Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

NOU 2016: 6

Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2016

Til innholdsfortegnelse

2 Konsumprisutviklingen i Norge

  • Beregningsutvalget anslår at konsumprisindeksen (KPI) som årsgjennomsnitt vil øke med om lag 2½ prosent i 2016. I 2015 var veksten 2,1 prosent.

  • Den underliggende prisveksten, målt ved endringer i konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE), endte på 2,7 prosent i 2015 mot 2,4 prosent året før. Veksten i KPI-JAE har tatt seg jevnt opp de siste fem årene.

  • Oppgangen i den underliggende prisveksten kan i stor grad føres tilbake til svekkelsen av norske kroner. Fall i prisene på elektrisitet og drivstoff bidro til at årsveksten i KPI i fjor endte lavere enn årsveksten i KPI-JAE.

  • Tolvmånedersveksten i KPI-JAE steg fra 2,4 prosent i januar i fjor til 3,0 prosent i desember. I samme periode steg tolvmånedersveksten i prisene på importerte konsumvarer fra 1,3 prosent til 3,9 prosent. Utviklingen må ses i sammenheng med svekkelsen av norske kroner gjennom de siste tre årene. Valutakursutviklingen har også bidratt til å trekke opp prisveksten for norskproduserte varer og tjenester fordi det brukes importert produktinnsats i produksjonen.

  • Prisveksten på importerte konsumvarer tok seg opp til 4,7 prosent i februar 2016, og 12-månedersveksten i KPI-JAE kom da opp i 3,4 prosent. Det var en betydelig økning i matprisene fra januar til februar 2016, med bakgrunn i store variasjoner i matkjedenes tilbudsaktivitet. Den relativt høye veksten i februar har også sammenheng med prisene på flyreiser og er trolig en midlertidig effekt av at prisene ble innhentet i en uke hvor det var mange skoler som hadde vinterferie.

2.1 Prisutviklingen i senere år

2.1.1 Hovedlinjer i prisutviklingen

Konsumprisindeksen (KPI) økte med 2,1 prosent fra 2014 til 2015 etter en oppgang på 2,0 prosent fra 2013 til 2014. Den underliggende prisveksten, målt ved endringer i konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE), endte på 2,7 prosent i 2015 mot 2,4 prosent året før. Årsveksten i KPI-JAE i 2015 er den høyeste årsveksten i de 15 årene den har vært publisert. Oppgangen i den underliggende prisveksten kan i stor grad føres tilbake til svekkelsen av norske kroner. Fall i prisene på elektrisitet og drivstoff bidro til at årsveksten i KPI i fjor endte lavere enn årsveksten i KPI-JAE.

Figur 2.1 KPI og KPI-JAE. Prosentvis vekst fra samme måned året før

Figur 2.1 KPI og KPI-JAE. Prosentvis vekst fra samme måned året før

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Tabell 2.1 Konsumprisindeksen

Endring i prosent fra samme periode året før

2011

2012

2013

2014

2015

feb.2016

KPI

1,2

0,8

2,1

2,0

2,1

3,1

KPI-JA (KPI justert for avgiftsendringer)

1,1

0,6

2,1

2,1

2,1

3,1

KPI-JAE (KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer)

0,9

1,2

1,6

2,4

2,7

3,4

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Tabell 2.2 Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE), etter leveringssektor1

Vekt2

Endring i prosent fra samme periode året før

2011

2012

2013

2014

2015

feb.2016

Totalt

1000

0,9

1,2

1,6

2,4

2,7

3,4

Jordbruksvarer

59,9

-2,3

0,0

0,6

2,7

2,4

1,3

Fiskevarer

6,9

3,7

0,9

0,5

5,2

4,6

Andre norskproduserte konsumvarer

104,8

2,1

1,6

3,1

3,3

3,6

4,7

Importerte konsumvarer

318,1

-0,8

-0,7

-0,2

1,4

3,0

4,7

Husleie inkl. fritidsbolig

206,5

2,1

1,8

3,0

2,8

2,4

1,7

Andre tjenester

303,7

2,0

2,7

2,3

2,8

2,4

3,1

– med arbeidslønn som dominerende prisfaktor

69,5

3,8

3,1

3,4

3,6

3,0

2,4

– også med andre viktige priskomponenter

234,2

1,4

2,5

2,0

2,6

2,2

3,4

¹ Statistisk sentralbyrå publiserte i januar 2016 en ny inndeling av KPI etter leveringssektor med tall tilbake til 2015. For å kunne se prisutviklingen over flere år baserer tabellen seg på den gamle inndelingen så langt det finnes tall, som er 2015. Gruppen «fiskevarer» er i den nye inndelingen fordelt mellom gruppene «norske varer» og «importerte varer». Det er årsaken til at det ikke er noe tall for veksten i denne gruppen i januar 2016. Tallene for januar 2016 er etter den nye inndelingen, som ellers ligger tett opp til den gamle.

