15 Krav til verdiberegning, kontroll og rapportering
15.1 Gjeldende rett
Forvaltningsselskapet har plikt til å « beregne og kunngjøre andelsverdien regelmessig minst en gang om uken og oftere dersom vedtektene bestemmer det», jf. verdipapirfondloven § 6–1 andre ledd.
Med «kunngjøring» menes offentliggjøring, jf. Ot.prp. nr. 68 (1980–81) s. 22. Det skal fremgå av vedtektene «når og hvorledes salgs- og innløsningskurser på andeler skal kunngjøres», jf. verdipapirfondloven § 3–3 nr. 11.
Verdipapirfondloven § 6–1 tredje ledd fastsetter at det er markedsverdien som skal legges til grunn ved beregningen av fondets verdipapirportefølje.
Forvaltningsselskapets rapporteringsplikt er videre regulert i verdipapirfondloven § 6–3 andre ledd. Bestemmelsen lyder som følger:
«§ 6–3. Informasjon om andelsbeholdning, avkastning mv.
[…]
Andelseierne skal periodevis få skriftlig informasjon om sin beholdning av andeler i fondet og verdien av denne, verdiutviklingen på én andel i perioden og inneværende år samt avkastningen for andelseier i perioden og inneværende år. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om slik rapportering, herunder fastsette krav til hvor hyppig slik rapportering skal skje.»
I medhold av § 6–3 andre ledd andre punktum er det fastsatt nærmere krav til forvaltningsselskapers rapportering, jf. forskrift 13. august 2003 nr. 1045 om forvaltningsselskapers periodiske rapportering.
Forskriften § 2 første ledd stiller opp minstekrav til hvilken informasjon som skal gis, og lyder som følger:
Ǥ 2. Krav til informasjonen
Forvaltningsselskapet skal påse at den enkelte andelseier får skriftlig informasjon om:
andelseierens beholdning av andeler i fondet og verdien av denne ved utløpet av perioden,
avkastningen justert for tegningsgebyrer for den enkelte andelseier i perioden og inneværende år oppgitt i prosent av netto andelsverdi,
de kostnadene én andel har blitt belastet med i perioden,
verdipapirfondets avkastning siste halvår, og hvert enkelt år siste ti år eller hvert enkelt hele år siden fondet ble opprettet vist i søylediagram,
verdipapirfondets annualiserte avkastning siste fem år og siste ti år, eller antall hele år siden fondet ble opprettet vist i søylediagram,
at historiske tall ikke er noen garanti for fremtidig avkastning,
at avkastningen kan variere betydelig innenfor et år, og at realisert tap eller gevinst ved å investere i fondsandeler derfor vil avhenge av de eksakte tidspunktene for kjøp og salg.»
Slik informasjon skal etter forskriften § 3 «oversendes den enkelte andelseier for årets første og for årets andre halvår».
Forvaltningsselskapets plikt til å utarbeide årsregnskap, årsberetning og delårsrapporter er regulert i verdipapirfondloven § 7–1. Bestemmelsen lyder som følger:
«§ 7–1. Årsregnskap, årsberetning og delårsrapporter
Forvaltningsselskapet skal påse at det for hvert verdipapirfond som det forvalter utarbeides:
årsregnskap og årsberetning innen fire måneder fra regnskapsårets utgang,
rapport om verdipapirfondet minst hver sjette måned og senest innen én måned etter utløpet av rapportperiodene. Årets siste rapport kan avgis innen utgangen av februar måned. Tilsynsmyndighetene kan bestemme at rapport skal avgis minst én gang i kvartalet.
Rapporten skal minst inneholde:
en spesifikasjon av fondets verdipapirer med angivelse av verdipapirenes art, utstederens navn, antall aksjer, tegningsretter o.l., pålydende for obligasjoner o.l., verdi av hver enkelt post, de børser eller markeder verdipapirene omsettes på, samt angivelse av kostpris på kjøpte verdipapirer,
bankinnskudd,
gjeld som påhviler fondet,
antall utstedte andeler,
verdien av en andel med fradrag av innløsningskostnader,
det tidspunkt som oppgavene under punktene 1–5 knytter seg til,
opplysninger om de samlede forpliktelser som følger av verdipapirfondets transaksjoner foretatt i rapportperioden,
opplysninger om oppnådd avkastning i rapporteringsperioden, samt om oppnådd avkastning minst hvert av de siste 5 år,
opplysninger om forvaltningsgodtgjørelsen,
andre opplysninger om fondet som må antas å være av interesse for andelseierne og som er nødvendig for å bedømme verdipapirfondets utvikling og status.
