Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 164 S (2012–2013)

Jordbruksoppgjøret 2013 – endringer i statsbudsjettet for 2013 m.m.

Til innholdsfortegnelse

7 Nærmere om viktige politikkområder

7.1 Landbrukets utviklingsfond

Ordningene under Landbrukets utviklingsfond (LUF) omfatter virkemidler innenfor næringsutviklings- og miljøtiltak, herunder bl.a. tilskuddsordninger, tidsavgrensede programmer og prosjekter, samt utviklingsmidler.

7.1.1 Økonomisk oversikt over fondet

Landbrukets utviklingsfond (LUF) hadde per 31.12.2012 en egenkapital på 1 931,3 mill. kroner. Av dette var 1 328,8 mill. kroner innestående i Norges Bank, inkl. a konto i Innovasjon Norge. 603,3 mill. kroner var utestående investeringslån. Tabell 7.1 viser kapitalsituasjonen i LUF, herunder endring i egenkapital og likviditet. Fondet har også et ansvar i form av innvilgede, men ikke utbetalte tilskudd.

Ansvar per 31.12.2012 var på 2 135,6 mill. kroner. Det totale ansvaret på LUF har økt betydelig etter innføring av rentestøtteordningen i 2003. Mens de fleste andre tilsagn kommer til utbetaling i løpet av en 5-årsperiode, har rentestøtteordningen en planlagt utbetalingsperiode på 15 år. De faktiske utbetalingene fra rentestøtteordningen er også avhengig av det generelle rentenivået.

Ordningen med investeringslån ble avviklet i 2003, og lånene betales tilbake over 15 år, jf. tabell 7.2. De siste lånene vil være tilbakebetalt innen 2020.

Partene er enige om at LUF tilføres 12,8 mill. kroner i 2013 gjennom omdisponering av udisponerte midler, jf. tabell 7.1. Av disse avsettes 7 mill. kroner til ordningen med kompensasjon for bortfall av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ferie/fritid, jf. note 6 til tabell 7.3 og omtale i kapittel 7.2.10.

Bevilgningen for 2014 foreslås økt med 38 mill. kroner til 1 196,7 mill. kroner sammenliknet med bevilgningen for 2013, jf. Prop. 122 S Jordbruksoppgjøret 2012, etter at engangsbevilgningen på 275 mill. kroner for 2013 er tatt ut. Partene er videre enige om å sette innvilgningsrammen for tilskudd for 2014 til totalt 1 381,5 mill. kroner, ekskl. rentestøtte.

Tabell 7.1 Framføring av kapitalsituasjonen i LUF for 2012–2014 etter årets jordbruksoppgjør, med basis i regnskap for 2012 og prognoser over framtidige utbetalinger, mill. kroner.

2012

2013

2014

Bevilgning

1038,7

1158,7

1196,7

Engangsmidler

120,7

12,8

Engangsbevilgning til styrking av fondet

-

275,0

Renteinntekter

23,8

27,9

40,6

Andre inntekter

17,0

10,0

10,0

Sum tilførsel

1200,2

1484,4

1247,3

Utbetaling av tilskudd1

1181,5

1320,1

1308,2

Andre kostnader

43,8

42,8

39,9

Økning innvilgningsramme ekskl. rentestøtte2

38,0

Rentestøtte

64,6

44,2

57,2

Sum utbetalinger

1289,9

1407,0

1443,3

Resultatendring i egenkapital

-89,7

77,4

-196,0

Egenkapital LUF per 31.12

1931,3

2008,6

1812,6

Likviditet, innestående i Norges Bank, inkl. a konto IN

1328,8

1507,9

1409,2

Utestående investeringslån

603,3

500,8

403,4

Kortsiktig gjeld

4,8

Tilførsel

1200,2

1484,4

1247,3

Netto tilførsel av kapital i forbindelse med inv.lån

103,3

102,6

97,3

Disponibel likviditet

1303,5

1587,0

1344,6

Utbetalinger inkl. rentestøtte

1289,9

1407,0

1443,3

Endringer i likviditet

13,6

179,9

-98,7

1 Prognose for utbetaling i 2013 og 2014 etter oppgjør er basert på SLFs regnskapsrapport for LUF 2013, justert med oppdatert prognose for utbetaling i 2013 til ordningen med kompensasjon for bortfall av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ferie/fritid.

2 Den økte innvilgningsrammen som er foreslått for 2014, vil mest sannsynlig ikke komme til utbetaling i sin helhet i 2014. Resultat for 2014 vil derfor trolig avvike noe fra denne prognosen.

Tabell 7.2 Framføring av utviklingen på utestående investeringslån (regnskap for 2012 og prognoser over framtidige innbetalinger), mill. kroner.

2012

2013

2014

Inngående balanse

706,6

603,3

500,8

Avdrag på lån

-103,3

-102,6

-97,3

Tap på lån

-0,5

-1,0

-1,0

Utgående balanse

603,3

500,8

403,4

Tabell 7.3 viser innvilgningsramme for LUF i 2013, jf. Prop 122 S Jordbruksoppgjøret 2012, forslag til innvilgningsramme 2014, samt endring i innvilgningsramme fra 2013–2014.

Fondets resultat i 2014 blir prognosert til -196 mill. kroner. Tabell 7.1 viser med dette som utgangspunkt en endring i likviditeten for 2014 på -98,7 mill. kroner. Erfaringstall viser at den faktiske utviklingen kan avvike noe fra prognosene, bl.a. som følge av frafall i ansvar. Kapitalsituasjonen og likviditetsutviklingen for LUF må fortsatt holdes under oppsyn.

Tabell 7.3 Innvilgningsramme for LUF

2013

2014

Endring 2014–2013

Matmerk1

52,0

56,0

4,0

Rekruttering, likestilling og kompetanse i landbruket2

26,0

26,0

0

Fylkesvise bygdeutviklingsmidler

Bedriftsrettede midler 3

508,0

528,0

20,0

Utviklings- og tilretteleggingsmidler

60,0

67,0

7,0

Sentrale bygdeutviklingsmidler

tilskuddsmidler til nasjonale prosjekt (IN)

8,0

8,0

0

omdømmemidler (LMD)

9,0

9,0

0

Områderettet innsats4

7,0

13,0

6,0

Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv5

70,0

66,0

-4,0

Bioenergiprogrammet

22,0

25,0

3,0

Skogbruk

204,0

204,0

0

Helse- og utviklingstiltak sau og geit6

17,0

19,0

2,0

Forskning

53,0

53,0

0

Midler til konfliktforebyggende tiltak jordbruk/reindrift

1,5

1,5

0

Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

220,0

225,0

5,0

Investeringsstøtte til organisert beitebruk

11,0

11,0

0

Klima- og miljøprogram

18,0

18,0

0

Biogass

1,0

2,0

1,0

Støtte til verdensarvområdene og Utvalgte kulturlandskap

11,0

11,0

0

Spesialrådgiving energi i veksthusnæringen

1,0

1,0

0

Utviklingstiltak innen økologisk landbruk7

44,0

38,0

-6,0

SUM innvilgningsramme LUF

1343,5

1381,5

38,0

Rentestøtte

41,8

57,2

15,4

SUM innvilgningsramme inkl. rentestøtte

1385,3

1438,7

53,4

1 Økningen på 4 mill. kroner i 2014 er en konsekvens av flytting av midlene til kompetanseprosjektet Markedstjenester til lokalmatprodusenter, som hittil er blitt bevilget fra Utviklingsprogrammet for lokalmat og grønt reiseliv, samt den planlagte etableringen av en ny matkulturenhet i tilknytning til Matmerk.

2 Rekruttering, likestilling og kompetanse i landbruket omfatter i 2014 6 mill. kroner til Kompetanseprogrammet i landbruket (KIL) i regi av Matmerk, og 20 mill. kroner til fylkeskommunenes tilskuddsmidler til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket.

3 For 2014 er 2 mill. kroner av økningen øremerket til bioenergi.

4 Områderettet innsats omfatter i 2014 3 mill. kroner til arktisk landbruk, 4 mill. kroner til Sametingets midler til næringsformål og 6 mill. kroner til en satsing på fjellandbruket, jf. kapittel 7.2.6.

5 Reduksjonen på 4 mill. kroner i 2014 er en konsekvens av flytting av midlene til kompetanseprosjektet Markedstjenester til lokalmatprodusenter til Matmerk, som hittil er blitt bevilget fra Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv, samt den planlagte etableringen av en ny matkulturenhet i tilknytning til Matmerk. I 2014 avsettes 3 mill. kroner til nasjonale omdømmeprosjekter forvaltet av LMD.

6 For 2013 avsettes det i tillegg 7 mill. kroner til ordningen med kompensasjon for bortfall av tilskudd, jf. kapittel 7.2.10. Total ramme for 2013 blir dermed 24 mill. kroner. For 2014 er 15 mill. kroner av rammen satt av til ordningen med kompensasjon for bortfall av tilskudd, og 4 mill. kroner til oppfølging etc. av allerede sanerte besetninger.

7 Rammen til utviklingstiltak innen økologisk landbruk forvaltet av SLF økes med 1 mill. kroner. Videre flyttes 7 mill. kroner til fylkesvise utviklings- og tilretteleggingsmidler. Av rammen på 38 mill. kroner skal 6 mill. kroner tildeles Norsk Landbruksrådgivning, jf. omtale i kapittel 7.11.1, slik at SLF forvalter en total ramme på 32 mill. kroner. Rammeoverføringen på 6 mill. kroner av avsetningen fra kap. 1150, post 50 til kap. 1150, post 77.13, tas i forbindelse med budsjettproposisjonen for 2014.

7.2 Nærings- og bygdeutvikling

I Meld. St. 9 (2011–2012) Landbruks- og matpolitikken – Velkommen til bords blir det lagt vekt på å utløse verdiskapingspotensialet for hele bredden av landbrukets ressurser, og mobilisere til ny aktivitet og engasjement som kan styrke det enkelte lokalsamfunn. Regjeringen vil legge til rette for et løft for bygdenæringene. Meldingen framhever også investeringsordningene i landbruket som viktige ordninger for å sikre rekruttering til næringen og for å nå de sentrale landbrukspolitiske målene om økt matproduksjon og landbruk over hele landet.

7.2.1 Stiftelsen Matmerk

Matmerk har ansvaret for Kvalitetssystem i landbruket (KSL) og forvaltning og utvikling av merkeordningene Nyt Norge, Beskyttede betegnelser og Spesialitet. I tillegg har Matmerk ansvar for generisk markedsføring av økologisk mat, og for forvaltningen av Kompetanseprogrammet i landbruket (KIL). Matmerk har også ansvaret for godkjennings- og merkeordningen for Inn på tunet.

KSL er et sentralt verktøy for å sikre en trygg og etisk forsvarlig matproduksjon, og for å bidra til at forbrukerne skal kunne ha høy tillit til norskproduserte matvarer. Det er behov for fortsatt forbedring av KSL-databasen for å følge opp nye oppgaver, bidra til bedre samhandlingsløsninger med bonden, varemottakerne og myndighetene, samt for å oppnå målsetningene om økt revisjonsfrekvens. Avsetningen til KSL-arbeidet økes derfor med 0,5 mill. kroner for 2014.

Merkeordningen Nyt Norge ble etablert i 2009 og erstattet merket Godt Norsk. Matmerks styre har gitt sin tilslutning til et forslag til ny finansieringsmodell for perioden 2014–2017. Den nye finansieringsmodellen for Nyt Norge bygger på prinsippet om en balansert finansiering mellom partene. Partene støtter styret i Matmerk sitt forslag til finansieringsmodell. Med bakgrunn i dette reduseres avsetningen til Nyt Norge over jordbruksavtalen med 3 mill. kroner til 7,5 mill. kroner for 2014. Dette forutsetter at finansiering til merkeordningen for øvrig er i tråd med forslaget til ny finansieringsmodell. Videre legges det opp til en gradvis nedtrapping av finansieringen samlet over jordbruksavtalen fram mot 2017.

Matmerks arbeid med rekruttering til – og synliggjøring av – merkeordningene Beskyttede betegnelser og Spesialitet, videreføres på samme nivå.

Prosjektet Markedstjenester for lokalmatprodusenter ble tillagt Matmerk fra 2011. Prosjektet har fått støtte fra tilskuddsordningen til kompetanse og regionale kompetansepunkt (kompetansenav) i Utviklingsprogrammet for lokalmat og grønt reiseliv. Fra 2014 legges prosjektet inn i den ordinære tildelingen til Matmerk. Avsetningen videreføres med 2 mill. kroner i 2014. Det legges til grunn at satsingen evalueres i løpet av 2013.