2 Vektene gjelder fra januar 2015 til desember 2015.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.

Veksten i KPI-JAE har tatt seg jevnt opp de siste fem årene, fra 0,9 prosent i 2011 til 2,7 prosent i 2015. KPI-JAE tok seg ytterligere opp i februar 2016, til en tolvmånedersvekst på 3,4 prosent. Veksten i KPI har ikke hatt en like entydig utvikling ettersom utviklingen i energiprisene har vekslet mellom å bidra positivt og negativt til den samlede prisveksten. Den laveste veksten i KPI de siste fem årene var i 2012 med en vekst på 0,8 prosent, mens den høyeste var i 2013 og 2015 med en vekst på 2,1 prosent. I februar 2016 var KPI-veksten 3,1 prosent. Virkningen av avgiftsendringer ut over inflasjonsjustering kan leses av i tabell 2.1 ved å se på forskjellen mellom KPI og KPI-JA. I 2015 vokste avgiftene i takt med inflasjonen, etter å ha bidratt til å trekke KPI-veksten ned med 0,1 prosentpoeng i 2014. I februar 2016 var det ikke noe bidrag fra avgiftsendringer til prisveksten.

Tolvmånedersveksten i KPI-JAE steg fra 2,4 prosent i januar i fjor til 3,0 prosent i desember. I samme periode steg tolvmånedersveksten i prisene på importerte konsumvarer fra 1½ prosent til 4 prosent. Utviklingen må ses i sammenheng med svekkelsen av kronen de siste tre årene. Valutakursutviklingen har også bidratt til å trekke opp prisveksten for norskproduserte varer og tjenester fordi det brukes importert produktinnsats i produksjonen. Økningen i tolvmånedersveksten i KPI-JAE fra januar til februar 2016 hadde litt sammenheng med økte importpriser. Det var imidlertid en betydelig økning i matprisene fra januar til februar 2016, med bakgrunn i store variasjoner i matkjedenes tilbudsaktivitet. Den relativt høye veksten i februar har også sammenheng med prisene på flyreiser og er trolig en midlertidig effekt av at prisene ble innhentet i en uke hvor det var mange skoler som hadde vinterferie.

Oljeprisen falt markert gjennom andre halvår 2014, tok seg litt opp i begynnelsen av fjoråret for deretter å falle gjennom andre halvår og inn i 2016. Målt i kroner var prisen ved utgangen av 2015 om lag 53 prosent lavere enn ved pristoppen i juni 2014. Som årsgjennomsnitt var oljeprisen 23 prosent lavere i 2015 enn i 2014, etter et fall på 36 prosent fra 2013 til 2014. Råoljeprisen er en viktig produksjonsfaktor for drivstoff, men utviklingen i prisene på bensin og diesel til husholdningene påvirkes i stor grad også av utviklingen av marginene i raffineringsnæringen, av avgiftene og av avansen til bensinstasjonene. Målt fra samme måned året før var veksten i drivstoff og smøremidler negativ gjennom hele fjoråret. Som årsgjennomsnitt var prisene på drivstoff og smøremidler 5,4 prosent lavere i 2015 enn i 2014, etter nullvekst i 2014.

Svingninger i elektrisitetsprisene inkludert nettleie og avgifter er en viktig kilde til svingningene i den samlede prisstigningen. I de fem siste årene var den høyeste månedsprisen i januar 2011 hele 85 prosent høyere enn den laveste prisen i juli 2012. Målt fra samme måned året før har prisveksten på elektrisitet beveget seg i området fra -14,5 til +4,0 prosent i 2015. Med en vekt på 3,6 prosent innebærer det en forskjell i vekstbidrag til KPI på 0,6 prosentpoeng. Årsgjennomsnittet av elektrisitetsprisene i 2015 var 3,7 prosent lavere enn i 2014.

