Ot.prp. nr. 61 (2006-2007)

Om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga mv.

Til innhaldsliste

4 Endringar i artistskattelova

Etter artistskattelova (lov 13. desember 1996 nr. 87) og Stortinget sitt skattevedtak blir utanlandske artistar skattlagde med 15 prosent av bruttoinntekt.

Artistskattelova § 1 andre ledd bestemmer at artistskatt som er trekt i det året artisten blir rekna for busett i Noreg, blir gjort om til forskot på skatt etter skattebetalingslova. I motsetnad til dette blir artistskatt i år då artisten berre har ei avgrensa skatteplikt til Noreg, rekna som endeleg skatt utan likning.

Artistskattelova blei foreslått ved Ot.prp. nr. 77 (1995-96) om lov om skatt på honorar til uten­landske artister. Proposisjonen bygde på ein rapport frå ei mellomdepartemental arbeidsgruppe. Oppgåva til arbeidsgruppa var å vurdere reglane som gjaldt då, og å trekkje opp retningsliner for ei ny omdømming av reglane, jf. proposisjonen avsnitt 2.1 og 2.2. Arbeidsgruppa såg det som ei mogleg løysing at artisten etter at året var omme, kunne krevje vanleg etterskotvis likning ved å sende inn sjølvmelding, jf. proposisjonen avsnitt 2.3. Under høyringa gjekk Skattedirektoratet og Fylkesskattesjefenes forening mot at det skulle opnast for likning av einskilde som leverer sjølvmelding, jf. proposisjonen avsnitt 2.4.4. Framlegget til departementet følgde dei nemnde uttalene under høyringa, jf. proposisjonen avsnitt 5.2.5.

Departementet la i Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) avsnitt 9.5.3 til grunn at det manglande høvet for artisten til å kunne krevje vanleg etterskotvis likning skapte uvisse om artistskattelova stemnde med dei norske pliktane etter EØS-avtala. Departementet foreslo derfor at det vart innført høve for utanlandske artistar frå andre EØS-statar til å velje mellom skattlegging etter artistskattelova og skattlegging etter dei alminnelege reglane om skattlegging av avgrensa skattepliktige ved etterskotvis likning. Departementet rekna ikkje framlegget for å gjere det naudsynt med endringar i reglane som gjeld på tidspunktet då skatten blir trekt. Det vil seie at artistskatt framleis skulle trekkjast så lenge artisten ikkje var busett i Noreg. Først ved ei eventuell etterskotvis likning blir artistskatt som er trekt, gjort om til forskot på skatt etter skattebetalingslova. Framlegget blei vedteke ved lov 9. desember 2005 nr. 111.

Formålet med artistskattelova er å få skattlagt artistar som er med i arrangement med avgrensa varigheit i Noreg utan å busetje seg her, jf. Ot.prp. nr. 77 (1995-96) avsnitt 2.1 og 2.2. Likevel vil lova i nokre tilfelle gjelde for artistar som etter kvart buset seg i Noreg. Dette kjem av at artistskatt i det året artisten berre har avgrensa skatteplikt til Noreg, i utgangspunktet blir rekna for endeleg.

Ein person vil ha avgrensa skatteplikt til Noreg fram til det inntektsåret då han har vore her meir enn 270 dagar i eit tidsrom på 36 månader eller 183 dagar i eit tidsrom på 12 månader, jf. skattelova § 2-1 andre ledd. Ein person som flytter til Noreg etter 1. juli eit år og ikkje har vore her tidlegare, vil derfor ha avgrensa skatteplikt heile det året då han flytta hit. Han blir skattemessig busett i Noreg først året etter.

Ei skattlegging etter artistskattelova av ei brutto inntekt etter ein flat og etter måten låg sats kan etter høva gi ei mildare skattlegging enn skattlegging av nettoinntekta etter progressive reglar. Dette gjeld særleg i tilfelle der artisten i røynda er ein vanleg lønsmottakar og ikkje sjølv ber vesentlege kostnader ved verksemda. Departementet ser det som uheldig at somme skattytarar ved flytting til Noreg skal ha høve til å bli skattlagde mildare enn andre som blir skattemessig busett i Noreg.

Ved at utanlandske artistar frå andre EØS-statar fekk høve til å krevje etterskotsvis likning etter dei alminnelege reglane om skattlegging av avgrensa skattepliktige, blei det opna for at artistskatten kan bli omgjort til forskot på skatt etter skattebetalingslova i høve til avgrensa skattepliktige. Då er det ingen tunge likningstekniske grunnar for at artistar som blir skattemessig busett i Noreg, ikkje skal bli skattlagde etter dei alminnelege reglane om skattlegging av avgrensa skattepliktige fram til dei blir skattemessig busett i Noreg, på same måte som andre innflyttarar.