Matmerk skal videre etablere en Database for lokalmatprodusenter. Det eksisterer ikke en slik base per i dag og Matmerk har gode forutsetninger for å bygge ut KSL-databasen til også å omfatte lokalmatprodusenter. Databasen skal være etablert innen utgangen av 2014. Det avsettes 1 mill. kroner til arbeidet. Utviklingen av databasen skal skje i samråd med sentrale aktører på området, herunder Hanen og Bondens marked.

Prosjektet Definisjon og måling av salgstall lokalmat følges opp i 2013/2014. Arbeidsgruppen som ble nedsatt i 2012 avleverte sin rapport 10. mars 2013. Arbeidsgruppen har utarbeidet et forslag til definisjon av begrepet lokalmat som skal legges til grunn for salgsmålingene, samt et system for automatiserte salgsmålinger. Det legges til grunn et kostnadsbehov på 1 mill. kroner i oppstartskostnader og deretter 0,5 mill. kroner årlig til driftsutgifter når målingssystemet er etablert. Det avsettes 1 mill. kroner til arbeidet for 2014.

Matmerks ansvar for generisk markedsføring av økologisk mat er omtalt under kapittel 7.4 om økologisk jordbruk. Avsetningen videreføres med 2 mill. kroner i 2014.

Nasjonal strategi for Inn på tunet legger opp til en videreutvikling og styrking av kommunikasjons- og markedsføringsarbeidet på området. Matmerk forvalter i dag godkjennings- og merkeordningen for Inn på tunet, og skal videreføre dette arbeidet parallelt med utviklingen av nettstedet for Inn på tunet. Avsetningen til arbeidet med Inn på Tunet økes med 0,5 mill. kroner i 2014.

Styrking av norsk matkultur

Meld. St. 9 (2011–2012) slår fast at Regjeringen skal utvikle Norge som matnasjon. Sentralt i denne satsingen står utvikling av matmangfold, matkultur og omdømmebygging som samlet skal bidra til økt verdiskaping for landbruket, norske lokalsamfunn og for norsk matproduksjon. Også i Meld. St. 22 (2011–2012) Verdens fremste sjømatnasjon, slås det fast at Regjeringen vil bidra til å utvikle norske matregioner, og det vises til at økt bevissthet og synliggjøring av mat og reiselivsopplevelser vil skape positiv oppmerksomhet og fremme omdømmet for norsk mat og matkultur.

Det er behov for å styrke norsk matkultur. En ny enhet med et særskilt mandat for å følge opp matkultursatsingen i Meld. St. 9 og Meld. St. 22 vil være et godt tiltak for å samle utviklingsarbeidet på området innen blå og grønn sektor. En slik enhet vil også kunne være en pådriver for departementer og andre offentlige instanser for å integrere matkultur i næringssatsingen generelt.

Det planlegges en matkulturenhet i tilknytning til Matmerk som skal ha ansvar for å følge opp nasjonale utviklingsoppgaver på matkulturfeltet (f.eks. Smakens uke, kulturskolesatsingen på mat (KulMat), mat på større arrangementer). Enheten tenkes finansiert 50 pst. av LMD over jordbruksavtalen og 50 pst. av Fiskeri- og kystdepartementet. For 2014 avsettes det 2 mill. kroner som flyttes fra rammen til Utviklingsprogrammet for lokalmat og grønt reiseliv (omdømmemidler forvaltet av LMD). Det forutsettes at FKD bidrar med tilsvarende beløp. Hensiktsmessig tilknytningsform drøftes nærmere med styret i stiftelsen Matmerk.

Den samlede avsetningen til Matmerk økes med 4 mill. kroner til 56 mill. kroner i 2014. Av økningen er 2 mill. kroner en konsekvens av flytting av midlene til kompetanseprosjektet Markedstjenester til lokalmatprodusenter, som hittil er blitt bevilget til Matmerk fra Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv. I tillegg kommer økningen på 2 mill. kroner til etablering av matkulturenhet jf. omtale ovenfor.

Kompetanseprogrammet i landbruket (KIL)

Stiftelsen Matmerk forvalter Kompetanseprogrammet i landbruket (KIL). Det er viktig at aktivitetene som støttes av KIL sees i sammenheng med fylkeskommunenes arbeid innen rekruttering, likestilling og kompetanseheving på landbruks- og matområdet. Anbefalingene fra evalueringen av KIL vil bli fulgt opp bl.a. i form av presisering av retningslinjene for ordningen. Avsetningen på 6 mill. kroner til KIL videreføres for 2014.

7.2.2 Rekruttering, likestilling og kompetanse i landbruket

For ungdom som skal overta en landbrukseiendom har både økonomiske og sosiale forhold innvirkning på valg som skal tas. BU-midlene er bl.a. innrettet for å avhjelpe investeringsutfordringer i forbindelse med generasjonsskifter. I tillegg er ungdom og kvinner særlig prioritert i deler av tilskuddsregelverket.

Gjennom å stimulere til entreprenørskap og utvikling av bygdenæringer, legges det til rette for å gjøre landbruket og bygda mer attraktiv for ungdom med høyere utdannelse. I jordbruksoppgjøret for 2010 ble det satt av til sammen 4,5 mill. kroner til det treårige rekrutteringsprosjektet Velg landbruk. Prosjektet administreres av Norges Bondelag og skal styrke rekrutteringen til landbruksutdanningen. I tillegg gis det også støtte til organisasjonen Ungt entreprenørskap til etablering og drift av ungdomsbedrifter på matområdet. For å få flere innspill på bl.a. hvordan rekrutteringen til næringen kan økes, har Landbruks- og matministeren utnevnt et eget ungdomsråd, som legger fram sine anbefalinger i 2013.

Rekrutteringen til de tradisjonelle landbruksutdanningene, spesielt agronom- og gartnerfagene, er redusert de senere år. Dette medfører en utfordring for bransjene med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft, og for skolene med å opprettholde tilbud av god kvalitet. I jordbruksoppgjøret 2012 ble det derfor satt av 2 mill. kroner til en evaluering av dagens yrkesutdanning i landbruks- og gartnerfag, og samfunnets behov for fagskoler i landbruks- og matfag. Evalueringen vil gjennomføres i 2013.

Strategi for likestilling i landbrukssektoren (Landbruks- og matdepartementet 2007) og regjeringens Handlingsplan for meir entreprenørskap blant kvinner (2008) ligger til grunn for arbeid med likestilling i næringen. Kvinner skal prioriteres som målgruppe, og det skal arbeides for en vesentlig økning i kvinneandelen innenfor aktuelle programmer og tjenester. LMD har bedt Innovasjon Norge følge opp dette.

Fylkesvise midler til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket

Meld. St. 9 (2011–2012) understreker behovet for dyktige bønder, god driftsledelse og god agronomisk kompetanse i hele næringskjeden, for å nå målet om økt matproduksjon.

Fylkeskommunene har ansvar og forvalter virkemidler for å styrke innsatsen innenfor rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket. Dette ansvaret må sees i sammenheng med fylkeskommunenes ansvar som skoleeiere og regionale utviklingsaktører.

Avsetningen til de fylkesvise midlene til rekruttering, likestilling og kompetanseheving videreføres med en ramme på 20 mill. kroner for 2014. Det forutsettes at det etableres et forpliktende samarbeid med næringen om innretningen av midlene. Prioriterte områder for ordningen er kompetansehevende tiltak innenfor tradisjonelt landbruk og bygdenæringer, herunder støtte til etter- og videreutdanningstilbud for yrkesutøvere i landbruket.

Det vises til kapittel 7.2.1 for omtale av Kompetanseprogrammet i landbruket (KIL).

7.2.3 Regionale bygdeutviklingsprogram

I tråd med føringene i Meld. St. 9 (2011–2012) ble det opprettet Regionale bygdeutviklingsprogram fra 2013. De regionale bygdeutviklingsprogrammene består av tre hovedelementer:

  • Regionale næringsprogram (RNP)

  • Regionale miljøprogram (RMP)

  • Regionale skog- og klimaprogram (RSK)

Innenfor overordnede nasjonale føringer fra LMD har alle fylker utarbeidet en strategi for regionalt bygdeutviklingsprogram, herunder egne strategier for regionalt næringsprogram, regionalt miljøprogram og regionalt skog- og klimaprogram. Hensikten er å tilpasse virkemiddelbruken til utfordringene i regionen. De regionale strategiene er utarbeidet av det regionale partnerskapet bestående av fylkesmannen, Innovasjon Norge, fylkeskommunen, landbrukets organisasjoner, kommunene med flere.

Partene legger til grunn at landbrukets organisasjoner skal ha reell innflytelse på utforming av de regionale strategiene og innretningen av BU-midlene. Strategiene fastsettes av fylkesmannen etter samråd med fylkeslagene til Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Prosjektet landbruksbygg og kulturlandskap har synliggjort behov for å tenke helhetlig når nye landbruksbygninger skal tilpasses jordbrukslandskapet. Prosjektet har vist at gamle bygninger kan være en ressurs både ved omlegging innenfor tradisjonelt jordbruk og for bygdenæringer. LMD mener dette bør hensyntas i strategiarbeidet for de regionale næringsprogrammene.

Regionale næringsprogram består av fylkesvise BU-midler. Fra 2013 ble de fylkesvise BU-midlene styrket gjennom omdisponering av bedriftsrettede midler innen bioenergi, lokalmat og reiseliv, som tidligere ble forvaltet på nasjonalt nivå. Som følge av dette skal forskrift for bruken av bygdeutviklingsmidlene revideres, og ny forskrift vil være gjeldende fra 2014. Gjeldende forskrift, samt retningslinjer gitt av departementet, gjelder for forvaltningen av midlene inntil ny forskrift er fastsatt.

Regionale miljøprogram er videreført som tidligere, men med et forsterket klimamål. Det vises til kapittel 7.3.3 for en nærmere omtale av dette.

Regionalt skog- og klimaprogram består av tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer og tilskudd til skogsveger og drift med taubane og hest. Det vises for øvrig til kapittel 7.2.9 for en helhetlig omtale av satsingene innenfor skogbruket.

7.2.4 Fylkesvise bygdeutviklingsmidler

De fylkesvise BU-midlene inngår i de regionale næringsprogrammene i fylkene. Formålet med BU-midlene er å legge til rette for langsiktig og lønnsom verdiskaping, samt desentralisert bosetting, med utgangspunkt i landbrukets ressurser generelt og landbrukseiendommen spesielt. De fylkesvise BU-midlene har et todelt formål; bidra til utvikling av ny næringsvirksomhet på landbrukseiendommen, og bidra til utvikling og modernisering av det tradisjonelle landbruket.

Gode investeringsordninger er nødvendig for å kunne nå de sentrale landbruks- og matpolitiske målene om økt matproduksjon og et landbruk over hele landet. Ordningene er også viktige for rekrutteringen til landbruket. Dermed har midlene også en klar ungdomsprofil, delvis fordi yngre investerer i større grad enn eldre, og fordi mange eldre som investerer også i stor grad gjør det for å legge til rette for neste generasjon. Det er fortsatt et stort behov for investeringer innenfor landbruket, både i nye driftsbygninger og i utbedringer av gamle bygg.

Det er et stort potensial for videre utvikling av bygdenæringer med utgangspunkt i landbrukets ressurser. En satsing på bygdenæringer vil gi et mer mangfoldig landbruk med økt innslag av alternativ sysselsetting. Dette vil bidra både til å sikre primærproduksjon og bosetting i distriktene. For å få et løft i utviklingen av bygdenæringer, er det behov for å prioritere investeringsmidler.

Lønnsomhetsvurdering av prosjektene skal ligge til grunn for tildeling av midler. Tiltak for å bedre lønnsomhet trenger ikke å være ensbetydende med strukturrasjonalisering. Ulike eierformer skal likestilles ved prioritering av søknader. Nye krav til dyrevelferd og fornyelse av driftsapparatet skal vektlegges. Beitekrav for storfe i løsdrift iverksettes fra 2014, og dette må legges til grunn ved tilsagn om investeringer. I søknader om investeringstilskudd til driftsbygninger til husdyr er det viktig å ta høyde for tilstrekkelig gjødsellagerkapasitet, samt vektlegging av tiltak for å hindre avrenning fra husdyrproduksjonen. Partene viser til og understreker den nasjonale føringen om at strategiene for vareproduksjonen må vurderes løpende mot markedsmuligheter og –utsikter. Det skal legges vekt på det tilgjengelige ressursgrunnlaget ved vurdering av investeringsstøtte.