Figur 2.2 Energivarer i KPI. Indeks 1998=100

Figur 2.2 Energivarer i KPI. Indeks 1998=100

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Tabell 2.2 viser utviklingen i veksten i KPI-JAE etter leveringssektor. Moderat prisstigning internasjonalt og vridning i handelsmønsteret mot økt import fra lavkostland, har i mange år bidratt til en svak prisutvikling og stort sett prisnedgang på importerte konsumvarer, se figur 2.3. Prisene på disse varene påvirkes også av kronekursen og avansen hos detaljister og grossister i Norge. I 2015 steg prisene på importerte konsumvarer med 3,0 prosent etter en oppgang på 1,4 prosent året før. Tolvmånedersveksten var på det laveste i januar og februar med 1,3 prosent og på det høyeste i november med 4,4 prosent. Endringer i kronekursen slår normalt ut i konsumprisene etter noe tid og økningen i prisstigningen for denne kategorien varer kan nok derfor i stor grad tilbakeføres til kronesvekkelsen gjennom 2014. Kronens verdi, målt ved den importveide valutakursen, falt også betydelig gjennom siste halvdel av fjoråret. Som årsgjennomsnitt var den importveide verdien av kroner 10,5 prosent lavere i 2015 enn i 2014, etter et fall på 5,3 prosent i 2014 og 2,2 prosent i 2013.

Tolvmånedersveksten i prisene på norskproduserte konsumvarer varierte betydelig gjennom 2015 og var høyest i juni med 5,1 prosent og lavest i juli med 2,7 prosent, se figur 2.3. Som årsgjennomsnitt økte prisene på norskproduserte konsumvarer med 3,6 prosent i 2015, etter en vekst på 3,3 prosent i 2014 og 3,1 prosent i 2013, se tabell 2.2. Prisveksten var i fjor særlig høy for norskproduserte konsumvarer som påvirkes av verdensmarkedet grunnet stort importinnhold, som bl.a. består av alkoholfrie drikkevarer, godteri, vaskemidler, byggevarer og tidsskrifter.

Figur 2.3 KPI-JAE etter leveringssektor1: Importerte konsumvarer og andre norskproduserte konsumvarer. Prosentvis vekst fra samme måned året før

Figur 2.3 KPI-JAE etter leveringssektor1: Importerte konsumvarer og andre norskproduserte konsumvarer. Prosentvis vekst fra samme måned året før

1 Se fotnote 1 i tabell 2.2.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget

Husleieindeksen i KPI består av betalt husleie og beregnet husleie. Betalt husleie er husleie fra leietakere, mens beregnet husleie skal uttrykke verdien av tjenesten selveiere og andelseiere får av boligen sin. Prisen på denne tjenesten antas å følge utviklingen i leieprisen på tilsvarende boliger i leiemarkedet. Figur 2.4 viser utviklingen i husleiene inkludert fritidsbolig justert for avgiftsendringer. Fra 2014 til 2015 steg husleiene med 2,4 prosent, ned fra 2,8 prosent året før. Tolvmånedersveksten i husleiene avtok fra 2,6 prosent i januar i fjor til 2,1 prosent i desember, se figur 2.4. Prisene på andre tjenester steg med 2,4 prosent i 2015 etter en økning på 2,8 prosent i 2014. Tolvmånedersveksten varierte betydelig gjennom første halvår, fra 1,3 prosent i april til 3,2 prosent i juni, men holdt seg forholdsvis stabil omkring 2½ prosent i andre halvår.

Figur 2.4 KPI-JAE etter leveringssektor: Andre tjenester og husleie inkl. fritidsbolig. Prosentvis vekst fra samme måned året før

Figur 2.4 KPI-JAE etter leveringssektor: Andre tjenester og husleie inkl. fritidsbolig. Prosentvis vekst fra samme måned året før

Kilde: Statistisk sentralbyrå

2.1.2 Prisutviklingen for ulike konsumgrupper

I tabell 2.3 er konsumprisindeksen inndelt etter konsumgrupper, og inkluderer energivarer ogavgifter. Prisene på hovedgruppen klær og skotøy, som er typiske importvarer, steg i 2015 etter å ha falt de foregående 19 årene. På årsbasis var oppgangen 0,4 prosent. Prisoppgangen var sterkere for skotøy enn klær. Mens prisene på skotøy økte med 2,2 prosent i 2015, var oppgangen bare 0,2 prosent for klær.

Prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer økte i fjor med 2,9 prosent etter en økning på 3,0 prosent i 2014. Prisene på frukt steg med 8,7 prosent fra 2014 til 2015 og bidro med det særlig til oppgangen i matvareprisene i fjor. Varene i denne gruppen består i hovedsak av rene importvarer eller varer med svært høyt innslag av import. Mye av prisoppgangen kan derfor tilskrives en svakere krone. Prisene på grønnsaker steg med 5,2 prosent i 2015, den største økningen siden 2006. Også grønnsakene påvirkes av den svake kronen, men i mindre grad enn frukt ettersom mye produseres innenlands og derfor har lavere importandel. Særlig utviklingen i prisene på agurk og tomater bidro til oppgangen i prisene på grønnsaker. Det er vanlig at prisene på disse stiger i løpet av sommeren, når tollvernet for norskproduserte grønnsaker er aktivt, for så å falle på høsten. I år ble prisfallet mindre enn tidligere år. Også utviklingen i prisene på gruppen sukker, syltetøy, sjokolade og andre sukkervarer bidro til oppgangen i matvareprisene i fjor, trolig som følge av økte priser på kakaobønner på verdensmarkedet, men også en svakere krone. Tolvmånedersveksten i matprisene økte klart fra januar til februar 2016. Det hadde sin bakgrunn i svingninger i matkjedenes tilbudsaktivitet.

Prisene på alkohol og tobakk steg med 3,0 prosent fra 2014 til 2015, ned fra en prisvekst på 3,4 prosent i 2014. Prisoppgangen var klart høyere for tobakk enn for alkohol. Prisveksten for denne varegruppen var høyere enn veksten i totalindeksen og bidro dermed til å trekke den samlede prisveksten opp.

Prisene på konsumgruppen bolig, lys og brensel steg med 1,3 prosent i 2015, etter en tilsvarende oppgang i 2014. Prisveksten for denne konsumgruppen ble i fjor særlig trukket ned av fall i elektrisitetsprisene, men lavere prisvekst for beregnet husleie trakk også ned.

Prisene på møbler og husholdningsartikler økte med 5,2 prosent i 2015, etter en vekst på 3,2 prosent i 2014. For andre året på rad har dermed prisveksten på denne gruppen tatt seg opp. Prisoppgangen var klart større for møbler og innrednings- og dekorasjonsartikler med en økning på 9,5 prosent enn for husholdningsapparater hvor prisene økte med 2,4 prosent. Møbler er i stor grad importert og en svakere krone har bidratt til at prisveksten på denne varegruppen har tiltatt de siste par årene.

For konsumgruppen transport økte prisene med 1,3 prosent i 2015 etter en vekst på 2,3 prosent i 2014. Et fall i prisene på drivstoff og smøremidler på 5,4 prosent bidro til nedgangen, mens en oppgang i prisene på passasjertransport på 5,7 prosent bidro til å trekke opp. En kraftig økning i prisene på flyreiser bidro til å trekke prisene i den sistnevnte gruppen betydelig opp. Hvilke uker prisene på flyreiser samles inn er av stor betydning i måneder med varierende ferieaktivitet.

Prisene på post- og teletjenester steg med 1,1 prosent i 2015. Det er første gang siden 2006 at prisene på denne konsumgruppen stiger. Utviklingen i prisene på teleutstyr bidro sterkt til denne oppgang med en vekst på 16,2 prosent i fjor. Teleutstyr er i stor grad importert og utviklingen i kronekursen bidro til den sterke prisveksten i fjor. Prisene på teletjenester, som utgjør 85 prosent av konsumgruppen, falt med 1,7 prosent og trakk dermed i motsatt retning.

Konsumgruppen kultur og fritid hadde en prisvekst på 3,4 prosent i 2015 etter en vekst på 2,1 prosent året før. Prisene på bøker steg med 5 prosent etter et fall på 0,7 prosent i 2014 og bidro til å trekke endringen i prisveksten opp. I 2015 steg prisene på audiovisuelt utstyr for første gang siden 1993. Også her har den svake kronen trolig bidratt til utviklingen.