Årsregnskapet, årsberetningen og rapportene skal sendes samtlige andelseiere og være allment tilgjengelig kostnadsfritt hos forvaltningsselskapet, depotmottaker og foretak som nevnt i § 6–8. Informasjonen skal tilbys andelstegnere før kontraktsinngåelse.
Andelseier og forvaltningsselskap kan skriftlig avtale at andelseier ikke skal motta dokumenter som nevnt i første ledd nr. 1 og 2.
Departementet kan gi forskrifter om supplerende innhold og hyppigere rapportering for rapporter som nevnt i første ledd nr. 2.»
I medhold av lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. § 10–1 tredje ledd er det fastsatt forskrift 28. mai 1999 nr. 654 om årsregnskap m.m. for verdipapirfond. Det følger av forskriften § 3–1 at fondets verdipapirportefølje skal vurderes til virkelig verdi.
15.2 Kredittilsynets høringsnotat
Kredittilsynet foreslår at det for spesialfond skal gjelde andre krav til verdiberegning og kunngjøring enn for alminnelige verdipapirfond. Når det gjelder kravet til periodisk beregning av fondets eiendeler, foreslår Kredittilsynet følgende, jf. høringsnotatet side 70:
«Verdiberegningen av […] spesialfonds eiendeler må foretas minimum hver måned, dog slik at verdiberegningen må foretas
så ofte det er nødvendig for å føre en forsvarlig kontroll med at fondets risiko overholdes og
hver gang forvaltningsgodtgjørelsen beregnes i tilknytning til endelig belastning og
for øvrig på de tidspunkter vedtektene fastsetter tegning og innløsning.»
Forslaget er begrunnet på følgende måte på side 98 i høringsnotatet:
«Kunngjøring, det vil si offentliggjøring av andelsverdi, må ikke nødvendigvis gjøres like ofte som fondet verdiberegnes. For at investor skal kunne ta en informert beslutning om tegning eller innløsning, må verdiberegningen kunngjøres i forbindelse med tidspunkter for tegning og innløsning. Kunngjøring bare på disse tidspunktene kan imidlertid være for sjelden til at investor skal kunne ta en tilstrekkelig informert beslutning. Investors valg av tidspunkt for tegning og innløsning må antas å henge sammen med fondets faktiske verdiutvikling (historisk) og investors forventing om framtidig verdiutvikling. En slik vurdering er avhengig av at fondets andelsverdi kunngjøres med jevne mellomrom.»
Når det gjelder spørsmålet om det bør fastsettes konkrete regler om verdiberegning, skriver Kredittilsynet følgende, jf. høringsnotatet side 70:
«Kredittilsynet [er] av den oppfatning at vpfl. §§ 4–1 og 4–2, sammenholdt med vpfl. § 8–2 om tilsyn og forskrift 20. juni 1997 nr. 1057 om klargjøring av kontrollansvar, dokumentasjon og bekreftelse av den interne kontroll, er tilstrekkelig både for vanlige fond verdipapirfondloven og for spesialfond.»
Kredittilsynet foreslår imidlertid at forvaltningsselskapets beregning av andelsverdien i spesialfond skal kontrolleres og godkjennes av en uavhengig tredjepart minst en gang i måneden og hver gang forvaltningsgodtgjørelse beregnes i tilknytning til endelig belastning og på de tidspunkter vedtektene fastsetter at tegning og innløsning kan skje. Forslaget er begrunnet på følgende måte på side 69 i høringsnotatet:
«Verdiberegningene i spesialfond med eiendeler der det ikke kan observeres en pålitelig markedspris, vil nødvendigvis måtte være subjektiv. Et alternativ kan være å stille krav til at alle verdiberegningene i spesialfond skal foretas eller godkjennes av en uavhengig tredjepart, eventuelt at denne tredjepart kun verdiberegner eller godkjenner på bestemte tidspunkter som hvert år, halvår, kvartal eller måned og at verdiberegningen utover dette foretas av forvaltningsselskapet. Investorvern kan tilsi en fastsettelse eller godkjennelse av markedsverdien av en uavhengig tredjepart. En slik tredjepart kan for eksempel være en bank, et verdipapirforetak, en børs eller en oppgjørssentral. Depotmottaker kan ikke være en slik uavhengig part fordi depotmottaker har et ansvar for å kontrollere at verdiberegningen er riktig. Uavhengig tredjepartsberegning vil imidlertid kunne føre til økte kostnader for andelseiere i spesialfond.»