Avsetningen til bedriftsrettede tiltak innenfor de fylkesvise bygdeutviklingsmidlene økes med 20 mill. kroner til totalt 528 mill. kroner i 2014. Av økningen på 20 mill. kroner er 2 mill. kroner øremerket bioenergitiltak. Med bakgrunn i økte investeringskostnader for bygninger og generell prisvekst, økes satsene for tilskudd til investeringer fra de bedriftsrettede BU-midlene med virkning fra og med 2014. Grensen for maksimalt tilskudd til investeringer heves fra 900 000 kroner til 1 mill. kroner, med unntak av Finnmark, Troms, Nordland og Namdalen, der det ikke er et øvre tak for tilskudd. Maksimal prosentsats for tilskudd økes fra inntil 30 pst. av kostnadsoverslaget for investeringen, til inntil 33 pst. av kostnadsoverslaget.

Lån med rentestøtte

Med bakgrunn i store investeringsbehov i landbruket, videreføres utlånsrammen for lån med rentestøtte med en ramme på 1 000 mill. kroner også i 2014. Nivået på rentestøtten blir fastsatt årlig for alle lån som er inne i ordningen. Rentestøtten settes til 50 pst. av Risikofri rente 3 år stat (ST4X) for foregående år. Rentestøtten kan ikke overstige 4 pst.

Risikolån

Ordningen med risikolån videreføres innenfor rammen av de fylkesvise BU-midlene.

Fylkesvise BU-midler til utviklings- og tilretteleggingstiltak

De fylkesvise BU-midlene til utviklings- og tilretteleggingstiltak har en viktig mobiliserende effekt for den landbruksbaserte verdiskapingen regionalt. Midlene inngår i de regionale næringsprogrammene som skal danne grunnlaget for bruken av de samlede fylkesvise BU-midlene. Midlene forvaltes av fylkesmannen, og det forutsettes at næringen er godt involvert i bruken av midlene. Støtte til oppfølging av prosjektet landbruksbygg og kulturlandskap kan inngå som en del av tilretteleggingstiltakene, jf. omtale i kapittel 7.2.3. Departementet ser nærmere på rapporteringsrutinene knyttet til midlene.

Avsetningen til fylkesvise BU-midler til utviklings- og tilretteleggingstiltak økes med 7 mill. kroner til 67 mill. kroner i 2014. Økningen på 7 mill. kroner er en konsekvens av flytting av midler fra utviklingsmidlene til økologisk landbruk, jf. omtale i kapittel 7.4.2. Det vises også til omtalen av områderettet satsing i kapittel 7.2.6.

7.2.5 Sentrale bygdeutviklingsmidler

De sentrale BU-midlene skal gå til prosjekter av landsomfattende og fylkesovergripende karakter med innovasjon og næringsutvikling som siktemål. Midlene kan også finansiere nødvendig utredningsarbeid og profileringsaktiviteter for å styrke arbeidet med måloppnåelse i landbrukspolitikken. Fra 2012 ble ordningen lagt om for å sikre en bedre målretting av midlene og for å lette klagebehandlingen for prosjektstøtte. Ansvaret for midlene er delt mellom Innovasjon Norge og LMD.

Fra 2013 skal også prosjekter innen Inn på tunet støttes innenfor de sentrale BU-midlene som forvaltes av Innovasjon Norge. Potensialet for vekst innen Inn på tunet anses som betydelig. Arbeidet med utarbeiding og oppfølging av Nasjonal handlingsplan for Inn på tunet skal gjøres i dialog med landbrukets organisasjoner.

Avsetningen til de sentrale BU-midlene videreføres for 2014 med totalt 17 mill. kroner, hvorav 9 mill. kroner til omdømmemidlene som forvaltes av LMD og 8 mill. kroner til Innovasjon Norge sin andel av de sentrale BU-midlene. Av midlene som forvaltes av departementet vil prosjekter for å styrke rekrutteringen til landbruksutdanning være prioritert i 2014.

7.2.6 Områderettet innsats- arktisk landbruk og fjellandbruket

Som et ledd i en mer regionalt tilpasset landbruks- og matpolitikk, framgår det av Meld. St. 9 (2011–2012) at landbruksavhengige kommuner skal gis særskilt oppmerksomhet i fremtidig prioritering av virkemidler og innsats. Områder med høy andel sysselsatte i landbruket, men med små arbeidsmarkeder og befolkningsnedgang, skal prioriteres. Disse områdene finnes i særlig grad i øvre deler av fjellområdene i Sør-Norge, deler av Nord-Trøndelag, Nord-Norge og deler av Vestlandet. Meld. St. 9 peker på arktisk landbruk og fjellandbruk som prioriterte områder.

I jordbruksoppgjøret 2012 ble det på denne bakgrunn satt av 3 mill. kroner til satsingen på arktisk landbruk i 2013. Avsetningen til satsingen videreføres med 3 mill. kroner i 2014.

Som videre ledd i en områderettet innsats, og på bakgrunn av næringskomiteens innstilling til statsbudsjettet 2013, jf. Innst. 8 S (2012–2013), settes det av 6 mill. kroner årlig til en treårig satsing på fjellandbruket. Et overordnet mål med satsingen skal være å styrke grunnlaget for bærekraftig verdiskaping i fjellområdene gjennom økt vare- og tjenesteproduksjon basert på landbrukets ressurser, både innenfor tradisjonelt landbruk og bygdenæringer. Satsingen avgrenses til to samarbeidsprosjekter som inkluderer 6 fylker i fjellområdene. Midlene fordeles med 4 mill. kroner til fylkene Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Oppland og Hedmark, og 2 mill. kroner til fylkene Buskerud og Telemark. Ett av fylkesmannsembetene i hvert samarbeidsprosjekt vil få et koordinerende ansvar for satsingen opp mot de øvrige nevnte fylkesmannsembetene, samt aktuelle fylkeskommuner, næringsorganisasjoner, kunnskaps- og kompetansemiljøer og ev. andre aktører. Satsingen må sees i sammenheng med Kommunal- og regionaldepartementets satsing rettet mot fjellområdene, og arbeidet med Nasjonal strategi for verdiskaping basert på natur- og kulturarven.

Det legges ellers til grunn at de fylkesvise BU-midlene til utviklings- og tilretteleggingstiltak kan benyttes til områderettede satsinger i andre landbruksavhengige kommuner.

Sametingets midler til næringsformål

Avsetningen til Sametingets midler til næringsformål videreføres med 4 mill. kroner i 2014. Det forutsettes at samarbeidet og koordineringen mellom Sametingets midler til næringsformål, Innovasjon Norge og fylkesmennene i Finnmark, Troms og Nordland videreutvikles for å få best mulig effekt av midlene til næringsutvikling i disse fylkene.

7.2.7 Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv

Utviklingsprogrammet for lokalmat og grønt reiseliv ble etablert fra 2013 for å samle og integrere satsingen som tidligere var lagt til tre ulike utviklingsprogram. På lokalmatområdet skal programmet finansiere nasjonalt arbeid med kompetanse og regionale kompetansenav, omdømmebygging, vekstsatsingen for matbedrifter og tilskudd til forpliktende produsentsammenslutninger. Innenfor vekstordningen og produsentsammenslutninger har man så langt i 2013 opplevd en dobling i pågangen, og interessen er fortsatt økende.

Ordningen med kompetansenav ble evaluert i 2012. Styringsgruppen for utviklingsprogrammet har konkludert med at kompetansenavene bør videreføres, men med konsentrert innsats på det matfaglige området og en styrket samhandling med de enkelte fylker. Innovasjon Norge skal forsterke den nasjonale koordineringen og samordningen av kompetansesatsingen og sikre at kompetansemodellen videreutvikles og målrettes. Partene støtter styringsgruppens konklusjoner om å videreføre de eksisterende navene. Det legges til grunn at Innovasjon Norge arbeider videre med koordinering og målretting av kompetansetjenestene i tråd med føringene fra programmets styringsgruppe, samt at kompetansetilbudet innenfor lokalmat og grønt reiseliv sees i sammenheng.

Prosjektet Markedstjenester for lokalmatprodusenter i regi av Matmerk (jf. kapittel 7.2.1) løftes ut av utviklingsprogrammet og videreføres innenfor Matmerks ordinære avsetning i 2014. Det forutsettes at prosjektet fortsatt skal koordineres mot Innovasjon Norge og aktivitetene i utviklingsprogrammet. Inkubatorprogrammet i regi av SIVA går ut 2013 og evaluering av programmet er i ferd med og avsluttes. Styringsgruppen for utviklingsprogrammet for lokalmat og grønt reiseliv tar stilling til ev. videre satsing på inkubasjon som virkemiddel når endelig vurdering av pilotprogrammet foreligger fra SIVA.

Satsingen på grønt reiseliv omfatter markedsføring (Bygdeturismekampanjen og Norgeskampanjen), temasatsinger innenfor vandring og fiske rettet mot utenlandske markeder, samt støtte til overordnede utviklingsprosjekter med vekt på produktutvikling, kompetanseheving, samarbeid og bærekraft. I tråd med den økte markedsinteressen for aktiviteter og opplevelser generelt, tar styringsgruppen stilling til ev. utvikling av temasatsinger.

Det treårige prosjektet Mat langs Nasjonale turistveger skal bidra til å øke landbruksbasert næringsutvikling innen mat, reiseliv og opplevelser langs fire turistveger i samarbeid med andre aktører i verdikjedene for mat og reiseliv. Fylkesmannen i Oppland har ansvaret for koordinering og økonomiforvaltning, og det er opprettet en regional styringsgruppe for arbeidet. Prosjektet skulle vært avsluttet i 2012, men er forsinket og avsluttes i 2013. Det vil bli gjennomført en ekstern evaluering som vil legge grunnlaget for vurdering av en ev. videre satsing på området.

Satsingen på innlandsfiske innen rammen av utviklingsprogrammet skal bidra til verdiskaping og utvikling av lønnsomhet innenfor næringsfiske, og fisketurisme. Det legges til grunn at arbeidet med å integrere satsingen i programmet fortsetter og at prosjekter prioriteres i tråd med styringsgruppens konklusjoner.

Den samlede avsetningen til Utviklingsprogrammet for lokalmat og grønt reiseliv reduseres med 4 mill. kroner til 66 mill. kroner i 2014. Reduksjonen skyldes den planlagte etableringen av en ny matkulturenhet i tilknytning til Matmerk, som flyttes fra Utviklingsprogrammets tilskuddsordning for omdømmebygging som forvaltes av LMD. I tillegg flyttes 2 mill. kroner til prosjektet Markedstjenester for lokalmatprodusenter i regi av Matmerk, til Matmerks ordinære avsetning.

7.2.8 Bioenergiprogrammet

Økt produksjon av biobrensel og leveranser av biovarme fra landbruket gir økt verdiskaping og bidrar til å nå Regjeringens mål i klima- og energipolitikken, jf. St.meld. nr. 39 (2008–2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen og Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk. Landbruket har en viktig rolle i å sikre råstoff til bioenergi. Det er også et mål å øke bruken av fornybar energi internt i landbruket. Det er viktig å prioritere prosjekter for varmesalg, også for å ivareta målet om bioenergi som et område for næringsutvikling og økt verdiskaping. Innretningen på virkemiddelbruken vil bli vurdert ifm. arbeidet med oppfølgingen av klimameldingen.

Det vises til omtalen av evalueringen av varmesalgsanleggene som er gjennomført i 2012, i kapittel 3.2.3.10. I løpet av 2013 vil det også bli foretatt en tilsvarende evaluering av gårdsvarmeanleggene som har fått støtte over Bioenergiprogrammet.

Utviklingen av gårdsbaserte biogassanlegg er også et prioritert område innenfor den nasjonale klimapolitikken. Biogassprosjektene blir likevel vurdert med utgangspunkt i de vanlige energi- og lønnsomhetskriteriene. Støtte til biogassprosjekter samordnes med utviklingsprosjekter innen samme tema under Klima- og miljøprogrammet.

Meld. St. 9 (2011–2012) la opp til en regionalisering av de landbrukspolitiske virkemidlene. Deler av Bioenergiprogrammet ble derfor overført til regionalt nivå fra 2013. Innovasjon Norge tildeler fortsatt midler til nasjonale prosjekter. Midlene til regionalt nivå er overført til de fylkesvise BU-midlene gjennom en egen fordelingsnøkkel, som er øremerket bioenergitiltak, og tildeles etter ESAs retningslinjer for offentlig støtte til miljøformål.