Tabell 2.3 Konsumprisindeksen – varer og tjenester etter konsumgruppe

Vekt1

Endring i prosent fra samme periode året før

2011

2012

2013

2014

2015

feb. 2016

Totalt

1000

1,2

0,8

2,1

2,0

2,1

3,1

01 Matvarer og alkoholfrie drikkevarer

130,5

-0,1

1,2

1,1

3,0

2,9

3,3

02 Alkoholdrikker og tobakk

41,7

6,4

3,2

4,3

3,4

3,0

4,1

03 Klær og skotøy

51,7

-3,0

-1,3

-2,0

-0,6

0,4

5,7

04 Bolig, lys og brensel

229,8

0,9

-1,8

5,3

1,3

1,3

1,8

Herav: Betalt husleie

45,6

2,3

1,9

3,1

2,7

2,8

1,9

Beregnet husleie

133,0

2,0

1,7

2,9

2,7

2,3

1,6

Elektrisitet, fyringsoljer oa. brensel

35,3

-4,0

-17,5

14,7

-5,7

-3,4

3,3

05 Møbler og husholdningsartikler

66,6

-0,6

0,1

0,4

3,2

5,2

6,7

06 Helsepleie

31,8

2,3

3,0

2,6

2,5

1,7

1,4

07 Transport

158,9

2,4

2,5

1,4

2,3

1,3

2,2

Herav: Kjøp av egne transportmidler

59,4

0,7

-0,4

-0,3

1,4

1,4

2,4

Drift og vedlikehold av transportmidler

66,9

6,3

3,8

2,2

2,4

-0,7

-0,5

Transporttjenester

32,6

-0,8

5,3

2,7

3,2

5,3

7,8

08 Post- og teletjenester

24,9

-1,8

-5,9

-2,1

-0,8

1,1

6,1

09 Kultur og fritid

112,9

-0,1

0,3

0,9

2,1

3,4

4,6

10 Utdanning

5,6

2,9

5,4

7,5

3,3

2,1

2,4

11 Hotell- og restauranttjenester

56,6

2,9

3,2

2,9

2,5

2,4

2,8

12 Andre varer og tjenester

89,3

2,8

3,3

1,9

2,5

1,9

1,9

¹ Vektene gjelder fra januar 2016 til desember 2016.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Boks 2.1 Kronesvekkelse og inflasjon

Fra januar 2013 til januar 2016 har krona importveid svekket seg med vel 28 prosent. Inflasjonen målt med KPI-JAE har i samme tidsrom gradvis økt fra 1,2 prosent til 3,0 prosent. Ettersom vekten på importerte konsumvarer i KPI er om lag 30 prosent, kan en lure på hvorfor inflasjonen ikke har økt mer. Utvalget vil peke på tre områder med momenter som kan bidra til å forklare dette; selve KPI-statistikken, tregheter i aktørenes tilpasning og utviklingen i andre forhold av betydning for inflasjonen.

KPI

Det er store innenlandske kostnadskomponenter knyttet til distribusjon av importerte varer. For noen varegrupper utgjør særavgifter en stor andel av kjøperprisen. En økning i importprisen på personbiler på 10 prosent vil således isolert sett bare slå ut med 1/3 av dette for biler med normalt drivstoff. Videre vil importert produktinnsats i norsk produksjon gjøre at prisene trekkes opp av kostnadsøkninger i norsk produksjon. Dette medfører i sin tur imidlertid at bruken av importert produktinnsats reduseres, noe som igjen demper den inflasjonsdrivende effekten.

Prisutviklingen for varer og tjenester nordmenn selv kjøper i utlandet inngår ikke i KPI (men i nasjonalregnskapets prisindeks for konsum). Prisutviklingen for slikt konsum påvirkes nærmest umiddelbart av skiftninger av kronens verdi og fraværet av dette demper følsomheten i KPI overfor valutakursendringer.

Tregheter i aktørenes tilpasning

Beregninger med Kvarts viser at det er en betydelig forsinkelse før virkningene av en endring i valutakursen er fullført, og det tar mer enn ti år. I følge Boug m.fl. (2013) vil en 10 prosents svekkelse av kronekursen etter 4 år føre til en økning i KPI på 3,8 prosent og 5,8 prosent etter ti år. Det betyr en gjennomsnittlig årlig økning i KPI-veksten i tiårsperioden på 0,6 prosentpoeng.

