NOU 2016: 6

Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2016

Til innholdsfortegnelse

6 Inntektsutviklingen for utvalgte inntektstakergrupper

  • Lønnstakere med en årslønn og en lønnsvekst som gjennomsnittet for alle lønnstakere, har fått en økning i reallønn etter skatt på 0,9 prosent fra 2014 til 2015. Reallønnsveksten etter skatt var noe lavere for industriarbeidere og industrifunksjonærer i NHO-bedrifter, og noe høyere for ansatte i Virke-bedrifter i varehandel, ansatte i finanstjenester, statsansatte og kommuneansatte.

  • Inntektsulikheten for samlet inntekt etter skatt i yrkesbefolkningen økte fra 2013 til 2014. Ulikheten økte også når en ser bort fra utbytte. Sett over en lengre periode er fordelingen av samlet inntekt i yrkesbefolkningen sterkt preget av svingningene i utbyttene. Inntektsforskjellene i Norge er mindre enn i de fleste andre land.

6.1 Vekst i reallønn etter skatt for utvalgte lønnstakerhusholdninger

I kapittel 5.3 er husholdningenes samlede disponible realinntekt, hvor alle typer inntekter inngår (jf. boks 5.2), omtalt. I dette avsnittet er det utviklingen i reallønn etter skatt for ulike grupper som studeres. Utviklingen i reallønn etter skatt bestemmes av forløpene til lønn, skatt og prisstigning.

6.1.1 Reallønn etter skatt fra 2013 til 2015

Skattesatsen for alminnelig inntekt var 28 prosent fra 1992 til og med 2013. Fra 2014 ble denne skattesatsen redusert til 27 prosent kombinert med at trygdeavgiften ble økt fra 7,8 prosent til 8,2 prosent. Fra 2016 er skattesatsen redusert ytterligere til 25 prosent kombinert med innføringen av en ny trinnskatt til erstatning for toppskatten. Se nærmere omtale av skatteendringer i avsnitt 6.1.2. Maksimal marginalskatt på lønn fra 1992 er gjengitt i tabell 6.1. Inntektsgrenser mv. for inntektsårene fra 2009 til 2016 framgår i tabell 4.1 i vedlegg 4.

Tabell 6.1 Maksimal skatt på alminnelig inntekt og lønn. 1992–2016

År

Maksimal skatt på alminnelig inntekt. prosent

Maksimal marginalskatt på lønnsinntekt. prosent

1992

28

48,8

1993–1998

28

49,5

1999

28

49,3

2000–2004

28

55,3

2005

28

51,3

2006–2013

28

47,8

2014–2015

27

47,2

2016

25

46,9

Kilde: Finansdepartementet.

I tabell 6.2 legger utvalget fram beregninger av utviklingen i reallønn etter skatt for de viktigste forhandlingsområdene fra 2013 til 2015. Det er tatt utgangspunkt i gjennomsnittlig nivå og vekst i årslønn som vist i tabellene 1.1 og 1.2. Det er videre sett bort fra endringer i skattemessige fradrag den enkelte måtte ha hatt utover standard fradrag.

Tabell 6.2 Gjennomsnittlig årslønn, lønnsvekst, og reallønnsvekst etter skatt for utvalgte forhandlingsområder. Lønnstakere i klasse 1 med gjennomsnittlig årslønn og med standardfradrag. Vekst i prosent

2014

2015

Grupper

Årslønn i 20151, kr

Lønnsvekst

Vekst i reallønn etter skatt

Lønnsvekst

Vekst i reallønn etter skatt

Industriarbeidere2

442 400

3,0

1,4

2,5

0,7

Industrifunksjonærer3

697 000

3,2

1,8

2,5

0,8

Ansatte i Virke-bedrifter i varehandel4

472 900

3,5

1,9

3,3

1,3

Ansatte i finanstjenester5

686 900

2,96

1,6

4,26

2,1

Statsansatte7

548 500

3,4

1,9

2,8

1,0

Kommuneansatte8

477 500

3,2

1,6

3,3

1,3

Alle9

519 700

3,1

1,6

2,8

0,9

1 Tallene for årslønn i tabellen er konsistente med tallene for årslønn i tabell 1.1 og tabell 1.2.

2 Gjelder for industriarbeidere i NHO-bedrifter med gjennomsnittlig avtalefestet normalarbeidstid, for dagarbeidere betyr dette 37,5 t/uke.

3 Industrifunksjonærer i NHO-bedrifter.

4 Tall for Virke-bedrifter i varehandel er for heltidsansatte.

5 Dekker noen flere grupper enn forhandlingsområdet bank og forsikring. Heltidsansatte.

6 Bonusutbetalinger trakk lønnsveksten ned i 2014 og opp i 2015.

7 Eksklusiv de statlig eide helseforetakene. Anslag for årslønnsveksten baserer seg på opplysninger fra A-ordningen.

8 Inklusive skoleverket.

9 Gjennomsnittet gjelder alle grupper, også de som ikke inngår i tabellen. Tallene er basert på lønnsveksten i nasjonalregnskapet.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.

Tabell 6.2 viser at lønnstakere som har hatt en årslønn og en lønnsvekst som tilsvarer gjennomsnittet for alle grupper, har fått en økning i reallønn etter skatt på 0,9 prosent fra 2014 til 2015. Dette er noe lavere enn veksten i reallønn etter skatt fra 2013 til 2014, noe som dels skyldes en lavere lønnsvekst før skatt, dels at det ble gitt større lettelser i skatt på lønn i 2014 enn i 2015. Lavere skatt på lønn bidrar til å dempe virkningen av lavere lønnsvekst i både 2014 og 2015. Reallønnsveksten etter skatt var noe lavere enn snittet for industriarbeidere og industrifunksjonærer i NHO-bedrifter, og noe høyere for ansatte i Virke-bedrifter i varehandel, ansatte i finanstjenester, statsansatte og kommuneansatte.

Beregningsutvalget har også sett på kjøpekraftsutviklingen for ulike husholdningstyper. I tabell 6.3 har en beregnet utvikling i reallønn etter skatt for lønnstakere med en lønnsinntekt i 2015 på henholdsvis 300 000 kroner, 550 000 kroner og 750 000 kroner. Beregningene er utført for enslige lønnstakere hhv. uten barn og med ett barn, for lønnstakere som forsørger ektefelle og to barn, og for ektepar med to barn der begge ektefeller er sysselsatt.

De generelle forutsetningene for beregningene er nærmere omtalt i boks 6.1. Utvalget har i beregningene i tabell 6.3 lagt til grunn en lønnsvekst på 3,1 prosent fra 2013 til 2014 og 2,8 prosent fra 2014 til 2015.

Boks 6.1 Beregninger av endringer i reallønn etter skatt

Beregningene av endringer i reallønn etter skatt i dette avsnittet bygger på følgende forutsetninger:

  • Inntektstakeren mottar bare én inntektsart (lønn).

  • Det er bare tatt hensyn til skatteregler som berører alle eller de fleste lønnstakere. Det vil bl.a. si at det kun gis standardfradrag i inntekt (personfradrag og minstefradrag).

  • Barnetrygd er regnet som negativ skatt. Det er ikke tatt hensyn til andre overføringer fra offentlige budsjetter, herunder kontantstøtten som ble innført fom. 1. august 1998.

Det er brukt samme prisindeks (konsumprisindeksen) for alle husholdningstyper ved omregning til reallønn. Konsumprisindeksen økte med 2,0 prosent fra 2013 til 2014 og med 2,1 prosent fra 2014 til 2015.

Beregninger basert på så enkle forutsetninger som her må brukes med forsiktighet. Beregningsutvalget mener likevel av flere grunner at denne type beregninger kan ha interesse:

  • Resultatene indikerer i hvilken retning endringer i sentrale skatteregler isolert sett trekker.

  • Siden det bare forhandles om lønn, kan beregninger der en kun endrer lønnsinntekten være av særlig interesse.

Den nominelle lønnsinntekten etter skatt beregnes ved å trekke inntektsskatter og avgifter til folketrygden fra lønnsinntekten. For barnefamilier tas det også hensyn til barnetrygden. Lønnsinntekt etter skatt beregnet på denne måten gir uttrykk for hva lønnstakeren har til disposisjon av lønnsinntekten (og eventuelt barnetrygden) til betaling av gjeldsrenter og til kjøp av varer og tjenester etter at samlede skatter er betalt. Reallønn etter skatt beregnes ved å deflatere den nominelle lønnsinntekten etter skatt med endringen i konsumprisindeksen. Endringen i reallønn etter skatt blir da den prosentvise forskjellen mellom årets og fjorårets reallønn etter skatt.

Tabell 6.3 illustrerer hvordan kjøpekraften for noen utvalgte husholdningstyper, med og uten barn, påvirkes av skatteendringene de to siste årene. Med de forutsetningene som er valgt, varierer økningen i reallønnen etter skatt fra 2014 til 2015 for de utvalgte husholdningstyper fra 0,6 prosent til 1,1 prosent. Veksten i reallønn etter skatt var lavest for husholdningstyper med barn. Det skyldes at barnetrygden var nominelt uendret fra 2014 til 2015.