Avsetningen til bioenergi økes med 5 mill. kroner, fordelt med 3 mill. kroner til Bioenergiprogrammet på nasjonalt nivå og 2 mill. kroner til bioenergi under BU-ordningen på regionalt nivå, jf. kapittel 7.2.4 om fylkesvise bygdeutviklingsmidler.

Tabell 7.4 Bioenergi

2011

2012

2013

2014

Bioenergiprogrammet (nasjonalt)

22

25

BU-bioenergi (regionalt)

33

35

Bioenergi totalt

45

50

55

60

7.2.9 Skogbruk

Meld. St. 9 (2011–2012) vektlegger skogens viktige nærings- og klimapolitiske rolle. St. meld. nr. 39 (2008–2009) understreker skogens rolle i klimasammenheng. Regjeringen har i Meld. St. 21 (2011–2012) vektlagt en aktiv og bærekraftig skogforvaltning for å sikre høyt opptak av CO2 slik at karbonlageret i skogen øker, bl.a. ved skogplanting og styrket skogvern. Skogressursene er også en viktig kilde til fornybar energi og til produksjon av trematerialer som erstatning for mer klimabelastende materialer.

Skog er en fornybar ressurs som det er et samfunnsansvar å vedlikeholde for kommende generasjoner. Det er et betydelig potensial for å øke oppbyggingen av skog i Norge gjennom tettere planting og planting av skog på nye arealer. For å optimalisere fremtidig skogproduksjon er det ønskelig at skogeierne ved foryngelse av eksisterende skogarealer velger høyere plantetetthet enn det som i dag er definert som minstekravet til plantetetthet. Dagens gjennomsnittlige plantetetthet vil bare kunne utnytte om lag 60 pst. av skogarealenes produksjonspotensial. Meld. St. 21 (2011–2012) peker på behovet for en betydelig økt planteinnsats utover det som skogbruksmessig er nødvendig for å sikre økt karbonopptak og økt karbonlager i norske skoger.

Et velfungerende skogsvegnett er avgjørende for lønnsom skogsdrift og for utvikling av skogens positive nærings-, klima- og energibidrag. Helårs skogsbilveger gir bedre muligheter til å utnytte sesongvariasjoner i priser og avsetningsforhold for tømmer, herunder også trevirke til biobrensel. Dette er viktig for industriens råstofftilgang og konkurransekraft. Investeringsnivået for infrastruktur ligger nå betydelig under det som er nødvendig for å få tilgang til høstbare skogressurser og for nødvendig modernisering av vegnettet som tilpasning til de krav som dagens tømmertransport og transportutstyr stiller. Dette underbygges i Riksrevisjonens gjennomgang av skogpolitikken, jf. Innst. 102 S (2012–2013) og Stortingets behandling av denne. I Meld. St. 9 fremgår at man vil utvikle skogbrukets infrastruktur innenfor rammene av målrettede miljøhensyn og ivaretakelse av naturmangfoldet, for å gi bedre adkomst til skogressursene som grunnlag for økt skogbasert verdiskaping. Bygging av skogsveger er gjenstand for planlegging og offentlig godkjenning for å sikre god avveiing mellom nærings- og miljøhensyn. Departementet har startet arbeidet med revisjon av landbruksveiforskriften, som varslet i Meld. St. 9.

Betydelige mengder skog som alt er hogstmoden, eller som vil bli hogstmoden de nærmeste par tiårene, står i terreng egnet for drift med taubane. Også i innlandsstrøk er det behov for taubaner for å ta ut tømmer i bratt terreng. Erfaringene etter orkanen Dagmar underbygger i tillegg betydningen av taubanedriftslag for beredskap og evne til opprydding etter omfattende stormskader i skog i bratt terreng.

Kystskogfylkene har betydelige skogressurser og høy tilvekst. Fylkene fra Vest-Agder til Finnmark har 42 pst. av Norges produktive skogareal, men bare 17 pst. av nasjonal avvirkning. Kystfylkene har noe høyere andel hogstmoden skog enn resten av landet, og andelen er økende. Samtidig har disse fylkene andre utfordringer enn skogstrøk i innlandet, bl.a. mer utfordrende eiendomsstruktur, mye vanskelig terreng, langt dårligere utbygd skogsvegnett og offentlig infrastruktur, manglende skogbrukstradisjoner og kompetanse. Det bevilges derfor midler til sentrale tiltak som utvikling av kommunale hovedplaner for skogsveger, etablering av prioritert plan for utbygging av tømmerkaier og veiledning av skogeiere mv.

Departementet etablerte i samråd med avtalepartene høsten 2011 en arbeidsgruppe som skulle se på mulige forbedringer av organiseringen av skogbruksplanleggingen. Gruppen har bestått av representanter for skogeierorganisasjoner og fylkesmennene, og SLF har ledet gruppa med Kompetansesenter for skogbruksplanlegging ved Skog og landskap som sekretær. Departementet har nå mottatt rapporten, og den er sendt til fylkesmennene, takstinstitusjoner og andre relevante aktører i skogbruket med invitasjon om å komme med merknader til rapporten. Forslag til oppfølging av rapporten vil bli tatt opp med landbrukets organisasjoner.

Et bærekraftig skogbruk krever et godt kunnskapsgrunnlag som gir grunnlag for avveiinger mellom økonomi, økologi, sosiale og kulturelle forhold. Skogbruksplanleggingen er et sentralt virkemiddel her, og er avgjørende for skogbrukets miljøarbeid. Gjennom skogbruksplanleggingen framskaffes viktig skog- og miljøinformasjon som grunnlag for et næringsrettet og miljøriktig skogbruk.

Tilgang på kompetansehevende tiltak som kan øke engasjementet er sentralt for gjennomføringen av skogpolitikken, og det er viktig å legge til rette for et godt kompetansetilbud. Skogbrukets Kursinstitutt (Skogkurs) er en sentral aktør når det gjelder å utvikle og gjennomføre kompetansetiltak på skog- og utmarksområdet, rettet mot både offentlig og privat veiledningsapparat, skogeiere, skogsarbeidere og entreprenører over hele landet. Det er naturlig at Skogkurs fortsetter å legge til rette for et kompetansetilbud som dekker aktuelle utfordringer i skogbruket; mål om økt avvirkning, en aktiv miljøprofil med oppfølging av Norsk PEFC Skogstandard og offentlig regelverk, økt satsing på oppbygging av kvalitetsskog, økt opptak av CO2 i skog, mer bruk av bioenergi o.a. Det er dessuten viktig å jobbe med motivasjon og veiledning til små og mellomstore skogeiere.

Det vises for øvrig til forslaget om en tiltakspakke for skog og treindustrien i revidert nasjonalbudsjett 2013 som ble fremmet som følge av den vanskelige situasjonen i treforedlingsindustrien i Norge. Av denne pakken foreslås det at 75 mill. kroner skal bevilges over LMDs budsjett, kapittel 1149, til infrastrukturtiltak for å forbedre tilgjengeligheten til skogressursene samt utviklingstiltak for økt trebruk. Den totale avsetningen til skogbruk over jordbruksavtalen videreføres med 204 mill. kroner i 2014, jf. tabell 7.5. Fordelingen av midlene mellom de ulike virkemidlene gjøres etter drøftinger mellom avtalepartene.

Tabell 7.5 Skogbruk 2014

2011

2012

2013

2014

Nærings- og miljøtiltak i skogbruket

134

141

151

Veibygging, taubane og hest

66

66

69

Skogkultur, miljøtiltak, andre tiltak

68

75

82

Kystskogbruket

10

10

10

Skogbruksplanlegging med miljøregistreringer

29

29

29

Kompetansetiltak i skogbruket

11

12

12

Tilskudd til motivasjon og veiledning

2

2

Sum

184

194

204

204

7.2.10 Helse- og utviklingstiltak sau og geit

Flere ordninger under Landbrukets utviklingsfond har som mål å legge til rette for bedre sykdoms- og driftsforhold i saue- og geitenæringen, jf. tabell 7.6. Saue- og geitenæringen har utfordringer med smittsomme sykdommer, snyltere m.m. og behov for tilpasning av organisasjons- og samarbeidsformer for mest mulig rasjonell utnytting av beiteressursene.

Tabell 7.6 Helse- og utviklingstiltak sau og geit, avsetning i mill. kroner

Tiltak

2012

2013

2014

Utviklingstiltak for geit/ friskere geiter

Sanering

11,0

11,0

4,0

Kompensasjon 1

10,0

11,0

15,0

Fotråte- prosjekt friske føtter

7,0

2,0

-

Nasjonalt beiteprosjekt

5,0

-

-

Sum

33,0

24,0

19,0

1 Av avsetningen for 2013 er 7 mill. kroner avsatt fra omdisponerte midler i 2013.

Utviklingstiltak for geit – Friskere geiter

Målet med prosjektet Friskere geiter er å få kontroll med sykdommene CAE, byllesyke og paratuberkulose hos geit, og dermed sikre friske dyr, bedre dyrevelferd og bedre produkter.

Avtalepartene bestemte i 2010 at prosjektet Friskere geiter skulle videreføres i en fase III (sluttfase) med målsettingen om at hele geitepopulasjonen skulle saneres for disse sykdommene. Det ble lagt vekt på at næringen (varemottakere) bidro til at gjenværende dyreeiere gjennomførte sanering.

Dette er fulgt opp av TINE med trekk i melkepris fra og med 2012 for dyreeiere som ikke innen utløpet av 2011 var påmeldt til sanering. Videre har TINE vedtatt at de ikke vil anvende melk fra ikke sanerte besetninger fra 2014. Nortura har varslet at kjøtt fra samme besetninger vil bli betalt med minimumssats. TINE har videre besluttet å gjennomføre sluttfaseprosjektet og utbetale rekrutteringsbidrag i henhold til avtalte satser til alle besetninger hvor det er inngått avtaler. De forutsetter at saneringsarbeidet er startet opp senest i 2013 og er fullført og godkjent innen utgangen av 2014. LMD har i 2011 listeført CAE som B-sykdom. Med dette menes en smittsom dyresykdom som myndighetene gjennomfører tiltak for å begrense utbredelsen av.

Mattilsynet har gitt retningslinjer om bekjempelse i perioden 2011–2018. Det forutsettes et samarbeid med smittesaneringsprosjektet Friskere geiter, så lenge prosjektet er i funksjon.

Behov for midler til påmeldte besetninger til sanering har vært større enn avsatt ramme, både til sanering og til kompensasjon for bortfall av produksjonstilskudd. Prosjektet er viktig for geitenæringen, og har derfor vært støttet over jordbruksavtalen i mange år. Det er i perioden 2001–2013 bevilget om lag 131 mill. kroner til prosjektet Friskere geiter, inkludert kompensasjon for bortfall av produksjonstilskudd.

I jordbruksoppgjøret 2012 ble det lagt til grunn at prosjektet sluttføres ved prosjekteier TINE, og at 2013 er siste år prosjektet får støtte til sanering over jordbruksavtalen. Det ble likevel lagt til grunn at kompensasjon for bortfall av produksjonstilskudd på 4 mill. kroner kunne videreføres.

På bakgrunn av de betydelige midlene som er bevilget over jordbruksoppgjøret til saneringsprosjektet, legger partene til grunn at 2013 er siste år saneringsprosjektet får støtte over jordbruksavtalen, og at prosjekteier har ansvar for å finansiere ferdigstillelsen av denne delen av prosjektet. Partene er enige om at det avsettes 4 mill. kroner i 2014 til prøvetaking, oppfølging og analyser i allerede sanerte besetninger. Kostnader utover dette, i 2014 og senere år, dekkes av prosjekteier.

Avsetningen til kompensasjon for bortfall av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ferie/fritid settes til 15 mill. kroner i 2014. Dette er i tråd med SLFs prognoser for forbruk over ordningen. SLF prognoserer at utbetalingen til kompensasjon for 2013 vil være totalt 11 mill. kroner. Det avsettes derfor 7 mill. kroner i 2013 fra omdisponerte midler til kompensasjon for bortfall av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ferie/fritid. Grunnen til det økte behovet er et stort antall deltagere i prosjektet.