Figur 2.5 Vekst i KPI fra samme kvartal året før i prosent, faktisk og kontrafaktisk med uendret kronekurs fra og med 1. kvartal 2013

Figur 2.5 Vekst i KPI fra samme kvartal året før i prosent, faktisk og kontrafaktisk med uendret kronekurs fra og med 1. kvartal 2013

Forsinkelse i gjennomslaget fra valutakurs til KPI betyr også at inflasjonen i 2016 er påvirket av valutakursutviklingen før januar 2013. Gjennom de fire årene fra slutten av 2008 styrket krona seg med 13 prosent. Samtidig med inflasjonsdrivende impulser fra den mer umiddelbare valutakursutviklingen var det altså motvirkende tidsforsinkede effekter av tidligere styrking.

En kontrafaktisk beregning med Kvarts hvor kronekursen er holdt på det sterke nivået 4. kvartal 2012 ut 2015 viser at KPI-veksten da gradvis hadde blitt mindre enn den faktiske. I 2015 ville KPI-veksten ifølge beregningen vært 0,2 prosent, altså 2 prosentpoeng lavere enn det den faktisk var. En så lav inflasjon er på linje med hva vi kan observere i land rundt oss.

En så lav kontrafaktisk vekst i KPI i 2015 henger også sammen med fallet i olje- og elektrisitetspris. Med en prisutvikling på energivarer mer i tråd med den generelle prisstigningen ville KPI-veksten vært anslagvis 0,6 prosentpoeng høyere i 2015.

Andre forhold

Den internasjonale lavkonjunkturen har bidratt til lav lønns- og kostnadsvekst i mange land. I de senere årene har det også vært et klart fall i mange råvarepriser i tillegg til råolje. Dette kommer på toppen av den såkalte Kina-effekten: En stadig flytting av produksjon av ferdigvarer til land med lavt kostnadsnivå, og demper prisveksten.

Også norsk økonomi er inne i en lavkonjunktur og det kan nok også trekke i retning av at marginene i mange bransjer av betydning for konsumprisindeksen krymper. I tråd med konjunktursituasjonen er lønnsveksten i Norge klart redusert. Selv om våre analyser viser at det på kort sikt er et begrenset gjennomslag fra lønninger til priser, er det av betydning og særlig på litt lengre sikt. Lønnsveksten har kommet betydelig ned sammenliknet med situasjonen før finanskrisen og heller ikke da var KPI-veksten særlig høy.

Elektrisitetsprisene har etter svært høye nivåer vinteren 2011, gjennomgående falt. Dette bidrar i seg selv til lavere prisvekst, men også gjennom å være en kostnadskomponent i produksjonen av de fleste varer og tjenester.

Referanse:

Boug, P., Å. Cappelen and T. Eika (2013): Exchange rate pass-through in a small open economy: the importance of the distribution sector, Open Economies Review, Vol. 24, No. 5, 853–879.

2.2 Anslag på konsumprisutviklingen i 2016

For å anslå prisutviklingen framover har Beregningsutvalget som vanlig gjennomført beregninger med Statistisk sentralbyrås makroøkonomiske modell Kvarts. Resultatene er vist i tabell 2.5 og er de samme beregningene som ble gjort til den foreløpige rapporten i februar.

2.2.1 Forutsetninger for modellberegningene

De viktigste størrelsene som anslås utenfor modellen og som anslaget for KPI bygger på, er summert opp i tabell 2.4. Utviklingen i importprisene er viktig for prisutviklingen i Norge. Konsumprisindeksen definerer rundt 30 prosent av produktene som importerte konsumvarer. Prisene på disse varene inneholder imidlertid også betydelige hjemmekostnadselementer i form av varehandelsavanser og avgifter. Samtidig er det direkte og indirekte import knyttet til produktinnsatsen i produksjonen av varer og tjenester som leveres fra norske næringer, slik at priser på importert produktinnsats også har betydning for norske konsumpriser.

Importprisforløpet påvirkes blant annet av utviklingen i kronekursen, verdensmarkedsprisene på råvarer, prisstigningen hos handelspartnere, vridninger i importen i retning lavkostland og trendmessig nedgang i prisene på enkelte varegrupper (audiovisuelt utstyr).