Tabell 6.3 Beregnet vekst i reallønn etter skatt for utvalgte husholdningstyper. Vekst i prosent

20141

2015

Lønnsinntekt i 2015

Nominell lønnsvekst

Vekst i reallønn etter skatt

Nominell lønnsvekst

Vekst i reallønn etter skatt

300 000 kroner

Enslig lønnstaker uten barn2

3,1

1,3

2,8

1,0

Ektepar med én inntekt og 2 barn mellom 3 og 16 år3

3,1

-1,8

2,8

0,7

Enslig lønnstaker med 1 barn3

3,1

0,8

2,8

0,6

550 000 kroner

Enslig lønnstaker uten barn2

3,1

1,7

2,8

1,1

Ektepar med én inntekt og 2 barn mellom 3 og 16 år3

3,1

-0,3

2,8

0,9

Enslig lønnstaker med 1 barn4

3,1

1,3

2,8

0,8

Ektepar med 2 barn mellom 3 og 16 år, hvor den ene ektefellen tjener 350 000 kroner og den andre 200 000 kroner5

3,1

1,5

2,8

0,7

750 000 kroner

Enslig lønnstaker uten barn2

3,1

1,8

2,8

1,0

Ektepar med én inntekt og 2 barn mellom 3 og 16 år3

3,1

0,2

2,8

0,8

Enslig lønnstaker med 1 barn4

3,1

1,5

2,8

0,8

Ektepar med 2 barn mellom 3 og 16 år, hvor den ene ektefellen tjener 500 000 kroner og den andre 250 000 kroner5

3,1

1,3

2,8

0,8

1 Korrigert sammenlignet med rapporten for 2015 (NOU 2015:6).

2 Enslige lønnstakere blir liknet i klasse 1.

3 Ektepar med én inntekt blir liknet i klasse 2.

4 Enslige forsørgere får barnetrygd for ett barn mer enn de forsørger og særfradrag for enslige forsørgere.

5 Ektefellene i denne husholdningstypen blir liknet særskilt i klasse 1.

Kilde: Beregningsutvalget.

6.1.2 Endringer i skatteregler for lønnstakere fra 2015 til 2016

I 2016 ble skattesatsen på alminnelig inntekt redusert fra 27 til 25 prosent. Det ble innført en ny skatt på personinntekt (trinnskatten) som erstatning for den tidligere toppskatten. Trinnskatten ble innført med 4 trinn. Trinn 1 gjelder for personinntekt fra 159 800 kroner med en sats på 0,44 prosent. Trinn 2 gjelder for personinntekt fra 224 900 kroner med en sats på 1,7 prosent. Trinn 3 gjelder for personinntekt fra 565 400 kroner med en sats på 10,7 prosent. (8,7 prosent i Finnmark og Nord-Troms). Trinn 4 gjelder for personinntekt fra 909 500 kroner med en sats på 13,7 prosent. Innslagspunktene i trinn 3 og 4 tilsvarer innslagspunktene i den tidligere toppskatten justert for anslått lønnsvekst (2,7 prosent). For lønnstakere med personinntekt over 224 900 kroner tilsvarer denne en netto satsreduksjon på lønn på 0,3 prosentpoeng.

Øvre grense i minstefradraget for lønn og trygd og personfradraget ble oppjustert i tråd med anslått lønnsvekst på 2,7 prosent fra 2015 til 2016. Nedre grense i fradraget for reiser mellom hjem og arbeid ble økt fra 16 000 kroner til 22 000 kroner. Særskilt fradrag for enslige forsørgere ble økt fra 48 804 til 51 804 kroner. Grensen for skattefri kilometergodtgjørelse ved yrkeskjøring med privatbil ble redusert fra 4,10 til 3,80 kroner per km. Videre ble skattefritaket for sluttvederlag fjernet. Enkelte beløpsgrenser holdes nominelt uendret. Det gjelder blant annet fradraget for fagforeningskontingent, det særskilte fradraget i lønnsinntekt, det særskilte fradraget i Finnmark og Nord-Troms mv. Også barnetrygden holdes nominelt uendret fra 2015 til 2016.

I formuesskatten økes ligningsverdiene av sekundærbolig og næringseiendom fra 70 prosent til 80 prosent av beregnet markedsverdi. Bunnfradraget økes fra 1 200 000 kroner til 1 400 000 kroner (fra 2,4 mill. kroner til 2,8 mill. kroner for ektepar).

Det vises til tabell 4.1 i vedlegg 4 for en oversikt over satser, grenser og fradrag for 2010–2016.

6.2 Inntektsutviklingen for pensjonister og trygdede

I dette avsnittet redegjøres det nærmere for inntektsutviklingen for pensjonister og trygdede før og etter skatt med hovedvekt på utviklingen i pensjon. Samlede pensjons- og trygdeytelser består av pensjon og trygd fra folketrygden, ytelser fra tjenestepensjonsordninger, AFP og individuelle pensjonsordninger.

Pensjonsreformen og utviklingen ellers på pensjonsområdet med blant annet tiltakende kombinasjon av pensjon og lønn tilsier en bredere beskrivelse av slike inntekter. Utvalget gir i denne rapporten typeeksempler og redegjør for noen av de tilgjengelige dataene på dette området. Utvalget vil vurdere å presentere mer stoff i senere rapporter som gir en større grad av parallellitet med de samlede tall som gis for lønnsutviklingen.

Pensjonsytelsene fra folketrygden er alderspensjon og etterlattepensjon. I tillegg kommer en rekke trygder, herunder uføretrygd. Hovedkomponentene i etterlattepensjon er grunnpensjon, særtillegg og tilleggspensjon. Alderspensjonen til personer som tok ut pensjon før 2011 består av de samme komponentene. For alle som har tatt ut alderspensjon etter 1. januar 2011 er særtillegget erstattet med et pensjonstillegg. Fra 2016 vil den nye alderspensjonen bestående av inntektspensjon og garantipensjon bli faset gradvis inn for personer født fra og med 1954.

Fra 2015 erstatter ny uføretrygd den tidligere uførepensjonen fra folketrygden. Den nye uføretrygden utgjør 66 prosent av et beregningsgrunnlaget som består av et gjennomsnitt av årsinntekten opp til 6G for de tre beste av de fem siste årene før uførhet. Uføretrygden justeres i forhold til uføregraden.

Ved lavt eller intet beregningsgrunnlag mottas en garantert minsteytelse eller minste pensjonsnivå fra folketrygden. Størrelsen på minsteytelsen eller minste pensjonsnivå avhenger av om mottakeren er enslig eller bor sammen med ektefelle eller samboer.

Som en følge av nye reguleringsregler for alderspensjon fra 2011 er satsene for minste pensjonsnivå for alderspensjonister ikke lenger koblet til grunnbeløpet, men fastsatt i forskrift med et kronebeløp. Alderspensjon under utbetaling blir regulert med lønnsveksten og deretter fratrukket 0,75 prosent, mens satsene for minstenivåene blir regulert med lønnsveksten justert for effekten av levealdersjusteringen for 67-åringer i reguleringsåret. Satsene for minste pensjonsnivå for alderspensjon utgjør p.t. 139 728 kroner for lav sats (gift med alderspensjonist med høy tilleggspensjon), 162 566 kroner for ordinær sats (gift med minstepensjonist) og 175 739 kroner for høy sats (enslig). Ulik regulering og uførereformen fra 2015 gjør at minsteytelsen til hhv. uføre, etterlattepensjonister og alderspensjonister ikke lenger utgjør samme beløp. Reguleringen skjer med virkning fra 1. mai hvert år.

Minstepensjonen for uførepensjonister (før 2015) og etterlattepensjonister består av grunnpensjon og særtillegg. Grunnpensjonen utgjør 1 G for enslige og 0,85 G for gifte/samboende. Særtillegg gis til pensjonister som ikke har opptjent tilleggspensjon, eller som har tilleggspensjon lavere enn særtillegget. Særtilleggets ordinære sats er 1 G. Dersom ektefellen har tilleggspensjon, kan særtillegget bli redusert og ligger mellom 0,74 og 1 G. Satsene utgjør en fast andel av grunnbeløpet, som årlig reguleres med lønnsveksten.1 Fra og med 2015 er minsteytelsen for uføretrygdede fastsatt til 2,48 G for enslige og 2,28 G for ektefeller/samboere. Personer som er født uføre eller blir uføre i ung alder har en høyere minsteytelse.2 Uføre som forsørger barn mottar barnetillegg. Ny uføretrygd skattlegges som lønn.

Utviklingen i grunnbeløpet i folketrygden, minstepensjonene for enslige og ektepar og i pensjonene til enslige unge uføre i perioden 1.5.1995 til 30.4.2016 framgår av tabell 4.2 i vedlegg 4.

Utover pensjon fra folketrygden mottar mange også ytelser fra tjenestepensjonsordninger, AFP i privat og offentlig sektor og ytelser fra eventuell individuell pensjonsordning.

6.2.1 Utviklingen i pensjons- og trygdeytelser

Tabell 6.4 viser den nominelle og den reelle veksten i samlede overføringer fra 2004 til 2014 for personer som har hovedinntekt fra pensjon eller trygd. Overføringer inkluderer både ytelser fra folketrygden (alderspensjon, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger mv.) og andre ytelser, herunder fra tjenestepensjonsordninger og AFP. Overføringer utgjør 87,2 prosent av gruppens samlede inntekt i 2014. Overføringenes andel av samlet inntekt er noe lavere i 2014 sammenlignet med 2004.

Tabell 6.5 viser sammensetningen av inntekt for alle bosatte personer som mottar alderspensjon i aldersgruppene 62–66 år, 67 år og over og 70–74 år. I motsetning til i tabell 6.4, inkluderer disse tallene alle som mottar alderspensjon fra folketrygden, men ikke personer som kun mottar trygd, herunder uføretrygd, arbeidsavklaringspenger mv. Tabellen viser at for alderspensjonister 67 år og eldre og 70–74 år utgjør alders- og tjenestepensjon hoveddelen av inntekten over perioden. Det er imidlertid en viss tendens til at andelen yrkesinntekt øker i begge grupper. I 2003 utgjorde yrkesinntekt 4 prosent av inntekten for pensjonister 67 år og eldre og 5 prosent for pensjonister 70–74 år. I 2013 var andelen økt til 9 prosent for pensjonister 67 år og eldre og 8 prosent for pensjonister 70–74 år. Den nominelle veksten i pensjon mv. fra 2012 til 2013 var 4,2 prosent for personer 67 år og eldre og 4,5 prosent for personer 70–74 år. Denne veksten ligger over lønnsveksten for disse årene, noe som henger sammen med økt opptjening for nye pensjonister i gruppene.

