Ot.prp. nr. 61 (2006-2007)

Om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga mv.

Til innhaldsliste

8 Oppretting av lovtekst

8.1 Skattelova § 5-15 første ledd bokstav e nr 2

Etter skattelova § 5-15 første ledd bokstav e nr 2 er «ytelse etter § 7 annet ledd i forskrift av 28. februar 1975 nr. 4 om stønad til sjømenn i utenriksfart» skattefri. Forskrifta det her blir vist til er oppheva, og det er ikkje fastsett noko anna forskrift som erstattar den oppheva.

Dagpengar under arbeidsløyse var i prinsippet skattepliktig inntekt fram til ordninga med forskottstrekk blei innført i 1957, men den utlikna skatten blei i stor utstrekning ettergitt av omsyn til kva som var rimeleg. Sidan skattlegging av desse ytingane var lite praktisk, blei det i 1957 innført eit generelt skattefritak for dagpengar under arbeidsløyse. I forbindelse med at folketrygda sine ytingar under arbeidsløyse blei lagt om med verknad frå og med 1980, blei dagpengar under arbeidsløyse igjen skattepliktige ved lov 21. desember 1979 nr 65.

Skattefritaket for dagpengar til sjøfolk blei likevel ståande igjen som ein særregel. Årsaka til dette var at det gjaldt særordningar knytt til både ut­måling og utbetaling av dagpengar til sjøfolk, og at det i den samanhengen blei vurdert som uhensiktsmessig å innføre skatteplikt for slike dagpengar. Ein kom derfor til at sjøfolks dagpengar inntil vidare burde vere skattefrie, sjølv om skatteplikt blei innført for dagpengar elles, jf. Ot.prp. nr. 21 (1979-80) pkt. 2.3.1.

Bortsett frå denne lovregelen gjeld det nå ikkje lenger nokre særreglar om dagpengar til sjøfolk. Det blir ikkje utbetalt eigne dagpengar til sjøfolk som oppheld seg i utlandet. Sjøfolk mottar nå dagpengar på linje med andre arbeidstakarar, etter reglane i folketrygdlova kapittel 4 og forskrift om dagpengar under arbeidsløyse 16. september 1998 nr. 890. Når dagpengar blir utbetalt til ein norsk arbeidssøkjar i eit anna EØS-land, utbetalast det av myndigheitene i opphaldslandet, som kan få refusjon av den norske arbeids- og velferdsforvaltninga (NAV). Dette blir meldt inn og skattlagt på same måte som om det blei utbetalt direkte frå NAV.

På denne bakgrunn legg departementet til grunn at lovregelen om skattefritak for yting etter § 7 anna ledd i forskrift av 28. februar 1975 nr. 4 om stønad til sjømenn i utanriksfart, i praksis må reknast for å vere falt bort.

Departementet foreslår følgjeleg at skattelova § 5-15 første ledd bokstav e nr. 2 blir oppheva, og at regelen i § 5-15 første ledd bokstav e nr. 3 blir nr. 2. Ein viser til utkast til endring i skattelova § 5-15 første ledd bokstav e. Forslaget medfører inga realitets­endring. Det blir foreslått at endringa trer i kraft straks med verknad frå og med inntektsåret 2007.

8.2 Skattelova § 14-72 første ledd tredje punktum

Skattelova § 14-72 første ledd tredje punktum seier at departementet i føresegn kan gi reglar til presisering og avgrensing av området for reinvestering etter anna og tredje punktum. Rett tilvising skal vere til første og anna punktum.

Feilen oppsto ved overføring av lovføresegna i § 14-70 anna til fjerde ledd til § 14-72 første ledd ved lov av 15. desember 2006 nr. 81, jf. Ot. prp. nr. 1 (2006-2007) avsnitt 14.3. Føresegna i § 14-70 gjeld vilkårsbundne skattefritak ved ufrivillige realisasjonar. Då frivillig innløysing av festa tomt òg kom inn under ordninga med vilkårsbundne skattefritak, var det høveleg at alle realisasjonar av festa tomter vart lagde til ein eigen paragraf i skattelova. Overføringa av lovføresegna i § 14-70 anna til fjerde ledd til § 14-72 første ledd fann likevel stad utan at det vart teke omsyn til at talet setningar føre tredje punktum vart redusert etter overføringa.

Departementet foreslår at skattelova § 14-72 første ledd vert endra såleis at tredje punktum viser til første og anna punktum.

8.3 Skattelova § 2-30 første ledd bokstav m

Etter skattelova § 2-30 første ledd bokstav m har Stiftelsen boligsamvirkets fond mot husleietap skattefritak. Stiftinga endra 8. desember 2005 namn til Stiftelsen borettslagenes sikringsfond.

