4 Omsetningsrådets størrelse og sammensetning

4.1 Gjeldende rett

Det følger av omsetningsloven § 2 at Omsetningsrådet skal ha 19 medlemmer med personlige varamedlemmer. Landbruks- og matdepartementet oppnevner medlemmer og varamedlemmer etter forslag fra organisasjonene og institusjonene. Departementet oppnevner også leder og nestleder.

Følgende medlemmer er i dag representert i Omsetningsrådet i henhold til loven: Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Forbrukerrådet, Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon, Coop NKL BA, Tine Norske Meierier, Norsk Kjøttsamvirke, 1Prior Norge, 2 Norske Felleskjøp, Norkorn, Norges Pelsdyralslag, Gartnerhallen A/L, Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund, Barne- og familiedepartementet, 3 Arbeids- og administrasjonsdepartementet, 4 Hoff Norske Potetindustrier BA, Norsk Landbrukssamvirke, en fellesrepresentant for Kjøttbransjens Landsforbund, Norges Frukt- og Grønnsaksgrossisters Forbund, Fjørfebransjens Landsforening 5 og Meieribransjens Landsforbund samt Landbruksdepartementet. 6

Med denne sammensetningen har jordbrukets organisasjoner flertall i rådet med én representant.

Rådet er vedtaksført når 10 medlemmer møter. Blant de møtende må være lederen eller nestlederen. Vedtak avgjøres med vanlig flertall. Ved stemmelikhet har lederen dobbeltstemme, jf. lovens § 3.

4.2 Departementets høringsutkast

4.2.1 Rådets størrelse

I høringsnotatet ble det lagt til grunn at dagens råd, bestående av 19 medlemmer, er for stort og bør reduseres.

Departementet viste til at partene sitter i rådet for å gi råd og ta beslutninger. Disse representerer sentrale interesser i og utenfor samvirkeorganisasjonene. Hver organisasjon har representanter som skal ivareta organisasjonenes interesser, samt bidra til konstruktiv meningsutveksling. Departementet mente imidlertid at dynamikken i dagens råd på 19 medlemmer ikke fungerer godt, og det synes vanskelig å få til gode diskusjoner. Det forekommer således sjelden at Arbeidsutvalgets innstillinger eller viktige prinsipielle saker drøftes i rådet. I stedet foregår disse diskusjonene i all hovedsak i Arbeidsutvalget i forbindelse med saksforberedelsen. At Arbeidsutvalget allerede har behandlet spørsmålene i forkant, kan føre til at resultatet oppleves som forutbestemt når sakene legges frem.

Videre la departementet til grunn at det store antallet medlemmer i rådet kan føre til at ansvaret den enkelte har for å bidra, ikke nødvendigvis føles så stort. Det er også slik at flere av representantene i rådet opplever at majoriteten av de sakene Omsetningsrådet behandler ikke berører deres organisasjons kjernevirksomhet i samme grad som tidligere. At en rekke av medlemmene over tid har fått marginale faktiske interesser i rådet, kan føre til at det også er vanskelig å vise interesse for andre områder. En betydelig reduksjon av antallet medlemmer vil kunne bidra til at rådet i større grad blir en arena for viktige diskusjoner knyttet til gjennomføringen av markedsreguleringen, slik det var ment å være.

Ut fra et effektivitetshensyn mente departementet at det er lite hensiktsmessig å sammenkalle et råd med 19 medlemmer fire/fem ganger i året. Medlemmene som de respektive organisasjoner har foreslått (og som oppnevnes av departementet) er primært i ledersjiktet, og har ofte en betydelig arbeidsbyrde i sitt daglige virke. Det kan derfor være vanskelig å sammenkalle et fulltallig omsetningsråd utenom de fastsatte møtene, noe som gjør rådet lite fleksibelt dersom viktige problemstillinger oppstår i perioden mellom møtene. Departementet så det heller ikke hensiktsmessig å bruke omsetningsavgiftsmidler til å dekke administrasjonskostnader for flere medlemmer enn det som er nødvendig.

4.2.2 Representasjonen i rådet

I høringsnotatet fremmet departementet forslag til ny sammensetning av Omsetningsrådet der antall medlemmer i rådet er redusert fra 19 til 11. Det ble lagt avgjørende vekt på at rådet skulle sammensettes på en slik måte at jordbruksorganisasjonenes knappe flertall opprettholdes, det vil si med én representants overvekt.

