Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

NOU 2016: 6

Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2016

Til innholdsfortegnelse

1 Lønnsutviklingen i senere år

  • I de største forhandlingsområdene anslår Beregningsutvalget årslønnsveksten fra 2014 til 2015 til 3,0 prosent i gjennomsnitt. For lønnstakere under ett legger utvalget til grunn at veksten i gjennomsnittlig årslønn fra 2014 til 2015 var 2,8 prosent.

  • Årslønnsveksten fra 2014 til 2015 er beregnet til 2,5 prosent både for industriarbeidere og for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter. Lønnsveksten samlet i industrien i NHO-bedrifter er også beregnet til 2,5 prosent. På bakgrunn av vurderinger gjort av NHO, i forståelse med LO, ble lønnsveksten samlet for arbeidere og funksjonærer i industrien i NHO-området anslått til 2,7 prosent ved mellomoppgjøret i 2015.

  • Årslønnsveksten i Virke-bedrifter i varehandelen er beregnet til 3,3 prosent. Endret alderssammensetning med færre unge arbeidstakere trakk lønnsveksten betydelig opp i 2015. I finanstjenester, som omfatter noen flere grupper enn forhandlingsområdet bank og forsikring, er lønnsveksten beregnet til 4,2 prosent. Høyere bonusutbetalinger i 2015 enn i 2014 trakk lønnsveksten opp. For ansatte i kommunene er lønnsveksten beregnet til 3,3 prosent. Streiken blant undervisningsansatte i 2014 trakk lønnsveksten i 2015 opp for hele kommunesektoren. Årslønnsveksten både i helseforetakene og i øvrige Spekter-bedrifter er beregnet til 2,7 prosent. For ansatte i staten er lønnsveksten fra 2014 til 2015 beregnet til 2,8 prosent.

  • I NHO-området er lønnsveksten for arbeidere fra 2014 til 2015 beregnet til 3,2 prosent i transportsektoren, til 2,5 prosent for ansatte i byggevirksomhet og 2,4 prosent i hotell- og restaurantvirksomhet.

  • Utvalget har beregnet lønnsoverhenget til 2016 til 0,7 prosent i gjennomsnitt i de største forhandlingsområdene. For industriarbeidere er overhenget beregnet til 1,1 prosent, og det samme for industrifunksjonærer. For ansatte i Virke-bedrifter i varehandelen er overhenget beregnet til 0,7 prosent, og for ansatte i finanstjenester, som omfatter noen flere grupper enn forhandlingsområdet bank og forsikring, til 1,2 prosent. For ansatte i kommunene er overhenget beregnet til 0,7 prosent. For ansatte i staten er overhenget beregnet til 0,4 prosent. I Spekter-området er overhenget til 2016 beregnet til 0,4 prosent i helseforetakene og 0,6 prosent i øvrige virksomheter.

  • På grunn av overgang til nytt datagrunnlag er usikkerheten i lønnsstatistikken i 2015 større enn vanlig, og da særlig for undergrupper. Utvalget presenterer likevel tall for noen slike grupper.

  • Gjennomsnittslønn for administrerende direktører og for ledere i små foretak i industrien endret seg lite fra september 2014 til samme tidspunkt i 2015, mens lønnen for administrerende direktører i finanstjenester økte med 11,1 prosent.

  • Det var tilnærming eller nær stabilitet mellom kvinners og menns gjennomsnittlige lønn i de store forhandlingsområdene både fra 2014 til 2015 og over tiårsperioden fra 2006, unntatt for ansatte i Virke-bedrifter i varehandel.

  • Lønnsstatistikk for alle ansatte viste økt forskjell mellom gjennomsnittlig lønn for heltidsansatte kvinner og menn fra 2014 til 2015. Når deltid er inkludert var lønnsforskjellene om lag uendret. Kvinners lønn i 2015 utgjør nå i gjennomsnitt 87,7 prosent av menns for heltidsansatte og 86,1 prosent for alle ansatte (heltid og deltid). I 10-årsperioden fra 2006 til 2015 er lønnsforskjellen mellom kvinner og menn for alle ansatte redusert med 1,5 prosentpoeng.

  • Lønnsforskjellene blant lønnstakere under ett målt ved Gini-koeffisienten økte fra 2014 til 2015, og har økt de siste ti årene. Andelen som går til den høyeste lønnsdesilen (desil 10) økte med 0,6 prosentpoeng til 19,8 prosent i 2015.

1.1 Innledning

Beregningsutvalget legger i dette kapitlet fram statistikk og beregninger over lønnsutviklingen fra 2014 til 2015 for hovedgrupper av lønnstakere. Det gis dessuten anslag på lønnsoverhenget til 2016 for ulike grupper. I kapitlet gis det også en oversikt over lønnstilleggene i 2015 i en del tariffområder. En mer detaljert oversikt over resultatene av lønnsoppgjør i 2015 gis i vedlegg 1.

Det er knyttet særlige utfordringer til beregning av lønnsveksten fra 2014 til 2015. Dette skyldes at det i 2015 var overgang til et nytt elektronisk system for bedrifters rapportering av lønn (A-ordningen). Datagrunnlaget fra denne innrapporteringen sammenlignes med utvalgsbasert tradisjonell lønnsstatistikk for 2014 (jf. boks 1.1).

Boks 1.1 A-meldingen – nytt datagrunnlag for lønnsstatistikk

Fra og med 2015 er datagrunnlaget til lønnsstatistikken basert på opplysninger fra A-ordningen som omfatter alle arbeidsgivere både for privat og offentlig sektor. A-ordningen er en samordnet rapportering av lønns- og ansettelsesopplysninger til Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå regulert av a-opplysningsloven. Data blir innhentet elektronisk fra Skatteetaten ved Etatenes fellesforvaltning (EFF).

Alle arbeidsgivere som har betalt ut lønn, kontantytelser eller naturalytelser må levere a-melding. Datamaterialet omfatter dermed alle ansatte i alle foretak med rapporteringsplikt til de nevnte forvaltningsorganene. A-meldingen rapporteres månedlig og omfatter alle kontant- og naturalytelser samt utgiftsgodtgjørelser.

For å sikre god sammenheng til tidligere statistikk, er innholdet i avtalt månedslønn og månedslønn det samme som tidligere.

Det tilstrebes å utarbeide en sammenlignbar lønnsstatistikk fra 2014 til 2015. Dette gjelder blant annet med tanke på tellingstidspunkt, lønnsbegrep, arbeidstid og yrkeskoder. I tillegg tilpasses statistikken utvalgsstørrelser i 2014 innen hver næring.

For NHO-bedrifter og for Virke-bedrifter er sammenligning mellom 2014 og 2015 basert på at metoden brukt i 2014 i hovedsak er kopiert i 2015, med basis i lønnsnivå for «avtalt lønn» fra a-meldingen pr. 1. oktober (lønn i september med justeringer av eventuelle etterbetalinger) og reguleringstidspunkter innenfor de enkelte tariffområder, samt bonuser og uregelmessige tillegg over en 9 måneders periode. Som i tidligere år holdes lønnsnivå pr. 1. oktober ut året både i 2014 og 2015 i beregningene. I helseforetakene i Spekter-området er årslønnsvekstberegningen basert på lønnsnivået i oktober 2014 justert med utviklingen i den kvartalsvise lønnsindeksen fra 3. kvartal 2014 til 3. kvartal 2015. For øvrige bedrifter har Spekter gjennomført en egen datainnhenting per 1. oktober 2015.

KS samler fortsatt inn data for ansatte i kommuner, fylkeskommuner og ansatte som arbeider i virksomheter som følger tariffavtaler hvor KS/Oslo kommune er part. KS har derfor ingen nye utfordringer i datainnsamlingen. KS har også egen undersøkelse av virkningstidspunkter brukt for lønnstillegg ved lokale forhandlinger.

Statistisk sentralbyrå ser for seg en full gjennomgang av lønnsstatistikken når det er kommet inn et datagrunnlag for både 2015 og 2016. Dette for å kunne utnytte materialet fra A-ordningen fullt ut, og ikke være bundet opp av den utvalgsbaserte lønnsstatistikken. Det nye innrapporteringssystemet vil fra neste år bl.a. gi mulighet til å måle lønnsoverhenget lenger ut i året. Dette vil innebære at utvalget fra neste år må vurdere målingen av lønnsoverhenget i lys av nye muligheter innberetningene gir.

1.1.1 Lønnsutviklingen for hovedgrupper i forhandlingsområdene

Tabell 1.1 viser at veksten i gjennomsnittlig årslønn fra 2014 til 2015 er beregnet til 2,5 prosent både for industriarbeidere og for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter. Lønnsveksten samlet i industrien i NHO-bedrifter er også beregnet til 2,5 prosent. På bakgrunn av vurderinger gjort av NHO, i forståelse med LO, ble årslønnsveksten i industrien samlet i NHO-området anslått til 2,7 prosent ved mellomoppgjøret i 2015.

Årslønnsveksten i Virke-bedrifter i varehandelen er beregnet til 3,3 prosent. Endret alderssammensetning med færre unge arbeidstakere trakk lønnsveksten betydelig opp i 2015. I finanstjenester, som omfatter noen flere grupper enn forhandlingsområdet bank og forsikring, er lønnsveksten beregnet til 4,2 prosent. Høyere bonusutbetalinger i 2015 enn i 2014 trakk lønnsveksten opp. For ansatte i kommunene er lønnsveksten beregnet til 3,3 prosent. Streiken blant undervisningsansatte i 2014 trakk lønnsveksten i 2015 opp for hele kommunesektoren. Årslønnsveksten både i helseforetakene og i øvrige Spekter-bedrifter er beregnet til 2,7 prosent. For ansatte i staten er årslønnsveksten beregnet til 2,8 prosent.

I de største forhandlingsområdene under ett har utvalget beregnet veksten i gjennomsnittlig årslønn til 3,0 prosent fra 2014 til 2015. Beregningen omfatter gruppene i tabell 1.1, enkelte grupper i vedleggstabell 4.10 og fra avsnitt 1.2.2. Til sammen utgjør ansatte i disse gruppene om lag 60 prosent av alle lønnstakerårsverk i 2015.

Beregningene av årslønn og lønnsvekst i tabell 1.1 bygger på lønnsstatistikk for de enkelte gruppene, og på opplysninger om lønnstillegg og reguleringstidspunkter i de enkelte år, se vedlegg 2 for nærmere beskrivelse av lønnsbegreper og grunnlaget for beregningene. Fra og med 2015 er datagrunnlaget for lønnsstatistikken basert på a-meldingen, se boks 1.1.

Tabell 1.1 viser at i årene 2006 til 2008 var det jevnt over stigende lønnsvekst. I 2009 og 2010 falt samlet lønnsvekst, mens den tok seg noe opp igjen i 2011. I årene 2012 til 2015 falt den igjen. Vi må langt tilbake for å finne en like lav lønnsvekst som i 2015. Nominell lønnsvekst og reallønnsvekst siden 1970 vises i vedlegg 5.

Lønnsutviklingen for en gruppe kan være påvirket av flere forhold som f. eks. endring i kvalifikasjoner/utdanning blant arbeidstakerne, endringer i stillingsstruktur, forskyvninger i timeverkene mellom bransjer/bedrifter med ulikt lønnsnivå, endret omfang av skiftarbeid eller endringer i sammensetningen av arbeidsstyrken (f. eks. endringer i sysselsettingen etter aldersgrupper, endret omfang av arbeidsinnvandring og endringer i andelen menn/kvinner). Utvalget vil peke på at forskjeller i lønnsutviklingen mellom ulike grupper/næringer kan skyldes ulik grad av slike strukturendringer. Særlig gjelder dette over en så lang tidsperiode som i tabell 1.1.

Tabell 1.1 Årslønnsvekst fra året før i prosent for noen store forhandlingsområder. Per årsverk

NHO-bedrifter i industrien

Kommuneansatte

Spekter-bedrifter

Industri i alt

Industriarbeidere

Industrifunksjonærer

Virkebedrifter i varehandel1

Finanstjenester2

Offentlig forvaltning3

Statsansatte4

Kommuneansatte i alt5

Undervisningsansatte

Øvrige ansatte

Helseforetakene7

Øvrige bedrifter

2006

4,3

3,6

4,6

4,2

5,6

4,0

4,5

3,9

2,6

4,5

3,7

4,8

2007

5,3

5,5

5,7

5,0

5,2

4,9

5,1

4,8

3,6

5,3

4,9

5,3

2008

6,1

5,7

6,3

4,4

9,2

6,7

6,7

6,7

5,7

7,1

6,5

6,2

2009

4,28

3,98

4,58

1,88

0,48

4,6

4,4

4,6

4,4

4,7

5,1

4,0

2010

4,1

3,6

4,3

3,6

5,9

3,7

4,5

3,7

3,6

3,7

3,5

3,5

2011

4,6

4,4

4,7

3,6

4,9

4,2

4,2

4,3

4,3

4,3

4,0

4,1

2012

4,2

4,1

4,1

3,3

3,0

4,0

4,1

4,1

4,0

4,1

3,7

4,2

2013

3,9

3,5

4,3

4,0

6,7

3,7

3,5

3,7

3,2

3,9

3,8

3,6

2014

3,3

3,0

3,2

3,5

2,9

3,3

3,4

3,26

2,36

3,76

3,4

3,3

2015

2,5

2,5

2,5

3,3

4,2

3,1

2,8

3,36

3,96

3,26

2,7

2,7

2005–2010

26,4

24,4

28,1

20,5

29,0

26,3

27,8

26,0

21,5

28,0

26,0

26,2

Gj. sn. per år

4,8

4,5

5,1

3,8

5,2

4,8

5,0

4,7

4,0

5,1

4,7

4,8

2010–2015

19,9

18,8

20,3

19,0

23,6

19,7

19,3

20,0

19,0

20,7

18,9

19,2

Gj. sn. per år

3,7

3,5

3,8

3,5

4,3

3,7

3,6

3,7

3,5

3,8

3,5

3,6

Årslønn 2015, per årsverk

558 100

442 400

697 000

-

-

504 200

548 500

477 500

527 000

462 200

538 300

505 100

Årslønn 2015, heltidsansatte

-

-

-

472 900

686 900

-

-

-

-

-

-

-

Antall årsverk 2015

172 000

90 500

81 500

84 0009

30 3009

620 100

144 200

371 600

87 300

284 300

104 300

46 800

1 Lønnsveksttallene er for heltidsansatte.

2 Forretnings- og sparebanker og forsikringsvirksomhet som omfatter noen flere grupper enn forhandlingsområdet bank og forsikring. Lønnsveksttallene er for heltidsansatte. Bortsett fra i 2009, 2012 og 2014 trakk bonusutbetalinger opp lønnsveksten i perioden 2005–2015.

3 Et vektet gjennomsnitt av veksttallene for statsansatte, kommuneansatte og ansatte i helseforetakene. Antall årsverk i hver gruppe er brukt som vekter.

4 Eksklusiv de statlig eide helseforetakene. Fra og med 2015 er datagrunnlaget basert på A-ordningen. Med bakgrunn i dette er det foretatt korrigeringer i lønnsdataene som er innmeldt for årene 2013 og 2014 for forsvaret. Korrigeringene endrer nivåtallene for 2013 og 2014. Beregnet årslønnsvekst fra 2014 til 2015 for staten eks. forsvaret er 2,7 prosent.

5 Omfatter ansatte i kommunene, fylkeskommunene og andre virksomheter som er medlemmer i KS, herunder bedriftsmedlemmer. Tallene omfatter også stillinger med hovedsakelig lokal lønnsdannelse og undervisningsstillinger med hovedsakelig sentral lønnsdannelse.

6 For ansatte i konflikt i 2014 ble virkningstidspunkter forskjøvet. Dette trakk årslønnsvekstanslaget i 2014 ned med 0,2 prosentpoeng i hele kommunesektoren og med 0,9 prosentpoeng for undervisningsansatte. Konflikten har trukket opp årslønnsveksten i 2015 for kommuneansatte med 0,2 prosentpoeng og for undervisningsansatte med 0,9 prosentpoeng. For øvrige ansatte ble ikke årslønnsveksten påvirket.

7 Beregnet på Spekters tallmateriale fram til og med 2009, og fra 2010 beregnet på tallmateriale fra Statistisk sentralbyrå.