Tabell 6.4 Utvikling i overføringer1 for trygdede og pensjonister2 fra 2004 til 2014 målt som andel av samlet inntekt før skatt, i prosentvise årlige vekstrater og nivå (overføringene justert til 2014-kroner). Prosent

Andel av samlet inntekt før skatt

Årlig nominell vekst i overføringer

Årlig realvekst i overføringer

Overføringer i 2014-kroner

2004

88,6

6,0

5,5

206 800

2005

85,7

4,3

2,7

212 400

2006

88,9

4,5

2,2

217 000

2007

86,4

6,3

5,5

229 000

2008

86,8

6,4

2,5

234 800

2009

89,8

5,4

3,2

242 200

2010

89,2

4,2

1,7

246 200

2011

88,3

4,6

3,3

254 400

2012

88,0

4,0

3,2

262 600

2013

87,6

3,9

1,7

267 000

2014

87,2

3,7

1,7

271 500

1 Inkluderer både offentlig og privat tjenestepensjon.

2 Omfatter trygdede og pensjonister hvor trygdeytelsene (alderspensjon, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, tjenestepensjon mv.) overstiger eventuell yrkesinntekt og er minst lik minstepensjon for enslige. Dette var en gruppe på 1 198 366 personer i 2014.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.

Fra 2011 ble det mulig å ta ut alderspensjon fra folketrygden for personer i aldersgruppen 62–66 år. For mottakere av alderspensjon i denne aldersgruppen utgjør yrkesinntekt en betydelig større andel av inntekten enn for de som er eldre. Dette gjenspeiler at mange i denne gruppen kombinerer uttak av alderspensjon med at de fortsetter i arbeid. Veksttallene for denne gruppen er særlig preget av at det har vært en stor tilstrømming av alderspensjonister i denne gruppen i de første årene av reformen. En stor andel består derfor av personer som kun har tatt ut pensjon deler av det aktuelle året. Dette trekker ned årsgjennomsnittet og øker veksttakten i de første årene etter reformen ble iverksatt.

Tabell 6.6 viser gjennomsnittlig nivå og nominell vekst i alderspensjon fra folketrygden per 31.12 i perioden 2004 til 2015. I motsetning til tabellene 6.4 og 6.5 inkluderer disse tallene ikke tjenestepensjon og andre overføringer (bl.a. AFP). Definisjonen av årlig gjennomsnittsinntekt er også forskjellig. Mens tabellene 6.4 og 6.5 beregner gjennomsnitt over faktiske rapporterte inntekter til skattemyndighetene, tar gjennomsnittlig årlig alderspensjon i tabell 6.6 utgangspunkt i gjennomsnittlig månedsutbetaling i desember og multipliserer med 12. Dette gjør at man unngår at den store tilstrømningen til gruppen etter reformen øker den beregnede veksttakten i gjennomsnittlig pensjon, jf. tabell 6.5.

Tabell 6.5 Sammensetning av inntekt og gjennomsnittlig inntekt blant bosatte personer som mottok alderspensjon.1 Samlet inntekt i kroner og andeler i prosent av samlet inntekt

2003

2010

2011

2012

2013

70–74 år

Samlet inntekt

203 900

293 500

315 200

331 400

350 600

Herav andeler i prosent:

Alderspensjon

65

67

66

66

65

Tjenestepensjon

18

18

18

17

17

Andre overføringer2

1

1

1

1

1

Yrkesinntekt

5

7

7

8

8

Kapitalinntekter

11

6

8

8

9

Nominell vekst i gjennomsnittlig pensjon mv.3

6,7

5,3

4,9

4,3

4,5

67 år og eldre

Samlet inntekt

189 200

278 300

298 400

314 700

332 000

Herav andeler i prosent:

Alderspensjon

65

66

65

64

63

Tjenestepensjon

17

17

17

17

17

Andre overføringer2

3

3

3

3

3

Yrkesinntekt

4

7

8

8

9

Kapitalinntekter

11

7

7

8

8

Nominell vekst i gjennomsnittlig pensjon mv.3

6,8

5,3

5,4

4,6

4,2

62–66 år

Samlet inntekt

641 000

696 400

715 700

Herav andeler i prosent:

Alderspensjon

20

24

24

Tjenestepensjon

6

6

7

Andre overføringer2

4

5

5

Yrkesinntekt

61

57

56

Kapitalinntekter

9

9

8

Nominell vekst i gjennomsnittlig pensjon mv.3

25,7

7,3

Memo: Samlet årslønnsvekst4

4,5

3,7

4,2

4,0

3,9

1 I 2013 var det 690 200 bosatte personer 67 år og eldre, 182 800 bosatte personer 70–74 år og 69 900 bosatte personer 62–66 år som mottok alderspensjon fra folketrygden (definert som minst en måned med alderspensjon).

2 Inkluderer AFP i offentlig og privat sektor.

3 Pensjon er her sum alderspensjon, tjenestepensjon og andre overføringer.

4 Faktisk lønnsutvikling slik den framkommer av kolonnen «Nasjonalregnskapet» i tabell 1.2.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.

Tabellen viser at etter pensjonsreformen 2011 er den årlige nominelle veksten i årlig gjennomsnittlig alderspensjon lavere når en inkluderer de yngre pensjonistkullene (62–66 år). Den svake utviklingen i gjennomsnittlig pensjon for de yngre årskullene kan tilskrives en betydelig økning i antall personer som tar ut pensjon tidlig og dermed får relativt lavere årlige pensjonsytelser. Dette bidrar til å trekke ned den beregnede veksten i gjennomsnittlig alderspensjon. Som vist i tabell 6.5 har imidlertid de yngre årskullene med mottakere av alderspensjon betydelige yrkesinntekter. Mange fortsetter altså å arbeide samtidig som de tar ut alderspensjon fra folketrygden. Ifølge tall fra NAV er det per desember 2015 64 prosent av alderspensjonistene under 67 år som samtidig er registrert i arbeid. Gjennomsnittlig samlet inntekt i gruppen er derfor relativt høy.

Tabell 6.6 Utvikling i gjennomsnittlig årlig alderspensjon fra NAV før skatt per 31.121 fra 2004 til 2015 i prosentvise årlige nominelle vekstrater og nivå (justert til 2014-kroner)

Alle mottakere

62–66 år

67 år og eldre

70–74 år

Alderspensjon

Årlig nominell vekst

Alderspensjon

Årlig nominell vekst

Alderspensjon

Årlig nominell vekst

Alderspensjon

Årlig nominell vekst

2004

132 850

4,9

132 850

4,9

139 115

4,8

2005

139 033

4,7

139 032

4,7

145 314

4,5

2006

145 572

4,7

145 572

4,7

151 888

4,5

2007

156 368

7,4

156 368

7,4

162 857

7,2

2008

168 218

7,6

168 218

7,6

173 965

6,8

2009

177 671

5,6

177 670

5,6

183 137

5,3

2010

186 996

5,2

186 996

5,2

192 933

5,3

2011

196 805

5,2

196 770

196 807

5,2

203 098

5,3

2012

204 621

4,0

200 280

1,8

204 972

4,1

212 153

4,5

2013

212 431

3,8

202 405

1,1

213 394

4,1

221 738

4,5

2014

220 042

3,6

205 505

1,5

221 607

3,8

231 449

4,4

2015

223 683

1,7

205 460

0,0

225 758

1,9

236 698

2,3

1 Personer som mottok alderspensjon fra folketrygden per 31.12. Gjennomsnittlig alderspensjon er beregnet som gjennomsnittlig månedsutbetaling i desember multiplisert med 12.

Kilde: NAV og Beregningsutvalget.

6.2.2 Realvekst etter skatt

Pensjonistenes disponible inntekt påvirkes også av skattesystemet. Husholdninger med eldre personer har hatt en sterk samlet realvekst i inntekt etter skatt de siste tiårene.

Figur 6.1 viser at at den reelle medianinntekten etter skatt økte mer for husholdninger med personer over 65 år enn for noen annen gruppe i perioden 1990–2014. Endringer i sammensetningen av gruppen er en viktig forklaring på dette. Stadig flere alderspensjonister har opptjent rettigheter til tilleggspensjon. Tall fra NAV viser at andelen med tilleggspensjon har økt fra 91,6 prosent ved utgangen av 2006 til 96,3 prosent ved utgangen av 2015. Det er særlig blant kvinnene at andelen med tilleggspensjon øker. I tillegg er det etter pensjonsreformen blitt mer vanlig med yrkesinntekt blant mottakere av alderspensjon.

Figur 6.1 Median inntekt etter skatt for husholdningstyper med personer 65 år og eldre. Indeks i faste priser (1990=100)

Figur 6.1 Median inntekt etter skatt for husholdningstyper med personer 65 år og eldre. Indeks i faste priser (1990=100)

Kilde: Statistisk sentralbyrås inntekts- og formuesstatistikk (1990–2014).

Tabell 6.7 viser beregnet vekst i utbetalt pensjon og realvekst etter skatt i minstepensjon for enslige og ektepar og enkelte utvalgte husholdningstyper for de siste tre årene. For 2015 sett under ett økte minste pensjonsnivå med 2,0 prosent til 174 917 kroner for enslige og 323 611 kroner for minstepensjonistektepar. Fra 2014 til 2015 falt realveksten i pensjon etter skatt fra om lag 1,2 til -0,1 prosent for både enslige minstepensjonister og minstepensjonistektepar. Det kan i hovedsak forklares ved fallet i den nominelle veksten i minste pensjonsnivå (fra 3,2 til 2,0 prosent).