I den konkrete vurderingen av hvilke organisasjoner som skulle få plass i rådet, tok departementet utgangspunkt i hvilke interesser som bør være representert. Departementet foreslo at jordbruksavtalepartene, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag samt Landbruks- og matdepartementet, fortsatt bør ha én representant hver. Dette ble begrunnet med at landbrukspolitikken i dag har utviklet seg slik at det er en klar sammenheng mellom markedsreguleringen og jordbruksavtalesystemet. Departementet mente derfor at det er vanskelig å tenke seg et partssammensatt organ innenfor landbruket i dag hvor jordbruksavtalepartene ikke er representert.

Videre foreslo departementet at Fornyings- og administrasjonsdepartementet, som øverste myndighet i konkurransepolitikken, fortsatt skal ha en egen representant. Konkurransehensynene er ofte sentrale innenfor markedsreguleringen, og er nedfelt i forskriften om rammene for Omsetningsrådets myndighet. 7

Departementet foreslo også at markedsregulatorene fortsatt skal være representert i Omsetningsrådet med én representant hver. Markedsregulatorene er i dag Omsetningsrådets «verktøy» for gjennomføring av reguleringsoppgavene, og vil således ha verdifulle innspill når ulike former for regulering av markedet diskuteres. Markedsreguleringsutfordringene på de sektorene som er omfattet av omsetningslovens virkeområde, er av så ulik karakter at det er viktig for rådets faglige vurderinger at alle er representert med et eget medlem av rådet. I dag er det markedsregulatorer innenfor områdene melk, kjøtt, egg og korn. Det ble foreslått at markedsregulatorene Tine BA, Nortura BA og Norske Felleskjøp, skulle ha hver sin representant. Når det gjelder kjøtt- og eggsektoren, mente departementet at det ikke er naturlig at disse sektorene skal være representert med mer enn ett medlem, da Gilde Norsk Kjøtt og Prior Norge har fusjonert og blitt til ett selskap - Nortura BA.

Departementet foreslo også å videreføre én fellesrepresentant for den landbruksbaserte industrien utenfor landbrukssamvirket. Departementet la til grunn at denne industrien, i tillegg til bøndene og markedsregulator, er de aktørene som berøres mest av vedtak om markedsregulering. Det ville derfor være naturlig at disse gis en egen representant i rådet. Dette både fordi de kan være berørt av forsynings-, mottaks- og informasjonsplikten, men også fordi de er i direkte konkurranse med markedsregulatorene.

Siden 2001 har den ikke-samvirkebaserte landbruksindustrien innenfor kjøtt, melk, fjørfe og grønt vært representert av følgende organisasjoner: Kjøttbransjens Landsforbund, Norges Frukt- og Grønnsaksgrossisters Forbund, Fjørfebransjens Landsforening og Meieribransjens Landsforbund. Når det gjelder kornsektoren har den landbruksbaserte industrien utenfor landbrukssamvirket derimot hatt en egen representant i rådet ved Norkorn.

At Norkorn i 2001 fikk en egen representant, hadde sammenheng med innføringen av markedsordningen for korn, da Norske Felleskjøp som markedsregulator på kornsektoren fikk en plass i rådet. For å opprettholde det samlede balanseforholdet i rådet, fikk Norkorn, som paraplyorganisasjon for bygdemøllene, også en plass. Så man dette i forbindelse med målet om å redusere antallet medlemmer, mente departementet imidlertid at det er vanskelig å finne argumenter for at kornsektoren fortsatt skal stå i en særstilling med en egen representant. Departementet la til grunn at én fellesrepresentant for kjøtt, egg og melk, også kan representere kornsektoren. Det ble derfor foreslått at Norkorn kun skal ha indirekte representasjon gjennom fellesrepresentanten for den ikke-samvirkebaserte landbruksindustrien.

Videre foreslo departementet at Meieribransjens Landsforbunds plass under fellesrepresentanten for ikke-samvirkebasert industri skal erstattes av NHO Mat og Drikke. Meieribransjens Landsforbund organiserer idag kun Q-Meieriene, og ble ansett for å være en forening med liten aktivitet. Det er dessuten vanligvis NHO Mat og Drikke som representerer de ikke-samvirkebaserte aktørene i melkesektoren.