8 Lønnsveksten fra og med 2008 er etter ny næringsstandard, se vedlegg 2 NOU 2015: 6. Sammenlignet med veksten fra 2007 til 2008 og tidligere år, vil det være et brudd i tidsserien.

9 Heltidsansatte.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.

1.1.2 Lønnsutviklingen samlet og i enkelte næringer

Tabell 1.2 viser beregnet gjennomsnittlig lønnsutvikling for alle grupper etter nasjonalregnskapet og etter lønnsstatistikken, og etter lønnsstatistikken for tre hovedsektorer:

  • Ansatte i industrien1

  • Ansatte i varehandel

  • Ansatte i offentlig forvaltning

Beregningene av årslønnslønnsvekst basert på nasjonalregnskapet og i de største forhandlingsområdene har med etterbetalinger av lønnstillegg. I beregningen til Statistisk sentralbyrå på grunnlag av lønnsstatistikken er det de faktiske utbetalinger uavhengig av virkningsdato som legges til grunn.

Tabell 1.2 viser at samlet fra 2005 til 2015 var lønnsveksten i industrien i alt noe høyere enn i varehandel totalt. Lønnsveksten i industribedrifter i alt har i denne perioden vært om lag den samme som for NHO-bedrifter i industrien, jf. tabell 1.1. Imidlertid har lønnsveksten for disse to gruppene vært noe forskjellig i de enkelte år.

Beregningsutvalget legger til grunn en vekst i gjennomsnittlig årslønn fra 2014 til 2015 for lønnstakere under ett på 2,8 prosent, mot 3,1 prosent året før. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall for 2015, har Statistisk sentralbyrå beregnet veksten i gjennomsnittlig årslønn fra 2014 til 2015 for lønnstakere under ett til 2,8 prosent.

1.1.3 Nærmere om sammensetningen av årslønnsveksten i forhandlingsområdene

I tabell 1.3 er årslønnsveksten i årene 2011 til 2015 for hovedgruppene i tabell 1.1 splittet opp i bidrag fra overheng, bidrag fra sentralt fastlagte tarifftillegg og bidrag fra lønnsglidning gjennom året. Normalt betyr lønnsglidningen mer for årslønnsveksten enn det som framgår av tabell 1.3 for alle forhandlingsområdene. Dette skyldes at lønnsglidningen i beregningsåret påvirker størrelsen på overhenget til neste år. Samme betraktning gjelder også for tarifftilleggene. For ansatte i staten og i kommunene har bidraget fra lønnsglidningen i perioden ligget i størrelsesorden 0,5 til 0,7 prosentpoeng i året. For ansatte i Spekter-området har lønnsglidningen vært noe lavere. For gruppene i privat sektor har den variert mellom 1 og knapt 3 prosentpoeng unntatt for ansatte i forretnings- og sparebanker og forsikring (finanstjenester) i 2013. I dette året var lønnsglidningen særlig høy i finanstjenester, noe som skyldtes store bonusutbetalinger. For store grupper industrifunksjonærer avtales ikke sentrale tillegg. For disse avtales stort sett alle tillegg lokalt, slik at lønnsveksten kan defineres som lønnsglidning.

Tabell 1.2 Årslønnsvekst1 fra året før i prosent for alle grupper og for tre hovedsektorer i økonomien.

Lønnsstatistikken

Nasjonalregnskapet2

Alle grupper

Industrien

Varehandel3

Offentlig forvaltning4

I alt

Helseforetakene

2006

4,1

-

3,9

3,4

-

-

2007

5,4

-

4,9

5,9

-

-

2008

6,3

-

6,6

4,3

-

-

2009

4,2

-

4,25

3,05

-

-

2010

3,7

3,66

2,96

2,96

-

3,0

2011

4,2

4,1

4,6

3,6

4,5

4,3

2012

4,0

4,0

4,6

3,2

4,2

3,6

2013

3,9

3,9

3,7

3,4

3,8

3,9

2014

3,1

3,0

2,8

1,6

3,5

3,5

2015

2,8

2,8

2,5

3,2

2,9

2,7

2005–2015

50,4

-

48,9

40,3

-

-

Gj. sn. per år

4,2

-

4,1

3,4

-

-

2010–2015

19,3

19,1

19,6

15,9

20,4

19,3

Gj. sn. per år

3,6

3,6

3,6

3,0

3,8

3,6

Årslønn 2015, per årsverk

519 700

518 100

516 000

454 900

508 300

539 400

Årslønn 2015, heltidsansatte7

-

537 200

519 600

482 200

-

556 200

1 Lønnsveksten er per årsverk etter nasjonalregnskapet og for «alle grupper». For varehandel og for alle bedrifter i industrien er lønnsveksten for heltidsansatte fram til og med 2009, men per årsverk i årene etterpå.

2 Årslønnsveksten er beregnet med utgangspunkt i nasjonalregnskapet på grunnlag av det lønnsbegrepet som brukes i utvalgets rapporter, dvs. fast avtalt lønn, inkl. faste tillegg, uregelmessige tillegg og bonuser. Naturallønn, betaling for overtid og sluttvederlag er ikke inkludert. Utenlandske sjøfolk på norske skip, vernepliktige rekrutter og lønnstakere i primærnæringene ble holdt utenom i perioden 2005–2007.

3 Inklusive motorkjøretøytjenester.

4 Populasjonen og beregningsmetoder er forskjellig fra det som brukes i tabell 1.1. For 2013 og 2014 er det for staten ikke foretatt korrigeringer i lønnsdataene for forsvaret i forhold til publiserte lønnsdata fra Statistisk sentralbyrå, jf. note 4 i tabell 1.1.

5 Lønnsveksten fra og med 2009 er etter ny næringsstandard. Sammenlignet med veksten fra 2007 til 2008 og tidligere år, vil det være et brudd i tidsserien. Omtale av ny næringsstandard er gitt i vedlegg 2 i NOU 2015: 6.

6 Lønnsveksten er fra og med 2010 beregnet av Statistisk sentralbyrå på grunnlag av lønnsstatistikk (strukturstatistikk) og informasjon fra den kvartalsvise lønnsindeksen.

7 Beregnet på grunnlag av Statistisk sentralbyrås lønnsstatistikk for alle ansatte, som er en sammenstilling av de næringsvise lønnsstatistikkene.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.

Boks 1.2 Beregning av årslønnsvekst i forhandlingsområder versus beregning av årslønnsvekst for næringsområder i privat sektor

Generelt

Med utgangspunkt i lønnsstatistikken brukes det litt forskjellige prinsipper for beregning av årslønnsvekst i forhandlingsområdene i tabell 1.1 (nærmere beskrevet i vedlegg 2) og i Statistisk sentralbyrås årslønnsberegninger for næringsområder i privat sektor (for eksempel i industrien). Innholdet i lønnsbegrepet er imidlertid det samme og begge tar utgangspunkt i flere årganger av lønnsstatistikken. I forhandlingsområdene bygger fordelingen av total lønnsøkning mellom to årganger av lønnsstatistikken på kunnskap om virkningstidspunkter for tarifftillegg (f.eks. 1. april eller 1. mai) og forutsetninger om når annen lønnsøkning (lønnsglidningen) kommer. I Statistisk sentralbyrås beregninger for næringsområder med utgangspunkt i lønnsstatistikken, er det utviklingen i den kvartalsvise lønnsindeksen for avtalt lønn som gir fordelingen av lønnsøkningen gjennom året. De faktiske utbetalinger uavhengig av virkningsdato legges til grunn.

I år med konflikter i tariffoppgjørene, kan oppgjør trekke ut i tid. Dette kan medføre at det blir større tidsavstand enn året før mellom faktisk virkningstidspunkt og tidspunktet for utbetaling av lønnstillegg. Videre kan det at flere oppgjør trekker ut i tid medføre at etterbetalingene blir høyere enn året før. For eksempel var dette tilfelle i 2010-oppgjøret og kan ha medført at etterbetalingene samlet sett var høyere i 2010 enn i 2009. Disse to forholdene trakk isolert sett ned lønnsveksten fra 2009 til 2010 i Statistisk sentralbyrås beregning for næringsområder basert på lønnsstatistikken og den kvartalsvise lønnsindeksen. Dette kan også ha gjort seg gjeldende i andre år uten at utvalget har gått nærmere inn på dette.

Nærmere om forskjeller mellom beregningen av årslønn i industrien i NHO-bedrifter og industrien i alt

Følgende forhold kan medvirke til at det blir forskjellig lønnsnivå og lønnsvekst i industrien samlet og i NHO-bedrifter i industri:

A. Populasjonsforskjeller

  • Statistisk sentralbyrås lønnsstatistikker omfatter hele næringen industri iht. Standard for Næringsgruppering (nace). Endringer i offentlige næringsklassifikasjoner førte til at deler av spesielt oljebaserte industribedrifter ble tatt ut av industrien og plassert i blant annet «oljevirksomhet» i 2009/2010. Disse bedriftsenhetene er med i lønnstallene for industrifunksjonærer for NHO-bedrifter, fordi enhetene fortsatt er knyttet sammen med NHOs industribedrifter og/eller foretak.

  • NHOs virksomheter/enheter er ikke i alle tilfeller sammenfallende med bedriftsinndelingen som Statistisk sentralbyrå benytter.

  • Om lag ¾ av sysselsetting i industrien er i NHO-bedrifter. Organisasjonsgraden er særlig høy blant store bedrifter.

  • Unge arbeidstakere (under 18 år) og lærlinger er ikke med i statistikken for NHO-bedrifter.

B. Beregningsforskjeller (se beskrivelse ovenfor)

  • Forskjellige metoder for plassering av lønnsvekst i løpet av året.

  • Etterbetalinger av lønnstillegg er ulikt behandlet.

  • Beregningene av vekst i årslønn for industrien samlet i tabell 1.2 er for heltidsansatte i årene 2004 til 2009, men per årsverk fra og med 2010. For industriansatte i NHO-bedrifter er beregningene per årsverk i alle år, se tabell 1.1.

  • Strukturelle endringer, f. eks. forskyvninger i sysselsettingen mellom bedrifter med ulikt lønnsnivå kan slå ulikt ut for de to populasjonene.

  • Forskjellige metoder for vekting.

De samme forholdene vil også kunne gjelde når en sammenligner andre tariffområder med næringsområder, for eksempel årslønnsberegningene i varehandelen totalt versus beregningene for Virke-bedrifter i varehandel.

Tabell 1.3 Årslønnsvekst fra året før i prosent dekomponert1 i overheng, tarifftillegg og lønnsglidning.

2011

2012

2013

2014

2015

Gj.sn. 2011–15

Industriarbeidere i NHO-bedrifter:

Årslønnsvekst

4,4

4,1

3,5

3,0

2,5

Herav:

– Overheng

1,2

1,3

1,2

1,2

1,0

– Tarifftillegg

0,9

1,0

0,4

0,7

0,2

– Lønnsglidning

2,3

1,8

1,9

1,1

1,3

1,7

Industrifunksjonærer i NHO-bedrifter:

Årslønnsvekst

4,7

4,1

4,3

3,2

2,5

Herav:

– Overheng

1,9

1,8

2,1

1,4

1,3

– Lønnsglidning

2,8

2,3

2,2

1,8

1,2

2,1

Virke-bedrifter i varehandel:

Årslønnsvekst

3,6

3,3

4,0

3,5

3,3

Herav:

– Overheng

1,2

1,0

0,7

1,0

1,0

– Tarifftillegg

0,6

1,2

1,1

0,5

0,4

– Garantitillegg

0,4

0,3

0,2

0,6

0,4

– Lønnsglidning

1,4

0,8

2,0

1,4

1,5

1,4

Finanstjenester:

Årslønnsvekst

4,9

3,0

6,7

2,9

4,2

Herav:

– Overheng

1,2

1,3

1,4

1,0

1,2

– Tarifftillegg

1,0

1,2

0,4

1,0

0,4

– Lønnsglidning

2,7

0,5

4,9

0,9

2,6

2,3

Statsansatte:

Årslønnsvekst

4,2

4,1

3,5

3,4

2,8

Herav:

– Overheng

2,3

1,1

2,2

0,8

2,0

– Tarifftillegg

1,2

2,4

0,7

2,0

0,1

– Lønnsglidning

0,7

0,6

0,6

0,5

0,7

0,6

Kommuneansatte 2 :

Årslønnsvekst

4,3

4,1

3,7

3,22

3,32

Herav:

– Overheng

2,4

0,8

2,4

0,6

1,8

– Tarifftillegg

1,4

2,6

0,7

2,1

0,9

– Lønnsglidning

0,5

0,6

0,6

0,6

0,6

0,6

Undervisningsansatte i kommunene:

Årslønnsvekst

4,3

4,0

3,2

2,32

3,92

Herav:

– Overheng

2,4

0,7

2,5

0,3

2,6

– Tarifftillegg

1,4

2,9

0,6

2,0

1,0

– Lønnsglidning

0,5

0,4

0,1

0

0,3

0,3

Kommuneansatte eksklusiv undervisningsansatte:

Årslønnsvekst

4,3

4,1

3,9

3,72

3,22

Herav:

– Overheng

2,4

0,8

2,3

0,6

1,6

– Tarifftillegg

1,4

2,6

0,7

2,1

1,1

– Lønnsglidning

0,5

0,7

0,9

1,0

0,5

0,7

Spekter, helseforetakene:

Årslønnsvekst

4,0

3,7

3,8

3,4

2,7

Herav:

– Overheng

1,9

0,8

1,0

0,7

1,2

– Tarifftillegg

2,1

2,9

2,3

2,5

1,4

– Lønnsglidning

0,0

0,0

0,5

0,2

0,1

0,2

Spekter, øvrige virksomheter:

Årslønnsvekst

4,1

4,2

3,6

3,3

2,7

Herav:

– Overheng

0,9

1,2

1,2

0,8

0,8

– Tarifftillegg

2,8

2,8

2,2

2,4

1,8

– Lønnsglidning

0,4

0,2

0,2

0,1

0,1

0,2

1 Pga. strukturendringer eller avrunding vil ikke alltid summen av tarifftillegg, overheng og glidning summere seg til det tallet som er oppgitt som samlet årslønnsvekst.

2 Kommuneansatte omfatter også undervisningsansatte. For ansatte i konflikt i 2014 ble virkningstidspunkter forskjøvet. Dette trakk årslønnsvekstanslaget i 2014 ned med 0,2 prosentpoeng i hele kommunesektoren og med 0,9 prosentpoeng for undervisningsansatte. Konflikten har trukket opp årslønnsveksten i 2015 for kommuneansatte med 0,2 prosentpoeng og for undervisningsansatte med 0,9 prosentpoeng. For øvrige ansatte er ikke årslønnsveksten i 2015 påvirket.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, KS, Spekter, NHO og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

1.2 Lønnsutviklingen i enkelte tariffområder

1.2.1 Lønnsutviklingen for industriarbeidere i LO-NHO-området

For industriarbeidere steg lønn per årsverk (både heltid og deltid) med 2,5 prosent fra 2014 til 2015, mot 3,0 prosent året før, basert på foreløpig datamateriale for NHO-bedrifter. Så lav lønnsvekst for industriarbeidere har vi ikke hatt siden 1993. Fra 1. oktober 2014 til 1. oktober 2015 var det en vekst på 2,7 prosent, mot 2,8 prosent året før. For industriarbeidere er hvert tariffavtaleområde (ca. 40) vektet sammen til et gjennomsnittstall. Lønnsveksten er bygd opp av en rekke lønnselementer med ulik periodisering som kan bevege seg ulikt mellom år.

Det er noe større usikkerhet i lønnsveksten fra 2014 til 2015, knyttet til at data for 2015 på grunn av overgang til nytt, elektronisk system for bedrifters rapportering av lønn (A-ordningen) sammenlignes med utvalgsbasert tradisjonell lønnsstatistikk for 2014, jf. boks 1.1.