Departementet foreslår å endre skattelova § 2-30 første ledd bokstav m, slik at føresegna blir i samsvar med den omtalte namneendringa. Namneendringa blei gjort i 2005, og ein foreslår derfor at lovendringa skal ta til å gjelde straks, med verknad frå og med inntektsåret 2005.

Ein viser til forslag til endring av skattelova § 2-30 første ledd bokstav m.

8.4 Skattelova § 6-32 første ledd

I samband med skatteopplegget for 2007 blei satsen for minstefrådraget auka frå 34 til 36 pst. i lønnsinntekt, og frå 24 til 26 pst. i pensjonsinntekt. Desse satsane er regulert i skattelova § 6-32 første ledd.

Utforminga av skattelova § 6-32 blei revidert i forbindelse med skatteopplegget for 2006, jf. Ot.prp. nr. 26 (2005-2006) kapittel 2. Ved ein inkurie blei lovteksten slik den lydde før revisjonen nytta då satsane blei justert i skatteopplegget for 2007. Departementet foreslår såleis å endre føresegna si ordlyd tilbake til slik den lydde for inntektsåret 2006, men med dei satsar som blei vedteke i samband med skatteopplegget for 2007.

Departementet viser til forslag til endring av skatteloven § 6-32 første ledd.

8.5 Skattelova § 5-40 fjerde ledd

Ved lov av 15. desember 2006 nr. 81 blei skattelova § 5-40 fjerde ledd endra. Denne føresegna er ei vidareføring av reglane i § 5-40 sjette ledd som samstundes blei oppheva. I sjette ledd var det vist til utbetalingar som « ikke er skattepliktig for mottaker etter § 12-2 ». I samband med endringa kom tilvisinga til § 12-2 ikkje med i fjerde ledd. Departementet foreslår at dette blir retta opp. Departementet viser til forslag til endring i skattelova § 5-40 fjerde ledd. Departementet foreslår at endringa blir sett i kraft straks, med verknad frå og med inntektsåret 2007.

8.6 Skattelova § 2-1 åttande ledd

Ved forslag lagt fram i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) blei skattelova § 2-1 åttande ledd første punktum om skattemessig bustad for visse offentlege tenestemenn endra slik at ordlyden skulle vere i samsvar med det som vart vedteke i lov om utanrikstenesta 3. mai nr. 13 2002. Samstundes vart føresegna om skattemessig bustad for personar som er omfatta av utanrikstenestelova oppheva. Ved ein inkurie falt andre punktum i skatteloven § 2-1 åttande ledd ut av føresegna. Dette punktumet gjaldt skattemessig bustad for arbeidstakar som tenestegjør i Atlanterhavspaktens organisasjon med fast tenestestad i utlandet. Departementet foreslår derfor at føresegna blir retta i samsvar med tidlegare gjeldande lovtekst og at endringa trer i kraft straks. Ein viser til forslag til endring av skattelova § 2-1 åttande ledd.

8.7 Skattebetalingslova § 21 og § 27 nr. 4

Ved lov 15. desember 2006 nr. 71 blei fristen for å betale tilleggsforskot i skattebetalingslova § 21 og § 27 nr. 4 endra frå 30. april til 31. mai for skattytarar som ikkje får førehandsutfylt sjølvmelding etter likningslova § 4-7 nr. 2. Vidare blei vilkåret for å innbetale tilleggsforskot i skattebetalingslova § 27 nr. 4 endra som fylgje av at reglane om betaling av førehandsskatt for etterskotspliktige skattytarar blei endra. Før endringa lydde regelen at desse skattytarane kunne betale tilleggsforskot når førehandsskatten « anses utilstrekkelig til å dekke to tredjedeler av den skatt som vil bli utliknet ». Dette blei endra til at førehandsskatten må « anses utilstrekkelig til å dekke den skatt som vil bli utliknet ». Begge endringane tek til å gjelde frå den tid Kongen fastset.

Av tekniske årsaker har det foreløpig ikkje vore mogleg å endre fristen for betaling av tilleggsforskot, og lovendringa er derfor ikkje sett i kraft enno. Den andre endringa – vilkåret for å innbetale tilleggsforskot – burde ha teke til å gjelde straks, men det var ikkje mogleg, fordi då ville òg fristen for tilleggsforskot bli endra.

Departementet foreslår at dette blir retta opp, og viser til forslag til endringar i skattebetalingslova § 21 og § 27 nr. 4.