Tabell 6.7 Beregnet realvekst i pensjon og trygd etter skatt for utvalgte husholdningstyper. Vekst i prosent fra året før

2013

2014

2015

Pensjon/trygd i 2015

Nominell vekst

Realvekst etter skatt

Nominell vekst

Realvekst etter skatt

Nominell vekst

Realvekst før skatt

Realvekst etter skatt

Enslig ufør, minsteytelse (221 965 kroner)

3,8

1,6

3,7

1,7

27,11

24,5

1,8

Ektepar ufør, begge har minsteytelse (408 129 kroner)

3,8

1,6

3,7

1,7

26,31

23,7

2,8

Enslig minstepensjonist (174 917 kroner)

3,2

1,1

3,2

1,2

2,0

-0,1

-0,1

Ektepar, begge har minstepensjon (323 611 kroner)

3,2

1,1

3,2

1,2

2,0

-0,1

-0,1

250 000 kroner

Enslig2

3,0

1,0

2,9

0,9

1,7

-0,4

0,5

Enslig3

4,5

2,0

4,4

1,8

2,3

0,2

0,9

550 000 kroner

Enslig2

3,0

1,1

2,9

1,4

1,7

-0,4

0,0

Enslig3

4,5

2,2

4,4

2,3

2,3

0,2

0,5

Ektepar hvor den ene har 350 000 kroner og den andre 200 000 kroner2

3,0

1,1

2,9

0,8

1,7

-0,4

0,2

Ektepar hvor den ene har 350 000 kroner og den andre 200 000 kroner3

4,5

2,1

4,4

1,8

2,3

0,2

0,6

750 000 kroner

Ektepar hvor den ene har 500 000 kroner og den andre 250 000 kroner2

3,0

1,0

2,9

1,0

1,7

-0,4

0,1

Ektepar hvor den ene har 500 000 kroner og den andre 250 000 kroner3

4,5

2,2

4,4

2,1

2,3

0,2

0,5

1 Den høye nominelle veksten før skatt skyldes uførereformen fra 2015. Innføring av lønnsbeskatning av ny uføretrygd ble kompensert med en økning i brutto uføreytelse.

2 Nominell beregnet vekst i gjennomsnittlig grunnbeløp fratrukket 0,75 prosent er lagt til grunn i beregningen.

3 Nominell vekst i gjennomsnittlig alderspensjon fra folketrygden per 31.12 for aldersgruppen 70–74 år er lagt til grunn, jf. tabell 6.6. Det forutsettes at ev. tjenestepensjon øker i samme takt som veksten i alderspensjon fra folketrygden.

Kilde: Beregningsutvalget.

Pensjonistenes inntektsforhold bestemmes også av tilleggspensjon (inntektspensjon i ny alderspensjon) fra folketrygden, andre pensjonsordninger og andre inntekts- og formuesforhold. Tabellen inneholder derfor også beregninger for enslige alderspensjonister med pensjon på henholdsvis 250 000 kroner og 550 000 kroner og for pensjonistektepar med en samlet inntekt på 550 000 kroner og 750 000 kroner. Det er forutsatt at de kun har alderspensjon som inntekt (inkl. tjenestepensjon) og ikke betaler skatt på formue. Dette er tilsvarende forutsetninger som ligger til grunn for tabell 6.3, jf. boks 6.1. Det er lagt til grunn to ulike nominelle vekstrater i beregningene. Den første beregningen er basert på den nominelle veksten i grunnbeløpet korrigert for fratrekket på 0,75 prosent. Dette svarer til den årlige reguleringen av alderspensjon fra folketrygden. Den andre beregningen tar utgangspunkt i den gjennomsnittlige veksten for mottakere av alderspensjon fra folketrygden i alderen 70–74 år, jf. tabell 6.6, dvs. inkluderer blant annet effekter av endringer av sammensetningen av gruppen. Beregningene viser at realveksten etter skatt endret seg med inntil +/- 0,3 prosentpoeng fra 2013 til 2014 for de ulike gruppene, mens den nominelle veksten i utbetalt alderspensjon falt med 0,1 prosentpoeng. Variasjonen skyldes endringer i skatt på pensjon i 2014 som slo ulikt ut på ulike inntektsnivå. Fra 2014 til 2015 falt den nominelle veksten i utbetalt alderspensjon fra folketrygden til henholdsvis 1,7 og 2,3 prosent. Blant annet økt sats i minstefradraget for pensjonsinntekt bidro imidlertid til å dempe fallet i realveksten i pensjon etter skatt fra 2014 til 2015 slik at realveksten etter skatt falt med mindre enn den nominelle veksten.

Uføre med minsteytelse hadde en realvekst etter skatt på 1,6 prosent fra 2012 til 2013 og 1,7 prosent fra 2013 til 2014. Fra 2014 til 2015 var realveksten etter skatt henholdsvis 1,8 prosent for enslige uføre og 2,8 prosent for uføre ektefeller. Den relativt høye realveksten etter skatt kan forklares med at man tok utgangspunkt i skattereglene for 2011 når man økte satsene for minste uføreytelse ved overgangen til ny skattepliktig uføretrygd. Etter 2011 har imidlertid skattenivået på inntekter på nivå med minsteytelsene for uføre blitt redusert, spesielt gjennom økninger i minstefradraget for lønn og trygd. Ved overgangen i 2015 var derfor realveksten etter skatt relativt høy.

6.2.3 Endringer i de særskilte skattereglene for pensjonister fra 2013 til 2016

AFP- og alderspensjonister har rett til et skattefradrag i pensjonsinntekt som sikrer at de som kun lever av minstepensjon ikke betaler inntektsskatt. I 2016 utgjør skattefradraget maksimalt 29 880 kroner. Skattefradraget nedtrappes mot pensjonsinntekt. Første innslagspunkt for nedtrapping er ved pensjonsinntekt lik 184 800 kroner. Skattefradraget nedtrappes med en sats på 15,3 prosent av pensjonsinntekt over dette nivået opp til 278 950 kroner. For inntekt over dette nivået nedtrappes skattefradraget med en sats på 6,0 prosent. Skattefradraget fases ut ved en pensjonsinntekt på 536 868 kroner. Skattefradraget fastsettes uavhengig av ektefellens inntekt.

Trygdeavgiften på pensjon økte fra 4,7 til 5,1 prosent i 2014. Dette må ses i sammenheng med at skattesatsen på alminnelig inntekt samtidig ble redusert. Satsen i minstefradraget i pensjonsinntekt ble økt fra 26 til 27 prosent i 2014 og fra 27 til 29 prosent i 2015.

Skattereglene for pensjonister innebærer at en enslig pensjonist i 2016 vil begynne å betale skatt når pensjonsinntekten overstiger 186 050 kroner. Tilsvarende vil et pensjonistektepar med lik pensjon begynne å betale skatt på en samlet inntekt over 372 090 kroner. I disse beregningene er det lagt til grunn at pensjonistene kun har pensjonsinntekt og standard fradrag.

Fra og med 2015 er det innført nye skatteregler for ny uføretrygd fra folketrygden og uføreytelser fra andre ordninger, herunder tjenestepensjonsordninger. Uføreytelser skal skattlegges som lønnsinntekt. Det innebærer at skattebegrensningsregelen for uføre og særfradraget for uførhet ble avviklet fra 1.1.2015. Uføreytelsene ilegges nå en trygdeavgift på 8,2 pst. og gir rett til høyere minstefradrag.

Boks 6.2 Enkelte pensjonsspørsmål

Innledning

Pensjonssystemet i Norge er i endring. Fra 2011 ble alderpensjonen i folketrygden lagt om: det ble blant annet innført fleksibelt uttak av pensjon fra 62 år, levealdersjustering og nye regler for årlig regulering av pensjon. Samtidig ble AFP i privat sektor tilpasset den nye folketrygden ved at den ble omgjort fra en tidligpensjonsordning for alderen 62–66 år til et livsvarig tillegg til alderspensjonen fra folketrygden.

Også tjenestepensjonene er i endring. Økte kostnader og arbeidsgivernes ønske om mer forutsigbare pensjonskostnader har ført til sterk vekst i antall arbeidstakere i privat sektor som omfattes av innskuddsordninger. Ytelsesordningene, som tidligere dominerte det private tjenestepensjonsmarkedet, har i økende grad blitt avviklet eller lukket. Innføringen av obligatorisk tjenestepensjon (OTP) i 2006 medførte at antall innskuddsordninger økte kraftig, særlig blant bedrifter som ikke hadde pensjonsordning tidligere. Fra 2014 trådte den nye tjenestepensjonsloven i kraft med regler for en ny type tjenestepensjon i privat sektor, ofte kalt «hybrid» fordi den kombinerer elementer fra innskudds- og ytelsespensjon. Det er foreløpig etablert få pensjonsordninger basert på det nye regelverket for hybridpensjon.

Det er også startet en prosess med sikte på å finne en ny pensjonsløsning for offentlig ansatte. Den 17. desember 2015 la en arbeidsgruppe i Arbeids- og sosialdepartementet fram en rapport om nye pensjonsordninger for ansatte i offentlig sektor, samt overgangsordninger.

Nye uføreregler

Fra 2015 er uføreordningen i folketrygden lagt om; uførepensjonen er erstattet av en ny uføretrygd. Uføretrygden beregnes med utgangspunkt i inntekten de siste årene før uførheten oppstår, og uføreytelsen er frikoplet fra alderspensjonssystemet. Samtidig ble skattleggingen av uføreytelsene lagt om ved at uføretrygden nå skattlegges som lønnsinntekt og ikke lenger som en pensjon. Det ble i 2011 anslått at gjennomsnittlig uføretrygd etter skatt ville være om lag tre prosent høyere for nye mottakere i 2015 enn det en videreføring av de gamle reglene ville være.

Omleggingen av uføreytelsen i folketrygden gjorde det nødvendig å tilpasse uføreytelsene fra tjenestepensjonsordningene. Ny uførepensjon fra de offentlige tjenestepensjonsordningene beregnes fra 2015 som et direkte tillegg til uføretrygden fra folketrygden og er uavhengig av størrelsen på uføretrygden. Uførepensjonen fra tjenestepensjonsordningen er summen av et kronebeløp på ¼ grunnbeløp og et beløp regnet i prosent av pensjonsgrunnlaget1 i tjenestepensjonsordningen. Økt dekning fra folketrygdytelsen og lavere marginalskatt gjør at samlet uføreytelse etter skatt for offentlig ansatte kan opprettholdes med et lavere påslag fra tjenestepensjonsordningene enn tidligere. Dette gir lavere kostnader for tjenestepensjonsordningene isolert sett, men ikke for det offentlige samlet sett.