Usikkerheten om utviklingen i valutakursen er stor. Målt ved den importveide kursindeksen svekket kronen seg betydelig gjennom andre halvdel av 2015. Ved siste årsskiftet var kronen 6,5 prosent svakere enn gjennomsnittet for 2015. Kronen har styrket seg litt så langt i 2016 og var 15. mars 4,2 prosent svakere enn gjennomsnittet for 2015. I beregningene, som ble gjort i forkant av den foreløpige rapporten i februar, er det teknisk lagt til grunn at kronen, målt ved den importveide kronekursen, på årsbasis vil svekke seg med 5 prosent fra 2015 til 2016. Det innebærer en noe svakere kronekurs enn gjennomsnittsnivået frem til midten av mars. I modellberegningene er gjennomsnittlig oppgang i importprisene på konsumrelaterte varer (regnet i norske kroner) 4,7 prosent fra 2015 til 2016. Dersom den importveide kronekursen blir 4 prosent sterkere eller svakere i hvert kvartal enn det som er lagt til grunn, vil det bidra til å endre samlet prisvekst med 0,5 prosentpoeng i 2016 jf. tabell 2.5.

Anslag samlet inn av Consensus Forecasts viser en moderat styrking av krona i tiden framover slik at krona målt mot euro er 5 prosent sterkere i slutten av mars 2017 enn midt i mars 2016. En modellberegning med KVARTS viser at en gradvis kronestyrking i tråd med dette vil føre til at KPI-veksten blir knappe 0,3 prosentpoeng lavere enn med den forutsetningen som ligger til grunn for utvalgets hovedberegning. Forskjellen øker over tid og i 4. kvartal vil en slik forutsetning trekke KPI-veksten ned med vel 0,4 prosentpoeng.

Spotprisen på råolje (Brent Blend) har falt markert siden toppen sommeren 2014 og som årsgjennomsnitt endte oljeprisen på 332 kroner per fat i 2015. Oljeprisen har tatt seg opp fra om lag 33 USD (294 kroner) per fat i midten av februar til 39 USD (330 kroner) per fat i midten av mars. Markedet for fremtidspriser indikerer at oljeprisen skal ta seg noe opp framover. Utvalget har i modellberegningene lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris i 2016 på 300 kroner per fat, noe som innebærer en nedgang på 8 prosent fra 2015. Oljeprisforutsetningen er forenelig med en oljepris på 35 USD per fat og en dollarkurs på 8,6 kroner som gjennomsnitt for 2016. Endringer i oljeprisen slår ut i konsumprisene først og fremst gjennom bensinprisene, andre transportkostnader og prisene på fyringsolje. Reduserte bensinpriser reduserer også produksjonskostnadene i annen norsk vare- og tjenesteproduksjon, noe som bidrar til lavere priser generelt. Dersom oljeprisen per fat blir 100 kroner høyere eller lavere enn lagt til grunn viser beregninger at det vil endre den samlede prisstigningen med 0,2 prosentpoeng, jf. tabell 2.5.

Som årsgjennomsnitt falt elektrisitetsprisene med 3,7 prosent fra 2014 til 2015. To tredjedeler av husholdningene har kraftpriskontrakter knyttet til spotpris, mens de resterende er fordelt på fastpriskontrakter og såkalte variabelpriskontrakter som endres langsommere enn spotprisen. Systemprisene hittil i år fram til 9. februar sammen med terminprisene for elektrisitet i 2016 per 10. februar gir en gjennomsnittlig systempris på rundt 17 øre per KWh i år, mot en gjennomsnittlig systempris på 18,8 øre per KWh i fjor. Gjennomsnittlig nettleie inkludert avgifter økte med 6,0 prosent ved inngangen av 2016. Det legges til grunn at nettleien ikke endres gjennom året. På denne bakgrunn legger utvalget til grunn en økning i elektrisitetsprisene inkludert nettleie på 4 prosent fra 2015 til 2016. Usikkerheten knyttet til utviklingen framover er imidlertid betydelig. I tabell 2.5 er det gjengitt modellberegninger som viser at 10 prosentpoeng høyere eller lavere vekst i elektrisitetsprisene vil endre prisveksten med 0,4 prosentpoeng i forhold til referansebanen.

Prisene på varer til konsum påvirkes av avgiftsopplegget som Stortinget vedtar. Avgiftsopplegget for 2016 er isolert sett ventet å bidra til å trekke prisveksten i 2016 opp med 0,1 prosentpoeng.

Tabell 2.4 Viktige forutsetninger for Kvarts-beregningen av konsumprisvekst fra 2014 til 2015. Prosentvis vekst fra året før

2015

2016

Importveid valutakurs1

10,5

5,0

Importpriser, tradisjonelle varer

5,5

2,6

Konsumrelaterte varer2

7,2

4,7

Øvrige varer

-2,5

-7,1

Råolje i NOK

-30,8

-30,3

Elektrisitetspris3

-3,7

4,0

1 Positiv endring betyr depresiering av norske kroner.

2 Foredlede jordbruks- og fiskeprodukter, drikkevarer og tobakk, tekstil- og bekledningsprodukter, diverse industriprodukter, verkstedprodukter, biler mv. og matvarer og råvarer.