En utfordring er at bedriftenes klassifisering av lønnskomponenter i 2015, ikke er helt lik den i 2014. Bonus er basert på gjennomsnittlig bonus i 9 måneder av 2015 omregnet til 12 måneder, sammenlignet med tilsvarende fra utvalgsstatistikken i 2014. I tidligere utvalgsstatistikker har man målt bonuser over 12 måneder (hvor man tok med seg bonus fra siste kvartal året før), for å justere for sesong. Bonus for 4. kvartal 2014 er ikke tilgjengelig i datamaterialet fra A-ordningen for 2015 eller fra utvalgsstatistikken i 2014. Tidligere grunnmateriale hadde likevel bonuser for 9 måneder spesifisert, slik at lønnskomponenten er sammenlignbar med 2015. Det lønnsstatistikken registrerer som utbetalt bonus for ett år, kan være opptjent året før.

Tabell 1.4 Gjennomsnittlige tarifftillegg for industriarbeidere (inklusive den direkte effekten av skifttillegg og andre tillegg knyttet til arbeidets art)

Per 1. april 2001:

148 øre/time,

1,1 prosent

Våren 20021:

386 øre/time

2,8 prosent

Per 1. april 2003:

80 øre/time

0,5 prosent

Våren 20041:

168 øre/time

1,1 prosent

Per 1. april 2005:

106 øre/time

0,7 prosent

Våren 20061:

207 øre/time

1,3 prosent

Per 1. april 2007:

273 øre/time

1,7 prosent

Per 1. april 2008:

289 øre/time

1,7 prosent

Per 1. april 2009:

112 øre/time

0,6 prosent

Våren 20101:

282 øre/time

1,5 prosent

Per 1. april 2011:

219 øre/time

1,1 prosent

Våren 20121:

292 øre/time

1,4 prosent

Per 1. april 2013:

114 øre/time

0,5 prosent

Våren 20141:

221 øre/time

1,0 prosent

Per 1. april 2015:

45 øre/time

0,2 prosent

1 Gjennomsnittstallet er summen av alle nivåmessige tillegg gitt i de forbundsvise områdene inklusive generelle tillegg, lavlønnstillegg, fagarbeidertillegg, ansiennitetstillegg, skifttillegg etc. De fleste forbundsvise tarifftilleggene ble gitt med ulike virkningstidspunkt mellom 1. april og 1. juli.

Kilde: NHO

Figur 1.1 Lønnsglidningen som andel av total lønnsvekst fra 1. oktober til 1. oktober for industriarbeidere i NHO-bedrifter

Figur 1.1 Lønnsglidningen som andel av total lønnsvekst fra 1. oktober til 1. oktober for industriarbeidere i NHO-bedrifter

Kilde: NHO og Statistisk sentralbyrå

Uregelmessige tillegg er knyttet til lønn etter arbeidets art slik som skifttillegg, offshoretillegg etc. I A-ordningen for 2015 er slike tillegg innberettet på en langt mere detaljert og omfangsrik måte. Elementer i «uregelmessige tillegg» for 2015 er summert og sammenholdt med 2014-materiale. Uregelmessige tillegg er basert på gjennomsnittet av de 9 første månedene av 2015 for et utvalg NHO-bedrifter, sammenlignet med tilsvarende for 2014 fra utvalgsstatistikken.

De sentrale forhandlingene mellom LO og NHO ved mellomoppgjøret 2015 resulterte i tillegg på kr 1,75 pr. time til arbeidstakere på overenskomster med et gjennomsnittlig lønnsnivå på eller lavere enn 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn i 2014. Det ble ikke gitt generelle tillegg i 2015. Sammen med garantiordninger og sentrale tilpasninger av minstelønnssatser, bidro tarifftilleggene til at gjennomsnittlig industriarbeiderlønn økte med anslagsvis 0,2 prosent pr. 1. april 2015. Sammen med lønnsoverhenget på 1,0 prosent ble lønnsveksten fra 2014 til 2015 beregnet til 1,1–1,2 prosent før lønnsglidning. Med en årslønnsvekst på 2,5 prosent, er lønnsglidningen beregnet til 1,3 prosent, mot 1,1 prosent året før. Det vises til tabell 1.3 for oversikt over historisk lønnsglidning.

Fordelingen mellom tarifftillegg og lønnsglidning er estimert på bakgrunn av summarisk tallmateriale og opplysninger om tariffoppgjør på bestemte tidspunkt. Strukturelle forhold som f.eks. redusert sysselsetting for personer med lav lønn og ev. lavere ansiennitet enn gjennomsnittet, vil isolert øke lønnsglidningen og lønnsveksten. Tilsvarende vil f.eks. redusert sysselsetting i grupper med høyere lønnsnivå trekke i motsatt retning.

Lønnsoverhenget for industriarbeidere inn i 2016 er beregnet til 1,1 prosent, mot 1,0 prosent året før. Det er imidlertid stor usikkerhet i beregning av lønnsoverheng fra A-ordningens opplysninger knyttet til september måned, hvor man har foretatt justering av etterbetalinger etc. ved bruk av oktobertall. Ved hovedoppgjøret i 2014 forhandlet først Fellesforbundet (LO) og Norsk Industri (NHO) Industrioverenskomsten (omfatter de tidligere Verksted-, Teko-, Teknologi og data- og Nexans (kabelmontører) overenskomstene). I 2015 var avtalen en del av det sentrale oppgjøret for LO-NHO-området. Totalt sett utgjør Industrioverenskomsten om lag 40 prosent av årsverkene for industriarbeidere totalt. Verkstedsdelen utgjør over 90 prosent av Industrioverenskomsten. Oljerelatert virksomhet utgjorde frem til 2014 en stadig større andel av overenskomsten. I 2015 var det redusert sysselsetting i den oljerelaterte delen av overenskomsten. Lønnsveksten for Industrioverenskomsten var 2,4 prosent fra 2014 til 2015, mot 3,1 prosent året før. Den oljerelaterte delen av overenskomsten drar gjennomsnittstallet ned med over ¼ prosentpoeng, noe mer enn året før, mens den oljerelaterte delen dro veksten i gruppen opp fra 2012 til 2013 med nærmere ¾ prosentpoeng.

Om lag 2/3 av årsverkene for industriarbeidere utenom Industrioverenskomsten, dekkes av nesten 40 tariffområder innenfor næringsmiddelindustri, kjemisk industri, treindustri og noen mindre områder innenfor annen type industri.

Tabell 1.5 Tariffmessig lønnsøkning og lønnsglidning for industriarbeidere basert på timefortjenester1, omregnet til 37,5 t/uke. Endring i prosent fra tilsvarende periode året før.

Herav:

Lønnsøkning pr. time

Tarifftillegg

Lønnsglidning2

Lønnsglidning i prosent av total

2006

3,6

0,9

2,7

75

01. okt

4,0

1,3

2,7

68

2007

5,5

1,7

3,8

69

01. okt

5,9

1,7

4,2

71

2008

5,7

1,7

4,0

70

01. okt

5,8

1,7

4,1

71

2009

3,9

0,5

3,4

87

01. okt

3,2

0,6

2,6

81

2010

3,6

1,2

2,4

67

01. okt

3,9

1,5

2,4

61

2011

4,4

1,3

3,1

70

01. okt

4,5

1,1

3,4

76

2012

4,1

1,3

2,8

68

01. okt

4,1

1,4

2,7

66

2013

3,5

0,8

2,7

77

01. okt

3,3

0,5

2,8

85

2014

3,0

0,7

2,3

77

01. okt

2,8

1,0

1,8

64

20153

2,5

0,2

2,3

90

1 Beregningsgrunnlaget: Gjennomsnittlig timefortjeneste ekskl. overtidstillegg, betaling for helligdager, feriepenger o.l. Omregning av timefortjenestene til felles ukebasis har betydning bare når det er vesentlige endringer i arbeidstiden.

2 Lønnsglidningen er basert på at hele lønnsveksten mellom tilsvarende registreringsperioder i to påfølgende år er dekomponert i tarifftillegg og lønnsglidning. Dette avviker fra dekomponeringen i tabell 1.3 hvor kalenderårslønnsveksten er dekomponert i lønnsoverheng (som består både av tarifftillegg og lønnsglidning), samt bidrag til kalenderårslønnsveksten fra henholdsvis tarifftillegg og lønnsglidning.

3 Anslag på foreløpig materiale.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og NHO

1.2.2 Lønnsutviklingen for andre arbeidergrupper i NHO-området

For arbeidere i byggevirksomhet var årslønnsveksten 2,5 prosent fra 2014 til 2015, mot 3,4 prosent året før. Lønnsveksten fra 1. oktober 2014 til 1. oktober 2015 er 2,0 prosent. Lønnsveksten i bransjen er preget av strukturelle endringer med avgang og tilgang av arbeidskraft.

Byggevirksomhet består av to hovedgrupper, arbeidere innenfor elektrofag (om lag 1/3) og andre byggfag (om lag 2/3) som tømrere, murere, grunnarbeid innenfor stein-, jord- og sementarbeid, bygge- og tømmermestere, malermestere, rørleggerbedrifter, kobber- og blikkenslagermestere etc. En mindre gruppe innenfor byggevirksomhet er heisfirmaer og deler av verkstedoverenskomsten, offshore.

Gjennomsnittlig lønnsvekst i sektoren kan avvike betydelig fra tilleggene til den enkelte arbeider. Basert på tidligere år slår konjunkturelle forhold som berører byggevirksomheten fort ut i endret lønnsvekst i sektoren.

For bygge- og anleggsvirksomhet samlet var lønnsveksten fra 2014 til 2015 3,0 prosent.

For hotell og restaurantvirksomhet var det en årslønnsvekst fra 2014 til 2015 på 2,4 prosent, mot 3,1 prosent året før.

Det er store variasjoner i lønnsveksten mellom store og små bedrifter. Noe lavere gjennomsnittlige bonuser drar lønnsveksten ned, mens uregelmessige tillegg drar noe opp. Bransjen er dessuten preget av høy turnover. Vanligvis er bare om lag halvparten av de samme arbeidstakerne med i lønnsstatistikken fra et år til et annet. Dette kan påvirke gjennomsnittlig lønnsvekst. Gjennomsnittlig alder ligger om lag 10 år lavere enn gjennomsnittlig alder for alle ansatte i NHO-bedrifter, noe som vil gi lavere lønnsnivå.

Lønnsoverhenget inn i 2015 innenfor området for Riksavtalen i hotell- og restaurantvirksomhet ble beregnet til 0,8 prosent. Sammen med garantitillegg på kr 1,51 per time pr. 1. april 2015, og lavlønnstillegg på kr 1,75 per time fra samme dato, ble årslønnsveksten fra 2014 til 2015 beregnet til vel 2 prosent før bidrag fra lønnsglidning. Lønnsglidningen fra 2014 til 2015 er beregnet til om lag 0,3 prosentenheter.

For arbeidere innenfor transportsektoren i NHO-området samlet, var årslønnsveksten 3,2 prosent fra 2014 til 2015, mot 3,0 prosent året før.

Transportbedrifter (arbeidere) i NHO-området omfatter blant annet rutebilsektoren, spedisjonsfirmaer, innenriks sjøfart, godstransport, avisbudavtalen og i noe mindre grad grossistbedrifter, oljeselskaper mv.

Om lag 50 prosent av årsverkene i transportsektoren er avtaler med lokal forhandlingsrett. Noen områder (for eksempel innenriks sjøfart og spedisjonsfirmaer) har lokale forhandlinger, mens bussbransjen ikke har lokale forhandlinger. I denne bransjen kan det imidlertid være lønnselementer knyttet til «kompetansemoduler». Bussbransjen, som utgjør i underkant av 50 prosent av transportsektoren totalt, hadde en lønnsvekst på 2,9 prosent fra 2014 til 2015.

Gjennomsnittlig lønnsvekst for alle arbeidere innenfor oljevirksomhet, offshore på 3,5 prosent trekkes opp av betydelige strukturelle sysselsettingseffekter på over 2 prosentenheter.

1.2.3 Lønnsutviklingen for funksjonærer i NHO-bedrifter

Industrifunksjonærene i NHO-bedrifter utgjør om lag 1/3 av alle funksjonærer i NHO-bedrifter. Gjennomsnittlig årslønnsvekst for industrifunksjonærer var 2,5 prosent fra 2014 til 2015, mot 3,2 prosent året før. Fra 1. oktober 2014 til 1. oktober 2015 var lønnsveksten samlet for industrifunksjonærer 2,3 prosent, mot 3,0 prosent i tilsvarende periode året før.

Endringer i næringsfordelingen mellom gruppene næringsmiddel, treindustri, kjemisk industri, verksted- og metallindustri og annen industri drar gjennomsnittlig lønnsvekst ned med vel ¼ prosentpoeng. Dette har sammenheng med en relativ vridning fra kjemisk og verksteds- og metallindustri med lønnsnivå høyere enn gjennomsnittet for industrifunksjonærer, mot næringsmiddelsektoren og treindustri, hvor lønnsnivået ligger lavere enn gjennomsnittet. Året før ga endringer i næringsfordelingen tilsvarende virkninger oppover i gjennomsnittlig lønnsvekst.

Klassifiseringen av NHO-bedrifter i tariffsammenheng og i utvalgets rapportering, vil avvike noe fra offentlig klassifisering. For nærmere informasjon henvises til boks 1.2. Virkningene blir også omtalt i fotnotene i tabellene.

Lønnsveksten inneholder både endring i grunnlønn, bonus og uregelmessige tillegg som skift etc. Basert på data for hvilken måned lønnsreguleringen skjer innenfor de enkelte bransjegrupper, er årslønn beregnet ved at de ulike bransjene blir vektet sammen til industrifunksjonærer totalt. Som i andre områder forutsettes ingen endringer etter registreringstidspunktet 1. oktober. Dette danner grunnlag for beregninger av årslønnsvekst.

Lønnsoverhenget for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter inn i 2016 er beregnet til 1,1 prosent, mot 1,3 prosent året før.

Funksjonærer ellers i NHO-området er ansatte innen bergverk, jordbruk, skogbruk, fiskeoppdrett, kraftforsyning, oljevirksomhet, bygge- og anleggsvirksomhet, samferdsel, forskning og undervisning, personlig og forretningsmessig tjenesteyting, hotell og restaurant, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting, handel, informasjonssektoren etc. Samlet utgjør funksjonærene utenfor industri om lag 2/3 av alle funksjonærer i NHO-bedrifter.

Gjennomsnittlig lønnsvekst for alle funksjonærgrupper i NHO-området ble 2,9 prosent fra 2014 til 2015, mot 3,3 prosent året før. Fra 1. oktober 2014 til 1. oktober 2015 var veksten 2,8 prosent mot 3,3 prosent året før. Lønnsoverhenget til 2016 for alle funksjonærer i NHO-bedrifter er beregnet til 1,2 prosent mot 1,3 prosent året før.

Tallene ovenfor inkluderer både faglige, vitenskapelige, tekniske og andre funksjonærstillinger inklusive lederstillinger. Lønn for administrerende direktører er også med og en stor andel kontorstillinger på alle nivå.

I tillegg er det grupper innen håndverk, helse, organisasjoner og bemanningsbedrifter som ikke tas med i lønnsstatistikken hverken for funksjonærer eller arbeidere fordi man ikke har skillet arbeidere/funksjonærer. Samlet utgjør disse gruppene om lag 10 prosent av alle årsverk i NHO-bedrifter.

1.2.4 Lønnsutviklingen for industriarbeidere og industrifunksjonærer i NHO-bedrifter under ett (både heltid og deltid)

Lønnsveksten for arbeidere og funksjonærer samlet er beregnet til 2,5 prosent fra 2014 til 2015, mot 3,3 prosent året før og 3,9 prosent fra 2012 til 2013.

Lønnstall samlet for alle ansatte innenfor næringsgruppene er vektet sammen (jf. vedleggstabell 4.10). Vektene mellom næringene baserer seg på de bedriftsenheter som var entydig klassifisert som industri i henholdsvis medlemsregistret i NHO og foretaks- og bedriftsregistret (FOB) i Statistisk sentralbyrå og sammenvektingen er basert på sysselsettingstall fra SSB på samme tidspunkter. I overgangen til A-ordningen i 2015, er basismaterialet for lønn basert på sammenlignbart utvalg i veksttallene fra 2014 til 2015.

1.2.5 Lønnsutviklingen i andre områder i privat næringsvirksomhet

I finansnæringen ble det i mellomoppgjøret for 2015 mellom Finansforbundet og Finans Norge og mellom LO/ HK og Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund og Finans Norge gitt et tillegg på lønnsregulativets trinn på kr 3 100 per år med virkning fra 1. mai 2015. Tillegget anslås å bidra med 0,4 prosentpoeng til årslønnsveksten fra 2014 til 2015.