Departementet foreslår etter dette at artistskattelova § 1 andre ledd første punktum blir endra slik at artist som blir skattemessig busett i Noreg, blir skattlagd etter dei alminnelege reglane om skattlegging av avgrensa skattepliktige for inntektsåret før det året vedkommande blei skattemessig busett i Noreg.

Departementet foreslår at endringa trer i kraft straks og får verknad frå og med inntektsåret 2007. Det vil seie at artistar som blir skattemessig busett i Noreg i 2008 og seinare, vil bli likna etter dei alminnelege skattereglane for avgrensa skattepliktige for inntektsåret før.

Utanlandske artistar som blir skattlagde etter artistskattelova, er fritekne for plikta til å levere sjølvmelding, jf. § 6 i forskrift gitt av Skattedirektoratet 16.02.2001 nr. 155 om selvangivelsesfritak for visse grupper skattytere. Når ein utanlandsk artist går over frå å bli skattlagd etter artistskattelova til å blir skattlagd etter dei alminnelege reglane i skattelova, fell han utanfor fritaket. Etter framlegget til departementet vil det vere tilfelle der høva som gjer at ein utanlandsk artist får plikt til å levere sjølvmelding, ikkje ligg føre når den vanlege fristen for å levere sjølvmelding går ut. Departementet vil be Skattedirektoratet vurdere denne sida av endringa i artistskattelova og gjere endingar i forskrifta si om dette er naudsynt.

Formålet med framlegget om endringar i artistskattelova er at artistar som buset seg i Noreg, skal bli skattlagde på lik line med andre som buset seg i Noreg. Det vil i mange tilfelle føre til at den artistskatten som er trekt, ikkje dekkjer den utlikna skatten. Departementet vil vurdere om dei krava på restskatt som dette fører til, gjer det naudsynt å tilpasse reglane om forskotstrekk. Eit alternativ kan vere å bruke dei alminnelege reglane om forskotstrekk når det ved utbetalinga ligg føre omstende som gjer det klart at artisten vil bli likna etter dei alminnelege skattereglane.

Forslaget vil ha ein svært begrensa provenyverknad.

Gjeldande ordning for arbeidsgivaravgift og trygdeavgift vil mellombels bli ført vidare.

Dette inneber at skatt etter artistskattelova, når han blir endeleg, skal reknast å omfatte trygde­avgift. Dersom artisten blir likna etterskottsvis, vil det derimot bli utrekna trygdeavgift etter dei alminnelege reglane på den inntekta som går inn i personinntekta, også inntekt vunne inn før det tidspunktet då vilkåra for busetting etter skatteloven § 2-1 anna ledd blei oppfylt.

I samsvar med framlegget i Ot.prp. nr. 77 (1995-96) avsnitt 5.2.7, har løn og anna godtgjering til artistar som har skatteplikt etter artistskattelova ikkje utløyst plikt til å svare arbeidsgivaravgift. Dette følgjer av at det er gitt fritak frå plikta etter likningslova § 6-2 til å melde frå om løn o.a. som er skattepliktig etter artistskattelova, jf. § 1 nr. 1 siste setning i forskrift 19.11.1990 nr. 932 til likningslova. Dei meldingane o.a. som det er plikt til å sende etter artistskattelova, blir følgjelig ikkje rekna som «innberetning» i høve til føresegna om avgiftsplikt i folketrygdlova § 23-2 første ledd første punktum.

Når ein artist blir rekna for busett i Noreg, jf. skattelova § 2-1 andre ledd, skal spørsmålet om plikt til å svare arbeidsgivaravgift vurderast etter dei alminnelege reglane. Avgiftsplikta for ytingar til artistar vil – på vanleg måte – frå dette tidspunktet i utgangspunktet avhenge av om det ligg føre plikt til å melde frå om løn o.a. etter likningslova § 6-2. Departementet legg til grunn at den verknaden bakover i tid (før frå den dagen då vilkåra i skattelova § 2-1 andre ledd blir oppfylte) for skattlegginga av artisten, som følgjer av dei foreslåtte endringane i artistskattelova § 1 andre ledd, ikkje gjeld for plikta til å melde frå om løn o.a. etter likningslova og å svare arbeidsgivaravgift.

Departementet vil ved eit seinare høve vurdere om plikta til å melde frå om løn o.a. og til å svare arbeidsgivaravgift også skal gjelda tilbake i tid, på same måte som for skattlegginga av artisten.

Til forsida