Kredittilsynet foreslår ingen endringer i verdipapirfondloven § 7–1 om årsregnskap, årsberetning og delårsrapporter.
Kredittilsynet foreslår imidlertid at forskrift om forvaltningsselskapers periodiske rapportering ikke skal gjelde for spesialfond. Dette er begrunnet i høringsnotatet på side 101, hvor Kredittilsynet skriver følgende:
«Det følger av forskriften om periodisk rapportering § 1 at informasjonen skal gis samlet slik at andelseier på en enkel måte blir i stand til å sammenlikne sparing i verdipapirfond med andre sparealternativer. Kredittilsynet ser ikke behovet for samme grad av forenkling av den løpende informasjonen til profesjonelle investorer. Det følger av vpfl. § 6–3 annet ledd at andelseierne skal få periodisk rapportering. Bestemmelsen vil også gjelde for spesialfond. Det følger dessuten av vpfl. § 7–1 første ledd nr. 2 at forvaltningsselskapet skal sende en rapport om verdipapirfondet til andelseierne minimum hver sjette måned. Det følger av vpfl. § 7–1 hva rapporten minst skal inneholde. Etter Kredittilsynets oppfatning er krav til periodisk rapportering etter vpfl. § 6–3 annet ledd og krav til rapport etter vpfl. §7–1 tilstrekkelig. Periodisk rapportering til den profesjonelle investor etter forskriften vil dermed være overflødig.»
Kredittilsynet foreslår også endringer i forskrift om årsregnskap for verdipapirfond i forhold til shorthandel. Forslagene til forskriftsendring vil behandles særskilt, jf. omtale i kapittel 1.
Kredittilsynet har vurdert om det bør gjøres unntak fra kravet om offentliggjøring av verdipapirfonds plasseringer i delårsrapporter og årsregnskap for spesialfond. Kredittilsynet foreslår at det ikke bør innføres et slikt unntak. Dette er begrunnet i høringsnotatet på side 99, hvor Kredittilsynet skriver følgende:
«Det er vanskelig for investor å gjøre en kvalifisert antakelse om framtidig verdiutvikling uten å kjenne fondets plasseringer. Noen «hedgefond»-forvaltere ønsker nødig å vise fondets plasseringer. Begrunnelsen er at det gjør det mulig for andre aktører å spekulere mot fondet eller å etterligne plasseringene. Forvaltere av fond i fond-«hedgefond» poengterer gjerne dette momentet i markedsføringen. De hevder å kunne kontrollere «hedgefond» bedre enn de fleste andre investorer.
Det framgår av punkt 5.2.4 at svenske fond må offentliggjøre sine plasseringer i halvårsregnskap. Dessuten blir fondenes plasseringer offentliggjort kvartalsvis på Finansinspektionens hjemmesider. Det er visse muligheter for unntak. I Norge er det ikke tilsvarende kvartalsvis offentliggjøring, jf. ovenfor. Hensynet til gjennomsiktighet tilsier en ikke for sjelden offentliggjøring av plasseringene.»
Kredittilsynet foreslår at verdipapirfondloven § 7–3 første ledd om opplysningskrav for fond med særskilt plasseringsstrategi og lukkede fond m.v. ikke skal gjelde for spesialfond. Dette er begrunnet med at spesialfond skal betegnes som sådan i vedtektene og at det heller ikke er aktuelt å angi avvik fra lovens plasseringsbestemmelser, fordi spesialfond ikke foreslås underlagt disse.
Kredittilsynet foreslår også at § 7–3 annet ledd om krav til bruk av betegnelsene «verdipapirfond med lukket inngang» og «verdipapirfond med lukket utgang» ikke skal gjelde for spesialfond. Dette skyldes at det foreslås at verdipapirfondloven §§ 6–7 og 6–9 åttende ledd ikke skal gjelde for spesialfond. I stedet foreslår Kredittilsynet at det tas inn et nytt fjerde ledd i § 7–3. Forslaget lyder som følger:
«Spesialfond som kan utstede andeler i en begrenset tidsperiode skal i fondets vedtekter og prospekt betegnes som spesialfond med lukket inngang. Spesialfond som kan innløse andeler i en begrenset tidsperiode skal i fondets vedtekter og prospekt betegnes som spesialfond med lukket utgang. Spesialfond som både kan utstede og innløse andeler i en begrenset tidsperiode skal i fondets vedtekter og prospekt betegnes som lukket spesialfond. Spesialfond som i samsvar med § 3–3 første ledd nr. 18 har vedtektsfastsatte begrensninger med hensyn til hvem som kan tegne andeler i fondet skal i fondets vedtekter og prospekt betegnes som spesialfond med begrenset krets av innskytere.»