På denne bakgrunn foreslo departementet å endre hvilke organisasjoner som i fellesskap får oppnevne denne representanten. Følgende organisasjoner ble foreslått: Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund, NHO Mat og Drikke, Norges Frukt- og Grønnsaksgrossisters Forbund og Norkorn. Våren 2007 slo Kjøttbransjens Landsforbund og Fjørfebransjens Landsforening seg sammen til Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund. Departementet foreslo derfor å endre lovens ordlyd i tråd med dette.

Departementet foreslo videre at Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund fortsatt skal ha en representant i rådet. Da Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforening fikk sin plass ved endringen av loven i 1981, var begrunnelsen at en rekke av de tiltakene rådet satt i verk vedkom både tilsatte i samvirkemessig organiserte og andre private bedrifter. Departementet la til grunn at denne begrunnelsen fortsatt gjør seg gjeldende.

I tillegg foreslo departementet at Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon og Coop NKL BA skulle få én fellesrepresentant i rådet. Norges Handelsstands Forbund, senere Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon, har hatt en representant i rådet siden det ble dannet med loven av 1930. Siden 1936 har også Norges Kooperative Landsforening, senere Coop NKL BA, vært representert. I sin vurdering la departementet vekt på at handelen er sentral i matvarekjeden, samtidig som den er i besittelse av viktig markedsmessig kompetanse. Når det først foretas en gjennomgang, med sikte på å redusere rådets størrelse, la departementet likevel til grunn at det er tilstrekkelig med én fellesrepresentant fra handelssiden.

Når det gjelder Norges Pelsdyralslag, Gartnerhallen A/L og Hoff Norske Potetindustrier BA, foreslo departementet at deres representasjonen i rådet ikke skulle videreføres. Departementet begrunnet dette med at deres interesser i rådet over tid har blitt redusert, og at de i dag derfor ikke har behov for hver sin representant. For å ivareta interessene som disse organisasjonene representerer, foreslo departementet derimot at Norsk Landbrukssamvirke skulle beholde sin plass i rådet, med særlig ansvar for å ivareta interesser knyttet til potet-, grønt- og pelsdyrsektoren. Departementet la videre til grunn at disse interessene også ivaretas av Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

I forslaget ble heller ikke Forbrukerrådet eller Barne- og likestillingsdepartementet gitt fortsatt representasjon. Omsetningsrådets oppgaver innebærer blant annet å administrere markedsregulerende tiltak, føre tilsyn med at markedsregulatorene følger opp vedtak fra Omsetningsrådet, kreve inn omsetningsavgift og føre kontroll med innbetaling. Departementet la derfor til grunn at rådets hovedbeskjeftigelser ligger relativt langt fra forbrukerorganisasjonenes kjernevirksomhet og interessesfære. Det er sjelden rådet behandler saker av direkte relevans for Forbrukerrådet og Barne- og likestillingsdepartementet. Ingen av disse organene hadde heller uttrykt noe ønske om å være representert. Forbrukerinteressene kunne dertil ivaretas av andre, blant annet av Landbruks- og matdepartementet, som gjennom medansvaret for matpolitikken også har ansvar for forbrukerinteressene på matområdet.

Etter en samlet vurdering la departementet avgjørende vekt på at et godt fungerende omsetningsråd ikke kan være for stort og at rådets medlemmer må gjenspeile de ulike interessene som rådet er satt til å ivareta. Departementet mente disse hensynene best sikres gjennom følgende forslag til Omsetningsrådets sammensetning:

Fra jordbruket:

Norges Bondelag

Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Tine BA

Nortura BA

Norske Felleskjøp

Norsk Landbrukssamvirke, som fellesrepresentant for potet-, grønt- og pelsdyrsektoren

Andre:

Landbruks- og matdepartementet

Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

Fellesrepresentant for ikke-samvirkebasert næringsmiddelindustri 8

Fellesrepresentant for handelen 9

I henhold til omsetningsloven § 3 første ledd annet punktum er Omsetningsrådet beslutningsdyktig når 10 medlemmer møter. Ved en reduksjon fra 19 til 11 medlemmer, ble det foreslått at bestemmelsen burde endres slik at 6 medlemmer må møte for at rådet skal være beslutningsdyktig.