Rammer og regler for en ny uførepensjonsordning i privat sektor trådte i kraft i 2016, med en overgangsordning på ett år for å avvikle de eksisterende ordningene. Det nye uførepensjonsproduktet i privat sektor er relativt likt den nye uførepensjonsordningen i offentlig sektor. Rammene for uføredekning innebærer at det i hovedsak vil være mulig å gi uføredekning på linje med den nye uføreordningen i offentlig sektor. Det er imidlertid fortsatt frivillig for foretak i privat sektor om de vil knytte uførepensjon til tjenestepensjonsordningen og i hvilken grad de vil utnytte rammene i loven.

Omleggingen av skattereglene for uføreytelser omfattet også personer som har fått innvilget uføreytelser etter de gamle reglene. De viktigste skatteskjerpende effektene ble kompensert gjennom en økning av folketrygdytelsen, mens uførepensjon fra tjenestepensjonsordningene ble betalt ut med samme nivå som før 2015. Uføre som hadde spesielle fradrag eller inntekter utover folketrygdytelsen fikk endret inntekt etter skatt som følge av at marginalskatten ble endret. Inntekten etter skatt for uføre som ble overført til nytt system anslås å øke i gjennomsnitt, noe som innebærer en merutgift for det offentlige.

Selv om inntekt etter skatt øker i gjennomsnitt, er det anslått at om lag 20 prosent får redusert inntekten etter skatt med 4000 kroner i året eller mer. I hovedsak skyldes dette at nye skatteregler reduserte skatteverdien av fradrag for renteutgifter. Som følge av dette er det innført overgangsregler for uføre som er overført til nytt system og som har negativ netto kapitalinntekt. Overgangsreglene kompenser for nedgang i inntekt etter skatt over 4000 kroner gjennom et fradrag i skatt. Skattefradraget fases gradvis ut over tre år.

Pensjonskostnader

Omleggingen av uføreordningen i folketrygden innebærer at flertallet får en høyere uføreytelse fra folketrygden etter skatt enn de ville fått med de gamle uførereglene. I tillegg får mange lavere marginalskatt på uførepensjonen fra tjenestepensjonsordningen. De nye uføreordningene i tjenestepensjonsordningene er tilpasset dette. I privat sektor vil kostnadene knyttet til uførepensjon gradvis bli redusert etter hvert som den nye uføreordningen fases inn.

I offentlig sektor er den nye uførepensjonsordningen obligatorisk. I Prop. 202 anslås det at de løpende (årlige) utbetalingene på sikt vil reduseres med anslagsvis 1,35 mrd. kroner i SPK og 900 millioner kroner i KLP. Omlegging av uføreytelser i offentlig tjenestepensjon medfører at folketrygden tar en større del av samlet uføreytelse og offentlig tjenestepensjon en mindre del for nye uføre fra 2015. Reserver avsatt for fremtidige uførepensjoner i KLP reduseres i tråd med dette. Reduksjonen utgjør drøyt 10 milliarder kroner i KLPs ordninger for kommuner, fylkeskommuner, statlige helseforetak og andre virksomheter. KLPs uføretariffer er endret på grunn av gunstig uføreforløp gjennom 5–6 år både i kommunal sektor og i helseforetakene. Dette gir reservereduksjon på vel 5 milliarder i KLPs ordninger til sammen. Samlet er det reduksjon i uførereserver på 15,4 milliarder kroner i 2015, som må disponeres i forbindelse med pensjonsinnretningenes årsoppgjørsdisposisjoner.

De kommunale tjenestepensjonsordningene er forhåndsfinansierte (fonderte). Fordi premie-fastsettingen og pensjonskostnadene i fonderte ordninger er framoverskuende, blir de økonomiske virkningene av uførereformen større på kort sikt enn når uføreordningen er løpende finansiert som i staten.

Kommunenes regnskapsmessige pensjonskostnader er i 2015 i tillegg til nye uføreregler også påvirket av flere andre faktorer, bl.a. implementering av levealdersjustering og antagelser om lengre levetid. Når disse tre faktorene «nettes» mot hverandre, gir det samlet en svak nedgang i pensjonskostnadene i kommunal sektor. Reservereduksjonene er da holdt utenom.

I vedlegg 2 vises tabeller med statistikk over utviklingen i lønnskostnader og pensjonskostnader de senere årene i enkelte næringer.

1 3 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 G og 69 prosent fra pensjonsgrunnlaget fra 6 G til 12 G.

6.3 Fordeling av inntekt

Beregningsutvalget legger i dette avsnittet fram statistikk som kaster lys over fordelingen av inntekt for individer. Det er spesielt lagt vekt på å redegjøre for enkelte trekk ved fordelingen av lønns-, nærings- og kapitalinntekt. Det er gjort nærmere rede for inntektsbegrepet som er lagt til grunn i boks 6.4.

6.3.1 Fordelingen av samlet inntekt etter skatt for yrkestilknyttede

I dette avsnittet ses det på sammensetningen og fordelingen av samlet inntekt for individer som er yrkestilknyttet. For å få en best mulig oversikt over utviklingen og sammensetningen av samlet inntekt for de personene som antas å være yrkestilknyttet på «fulltid», er det nødvendig skille ut de personene som har reduserte stillingsbrøker (blant annet jobber mange studenter ved siden av studiene). Utvalget har valgt å definere yrkestilknyttede som de personene som har en sum av lønnsinntekt og næringsinntekt som minst utgjør 60 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Samlet sett utgjør denne gruppen knapt 2,1 mill. personer i 2014. Til sammenligning var det samlet sett om lag 2,65 mill. sysselsatte personer i 2014.

Tabell 6.8 viser sammensetningen av de ulike inntektskomponentene for yrkestilknyttede i 2004 og 2014 etter at individene er sortert etter stigende inntekt etter skatt (desiler), jf. boks 6.3. Tabellen viser at lønnsinntekt er den viktigste inntektskilden i alle desiler, og at lønnsandelen har økt for alle desiler unntatt desil 8 og 9 fra 2004 til 2014. Også innad i desil 10 er lønn den viktigste inntektskilden for de fleste, men andelen faller markant med inntekten jo høyere opp i fordelingen man kommer. I 2004 var kapitalandelen høyere enn lønnsandelen for den øverste persentilen, noe som henger sammen med særskilt høye utbytteutbetalinger i årene før skattereformen 2006, jf. tabell 6.12 og boks 6.5. I 2014 er lønnsandelen størst også for denne gruppen.

Tabell 6.8 Sammensetning av inntekt innenfor de ulike desilene for yrkestilknyttede.1 Andel i prosent av gruppens samlede inntekt før skatt der ikke annet framgår. Desilfordelt etter inntekt etter skatt. Nivå i 2014-kroner. 2004 og 2014.

Gjennomsnittlig samlet inntekt før skatt

2004 Desil

Lønnsinntekt2

Næringsinntekt

Kapitalinntekt3

Overføringer4

Andel

Nivå

Utlignet skatt5

Inntekt etter skatt

1

92,2

10,1

-4,2

1,8

100,0

253 300

27,5

72,5

2

91,4

5,2

0,4

3,1

100,0

305 200

25,8

74,2

3

91,9

4,3

0,5

3,3

100,0

337 200

26,1

73,9

4

91,7

4,3

0,5

3,6

100,0

365 400

26,3

73,7

5

91,4

4,4

0,6

3,6

100,0

394 300

26,6

73,4

6

91,6

4,4

0,7

3,4

100,0

426 700

27,3

72,7

7

91,0

4,7

0,9

3,4

100,0

463 300

28,1

71,9

8

89,7

5,8

1,2

3,4

100,0

515 000

29,3

70,7

9

87,2

7,8

2,1

2,9

100,0

613 900

31,7

68,3

10

57,5

12,8

28,5

1,2

100,0

1 295 000

29,7

70,3

Herav desil 10 delt opp i persentilene:

91/92

85,2

9,4

3,3

2,1

100,0

718 000

34,0

66,0

93/94

83,8

10,0

4,4

1,8

100,0

787 000

34,8

65,2

95/96

80,3

12,1

6,0

1,5

100,0

890 800

35,7

64,3

97/98

73,8

14,8

10,0

1,4

100,0

1 085 200

36,3

63,7

99

59,4

18,7

20,5

1,3

100,0

1 422 400

34,7

65,3

100

20,5

12,2

66,9

0,5

100,0

4 310 600

18,8

81,2

Alle

82,0

7,5

7,9

2,7

100,0

487 100

28,4

71,6

2014 Desil

1

94,2

6,1

-2,1

1,8

100,0

310 400

25,3

74,7

2

93,5

3,3

0,7

2,5

100,0

372 400

23,7

76,3

3

93,4

2,9

0,9

2,8

100,0

415 200

24,3

75,7

4

93,2

2,9

1,0

3,0

100,0

453 900

24,7

75,3

5

92,7

3,1

1,1

3,0

100,0

493 200

25,2

74,8

6

92,4

3,4

1,3

3,0

100,0

537 100

25,9

74,1

7

91,4

3,9

1,6

3,2

100,0

591 600

26,9

73,1

8

89,4

4,8

2,1

3,7

100,0

673 400

28,5

71,5

9

86,8

6,0

3,0

4,2

100,0

819 600

30,8

69,2

10

71,4

10,0

15,6

3,0

100,0

1 497 300

34,9

65,1

Herav desil 10 delt opp i persentilene:

91/92

85,0

6,9

4,2

3,9

100,0

974 000

32,7

67,3

93/94

84,1

7,2

5,0

3,7

100,0

1 062 400

33,6

66,4

95/96

81,5

8,2

6,6

3,7

100,0

1 190 900

34,6

65,4

97/98

77,2

9,7

9,7

3,4

100,0

1 430 000

35,8

64,2

99

69,4

11,8

15,9

3,0

100,0

1 836 500

36,4

63,6

100

47,7

13,5

37,3

1,5

100,0

3 822 300

35,4

64,6

Alle

86,4

5,6

4,9

3,2

100,0

616 400

28,7

71,3

1 Yrkestilknyttede er definert som lønnstakere og selvstendig næringsdrivende med yrkesinntekt inkl. dagpenger på minst 60 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Disse utgjorde 1 769 247 personer i 2004 og 2 066 240 personer i 2014.