15.3 Høringsinstansenes merknader
En rekke av høringsinstansene er kritiske til Kredittilsynets forslag til krav om periodisk verdiberegning, uavhengig kontroll og rapportering.
Finansnæringens Hovedorganisasjon skriver følgende i sin høringsuttalelse på dette punkt:
«FNH kan ikke se at det er behov for å fastsette et krav til minst månedlig beregning, jf. i vpfl. § 6–1 nytt tredje ledd. Fokuset i bestemmelsen bør være på de tidspunktene investorene har konkret behov for å få kunnskap om andelsverdiene. Dette vil som nevnt over være i tilknytning til tegning og innløsning og ved fastsettelse av forvaltningshonorar. Investorer i spesialfond som har behov for mer oppdatert informasjon om verdiutviklingen vil få slik informasjon ved [å] henvende seg til forvaltningsselskapet.
Det vil være depotmottager som vil være den viktigste kontrollør av fondets verdiberegninger og overholdelse av risikorammer. Verken for interne formål eller for depotmottagers kontrollfunksjon er det behov for et krav i loven til beregning og offentliggjøring av andelsverdier hver måned eller «så ofte det er nødvendig for å føre forsvarlig kontroll med at fondets risiko overholdes.»
Etter vårt syn vil et krav om månedlig verdiberegning skape praktiske problemer for enkelte typer spesialfond. Det vil legge klare begrensninger på hvilke fond-i-fond av spesialfond som kan etableres og selges i Norge, da mange utenlandske spesialfond ikke vil ha like hyppig kunngjøring av andelsverdier. Private equity-fond generelt vil kunne ha problemer med å få til en god verdivurdering av sine investeringer i unoterte aksjer så hyppig som hver måned. Det samme gjelder enkelte typer hedge fond. Dette innebærer at den begrunnelse som Kredittilsynet har lagt til grunn for venturefond også har gyldighet i forhold til andre typer spesialfond.
FNH finner det naturlig at dersom det skal innføres et generelt minstekrav til beregning, bør dette falle sammen med fondenes regnskapsrapportering til kundene. Kundene vil iht. Kredittilsynets forslag motta rapporter over fondets plasseringer hvert halvår (årsrapport og delårsrapport). Det vil være på disse tidspunktene andelseierne vil ha en reell mulighet til å kunne kontrollere fondets plasseringer, et hensyn Kredittilsynet synes å ha vektlagt i høringsnotatet. Et krav til halvårlig rapportering av andelsverdiene vil ivareta det aktuelle kontrollhensynet.
[…]
Kredittilsynet foreslår «under tvil» krav til godkjenning av forvaltningsselskapets beregninger av andelsverdier av en uavhengig tredjepart, jf. forslaget til § 6–1 nytt fjerde ledd. På s. 69 i høringsnotatet fremgår det at depotmottager ikke kan anses å være en slik uavhengig tredjepart, og dermed ikke [kan] utføre denne oppgaven.
FNH går i mot å innføre et slikt krav. Depotmottager, som er uavhengig av forvaltningsselskaper, vil iht. loven ha ansvar for å kontrollere beregningen av andelsverdiene. Det å innføre enn tredje kontrollinstans for slik verdiberegning vil være unødvendig og medføre ekstra kostnader. Innføring av en separat godkjenning av andelsverdiene hos en tredjepart vil også kunne bidra til å undergrave depotmottagers samlede ansvar for kontrollen med spesialfond. Det vil etter vårt syn være tilstrekkelig for investorvernet i spesialfond at depotmottager har et kontrollansvar på dette området. I tillegg kommer kontrollansvaret som påligger fondets revisor for å påse at regnskapene og dermed verdivurderingene er forsvarlige. […]
FNH vil i tillegg peke på at det er uklart hvilket ansvar og [hvilken] myndighet en eventuell tredjepart skal ha i relasjon til andelseierne og forvaltningsselskapet. Kredittilsynets utredning sier også lite om hvilke foretak som skal kunne utføre en slik tredjepartskontroll, hvordan begrepet «uavhengig» i § 6–1 skal forstås og hvilke eventuelle krav som skal stilles til slike foretak. Dette er etter FNHs syn også et forhold som taler for å benytte eksisterende kontrollstrukturer.