Fotråte – prosjekt Friske føtter

Mattilsynet har ansvar for å håndtere den aktuelle varianten av fotråte som en ordinær B-sykdom for å begrense smittespredning. Partene er enige om at udisponerte midler (om lag 1-2 mill. kroner) kan benyttes til en ordning med kompensasjon til jordbruksforetak som sanerer smittede dyr og ev. tilgrensende tiltak i tråd med prosjektets formål. Prosjekteier Animalia vil fortsatt ha ansvar for å utforme og sikre tilfredsstillende administrering av ordningen.

7.2.11 Forskning

FoU-midler over jordbruksavtalen er et viktig virkemiddel for å bidra til å løse de omfattende kunnskapsbehovene landbrukssektoren står ovenfor, og for å følge opp de landbrukspolitiske målene i Meld. St. 9 (2011–2012). Avsetningen til forskning videreføres med 53 mill. kroner i 2014. I et langsiktig perspektiv skal midlene bidra til kunnskap som øker den norske matproduksjonen, herunder ved økt innovasjon og konkurranseevne i landbruks- og matsektoren. Midlene skal også gi kunnskap om klimatilpasninger, og sikre kunnskapsutvikling for forvaltningen. For 2014 skal særlig FoU-behov og utredningsoppgaver for å følge opp anbefalninger i rapportene Økt norsk kornproduksjon,Økt storfekjøttproduksjon i Norge og Grønn vekst prioriteres. Partene peker spesielt på økt behov for kunnskap om løsninger som gir bedre lønnsomhet, samt ivaretakelse av bærekraft og styrket robusthet i produksjonen som følge av klimautfordringer.

For å sikre en effektiv ressursutnyttelse må disponering av midlene sees i sammenheng med Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og programmene i Norges forskningsråd.

7.2.12 Midler til konfliktforebyggende tiltak jordbruk/reindrift

Midler til konfliktforebyggende tiltak mellom jordbruk og reindrift forvaltes av Innovasjon Norge. Ordningen skiller seg betydelig fra andre ordninger Innovasjon Norge forvalter. Fra 2014 overføres Reindriftsforvaltningens områdekontor til fylkesmannsembetene. Forvaltningen av ordningen overføres til ett av fylkesmannsembetene fra 2014. LMD vil invitere til dialog med berørte fylkesmannsembeter for å gjennomføre endringen. Avsetningen til konfliktforebyggende tiltak mellom jordbruk og reindrift videreføres med 1,5 mill. kroner i 2014.

7.3 Miljø

Meld. St. 9 (2011–2012) Landbruks- og matpolitikken og Stortingets behandling synliggjør miljømålene i jordbrukspolitikken.

7.3.1 Miljøsatsing i jordbruksavtalen

Ordningene som er gjengitt i tabell 7.7, angir virkemidlene på jordbruksavtalen på miljøområdet. Areal- og kulturlandskapstilskudd og beitetilskuddene er generelle ordninger som går til de aller fleste jordbruksforetak og danner grunnlaget for å opprettholde et variert og levende kulturlandskap i hele landet. De øvrige ordningene er innrettet for å møte spesielle miljøutfordringer. Dette kapitlet omhandler ordninger der miljø er hovedformålet.

Tabell 7.7  Oversikt over miljøsatsingen i jordbruksavtalen, mill. kroner

Post

Virkemiddel

Endring

mill. kr

Bevilgning

2014

mill. kr

Nasjonalt miljøprogram

Post 74.14

Tilskudd til bevaringsverdige storferaser

0,5

5,5

Post 74.16

Tilskudd til dyr på beite

33,7

784,6

Post 74.17

Areal- og kulturlandskapstilskudd

-34,8

3 212,2

Post 74.20

Tilskudd til økologisk landbruk

-0,7

122,6

Post 77.15

Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler

1,0

11,0

Sum nasjonalt miljøprogram

-0,3

4 135,9

Regionale miljøprogram (RMP)

Post 74.19

Regionale miljøprogram

20

448,5

Miljømidler over Landbrukets utviklingsfond (LUF)

Post 501

Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)1

5,0

225,0

Post 50

Investeringsstøtte til organisert beitebruk

-

11,0

Post 50

Klima- og miljøprogram

-

18,0

Post 50

Utvalgte kulturlandskap

-

8,0

Post 50

Verdensarvområdene

-

3,0

Post 50

Energirådgiving i veksthus

-

1,0

Post 50

Biogass

1,0

2,0

Post 502

Utviklingstiltak innen økologisk landbruk2

-6,0

38,0

Sum miljømidler over LUF

0,0

306,0

Sum miljømidler over jordbruksavtalen

13,7

4 884,4

1 Av SMIL-midlene er 100 mill. kroner øremerket tilskudd til drenering.

2 Midlene er beskrevet i kapittel 7.4.2. 6 mill. kroner flyttes til Norsk Landbruksrådgivning for å følge opp veiledning om økologisk landbruk. Rammeoverføringen på 6 mill. kroner av bevilgningen fra kap. 1150, post 50 til kap. 1150, post 77.13, tas i forbindelse med budsjettproposisjonen for 2014. Videre er 7 mill. kroner flyttet til fylkesvise utviklings- og tilretteleggingsmidler. Resterende 32 mill. kroner videreføres som utviklingsmidler forvaltet av SLF.

7.3.2 Nasjonalt miljøprogram

Nasjonalt miljøprogram ble opprettet i 2004. Programsatsingen skal bidra til å målrette miljøarbeidet i jordbruket, synliggjøre jordbrukets samlede miljøinnsats og øke forankringen av miljøarbeidet både regionalt og lokalt. Programmet inneholder målsettinger og strategier for miljøoppnåelse, samt rammer for rullering av de regionale miljøprogrammene.

Det nasjonale programmet inneholder en virkemiddelpakke bestående av areal- og kulturlandskapstilskuddet (AK-tilskuddet), tilskudd til økologisk produksjon, tilskudd til dyr på utmarksbeite, tilskudd til dyr på beite, tilskudd til bevaringsverdige storferaser, midler over Klima- og miljøprogrammet, samt miljøplankrav.

Det nye nasjonale miljøprogrammet representerer en oppdatering av miljøfaglige prioriteringer i jordbruket, basert på mål og føringer i Meld. St. 9. Det er lagt vekt på å vise sammenhengen mellom landbrukets miljøvirkemidler på ulike nivåer og å synliggjøre programmål som grunnlag for å vurdere mål- og resultatoppnåelse.

Det nasjonale miljøprogrammet inneholder en meny for de regionale miljøtilskuddene. Dette innebærer at alle fylkene utformer støtteordningene (regionale miljøprogram) innenfor en forhåndsdefinert meny. Det er her lagt vekt på at sammenfallende miljøformål følges opp med ordninger som utmåles på samme måte. Overgangen til et menysystem for tiltakene i de regionale programmene må ses i sammenheng med et nytt elektronisk søknads- og saksbehandlingssystem (eStil) som tas i bruk i 2013. Informasjon om menysystemet er tilgjengelig på SLF sin nettside.

Genetiske ressurser

Bevaring av genetiske ressurser er en del av nasjonalt miljøprogram. Landbruket har ansvar for bevaring av genetisk variasjon hos husdyr som en del av ansvaret med å opprettholde biologisk mangfold. Antallet gårder med bevaringsverdige storferaser og antallet dyr har økt siden 1990, med sterkere økning etter år 2000 da tilskuddet ble innført. Alle de norske bevaringsverdige rasene, med unntak av sidet trønder- og nordlandsfe, regnes likevel fortsatt som truet etter FAOs definisjon (færre enn 1 000 hunndyr i avl). Status er særlig alvorlig for de tre minste populasjonene som ligger på rundt 130 avlskyr per rase. Det er viktig å sikre at dyretallet holdes oppe. Satsen til bevaringsverdige storferaser økes med 200 kroner per dyr til 2 000 kroner. Tilskudd til bevaringsverdige storferaser øker da til omlag 5,5 mill. kroner. Denne ordningen er en del av produksjonstilskudd husdyr.

Tilskuddet målrettes ved å stille krav om registrert kalving. Dette gjøres ved å ta inn et tilleggskrav i Tilskuddsordningen for bevaringsverdige storferaser om at kyr som er berettiget tilskudd må ha registrert kalving i løpet av de to siste årene. Dette vil også gi bedre data for overvåking av de gamle storfepopulasjonene samlet sett.

7.3.3 Regionale miljøprogram

Regionale miljøprogram (RMP) ble innført med virkning fra 2005. De regionale miljøprogrammene med tilliggende tilskuddsordninger, skal gi en målretting av miljøinnsatsen i jordbruket ut over det som er mulig gjennom nasjonale ordninger. Det er egne program i hvert fylke som dekker en lang rekke miljøområder. Kulturlandskap, kulturminner, biologisk mangfold, redusert plantevernmiddelbruk, reduksjon av næringsstoffavrenning og erosjon er hovedområdene i programmene. Tilskuddene betales ut direkte til jordbruksforetak som oppfyller vilkårene for de ulike ordningene. Hovedvekten av ordningene utbetales per areal eller per beitedyr. De regionale miljøprogrammene er rullert i 2012, og nye programmer trer i kraft fra 2013, med utbetaling i 2014.

Bevilgning til regionale miljøprogram

Rammen til regionale miljøprogram økes med 20 mill. kroner til 448,5 mill. kroner for 2014.

Økningen legger til rette for innføring av tilskudd til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel i Rogaland (8 mill. kroner), til Hordaland (1 mill. kroner) og Agderfylkene (0,5 mill. kroner hver). Samtidig avvikles pilotordningen for miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel. De nevnte fylkene får tilført ekstra midler fordi det er i disse områdene at nitrogennedfall overstiger naturens tålegrense. Forurensningen kommer i all hovedsak fra langtransportert luftforurensning, men ammoniakktap fra husdyrgjødsel bidrar også lokalt. Norge har en forpliktelse gjennom Gøteborgprotokollen til å redusere ammoniakkutslipp innen 2020. En gjennomgang av næringsinnholdet i husdyrgjødsel viser at nitrogeninnholdet her er høyere enn tidligere antatt. Dette innebærer også at ammoniakktapene er høyere enn tidligere antatt, og at Norge må redusere disse.

Av rammen til RMP avsettes 5 mill. kroner til ekstra stimulans til seterdrift. Midlene fordeles forholdsvis etter antall aktive setre i fylker med RMP-tilskudd til setring.

Det har siden 2006 vært avsatt midler over jordbruksavtalen for å legge til rette for beiteområder på jordbruksarealer for kvitkinngås og kortnebbgås i Nord-Trøndelag og i Nordland. I Nord-Trøndelag er presset fra beitende gjess i april og mai høyt. Innenfor rammen av RMP økes avsetningen til Nord-Trøndelag med 1 mill. kroner øremerket til ordningen beiteareal for kortnebbgås og kvitkinngås.

Videre vil miljøforvaltningen, i samarbeid med landbruksforvaltningen, revidere nasjonal forvaltningsplan for gås. Planen skal legge til rette for en helhetlig og bærekraftig forvaltning av gås i Norge. Det skal tas utgangspunkt i eksisterende forvaltningsplaner.

For øvrig økes avsetningen til RMP med 4 mill. kroner fordelt på alle fylker, slik at samlet avsetning til RMP blir 448,5 mill. kroner. Fordeling av rammen for RMP framgår av tabell 7.8.

Tabell 7.8 Fylkesvis fordeling av midler til regionale miljøprogram for 2013 med utbetaling 2014.

Fylker

Mill. kr

Fylker

Mill. kr

Østfold

43,1

Rogaland

33,5

Akershus

53,4

Hordaland

21,0

Hedmark

44,2

Sogn og Fjordane

24,8

Oppland

55,8

Møre og Romsdal

18,3

Buskerud

23,4

Sør-Trøndelag

26,8

Vestfold

18,0

Nord-Trøndelag

30,4

Telemark

11,9

Nordland

19,9

Aust-Agder

4,3

Troms

9,7

Vest-Agder

6,7

Finnmark

3,3

Sum post 74.19

448,5

7.3.4 Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler

Målsetningene i Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler (2010–2014) er todelt: Avhengigheten av kjemiske plantevernmidler skal reduseres og risikoen for helse og miljø ved bruk av slike midler skal begrenses. Det er nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra partene i jordbruksoppgjøret for å følge opp handlingsplanen.

Alle som benytter plantevernmidler i yrkessammenheng må ha gjennomgått et autorisasjonskurs med bestått eksamen. Ordningen er et viktig verktøy for å nå ut til brukere av plantevernmidler med relevant informasjon om bl.a. regelverk, integrert plantevern og for å sikre kunnskap om riktig bruk for å redusere risiko for helse og miljø.