Ifølge Finans Norge ble det i medlemsbedriftene under ett gitt lokale tillegg per 1. januar 2015 på 0,49 prosent og per 1. juli 2015 på 1,13 prosent. Disse tilleggene gjelder regulativlønnede.

Ifølge lønnsstatistikk for 2015 økte den gjennomsnittlige månedslønnen i finanstjenester, som omfatter noen flere grupper enn forhandlingsområdet2 bank og forsikring, med 4,1 prosent for heltidsansatte fra 1. september 2014 til 1. september 2015. Avtalt lønn steg med 4,0 prosent i det samme tidsrommet. Økte bonusutbetalinger bidro til å dra opp lønnsveksten.

For finanstjenester har utvalget, på grunnlag av lønnsstatistikk for 2015 og lønnstilleggene i 2015, beregnet årslønnsveksten fra 2014 til 2015 til 4,2 prosent.

I varehandelen ble det i mellomoppgjøret i 2015 på Landsoverenskomsten mellom Hovedorganisasjonen Virke og LO/HK fra 1. april gitt tillegg på kr 1,75 per time fordi overenskomstens gjennomsnittslønn lå under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn i 2014 (388 013 kroner). Ut over dette ble de laveste minstelønnssatsene på denne overenskomsten, trinn 1–5, økt med kr 2,50 per time, og den høyeste (6) med kr 0,50 per time.

Garantiordningen på Landsoverenskomsten mellom HK og Virke resulterte i at trinn 6 fikk et tillegg fra 1. februar 2015 på kr 2,49 per time.

For tillegg på andre overenskomster i Virke-området samt overenskomster innen HUK-området, vises det til vedlegg 1.

Ifølge lønnsstatistikk for 2015 steg den gjennomsnittlige månedslønnen for heltidsansatte i Virke-bedrifter i varehandelen med 3,1 prosent fra 1. september 2014 til 1. september 2015.

På grunnlag av lønnsstatistikk for 2015 og lønnstilleggene i 2015, har utvalget beregnet årslønnsveksten fra 2014 til 2015 for alle heltidsansatte i Virke-bedrifter i varehandelen til 3,3 prosent. Endret alderssammensetning med færre unge arbeidstakere fra 2014 til 2015 trakk lønnsveksten betydelig opp i 2015.

1.2.6 Lønnsutviklingen i offentlig sektor

Staten

I mellomoppgjøret for 2015 ble det i det statlige tariffområdet mellom staten v/Kommunal- og moderniseringsdepartementet og LO Stat, YS Stat, Unio og Akademikerne gitt et generelt tillegg fra 1. mai på 0,19 prosent. Fra og med lønnstrinn 19 til og med lønnstrinn 39 var tillegget kr 700 per år. Det ble ikke avsatt penger til lokale forhandlinger. Det kunne imidlertid føres lokale forhandlinger dersom arbeidsgiver lokalt avsatte økonomiske midler fra virksomheten iht. Hovedtariffavtalens pkt. 2.3.3, første ledd pkt. b. Tilleggene bidrar til årslønnsveksten fra 2014 til 2015 med 0,1 prosentpoeng.

På grunnlag av lønnsstatistikk for 2015 og tarifftilleggene i 2015, er årslønnsveksten fra 2014 til 2015 i det statlige tariffområdet beregnet til 2,8 prosent.

Kommunesektoren/KS-området

I mellomoppgjøret i KS-området i 2015 kom KS og LO Kommune, Unio, YS Kommune og Akademikerne til enighet om at det ikke skulle gis sentrale tillegg i 2015 utover de som ble avtalt i oppgjøret i 2014.

I KS-området ble det for stillinger med hovedsakelig sentral lønnsdannelse i oppgjøret i 2014 avtalt lønnstillegg fra 1. mai 2015 på 1,4 prosent. Tilleggene varierer med ansiennitets- og kompetansekrav. Per 1. mai 2015 skulle arbeidstakere med minimum 20 års ansiennitet ikke ha lavere grunnlønn enn kr 377 400 i 100 prosent stilling. Dette utgjør en økning på 0,2 prosent per 1. mai. Det ble i 2014 avtalt å innføre et nytt lønnssystem fra 1. mai 2015, se boks 1.2 i vedlegg 1.

I Oslo kommune ble det avtalt et lønnstillegg fra 1. mai 2015 på 1,7 prosent eller minst kr 6 500 per år.

For en del grupper i KS-området (kapittel 3 og 5) fastsettes lønnen gjennom lokale lønnsforhandlinger i den enkelte kommune og fylkeskommune uten noen sentral ramme. Virkningsdato for lønnstillegg er 1. mai med mindre annen dato er avtalt.

Kommuneansatte i alt

På grunnlag av lønnsstatistikk for 2015 og tarifftilleggene i 2015, er årslønnsveksten fra 2014 til 2015 for hele kommunesektoren, inkl. undervisningssektoren, Oslo kommune og diverse bedriftsmedlemmer3, beregnet til 3,3 prosent når forskyvninger i virkningstidspunkter av tarifftillegg i 2014 er medregnet. Uten slike forskyvninger ville årslønnsveksten være 0,2 prosentpoeng lavere.

Kommuneansatte eksklusive undervisningsansatte

På grunnlag av lønnsstatistikk for 2015 og tarifftilleggene i 2015, er årslønnsveksten fra 2014 til 2015 for kommuneansatte eksklusive undervisningsansatte beregnet til 3,2 prosent.

Undervisningsansatte

På grunnlag av lønnsstatistikk for 2015 og tarifftilleggene i 2015, er årslønnsveksten fra 2014 til 2015 for undervisningsansatte i hele kommunesektoren beregnet til 3,9 prosent når virkningstidspunktene for konflikten i 2014 er medregnet. Når konflikten ikke er medregnet, er årslønnsveksten 0,9 prosentpoeng lavere.

1.2.7 Lønnsutviklingen i Spekter-området

I tråd med forhandlingsmodellen i Spekter forhandles det først på nasjonalt nivå (A-nivå) om overenskomstens generelle del mellom Spekter og den enkelte hovedorganisasjon. Denne delen er felles for alle virksomheter innenfor et overenskomstområde og forplikter arbeidsgiver og den aktuelle hovedorganisasjonens medlemmer. Deretter forhandles overenskomstens spesielle del (B-delen) mellom den enkelte virksomhet og hovedorganisasjonenes forbund eller forhandlingsgrupper. Det kan avtales avvikende ordninger.

For Spekter-Helse er det for LO, YS, noen av Unios forbund og Den norske legeforening de siste årene avtalt et nasjonalt nivå II (A2) der det forhandles mellom Spekter-Helse og de enkelte foreninger/forbund i hovedorganisasjonene om særskilte lønns- og arbeidsvilkår for den enkelte forenings medlemmer.

I mellomoppgjøret 2015 ble det på A-nivå mellom Spekter og LO Stat og mellom Spekter og YS Spekter enighet om et generelt tillegg fra 1. april 2015 på kr 3 413 per år til arbeidstakere (unntatt lærlinger og unge arbeidstakere) med årslønn i 2014 på kr 388 013 eller lavere.

Det ble ført forhandlinger i de enkelte virksomheter (B-nivå) om ytterligere lønnstillegg. I disse forhandlingene ble det gitt noe varierende tillegg. For akademikergruppene i Spekter (ekskl. Legeforeningen) gis det ikke sentrale generelle tillegg. Lønnstilleggene for disse gruppene avtales lokalt.

På grunnlag av lønnsstatistikk for 2015 og de avtalte tilleggene gitt i forhandlingene i de ulike virksomhetene, har utvalget beregnet årslønnsveksten fra 2014 til 2015 i Spekter-området ekskl. helseforetakene til 2,7 prosent.

I mellomoppgjøret 2015 for helseforetakene kom Spekter og forbundene i LO og YS til enighet i de sentrale forbundsvise forhandlingene (A2). Det ble enighet om et generelt tillegg fra 1. august 2015 på kr 2 000 per år i stillingsgruppene 1–4 og kr 4 000 i stillingsgruppe 5 og til ledere som leder ansatte i stillingsgruppe 5. Øvrige medlemmer i LO- og YS-forbundene fikk et tillegg på kr 2 000 per år fra 1. august 2015. Minstelønnssatsene ble hevet tilsvarende fra samme dato. Avtalen innebærer også at minstelønnen i stillingsgruppe l for ansatte med 20 års ansiennitet (stillinger hvor det ikke kreves særskilt utdanning), økte ytterligere med kr 7 000 til kr 373 000 fra 1. januar 2016. Det ble ikke gjennomført lokale forhandlinger på B-nivå i 2015.

Spekter og forbundene i Unio med sentral forbundsvis avtaledel (Norsk Sykepleierforbund, Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Ergoterapeutforbund og Utdanningsforbundet) kom til enighet i de sentrale forbundsvise forhandlingene (A2). Sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter og førskolelærere fikk et generelt tillegg på kr 2 000 per år med virkning fra 1. mai 2015, mens spesialsykepleiere, jordmødre, spesialfysioterapeuter, spesialergoterapeuter, pedagoger med spesialkompetanse og ledere fikk kr 4 000 fra samme dato. Minstelønnssatsene ble hevet tilsvarende. Det ble ikke gjennomført lokale forhandlinger på B-nivå i 2015. For medlemmer av Unio som ikke er omfattet av sentrale forbundsvise forhandlinger, ble det gjennomført lokale forhandlinger.

I oppgjøret mellom Spekter-Helse og Den norske legeforening kom partene til enighet i de sentrale forbundsvise forhandlingene (A2) for helseforetakene. I helseforetakene fikk turnusleger et tillegg på kr 12 000 per år og leger i spesialisering et tillegg fra kr 14 500 til kr 17 500. Tilleggene ble gitt med virkning fra 1. januar 2015. Det ble gjennomført lokale forhandlinger på B-nivå for medlemmer av Den norske legeforening som ikke fikk generelle tillegg i A2-forhandlingene. For øvrige forbund i Akademikerne ble det gjennomført lokale forhandlinger.

På grunnlag av lønnsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå for 2014 og 2015 og lønnstilleggene i disse to årene, har utvalget beregnet årslønnsveksten i helseforetakene fra 2014 til 2015 til 2,7 prosent. Det kan være noen tillegg knyttet til lønnsoppgjøret i 2015 som ikke er fanget opp i lønnsstatistikken til Statistisk sentralbyrå.

1.3 Lønnsoverhenget

Lønnsoverhenget beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittsnivået for året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis nye lønnstillegg eller foregår strukturendringer i det andre året.

Utvalget anslår overhenget til 2016 til 0,7 prosent i gjennomsnitt i de største forhandlingsområdene. Gjennomsnittlig overheng i de tre foregående år var på 1,3 prosent. For områdene i tabell 1.6 varierer overhenget til 2016 fra 0,4 prosent for ansatte i helseforetakene i Spekter-området, til 1,2 prosent for ansatte i finanstjenester.

I tillegg til lønnsoverhenget kan lønnsveksten til neste år i enkelte områder også bli påvirket enten av allerede avtalte tarifftillegg eller av garantiordninger og satsreguleringsbestemmelser.

Prinsipielt står allerede avtalte lønnstillegg for neste år i en noe annen stilling enn lønnsoverhenget. Ved å avtale lønnstillegg i et tariffoppgjør for neste år, legger en føringer for årslønnsveksten året etter. På denne bakgrunn bør beregninger av lønnsoverheng til ett år suppleres med opplysninger om eventuelle allerede avtalte tillegg for det samme året.

Garantiordninger og satsreguleringsbestemmelser sikrer områder en (automatisk) lønnsvekst, gjerne i forhold til en fastlagt referansegruppes lønn. Fra 2011 er nye ordninger kommet til, blant annet for regulering av minstelønnssatser i LO – NHO- området. Virkninger av alle avtalte tillegg inklusive slike ordninger, defineres som tarifftillegg når de er kjent. En del av disse tilleggene vil ikke være klare før endelig statistikk foreligger.

Tabell 1.6 Lønnsoverhenget fra året før i prosent. 2011–2016.

Område/gruppe:

2011

2012

2013

2014

2015

2016

NHO-bedrifter i industrien i alt1:

1,5

1,5

1,6

1,3

1,3

1,1

Industriarbeidere

1,2

1,3

1,2

1,2

1,0

1,1

Industrifunksjonærer

1,9

1,8

2,1

1,4

1,3

1,1

Virke-bedrifter i varehandel

1,2

1,0

0,7

1,0

1,0

0,7

Finanstjenester2

1,3

1,3

1,4

1,0

1,2

1,2

Staten

2,3

1,1

2,2

0,8

2,0

0,4

Kommunene i alt:

2,4

0,8

2,4

0,5

1,85

0,7

Undervisningsansatte

2,4

0,7

2,5

0,3

2,65

0,6

Øvrige ansatte

2,4

0,8

2,3

0,6

1,65

0,7

Ansatte i Spekter-bedrifter:

Helseforetakene3

1,9

0,8

1,0

0,7

1,2

0,4

Øvrige bedrifter

0,9

1,2

1,2

0,8

0,8

0,6

Veid gjennomsnitt4

1,9

1,0

1,8

0,8

1,4

0,7

1 Arbeidere og funksjonærer i industrien er vektet sammen med lønnssummen i hver gruppe som vekt.

2 Forretnings- og sparebanker og forsikring som omfatter noen flere grupper enn forhandlingsområdet bank og forsikring.

3 Beregnet på Spekters tallmateriale til 2010. Fra 2011 beregnet på tallmateriale fra Statistisk sentralbyrå.

4 Overhenget er et gjennomsnitt for ansatte i virksomheter som er medlemmer av arbeidsgiverorganisasjoner og ansatte i offentlig forvaltning inklusive helseforetakene. Antall årsverk i hver gruppe er brukt som vekter.

5 For ansatte i konflikt i 2014 ble virkningstidspunkter forskjøvet. Dette trakk overhenget til 2015 opp med 0,2 prosentpoeng for hele kommunesektoren og med 0,9 prosentpoeng for undervisningsansatte. For øvrige ansatte i kommunesektoren ble overhenget ikke påvirket.

Kilde: Beregningsutvalget

1.4 Lønnsutviklingen for ledere

På grunn av omleggingen av lønnsstatistikken i 2015 (A-ordningen) har dette avsnittet et noe mindre omfang enn tidligere. Ved utgangen av mars foreligger det ennå ikke statistikk for ledergrupper i alle næringsområder.

1.4.1 Lønnsutviklingen eksklusive opsjons- og naturalytelser for ledere i enkelte næringer

I dette avsnittet presenteres lønnsveksten fra 2014 til 2015 for ledere i en del næringer basert på samme lønnsbegrep som i tabell 1.1, dvs. avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus. Tallene omfatter heltidsansatte ledere i foretak i næringsvirksomhet i privat sektor inklusive offentlig eide foretak. Tallene er basert på Statistisk sentralbyrås lønnsstatistikk. Lønnsveksten er regnet som endring i månedslønn fra september det ene året til samme tidspunktet året etter.

Det presenteres tall for to grupper av ledere i næringsvirksomhet:

  • Gruppen med yrkeskode 1210 «administrerende direktører» i store og mellomstore foretak, dvs. foretak med 10 eller flere ansatte. Gruppen kan omfatte flere personer med lederfunksjoner i hvert foretak.

  • Gruppen med yrkeskode 1300 «ledere av små foretak», dvs. foretak med færre enn 10 ansatte.

Totalt omfattet utvalget til lønnsstatistikken i 2014 om lag 23 900 heltidsansatte personer i næringsvirksomhet innen disse to ledergruppene. Antallet i 2015 er ikke klart ennå.

Tabell 1.7 viser at lønnsveksten regnet som endring i gjennomsnittslønn fra september 2014 til september 2015 for administrerende direktører varierte en del mellom næringene som er med i tabellen, fra en nedgang i gjennomsnittslønnen i industrien på 0,1 prosent til en vekst på 11,1 prosent i finanstjenester. For ledere av små foretak var lønnsveksten i 2015 negativ innen industrien og innen IKT, hvor gjennomsnittslønnen falt med 1,9 prosent.