2 Lønnsinntekt er definert som kontantlønn, naturalytelser, sykepenger og dagpenger ved arbeidsledighet.

3 Kapitalinntekter er her definert som brutto renteinntekter, netto realisasjonsgevinster og inntekt ved utleie.

4 Inkluderer både offentlig og privat tjenestepensjon. Negative overføringer omfatter pensjonspremie i arbeidsforhold og betalt barnebidrag gjennom offentlige ordinger.

5 Inkluderer negative overføringer. Negative overføringer omfatter pensjonspremie i arbeidsforhold og betalt barnebidrag gjennom offentlige ordninger.

Kilde: Inntektsstatistikk for personer (2004) og inntektsstatistikk for husholdninger (2014), Statistisk sentralbyrå.

Andelen næringsinntekt for alle yrkestilknyttede sett under ett falt fra 7,5 prosent i 2004 til 5,6 prosent i 2014. Andelen er relativt høy for desil 1 og faller så til og med desil 4. Deretter stiger næringsinntektsandelen og er høyest for desil 10.

For desil 10 betyr kapital- og næringsinntekt mye mer enn i de øvrige inntektsgruppene, noe som reduserer betydningen av lønn kraftig. Det har vært store svingninger i både lønnsandelen og andelen kapitalinntekter for desil 10 i de senere år. Blant annet falt alle kapitalinntekter unntatt utbytte for desil 10 fra 2008 til 2009. Det må ses i sammenheng med finanskrisen. Det har også vært svingninger i kapitalinntekter det siste tiåret som følge av tilpasninger til endringer av beskatning av utbytte. Tabell 6.8 viser at andelen kapitalinntekt falt fra 66,9 prosent i 2004 til 37,3 prosent i 2014 for den øverste persentilen.

Tabell 6.9 viser hvordan de samlede inntektene fra de ulike inntektskomponentene fordeler seg på inntektsdesilene (etter skatt) i 2004 og 2014. Desilenes andeler av de ulike inntektskomponentene er nokså like i 2004 og 2014, med unntak av siste desil. Desil 10 har en høyere andel av samlede overføringer i 2014 enn i 2004, noe som trolig har sammenheng med en økning i pensjonsuttak samtidig med full lønn. Desilens andel av samlede kapitalinntekter er derimot betydelig lavere i 2014 enn i 2004, noe som i all hovedsak skyldes sammensetningen av den øverste persentilen som følge av særskilt høye utbytteutbetalinger i 2004. Det er ellers en svak tendens til at de med høyest samlet inntekt mottar en økende andel av den samlede lønnsinntekten, men lavere andel av inntekt etter skatt. Den øverste persentilen sin andel av samlet inntekt etter skatt er redusert fra 39,2 prosent i 2004 til 25,3 prosent i 2014. Samlet sett har inntekt etter skatt for yrkestilknyttede økt med 23,6 prosent fra 2004 til 2014.

Tabell 6.9 Fordelingen av ulike inntektskomponenter for yrkestilknyttede.1 Desilfordelt etter inntekt etter skatt. Andeler i prosent og nivå i 2014-priser. 2004 og 2014.

Inntekt etter skatt

2004

Desil

Lønnsinntekt2

Næringsinntekt

Kapitalinntekt3

Overføringer4

Skatt mm.5

Andel

Nivå

Vekst

04–14

1

5,7

6,9

-2,7

3,5

4,9

5,2

183 700

2

6,9

4,3

0,3

7,0

5,6

6,4

226 600

3

7,6

3,9

0,4

8,4

6,2

7,0

249 400

4

8,2

4,2

0,5

9,7

6,8

7,6

269 400

5

8,9

4,6

0,6

10,7

7,4

8,1

289 400

6

9,6

5,0

0,8

10,8

8,2

8,7

310 100

7

10,4

5,9

1,0

11,8

9,2

9,4

332 900

8

11,3

8,0

1,6

13,0

10,7

10,2

363 900

9

13,1

12,9

3,3

13,2

13,7

11,8

419 500

10

18,3

44,5

94,2

11,9

27,2

25,6

910 900

Herav desil 10 delt opp i persentilene:

91/92

16,8

8,3

1,3

19,4

13,0

10,6

483 600

93/94

18,1

9,7

1,9

18,2

14,6

11,5

523 100

95/96

19,6

13,4

3,0

17,6

16,9

12,8

584 300

97/98

21,9

19,8

6,0

19,3

20,9

15,5

704 900

99

11,6

16,4

8,1

11,8

13,1

10,4

947 600

100

12,1

32,4

79,7

13,7

21,5

39,2

3 570 000

Alle

100,0

100,0

100,0

100,0

100,0

100,0

355 600

2014 Desil

1

5,5

5,5

-2,2

2,8

4,4

5,3

231 900

26,2

2

6,5

3,5

0,9

4,8

5,0

6,5

284 100

25,4

3

7,3

3,5

1,2

6,0

5,7

7,2

314 500

26,1

4

7,9

3,8

1,5

6,9

6,3

7,8

341 600

26,8

5

8,6

4,5

1,9

7,6

7,0

8,4

368 700

27,4

6

9,3

5,3

2,3

8,2

7,9

9,1

397 800

28,3

7

10,1

6,6

3,1

9,7

9,0

9,8

432 500

29,9

8

11,3

9,4

4,7

12,9

10,8

11,0

481 800

32,4

9

13,3

14,3

8,3

17,6

14,3

12,9

567 100

35,2

10

20,1

43,4

78,1

23,3

29,5

22,2

975 000

7,0

Herav desil 10 delt opp i persentilene:

91/92

15,5

9,0

3,5

16,8

12,2

13,4

655 300

35,5

93/94

16,7

10,2

4,6

17,5

13,7

14,5

704 900

34,8

95/96

18,2

13,1

6,7

19,5

15,8

16,0

778 700

33,3

97/98

20,6

18,6

11,8

21,6

19,6

18,8

917 900

30,2

99

11,9

14,5

12,5

12,0

12,8

12,0

1 167 700

23,2

100

17,1

34,6

60,9

12,6

25,9

25,3

2 469 100

-30,8

Alle

100,0

100,0

100,0

100,0

100,0

100,0

382 800

23,6

1 Yrkestilknyttede er definert som lønnstakere og selvstendig næringsdrivende med yrkesinntekt inkl. dagpenger på minst 60 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Disse utgjorde 1 769 247 personer i 2004 og 2 066 240 personer i 2014.

2 Lønnsinntekt er definert som kontantlønn, naturalytelser, sykepenger og dagpenger ved arbeidsledighet.

3 Kapitalinntekter er her definert som brutto renteinntekter, utbytte, netto realisasjonsgevinster og inntekt ved utleie.

4 Inkluderer både offentlig og privat tjenestepensjon.

5 Inkluderer negative overføringer. Negative overføringer omfatter pensjonspremie i arbeidsforhold og betalt barnebidrag gjennom offentlige ordninger.

Kilde: Inntektsstatistikk for personer (2004) og inntektsstatistikk for husholdninger (2014), Statistisk sentralbyrå.

I vedleggstabell 4.14 er det gitt en nærmere oversikt over fordelingen av ulike kategorier kapitalinntekter for yrkestilknyttede.

6.3.2 Fordelingen av samlet inntekt etter skatt for pensjonister og trygdede

Tabell 6.10 viser desilenes andel av de ulike inntektskomponentene for pensjonister og trygdede. Samlet inntekt etter skatt har økt mer enn gjennomsnittet for desil 1 til 7 fra 2004 til 2014, mens de øvrige desilene har hatt en noe lavere vekst. Det skyldes blant annet at desil 1 til 5 har fått økt andel overføringer og lavere andel utlignet skatt. En mulig forklaring på det første er at grunnpensjonen for gifte har økt i perioden, og at denne endringen utgjør en større andel av overføringene i de lavere desilene. Veksten i overføringene i de lavere desilene må også ses i sammenheng med trygdeoppgjøret i 2008, som ga en gradvis økning i særtilleggene for minstepensjonister. Lavere andel utlignet skatt for de lavere desilene kan blant annet ses i sammenheng med omleggingen av skattereglene for pensjonister fra 2011. Lavere andel kapitalinntekter i desil 10 har også hatt betydning. Samlet sett har inntekt etter skatt for pensjonister og trygdede økt med 33,1 prosent fra 2004 til 2014. Dette er vesentlig høyere enn veksten i inntekt etter skatt for yrkestilknyttede på 23,6 prosent, jf. tabell 6.9. Sammensetningen av inntekten innenfor de ulike inntektsgruppene for pensjonister framgår av vedleggstabell 4.15.

Tabell 6.10 Fordelingen av ulike inntektskomponenter for pensjonister og trygdede1. Desilfordelt etter inntekt etter skatt. Andeler i prosent og nivå i 2014-priser. 2004 og 2014.

Inntekt etter skatt

2004

Desil

Lønnsinntekt2

Næringsinntekt

Kapitalinntekt3

Overføringer4

Skatt mm.5

Andel

Nivå

Vekst

04–14

1

2,7

-12,6

-2,2

4,9

3,3

4,5

87 100

2

3,2

1,3

1,9

6,2

3,3

6,2

121 300

3

3,9

3,7

2,1

7,1

4,0

7,1

138 600

4

4,4

4,0

2,1

8,0

5,2

7,9

154 500

5

5,2

4,7

2,2

8,9

6,6

8,6

168 800

6

7,0

5,9

2,5

9,9

8,5

9,4

184 200

7

8,9

7,3

3,1

11,0

10,5

10,3

201 500

8

11,9

10,6

3,9

12,2

12,9

11,4

222 700

9

18,2

18,6

5,7

13,8

15,8

13,0

254 400

10

34,5

56,6

78,5

18,0

29,8

21,5

420 600

Alle

100,0

100,0

100,0

100,0

100,0

100,0

195 400

2014 Desil

1

3,5

-3,2

-3,0

5,0

2,0

4,7

123 500

41,8

2

3,1

0,1

2,2

6,5

1,8

6,8

176 000

45,1

3

3,5

0,9

2,7

7,3

2,8

7,6

196 600

41,8

4

4,3

1,4

3,1

8,2

4,4

8,2

214 100

38,6

5

5,4

2,2

3,5

9,0

6,1

8,9

231 000

36,8

6

6,5

3,2

4,2

9,9

7,9

9,6

248 600

35,0

7

7,8

5,0

5,1

10,9

10,1

10,3

268 700

33,3

8

10,2

8,7

6,6

12,0

12,6

11,3

294 100

32,1

9

15,9

16,1

9,6

13,5

16,4

12,8

333 300

31,0

10

39,7

65,7

65,9

17,7

35,8

19,8

514 700

22,4

Alle

100,0

100,0

100,0

100,0

100,0

100,0

260 100

33,1

1 Omfatter trygdede og pensjonister hvor trygdeytelsene overstiger eventuell yrkesinntekt og er minst lik minstepensjon for enslige. Dette var en gruppe på 1 037 343 personer i 2004 og 1 198 366 personer i 2014.

