5 Omsetningsrådets arbeidsutvalg

5.1 Gjeldende rett

Av omsetningsloven § 3 tredje ledd følger det at Omsetningsrådet skal ha et arbeidsutvalg bestående av representanter fra Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet samt én fellesrepresentant for jordbrukets økonomiske organisasjoner.

Tilnærmet alle saker som behandles av rådet forberedes av Arbeidsutvalget. Utvalget har, etter egen instruks, også fullmakt til å treffe vedtak i en rekke saker. Instruksen er fastsatt av Omsetningsrådet og godkjent av departementet. Arbeidsutvalget trer sammen 10 -12 ganger i året (herunder telefonmøter). I 2008 behandlet utvalget 98 1 saker fordelt på 12 møter. Av disse, gikk 57 saker videre til rådet for endelig vedtak, mens 41 saker ble avgjort av utvalget selv.

5.2 Departementets høringsutkast

I høringsnotatet foreslo departementet å oppheve lovens krav om et eget arbeidsutvalg. Departementet mente at Omsetningsrådet i stedet burde stå fritt i vurderingen av sin egen organisering.

Departementet la vekt på at det innenfor dagens forvaltningssystem er uvanlig at styrer, råd eller utvalg har et forberedende organ ut over sine sekretariat. Det ble ansett som både ressurs- og tidkrevende å fremme sakene to ganger. Departementet så heller ikke sterke faglige grunner til at Arbeidsutvalget skulle ha en slik funksjon. Departementet mente at Statens landbruksforvaltning, som rådets sekretariat, har den kompetansen som er nødvendig for å legge frem saker direkte for rådet uten å gå veien om et arbeidsutvalg. Det ble derfor ansett som overflødig at sakene skal «kvalitetssikres» av Arbeidsutvalget før de legges frem for rådet.

Slik Omsetningsrådet fungerer i dag, med et råd bestående av svært mange medlemmer, er det primært i Arbeidsutvalget de faglige og prinsipielle diskusjonene foregår. Departementet mente at en slik organisering kan være med på å begrense Omsetningsrådets diskusjoner fordi det oppfattes som «avgjort» hva konklusjonen skal være. Videre mente departementet at den foreslåtte reduksjonen i antallet medlemmer ville kunne bidra til at de faglige og prinsipielle diskusjonene kan foregå i selve rådet.

Når det gjelder de saker Arbeidsutvalget har kompetanse til å avgjøre, deler disse seg i to grupper. Den ene gruppen omfatter de sakene som er av rent administrativ karakter, 2 som eksempelvis godkjenning av revisorattesterte oppgaver over reguleringstiltak. Disse sakene ble i høringsnotatet foreslått delegert til rådets sekretariat, som et ledd i effektivisering av saksbehandlingen i rådet. 3 Den andre gruppen omfatter de sakene hvor Arbeidsutvalget har kompetanse til å treffe vedtak, og hvor oppgavene ikke er foreslått delegert til sekretariatet. 4 Departementet mente at disse sakene ikke utgjorde tilstrekkelig porteføljegrunnlag for å opprettholde et lovpålegg om et eget arbeidsutvalg.

Når det gjelder saker der det haster med avklaring, så departementet at det kunne være hensiktsmessig å ha et utvalg som raskt kunne tre sammen. Behovet for dette ble likevel ikke ansett så presserende, all den tid departementet samtidig foreslo å redusere rådet til 11 medlemmer. Disse ville i prinsippet kunne sammenkalles nesten like raskt. Departementet la i tillegg vekt på at de samme personene som sitter i Arbeidsutvalget, også sitter i rådet. Dermed er det ikke fare for at kompetanse går tapt ved at beslutninger flyttes fra Arbeidsutvalget til rådet selv. Det ble imidlertid understreket at det måtte være opp til rådet selv å vurdere om man ønsket et saksforberedende utvalg - uten at dette behøvde å være regulert i lov.

5.3 Høringsinstansenes merknader

Coop NKL BA, Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon, GrøntProdusentenes Samarbeidsråd, Hoff Norske Potetindustrier BA, NHO Mat og Drikke, Norges Frukt- og Grønnsaksgrossisters Forbund, Norges Pelsdyralslag, Norkorn, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norges Gartnerforbund, Norske Felleskjøp og Statens landbruksforvaltning sier seg enige i forslaget.

Norsk Landbrukssamvirke og Norges Bondelag er uenige i forslaget og mener at det er viktig å opprettholde et lovkrav om et arbeidsutvalg. Norges Bondelag påpeker at Arbeidsutvalget er sentralt for å sikre stabilitet og kontinuitet i beslutningsstrukturene. Det er også behov for et arbeidsutvalg til å sluttbehandle saker som enten er delegert fra rådet eller skal opp i rådet. Nortura BA er enige i at lovkravet bør oppheves, men mener det bør fremgå av lovteksten at rådet har mulighet til å oppnevne et arbeidsutvalg ved behov. Som en alternativ løsning slutter Norsk Landbrukssamvirke seg til et slikt forslag. Alle disse høringsinstansene, samt Tine BA, mener dessuten at det bør fremgå av lovteksten at et slikt utvalg skal gjenspeile flertallet i Omsetningsrådet.

5.4 Departementets vurdering

Departementet kan ikke se at det i høringen har kommet frem tilstrekkelig tungtveiende argumenter mot forslaget om å oppheve lovpåbudet om et arbeidsutvalg. Departementet mener at Omsetningsrådet bør stå fritt til å organisere seg på den måten rådet finner hensiktsmessig. Herunder kan rådet velge å opprette et arbeidsutvalg. En slik organisering trenger ikke lovhjemmel. Departementet mener videre at det vil være uheldig dersom man i loven signaliserte at det kan oppnevnes et arbeidsutvalg og hvilken sammensetning dette eventuelt skal ha. Slik departementet ser det, ville dette kunne blitt oppfattet som bindende for rådets selvstendige vurderinger av organiseringen. Behovet for et arbeidsutvalg på bakgrunn av delegerte saker og forberedelse av saker til rådet, bortfaller uansett i det alt vesentlige all den tid departementet foreslår egen hjemmel for delegasjon av saksforberedelse og beslutningsmyndighet, jf. kapittel 7.