Tabell 1.7 Gjennomsnittslønn1 per september 2014 og 2015 for heltidsansatte administrerende direktører2 og ledere3 av små foretak i enkelte næringer i privat sektor inklusive offentlig eide foretak. Eksklusive opsjons- og naturalytelser. Lønnsvekst fra året før i prosent.

Administrerende direktører

Ledere av små foretak

Lønnsvekst

Lønnsnivå

Antall i utvalget

Lønnsvekst

Lønnsnivå

Antall i utvalget

2014

2015

2015

2015

2014

2015

2015

2015

Olje- og gassutvinning inkl. tjenesteyting

5,6

-

-

-

-

-

-

-

Industri

0,9

÷0,1

1 028 400

1 141

3,4

÷0,2

661 200

445

Bygg- og anleggsvirksomhet

2,3

2,1

832 800

864

4,0

2,3

645 600

607

Varehandel

÷4,4

-

-

-

0,5

-

-

-

Samferdsel

2,0

-

-

-

11,0

-

-

-

IKT

÷1,0

3,2

1 170 000

912

7,1

÷1,9

888 000

347

Finanstjenester4

0,9

11,1

1 870 800

577

-

-

-

-

Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting

4,9

0,7

1 112 400

621

2,4

1,6

786 000

346

Forretningsmessig tjenesteyting

1,0

2,7

912 000

466

2,4

1,3

663 600

286

1 Månedslønn ekskl. overtid*12. Lønnsbegrepet omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus.

2 Administrerende direktører og andre med lederfunksjoner i foretak med 10 eller flere ansatte.

3 Ledere av små foretak med færre enn 10 ansatte.

4 Gjennomsnittslønnen falt med 4,4 prosent fra 2013 til 2014 i Bank- og forsikringsvirksomhet, mens den økte med 10 prosent i Annen finansiell tjenesteyting. Fra 2014 til 2015 økte gjennomsnittslønnen med 15,3 prosent i Bank- og forsikringsvirksomhet og med 5,3 prosent i Annen finansiell tjenesteyting.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

1.5 Lønnsutviklingen for kvinner og menn

I dette avsnittet presenteres tall for utviklingen i gjennomsnittlig lønnsforskjell mellom kvinner og menn etter forhandlingsområder, næring, utdanningslengde, alder og samlet for alle lønnstakere både etter gjennomsnittslønn og medianlønn. Lønnsforskjellene måles for heltidsansatte eller per årsverk der deltidsansatte er regnet om til heltidsekvivalenter.

Forskjeller i kvinners og menns yrkesdeltakelse, bransje/sektortilknytning, utdanning, arbeidserfaring og kompetanse er fortsatt viktige faktorer bak lønnsforskjellene. Det samme er kjønnsdelingen i arbeidsmarkedet. Kvinner og menn arbeider i næringer og bransjer med ulik lønnsevne og avtaledekning, og de har ulike stillinger på arbeidsplassene. Både endret antall ansatte kvinner og menn og endring i ulikhetene mellom dem over tid, kan dermed påvirke lønnsforskjellene slik de måles her. Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn kan også avspeile ulike former for lønnsdiskriminering. Kvantifisering av ulike bidrag til utviklingen i gjennomsnittlig lønnsforskjell krever egne analyser.

TBU har statistikk for utviklingen i gjennomsnittslønn mellom kvinner og menn for ulike forhandlingsområder siden 1984 og samlet for alle kvinner og menn fra 1997.

Lønnsforskjeller etter forhandlingsområder

Tabell 1.8 viser lønnsutviklingen per årsverk for kvinner og menn i en del forhandlingsområder. Tabellen tar utgangspunkt i TBUs årslønnsbegrep, jf. vedlegg 2. Tabellen viser gjennomsnittlig årslønn for kvinner i forhold til gjennomsnittlig årslønn for menn i perioden 2006–2015. Det oppgis også gjennomsnittlig årslønn for kvinner og menn i 2015.

Tabell 1.8 Gjennomsnittlig årslønn1 for kvinner i forhold til gjennomsnittlig årslønn for menn i noen store forhandlingsområder. Per årsverk

Årslønn Menn

Årslønn Kvinner

Kvinneandel2

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2015

2015

2015

Industriarbeidere i NHO-bedrifter

89,5

88,3

88,5

88,33

88,4

89,2

88,8

89,2

89,5

90,2

453 700

409 400

18

Industrifunksjonærer i NHO-bedrifter

77,6

77,7

78,2

78,93

79,4

79,5

80,4

81,2

81,6

81,6

730 600

596 300

30

Virke-bedrifter i varehandel4,9

87,4

87,8

85,63

85,3

85,9

84,9

84,0

83,7

83,7

82,9

511 200

424 000

45

Ansatte i hotell og restaurant i NHO-bedrifter11

94,3

94,8

94,4

94,13

94,4

94,6

95,6

95,7

95,7

96,5

349 600

337 200

58

Finanstjenester4,5

74,1

74,1

72,13

73,1

73,4

73,4

74,1

73,8

74,2

74,4

786 400

584 800

49

Statsansatte4,7,10

90,2

90,4

90,3

89,8

89,8

90,1

90,7

90,7

90,9

90,7

577 200

523 400

51

Ansatte i kommunene8

90,9

90,4

91,3

91,4

91,8

91,5

92,2

92,5

92,5

92,7

505 000

467 900

74

Herav: Undervisningspersonell8

96,4

96,6

96,7

96,8

96,9

97,0

97,1

97,7

97,8

97,9

534 700

523 400

68

Øvrige ansatte

91,5

90,9

91,2

91,2

91,5

91,0

91,9

91,2

91,2

91,9

492 700

452 600

76

Statlige eide helseforetak i Spekter-området6

78,2

79,5

80,8

81,7

81,5

82,2

82,2

83,0

83,6

83,6

614 400

513 600

75

Spekter-området ekskl. statlige eide helseforetak

94,1

94,3

93,6

94,2

95,1

96,0

96,3

96,8

96,8

96,9

515 200

499 400

36

1 Årslønn eksklusive overtidstillegg, men inklusive andre tillegg.

2 Andel heltidsansatte kvinner/årsverk kvinner innenfor det enkelte området. Prosent.

3 Tallene er beregnet etter ny næringsstandard fra og med dette året. Sammenlignet med tidligere år vil det være et brudd i tidsserien.

4 Gjelder heltidsansatte

5 Omfatter heltidsansatte i bank og forsikring (Norges Bank er ikke inkludert). Statistikken omfatter noe mer enn tariffområdet for bank og forsikring.

6 Månedslønn per 1. oktober*12 (heltidsekvivalenter).

7 Månedslønn per oktober*12.

8 Månedslønn per 1. desember *12 fra og med 2008.

9 Tallet for ansatte i Virke-bedrifter i varehandelen fra og med 2008 er ikke sammenliknbart med tallene for foregående år. Lønnsstatistikken er lagt om ved at populasjonen er utvidet med nye ledergrupper fom 2008. Disse gruppene har en klar overvekt av menn. Inkludering av disse gruppene medfører et nivåskift i tabellen, dvs. at kvinners lønn som andel av menns lønn blir lavere som følge av denne omleggingen.

10 På bakgrunn av innføringen av a-ordningen og tidligere korrigeringer av tall for forsvaret er tallene for staten foreløpig eksklusive forsvaret.

11 Tallene for hotell- og restaurant gjelder for «funksjonsområder som dekkes av Riksavtalen for hotell- og restaurant»

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.

Det var tilnærming eller nær stabilitet mellom kvinners og menns gjennomsnittlige lønn i de fleste store forhandlingsområdene fra 2014 til 2015 unntatt for ansatte i Virke-bedrifter i varehandelen. For ansatte i hotell og restaurant i NHO-bedrifter var tilnærmingen på 0,8 prosentpoeng. For industriarbeidere i NHO-bedrifter og ansatte utenom undervisning i kommunene var tilnærmingen 0,7 prosentpoeng.

I den siste 10-årsperioden har det vært flere brudd i seriene for de ulike forhandlingsområdene. Tatt hensyn til disse bruddene har det over denne perioden (2006–2015) vært tilnærming eller stabilitet i kvinners og menns gjennomsnittlige lønn for de fleste forhandlingsområdene med unntak for ansatte i Virke-bedrifter. Økte lønnsforskjeller i Virke-bedrifter er påvirket av strukturelle endringer i enkelte år. Tilnærmingen var særlig markert for Spekter-områdene, for industrifunksjonærer og ansatte i hotell- og restaurantvirksomhet i NHO-bedrifter og for ansatte i kommunene.

I hovedgruppene i tabell 1.8 er det forholdsvis store variasjoner i størrelsen på lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Imidlertid er disse gruppene ikke sammenliknbare med hensyn til sammensetning da noen områder har mer ensartete stillingsstrukturer enn andre. For eksempel er stillingsstrukturen blant industriarbeidere relativt enhetlig, mens den er mer sammensatt blant annet i finanstjenester og i helseforetakene. Tabellen egner seg dermed mest til å følge utviklingen i de enkelte områdene over tid.

Lønnsforskjellen mellom alle sysselsatte kvinner og menn

Når en veier alle grupper sammen, får en et samletall som uttrykker de totale lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i Norge. I tabell 1.9 presenteres tre ulike måter å beregne dette på: Gjennomsnittslønn for heltidsansatte, gjennomsnittlig lønn per årsverk og medianlønn for heltidsansatte. Medianlønn finner en ved å sortere lønnen for lønnstakere etter størrelse på lønnen og så finne lønnsnivået for den personen som blir liggende i midten. Ved en slik beregningsmetode vil de høyeste og laveste lønnsnivåene være uten betydning.

Fra 2014 til 2015 økte lønnsforskjellen mellom heltidsansatte kvinner og menn med 0,7 prosentpoeng. Kvinnene tjente i gjennomsnitt 87,7 prosent av menns lønn i 2015 mot 88,4 prosent i 2014 (tabell 1.9). Når deltid inkluderes, har lønnsforskjellen vært om lag uendret fra 2014 til 2015.

Tabell 1.9 Kvinners gjennomsnittslønn per dato1 i forhold til menns for hhv. heltidsansatte, per årsverk og medianlønn2

Månedslønn per dato1*12

Menn

Kvinner

2006

2007

2008

20083

2009

2010

2011

2012

2013

20145

2015

2015

2015

Gjennomsnittslønn per dato1 for heltidsansatte

86,8

86,5

87,1

86,3

86,7

87,2

87,2

88,3

87,9

88,4

87,7

566 400

496 800

Gjennomsnittslønn per dato1 per årsverk4

84,6

84,3

85,0

83,9

84,7

85,0

85,3

86,5

85,8

86,2

86,1

554 400

477 600

Median lønn2 per dato1 for heltidsansatte

91,8

91,2

92,1

91,2

91,8

92,9

92,9

94,2

93,4

94,3

92,9

504 000

468 000

1 Månedslønn per september/oktober/desember.

2 Median lønn finner en ved å sortere lønnen for lønnstakere etter størrelse og så finne lønnsnivået for den personen som blir liggende i midten.

3 Tallene er beregnet etter ny næringsstandard.

4 Heltids- og deltidsansatte hvor deltidsansatte er omgjort til heltidsekvivalenter.

5 Fra og med 2015 er datagrunnlaget basert på A-ordningen. For å sikre sammenlignbarhet er det foretatt korrigeringer i lønnsdataene som er innmeldt for 2014 for forsvaret.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget

Målt ved medianlønn økte de relative lønnsforskjellene mellom kvinner og menn med 1,4 prosentpoeng fra 2014 til 2015. Ved å sammenligne medianlønn i stedet for gjennomsnittslønn, er forskjellene mellom kvinner og menn mindre. Hovedårsakene til at vi har mindre lønnsforskjeller målt på denne måten, er at menn i større grad enn kvinner er å finne blant de med høyt lønnsnivå og at flere kvinner enn menn er å finne blant de med lavt lønnsnivå. Høye enkeltlønninger blant menn betyr mer enn lave enkeltlønninger blant kvinner.

Sett over en lengre tidsperiode, var det for heltidsansatte en tilnærming i relativ lønn på 1,7 prosentpoeng fra 1997 fram til og med 2008. I 2008 var det et brudd i serien. Fra 2008 (nye tall) til 2015 ble forskjellen redusert med 1,4 prosentpoeng. Når vi inkluderer deltidsansatte, ble forskjellen fra 2008 redusert med 2,2 prosentpoeng. Ser vi på forskjellen i medianlønn mellom kvinner og menn, var det en tilnærming fra 1997 til 2008 på 1,4 prosentpoeng. Fra 2008 til 2015 ble lønnsforskjellene redusert med 1,7 prosentpoeng.

Tabell 1.10 Kvinners gjennomsnittslønn per dato1 i forhold til menns gjennomsnittslønn etter næring. Heltidsansatte.

Månedslønn per dato1 *12

Andel kvinner4

Menn

Kvinner

2006

2007

20083

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2015

2015

2015

Olje- gass og bergverksdrift

89,1

90,9

89,7

91,0

92,1

93,3

93,8

94,1

92,2

95,3

808 800

770 400

19

Industri

89,9

89,0

88,5

89,0

89,6

90,1

90,6

91,7

91,2

91,6

531 600

487 200

21

Kraftforsyning

90,4

91,2

92,0

91,2

92,6

94,2

93,9

95,2

95,4

95,7

644 400

616 800

21

Bygge- og anleggsvirksomhet

99,4

98,2

99,1

98,8

101,4

102,5

102,4

103,4

102,8

103,7

486 000

504 000

7

Varehandel i alt

84,4

83,1

84,0

84,1

84,8

85,3

84,6

85,3

85,3

84,7

516 000

436 800

37

Samferdsel

89,8

89,6

89,4

89,5

89,5

90,4

91,5

89,8

91,5

91,8

525 600

482 400

20

Hotell- og restaurant

89,7

89,3

91,3

92,5

90,8

91,6

93,0

92,6

93,6

90,9

406 800

369 600

50

Informasjon og kommunikasjon

82,9

83,3

83,8

83,5

84,9

85,5

85,7

86,1

697 200

600 000

30

Finanstjenester6

69,5

68,6

65,3

69,1

69,0

68,1

70,4

71,3

70,8

71,1

852 000

606 000

47

Omsetning og drift av fast eiendom

81,8

82,7

81,9

86,4

84,4

87,8

83,9

84,4

675 600

570 000

Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting

76,9

78,2

78,4

78,1

78,3

78,4

79,4

79,5

727 200

578 400

38

Forretningsmessig tjenesteyting

90,6

89,9

91,4

91,4

93,2

91,1

93,1

93,0

463 200

430 800

35

Privat undervisning

88,0

87,2

87,4

88,5

89,5

90,2

90,1

91,5

91,0

91,9

536 400

493 200

55

Private helse- og sosialtjenester

83,8

83,5

83,4

84,1

84,8

85,0

85,9

85,2

86,8

87,5

500 400

438 000

72

Personlige tjenester

79,2

78,6

76,9

76,2

77,6

75,5

76,3

78,0

556 800

434 400

58

Ansatte i staten5

90,7

91,2

91,3

90,9

91,3

91,6

92,2

91,6

89,75

88,8

591 600

525 600

47

Kommune/fylkeskommune2

93,2

93,2

93,1

93,3

93,6

93,4

93,8

93,7

94,0

94,1

522 700

492 000

68

Herav:

– Skoleverket2

96,2

96,4

96,4

96,6

96,8

96,8

97,0

97,2

97,3

97,3

539 300

525 000

65

– Øvrige ansatte2

92,5

92,1

92,0

92,0

92,4

92,1

92,5

92,2

92,5

92,6

511 197

473 500

70

Helseforetak

76,3

77,8

79,4

80,3

80,1

80,8

81,4

82,2

82,3

83,0

630 000

523 200

70

Gjennomsnitt heltidsansatte

86,8

86,5

86,3

86,7

87,2

87,2

88,3

87,9

88,4

87,7

566 400

496 800

38,2

1 Per september/oktober/desember.

2 Kilde: KS

3 Tallene fra og med 2008 er beregnet etter ny næringsstandard.

4 I prosent av alle heltidsansatte i næringen.

5 Det er et brudd mellom 2013 og 2014. Fra og med 2015 er datagrunnlaget for staten basert på A-ordningen. For å sikre sammenlignbarhet er det foretatt korrigeringer i lønnsdataene som er innmeldt for 2014 for forsvaret.