Autorisasjonsordningen er evaluert. I 2012 ble arbeidet med oppfølging av anbefalingene i rapporten startet, og oppdatering av kursmateriellet er påbegynt. Evalueringsgruppen anbefalte bl.a. en overgang til elektronisk løsning for autorisasjonskursene, noe arbeidsgruppen støtter. Prosjektet vil gjennomføres i 2013 og 2014.

I tillegg til utfordringene knyttet til å redusere bruk og risiko ved bruk av plantevernmidler, er det en utfordring for næringen at det i enkelte småkulturer er liten tilgang på plantevernmidler. Utover tiltak som skal fremme målsettingene i handlingsplanen, er det derfor fortsatt behov for midler til å styrke datagrunnlaget for plantevernmidler som kan være aktuelle å benytte i småkulturer. Ikke-kjemiske metoder skal prioriteres der det er mulig.

Bevilgningen til oppfølging av Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler økes med 1 mill. kroner til 11 mill. kroner i 2014 på post 77.15. Økningen er tiltenkt arbeid med overgang til elektronisk løsning for autorisasjonskursene. Innenfor bevilgningen kan det brukes inntil 1,5 mill. kroner til styrking av datagrunnlaget for plantevernmidler i småkulturer. Den partsammensatte arbeidsgruppen foreslår fordeling av midlene til prosjekter i regi av Bioforsk, Norsk landbruksrådgiving og Mattilsynet. Den endelige fordelingen av midler til de tre aktørene vil framgå av budsjettproposisjonen for 2014. Arbeidsgruppen for handlingsplanen får i oppgave å vurdere framtidig forvaltning av denne satsingen til jordbruksoppgjøret 2014.

7.3.5 Miljøvirkemidler over Landbrukets utviklingsfond (LUF)

Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL) – inkl. tilskudd til drenering

Over SMIL-ordningen gis det støtte til skjøtsel av spesielle natur- og kulturminneverdier. Eksempler på dette kan være støtte til biologisk verdifulle areal, både gjennom istandsetting/rydding og i form av flerårige skjøtselsavtaler. I tillegg kan det bl.a. gis støtte til ivaretakelse av verneverdige bygninger og andre kulturminner, og til bygging av fangdammer og hydrotekniske anlegg som reduserer forurensning av vassdrag. Ordningen åpner også for andre søkere enn foretak som søker produksjonstilskudd. Om lag 75 pst. av de som mottar SMIL-midler er berettiget produksjonstilskudd. SMIL-ordningen supplerer de regionale miljøprogrammene ved at RMP dekker tiltak som krever årlig skjøtsel.

Drenering

I Prop. 122 S Jordbruksoppgjøret 2012 vedtok Stortinget å innføre tilskudd til drenering fra 2013. Forskriften for denne ordningen er nå på høring og vil tre i kraft i løpet av juni 2013.

Avsetningen til SMIL-ordningen økes med 5 mill. kroner til 225 mill. kroner i 2014. Tilskudd til drenering inngår i denne avsetningen og videreføres med 100 mill. kroner for 2014.

Investeringsstøtte til organisert beitebruk

Forskrift om tilskudd til tiltak i beiteområder viderefører bestemmelser om investeringer i fysiske installasjoner i beiteområder og elektronisk overvåkingsutstyr, og åpner også for tilskudd til planleggings- og tilretteleggingsprosjekter. Videre åpner forskriften for at det kan gis tilskudd til enkeltbruk der det grunnet naturgitte eller driftsmessige forhold ikke ligger til rette for samarbeid.

Erfaringene fra det nasjonale beiteprosjektet har vist at det er store utfordringer med å ajourføre organisering av beitelag og samarbeidsformer til endringer i besetningsstruktur og andre samfunnsinteresser. Dette arbeidet er ressurskrevende og det vil ofte være behov for økonomisk bistand til prosjektledelse og f.eks. juridisk kompetanse. Gjennomføring av slike prosesser er viktig for å skape forutsigbare rammer for næringsdrift, gir mulighet til omforente løsninger og har motiverende effekt på eksisterende og framtidige saueholdere.

Rammen til investeringsstøtte til tiltak i beiteområder videreføres med 11 mill. kroner i 2014.

Klima- og miljøprogrammet – bærekraftig jordbruk gjennom god agronomi

Klima- og miljøprogrammet ble innført fra 2013 og er en sammenslåing av det tidligere klimaprogrammet og ordningen informasjons- og utviklingstiltak miljø. Klima- og miljøprogrammet omfatter temaene klimagassutslipp, klimatilpasning, vannmiljø, samt kulturlandskap og naturmangfold (inkludert genetiske ressurser).

Klima- og miljøprogrammet forvaltes av SLF og fylkesmannen. Partene i jordbruksoppgjøret avtaler fordelingen i eget møte. Midlene skal gå til utredningsprosjekter og til informasjonstiltak på miljøområdet.

Avsetningen til Klima- og miljøprogrammet videreføres med 18 mill. kroner i 2014. Det er behov for prosjekter relatert til forvaltning og beiting i utmark for å hindre gjengroing og ivareta miljøverdiene. Videre er det fortsatt behov for prosjekter innen klima- og energirådgivning i jordbruket.

Utvalgte kulturlandskap

Det er pekt ut 22 utvalgte kulturlandskap i jordbruket med omfattende kulturhistoriske og biologiske verdier. Avsetningen er på til sammen 14 mill. kroner i 2013, hvorav 8 mill. kroner fra jordbruksavtalen. Landskapene er kilder til kunnskap og opplevelse knyttet til vår felles natur og kultur, og grunneiere og kommuner er nøkkelspillere i synliggjøring og verdiskaping. Det er behov for midler til både istandsetting og skjøtsel i de utvalgte områdene. Det er inngått over 300 avtaler om skjøtsel og mer enn 400 grunneiere/drivere mottar tilskudd fra satsingen. Avsetningen videreføres med 8 mill. kroner i 2014. Midlene ses i sammenheng med midler på Miljøverndepartementets budsjett. Ordningen blir evaluert i 2013, og resultatene vil foreligge til jordbruksoppgjøret 2014.

Verdensarvområdene

I markedsføringen av Norge som reisemål blir kulturlandskapet i verdensarvområdene aktivt profilert. Landbrukets skjøtsel og ivaretakelse av landbrukets kulturlandskap bidrar til viktige verdier i verdensarvområdene Vegaøyene og Geirangerfjorden/Nærøyfjorden. Det er et mål å stimulere til drift og utvikling av områdene slik at kulturlandskapet blir ivaretatt for framtiden. Avsetningen videreføres med 3 mill. kroner i 2014. Miljøverndepartementet bidrar i tillegg med 3 mill. kroner. Midlene ses i sammenheng med øvrige midler på Miljøverndepartementets budsjett.

Energieffektivisering i veksthusnæringen

I jordbruksoppgjøret 2012 ble det igangsatt et 3-årig prosjekt i regi av Norsk gartnerforbund. Prosjektet Energieffektivisering og redusert klimautslipp i veksthusnæringen har en ramme på 1 mill. kroner per år. Avsetningen videreføres med 1 mill. kroner for 2014. Prosjektet avsluttes i 2015.

Biogass

I 2011 utgjorde utslipp fra jordbruket om lag 8 pst. av Norges samlede klimagassutslipp. Metangass fra husdyrgjødsel utgjør en del av dette. I Meld. St. 21 (2011–2012) står det at Regjeringen vil bidra til utvikling av biogass i Norge, blant annet gårdsbaserte biogassanlegg og store sambehandlingsanlegg for husdyrgjødsel og avfall. For å nå denne målsettingen trengs det et insentiv for jordbruksforetak til å levere husdyrgjødsel til biogassanlegg. I behandlingen av jordbruksoppgjøret 2012 vedtok Stortinget å innføre et pilotprosjekt hvor det gis tilskudd på 15 kroner per tonn husdyrgjødsel som jordbruksforetaket leverer til et biogassanlegg. Det ble satt av 1 mill. kroner til ordningen for 2013. Avsetningen økes til 2 mill. kroner i 2014, og tilskuddsatsen økes til 30 kroner per tonn husdyrgjødsel.

7.4 Økologisk produksjon og forbruk

Regjeringens mål er at 15 pst. av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i 2020, jf. Meld. St. 9 (2011–2012). Handlingsplanen for å nå 15 prosentmålet, Økonomisk, agronomisk – økologisk!, legger vekt på at svingninger i markedet ikke skal underminere de langsiktige målsetningene. Det skal derfor arbeides parallelt med strategier innenfor produksjon og forbruk, men der vektingen må avveies mot hva som er den mest dominerende utfordringen til enhver tid.

7.4.1 Økologisk produksjon og markedsutvikling

Økologisk produksjon utgjør små, men økende andeler av den totale produksjonen innen de ulike produksjonsområdene. NILFs driftsgranskninger viser at økonomien i økologisk melke- og storfeproduksjon er minst på høyde med tilsvarende konvensjonell produksjon. Det er imidlertid variasjoner mellom år. For å sikre at produsenter fortsatt ønsker å drive økologisk, er det viktig å sikre stabilitet og forutsigbarhet i priser og tilskuddsordninger.

Tilgangen og prisen på økologisk kraftfôr er en av de største utfordringene for den videre utviklingen av den økologiske sektoren. Høye priser på råvarer på verdensmarkedet er en vesentlig årsak til at prisene på økologisk kraftfôr blir høye. En økning av norsk økologisk kornproduksjon vil bidra til å imøtekomme etterspørselen etter økologisk fôrkorn og matkorn.

Arealer i økologisk drift utgjør 5,6 pst. av det fulldyrkede økologiske arealet i Norge, hvorav ca. 5,1 pst. er godkjent omlagt areal. Etter sterk vekst fra 2007 til 2009, har arealer under omlegging gått betydelig tilbake siden 2010, og vil påvirke veksten i økologiske arealer i årene som kommer.

Omsetningen av økologiske produkter var rekordstor i 2012. Samlet for alle produktgrupper økte omsetningen i dagligvarehandelen med 17 pst. i 2012 i forhold til i 2011.

Avvikling av bindingstiden og omleggingstilskuddet

I jordbruksoppgjøret 2010 ble det vedtatt å innføre krav om driftsbeskrivelse som grunnlag for å søke omleggingstilskudd. Som en konsekvens av dette opphører kravet om bindingstid. Driftsbeskrivelse har endret navn til Økoplan, og er nå et krav Debio stiller ved omlegging til økologisk drift.

Omleggingstilskuddet avvikles for arealer som starter omlegging i 2014. Tilskuddet gis i dag til arealer under omlegging til økologisk drift (karensarealer). Med denne endringen vil arealer i 2. og 3. års karens i stedet få økologisk arealtilskudd. Det vil ikke være økologisk arealtilskudd til arealer i 1. karensår. En avvikling av omleggingstilskuddet vil føre til en forenkling både for foretakene og forvaltningen, i tillegg til at kontrollerbarheten blir bedre.

Økt prisnedskrivingstilskudd

Med avvikling av omleggingstilskuddet som beskrevet over, vil arealer med frukt, bær og grønnsaker under omlegging komme bedre ut økonomisk enn ved dagens praksis. Dette er imidlertid også de produksjonene som er mest kostbare å legge om. For potetarealer vil dette ikke ha noen økonomiske konsekvenser. Foretak som legger om korn og grovfôr vil i utgangspunktet komme noe dårligere ut økonomisk enn i dag. For å legge til rette for økte priser på økologisk korn er partene enige om å øke prisnedskrivingstilskuddet for økologisk korn fra 1. juli 2013 med 8 øre per kilo og med ytterligere 40 øre per kilo fra 1. juli 2014. Dette vil kunne stimulere til økt produksjon av økologisk korn.

Det anses ikke å være store kostnader forbundet med omlegging til økologisk grovfôrproduksjon. For å unngå reduserte insentiver til omlegging til økologisk kjøtt- og melkeproduksjon vil partene vurdere endringer i dyretilskudd til økologisk produksjon ved neste års jordbruksoppgjør.

Samlet avsetning til økologisk produksjon for 2014 er på 122,6 mill. kroner (se tabell 7.9).