[…]
FNH ber om at det klargjøres at melding til andelseierne anses tilstrekkelig for å oppfylle kravet til «kunngjøring», jf. vpfl. § 7–5. Det vil være lite ønskelig av kostnadsmessige hensyn for forvaltningsselskapene å måtte kunngjøre andelsverdier i aviser og elektroniske medier, når det tross alt er snakk om en begrenset krets andelseiere i antall, som formodningsvis alle vil ønske stor grad av direkte kommunikasjon.»
Norges Bank er også kritisk til Kredittilsynets forslag, og skriver følgende i sin høringsuttalelse:
«Norges Bank mener at det ikke er hensiktsmessig med krav om at forvaltningsselskapet skal beregne andelsverdien for spesialfond minimum månedlig og for venturefond minimum hver sjette måned. Etter Norges Banks oppfatning vil det være tilstrekkelig at andelsverdien for denne typen fond beregnes og kunngjøres regelmessig og minst årlig. Norges Bank mener videre at det ikke bør stilles krav om at forvaltningsselskapets beregning av andelsverdi for spesialfond og venturefond skal godkjennes av tredjepart. Fjerde og sjette ledd bør derfor utgå. Når det gjelder forslaget til femte ledd, har Norges Bank ingen innvendinger til bestemmelsen. Etter Norges Banks oppfatning er imidlertid den eneste endringen som er påkrevd i forhold til gjeldende bestemmelser i § 6–1 at det fastsettes et minstekrav til hvor ofte forvaltningsselskapet for spesialfond og venturefond skal beregne og kunngjøre andelsverdien. Norges Bank foreslår derfor at forslaget til § 6–1 nytt tredje, fjerde, femte og sjette ledd går ut og at det i stedet tas inn tas inn en bestemmelse om at forvaltningsselskapet skal beregne og kunngjøre andelsverdien av spesialfond og venturefond regelmessig og minst årlig.»
NOS Clearing ASA skriver følgende i denne sammenheng i sin høringsuttalelse:
«Det foreslås at verdiberegningen av andeler for spesialfond skal godkjennes av tredjepart minst månedlig. NOS kan ikke se behovet for ytterligere kontroll enn det som allerede ligger i at forvaltningsselskapet foretar beregningen, og at den skal kontrolleres av depotmottaker. Begge de forannevnte institusjoner er under tilsyn og underlagt internkontrollforskriften. En ytterligere kontroll av verdiberegningen vil være en fordyrende prosess, som etter NOS oppfatning ikke er nødvendig.»
Oslo Børs gir uttrykk for tilsvarende syn i sin høringsuttalelse, hvor børsen skriver følgende på dette punkt:
«Når det gjelder rapportering og offentliggjøring av andelsverdi m.v jf forslag til ny § 6–1 tredje til sjette ledd, mener børsen det vil være tilstrekkelig at spesialfond rapporterer en gang i året ifm regnskapsavleggelse, og for øvrig i situasjoner når det er behov.»
Verdipapirfondenes Forening skriver følgende på dette punkt:
«Som det vil framgå i avsnitt 5 under, mener vi at kravet til hvor ofte et spesialfond må foreta verdiberegning, bør gjøres betinget av de situasjoner hvor verdiberegningen er påkrevd, for eksempel i forbindelse med tegninger og innløsninger og i forbindelse med beregning av forvaltningsgodtgjørelse. Med tanke på regnskap og likningsformål vil vi anta at verdiberegningen som et minimum må foretas årlig. Dette kravet mener vi bør gjøres likt for samtlige typer spesialfond.
[…]
Som omtalt i avsnitt 3 over, mener vi at det vil være uheldig å fastsette eksplisitte krav til hvor hyppig det skal foretas verdiberegninger -utover at dette som et minimum må gjøres en gang i året (av hensyn til regnskapet og likningen). Etter vår oppfatning vil det være mer hensiktsmessig at loven fastsetter at andelsverdien skal beregnes og kunngjøres i alle de situasjoner hvor dette er nødvendig, jf. § 6–1 tredje ledd punkt 1–3. En slik bestemmelse vil etter vår oppfatning sikre at verdiberegninger gjøres hver gang dette av ulike årsaker er nødvendig, samtidig som det unngås at fond pålegges å måtte foreta unødvendige (og ofte kostnadskrevende) verdiberegninger.
