviklingen i petroleumsvirksomheten og prisendringer på olje og gass. Driftsresultatet i petroleumsutvinning og rørtransport sank med 28 prosent fra 2014 til 2015, etter å ha falt med 12 prosent året før. Petroleumsvirksomhetens andel av det samlede driftsresultatet sank fra om lag 45 prosent i 2014 til om lag 37 prosent i 2015 ifølge foreløpige tall.

Driftsresultatet i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge var, ifølge de foreløpige tallene, om lag uendret fra 2014 til 2015. Fra 2013 til 2014 økte driftsresultatet med nesten 4 prosent.

Industriens driftsresultat økte med 31 prosent fra 33 milliarder i 2014 til 43 milliarder i 2015. Råvarebasert industri, hovedsakelig oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri, hadde en stor økning i driftsresultat fra 2014 til 2015. I verkstedsindustri og skipsbyggingsindustri var bildet mer sammensatt. Produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og maskiner hadde en økning i driftsresultatet fra 2014 til 2015, mens verftsindustri og annen transportmiddelindustri hadde en negativ utvikling. Industriens andel av det samlede driftsresultatet i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge økte fra nærmere 4 prosent til om lag 5 prosent fra 2014 til 2015. Se vedlegg 6 for en nærmere omtale av driftsresultatet i industrien og andre næringer. I vedlegget er næringene gruppert annerledes enn i kapittel 5.

De foreløpige tallene for 2015 viser at de samlede lønnskostnadene var 1498 milliarder kroner, en økning på 3,5 prosent fra 2014. Markedsrettet virksomhet hadde en lønnskostnadsvekst på 2,6 prosent fra 2014 til 2015, og lønnskostnadene var om lag 996 milliarder kroner i 2015. Forskjellen mellom totale lønnskostnader og lønnskostnader i markedsrettet virksomhet utgjøres av lønnskostnadene i offentlig forvaltning og ideelle organisasjoner som hadde en vekst på henholdsvis 5,2 og 4,8 prosent. Se vedleggstabell 4.9 for en oversikt over lønnskostnader for noen hovedgrupper av næringer.

Figur 5.3 viser utviklingen i lønnskostnader som andel av faktorinntekten for noen næringsgrupper innenfor markedsrettet virksomhet. Tjenestenæringer som har et stort innslag av selvstendig næringsdrivende samt finansiell tjenesteyting, er ikke inkludert som egne aggregater, men inngår i totalen for markedsrettet virksomhet Fastlands-Norge. Lønnskostnadsandelen for markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge var 68 prosent i 2015, som er om lag som gjennomsnittet de fem siste årene.

* Foreløpige tall

¹ Teknisk og forretningsmessig tjenesteyting, inkludert tjenester til petroleumsnæringen omfatter tjenester tilknyttet utvinning av råolje- og naturgass, teknisk konsulentvirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Lønnskostnadsandelen i industrien er beregnet til 78 prosent i 2015, mot 82 prosent i 2014. Forklaringen bak den reduserte lønnskostandsandelen var den sterke økningen i driftsresultatet for store deler av råvarebasert industri, noe som førte til en stor redusjon i lønnskostandsandelen for gruppen. Fra 2014 til 2015 ble andelen redusert med rundt 20 prosentpoeng til 68 prosent. Gjennomsnittlig lønnskostnadsandel for industrien for perioden 2011–2015 var 83 prosent, og nærmere 79 prosent i perioden 2006–2010. I tiårsperioden 2006–2015 var gjennomsnittlig lønnskostnadsandel 81 prosent, dette er to prosentpoeng over gjennomsnittet i den foregående ti-årsperioden 1996–2005. Se vedlegg 6 for en nærmere omtale av lønnskostnadsandelen i industrien og andre næringer.

For næringer i teknisk og forretningsmessig tjenesteyting, inkludert tjenester til petroleumsnæringen, lå lønnskostnadsandelen på 83 prosent i 2015, dette var en økning fra 79 prosent i 2014. Gjennomsnittet i perioden 2011–2015 var 79 prosent. Lønnskostnadsandelen varierte mellom 75 og 83 prosent i ti-års-perioden 2006–2015. Lønnskostnadsandelen innenfor informasjon og kommunikasjon var 78 prosent i 2015, dette var om lag som gjennomsnittet for perioden 2011–2015. Lønnskostnadsandelen lå mellom 73 og 81 prosent mellom 2006 og 2015 i denne næringsgruppen. Lønnskostnadsandelen i bygg og anlegg var 73 prosent i 2015, dette var over gjennomsnittet på 70 prosent i perioden 2011–2015.