4.3 Høringsinstansenes merknader

4.3.1 Innledning

De fleste høringsinstansene stiller seg positive til forslaget om å redusere størrelsen på Omsetningsrådet. En rekke av høringsinstansene har imidlertid uttrykt uenighet med ulike sider av forslaget til endret sammensetning. Nedenfor gis en redegjørelse for de viktigste merknader knyttet til departementets ulike forslag til representasjon i rådet.

4.3.2 Generelle merknader

Statens landbruksforvaltning, som sekretariat for rådet, uttaler at det store antallet medlemmer i Omsetningsrådet og ordningen med et eget arbeidsutvalg som innstiller i alle saker, gjør at forvaltningen er tidkrevende. Forslaget vil således kunne bidra til å forbedre og modernisere forvaltningen knyttet til omsetningsloven. Sekretariatet ønsket imidlertid ikke å kommentere de konkrete forslagene til sammensetning av rådet.

Justis- og politidepartementet har heller ingen merknader til den foreslåtte sammensetningen av Omsetningsrådet, men fremhever at Landbruks- og matdepartementet bør vurderes å fastsette sammensetningen i forskrift i stedet for i lov.

4.3.3 Om jordbruksorganisasjonenes flertall

GrøntProdusentenes Samarbeidsråd, Norges Bondelag, Norges Pelsdyralslag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norges Gartnerforbund, Norsk Landbrukssamvirke, Norske Felleskjøp BA, Nortura BA, Statens landbruksforvaltning og Tine BA stiller seg bak departementets forslag til ny sammensetning av rådet. Av disse har Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Landbrukssamvirke, Nortura BA, Tine BA og Norske Felleskjøp presisert betydningen av at jordbruksorganisasjonene fortsatt bør ha flertall i Omsetningsrådet. Disse instansene understreker alle den betydning omsetningsloven har, og har hatt, for omsetning av norske jordbruksprodukter, og det pekes på at den har vært et vesentlig element for å sikre gjennomføringen av gjeldende jordbrukspolitikk.

I høringsuttalelsene fra handelssiden påpeker flere aktører at rådet bør være balansert i sin sammensetning, slik at jordbrukssiden ikke lenger bør ha flertall i rådet. Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon påpeker viktigheten av at medlemmene i rådet representerer både tilbuds- og etterspørselsiden, og at disse er forholdsvis likt representert. Det fremheves at handelen er sentral i matvarekjeden og innehar viktig markedsmessig kompetanse. Norges Frukt- og Grønnsaksgrossisters Forbund og NHO Mat og Drikke understreker at sammensetningen av rådet må balanseres mellom private og samvirkebaserte interesser. NHO Mat og Drikke fremhever at:

«Med utgangspunkt i at Rådet kraftig bør reduseres, slik at industrien må akseptere en felles representant, bør også Landbruket akseptere løsningen med felles representanter.»

På denne bakgrunn foreslår NHO Mat og Drikke primært et råd på fem medlemmer med én fellesrepresentant for jordbrukets faglige organisasjoner (Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag), én fellesrepresentant for samvirkeorganisasjonene (ved Norsk Landbrukssamvirke), én fellesrepresentant for staten (Landbruks- og matdepartementet og Forsynings- og administrasjonsdepartementet), én fellesrepresentant for ikke-samvirkebasert næringsmiddelindustri og én felles representant for handelen. Alternativt foreslås det et råd på ni medlemmer der Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag får hver sin representant, samt at arbeidstakerorganisasjonene og forbrukerorganisasjonene gis én fellesrepresentant hver. Dersom det fastholdes at samvirket skal ha tre representanter, fremheves det at privat industri bør ha samme antall. I så fall ville det være naturlig at Norkorn beholder sin plass, at Kjøtt- og Fjørfebransjens Landsforbund får én plass og at NHO Mat og Drikke får representere meieriene i tillegg til den generelle næringsmiddelindustrien.