3 Prisen på elektrisk kraft som husholdningene betaler ifølge KPI.

Kilde: Beregningsutvalget

2.2.2 Modellresultater

Beregningene som er blitt gjennomført med Kvarts gir en økning i KPI på 2,5 prosent fra 2015 til 2016. Dette innebærer noe høyere prisstigning enn i fjor. Den underliggende prisveksten, målt ved KPI-JAE, er i modellberegningen 2,7 prosent, det samme som i fjor.

Målt som vekst over fire kvartaler indikerer modellberegningen at den underliggende prisveksten, målt ved KPI-JAE, vil avta gjennom året, fra 3,0 prosent i 1. kvartal til 2,4 prosent i 4. kvartal. Også prisveksten målt ved KPI antas å avta gjennom året, fra 2,8 prosent i 1. kvartal til 2,3 prosent i 4. kvartal.

Etter at modellberegningen ble gjennomført kom KPI-tallene for februar 2016. De viste en noe høyere vekst enn hva som er forenlig med Kvartsberegningens tall for 1. kvartal. Mye av den høye prisstigningen er trolig av midlertidig karakter. Av de viktige forutsetningene kan det se ut til at oljepris og elektrisitetsprisene kan bli litt høyere enn lagt til grunn for modellberegningen, mens valutakursen kan bli sterkere.

Et anslag på KPI-veksten på 2,5 prosent er likt med Finansdepartementets anslag fra oktober i fjor, litt høyere enn Statistisk sentralbyrås siste anslag fra 10. mars på 2,4 prosent, men klart lavere enn Norges Banks anslag fra 17. mars på 3,1 prosent, jf. tabell 3.6 i kapittel 3.

Tabell 2.5 Modellresultater. Beregnet vekst i KPI og KPI-JAE i 2016 og virkninger av enkelte endringer i noen sentrale forutsetninger. Vekst i prosent fra samme periode året før og virkninger i prosent av prognosebanen.

1. kv

2. kv

3. kv

4. kv

Året

KPI

2,8

2,3

2,6

2,3

2,5

KPI-JAE

3,0

2,6

2,6

2,4

2,7

Virkninger på KPI av:

10 prosentpoeng høyere/lavere elektrisitetsprisvekst

+/-0,3

+/-0,4

+/-0,4

+/-0,4

+/-0,4

4 prosent svakere/sterkere krone

+/-0,4

+/-0,6

+/-0,5

+/-0,6

+/-0,5

100 kroner høyere/lavere oljepris

+/-0,2

+/-0,2

+/-0,3

+/-0,3

+/-0,2

Figur 2.6 KPI og KPI-JAE. Prosentvis vekst fra samme kvartal året før1

Figur 2.6 KPI og KPI-JAE. Prosentvis vekst fra samme kvartal året før1

1 Den heltrukne linjen illustrerer faktisk utvikling, mens stiplet linje er prognose.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget

2.2.3 Utvalgets anslag på konsumprisveksten i 2016

Basert på forutsetningene omtalt ovenfor, gir beregningen på Kvarts-modellen en vekst i KPI på 2,5 prosent fra 2015 til 2016. Slike modellbaserte beregninger vil alltid være usikre. Usikkerheten i prisvekstanslaget for 2016 er spesielt knyttet til utviklingen i kronekursen og energiprisene fremover. Tabell 2.5 gjengir modellberegninger som viser hvordan endrede forutsetninger for disse størrelsene påvirker den samlede prisveksten i forhold til referansebanen. Disse viser hvordan usikkerheten i sentrale forutsetninger kan påvirke utviklingen. Forskjellene i anslagene mellom de ulike institusjoner kan blant annet føres tilbake til forutsetningene om oljepris, elektrisitetspris og valutakurs.

Med bakgrunn i de beregningene som er foretatt og ovennevnte vurderinger, anslår Beregningsutvalget, som i den foreløpige rapporten fra februar, en gjennomsnittlig vekst i KPI på om lag 2½ prosent fra 2015 til 2016.

Til dokumentets forside