Kredittilsynet foreslår videre «under tvil» at en uavhengig tredjepart skal godkjenne verdivurderingen minimum hver sjette måned for «venturefond» og hver måned for øvrige spesialfond, jf. § 6–1 fjerde ledd. Med bakgrunn i at norskregistrerte spesialfond kun skal gjøres tilgjengelig for profesjonelle andelseiere, må det forventes at disse vil være svært opptatt av og vil være i stand til å vurdere hvorvidt forvaltningsselskapets systemer og rutiner sikrer en forsvarlig og mest mulig korrekt verdiberegning. Etter vår oppfatning har verdiberegningen for ordinære verdipapirfond så langt fungert på en tilfredsstillende måte. I den grad profesjonelle andelseiere vil være opptatt av at verdiberegningen bør godkjennes av en uavhengig tredjepart, må det forventes at forvaltningsselskapene vil etablere slike rutiner. Som Kredittilsynet påpeker, vil et generelt krav om uavhengig tredjepartsberegning medføre økte kostnader for andelseiere i spesialfond. På denne bakgrunn vil vi tilrå at det ikke fastsetts lovkrav om uavhengig tredjepartsberegning av andelsverdien. Etter vår oppfatning vil markedet selv regulere dette på den beste måten.»
Advokatfirmaet Wikborg Reiner på samme måte kritisk til Kredittilsynets forslag om krav til ytterligere uavhengig kontroll av forvaltningsselskapets beregning av porteføljens verdi. Firmaet skriver følgende i denne sammenheng:
«Det er etter vår oppfatning ikke grunnlag for å innføre et ytterligere, fordyrende, kontrollelement sammenlignet med verdiberegningsprosessen slik den fremstår i dag. Forvaltningsselskapene foretar den operative verdiberegning. Depotmottaker foretar kontroll av verdiberegningene. Forvaltningsselskapet plikter å overholde internkontrollforskriften og er underlagt revisjonsplikt. Dagens system må etter vår oppfatning antas å inneholde tilstrekkelig grad av kontrollmekanismer, både for alminnelige verdipapirfond og for spesialfond. Dette gjelder etter vårt syn også dersom spesialfondsinvesteringer skulle bli tillatt for ikke-profesjonelle investorer.»
Norske finansanalytikeres forening, Næringslivets Hovedorganisasjon og WarrenWicklund kapitalforvaltning ASAstøtter delvis Kredittilsynets forslag.
Norske finansanalytikeres forening skriver følgende på dette punkt:
«Hvor ofte et spesialfond må foreta verdiberegninger bør gjøres betinget av de situasjoner hvor verdiberegning er påkrevd, for eksempel i forbindelse med tegninger og innløsninger og i forbindelse med beregning av forvaltningsgodtgjørelser. Med tanke på regnskap og likningsformål vil vi anta at verdiberegningen som et minimum må foretaes årlig.
Etter vår oppfatning vil det være hensiktsmessig at loven fastsetter at andelsverdien beregnes og kunngjøres i alle de situasjoner hvor dette er nødvendig, jfr. § 6–1, tredje ledd 1–3. En slik bestemmelse vil etter vår oppfatning sikre at verdiberegninger gjøres hver gang dette av ulike årsaker er nødvendig, samtidig som det unngåes at fond pålegges å måtte foreta unødvendige og ofte kostnadskrevende verdiberegninger.
På grunn av at private equity og venturefond inneholder illikvide investeringer er det kritisk at verdsettelsen er betryggende.»
NHO skriver følgende i denne sammenheng:
«Både for venturefond og hedgefond vil investeringen i stor grad være knyttet til verdipapirer med dårlig likviditet, slik at man ikke har sikre markedspriser. Dette må man ta hensyn til i forhold til kravene til finansiell rapportering.
NHO har ingen innvendinger til månedsvis kunngjøring av andelsverdi for hedgefond og halvårlig kunngjøring for venturefond, i tillegg til delårsrapporteringene til andelseierne og verdiberegninger i forbindelse med tegning og innløsning av andeler.