7.4.2 Utviklingsmidler

Midler til utviklingstiltak innen økologisk landbruk skal støtte opp under Landbruks- og matdepartementets handlingsplan for økologisk produksjon og forbruk Økonomisk, agronomisk – økologisk!, og bidra til å nå målet om at 15 pst. av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i 2020. Den nylig gjennomførte evalueringen sier at midlene har ført til styrket tilbud og etterspørsel, men effektiviteten av midlene kunne vært bedre. Departementet mener at en del av utviklingsarbeidet til økologisk landbruk i større grad kan integreres i det generelle miljø- og næringsutviklingsarbeidet, og at prosjektarbeidet for øvrig må effektiviseres.

Overføring av midler til Norsk landbruksrådgiving (NLR)

NLR har gjennom en årrekke tilbudt Økologisk Førsteråd til alle gårdbrukere uavhengig av medlemskap. Dette har blitt finansiert over utviklingsmidlene til økologisk landbruk forvaltet av SLF. I tillegg har NLR også fått tildelt andre prosjektmidler innen veiledning om økologisk drift. 6 mill. kroner flyttes fra kap. 1150, post 50 og utviklingsmidlene til økologisk landbruk, til NLR sitt grunntilskudd over kap. 1150, post 77.13 fra 2014, slik at dette innlemmes i NLR sin ordinære portefølje. Se nærmere omtale i kapittel 7.11.1. Bevilgningsvedtaket gjøres i forbindelse med budsjettproposisjonen for 2014. Summen tilsvarer om lag det NLR har blitt tildelt til veiledning innen økologisk produksjon de senere år, og det forutsettes at veiledning og rådgiving innen økologisk landbruk videreføres.

Overføring av midler til gjennomføring av handlingsplanen til utviklings- og tilretteleggingsmidler over BU-ordningen

Fylkesmannen har en viktig rolle som pådriver for utvikling av økologisk landbruk i det enkelte fylke, og økologiske handlingsplaner har ligget til grunn for arbeidet. De senere årene har det blitt fordelt 7 mill. kroner årlig til oppfølging av handlingsplanene. Den gjennomførte evalueringen viste at forvaltningseffektiviteten av midlene kan bli bedre. Partene er enige om at regionale og lokale prioriteringer innen økologisk landbruk i større grad bør innlemmes som en del av fylkesmennenes øvrige strategiske næringsutviklingsarbeid, da dette vil gi samordnings- og effektiviseringsgevinster. Satsingen på økologisk landbruk er allerede en viktig del av fylkenes regionale næringsprogram. Det er derfor hensiktsmessig å samle fylkenes økologisatsing i de regionale næringsprogrammene. 7 mill. kroner flyttes fra utviklingsmidlene innen økologisk landbruk til fylkesmennenes utviklings- og tilretteleggingsmidler innenfor regionalt næringsprogram (BU-ordningen) fra 2014. Det forutsettes at fylkene viderefører satsingen på økologisk landbruk ved å innlemme målsettingene fra handlingsplanene i de regionale næringsprogrammene.

Generisk markedsføring i regi av Matmerk

Ansvaret for generisk markedsføring for økologisk mat har de siste årene vært lagt til Matmerk, og har vært supplert med en vesentlig andel prosjektmidler fra SLF. Arbeidet videreføres med 2 mill. kroner i 2014, jf. kapittel 7.2.1. Satsingen skal bidra til å ivareta statens ansvar for informasjonsvirksomhet om økologiske produksjonsformer og produkter.

Utviklingsmidler forvaltet av Statens landbruksforvaltning (SLF)

Foregangsfylkene ble etablert i 2010. Disse fylkene har et særskilt ansvar for utviklingen innen ett innsatsområde og for å formidle kunnskap og erfaringer til andre. Evalueringen av virkemidlene til økologisk landbruk viste at foregangsfylkene har fått en viktig posisjon. Satsingen på foregangsfylker skal styrkes, både i form av økt ramme og forsterking av foregangsfylkenes nasjonale ansvar.

Øvrige utviklingsmidler forutsettes utlyst på vanlig måte. SLF skal arbeide for å få inn gode prosjekter for hele verdikjeden, inkludert markedsprosjekter som skal bidra til økt omsetning. Midlene skal i 2014 ikke brukes til generisk markedsføring. Videre oppfølging når det gjelder forvaltning av midlene vil bli gjort i dialog med avtalepartene.

7.4.3 Bevilgning til økologisk produksjon og utviklingstiltak

Midlene til utviklingstiltak innen økologisk landbruk, som forvaltes av SLF, økes med 1 mill. kroner. Med flytting av til sammen 13 mill. kroner (6 mill. kroner til NLR jf. kapittel 7.11.1, og 7 mill. kroner til fylkesmannens utviklings- og tilretteleggingsmidler over BU-ordningen, jf. kapittel 7.4.2) blir bevilgningen til utviklingstiltak til økologisk landbruk på 32 mill. kroner i 2014.

SLF har gjennomgått tidligere tilsagn og oppfølging av prosjekter som ikke har vært formelt avsluttet. Departementet legger til grunn at inndratte midler til og med 2012 frigjøres til fondskapital.

Samlet avsetning til økologisk jordbruk for 2014 blir på 169,6 mill. kroner, jf. tabell 7.9.

Tabell 7.9 Tilskudd for å øke økologisk produksjon og forbruk, mill. kroner.

Budsjett 2013

Prognose 2013

Budsjett 2014

Omleggingstilskudd

13,5

13,5

13,5

Arealtilskudd1

43,3

43,5

39,5

Husdyrtilskudd

57,5

56,0

57,0

Prisnedskriving økologisk korn

9,0

9,5

12,6

Totalt produksjonstilskudd

123,3

122,5

122,6

Premieringsordningen for økologisk kjøtt2

0,1

-

0,0

Markedsføring og informasjonstiltak i Matmerk3

2,0

2,0

2,0

Utviklingsmidler4

44,0

-

32,0

Norsk Landbruksrådgivning, veiledning økologisk5

-

-

6,0

Fylkesvise BU-midler, utvikling/tilrettelegging6

-

-

7,0

Sum

169,4

169,6

1 Inkludert kornkampanjen 2013 (utgjør 4 mill. kroner).

2 Ordningen er under avvikling og underforbruket forklares med mindre etterspørsel etter midler enn budsjettert.

3 Over Matmerk sin bevilgning fra LUF.

4 Forvaltes av SLF. Tallet for 2013 inkluderer midler til økologisk veiledning i regi av Norsk Landbruksrådgivning og midler til oppfølging av regionale handlingsplaner.

5 Fra 2014 flyttes midlene fra utviklingsmidlene innen økologisk landbruk til Norsk Landbruksrådgivning, kap. 1150, post 77.13 til veiledning innen økologisk landbruk. Bevilgningsvedtaket gjøres ifm. budsjettprop. for 2014.

6 Fra 2014 flyttes midlene fra utviklingsmidlene innen økologisk landbruk til de fylkesvise BU-midlene til utviklings- og tilretteleggingstiltak i regi av fylkesmannsembetene.

7.5 Korn, kraftfôr og mel

I Meld. St. 9 (2011–2012) Landbruks- og matpolitikken uttales det bl.a. følgende om norsk kornproduksjon:

«Nasjonal kornproduksjon er av stor betydning for norsk selvforsyning. Landbruks- og matpolitikken har bidratt vesentlig til geografisk produksjonsfordeling, dvs. å spre norsk kornproduksjon over hele landet, og at man får utnyttet knappe nasjonale kornarealer. Det er derfor viktig å videreføre denne politikken.»

Kornarealet har blitt redusert de siste årene og avlingsfremgangen per dekar har stagnert. Grunnlagsmaterialet fra Budsjettnemnda for jordbruket viser svak lønnsomhet i kornproduksjonen. For å bidra til økt kornproduksjon må lønnsomheten forbedres, fortrinnsvis gjennom økt kornpris for å stimulere til å ta ut høyere avling per dekar. Når nivået på kornprisene skal vurderes, må en legge til grunn et verdikjedeperspektiv. Fôrkornprisene må fastsettes i avveiinger mellom behovet for å stimulere til økt fôrkornproduksjon og bedring av økonomien for fôrkornprodusentene på den ene siden, og hensynet til kostnadene i husdyrholdet på den andre siden. Ved vurdering av økning i matkornprisen må det foretas avveiinger mellom behovet for å stimulere til økt matkornproduksjon og bedring av økonomien for matkornprodusentene, sett opp mot hensynet til konkurransesituasjonen for bakerbransjen.

7.5.1 Målpriser, prisnedskrivingstilskudd og kraftfôr

Målprisene på matkorn økes med 20 øre per kg. Målprisene på bygg og havre økes med 18 øre per kg og oljevekster økes med 25 øre per kg. Satsene for prisnedskrivingstilskudd til norsk korn (post 73.19) økes med 8 øre per kg for korn og for oljefrø. Det disponeres 63,3 mill. kroner av ledige midler til prisnedskriving for norsk korn fra 01.07.2013. Med grunnlag i en karbohydratandel på 70 pst. og antatt fortsatt høye importpriser på soya, har partene lagt til grunn at råvarer til kraftfôr vil bli 7 øre/kg dyrere som følge av avtalen.

7.5.2 Tilskudd til matkorn (post 73.20)

Importen av bakervarer øker og hjemmemarkedet for matkorn faller med om lag 2 pst. per år. Dette viser at konkurransekraft i verdikjeden korn, mel og brød- og bakervarer er en stor utfordring.

Partene er enige om å legge om matkorntilskuddet slik at satsen kun omfatter norsk matkorn. Samtidig økes bevilgningen til post 73.20 slik at satsen økes med 12 øre per kg til 26 øre per kg. Matkorntilskuddet trekkes fra i tollkalkylen slik at tollsatsen reduseres og råvarekostnaden blir om lag den samme, uavhengig av om matkornet er norsk eller importert. Totalt blir dermed prisen på matkorn til mel uendret.

7.5.3 Tilskudd til lagring av såkorn (post 77.12)

I jordbruksoppgjøret 2011 ble partene enige om å innføre en ordning med tilskudd til lagring av såkorn. Som følge av prognoser for overlagret såkorn i 2014, økes bevilgningen til post 77.12 med 3,5 mill. kroner.

7.6 Frukt, bær, grønt og poteter

I Innst. 234 S (2011–2012) til Meld. St. 9 (2011–2012) Landbruks- og matpolitikken uttaler Næringskomiteen bl.a. følgende om gartneri og hagebruk:

«Komiteen er kjent med at det innen denne sektoren er markedsvekst. Komiteen er opptatt av at den norske produksjonen utvikles med gode produkter og videreutvikler sin posisjon i markedet.
Komiteen merker seg at det i meldingen legges opp til at det bør stimuleres til fortsatt satsing innenfor poteter, frukt, bær og grønnsaker. Komiteen støtter målet i meldingen om at produksjonen om lag bør dekke dagens andel av forbruket av poteter og grønnsaker i de periodene det er tollvern. I tillegg må det satses offensivt på konsumproduksjon av frukt og bær, bl.a. epler, plommer, jordbær og bringebær. Det må også være en målsetting at konservesindustrien fortsatt bruker norske råvarer.
Komiteen vil understreke at norsk frukt- og grøntnæring er en kunnskapsintensiv produksjon med behov for et solid forskningsmiljø og en god faglig rådgivningstjeneste. Både FoU-tiltak og verdiskapingsprogram skal være med å legge til rette for vellykkede satsinger.»

7.6.1 Endringer i målpris

Partene er enige om å øke målprisene for frukt, bær og grønnsaker innenfor en ramme på 2,7 pst., og å øke målprisen for potet med 25 øre per kg, jf. fordelingsskjema.

7.6.2 Markeds-, utviklings- og rådgivningstiltak

For å stimulere til å nå målsetningen om økt norsk produksjon av frukt og grønt, er partene enige om øke følgende markeds-, utviklings- og rådgivningstiltak.

Avsetningen til Opplysningskontoret for frukt og grønt økes med 2 mill. kroner over post 70.11.

Avsetningen til Norsk landbruksrådgivning økes med 4,5 mill. kroner over post 77.13, jf. kapittel 7.11.1. Midlene knyttes til økt satsing på veiledning innenfor grøntsektoren.

Avsetningen til Sagaplant økes med 1 mill. kroner over post 77.15. Midlene knyttes til sikring av norsk plantemateriale, for profesjonelle dyrkere, gjennom sortsutprøving og tiltak som sikrer norsk planteoppal.

Avsetningen til Graminor økes med 2,2 mill. kroner over post 77.15, jf. kapittel 7.11.2. Dette fordeler seg på Graminors arbeid med utvikling av nye sorter for engvekster, poteter, frukt, bær og grønnsaker (0,8 mill. kroner), drift av karantenefelt for poteter (0,4 mill. kroner) og en avsetning på 1 mill. kroner til utvikling av ny teknologiplattform. Støtten til Nordic Public-Private Partnership for Pre-breeding foreslås videreført med 1,2 mill. kroner.