6 Finanstjenester omfatter her bank, forsikring og annen finansiell tjenesteyting.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, KS og Beregningsutvalget.

Boks 1.3 Forskjeller i statistikkgrunnlag i tabell 1.8 og 1.10

Tabell 1.8 viser lønnsutviklingen for kvinner og menn etter forhandlingsområder. Tabell 1.10 tar utgangspunkt i næringer etter Statistisk sentralbyrås standard for næringsgruppering. Når vi sammenligner disse tabellene, kan utviklingen bli noe forskjellig innenfor den enkelte gruppe siden grupperingen ikke er helt den samme. Bl.a. er også uorganiserte virksomheter med i tabell 1.10 og det skilles her heller ikke mellom arbeidere og funksjonærer. I tabell 1.10 er også toppledere inkludert i statistikkgrunnlaget. Disse er i stor grad ikke med i tabell 1.8 siden topplederne for de fleste områdene ikke er en del av forhandlingsområdet. Endelig beregnes årslønnsnivået på forskjellig måte da tabell 1.8 for de fleste områdene tar utgangspunkt i en gjennomsnittlig årslønn for hele året, mens tabell 1.10 tar utgangspunkt i registrert månedslønn *12 per september/oktober/desember.

Lønnsforskjeller etter næring

Tabell 1.10 viser heltidsansatte kvinners lønn som andel av menns fordelt etter næring. Det er her tatt utgangspunkt i Statistisk sentralbyrås næringsklassifisering og offisielle månedslønnsstatistikk (per september/oktober/desember). I boks 1.3 forklares forskjellene i datagrunnlaget mellom tabell 1.8 og tabell 1.10.

I tiårsperioden 2006 til 2015 ble lønnsforskjellene mellom kvinner og menn redusert for alle næringer med unntak for ansatte i personlige tjenester (2008–2015).

Tabell 1.11 Kvinners gjennomsnittslønn per dato1 i forhold til menns fordelt på aldersgrupper. Heltidsansatte.

Månedslønn per dato1*12

Andel Kvinner, prosent

Menn

Kvinner

2005

2006

2007

2008

20082

2009

2010

2011

2012

2013

20143

2015

2015

2015

2015

–24 år

93,4

93,6

92,7

92,9

91,9

91,7

91,5

91,4

91,7

91,6

91,4

93,3

358 800

334 800

31

25–29 år

93,8

93,4

92,7

93,1

92,0

92,7

92,7

92,9

93,1

92,6

92,5

92,7

460 800

427 200

40

30–34 år

90,9

90,6

90,1

90,3

89,3

90,3

91,1

91,2

92,4

91,3

92,2

91,0

519 600

472 800

39

35–39 år

88,9

88,8

87,6

88,0

87,0

87,6

88,0

87,8

89,0

88,9

89,4

88,6

570 000

505 200

38

40–44 år

86,5

86,8

86,5

86,8

85,8

86,7

87,1

87,4

88,1

87,5

88,0

87,1

606 000

528 000

39

45–49 år

83,0

83,1

83,2

84,2

83,3

84,0

85,3

86,0

86,9

86,9

87,3

86,2

625 200

538 800

40

50–54 år

82,9

82,7

82,3

82,5

81,8

82,4

82,8

83,1

84,9

84,5

85,2

85,4

632 400

540 000

39

55–59 år

82,1

82,1

82,0

82,7

82,3

82,7

82,6

82,3

83,4

82,7

83,4

82,9

632 400

524 400

38

60 år og over

81,5

80,9

80,7

81,6

81,0

81,2

82,0

81,8

82,5

82,5

82,7

82,4

620 400

511 200

36

Gjennomsnitt heltidsansatte

86,8

86,8

86,5

87,1

86,3

86,7

87,2

87,2

88,3

87,9

88,4

87,7

566 400

496 800

38

1 Per september/oktober/desember.

2 Tallene er beregnet etter ny næringsstandard.

3 Fra og med 2015 er datagrunnlaget basert på A-ordningen. For å sikre sammenlignbarhet er det foretatt korrigeringer i lønnsdataene som er innmeldt for 2014 for forsvaret.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.

For utviklingen av lønnsforskjeller mellom kvinner og menn fordelt etter næring (2006–2015) og hvor deltid er inkludert, vises det til tabell 4.11 i vedlegg 4. Generelt er lønnsforskjellene større når deltid inkluderes. Dette har sammenheng med at mange deltidsansatte er å finne i lavere stillinger. Et unntak er helseforetakene og private helse- og sosialtjenester hvor lønnsforskjellene mellom kvinner og menn blir mindre når deltid inkluderes.

Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn etter utdanning

Tabell 1.11 viser kvinners lønn som andel av menns etter utdanningslengde for heltidsansatte. Fra 2014 til 2015 har lønnsforskjellene mellom kvinner og menn målt etter utdanningslengde økt for alle de fire utdanningslengdene. Sterkest økning i lønnsforskjellene har det vært blant ansatte med universitets- eller høyskoleutdanning til og med fire år. Ser vi på de to siste årene samlet, har det også vært en økning i lønnsforskjellene.

Det er minst lønnsforskjeller for de som har kortest utdanning, dvs. de som har grunnskoleutdanning eller videregående skoleutdanning. Størst lønnsforskjeller er det for ansatte med universitets- eller høgskoleutdanning til og med 4 år. For utviklingen av lønnsforskjeller mellom kvinner og menn fordelt etter utdanningslengde (2006–2015) og hvor deltid er inkludert, vises det til tabell 4.13 i vedlegg 4. Generelt er lønnsforskjellene større når deltid inkluderes. Dette har sammenheng med at mange deltidsansatte er å finne på lavere stillingsnivåer.

For utviklingen av lønnsforskjeller mellom heltidsansatte kvinner og menn fordelt etter utdanningsnivå og næring (2006–2015) vises det til tabell 4.12 i vedlegg 4.

Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn etter alder

Tabell 1.12 viser heltidsansatte kvinners lønn som andel av menns etter alder. Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn øker med økende alder.

Tabell 1.12 Kvinners gjennomsnittslønn per dato1 i forhold til menns etter lengste utdanning. Heltidsansatte

Månedslønn per dato1 *12

Andel kvinner3

Menn

Kvinner

2006

2007

2008

20082

2009

2010

2011

20124

2013

2014

2015

2015

2015

2015

Utdanning på grunnskolenivå

90,3

90,4

90,7

90,1

89,7

90,6

90,9

90,9

90,9

90,8

90,3

430 800

388 800

30

Utdanning på videregående skolenivå

85,2

84,1

84,3

83,1

83,1

83,6

83,8

84,7

84,1

83,9

83,4

536 400

447 600

31

Universitets- eller høgskoleutdanning, tom 4 år

79,9

79,5

79,1

78,7

79,5

79,8

79,6

80,5

80,0

80,4

79,4

658 800

523 200

54

Universitets- eller høgskoleutdanning lengre enn 4 år

82,5

81,6

80,9

80,8

81,4

81,8

81,4

81,5

81,7

81,4

80,8

788 400

637 200

44

Gjennomsnitt per heltidsansatt2

86,8

86,5

87,1

86,3

86,7

87,2

87,2

88,3

87,9

88,4

87,7

566 400

496 800

38

1 Per september/oktober/desember.

2 Tallene er beregnet etter ny næringsstandard.

3 Gjelder heltidsansatte. Prosent.

4 Fra og med 2012 er det inkludert utdanningskoder fra spørreundersøkelsen om utdanningsnivå blant innvandrere.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.

Fra 2014 til 2015 har lønnsforskjellene økt for alle aldersgrupper med unntak av aldersgruppene under 30 år og 50–54 år. Ser vi på de to siste årene samlet, har det vært en tilnærming fra 2013 for enkelte aldersgrupper mens det har vært en økning for andre.

Likelønnstrekk ved oppgjørene

Følgende trekk ved lønnsoppgjørene er av sentral betydning for hvordan de relative lønnsforskjellene mellom kvinner og menn utvikler seg:

  • Formen på de sentrale tilleggene, dvs. om det gis generelle prosenttillegg og/eller kronetillegg, om det gis spesielle lavlønnstillegg, tillegg til bestemte yrkesgrupper mv. Et likt kronetillegg vil gi en noe sterkere gjennomsnittlig prosentvis lønnsvekst for kvinner enn for menn, ettersom det ofte er flere kvinner enn menn i lavlønnsgruppene.

  • Fordelingen av de lokale tilleggene.

  • De relative lønnstilleggene i typiske kvinnesektorer og næringer til forskjell fra mannsdominerte sektorer og næringer.

Likelønnstrekk ved oppgjørene i 2015

Forhandlingsløsningen i mellomoppgjøret 2015 mellom LO og NHO innebar et lønnstillegg fra 1. april 2015 på kr 1,75 per time til arbeidstakere på overenskomster med gjennomsnittslønn fra 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn i 2014 (388 013 kroner) og nedover. Dette har en likelønnsprofil siden nær halvparten av dem som fikk lavlønnstillegget er kvinner, mens kvinner utgjør en drøy femtedel av hele området.

På Landsoverenskomsten med bransjeavtaler mellom Handel og Kontor(LO) og Virke ble det utover lavlønnstillegget på kr 1,75 per time gitt en økning i minstelønnssatsene 1–5 på kr 2,50 per time, og den høyeste (trinn 6) med kr 0,50 per time. Også mellom YS og Virke ble det på Funksjonæravtalene og Kontoroverenskomsten i tillegg til lønnstillegget på kr 1,75 per time gitt en økning i minstelønnssatsene 1–5 på kr 2,50 per time og den høyeste (trinn 6) med kr 0,50 per time. Dette ga en likelønnsprofil, ettersom kvinner i større grad enn menn befinner seg på minstelønnssatsene.

I forhandlingene mellom Finans Norge og Finansforbundet og mellom Finans Norge og HK/Postkom/LO ble partene enige om å gi et lønnstillegg på kroner 3 100 per år på alle lønnstrinnene. I tillegg ble det enighet om viktigheten av at bedriftene har særlig oppmerksomhet på eventuelt ubegrunnede lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Det ble vist til nåværende forpliktelser i avtaleverket og man henstilte de lokale parter om å ta opp forholdene rundt likelønn i passende samarbeidsfora innen 1. januar 2016.

I det statlige tariffområdet ble det enighet om et generelt tillegg fra 1. mai 2015 på 0,19 prosent. Fra lønnstrinn 19 til 39 ble det gitt et tillegg på kr 700 per år.

I KS-området ble det for arbeidstakere med hovedsakelig sentral lønnsdannelse ikke gitt noen tillegg utover det som ble avtalt i 2014, dvs. et tillegg på 1,4 prosent fra 1. mai 2015 for alle. Arbeidstakere med minimum 20 års ansiennitet skulle ikke skal ha lavere grunnlønn per 1. mai 2015 enn kr 377 400 i 100 prosent stilling. Dette omfatter i stor grad kvinner.

I helseforetakene ble det enighet mellom Norsk Sykepleierforbund, Utdanningsforbundet, Norsk Fysioterapeutforbund og Norsk Ergoterapeutforbund og Spekter- Helse om et generelt tillegg på kr 2 000 per år med virkning fra 1. mai 2015. Minstelønnssatsene ble hevet tilsvarende. Spesialsykepleiere, spesialergoterapeuter, pedagoger med spesialkompetanse og ledere fikk kr 4 000 også fra 1. mai.

Se vedlegg 1 for nærmere omtale av lønnsoppgjørene i 2015.

1.6 Lønnsutviklingen etter utdanning

I tabell 1.13 vises lønnsutviklingen for heltidsansatte etter næring og utdanningslengde for perioden 2006–2015. Tabellen er fremkommet ved å koble lønnsstatistikken mot utdanningsregisteret.4 Tabellen viser at fordelingen av ansatte på de ulike utdanningslengdene varierer mellom næringer.

I 2015 var det innenfor industri, bygg og anlegg og varehandel 69 prosent eller flere av de ansatte som hadde grunnskole og videregående skole (inklusive fagutdanning) som lengste utdanning. I skoleverket var tilsvarende andel 10 prosent, i kommune og fylkeskommune, eksklusive skoleverket 47 prosent, blant ansatte i helseforetakene 24 prosent og blant statsansatte 28 prosent.

I 2011 og 2012 gjennomførte Statistisk sentralbyrå en spørreundersøkelse om innvandrernes utdanningsnivå. Inkludering av disse opplysningene har påvirket lønnsstatistikken og medført et brudd i 2012. Hvordan dette bruddet er behandlet i tabell 1.13 er nærmere omtalt i NOU 2015:6.

Fra og med 2015 er datagrunnlaget til lønnsstatistikken i SSB basert på opplysninger fra A-meldingen. For å sikre god sammenheng til tidligere statistikk, har SSB laget sammenlignbar lønnsstatistikk fra 2014 til 2015. Det vil si for 2015 har man brukt samme tellingstidspunkt, lønnsbegrep, arbeidstid og yrkeskoder og utvalgsstørrelse innenfor den enkelte næring som i 2014.

For tabell 1.13 er det mellom 2013 og 2014 ett brudd for ansatte i staten. Her er det gjort korrigeringer i lønnsstatistikken for forsvaret for 2014 og 2015.

I enkelte næringer er andelen personer i noen av utdanningslengdene ganske liten. F.eks. innenfor skoleverket er det kun 3 prosent av de ansatte i utvalget som har grunnskoleutdanning. I bygg og anlegg og i varehandel er det kun 3 prosent som har universitets- eller høyskoleutdanning lenger enn 4 år. I disse tilfellene bør tallene tolkes med varsomhet. Det er også viktig å poengtere at lønnstallene i tabell 1.13 viser lønn etter næring og den utdanningslengde den enkelte har. I tabellen tas det ikke hensyn til at noen f.eks. kan være i jobber som ikke krever lang utdanning selv om de er registrert med lang utdanning.