WarrenWicklund kapitalforvaltning ASA skriver følgende i denne sammenheng:
«Hvorvidt rolledelingen mellom forvalter, depotmottaker og en uavhengig tredjepart, vil være et godt alternativ [til rolledelingen mellom forvalter og en administrator], er uklart for oss, men problemstillingen bør etter vår oppfatning vurderes nærmere. Vi mener imidlertid at det er meget viktig å sørge for at bl.a. verdiberegninger og mandatoverholdelse overvåkes løpende av en uavhengig part og at færrest mulig aktiviteter skjer utelukkende hos forvalter. De fleste skandaler man kjenner i nyere tid fra hedgefond, har vært basert på at forvalter har hatt for god kontroll med verdiberegningen og at verdiene i fondene har vært feilaktige på for eksempel tegnings- og innløsningstidspunkter. Et norsk regime må sørge for at infrastrukturen for spesialfond blir tillitsvekkende også for internasjonale aktører.»
Ingen av de øvrige høringsinstansene har merknader til Kredittilsynets forslag.
15.4 Departementets vurdering
Beregning og kontroll av andelsverdi
Departementet vil bemerke at beregning av andelsverdien har flere funksjoner. Den danner grunnlaget for tegningskurs, innløsningskurs, beregningen av forvaltningsgodtgjørelsen og kontrollen med at fondets risikorammer og investeringsmandat overholdes. Kredittilsynets forslag må vurderes på bakgrunn av de ulike funksjoner verdiberegningen vil ha.
Så lenge fondet er åpent for tegning eller innløsning, må fondets verdi beregnes løpende for å sikre likebehandling av andelseierne, jf. verdipapirfondloven § 6–1 første ledd første punktum. Departementet foreslår at andelsverdien skal beregnes på de tidspunkter fondet er åpent for utstedelse og innløsning av andeler. Forslaget er i tråd med Kredittilsynets forslag, og støttes av høringsinstansene. Videre er det nødvendig å beregne andelsverdien ved fastsettelse av forvaltningsgodtgjørelsen, siden denne vil være avledet av andelsverdien. Beregning må derfor skje i slike situasjoner også, uavhengig av om fondet er åpent eller lukket for tegning/innløsning. Forslaget er i tråd med Kredittilsynets forslag, og støttes av høringsinstansene.
Det har vært mer omstridt om andelsverdien bør beregnes for å kunne føre en forsvarlig kontroll med at spesialfondets valgte risikoprofil overholdes. Etter departementets syn vil verdiberegning være et sentralt virkemiddel for å kunne føre en slik kontroll med fondets risiko. Departementet slutter seg derfor til Kredittilsynets forslag. Hvor ofte verdiberegning skal måtte skje for å sikre en forvarlig kontroll av risiko, vil imidlertid avhenge av fondets forvaltningsstrategi mv. Det er derfor spørsmål om man i tillegg bør innføre et mer objektivt krav til beregningsfrekvens. Kredittilsynet har foreslått at beregning under enhver omstendighet skal skje hver måned. Etter departementets syn er det tilstrekkelig med et minimumskrav om beregning hver sjette måned. Normalt vil beregning uansett skje hyppigere enn dette, jf. ovenfor om de andre situasjonene som vil utløse beregningskrav. Kredittilsynet vil i forbindelse med godkjennelsen av vedtekter kunne kreve hyppigere rapportering (enn hver sjette måned) i de tilfeller fondets risikostruktur skulle tilsi det. Det vises til lovforslaget § 6–1 nytt tredje ledd første punktum, jf. § 1–1 nytt annet ledd nr. 5.
Enkelte av høringsinstansene tar til orde for å fjerne kravet til offentlig kunngjøring av verdiberegning, og erstatte det med et krav til at verdiberegningen meddeles andelseierne direkte. Kravet til kunngjøring av andelsverdien må etter Finansdepartementets vurdering ses i sammenheng med behovet for å sikre andelseiernes mulighet til å øve innflytelse over forvaltningen, herunder særlig gjennom deres styrerepresentasjon i forvaltningsselskapet. Departementet ser ikke at det gjør seg gjeldende grunner som tilsier at spesialfond bør underlegges et lempeligere krav til kunngjøring enn øvrige verdipapirfond så lenge fondet er åpent.
Når det gjelder nærmere krav til hvordan verdiberegningen skal foretas, foreslås ingen endringer i forhold til gjeldende rett. Det innebærer at markedsverdi i utgangspunktet skal legges til grunn, og at verdivurderingen skal skje i samsvar med det som fremgår av vedtektene. Det kan oppstå behov for nærmere regler om verdiberegningen. Det foreslås derfor at departementet i forskrift kan gi nærmere regler om verdiberegning av porteføljen i spesialfond, jf. forslaget § 6–1 nytt tredje ledd siste punktum.