4.3.4 Om forslaget til representasjon i rådet

Både Coop NKL BA og Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon er uenige i forslaget om at de ikke lenger skal få oppnevnt egne representanter i rådet, men må velge én fellesrepresentant. Coop NKL BA fremhever at Omsetningsrådet har ansvaret for at avsetningstiltak settes i verk for å utjevne svingninger i produksjon og etterspørsel slik at tilbudet av landbruksvarer til enhver tid samsvarer best mulig med etterspørselen. Forslaget om én fellesrepresentant for Coop NKL BA og Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon ivaretar ikke dette hensynet på en betryggende måte, hvilket innebærer at aktørene fortsatt bør ha hver sin representant. Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon er også uenig i at organisasjonen skal miste sin direkte representasjon. Organisasjonen fremhever at den representerer aktører som står for om lag 3/4 av all omsetning av landbruksvarer, og det er derfor rimelig at den fortsatt har et eget medlem. Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjoner er også negativ til å velge én fellesrepresentant sammen med Coop NKL BA. Det vises til at Coop NKL BA er en kommersiell aktør på handelssiden. Slik sett fordrer deres representasjon en diskusjon om rådet bør utvides til også å omfatte Norgesgruppen, ICA og Rema 1000. Heller ikke Norges Frukt- og Grønnsaksgrossisters Forbund kan se at det er nødvendig at Coop NKL BA, som må sees på som en forbrukerorganisasjon, er representert fra handelens side. Det fremheves at disse interessene i stede bør kunne ivaretas av Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon alene.

Meieribransjens Landsforbund, Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund og Norges Frukt- og Grønnsaksgrossisters Forbund er alle uenige i at Meieribransjens Landsforbund ikke lenger skal være representert gjennom fellesrepresentanten for den ikke-samvirkebaserte landbruksindustrien. Meieribransjens Landsforbund og Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund har i et felles høringssvar påpekt at NHO Mat og Drikke ikke har noen naturlig plass i rådet. Det fremheves at Meieribransjens Landsforbund representerer den delen av meieriindustrien som er nærmest bøndene, det vil si aktører som kjøper melk fra primærprodusentene. Videre vises det til at en rekke av medlemsbedriftene i NHO Mat og Drikke er hel- eller deleid av samvirkeorganisasjonene som allerede er representert i rådet, samt til at organisasjonen aktivt arbeider for at også Tine BA skal bli medlem. Meieribransjens Landsforbund og Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund mener at Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund, Meieribransjens Landsforbund samt Norges Frukt- og Grønnsaksgrossisters Forbund fortsatt skal få oppnevne en fellesrepresentant til Omsetningsrådet. Norges Frukt- og Grønnsaksgrossisters Forbund fremhever også at Meieribransjens Landsforbund bør være representert i rådet da varegruppene innenfor den bransjen har vært sentrale i Omsetningsrådets arbeide over en lang periode.

Norkorn, Norgesfôr AS og Fiskå Mølle AS er uenige i at Norkorn ikke lenger skal ha egen representant i rådet, men kun være indirekte representert gjennom fellesrepresentant for ikke-samvirkebasert næringsmiddelindustri. Det påpekes at den direkte representasjonen er viktig for å sikre konkurranse og en effektiv kornhandel i Norge. Alle tre fremhever i sine høringssvar at bakgrunnen for ny kornordning var et politisk ønske om mer konkurranse og fleksibilitet i kornhandelen. Fiskå Mølle AS uttaler i sitt høringssvar:

«Vedtaket om å gi Norske Felleskjøp markedsreguleringsansvaret for korn ble gitt under forutsetning av at det skulle etableres ordninger som sikret konkurranse på likeverdige vilkår innenfor kornsektoren og at en betydelig del av førstehåndsomsetningen og foredlingen skulle handteres utenom Felleskjøpene. Som et av tiltakene ble Norkorn gitt en plass i omsetningsrådet. Vi mener det er svært uheldig at denne plassen nå foreslås fjernet.»

På denne bakgrunn mener disse høringsinstansene at Norkorn fortsatt må være direkte representert i rådet. Fiskå Mølle AS fremholder at en fellesrepresentant for Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund, Norges Frukt- og Grønnsaksgrossisters Forbund og NHO Mat og Drikke ikke kan ivareta interessene til dem som utgjør konkurrentene til Norske Felleskjøp innenfor kornhandelen.

Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon mener at Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund ikke behøver å være representert. Dette fordi det er relativt langt mellom rådets virksomhet og organisasjonens interesse- og arbeidsfelt. Heller ikke NHO Mat og Drikke kan se noen begrunnelse for at Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund bør beholde sin plass.

Norges Pelsdyralslag sier seg i utgangspunktet enig i at Norges Pelsdyralslag, Norske Potetindustrier BA og Gartnerhallen A/L ikke lenger skal ha hver sin representant, og at Norsk Landbrukssamvirke skal ha et særlig ansvar for å ivareta interessene til potet-, grønt- og pelsdyrsektoren. Norges Pelsdyralslag mener imidlertid at det er nødvendig at man i lovteksten presiserer at Norsk Landbrukssamvirke representerer de tre produsentorganisasjonene innenfor disse sektorene.

HOFF Norske Potetindustrier BA og Gartnerhallen A/L er uenige i forslaget om at grøntsektoren skal miste sine plasser i rådet, 10 og at Norsk Landbrukssamvirke i stedet skal ha et særlig ansvar for å ivareta interesser knyttet til potet-, grønt- og pelsdyrsektoren. Disse instansene ytrer ønske om én fellesrepresentant for grøntsektoren. HOFF Norske Potetindustrier BA fremhever at Norsk Landbrukssamvirke vil representere alle samvirkeorganisasjonene og vil derfor bare i begrenset grad kunne fremme grøntsektorens interesser i saker hvor det for eksempel er interessemotsetninger mellom ulike sektorer. De foreslår derfor å oppnevne en fellesrepresentant for Hoff Norske Potetindustrier BA og grøntprodusentene. Gartnerhallen A/L foreslår primært at det oppnevnes én fellesrepresentant for produsentorganisasjonene i grøntsektoren. Dersom dette ikke lar seg gjøre, bes det om at det vurderes hvordan koblingen mellom grøntsektoren og Norsk Landbrukssamvirke også kan videreføres i lovteksten, slik at intensjonene og den indirekte representasjonen styrkes. Norsk Gartnerforbund og GrøntProdusentenes Samarbeidsråd uttaler imidlertid i et samlet svar at de aksepterer at en reduksjon i antall medlemmer i rådet går ut over grøntsektoren, og at rådets kompetanse på dette området vil bli svekket. Det fremheves at Statens landbruksforvaltning, som sekretariat for rådet, har god kompetanse på fagområdet, samtidig som utviklingen går mot at rådets oppgaver innenfor grøntsektoren stadig reduseres.

NHO Mat og Drikke og Norges Frukt- og Grønnsaksgrossisters Forbund ønsker at Norsk Landbrukssamvirke skal stå som fellesrepresentant for samvirkebedriftene, da disse aktørene også er medlem i organisasjonen. Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon påpeker på sin side at Norsk Landbrukssamvirke ikke bør ha en egen representant i rådet ettersom tre av dets medlemmer, som besitter fagkunnskap om markeds- og konkurranseforhold, allerede er representert i rådet.

Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon påpeker også at Fornyings- og administrasjonsdepartementet bør erstattes at Konkurransetilsynet, som besitter en god og detaljert kunnskap om konkurransemarkedene for jordbruksvarer.

Helse- og omsorgsdepartementet mener at det i utgangspunktet ville vært fordelaktig om Forbrukerrådet og Barne- og likestillingsdepartementet fortsatt hadde vært representert. I lys av at disse instansene ikke er innstilt på fortsatt deltakelse, mener Helse- og omsorgsdepartementet at det likevel vil være en akseptabel løsning dersom Fornyings- og administrasjonsdepartementet ivaretar forbrukerinteressene i Omsetningsrådet sammen med Landbruks- og matdepartementet. Verken Barne- og likestillingsdepartementet eller Forbrukerrådet har merknader til forslaget.

4.4 Departementets vurdering

4.4.1 Om jordbruksorganisasjonenes flertall

Etter Landbruks- og matdepartementets vurdering er det fortsatt ønskelig at rådets sammensetning og størrelse er nedfelt i omsetningsloven. Dette har tradisjonelt vært lovfestet, og departementet mener at ordningen bør videreføres. En lovregulering bidrar til å signalisere viktigheten av beslutninger om rådets sammensetning.

