Prop. 100 S (2010–2011)

Fullføring av utbygging og drift av Nødnett i hele Fastlands-Norge

Til innholdsfortegnelse

5 Utbygging av Nødnett

5.1 Leverandør og kontrakt

Leverandør til Nødnettprosjektet er Nokia Siemens Networks Norge AS, den norske delen av det verdensomspennende konsernet Nokia Siemens Networks, som igjen er et heleid datterselskap av Nokia og Siemens. Hovedsamarbeidspartnere i nødnettutbyggingen er Motorola og Frequentis.

Kontrakten som ble inngått i 2006 gir leverandøren totalansvaret for planlegging og leveranser. Kontrakten omfatter tre hovedleveranser:

  1. Utbygging av Nødnett (radionettet)

  2. Drift og vedlikehold av Nødnett

  3. Utstyr til nødetatenes kommunikasjonssentraler som tilknyttes Nødnett

Kontrakten er en såkalt turn-key kontrakt, det vil si at det påhviler leverandøren å levere et nøkkelferdig system. Kontrakten har faste priser og betingelser for både trinn 1 og resten av den landsdekkende utbyggingen, og har dermed en lav økonomisk risiko for staten.

I Nødnettprosjektet inngår også førstegangsleveranser av radioterminaler. Det er inngått en separat rammeavtale med Nokia Siemens Networks om anskaffelse av radioterminaler i trinn 1. Det skal inngås en eller flere rammeavtaler for kjøp av radioterminaler for trinn 2.

Statens rammeavtaler for radioterminaler og utstyr til kommunikasjonssentraler kan benyttes direkte av brukerorganisasjonene ved tilleggsbestillinger og etterbestillinger. Justis- og politidepartementet innhentet i 2005 skriftlig fullmakt1 fra hvert enkelt helseforetak og hver enkelt kommune, herunder også fra selskaper opprettet av kommunene, for å sikre at disse kan benytte avtalene. På denne måten kan fullmaktsgivere ved behov selv gjøre innkjøp over rammeavtalene og oppnå tilsvarende priser som staten har fått. Det planlegges en ny fullmaktsinnhenting i 2011 for nye avtaler, da fullmaktene fra 2005 ikke lengre er gyldige for inngåelse av nye rammeavtaler.

5.2 Hovedelementer i leveransen

Hovedelementene i leveransene er selve radionettet, utstyr til nødetatenes kommunikasjonssentraler og radioterminaler. I tillegg inngår drifts- og vedlikeholdssystemer. De kontraktuelle bindingene mellom leveranse av Nødnett og utstyr til kommunikasjonssentraler for tre nødetater samtidig er unikt for det norske prosjektet. De fleste andre land har valgt å bygge ut sine nødnett separat, og la nødetatene selv initiere og anskaffe brukerutstyret. Den norske tilnærmingen gir en kompleks prosjektgjennomføring siden utrullingen av Nødnett, som primært er et telekommunikasjonsprosjekt, også blir avhengig av installering og integrasjon av IT-utstyr på nødetatenes mange kommunikasjonssentraler. Tilnærmingen er imidlertid valgt for å sikre enhetlige løsninger og å legge til rette for samvirke mellom nødetatene gjennom en koordinert og samtidig anskaffelse og innføring.

Figur 5.1 Nødnettleveransen og relative størrelser på investeringene

Figur 5.1 Nødnettleveransen og relative størrelser på investeringene

5.2.1 Nødnett – teknisk oppbygging

Nødnett baseres på den europeiske standarden TETRA, og radiofrekvensene ligger i 380-400 MHz båndet. TETRA-teknologien leveres av Motorola. Nødnett representerer 71% av den totale investeringen. Hovedelementer i Nødnett er:

  1. et kjernenett av datamaskiner eller «svitsjer» med informasjon om nettets oppbygning, om hvor de ulike radioterminalene befinner seg og om apparatets status til enhver tid. Kjernenettets hovedoppgave er å koble opp samtalene mellom de riktige brukerne.

  2. et stort antall basestasjoner, med antenner plassert i høye master, på toppen av høye bygninger, i tunneler og andre steder som sikrer at det oppnås god dekning for Nødnett.

  3. et transmisjonsnett, det vil si telelinjer som overfører tale og data fra basestasjoner til kjernenettet og videre til andre basestasjoner, annet tilkoblet utstyr eller telelinjer til andre nett som er tilkoblet Nødnett.

