8 Lovens virkeområde

8.1 Gjeldende rett

Omsetningslovens formål og virkeområde (dvs. hvilke varegrupper som omfattes) kommer til uttrykk i § 1: « Fyremålet med lova er gjennom samyrke å fremja umsetnaden av kjøtt av storfe, kalv, sau, reinsdyr og fjørfe, flesk, korn og oljefrø, mjølk, smør, ost, egg, pelsdyrskinn, reinsdyrskinn og hagebruks- og gartneriprodukt.»

§ 5 annet ledd gir Kongen hjemmel til å ilegge omsetningsavgift på de varegrupper som omfattes av loven. Denne kompetansen er delegert til Landbruks- og matdepartementet. Etter forslag fra Omsetningsrådet, jf. § 5 første ledd, fastsetter departementet avgiftssatsene i egen forskrift for følgende produktgrupper: storefe-/ kalvekjøtt, saue-/lammekjøtt, svinekjøtt, korn/oljefrø, melk, egg, kyllingkjøtt, kalkunkjøtt, og pelsdyrskinn. For de fire førstnevnte kategoriene er der fastsatt maksimalsatser, hvilket innebærer at Omsetningsrådet kan innkreve en lavere sats dersom markedsforholdene tilsier det.

Ved omsetning av reinsdyrkjøtt/-skinn foregår det i dag ingen regulering av omsetningen, og det ilegges heller ikke avgift i medhold av loven.

For hagebruks- og gartneriprodukter ilegges det heller ikke omsetningsavgift idag. Mange slike produkter omsettes direkte fra produsent til forbruker. Dette vanskeliggjør avgiftsinnkrevning området. Siden 1982 har det i stedet blitt bevilget midler over jordbruksavtalen post 70 til «kollektiv» finansiering av tiltak satt i verk av Omsetningsrådet. 1 Beløpet forvaltes av Omsetningsrådet og benyttes til markedsregulering etter samme regler som omsetningsavgiften for øvrig.

8.2 Departementets høringsutkast

Under henvisning til at det aldri har blitt innkrevd omsetningsavgift på verken reinsdyrkjøtt eller -skinn, foreslo Landbruks- og matdepartementet i høringsnotatet å endre § 1 slik at «kjøtt av [...] reinsdyr» samt «reinsdyrskinn» tas ut av lovens virkeområde. Omsetningsrådet har heller aldri hatt ansvar for markedsregulering av denne sektoren. Det ble videre foreslått enkelte presiseringer i lovens virkeområde, ved at enkelte av varegruppene ble harmonisert med dagens språkbruk. Det var ikke tiltenkt noen realitetsendringer i bestemmelsens materielle innhold sammenliknet med gjeldende rett. Betegnelsen «flesk» ble foreslått endret til «svin» og «mjølk, smør, ost» til «mjølkeprodukter.» Videre ble «hagebruks- og gartneriprodukt» foreslått endret til «grønnsaker, frukt, bær, rotvekstar.»

Avgiftshjemmelen i § 5 annet ledd ble foreslått endret i tråd med endringene i § 1. Med unntak av endringen vedrørende reinsdyrkjøtt og -skinn var det heller ikke i § 5 annet ledd tilsiktet endringer i det materielle innhold.

8.3 Høringsinstansenes merknader

Norsk Gartnerforbund og GrøntProdusentenes Samarbeidsråd påpeker i et samlet svar at forslaget til «rotvekster» som produktgruppe i formålet, synes å ekskludere poteter. Begrepet bør dermed erstattes med «poteter.» Alternativt bør en beholde samlebetegnelsen fra nåværende lov. Gartnerhallen A/L mener begrepene «potet, grønsaker, frukt og bær» vil dekke de samme produktgruppene, og vil i tillegg være bedre i samsvar med det bransjespråket som brukes i dag.

Norsk Landbrukssamvirke og Tine BA viser i sine høringsuttalelser til at det bare er «melk» som omfattes av forskriften om omsetningsavgift, og at det de siste ti årene ikke har vært fastsatt avgift for ost, smør eller andre melkeprodukter. I den grad Tine BA har mottatt melkeprodukter, er mengden anvendt melk beregnet på basis av godkjente omregningsfaktorer. Ut fra dette mener disse instansene at høringsutkastes forslag om å benytte «mjølkeprodukt» heller ikke vil gi riktig begrepsbruk. I stedet bør opplistingen av de ulike melkeproduktene erstattes med begrepet «anvendt mjølk.»

Arbeids- og inkluderingsdepartementet viser til at forslaget om å fjerne henvisninger til reinprodukter har som bakgrunn at det aldri har vært innkrevd omsetningsavgift på verken reinkjøtt eller -skinn og at Omsetningsrådet aldri har hatt ansvar for markedsregulering for denne sektoren. Det forutsettes imidlertid at lovendringen skjer i forståelse med reindriftens organisasjoner. Ingen av de berørte høringsinstansene innenfor reindriftssektoren har merknader til forslaget.