Tabell 1.13 Gjennomsnittslønn1 per dato2 for heltidsansatte etter næring3 og utdanningslengde4. Vekst fra året før i prosent. (Inklusive oppdaterte opplysninger om innvandrernes utdanningslengde10)

An-deler5

Vekst i prosent fra samme tidspunkt året før

Samlet vekst fra 2010 til 2015

Månedslønn per dato2*12 2015

2015

2006

2007

2008

2009

2010

2011

201210

2013

2014

2015

Industri i alt 8

100

4,3

6,0

6,2

4,1

3,7

4,3

3,4

4,0

2,7

2,6

18,2

523 200

Utdanning på grunnskolenivå

18

4,1

5,4

5,8

3,6

3,1

4,4

2,9

3,8

3,0

1,2

16,1

415 200

Utdanning på videregående skolenivå

51

4,5

7,3

6,2

3,0

3,5

4,5

4,1

3,9

3,0

2,2

19,0

502 800

Av dette:

Fagutdanning6

29

4,7

8,0

6,4

3,0

3,2

4,7

4,3

3,6

3,2

2,6

19,9

512 400

Universitets- eller høyskoleutdanning, til og med 4 år

16

4,5

6,4

6,0

4,0

3,2

3,5

3,7

3,0

2,3

2,4

15,8

655 200

Universitets- eller høyskoleutdanning, lengre enn 4 år

9

5,8

6,1

6,6

2,2

4,2

2,9

3,7

2,7

0,9

1,7

12,5

787 200

Uoppgitt eller ingen fullført utdanning

6

Bygge- og anleggsvirksomhet i alt 8

100

4,1

6,0

5,9

2,7

2,6

3,1

3,0

3,2

2,9

3,0

16,3

488 400

Utdanning på grunnskolenivå

20

3,3

4,7

6,4

2,1

1,7

1,7

4,4

2,6

3,8

1,2

14,5

397 200

Utdanning på videregående skolenivå

56

4,9

7,1

6,3

2,9

3,1

3,9

4,1

3,6

3,5

2,4

18,7

507 600

Av dette:

Fagutdanning6

41

4,7

7,7

6,2

2,6

3,1

3,9

4,3

3,8

3,7

2,6

19,7

517 200

Universitets- eller høyskoleutdanning, til og med 4 år

9

5,0

6,2

9,1

3,1

3,9

4,6

4,2

3,6

2,7

4,0

20,6

660 000

Universitets- eller høyskoleutdanning, lengre enn 4 år

3

7,5

2,7

8,5

0,5

6,9

5,0

8,2

-1,0

5,1

1,2

19,7

782 400

Uoppgitt eller ingen fullført utdanning

12

Varehandel i alt 8

100

5,0

5,1

3,6

2,1

3,5

3,1

3,3

3,5

1,6

3,3

15,7

487 200

Utdanning på grunnskolenivå

25

3,9

4,1

1,6

2,5

3,9

1,4

3,3

3,9

2,2

4,5

16,2

414 000

Utdanning på videregående skolenivå

52

4,3

6,4

4,0

2,1

3,3

3,5

4,2

3,2

2,4

3,3

17,7

484 800

Av dette:

Fagutdanning6

21

3,7

7,1

5,5

2,2

2,7

4,4

4,2

3,3

4,2

2,5

20,0

488 400

Universitets- eller høyskoleutdanning, til og med 4 år

15

6,8

4,2

5,4

2,4

3,5

2,2

5,4

3,2

-0,2

2,1

13,2

595 200

Universitets- eller høyskoleutdanning, lengre enn 4 år

3

6,8

7,5

4,7

-1,1

4,1

5,9

4,6

1,4

0,7

1,0

14,3

704 400

Uoppgitt eller ingen fullført utdanning

5

Finanstjenester i alt 7,8

100

7,2

6,2

10,8

-3,8

6,1

7,1

0,4

4,6

4,2

4,0

21,9

740 400

Utdanning på grunnskolenivå

5

5,4

6,0

7,5

-2,7

6,4

2,1

3,6

6,4

0,2

3,7

17,0

536 400

Utdanning på videregående skolenivå

34

5,7

5,5

7,7

-1,5

5,5

5,5

1,8

4,9

3,8

4,5

22,2

615 600

Av dette:

Fagutdanning6

4

0,9

7,5

7,3

-0,5

5,0

5,8

1,2

4,7

3,4

3,7

20,1

573 600

Universitets- eller høyskoleutdanning, til og med 4 år

43

6,7

5,9

11,1

-5,5

5,4

6,7

-1,0

3,7

3,9

2,2

16,3

786 000

Universitets- eller høyskoleutdanning, lengre enn 4 år

16

6,8

4,4

13,1

-7,2

6,3

5,9

0,1

4,2

4,4

4,4

20,4

948 000

Uoppgitt eller ingen fullført utdanning

1

Statsansatte i alt 11

100

4,8

4,7

7,8

2,8

5,2

3,9

4,5

3,6

3,2

2,9

19,3

561 600

Utdanning på grunnskolenivå

4

4,7

4,4

7,8

2,7

5,9

4,0

4,2

3,7

3,6

3,7

20,7

475 200

Utdanning på videregående skolenivå

24

4,5

4,6

7,9

2,9

5,5

3,5

4,5

4,0

3,1

3,4

20,0

504 000

Av dette:

Fagutdanning6

7

5,1

4,9

9,4

2,9

5,3

3,8

4,5

4,1

3,6

3,9

21,7

508 800

Universitets- eller høyskoleutdanning, til og med 4 år

34

4,9

4,8

7,8

2,6

6,0

3,6

4,0

3,6

3,0

2,2

17,6

553 200

Universitets- eller høyskoleutdanning, lengre enn 4 år

36

4,6

4,6

7,2

2,9

4,0

3,2

5,1

2,7

2,9

2,2

17,1

619 200

Uoppgitt eller ingen fullført utdanning

2

Kommune og fylkeskommune 9

100

4,9

4,6

7,2

3,6

5,2

2,8

5,9

1,8

4,7

2,3

18,7

502 900

Utdanning på grunnskolenivå

10

4,7

5,6

6,3

3,5

4,6

2,7

5,3

2,6

4,3

2,7

19,0

398 700

Utdanning på videregående skolenivå

23

6,5

4,8

8,7

2,7

6,2

2,9

6,0

1,7

4,5

2,0

18,2

447 200

Av dette:

Fagutdanning

9

5,2

5,3

7,7

3,2

5,4

2,5

5,9

1,2

4,4

2,2

17,1

408 200

Universitets- eller høyskoleutdanning, til og med 4 år

55

3,9

4,3

6,6

3,6

4,9

2,5

5,8

1,4

4,3

2,1

17,2

521 900

Universitets- eller høyskoleutdanning, lengre enn 4 år

10

3,8

4,8

7,4

3,8

4,3

3,4

5,4

1,5

4,3

2,1

17,7

614 900

Uoppgitt eller ingen fullført utdanning

2

Herav:

– Skoleverket i alt 9

100

3,6

4,0

6,4

3,5

4,9

2,6

5,7

1,4

4,5

2,1

17,3

530 500

Utdanning på grunnskolenivå

3

5,8

6,1

7,4

4,1

4,4

2,7

5,6

2,5

4,5

2,2

18,8

397 100

Utdanning på videregående skolenivå

7

7,6

4,8

8,4

2,8

5,8

4,1

4,6

3,4

4,7

1,8

20,0

435 500

Av dette:

Fagutdanning

4

5,1

6,1

7,5

3,8

5,5

3,0

5,8

1,7

4,3

3,1

19,2

415 100

Universitets- eller høyskoleutdanning, til og med 4 år

74

2,9

4,0

6,1

3,7

4,9

2,4

5,7

1,2

4,3

1,9

16,6

531 500

Universitets- eller høyskoleutdanning, lengre enn 4 år

15

2,7

3,9

7,3

3,5

3,8

2,3

6,0

0,8

4,8

1,8

16,6

592 300

Uoppgitt eller ingen fullført utdanning

1

– Kommune og fylkeskommune ekskl. skoleverket 9

100

5,9

5,1

7,8

3,7

5,6

3,0

6,2

2,0

4,8

2,5

19,9

486 300

Utdanning på grunnskolenivå

14

4,5

5,5

6,2

3,5

4,6

2,7

5,3

2,6

4,3

2,8

19,0

398 800

Utdanning på videregående skolenivå

33

6,3

4,8

8,8

2,7

6,3

2,7

6,2

1,5

4,4

2,1

18,0

448 700

Av dette:

Fagutdanning

12

5,2

5,1

7,8

3,0

5,4

2,4

5,9

1,1

4,4

2,0

16,7

406 800

Universitets- eller høyskoleutdanning, til og med 4 år

43

5,1

5,2

7,4

3,6

5,1

2,9

6,0

1,8

4,5

2,3

18,6

511 800

Universitets- eller høyskoleutdanning, lengre enn 4 år

7

5,4

5,8

7,8

4,0

5,1

4,5

4,6

2,5

3,3

2,3

18,5

643 300

Uoppgitt eller ingen fullført utdanning

3

Helseforetak

100

3,5

8,1

5,3

4,1

2,7

5,2

3,7

2,6

3,9

2,2

18,9

552 000

Utdanning på grunnskolenivå

5

2,4

7,0

7,2

1,5

2,2

5,8

2,8

3,0

2,6

0,3

15,3

379 200

Utdanning på videregående skolenivå

19

2,7

8,6

7,2

2,8

1,0

6,0

3,8

3,7

3,5

2,3

20,8

432 000

Av dette:

Fagutdanning6

6

3,3

9,0

8,3

5,1

0,6

6,1

3,6

4,1

3,7

1,1

19,9

447 600

Universitets- eller høyskoleutdanning, til og med 4 år

47

2,8

8,9

5,6

3,0

2,9

4,5

4,0

2,6

4,0

2,9

19,3

511 200

Universitets- eller høyskoleutdanning, lengre enn 4 år

26

3,5

2,5

1,3

2,8

3,7

4,3

4,9

1,2

3,0

0,6

14,7

753 600

Uoppgitt eller ingen fullført utdanning

2

1 Registrert månedslønn per dato*12. Dette begrepet må ikke forveksles med årslønn for eksempel i tabell 1.1 som viser gjennomsnittlig årslønn for året. Lønnsbegrepet i denne tabellen er det samme som i tabell 1.1, dvs avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus, men eksklusiv overtid.

2 Per september/oktober/desember.

3 Standard for næringsgruppering (SN2007).

4 Standard for utdanningsgruppering (NUS2000)

5 Andeler av utvalget i den enkelte næring. Prosent.

6 Som fagutdannet regnes: a) alle som har fagutdanning med godkjent fagbrev eller svenneprøve i henhold til Lov om fagopplæring i arbeidslivet som fullførte utdanning i henhold til register for befolkningens høyeste utdanning (BHU), og b) alle som har bestått teknisk fagskole som høyeste fullførte utdanning i henhold til register for BHU.

7 Omfatter bank og forsikring og annen finansiell tjenesteyting.

8 Lønnsveksten fra og med 2009 er etter ny næringsstandard. Sammenlignet med veksten fra 2007 til 2008 og tidligere år, vil det være et brudd i tidsserien.

9 Kilde: KS

10 Fra og med lønnsveksttallet for 2012 er opplysninger fra SSBs spørreundersøkelse om innvandrernes utdanningsnivå inkludert.

11 På bakgrunn av ny informasjon om utbetalte tillegg i forsvaret er det brudd i serien mellom 2013 og 2014 for staten. I lønnsveksttallet fra 2014 til 2015 er dette tatt hensyn til, mens lønnsveksttallet fra 2006 til 2014 er basert på gammel definisjon.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og KS.

Samlet vekst fra 2010 til 2015 etter utdanningslengde

For grunnskoleutdannede har den høyeste veksten de siste fem årene vært for ansatte i staten (20,7 prosent). Man må likevel her være klar over at det kun er 4 prosent av de ansatte som har grunnskole som høyeste utdanning. For personer med videregående skole som høyeste utdanning er det ansatte i finanstjenester som har hatt høyest lønnsvekst (22,2 prosent). For fagutdannede er det ansatte i staten som har hatt høyest lønnsvekst (21,7 prosent). For universitets- og høyskoleutdannede til og med 4 år er det ansatte i bygg- og anleggsvirksomhet som har hatt høyest lønnsvekst (20,6 prosent), mens det for universitets- eller høyskoleutdannede lenger enn 4 år er ansatte i finanstjenester som har hatt størst lønnsvekst (20,4 prosent).

Utvikling i lønn fordelt på næring og utdanningslengde

Figur 1.2 viser lønnsnivåer (målt i faste 2015-kroner) for perioden 2006–2015 etter utdanningslengder innen næringer. Lønnsforskjellene mellom de ulike utdanningslengdene er større i privat enn i statlig og kommunal sektor. Siden 2006 er den relative lønnsforskjellen mellom høyeste og laveste utdanningsnivå redusert eller om lag uendret innen de seks næringene i figuren. Dette gjelder også forskjellene mellom universitets- og høgskoleutdanning over 4 år og universitets- og høgskoleutdanning 1–4 år, og mellom universitets- og høgskoleutdanning 1–4 år og videregående skole. Den relative lønnsforskjellen mellom ansatte med videregående skole og grunnskole har økt i noen områder.

Figur 1.2 Lønnsspredning i ulike sektorer etter utdanning1,3,4. Lønn (månedslønn*12) for heltidsansatte i faste 2015-kroner2. 2006–2015.

Figur 1.2 Lønnsspredning i ulike sektorer etter utdanning1,3,4. Lønn (månedslønn*12) for heltidsansatte i faste 2015-kroner2. 2006–2015.

1 Fra og med 2012 er opplysninger fra SSBs spørreundersøkelse om innvandrernes utdanningsnivå inkludert.

2 Deflatert med konsumprisindeksen.

3 Personer med fagutdanning er inkludert i gruppen videregående skole

4 For kommune/fylkeskommune er tallene fra KS.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, KS og Beregningsutvalget.

Som vist i tabell 1.13 er det store forskjeller på hvor mange ansatte som har henholdsvis lengre/ kortere utdanning i de forskjellige næringene. For eksempel i industrien er det 9 prosent av de ansatte som har universitets- eller høyskoleutdanning utover 4 år, mens det i staten er 36 prosent. Videre er andelen med universitets- eller høyskoleutdanning til og med 4 år over 50 prosent i kommune/fylkeskommune mens den er under 20 prosent i industrien.

Ser vi på utviklingen over tid (2008–2015), er det med unntak av industri og varehandel ansatte med universitets- og høyskoleutdanning over 4 år som har økt mest som andel av de ansatte (jf. figur 1.3). Andelen med videregående skole som høyeste utdanning (inkludert fagutdannede) er redusert i samme periode i de fleste områdene. Figuren viser kun utviklingen for heltidsansatte. Hadde vi inkludert deltidsansatte ville fordelingen mellom de ulike utdanningslengdene kunne blitt noe annerledes, spesielt vil dette gjelde for varehandel, kommunal virksomhet og helseforetak.

Figur 1.3 Utvikling i andel heltidsansatte etter utdanningslengde og næring. 2008–2015. Prosent.

Figur 1.3 Utvikling i andel heltidsansatte etter utdanningslengde og næring. 2008–2015. Prosent.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og KS

1.7 Lønnsutviklingen for deltidsansatte

Tabell 1.14 viser lønnsutviklingen for deltidsansatte per heltidsekvivalent etter næringshovedområde fra 2014 til 2015. Tabellen viser også lønn for deltidsansatte som andel av lønn for heltidsansatte.

Deltidsansatte hadde en gjennomsnittlig årslønn (månedslønn*12) per heltidsekvivalent i 3. kvartal 2015 (september/oktober/desember) på kr 428 400, en vekst på 2,3 prosent fra 3. kvartal 2014. Lønnsveksten for deltidsansatte var 0,4 prosentpoeng lavere enn for heltidsansatte. Per 3. kvartal 2015 hadde alle heltidsansatte en gjennomsnittlig årslønn (månedslønn*12) på kr 540 000, en vekst på 2,7 prosent fra 3. kvartal 2014.

Der antallet deltidsansatte er lavt, blir lønnsnivået for disse lettere påvirket av endringer i sysselsettingen, arbeidstid og sesongvariasjoner.

Lønnen til deltidsansatte per heltidsekvivalent som andel av heltidsansattes lønn, varierte i 2015 fra om lag 69 prosent for ansatte i finanstjenester til om lag 91 prosent for ansatte i helseforetak, med et gjennomsnitt for alle på om lag 79 prosent, jf. tabell 1.14. Forskjellen i lønn mellom deltidsansatte og heltidsansatte knytter seg blant annet til faktorer som yrke, stilling, utdanning og alder. For eksempel er deltidsansatte i varehandel relativt unge og jobber i lavere stillinger enn heltidsansatte. I skoleverket derimot er deltidsansatte og heltidsansatte mer like i alder og utdanning. Også andre forhold kan virke inn, for eksempel at deltidsansatte i enkelte næringer stort sett har høyere gjennomstrømning enn heltidsansatte.

I figur 1.4 presenteres deltidsansattes lønn i prosent av heltidsansattes for årene 2006 til 2015. Tallene viser at deltidsansattes lønn som andel av heltidsansatte har gått noe ned (fra 81,7 prosent i 2006 til 79,3 i 2015).

Figur 1.4 Deltidsansattes lønn (i heltidsekvivalenter), som prosentandel av heltidsansattes lønn. 2006–20151

Figur 1.4 Deltidsansattes lønn (i heltidsekvivalenter), som prosentandel av heltidsansattes lønn. 2006–20151

1 På grunn av ny næringsklassifisering i 2008 er det brudd i serien.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, lønnsstatistikk

Tabell 1.14 Månedslønn per heltidsekvivalent1 omregnet til årslønn2 for deltidsansatte etter næring3, 2015. Vekst i prosent fra samme måned året før. Deltidsansattes lønn per heltidsekvivalent som andel av heltidsansattes lønn.

Vekst 2014–2015

Månedslønn*12 per 3. kvartal

Deltidsansattes lønn regnet om til heltidsekvivalenter, som prosentandel av heltidsansattes lønn

Alle næringer

2,3

428 400

79,3

Industri

3,4

436 800

83,5

Varehandel

5,6

362 400

74,4

Samferdsel

..

..

..

