Prop. 115 L (2012–2013)

Lov om stillingsvern mv. for arbeidstakere på skip (skipsarbeidsloven)

Til innholdsfortegnelse

1 Proposisjonens hovedinnhold

1.1 Innledning

Nærings- og handelsdepartementet legger med dette frem utkast til skipsarbeidslov som vil erstatte den nåværende sjømannsloven.

Sjømannsloven ble vedtatt i 1975. Selv om loven har vært gjenstand for enkelte endringer, er det siden den gang ikke foretatt noen fullstendig revisjon av sjøfolks arbeidsrettslige vern. Det arbeidsrettslige vernet for arbeidstakere for øvrig har blitt styrket i denne perioden, særlig ved vedtakelse av ny arbeidsmiljølov i 2005. Et hovedhensyn ved utformingen av skipsarbeidsloven har derfor vært å se hen til de rettigheter som øvrige arbeidstakere har etter arbeidsmiljøloven og så langt som mulig bringe sjøfolks rettigheter på det samme nivå. Samtidig er det særskilte forhold som gjør seg gjeldende ved å arbeide til sjøs, noe som både tilsier at arbeidslivet til sjøs fortsatt bør reguleres av en egen lov, og at lovgivningen bør inneholde tilstrekkelig fleksibilitet og tilpasninger til skipsfartens og fiskerinæringens behov.

Ved utformingen av loven er det også viktig å ta hensyn til at vesentlige deler av den norske flåten er konkurranseutsatt, i første rekke utenriks skipsfart og offshore. Dersom reguleringen av drift under norsk flagg blir vesentlig forskjellig fra drift under utenlandsk flagg, kan man risikere at norsk flagg velges bort. Utviklingen av den norske flåten viser at rederivirksomhetene har sterkt behov for å tilpasse aktiviteten til den gjeldende markeds- og konkurransesituasjonen. Antallet NIS-skip er i løpet av de siste årene redusert, mens det er et økende antall norskdrevne skip under utenlandske flagg.

Lovutkastet som legges frem innebærer både en forbedring av stillingsvernet og en utvidelse av rettigheter som samlet sett gir en vesentlig styrking av sjøfolks stilling. Samtidig medfører lovforslaget at konkurranseevnen til norske skip i utenriks fart i det alt vesentlige opprettholdes. I det følgende gis en oversikt over lovforslagets viktigste elementer.

1.2 Et styrket stillingsvern

Utviklingen av stillingsvernet til sjøfolk har gått i et langsommere tempo enn for øvrige arbeidstakere. Lovutkastet innebærer en forbedring på flere områder. Blant annet foreslås det å styrke fortrinnsretten, herunder fortrinnsrett for deltidsansatte, og en plikt til å informere om ledige stillinger i virksomheten.

Sjøfolk har i dag bedre rettigheter enn øvrige arbeidstakere ved arbeidsuførhet på grunn av sykdom eller skade. Rederier har tilsvarende en større økonomisk byrde i slike situasjoner enn arbeidsgivere på land. Det foreslås å opprettholde denne særrettigheten for sjøfolk, men samtidig begrense arbeidsgivers lønnsplikt til ett år fra uførheten oppstod.

Verneperioden for det særlige oppsigelsesvernet ved sykdom og skade etter sjømannsloven er som hovedregel seks måneder, mens verneperioden etter arbeidsmiljøloven er 12 måneder. Ettersom departementet ikke kan se at særlige hensyn i skipsfart begrunner en slik forskjell, foreslås det å utvide verneperioden til 12 måneder.

Det foreslås å innføre en rett til lønnstrekk for erstatningskrav når arbeidstaker rettsstridig fratrer sin stilling. Når styrkede verneregler på mange punkter er begrunnet i at arbeidsmiljøloven gir slike rettigheter, finner departementet det rimelig at trekkadgangen skal tilsvare adgangen etter arbeidsmiljøloven.

I motsetning til gjeldende rett foreslås innført en rett til å fortsette i stillingen ved tvist om en oppsigelse er lovlig. Forslaget bygger på en avveining av arbeidstakeres behov for reelt stillingsvern og hensynet til særlige forhold i skipsfart. Retten foreslås å gjelde ubetinget frem til forhandlinger om oppsigelsen er avsluttet. Deretter kan retten etter påstand fra arbeidstaker bestemme at arbeidstaker skal få fortsette i stillingen, med mindre dette er åpenbart urimelig.

Sjømannsloven inneholder i dag ikke regler om vern av varslere. Selv om departementet kan se at de særlige hensynene som gjør seg gjeldende ved at skipet er et 24-timers samfunn, er det etter departementets vurdering hensiktsmessig å innføre tilsvarende bestemmelser om varsling som finnes i arbeidsmiljøloven. Samtidig oppstilles en adgang for sjøfolk til å fremsette klage dersom vedkommende mener at rettigheter som er fastsatt i loven ikke oppfylles. Klagen kan også bringes inn til Sjøfartsdirektoratet.