Departementet kan ikke se at høringsinstansenes ulike syn gir grunnlag for å endre forslaget om at jordbrukets organisasjoner fortsatt skal ha flertall i rådet. Som redegjort for i kapittel 2.2, ble det i St.meld. nr. 19 (1999-2000) 11 nettopp argumentert for at Norsk Landbrukssamvirke skulle få en representant i rådet for å opprettholde dette flertallet. I meldingen ble det vist til jordbrukets økonomiske ansvar for overproduksjon, og at det derfor er av stor betydning at jordbruket fortsatt har en vesentlig innflytelse på de løpende markedsreguleringsaktivitetene. Dette synet ble opprettholdt i Ot. prp. nr. 22 (2001-2002) om lov om endringer i lov 10. juli 1936 nr. 6 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror, der det ble lagt frem forslag til endringer i rådets sammensetning. Under behandlingen av saken i Stortinget fikk forslaget støtte fra de daværende regjeringspartiene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, men også fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. På dette området har landbrukspolitikken endret seg lite siden Stortinget sist behandlet spørsmål om Omsetningsrådets sammensetning. Ved endringene i sammensetningen må det således fortsatt sikres at jordbruksorganisasjonene har flertall. I lovforslaget legges det opp til at dette flertallet fortsatt skal være knappest mulig, det vil si med én representants overvekt. Som representanter fra jordbrukssiden foreslås Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tine BA, Nortura BA, Norske Felleskjøp og Norsk Landbrukssamvirke.

4.4.2 Om forslaget til representasjon i rådet

Departementet har foretatt en helhetlig vurdering av rådets sammensetning med sikte på å sikre at alle de berørte interessene under lovens virkeområde blir representert i tilstrekkelig grad. Som det er redegjort for i kapittel 4.4.1, er det ved utvelgelsen lagt til grunn at rådet fortsatt skal sammensettes på en slik måte at jordbruksorganisasjonenes flertall opprettholdes. En rekke av de berørte organisasjonene har vært kritiske til den konkrete utvelgelsen.

Både Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon og Coop NKL BA går mot at de ikke lenger skal være direkte representert i rådet. Som lagt til grunn i høringsnotatet er departementet enig med disse organisasjonene i at handelen er sentral i matvarekjeden, og at den er i besittelse av viktig markedsmessig kompetanse. Departementet står likevel fast ved at det er naturlig og nødvendig at handelssiden kun møter med én fellesrepresentant når antallet medlemmer først skal reduseres.

Enkelte høringsinstanser er uenige i at Meieribransjens Landsforbunds plass under fellesrepresentanten for den ikke-samvirkebaserte landbruksindustrien, er foreslått erstattet av NHO Mat og Drikke. I vurderingen bak valget av NHO Mat og Drikke er det lagt vekt på at Meieribransjens Landsforbund i dag er en forening med lite aktivitet, samt at den kun har Q-Meieriene som medlem. Det er videre i all hovedsak NHO Mat og Drikke som representerer de ikke-samvirkebaserte aktørene i melkesektoren. Q-meieriene er også medlemmer i NHO Mat og Drikke, og kan således også fremme sitt syn gjennom denne organisasjonen. Fra meierisektoren for øvrig er blant annet Synnøve Finden og Normilk medlem i organisasjonen. Det presiseres at departementet legger til grunn at NHO Mat og Drikke gjennom sin fellesrepresentasjon skal representere de ikke-samvirkebaserte aktørene i melkesektoren i rådet, og ikke organisasjonens medlemsbedrifter generelt. Departementet står derfor fast ved det tidligere forslaget i høringsnotatet om at Meieribransjens Landsforbund erstattes av NHO Mat og Drikke, som en av fire aktører med fellesrepresentant i rådet.