8.8 Skattebetalingslova § 11 nr. 4 – utviding i reglane om kva for føretak som kan stille garanti for arbeidsgjevar sitt trekkansvar

8.8.1 Innleiing

Det følgjer av lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt § 11 nr. 1 at arbeidsgjevaren har plikt til å foreta forskotstrekk i arbeidstakaren si lønn. Det trekte beløpet skal arbeidsgjevaren setje inn på ein eigen skattetrekkonto etter § 11 nr. 4. I staden for skattetrekkonto kan det stillast «bankgaranti» for trekkansvar. Finansdepartementet legg fram forslag om at òg andre føretak enn bankar kan stille garanti for trekkansvar.

8.8.2 Gjeldande rett

I og med at skattebetalingslova § 11 nr. 1 nyttar omgrepet «bankgaranti» taler dette for at garantien må vere stilt av ei verksemd som har godkjenning til å drive bankverksemd. Denne tydinga er òg lagt til grunn i kommentarutgåva til skattebetalingslova kor det står: «og garantisten må være en bank, ikke en annen kredittinstitusjon eller lignende.» I SK-melding nr. 12-1992 har Skattedirektoratet gått ut i frå at garantisten må vere ein bank, då lova klårt og eintydig opererer med bank som garantist. Direktoratet uttaler vidare at garantisten må vere ein bank som har godkjenning til å drive bankverksemd i Noreg.

8.8.3 Departementet sine vurderingar og forslag

Departementet har blitt oppmerksam på at andre føretak enn bankar tilbyr garantiar for arbeidsgjevarar sitt trekkansvar, og at slike garantiar har vore akseptert av nokre skatteoppkrevjarar, men ikkje av andre.

Departementet kan ikkje sjå at dei omsyn som gjer seg gjeldande ved val av garantist tilseier at berre bankar bør kunne stille garanti for trekkansvar. Det sentrale er at skatteoppkrevjaren på ein enkel måte kan gjere garantien gjeldande ovanfor ein betalingsdyktig garantist, og at det er minimal risiko for at garantisten ikkje kan eller vil innfri garantien når det er naudsynt. Det er praksis for at garantien skal stillast i form av ein vilkårslaus sjølvskuldnarkausjon.

Ved å tillate garanti frå føretak som nemnt i § 1-4 i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finasinstitusjoner sikrar ein at desse omsyna blir ivaretatt, og unngår samstundes diskriminering av ulike typar finansinstitusjonar. Etter forslaget vil òg utanlandske finansierings- og kredittinstitusjonar, som har rett til å drive finansieringsverksemd i Noreg etter den nemnde § 1-4 i finansieringsverksemdlova, kunne stille garanti for trekkansvar. Forslaget medfører at skatteoppkrevjaren kan tenkjast å komme i den situasjon at han må gjere ein garanti gjeldande ovanfor ein kredittinstitusjon med hovudsete i ein annan stat innanfor det europeiske økonomiske samarbeidsområdet. Dette fordi kredittinstitusjonar med hovudsete i ein annan stat innanfor EØS-området kan drive grenseoverskridande tenesteyting i medhald av finansieringsverksemdlova § 1-4 nr. 4 og forskrift 7. juli 1994 nr. 0717. For det tilfellet at kredittinstitusjonen då ikkje vil innfri garantien, kan det stillast spørsmål ved om innkrevjinga i desse tilfella blir vesentleg vanskeleggjort.

Departementet antek at ein slik situasjon berre heilt unntaksvis vil kunne oppstå. Det er òg slik at i medhald av tollova § 35 og tollovforskrifta punkt 5.5.3, kan toll- og avgiftsetaten krevje sikkerheit i form av garanti ved søknad om kreditt for toll. Bankar, forsikringsselskap og andre føretak som nemnt i § 1-4 i lov om finansieringsverksemd kan tilby slik garanti. Etter det departementet er kjent med har toll- og avgiftsetaten ikkje opplevd nokre vanskar med å gjere garantiar gjeldande. Departementet kan ikkje sjå at det er grunn til å ha strengare reglar for garanti for trekkansvar.

Departementet viser til forslaget til endringar i skattebetalingslova § 11 nr. 4, som gir alle føretak som har rett til å drive finansverksemd etter finansieringsverksemdlova § 1-4 løyve til å stille garanti for trekkansvar.

Stortinget har vedteke ei ny skattebetalingslov som ikkje er sett i kraft, jf. lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven). Departementet foreslår ei tilsvarande endring i denne lova. Departementet viser til forslaget til endringar i § 5 andre og tredje ledd i den nye skattebetalingslova.

8.8.4 Økonomiske og administrative konsekvensar

Departementet legg til grunn at dei økonomiske konsekvensane av forslaget er små, og det same vil gjelde dei administrative konsekvensane.

8.8.5 Når endringane tek til å gjelde

Departementet foreslår at lovendringa tek til å gjelde straks.

Til forsida