8.4 Departementets vurdering

Med departementets forslag til endringer i begrepsbruken i §§ 1 og 5 er det ikke tilsiktet endringer i forhold til gjeldende rett.

Som nevnt over, har omsetningsloven aldri vært anvendt på reinsdyrprodukter. Departementet ser heller ikke at dette kan bli aktuelt i overskuelig fremtid, slik de ulike forvaltningsområdene er organisert i dag. Å fjerne någjeldende henvisning til slike produkter fra lovens virkeområde vil følgelig bidra til å øke klarheten i lovverket.

Når det gjelder øvrige landbruksvarer som omfattes av loven, foreslår departementet en modernisering av begrepene, det vil si en begrepsbruk som ligger tettere opp til den terminologi som brukes i dag. Samtidig er det lagt vekt på å unngå at detaljeringsgraden ved produktopplistingen blir større enn nødvendig. Det legges således fortsatt opp til at de ulike produktgruppene i størst mulig grad dekkes av en enkelt samlebetegnelse. Prinsippet innebærer at «kalv» foreslås tatt ut av opplistingen. Begrepet dekkes i dag av samlebetegnelsen «storfe.» Videre foreslås begrepet «flesk» erstattet med «svin.» Selv om man i jordbruksavtalesammenheng benytter fellesbetegnelsen «sau/lam» 2, foreslås det at «sau», slik det står i dagens lovtekst, videreføres som samlebetegnelse. Ordlyden vil imidlertid ikke være til hinder for å operere med differensierte avgiftssatser for sau og lam dersom det skulle vise seg å være behov for det. Det samme gjelder for fjørfeproduktene, der samlebetegnelsen «fjørfe» fortsatt vil favne alle produkter som etter vanlig språkbruk faller inn under begrepet. I dag er det for eksempel forskjellige avgiftssatser for henholdsvis kylling og kalkun.

§ 1 inneholder i dag en opplisting av melkeproduktene «mjølk, smør, ost». Omsetningsavgift etter § 5 annet ledd ilegges imidlertid bare på produktet «mjølk.» Avgiftsgrunnlaget her er det kvantumet melk som produsenten leverer til sitt meieri. Dersom melken i stedet foredles lokalt, 3 fastsettes avgiften ut fra kvantum medgått melk i den bearbeidede varen etter egne omregningsfaktorer fastsatt av Statens landbruksforvaltning. 4 Prinsippet følger forutsetningsvis av § 5 fjerde ledd der det fremgår at avgift på varer som produsenten benytter i « eiga verksemd» skal beregnes av « den mengda som vert nytta til produksjonen, eller av det verdet ho har». Etter departementets oppfatning vil dermed begrepet «anvendt melk» slik Tine BA foreslår, være en overflødig presisering i forhold til det som allerede ligger i gjeldende lovbestemmelser. Departementet ser imidlertid at heller ikke det tidligere foreslåtte begrepet «mjølkeprodukt» bidrar til å klargjøre bestemmelsen i tilstrekkelig grad. I stedet foreslås fellesbetegnelsen «mjølk» i både §§ 1 og 5, og da med det samme meningsinnhold i begge bestemmelser. Som nevnt ovenfor, innebærer ikke dette noen realitetsendringer. At lovens formål etter dette vil være å «fremja umsetnaden av [...] mjølk» innebærer således ikke noen begrensninger i Omsetningsrådets materielle kompetanse til å iverksette markedsreguleringstiltak for andre melkeprodukter enn konsummelk, i tråd med dagens praksis. 5

De ovennevnte høringsinstanser fra grøntsektoren har hatt innvendinger mot forslaget om å benytte begrepet «rotvekstar» som samlebetegnelse for å inkludere potet. Begrepet «rotvekstar» ble valgt i høringsnotatet for å tydeliggjøre at potet omfattes av omsetningslovens virkeområde etter gjeldende rett. Potet er biologisk sett klassifisert som en grønnsak, og kunne derfor i utgangspunktet vært innfortolket også i begrepet «grønsaker». Ser man ut over den rene biologiske tilnærmingen, skiller potet seg imidlertid fra andre grønnsaker på en slik måte at departementet er enige med høringsinstansene fra grøntsektoren i at begrepet «potet» bør nevnes særskilt i virkeområdet. Det legges til grunn at det både innenfor grøntbransjen og i vanlig språkbruk for øvrig, opereres med et skille mellom poteter og grønnsaker. Skillet gjenspeiles i jordbrukspolitikken der man for eksempel i jordbruksavtalesammenheng har skilt ut potet som en egen gruppe, og med et eget sett av virkemidler. Departementet foreslår etter dette at «poteter» nevnes særskilt i bestemmelsen i tillegg til «grønsaker, frukt og bær.»