Nettet er bygget opp ved at kjernenettelementene og basestasjonene er knyttet sammen av telelinjene i transmisjonsnettet. Oppbygning baseres på en struktur hvor det hovedsakelig vil være to telelinjer frem til hver basestasjon, noe som sikrer høy oppetid eksempelvis ved utfall av en enkelt telelinje. Kjernenettkomponentene er plassert i sikrede anlegg, og tjenestekritiske komponenter er duplisert og innplassert på geografisk atskilte steder.

Basestasjoner er i all hovedsak innplassert i eksisterende bygninger og master, men dersom det ikke finnes hensiktsmessige plasseringer, vil det bygges nye master for Nødnett. All informasjon som sendes til og fra basestasjonene er kryptert. I trinn 1 er det utplassert om lag 240 basestasjoner, og ved en landsdekkende utbygging antydes det et behov for 1 800-1 900 basestasjoner i hele landet for å oppfylle statens krav til dekning fastsatt i kontrakten.

Transmisjonsnettet er delvis bygget opp av leide linjer og delvis av linjer som staten kjøper selv.

Sentrale egenskaper ved Nødnett er gjengitt i vedlegg 1.

Figur 5.2 Oppbygning av Nødnett

Figur 5.2 Oppbygning av Nødnett

5.2.2 Utstyr til kommunikasjonssentraler

Leveransen inkluderer kommunikasjonssentralutstyr for nødmeldesentralene (110/112/113), samt for helsetjenestens legevakter og akuttmottak. Anskaffelse og innføring av utstyr til kommunikasjonssentraler er i seg selv å betrakte som selvstendige IT-prosjekter som krever tilpassinger og noe nyutvikling.

Leveransene er basert på utstyr fra det østerrikske firmaet Frequentis GmbH. Løsningene som leveres gjør det mulig å betjene både Nødnett og telefoni fra samme utstyr. Det vil si at en operatør kan håndtere både samtaler med publikum over ordinære telenett og samtaler med mannskaper i felten over Nødnett. Den leverte løsningen integreres samtidig med øvrige datasystemer på sentralen, for eksempel oppdragshåndteringsverktøy eller dataregistre. For brannvesenets 110-sentraler leveres et helt nytt oppdragshåndteringsverktøy og utstyr for mottak av automatiske brannalarmer. Legevaktsentralene og akuttmottakene får også nyutviklede løsninger.

Trinn 1 omfatter utstyr til 58 kommunikasjonssentraler. Ved en landsdekkende utbygging skal det installeres utstyr i om lag 300 kommunikasjonssentraler. Sentrale egenskaper ved leveransene til kommunikasjonssentralene er gjengitt i vedlegg 2.

5.2.3 Radioterminaler

De enkelte brukerne vil kommunisere over Nødnett gjennom håndholdte og kjøretøymonterte radioterminaler. Siden Nødnett baserer seg på TETRA, som er en åpen standard, er det mulig å benytte radioterminaler fra ulike leverandører. For trinn 1 ble det inngått rammeavtale for om lag 9000 radioterminaler av ulik art – ordinære håndholdte, spanerradioer, radioer for spesielt tøff bruk (for eksempel i eksplosjonsfarlige områder), flere typer bilradioer, motorsykkelradioer og bordmonterte radioer. For trinn 2 er det gjort forberedelser for å gjennomføre ny anbudskonkurranse der det inngås rammeavtaler med flere mulige leverandører.

Figur 5.3  Nødnettradio i bruk under åpningen av Nødnett i august 2010

Figur 5.3 Nødnettradio i bruk under åpningen av Nødnett i august 2010

Det planlegges å installere radioer for Nødnettkommunikasjon i ulike helikoptre, herunder redningshelikoptre, ambulansehelikoptre, politihelikopter og skogbrannhelikopter. Da radioterminalkontrakten for trinn 1 ble inngått, ble det ikke funnet tilfredsstillende løsninger for helikoptre. En separat anskaffelse av radioterminaler til helikoptre er derfor igangsatt. Rammeavtalen vil kunne benyttes for å bestille radioterminaler til ulike typer helikoptre.

Fotnoter

1.

Iht. anskaffelsesregelverket må selvstendige rettssubjekter avgi fullmakt til inngåelse av rammeavtale for å kunne gjøre innkjøp over disse uten å gjennomføre en egen separat anskaffelsesprosess. Dette gjelder også for evt. interkommunale selskaper (IKS) og andre selskaper opprettet av kommunene.
Til forsiden