2 Lønnsinntekt er definert som kontantlønn, naturalytelser, sykepenger og dagpenger ved arbeidsledighet.

3 Kapitalinntekter er her definert som brutto renteinntekter, utbytte, netto realisasjonsgevinster og inntekt ved utleie.

4 Inkluderer både offentlig og privat tjenestepensjon.

5 Inkluderer negative overføringer. Negative overføringer omfatter pensjonspremie i arbeidsforhold og betalt barnebidrag gjennom offentlige ordninger.

Kilde: Inntektsstatistikk for personer (2004) og inntektsstatistikk for husholdninger (2014), Statistisk sentralbyrå.

I gjennomsnitt utgjør overføringer 87,2 prosent av pensjonistenes samlede inntekt i 2014, jf. tabell 6.11. Tabell 6.11 viser utviklingen i gjennomsnittlige overføringer for pensjonister fra 2004 til 2014 for de ulike inntektsdesilene. Det har vært en reell vekst i gjennomsnittlige overføringer for alle desilene. For desil 2 har veksten vært størst (37,5 prosent), mens desil 9 har hatt den laveste veksten (28,8 prosent). Veksten i overføringer skyldes først og fremst økningen i grunnbeløpet og at nye pensjonister har opptjent høyere tilleggspensjon. I tillegg har særtillegget blitt økt flere ganger i perioden. Spesielt ble særtillegget økt mye i 2008. Det har også vært en opptrapping av grunnpensjonen for gifte i denne perioden.

Overføringenes andel av samlet inntekt har falt siden 2004 for alle desilene med unntak av desil 10. Utviklingen for desil 10 kan forklares ved det betydelige fallet i andelen kapitalinntekt.

Tabell 6.11 Utvikling i overføringer1 for pensjonister og trygdede2 fra 2004 til 2014 målt i 2014-kroner og som prosentandel av samlet inntekt. Desilfordelt etter inntekt etter skatt.

I 2014- kroner

Andel av samlet inntekt for skatt

Vekst 04–14. Prosent

Desil

2004

2011

2012

2013

2014

2004

2011

2012

2013

2014

1

101 531

129 233

131 918

133 778

134 902

101,8

103,5

100,1

99,6

100,7

32,9

2

127 606

165 629

170 851

173 467

175 467

95,2

94,8

94,6

94,8

94,6

37,5

3

146 237

187 889

193 126

196 022

199 277

95,0

94,2

94,2

94,2

94,4

36,3

4

166 223

208 637

215 000

218 794

222 752

95,3

94,2

93,9

93,9

94,0

34,0

5

184 598

229 394

236 793

240 598

245 300

95,2

93,5

93,4

93,3

93,5

32,9

6

204 873

251 545

259 466

263 862

268 676

94,6

93,0

92,8

92,8

92,9

31,1

7

227 190

275 983

285 512

290 448

295 513

94,0

92,2

92,2

92,1

92,2

30,1

8

252 492

303 911

314 385

319 972

326 195

92,9

90,9

90,8

90,7

90,9

29,2

9

285 309

342 146

353 643

360 525

367 577

90,7

88,5

88,2

88,0

88,0

28,8

10

371 866

449 181

464 883

472 741

479 408

69,6

71,9

71,8

70,5

68,6

28,9

Alle

206 791

254 354

262 557

267 019

271 507

88,5

88,3

88,0

87,6

87,2

31,3

1 Inkluderer både offentlig og privat tjenestepensjon.

2 Omfatter trygdede og pensjonister hvor trygdeytelsene overstiger eventuell yrkesinntekt og er minst lik minstepensjon for enslige. Dette var en gruppe på 1 037 343 personer i 2004 og 1 198 366 personer i 2014.

Kilde: Inntektsstatistikk for personer (2004) og inntektsstatistikk for husholdninger (2011–2014), Statistisk sentralbyrå.

6.3.3 Utviklingen i inntektsfordelingen

Når en skal sammenligne inntektsfordelingen i et land over tid eller inntektsfordelingen mellom land, er det vanlig å benytte Gini-koeffisienter. Se boks 6.3 for definisjon. En Gini-koeffisient på 0 innebærer at inntekten er helt likt fordelt, mens en Gini-koeffisient lik 1 betyr at én person mottar all inntekt.

Figur 6.2 viser utviklingen i Gini-koeffisienten i perioden 1993–2014 for yrkestilknyttede og pensjonister. I tillegg viser figuren fordelingen av lønnsinntekt for lønnstakere, jf. vedleggstabell 4.16. For yrkestilknyttede og pensjonister ser vi på inntekt etter skatt, mens fordelingen av lønnsinntekt er før skatt. Figuren viser at fordelingen av samlet inntekt både for yrkestilknyttede og pensjonister er sterkt preget av store svingninger i perioden 2000–2006, jf. boks 6.5. Dette kan i hovedsak forklares av tilpasninger til den midlertidige utbytteskatten i 2001 og innføringen av utbytteskatt på avkastning utover normalavkastning i 2006 (skjermingsmetoden for aksjonærer). Over tid er det imidlertid en tendens til at fordelingen blant yrkestilknyttede har blitt noe skjevere, mens fordelingen blant pensjonister har blitt jevnere.

Figuren viser også at fordelingen av lønnsinntekt før skatt har blitt noe skjevere siden midten av 1990-tallet.

Figur 6.2 Utviklingen i fordelingen av samlet inntekt etter skatt for yrkestilknyttede1 og pensjonister samt utviklingen i fordelingen av lønnsinntekt før skatt for lønnstakere2 i perioden 1993 til 2014. Målt ved Gini-koeffisienten per person

Figur 6.2 Utviklingen i fordelingen av samlet inntekt etter skatt for yrkestilknyttede1 og pensjonister samt utviklingen i fordelingen av lønnsinntekt før skatt for lønnstakere2 i perioden 1993 til 2014. Målt ved Gini-koeffisienten per person

1 Yrkestilknyttede omfatter personer med yrkesinntekt over 60 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

2 Lønnstakere omfatter personer med lønnsinntekt over 60 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Lønnsinntekt er her definert som kontant lønn, naturalytelser og sykepenger.

Kilde: Inntektsstatistikk for husholdninger (1993–2014), Statistisk sentralbyrå.

Tabell 6.12 viser utviklingen i Gini-koeffisienten (for fordelingen av inntekt etter skatt for yrkestilknyttede) hhv. med og uten utbytte i inntektsbegrepet. Når utbytte holdes utenfor, var inntektsulikheten om lag uendret i perioden 2002 til 2004. Men selv når utbytte holdes utenfor inntektsbegrepet, var det likevel en viss økning i Gini-koeffisienten fra 2004 til 2005. En viktig forklaring på dette er at det fra 2004 til 2005 også var en betydelig økning i aksjegevinster, som er inkludert i inntektsbegrepet. Gevinstene var også betydelige i 2006 og 2007, og dette bidro til en noe større ulikhet enn i årene før 2005. Ulikheten har i påfølgende år falt noe. Fallet var spesielt stort i 2009. Dette må ses i sammenheng med reduserte kapitalinntekter under finanskrisen. Ulikheten målt uten utbytte er høyere i 2014 enn i 2002.

Tabell 6.12 viser også hvilket bidrag barnetrygden har hatt på utviklingen i fordelingen av samlet inntekt etter skatt for yrkestilknyttede. Når en tar ut barnetrygden i beregningen av Gini-koeffisienten, blir fordelingen av inntekt mer ulik. Barnetrygdens bidrag til utjevning, målt i endring av Gini-koeffisienten, har falt fra 0,005 i 2002 til 0,004 i 2014. Tall for hele populasjonen (regnet ut fra inntekt etter skatt pr. forbruksenhet) viser også at barnetrygden over tid har hatt et fallende bidrag til utjevning, bl.a. som følge av nominell videreføring siden 1996. Den nominelle videreføringen bør ses i lys av at foreldrebetalingen i barnehager har blitt redusert og at fradraget for pass og stell av barn har blitt økt.

Tabell 6.12 Utvikling i fordeling av samlet inntekt etter skatt hhv. med og uten utbytte og med og uten barnetrygd i perioden 2002 til 2014 for yrkestilknyttede1 målt ved Gini-koeffisienter.

År

Inntektsulikhet med utbytte og barnetrygd i inntektsbegrepet

Inntektsulikhet uten utbytte i inntektsbegrepet2

Inntektsulikhet uten barnetrygd i inntektsbegrepet3

2002

0,244

0,202

0,249

2003

0,248

0,195

0,253

2004

0,255

0,199

0,262

2005

0,305

0,223

0,311

2006

0,216

0,212

0,221

2007

0,227

0,219

0,233

2008

0,228

0,218

0,233

2009

0,218

0,208

0,224

2010

0,222

0,211

0,226

2011

0,224

0,213

0,228

2012

0,224

0,213

0,228

2013

0,225

0,213

0,228

2014

0,230

0,217

0,234

1 Lønnstakere og selvstendig næringsdrivende med yrkesinntekt på minst 60 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn det enkelte år.

2 Barnetrygd er med i inntektsbegrepet.

3 Utbytte er med i inntektsbegrepet.

Kilde: Inntektsstatistikk for husholdninger, Statistisk sentralbyrå.

