Ot.prp. nr. 47 (2008-2009)

Om lov om endringer i lov 10. juli 1936 nr. 6 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror

Til innholdsfortegnelse

10 Presisering av omgjøringsadgangen

10.1 Gjeldende rett

Omsetningsloven inneholder særlige bestemmelser om omgjøring av Omsetningsrådets vedtak. Etter § 11 fjerde ledd kan departementet omgjøre Omsetningsrådets vedtak dersom de er « i strid med lov, føresegner, eller gjeldande jordbruksavtale.» Kongen kan omgjøre rådets vedtak dersom de er « i strid med samfunnsinteresser

10.2 Departementets høringsutkast

I høringsnotatet foreslo departementet å presisere omsetningsloven § 11 fjerde ledd slik at det eksplisitt fremgår at departementets omgjøring av Omsetningsrådets vedtak skjer med endelig virkning. Frem til lovendringen i 1992 fremgikk det av bestemmelsen at « vedtak som Omsetningsrådet gjer om bruk av avgiftspengar kan det ikkje klagast på.» Da omsetningsloven ble endret i 1992, 1og det ble innført en begrenset omgjøringsadgang, ble det imidlertid ikke uttalt noe om hvordan en skulle forholde seg til omgjøringsvedtak truffet av departementet. Det ble kun generelt henvist til at forvaltningsloven ikke gjelder. Departementet ønsket derfor å presisere lovteksten for å klargjøre omgjøringsvedtakets forvaltningsrettslige status.

10.3 Høringsinstansenes merknader

Coop NKL BA, Hoff Norske Potetindustrier BA, Norges Bondelag, Norges Pelsdyralslag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norges Landbrukssamvirke, Nortura BA og Tine BA gir sin tilslutning til departementets forslag. Tine BA mener imidlertid at omgjøringshjemmelen bør knytte seg til « siste jordbruksavtale og pågående tiltak hjemlet i tidligere avtaler.»

10.4 Departementets vurdering

Departementet ønsker med den foreslåtte presiseringen av ordlyden å slå fast at departementets vedtak i omgjøringssaken utgjør en endelig forvaltningsmessig behandling av Omsetningsrådets vedtak. Det bemerkes at begrepet «gjeldande jordbruksavtale» ikke utelukkende viser til siste års jordbruksavtale, men må tolkes i videre forstand. Ikke alle beslutninger av avtalepartene gjentas i hver nye jordbruksavtale. Slike beslutninger forutsettes likevel å ligge fast inntil avtalepartene i ny jordbruksavtale uttrykkelig setter dem til side. Ordlyden må således også innbefatte gjeldende bestemmelser gitt i tidligere jordbruksavtaler. En ytterligere presisering i tråd med forslaget fra Tine BA ville således kunne ledet til en innskrenkning i strid med bestemmelsens intensjon.

Fotnoter

1.

Ot.prp. nr. 67 (1990-1991) om endring i lov av 10. juli 1936 nr. 6 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror

Til forsiden