Det foreslås en generell utbygging og klargjøring av prosessreglene etter mønster av arbeidsmiljøloven med egne bestemmelser om rett til å kreve forhandlinger, søksmålsfrister, fristforlengelse og oppfriskning og om rettens behandling av tvister om arbeidsforhold i Norge. Videre går departementet inn for å videreføre prinsippene som i dag gjelder for tvister i utlandet om arbeidsforhold, men i en forenklet form. Det foreslås ingen begrensninger i adgangen til å leie inn arbeidskraft. Skipsfartens organisering av virksomheten innebærer at innføring av slike regler ville kunne medføre betydelige konsekvenser. Departementet vil imidlertid følge utviklingen på området og vurdere en innføring av slike bestemmelser senere i samråd med partene i arbeidslivet.

1.3 Heving av aldersgrensen til 70 år

Målsettingen om at flere skal arbeide lenger har gjort det nødvendig å vurdere om sjømannslovens 62-årsgrense bør heves. Etter departementets oppfatning bør den generelle aldersgrensen heves til 70 år, samtidig som det uttrykkelig åpnes for at lavere grenser kan følge av annet grunnlag innenfor rammen av det EU-rettslige diskrimineringsforbudet. En heving av aldersgrensen vil samtidig gi tilgang til økt arbeidskraft i en næring hvor det er utfordringer knyttet til rekruttering.

1.4 Utvidelse av permisjonsrettigheter

Departementet tar utgangspunkt i at permisjonsrettighetene i skipsfart så langt som mulig bør tilsvare rettighetene i arbeidslivet på land. Rett til permisjon er et viktig gode i et moderne arbeidsliv. Permisjonsrettigheter er særlig viktige for å kunne tilpasse deltakelse i arbeidslivet til familieliv og omsorgsforpliktelser, og har slik sett en likestillingsmessig side. Departementet går derfor inn for at permisjonsrettighetene i skipsarbeidsloven i all hovedsak harmoniseres med arbeidsmiljøloven. Særlige utfordringer ved avvikling av permisjoner for arbeidstakere på skip begrunner imidlertid andre løsninger på enkelte punkter. I lovutkastet foreslås bl.a. en utvidelse av fødselspermisjon, innføring av rett til fri ved barns eller barnepassers sykdom, innføring av rett til permisjon for pleie av nære pårørende, samt rett til permisjon for utdanning og ivaretakelse av offentlige verv.

1.5 Ansvarsplassering

Det er arbeidsgiver, definert som den som har ansatt arbeidstaker for arbeid om bord på skip, som primært er ansvarlig for å sørge for at lovens krav og pliktene etter arbeidsavtalen oppfylles overfor arbeidstaker. I 2008 ble det vedtatt en endring i sjømannsloven som også fastsetter plikter for den som driver skipet, nemlig rederiet, bl.a. et solidaransvar. Dette for å bringe norsk rett i samsvar med ILOs Maritime Labour Convention (MLC) 2006. Plikter for den driftsansvarlige kan begrunnes med at denne har ansvaret for de vesentlige risikofaktorene på skipet og faktisk sett utøver styring og kontroll med arbeidstakerne om bord. Siden arbeidsgiver ikke alltid er driftsansvarlig, er det nødvendig å legge plikter på det driftsansvarlige selskapet.

Lovutkastet viderefører prinsippene om rederiets ansvar som ble innført i 2008, men klargjør disse. For det første foreslås en plikt for rederiet til å påse at arbeidsgiver overholder sine plikter etter loven og arbeidsavtalen. Påse-plikten er av offentligrettslig karakter og innebærer et krav til systemkontroll. For det andre går departementet inn for at rederiet er solidarisk ansvarlig med arbeidsgiveren for økonomiske rettigheter som følger av lovens kap. IV. Dette gjelder situasjoner hvor rederi og arbeidsgiver ikke er samme rettssubjekt (typisk hvor sjømann er ansatt av et eksternt bemanningsselskap). For det tredje går departementet inn for å legge enkelte plikter direkte på rederiet der det anses nødvendig for å beskytte sjøfolk, såkalte sørge for-plikter. Dette er regler som har til formål å beskytte alle som utfører arbeid om bord på skipet, herunder selvstendige oppdragstakere.

1.6 Unntak for skip registrert i norsk internasjonalt skipsregister (NIS)

Dersom konkurranseevnen for skip som er registrert i NIS skal opprettholdes er det nødvendig å videreføre dagens ordning, som gir adgang til å fravike loven for slike skip i NIS-loven. Departementet konstaterer at det er enighet i utvalget om at adgangen til å fravike loven skal omfatte de bestemmelsene i skipsarbeidsloven som svarer til bestemmelser i sjømannsloven som i dag kan fravikes. Fraviksadgangen bør også omfatte nye regler i skipsarbeidsloven som har sammenheng med bestemmelser som kan fravikes. Her har partene etter høringen kommet til en avtale om hvilke bestemmelser dette gjelder. NIS-loven foreslås endret i tråd med dette.

Til dokumentets forside