Ulikheter i fordelingen av inntekt målt ved Gini-koeffisienter varierer mellom europeiske land. Figur 6.3 viser Gini-koeffisienten i EU-28 og for enkelte land i Europa for årene 2013 og 2014. Telleenheten i utregningene av Gini-koeffisientene i figuren er den enkelte person, og hver person (også barn) har blitt tilordnet sin husholdnings disponible inntekt per forbruksenhet. Gini-koeffisientene for yrkestilknyttede og pensjonister mv. som presenteres i tabellene og figurene for øvrig i avsnitt 6.3, er derimot kun basert på inntekt per person.

Figur 6.3 viser at inntektsulikheten er målt til å være noe lavere i Norge enn i de andre skandinaviske landene og betydelig lavere enn i EU-28. Figuren viser en Gini-koeffisient for Norge på 0,235 i 2014, som er litt høyere enn nivået i 2013. Eurostat har estimert Gini-koeffisienten for EU-28 til 0,309 i 2014.

Figur 6.3 Fordelingen av husholdningenes disponible inntekt i 2013 og 2014 per forbruksenhet i EU-282 og for enkelte land i Europa i 2013 og 2014. Målt ved Gini-koeffisienten.

Figur 6.3 Fordelingen av husholdningenes disponible inntekt i 2013 og 2014 per forbruksenhet i EU-282 og for enkelte land i Europa i 2013 og 2014. Målt ved Gini-koeffisienten.

1 Inntektsbegrepet til Eurostat er forsøkt harmonisert så langt det lar seg gjøre for å kunne foreta direkte sammenligninger mellom land. Blant annet utelater Eurostat realisasjonsgevinster/-tap i sitt inntektsbegrep, mens dette er inkludert i den norske nasjonale inntektsstatistikken. Personer i studenthusholdninger inngår i tallene fra Eurostat.

2 Gini-koeffisienten for EU-28 er beregnet av Eurostat.

Kilde: Eurostat.

6.3.4 Fordelingen av kapitalinntekter mellom kvinner og menn

Som vist i tabell 6.8 er kapitalinntekter relativt skjevt fordelt mellom de ulike inntektsgruppene, men fordelingen av kapitalinntekter er også skjevt fordelt mellom kvinner og menn. Figur 6.4 viser at denne forskjellen økte fra 2001 til 20053. Fra 2005 til 2008 har kvinners andel av kapitalinntektene økt igjen med om lag 11 prosentpoeng. En betydelig økning i tap ved salg av aksjer i 2008 bidrar til en noe jevnere fordeling av kapitalinntektene i 2008. Kvinners andel av kapitalinntektene økte fra 28 prosent i 2007 til 32 prosent i 2008. Mellom 2008 og 2010 ble kvinners andel redusert noe igjen. Andelen er 29 prosent i 2014.

Figur 6.4 Prosentvis fordeling av brutto kapitalinntekter1 mellom kvinner og menn. 1993–2014. Populasjonen er definert som bosatte kvinner og menn 17 år og eldre.

Figur 6.4 Prosentvis fordeling av brutto kapitalinntekter1 mellom kvinner og menn. 1993–2014. Populasjonen er definert som bosatte kvinner og menn 17 år og eldre.

1 Kapitalinntekter er her definert som brutto renteinntekter, utbytter og netto gevinster ved salg av aksjer.

Kilde: Skattestatistikk for personer, Statistisk sentralbyrå.

Boks 6.3 Begreper i fordelingsanalyser

Desil- og persentiltabeller

I fordelingsanalyser rangeres ofte individene etter inntekt etter skatt og grupperes deretter i like store grupper. En vanlig type gruppering er å dele antallet individer i 10 like store deler. Disse gruppene kalles ofte for desiler, hvor de 10 prosent med lavest inntekt kalles desil 1, de neste 10 prosent for desil 2 osv. til de 10 prosent med høyest inntekt, som kalles desil 10.

Individene kan også grupperes i mindre grupper. En inndeling i 100 like store grupper kalles ofte for persentiler. Den prosenten med lavest inntekt kalles persentil 1, og prosenten med høyest inntekt kalles persentil 100.

Gini-koeffisienten

I analyser av inntektsfordelinger er det behov for et summarisk mål på ulikhet som kan benyttes ved sammenlikning av inntektsfordelinger i ulike situasjoner. For eksempel kan virkninger på inntektsulikheten av endringer i skatte- og overføringsordninger belyses ved hjelp av endring i Gini-koeffisienten. Gini-koeffisienten (G) varierer mellom 0 og 1, og ulikheten er større jo større G er. Dersom G=0 er inntekten likt fordelt mellom alle individer i gruppen som studeres, mens G=1 betyr at det er en person som mottar all inntekt. Gini-koeffisienten representerer bare en av flere mulige metoder for å kvantifisere ulikhet mellom fordelinger. Det viser seg at Gini-koeffisienten vektlegger sterkest endringer som skjer i den sentrale delen av fordelingen og i mindre grad endringer som skjer i toppen og bunnen av fordelingen.

Boks 6.4 Inntektsbegrep

Inntektsbegrepet som blir lagt til grunn i hoveddelen av avsnitt 6.3, er inntekt etter skatt. Dette begrepet kommer fram på følgende måte:

Yrkesinntekt

  • Lønn (inkl. sykepenger og dagpenger)

  • Netto næringsinntekt

+ Kapitalinntekter

  • Renteinntekter

  • Aksjeutbytte

  • Netto realisasjonsgevinster

  • Andre kapitalgevinster

+ Skattepliktige overføringer

  • Pensjoner fra folketrygden

  • Tjenestepensjon mv.

+ Skattefrie overføringer

  • Barnetrygd

  • Bostøtte

  • Stipend

  • Sosialhjelp

  • Kontantstøtte

  • Barnebidrag

= Samlet inntekt

– Utliknet skatt og negative overføringer

  • Utliknet skatt

  • Negative overføringer (tvungen pensjonspremie i arbeidsforhold og betalt barnebidrag administrert av det offentlige)

= Inntekt etter skatt

Nærmere om begrepet inntekt etter skatt i forhold til velferd

Inntektsstatistikken omfatter alle kontante inntekter som husholdningene mottar. Det er likevel andre forhold som også påvirker den enkeltes forbruksmuligheter og som ikke inngår i statistikken. Dette gjelder for eksempel for noen typer av naturalytelser og ikke-realiserte gevinster, verdien av alle offentlige tjenester, familieoverføringer (arv og gaver), verdien av boligtjenester og andre varige forbruksgoder mv. Flere av disse komponentene er beheftet med betydelige måleproblemer og er derfor ikke inkludert i statistikken. Heller ikke renteutgifter er inkludert i inntektsbegrepet som er lagt til grunn i denne analysen.

Boks 6.5 Gini og utbytte

I figur 6.2 vises utviklingen i fordelingen av inntekt etter skatt for yrkestilknyttede målt med Gini-koeffisienten. Utviklingen viser en betydelig variasjon i årene rundt den midlertidige utbytteskatten i 2001 og innføringen av ny utbytteskatt fra 2006. Særlig i årene før 2006 steg Gini-koeffisienten kraftig, mens den falt kraftig fra 2006. Disse endringene henger i stor grad sammen med tilpasninger knyttet til endringer i skattereglene som synliggjør inntekter i skattestatistikken. Særlig i forkant av innføringen av utbytteskatten fra 2006 var det gunstig å ta ut kapital fra bedriftene som utbytte og tilbakeføre dette som innskutt kapital. Innskutt kapital kan senere tas ut uten å bli skattlagt på personens hånd. Slike transaksjoner vil i liten grad gi endringer i den reelle fordelingen, men har stor betydning for den målte fordelingen.

Figur 6.5 viser utviklingen i Gini-koeffisienten for yrkestilknyttede med og uten utbytte. Utviklingen med utbytte er den samme som vises i figur 6.2. Figuren viser følgende: For det første er utbytte mer ujevnt fordelt enn annen inntekt (Gini-koeffisienten med utbytte ligger over Gini-koeffisienten uten utbytte). For det andre indikerer den at Gini-koeffisienten gir et godt bilde på fordelingen etter 2006, men ikke for årene 2000– 2006.

Figur 6.5 Utviklingen i fordelingen av samlet inntekt etter skatt med og uten utbytte for yrkestilknyttede1 i perioden 1993 til 2014. Målt ved Gini-koeffisienten per person

Figur 6.5 Utviklingen i fordelingen av samlet inntekt etter skatt med og uten utbytte for yrkestilknyttede1 i perioden 1993 til 2014. Målt ved Gini-koeffisienten per person

1 Yrkestilknyttede omfatter personer med yrkesinntekt over 60 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

Kilde: Inntektsstatistikk for husholdninger (1993–2014), Statistisk sentralbyrå.

Fotnoter

1.

Reguleringen av G tar utgangspunkt i forventet lønnsutvikling i reguleringsåret, justert for eventuelt avvik mellom forventet og faktisk lønnsutvikling siste to år. Forventet lønnsutvikling i reguleringsåret settes lik regjeringens anslag for gjennomsnittlig årslønnsvekst for alle sektorer slik det framkommer i revidert nasjonalbudsjett. Faktisk lønnsutvikling for siste to år settes til gjennomsnittlig årslønnsvekst for lønnstakere under ett fastsatt i rapporten «Grunnlaget for inntektsoppgjørene» fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene. Faktisk lønnsutvikling er slik den framkommer av kolonnen «Nasjonalregnskapet» i tabell 1.2.

2.

For unge uføre utgjør minsteytelsen 2,91 G for enslige og 2,66 G for ektefeller/samboere.

3.

Kapitalinntekter er her definert som brutto renteinntekter, utbytter og netto gevinster ved salg av aksjer. Renteutgifter er ikke tatt med. Det siste må ses i sammenheng med at heller ikke verdien av boligkonsum er tatt med. I den grad det er vesentlige forskjeller mellom kjønnene i hvem som eier bolig og har renteutgifter, vil dette ikke vises i figur 6.3.

Til dokumentets forside