Kredittilsynet har i tillegg foreslått å innføre krav om at verdivurdering skal utføres en uavhengig tredjepart. En rekke av høringsinstansene har kritisert Kredittilsynets forslag på dette punkt. Etter departementets vurdering vil det ofte være en hensiktsmessig løsning for forvaltningsselskaper å la en uavhengig tredjepart stå for verdiberegningen. Departementet ser imidlertid ikke behov for å lovfeste en slik ordning. Det vises til at forvaltningsselskapet har ansvaret for at beregningen er korrekt, og at depotmottaker har ansvar for å kontrollere og følge opp forvaltningsselskapets verdiberegning. Det vises også til det ansvar revisor vil ha, jf. nedenfor.
Årsregnskap, årsberetning og delårsrapporter
Departementet slutter seg til Kredittilsynets vurdering av at det ikke er behov for endringer i verdipapirfondloven § 7–1 om årsregnskap, årsberetning og delårsrapporter. Disse reglene vil derfor få tilsvarende anvendelse overfor spesialfond. Ingen høringsinstanser hadde merknader til dette.
Departementet vil understreke revisors rolle i forhold til forvaltningsselskapet og det enkelte verdipapirfond. Verdipapirfondsforvaltning kan bare drives av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap etter tillatelse, jf. verdipapirfondloven § 2–1. Det innebærer at forvaltningsselskap for verdipapirfond er revisjonspliktig, jf. revisorloven § 2–1 første ledd, jf. regnskapsloven § 1–2 første ledd nr. 1 og 2. Verdipapirfondet er også pålagt revisjonsplikt, jf. revisorloven § 2–1 første ledd, jf. regnskapsloven § 1–2 første ledd nr. 6.
Revisjonen tar utgangspunkt i den revisjonspliktiges årsregnskap og årsberetning. Revisor har således plikt til å vurdere om årsregnskap og årsberetning er utarbeidet og fastsatt i samsvar med lov og forskrifter, jf. § 5–1, og påse at det er tilstrekkelig grunnlag for å vurdere om det foreligger brudd på lover og forskrifter av vesentlig betydning for årsregnskapet, jf. § 5–2. Revisorloven stiller videre opp krav til at revisjonen skal dokumenteres og utføres i samsvar med kravet til god revisjonsskikk.
Revisor vil således inneha en viktig kontroll- og tilsynsfunksjon ved siden av Kredittilsynet og depotmottaker.
Periodisk rapportering
Kredittilsynet foreslår at lovreglene om verdipapirfonds periodiske rapportering skal få tilsvarende anvendelse for verdipapirfond, men foreslår at de mer detaljerte forskriftsreglene ikke skal gjelde. Ingen høringsinstanser har merknader på dette punktet. Departementet slutter seg til Kredittilsynets forslag.
Som nevnt i kapittel 9, vil departementet foreslå en regel som innebærer at fondets vedtekter skal angi fondets risikorammer. Det finnes i dag ulike måter å måle risiko på, og departementet vil i forskrift kunne fastsette nærmere regler om dette. I tillegg til en kvantifisert risikoramme, bør vedtektene også inneholde en angivelse av de sentrale risikofaktorer fondet vil stå ovenfor.
Etter departementets vurdering bør investor, Kredittilsynet og depotmottaker også motta en periodisk redegjørelse fra fondet om hvilken risiko fondet faktisk har påtatt seg i rapporteringsperioden. En slik rapportering må gis samme utforming som fondets beskrivelse av risiko i vedtektene, slik at investor (og Kredittilsynet og depotmottaker) kan kontrollere om fondet har holdt seg innenfor de angitte risikorammer. Det vises til lovforslaget § 7–3 a.
Departementet vil også understreke betydningen av at delårsrapportene bl.a. skal redegjøre for fondets innehav av finansielle instrumenter mv. Dette vil sikre allmennheten et visst innsyn i fondets aktiviteter. I tillegg vil de alminnelige regler om innsyn i aksjeeierboken og flaggeregler mv. få anvendelse. Delårsrapporter skal offentliggjøres hvert halvår, men etter verdipapirfondloven § 7–1 femte ledd kan departementet i forskrift fastsette hyppigere rapportering. Departementet vil kunne vurdere en slik hyppigere rapportering i lys av de erfaringer man høster med spesialfonds virksomhet. Det vises i den anledning til at svenske spesialfond må offentliggjøre sine posisjoner hver tredje måned.