Hotell- og restaurantvirksomhet

4,1

307 200

79,0

Informasjon og kommunikasjon

2,4

519 600

77,7

Finanstjenester

1,0

506 400

68,5

Faglig, teknisk og vitenskapelig tjenesteyting

2,1

520 800

77,8

Forretningsmessig tjenesteyting

0,0

358 800

79,3

Kommuner og fylkeskommuner (inkludert undervisning)4

1,9

448 400

89,4

herav undervisning4

2,2

451 100

85,1

Helseforetak

2,4

504 000

90,7

Staten

0,5

483 600

86,1

1 Omfatter heltidsansatte og deltidsansatte der deltidsansatte er regnet om til heltidsekvivalenter. Månedslønnen per heltidsekvivalent for deltidsansatte er regnet ut på grunnlag av gjennomsnittlig avtalt arbeidstid per uke for de heltidsansatte, dvs. i hovedsak alle med stillingsprosent på 100 % eller mer. Dersom gjennomsnittlig arbeidstid for heltidsansatte er 37 timer i uka, vil for eksempel en deltidsansatt som arbeider 15 timer i uka ha en vekt på 0,41 (15/37) regnet som heltidsekvivalent. Lønnen for deltidsansatte regnet per heltidsekvivalent framkommer ved å multiplisere lønnen til vedkommende deltidsansatt med 2,47 (37/15).

2 Registrert månedslønn i alt per dato*12. Må ikke forveksles med årslønn for eksempel i tabell 1.1 som viser gjennomsnittlig årslønn for året. Lønnsbegrepet i denne tabellen er det samme som i tabell 1.1, dvs. fast avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus, men eksklusiv overtid.

3 Standard for næringsgruppering (SN2007).

4 Kilde: KS’ PAI-register

Kilde: Statistisk sentralbyrå, lønnsstatistikken.

1.8 Lønnsfordelingen før skatt for lønnstakere 2006–2015

Tallene som presenteres i dette avsnittet omfatter en sammenveiing av lønnen for alle5 lønnstakere basert på et materiale fra Statistisk sentralbyrå. Lønnsbegrepet er det samme som benyttes i tabell 1.1, dvs. fast avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus, men eksklusiv overtid.

Tabell 1.15 viser fordelingen av samlet lønn for alle ansatte. Tabellen viser hvor stor del av samlet lønnssum de ulike lønnsgruppene (desilene) mottar. I 2015 mottok de 10 prosentene med lavest lønn (desil 1) 5,2 prosent av samlet lønnssum, mens de 10 prosentene med høyest lønn (desil 10) mottok 19,8 prosent.

Tabell 1.15 Fordelingen av samlet lønn per heltidsekvivalent for alle ansatte. Per september/oktober/desember 2006, 2014 og 2015.

2006

2014

2015

Vekst i årslønn i prosent 2006–2015

Årslønn1

Andel2

Andel2

Årslønn1

Andel2

Alle

366 500

100

100,0

520 800

100

42,1

Desil 1

217 200

5,9

5,4

269 700

5,2

24,2

Desil 2

260 200

7,1

6,8

353 200

6,8

35,7

Desil 3

280 800

7,7

7,5

389 100

7,5

38,6

Desil 4

300 900

8,2

8,1

421 500

8,1

40,1

Desil 5

320 400

8,7

8,7

454 200

8,7

41,8

Desil 6

342 300

9,3

9,4

488 500

9,4

42,7

Desil 7

368 600

10,1

10,1

529 200

10,2

43,6

Desil 8

403 800

11,0

11,2

586 100

11,3

45,1

Desil 9

467 600

12,8

13,1

687 200

13,2

47,0

Desil 10

702 800

19,2

19,6

1 029 200

19,8

46,4

Gini-koeffisient

0,186

0,201

0,207

Desil 10 oppdelt i persentilene:

Persentil 91

529 100

1,4

1,5

780 000

1,5

47,4

Persentil 92

546 200

1,5

1,5

804 400

1,5

47,3

Persentil 93

565 600

1,5

1,6

833 200

1,6

47,3

Persentil 94

589 800

1,6

1,6

864 800

1,7

46,6

Persentil 95

616 100

1,7

1,7

903 800

1,7

46,7

Persentil 96

651 500

1,8

1,8

951 400

1,8

46,0

Persentil 97

694 800

1,9

1,9

1 013 200

1,9

45,8

Persentil 98

753 900

2,1

2,1

1 099 800

2,1

45,9

Persentil 99

851 200

2,3

2,4

1 249 200

2,4

46,8

Persentil 100

1 229 700

3,4

3,4

1 792 500

3,4

45,8

Menn

392 100

100,0

100

554 700

100

41,5

Desil 1

220 000

5,6

5,1

269 800

4,9

22,6

Desil 2

268 400

6,9

6,5

359 500

6,5

33,9

Desil 3

292 100

7,5

7,2

398 900

7,2

36,6

Desil 4

312 900

8,0

7,9

434 400

7,8

38,8

Desil 5

335 500

8,6

8,5

472 100

8,5

40,7

Desil 6

361 200

9,2

9,2

514 200

9,3

42,4

Desil 7

393 200

10,0

10,1

566 100

10,2

44,0

Desil 8

438 900

11,2

11,4

638 800

11,5

45,5

Desil 9

517 200

13,2

13,6

756 600

13,6

46,3

Desil 10

781 000

19,9

20,4

1 137 000

20,5

45,6

Gini-koeffisient

0,203

0,220

0,225

Kvinner

331 800

100,0

100,0

477 600

100

43,9

Desil 1

214 700

6,5

5,9

270 200

5,7

25,9

Desil 2

253 200

7,6

7,3

345 900

7,2

36,6

Desil 3

269 500

8,1

8,0

380 600

8,0

41,2

Desil 4

286 700

8,6

8,6

407 400

8,5

42,1

Desil 5

304 800

9,2

9,2

437 700

9,2

43,6

Desil 6

322 400

9,7

9,8

465 700

9,8

44,4

Desil 7

342 700

10,3

10,4

496 400

10,4

44,8

Desil 8

368 500

11,1

11,2

535 100

11,2

45,2

Desil 9

404 800

12,2

12,4

597 500

12,5

47,6

Desil 10

551 000

16,6

17,3

839 700

17,6

52,4

Gini-koeffisient

0,147

0,165

0,170

1 Gjennomsnittlig årslønn per september/oktober/desember.

2 Andel av samlet lønnssum i prosent.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Fra 2006 til 2015 var det en forskyvning i lønnsfordelingen mot høyere andeler av samlet lønn til gruppene (desilene) med de høyeste lønningene. De 10 prosent høyest lønnede økte sin andel av samlet lønn med 0,6 prosentpoeng, mens de 10 prosent lavest lønte (desil 1) fikk redusert sin andel av lønnsmassen med 0,7 prosentpoeng. Motsatsen til dette er at gjennomsnittslønnen har økt mindre i de lavere desilene i denne perioden enn i de øvre desilene (se siste kolonne i tabellen). Gini-koeffisienten er et summarisk mål på inntektsulikhet og antar verdier mellom 0 og 1. Verdien 0 tilsier at inntektene er helt likt fordelt, mens en Gini-koeffisient lik 1 tilsier at en person mottar all inntekt. Gini-koeffisienten økte fra 0,186 i 2006 til 0,207 i 2015. Figur 1.5 viser utviklingen i Gini-koeffisienten over tid. Figuren viser at lønnsspredningen gjennomgående har økt på 2000-tallet.

Det siste året har gjennomsnittslønnen økt mest i de øverste desilene, og andelen lønn som tilfalt lønnstakere i de fire øverste desilene økte med 0,1–0,2 prosentpoeng. Samtidig falt andelen lønn som tilfalt den laveste desilen med 0,2 prosentpoeng. Dette skyldes ikke minst at gjennomsnittslønnen i desil 1 falt med 1,9 prosent. Når vi ser på alle lønnstakere under ett økte Gini-koeffisienten noe fra 2014 til 2015. Siden personer vil kunne bevege seg mellom lønnsgrupper i perioden, kan ikke utviklingen i lønnsfordelingen si noe direkte om lønnsutviklingen for den enkelte.

Tabell 1.15 viser også en oppsplitting av desil 10 i persentiler. Persentil 100 (prosenten med høyest lønn) hadde en gjennomsnittslønn på 1 792 500 kroner og mottok 3,4 prosent av samlet lønn i 2015. Andelen av samlet lønn som persentilene i øverste desil mottar har økt svakt eller er stort sett uendret de seneste ti årene, jf. også at veksten i gjennomsnittslønn fra 2006 til 2015 varierer lite mellom persentilene. Ifølge nasjonalregnskapet var det om lag 2 600 000 lønnstakere i 2015, og en persentil utgjør da om lag 26 000 personer.

Tabell 1.15 viser også fordelingen av lønn blant kvinner og menn, og figur 1.5 viser utviklingen i Gini-koeffisienten for kvinner og menn. Spredningen i lønn målt ved Gini-koeffisienten er større blant menn enn kvinner; 0,225 for menn og 0,170 for kvinner i 2015. På den annen side har spredningen, målt som prosentvis økning i Gini-koeffisienten, økt mer blant kvinner enn for menn i perioden 1997 til 2015, også de siste 10 årene.

Tabell 1.16 viser fordelingen av lønn blant ansatte i privat og i offentlig sektor. I offentlig sektor mottok i 2015 de 10 prosentene (desil 1) med lavest lønn 6,6 prosent av samlet lønnssum, mens de 10 prosentene med høyest lønn (desil 10) mottok 16,3 prosent. I privat sektor mottok de 10 prosentene med lavest lønn 4,8 prosent av samlet lønnssum, mens de 10 prosentene med høyest lønn (desil 10) mottok 20,9 prosent. Lønnsspredningen er større i privat sektor enn i offentlig sektor. Lønnsspredningen har også økt siden 2008 i både privat og offentlig sektor. I offentlig sektor har andelen lønn til de øverste to desilene økt, mens andel av lønnsmassen i privat sektor har økt for de fire øverste desilene. Utviklingen det siste året har vært i samme retning.

Tabell 1.16 Fordelingen av samlet lønn per heltidsekvivalent for alle ansatte, fordelt etter sektor. Per september/oktober/desember 2008, 2014 og 2015

2008

2014

2015

Vekst i årslønn i prosent 2008–2015

Årslønn1

Andel2

Andel2

Årslønn1

Andel2

Offentlig sektor

Alle

396 000

100

100

512 400

100

29,4

Desil 1

274 800

6,9

6,8

339 600

6,6

23,6

Desil 2

309 600

7,8

7,8

391 200

7,7

26,4

Desil 3

333 600

8,4

8,4

424 800

8,3

27,3

Desil 4

354 000

8,9

8,9

450 000

8,8

27,1

Desil 5

370 800

9,4

9,3

474 000

9,3

27,8

Desil 6

390 000

9,9

9,8

499 200

9,7

28,0

Desil 7

410 400

10,4

10,3

525 600

10,3

28,1

Desil 8

434 400

11,0

10,9

561 600

11,0

29,3

Desil 9

469 200

11,9

11,9

619 200

12,1

32,0

Desil 10

610 800

15,4

15,9

835 200

16,3

36,7

Privat sektor

Alle

415 200

100

100

524 400

100

26,3

Desil 1

220 800

5,3

5,1

252 000

4,8

14,1

Desil 2

276 000

6,6

6,5

337 200

6,4

22,2

Desil 3

302 400

7,3

7,2

374 400

7,1

23,8

Desil 4

327 600

7,9

7,8

406 800

7,8

24,2

Desil 5

352 800

8,5

8,4

440 400

8,4

24,8

Desil 6

380 400

9,2

9,1

481 200

9,2

26,5

Desil 7

415 200

10,0

10,1

531 600

10,1

28,0

Desil 8

466 800

11,3

11,5

603 600

11,5

29,3

Desil 9

555 600

13,4

13,7

722 400

13,8

30,0

Desil 10

849 600

20,5

20,7

1 094 400

20,9

28,8

1 Gjennomsnittlig årslønn per september/oktober/desember.

2 Andel av samlet lønnssum i prosent.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Kvinner er i større grad enn menn i de laveste desilene av lønnsfordelingen, se tabell 1.17. I 2015 var 57,5 prosent av kvinnene og 42,9 prosent av mennene i desilene 1–5. Samtidig var 10,7 prosent av kvinnene og 27,1 prosent av mennene i de to øverste desilene. Fra 2006 til 2015 har andelen kvinner i de laveste desilene gått ned, mens andelen i de høyeste desilene er om lag uendret.

Figur 1.5 Utviklingen i Gini-koeffisienten for lønnstakere 1997–2015.

Figur 1.5 Utviklingen i Gini-koeffisienten for lønnstakere 1997–2015.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Tabell 1.17 Andelen av kvinner og menn i de ulike desilene. Lønnstakere. 2006 og 2015. Prosent

Menn

Kvinner

Desil

2006

2015

2006

2015

1

8,4

9,0

12,2

11,0

2

7,3

8,5

13,7

10,4

3

8,9

8,0

11,5

13,3

4

9,3

8,8

10,9

10,8

5

9,1

8,5

11,2

12,0

6

9,6

9,0

10,5

11,7

7

10,0

9,9

10,1

11,0

8

10,7

11,1

9,1

9,1

9

12,5

12,9

6,6

6,3

10

14,3

14,1

4,2

4,4

Alle

100

100

100

100

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Lavlønn

I forbindelse med tariffoppgjørene har det vært benyttet ulike grenser for utmåling av lavlønnstillegg. Det har også vært brukt ulike prinsipper for omfanget av de lavlønnstillegg som er gitt. Ofte har avtaleområdets gjennomsnitt vært avgjørende, ved andre anledninger bedriftens eller den enkeltes lønnsnivå.

En mye benyttet lavlønnsgrense har vært 85 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn i tariffområdet LO – NHO-området. En slik definisjon av lavlønnsgrensen ville tilsvare kr 376 000 for et fullt årsverk uten overtid i 2015.

Med denne definisjonen av lavlønn var 17 prosent av alle heltidsansatte lønnstakere lavlønte i 2015, jf. tabell 1.18. For kvinner er andelen 19 prosent og for menn 16 prosent. Lavlønnsandelen for begge kjønn samlet har holdt seg om lag uendret de siste ti årene. I 2015 var andelen lavlønte kvinner lavere enn i 2006, mens andelen var høyere for menn.

Tabell 1.18 Andel lavtlønte1, beregnet lavlønnsnivå1, gjennomsnittlig årslønn og median årslønn2 for alle. 2006–2015. Prosent og kroner.

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

I alt

16

17

17

18

17

17

17

17

17

17

Menn

14

15

15

16

15

15

16

16

16

16

Kvinner

21

22

21

21

21

20

19

19

20

19

Lavlønnsnivå1

270 100

284 600

301 200

312 300

321 800

332 900

345 400

356 800

366 400

376 000

Gjennomsnittlig årslønn, alle3

378 700

400 600

424 800

439 000

456 800

474 900

491 700

510 200

525 200

540 200

Median årslønn, alle

339 500

360 000

381 500

394 300

410 400

425 000

442 000

457 300

472 200

485 400

1 Definert som lønnsnivå lavere enn 85 prosent av gjennomsnittlig lønnsnivå for industriarbeidere i LO-NHO-området.

2 Median årslønn finner en ved å sortere lønnen for lønnstakerne etter størrelse og så finne lønnsnivået for den personen som blir liggende i midten.

3 Månedslønnen per september/oktober/desember*12.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Fotnoter

1.

Om lag ¾ av sysselsettingen i industrien er i NHO-bedrifter.

2.

Forhandlingsområdet i finansnæringen omfatter ansatte som omfattes av sentralavtalen mellom Finans Norge og Finansforbundet. Noen ledende ansatte er ikke omfattet av avtalen, og ansatte med lønn over lønnsregulativets øvre grense er ikke omfattet av sentralavtalens bestemmelser om lønn. Med virkning fra 1. mai 2015 er regulativets øvre grense kr 824 738.

3.

Dette omfatter blant annet ansatte i e-verk, revisjon, vann- og avløp etc.

4.

For kommuner/fylkeskommuner og skoleverket er tallene basert på KS sitt PAI-register og definisjoner av utdanning der.

5.

I datamaterialet er lønnen til deltidsansatte omregnet til hva den ville vært hvis de jobbet heltid. Lønn per heltidsekvivalent for de deltidsansatte kan da slås sammen med lønnen for de heltidsansatte slik at man kan beregne gjennomsnittlig lønn per heltidsekvivalent for alle ansatte.

Til dokumentets forside