5.3 Disponibel realinntekt i husholdningssektoren

Nasjonalregnskapets inntektsregnskap gir en samlet oversikt over husholdningssektorens inntekter og utgifter, det vil si etter at en har summert alle økonomiske enheter hjemmehørende i husholdningssektoren. (For en nærmere redegjørelse av hva som inngår i husholdningssektoren, se boks 5.1).

Figur 5.4 viser husholdningenes disponible inntekt i prosent av disponibel inntekt for Norge, og i prosent av disponibel inntekt for Norge eksklusive driftsresultatet i petroleumsnæringene.

* Foreløpige tall for 2014 og 2015

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Husholdningenes andel av samlet disponibel inntekt for Norge påvirkes mye av hvordan driftsresultatet i petroleumsnæringene utvikler seg. Andelen av total disponibel inntekt for Norge var på 49 prosent i 2015, mens andelen av disponibel inntekt utenom petroleumsnæringene var på 55 prosent. I 2014 var andelene på henholdsvis 46 og 54 prosent.

Husholdningenes disponible inntekt økte nominelt med 4,5 prosent i 2015. Prisveksten i husholdningenes konsum, målt med nasjonalregnskapets konsumdeflator, var på 2,2 prosent i 2015. Dette førte til en vekst i disponibel realinntekt på 2,3 prosent, ned fra 3,0 prosent i 2014.

Tabell 5.5 viser hvordan de ulike inntekts- og utgiftskomponentene bidro til veksten i husholdningenes disponible realinntekter i perioden 2006–2015.

Lønn, som er den største inntektskomponenten i husholdningssektoren, bidro med 0,8 prosentpoeng til veksten i disponibel realinntekt i 2015. Sammen med bidraget i 2009 er dette det laveste bidraget siste 10 år. Bidraget fra lønn var på 1,9 prosentpoeng i 2014.

Bidraget fra skatt av inntekt og formue til utviklingen i disponibel inntekt vil, med denne type dekomponering, være negativt så lenge realinntektene øker og det ikke er store reduksjoner i beskatningen. Til tross for skatteletter bidro skatt av inntekt og formue til å redusere veksten i husholdningenes disponible realinntekt med 1,2 prosentpoeng i 2015. Bidraget har i gjennomsnitt redusert veksten i disponibel realinntekt med 2,1 prosentpoeng i perioden 2006 til 2015.

Offentlige stønader, som er den viktigste inntektskilden for pensjonister og trygdede, har i hele perioden 2006–2015 gitt positive bidrag til veksten i husholdningenes disponible realinntekt. Bidraget i 2015 var på hele 1,6 prosentpoeng, en oppgang fra 1,3 prosentpoeng året før. Mye av økningen skyldes nye regler med beskatning av uføretrygd fra folketrygden, som motsvares av tilsvarende økning i utbetalingene. I tillegg bidro økte alderspensjoner, samt stønader tilknyttet arbeidsledighet til utviklingen.

Husholdningenes formuesinntekter består i hovedsak av renter på bankinnskudd og aksjeutbytte samt beregnet avkastning på forsikringskrav, mens formuesutgiftene stort sett omfatter gjeldsrenter. Husholdningene har langt høyere rentebærende gjeld enn rentebærende fordringer, når vi holder husholdningenes forsikringskrav utenom (se boks 5.2). I 2015 trakk formuesinntektene disponibel realinntekt ned med 0,3 prosentpoeng. Reduserte formuesutgifter (renteutgifter) bidro derimot til å trekke opp disponibel realinntekt med 1,3 prosentpoeng.

Tall fra inntektsregnskapet for husholdningssektoren er summariske i den forstand at de ikke gjenspeiler endringer i husholdningenes antall og sammensetning. Disponibel inntekt regnet per innbygger kan for 2015 anslås til om lag 253 000 kroner mot 244 000 i 2014.

Tabell 5.6 viser vekst i disponibel realinntekt per innbygger fra 2006 til 2015, både med og uten aksjeutbytte. I denne 10-årsperioden var den gjennomsnittlige årlige veksten per person 1,4 prosent, mens veksten utenom aksjeutbytte var 2,3 prosent. I 2015 økte disponibel realinntekt per person med 1,3 prosent, mot 1,9 prosent året før.

* Foreløpige tall for 2014 og 2015

Kilde: Statistisk sentralbyrå