Prop. 164 S (2012–2013)

Jordbruksoppgjøret 2013 – endringer i statsbudsjettet for 2013 m.m.

Til innholdsfortegnelse

2 Gjennomføring av forhandlingene

Jordbrukets krav ble lagt fram 26. april. Statens tilbud ble lagt fram 7. mai. Den 15. mai ble staten, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag enige om ny jordbruksavtale for 2013–2014.

2.1 Jordbrukets krav

Jordbrukets forhandlingsutvalg la den 26. april fram et krav med ramme på 1 970 mill. kroner, som iflg. Jordbrukets forhandlingsutvalg ville gi grunnlag for en inntektsvekst for jordbruket på om lag 47 000 kroner per årsverk etter at kostnadsveksten var dekket inn og økte inntektsmuligheter i markedet utnyttet.

Kravet var foreslått finansiert med 583 mill. kroner i økte målpriser, 1 146 mill. kroner i økt bevilgning på kapittel 1150 i 2014, pluss disponering av ledige midler og økt verdi av jordbruksfradraget. Jordbrukets forhandlingsutvalg konstaterte i kravet at grunnlagsmaterialet fra Budsjettnemnda for jordbruket ikke ga grunnlag for å kreve kompensasjon for sviktende inntekt i forhold til forutsetningene i fjorårets oppgjør.

Kravet prioriterte tiltak som stimulerer til økt produksjon og bedre kvalitet gjennom:

  • å utnytte mulighetene for økte priser

  • en sterk økning av budsjettmidlene rettet mot produksjon, kvalitet og landbruk over hele landet

  • prioritere storfekjøtt, korn og grønt

  • kompensere driftsulemper knyttet til distrikt og struktur

  • stimulere rekruttering

  • stimulere til økt bruk av norske ressurser, blant annet gjennom beiting

Dessuten foreslo Jordbrukets forhandlingsutvalg en 5-årig investeringspakke utenfor jordbruksavtalens ordinære ramme på 1,1 mrd. kroner årlig, i tillegg til den ordinære investeringsstøtten over avtalen.

2.2 Statens tilbud

Statens tilbud ble lagt fram den 7. mai. Tilbudet hadde en ramme på 1 020 mill. kroner. Tilbudet var finansiert med 470 mill. kroner i økte målpriser, med virkning fra 01.07.2013, 390 mill. kroner i bevilgningsøkning til gjennomføring av jordbruksavtalen (kapittel 1150), 50 mill. kroner i ledige midler fra 2012 og økt utnytting av jordbruksfradraget, som var beregnet å utgjøre 110 mill. kroner.

Rammen skulle legge til rette for en inntektsøkning på om lag 8 ½ pst., eller vel 25 000 kroner per årsverk fra 2013 før oppgjør, til 2014, når verdien av økt utnyttelse av jordbruksfradraget er inkludert.

Statens tilbud la særlig vekt på å styrke økonomien i storfekjøtt- og kornproduksjonen og å stimulere utvikling og vekst i grøntsektoren. Det var videre lagt vekt på tiltak som kan bidra til økt produksjon, herunder rådgivning for å styrke agronomien. Samtidig var tilskuddsordningene tilpasset av distrikts- og strukturhensyn.

2.3 Det videre forløpet av forhandlingene

I møte mellom partene 10. mai meldte Jordbrukets forhandlingsutvalg samlet at tilbudet ga grunnlag for forhandlinger. Begge organisasjonene bekreftet også at det ikke var aktuelt å sende et evt. framforhandlet forslag på uravstemning. Partene gikk gjennom krav og tilbud i plenumsmøter 10. og 11. mai. Deretter ble det gjennomført sonderinger på lederplan.

I utvidet ledermøte tirsdag 14. mai kl. 19.00 la Statens forhandlingsutvalg fram en sonderingsskisse med forslag til sluttramme og fordeling og utkast til sluttprotokoll.

I plenumsmøte onsdag 15. mai kl. 14.00 gjennomgikk Statens forhandlingsutvalg og Jordbrukets forhandlingsutvalg sluttprotokoll fra forhandlingene og Statens forhandlingsleder kunne konstatere at det var inngått ny jordbruksavtale mellom staten, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Sluttprotokollen fra forhandlingene følger proposisjonen som vedlegg 1.

For referat fra plenumsmøtet, se vedlegg 2.

Til forsiden