I høringen er det også fremkommet kritiske merknader til forslaget om at Norkorn skal miste sin direkte representasjon i rådet, og heretter få en plass under fellesrepresentanten for den ikke-samvirkebaserte landbruksindustrien. At Norkorn fikk en egen representant i Omsetningsrådet i 2001 hadde sammenheng med at Norske Felleskjøp ble gitt en plass i rådet som markedsregulator på korn. Det fremgår av forarbeidene til lovendringen 12 som da fant sted at Norkorn, som paraplyorganisasjon for bygdemøllene, ble gitt en plass i rådet for at den samlede balansen skulle opprettholdes. Jordbrukets organisasjoner skulle således fremdeles ha knappest mulig flertall. Norkorns plass var dermed ikke motivert ut fra å sikre konkurransen innenfor kornsektoren. Departementet mener at det er vanskelig å finne argumenter for at kornsektoren skal være i en særstilling sammenliknet med de øvrige sektorene der det finnes en markedsregulator. I disse sektorene er ikke-samvirkebasert landbruksindustri indirekte representert ved en fellesrepresentant. Departementet kan ikke se at det i høringen har fremkommet nye momenter som gir grunnlag for å endre høringsnotatets konklusjon på dette punktet.

Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon har i sitt høringssvar stilt spørsmål ved at Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund skal få beholde sin plass i rådet. Departementet la i høringsnotatet vekt på at dette forbundet fikk sin plass i rådet i 1981 fordi en rekke av de tiltakene rådet setter i verk berører både tilsatte i samvirkemessig organiserte og andre private bedrifter. Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund organiserer et stort flertall av de tilsatte både i samvirkebedrifter og i andre bedrifter. Vedtak i Omsetningsrådet kan innebære at arbeidsplasser i næringsmiddelindustrien kan bli berørt, og departementet finner det derfor riktig at dette forbundet fortsatt skal være representert.

Departementet vurderer det slik at Norges Pelsdyralslag, Gartnerhallen A/L og Hoff Norske Potetindustrier BA sine interesser i Omsetningsrådet over tid har blitt redusert. Departementet kan derfor ikke se tilstrekkelig grunnlag for at hver enkelt av disse organisasjonene beholder sin representant. For å ivareta interessene som de nevnte organisasjonene representerer, foreslås det at Norsk Landbrukssamvirke får beholde sin plass, med særlig ansvar for å ivareta interesser knyttet til potet-, grønt- og pelsdyrsektoren. Grøntsektorens interesser vil også bli ivaretatt gjennom Norges Bondelags og Norsk Bonde- og Småbrukarlags representanter. Norges Pelsdyralslag, HOFF Norske Potetindustrier BA og Gartnerhallen A/L, har foreslått ulike typer lovfesting av koblinger mellom seg selv og Norsk Landbrukssamvirke. Departementet ser ikke behov for en slik formalisering, all den tid denne koblingen er tydelig synliggjort i lovforarbeidene.

Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon har i sitt høringssvar gitt uttrykk for at Norsk Landbrukssamvirke ikke bør gis en egen plass i rådet når dets medlemmer allerede er direkte representert der. Departementet viser til St.meld. nr. 19 (1999-2000) 13 der det ble foreslått å ta inn Norsk Landbrukssamvirke for å opprettholde jordbruksorganisasjonenes flertall i Omsetningsrådet. Stortinget sluttet seg til dette. 14 Etter departementets vurdering er det derfor fortsatt nødvendig å gi en selvstendig plass i rådet til Norsk Landbrukssamvirke. Dette henger sammen med at organisasjonen etter forslaget er tiltenkt et særlig ansvar for å ivareta interessene knyttet til potet-, grønt- og pelsdyrsektoren.

Departementet ser heller ikke behov for å erstatte Forsynings- og administrasjonsdepartementet med Konkurransetilsynet. Departementet mener at Forsynings- og administrasjonsdepartementet som overordnet konkurransemyndighet, er riktig nivå for en representasjon i rådet. Dette er imidlertid ikke til hinder for at Konkurransetilsynet, som underordnet organ, vil kunne bistå ved behandling av de saker som kommer opp for rådet. Forsynings- og administrasjonsdepartementet har ikke hatt merknader til forslaget.

Når det gjelder spørsmålet om Barne- og likestillingsdepartementets og Forbrukerrådets representasjon, viser departementet til de vurderingene som fremgår av høringsnotatet. Det er sjelden rådet behandler saker av direkte betydning for disse organers virksomhetsområder. Det legges til grunn at forbrukerinteressene kan ivaretas på en tilstrekkelig god måte uten at disse organene er representert. Verken Barne- og likestillingsdepartementet eller Forbrukerrådet har hatt merknader til forslaget.

Departementet fastholder etter dette forslag til sammensetning som følger av høringsnotatet, jf. kapittel 4.2.