Til sammen utgjør dette en samlet økning i avsetningen til markeds-, utviklings- og rådgivningstiltak i grøntsektoren på 9,7 mill. kroner, jf. fordelingsskjema.

7.6.3 Arealtilskudd potet (post 74.17)

Partene er enige om å øke satsen for arealtilskudd potet med 15 kroner per daa, jf. fordelingsskjema.

7.6.4 Distrikts- og kvalitetstilskudd (post 73.17)

I distrikts- og kvalitetstilskuddet til grønnsaker er partene enige om å øke maksimalt tilskuddsbeløp per foretak med 10 pst. og å øke kvantumsbegrensingene med 10 pst. Satsene i distrikts- og kvalitetstilskudd til frukt, bær og grønnsaker økes tilsvarende 10 pst. og avsetningen til distriktstilskudd potet Nord Norge økes med 10 øre per kg. Endringene vil utgjøre en samlet økning i avsetningen til distrikts- og kvalitetstilskudd til frukt, bær, grønnsaker og potet på 10,1 mill. kroner, jf. fordelingsskjema.

7.6.5 Tilskudd til fruktlager (post 77.17)

Partene er enige om å øke avsetningen til tilskudd til fruktlager med 2 mill. kroner, jf. fordelingsskjema.

7.6.6 Arbeidsgruppe

Partene er enige om å nedsette en arbeidsgruppe for å utrede og vurdere tilskudd til produsenteide grønnsaks- og potetpakkerier, eget distrikts- og kvalitetstilskudd for bær til industri og innfrakttilskudd for poteter, frukt, bær og grønnsaker.

7.6.7 Annet

Det vises til kapittel 7.3.5 om miljøvirkemidler over LUF (post 50.11). Prosjektet Energieffektivisering og redusert klimautslipp i veksthusnæringen har en ramme på 1 mill. kroner per år. Partene er enige om å videreføre bevilgningen på 1 mill. kroner for 2014. Prosjektet avsluttes i 2015.

7.7 Melk

I Meld. St. 9 (2011–2012) Landbruks- og matpolitikken heter det bl.a. følgende om norsk melkeproduksjon:

«Melkeproduksjon er avgjørende for å kunne nå målet om et levende landbruk over hele landet og andre landbrukspolitiske mål.»

Det er fortsatt behov for å styrke økonomien i melkeproduksjonen ytterligere. Dette har bl.a. bakgrunn i det store behovet for investeringer i driftsbygninger som følge av nye krav til dyrevelferd, modernisering for å sikre rekruttering til næringen og for å tilrettelegge for nye driftsformer.

Partene er på bakgrunn av dette enige om å øke målprisen for melk med 23 øre per liter og å styrke tilskuddsordningene for melkeproduksjon. Det foreslås å øke driftstilskudd kumelk med 6 000 kroner per bruk for Sør-Norge og Jæren, og 8 000 kroner per bruk for Nord-Norge. Driftstilskudd geitemelk foreslås økt med 8 000 kroner per bruk. Videre foreslås det å øke grunntilskudd geitemelk med 15 øre per liter, og å øke distriktstilskudd melk med 1 øre per liter i sone C og 2 øre per liter i sone D til J. Jamfør omtale i kapittel 7.8.1 om satsing på produksjon av storfekjøtt, foreslås det å innføre et kvalitetstilskudd for storfekjøtt. Det vises til fordelingsskjemaet for mer informasjon om satsendringene for de ulike tilskuddsordningene.

7.7.1 Kvoteordningen for melk

Geitemelkproduksjonen

Grunnet overproduksjon av geitemelk, er partene enige om at geitemelkkvote solgt til staten høsten 2013, ikke blir solgt ut. Videre er partene enige om at det ikke skal være mulig å konvertere kvote fra kumelk til geitemelk, fra og med forskriftsendring sommeren 2013.

Omsetningsordningen

Enkelte produsenter har hentet ut en gevinst ved å selge og kjøpe deler av kvoten samme år. Dette har de gjort dels fordi det i 2012 var ulik statlig kvotepris ved salg og kjøp, og dels fordi det vil være ulik kvotepris i det private og statlige markedet. For å unngå dette er partene enige om at det legges til følgende setning i § 8 Omsetning av kvote, i kvoteforskriften:

«Selger av kvote kan ikke kjøpe kvote i samme omsetningsrunde.»

Kvoteåret for kumelk

Fra og med 2007 ble det innført et eget kvoteår for kumelk, som gjelder fra 1. mars til 28./29. februar. Formålet med dette var å få en høyere melkeleveranse i november og desember. I disse månedene har leveransene tradisjonelt sett vært lave, mens behovet er høyt som følge av jul og nyttår. Utgangspunktet for endringene var at produsentene tilpasset seg kvoten på slutten av året, og produserte noe mindre i november og desember, for ikke å få overproduksjon og bli ilagt overproduksjonsavgift. Partene er enige om å gi SLF i oppdrag å vurdere fordeler og ulemper med at kvoteåret for kumelk løper fra 1. mars til 28./29. februar, i forhold til at kvoteåret følger kalenderåret.

Endring i kvoteforhold

Partene er enige om å videreføre at endringer i kvoteforhold for samdrifter (oppstart, innmelding, utmelding og oppløsning ) har frist 1. februar for ku og 1. desember for geit, med virkning fra påfølgende kvoteår. Frister for innmelding av kvotekjøp, -salg og -leie beholdes uendret. Partene er videre enige om at andre endringer i kvoteforhold kan skje løpende, men må innmeldes eller søkes om til SLF. Andre endringer i kvoteforhold kan være eierskifte/brukerskifte (inkl. inntreden i eksisterende leieforhold/samdrift), konvertering, sammenslåing, kjøp av tilleggsjord med kvote, oppstart av produksjon på sovende kvote, flytting av produksjon og flytting av kvote.

7.7.2 Prisutjevningsordningen for melk – høring av satser

SLF har sendt forslag til satser i prisutjevningsordningen for melk for kommende avtaleperiode på høring. Det vises til høringsbrev fra SLF av 22.03.2013. Satsene i prisutjevningsordningen fastsettes av SLF etter ordinære forvaltningsmessige prosedyrer.

7.8 Kjøtt og egg

I Meld. St. 9 (2011–2012) Landbruks- og matpolitikken står det bl.a. følgende om norsk kjøttproduksjon:

«Produksjon av melk og grovforbaserte kjøttslag er en bærebjelke i distriktslandbruket, og skal foregå i alle regioner i landet. Å øke produksjonen av produkter fra grasetende dyr i takt med etterspørselen er derfor spesielt viktig for å holde arealene i drift og som grunnlag for økonomisk aktivitet og sysselsetting i mange områder.»

7.8.1 Satsing på produksjon av storfekjøtt

For 2013 er det prognosert en underdekning på 10 600 tonn norsk storfekjøtt i forhold til innenlandsk etterspørsel. Underdekningen skyldes redusert storfehold med bakgrunn i nedgang i melkeforbruket over tid og økt årsproduksjon per melkeku. Det legges vekt på å følge opp regjeringens ambisjon om å øke produksjonen i takt med økende etterspørsel. Ved de siste jordbruksoppgjørene har det derfor særskilt vært satset på tiltak rettet mot grovfôrbasert husdyrhold.

Landbruks- og matministeren nedsatte 26.10.2012 en ekspertgruppe for å vurdere produksjons- og markedsmessige forhold i verdikjeden for storfekjøtt med sikte på tiltak for økt produksjonsomfang. Gruppen foreslo bl.a. å innføre et nytt kvalitetstilskudd for storfeslakt.

Partene er enige om å etablere et slikt tilskudd. Det legges til grunn at tilskuddsordningen bør være enklest mulig utformet, og det innføres derfor ikke noen inndeling av tilskuddsordningen etter kvalitet (inkl. fettgruppe). Det legges til grunn at prisdifferensieringen i markedet med hensyn på kvalitet, bør være et tilstrekkelig incitament for å oppnå de ønskede egenskaper på slakteleveransene. Det bør imidlertid fastsettes en minimumskvalitet for at slaktet skal være tilskuddsberettiget. Tilskuddet skal derfor kun gis for storfeslakt av kvalitet O og bedre.

Tilskuddet skal gis for alle typer storfeslakt, ekskl. kuslakt. Dette fordi det er behov for å bygge opp antall mordyr, og at det derfor ikke er ønskelig å stimulere til slakting av kuer.

Partene legger til grunn en avsetning på 164,7 mill. kroner for ordningen. Basert på et samlet volum storfekjøtt på 80,7 mill. kg og at kvalitetstilskuddet kun skal gis for slakt av klasse O og bedre, men ekskl. kuslakt, gir dette en sats på 3,70 kroner per kg.

Partene er videre enige om å øke satsene for hhv. driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon og beitetilskuddene til storfe. Det vises for øvrig til forslagene i kapittel 7.2.11 Forskning når det gjelder kunnskapsutvikling om verdikjeden for storfekjøtt.

7.8.2 Tiltak for sau/lam

Det vises til kapittel 7.9.1 når det gjelder partenes forslag til satsing på grovfôrbasert husdyrproduksjon.

Tilskuddet til lammeslakt har særskilt bidratt til å styrke lønnsomheten for produsenter med god avdrått og lam av god kvalitet. Tilskuddet inngår i maksimalbeløpsbegrensningen for tilskudd husdyr, med en avkorting på 3,6 mill. kroner i 2012 for foretak med produksjon av lam. Partene er enige om at tilskudd til lammeslakt ikke lenger skal omfattes av maksimalbeløpsgrensen for tilskudd husdyr, og derfor forvaltes som en egen ordning innenfor rammen av produksjonstilskuddssystemet.

Jordbruksforetak som leverer sine sauer/lam til mindre slakterier, dvs. slakterier som mottar færre enn 2 000 sau/lam per år, kan motta tilskuddet selv om det ikke er brukt godkjent klassifisør. Partene er enige om å endre denne ordningen slik at det fastsettes en foreløpig sats for tilskuddet basert på forventet gjennomsnittlig klassifisering for lam ved den aktuelle søknadsomgangen, uavhengig av om det er brukt godkjent klassifisør eller ikke. Dette vil øke forutsigbarheten både for jordbruksforetakene og forvaltningen. For at sau/lam mottatt ved slike mindre slakterier skal gi grunnlag for utbetaling av tilskudd, må slakteriene melde fra til SLF før slaktesesongen starter.

Tilskuddet til norsk ull økes med 1 krone per kg til 32 kroner per kg som et bidrag til vektlegging av kvalitetsproduksjon av ull i norsk sauehold.

7.8.3 Markedsordningene for kjøtt og egg

Ved jordbruksoppgjøret 2012 ble det fastsatt at det skulle gjennomføres en utredning av en eventuell omlegging av markedsordningene for lam og egg til volummodellen, dvs. markedsregulering basert på volumindikatorer i stedet for målpris. Det ble lagt til grunn at utredningen skulle baseres på de samme forutsetninger og ha den samme sammensetning som arbeidsgruppen som i 2009 avga rapport om omlegging av markedsordningen for storfekjøtt til volummodellen.

I rapport avgitt 15.11.2012 anbefalte arbeidsgruppens flertall omlegging av markedsordningen for lam til volummodellen i samsvar med gjeldende regelverk for storfekjøtt. Gruppens flertall anbefalte også omlegging av markedsordningen for egg til volummodellen, men med noe annet opplegg enn for storfekjøtt. Det var enighet om at omleggingen burde gjennomføres fra 01.07.2013.

Avtalepartene var ved jordbruksoppgjøret 2008 enige om at det ikke lenger skulle være adgang til markedsregulerende tiltak (avsetningstiltak) for sau fra 01.01.2009. Arbeidsgruppen drøftet om det igjen skulle bli adgang til markedsregulering på sau, og at sau sammen med lam skulle inngå i volummodellen. Et flertall i gruppen gikk i mot en slik omlegging.

Etter en helhetsvurdering er partene nå enige om at sau bør inngå sammen med lam i volummodellen. Dette innebærer at det blir adgang til å gjennomføre markedsregulering for både sau og lam.

7.8.4 Innfrakttilskudd kjøtt og egg

Ved jordbruksoppgjøret i 2010 var partene enige om å implementere et nytt innfrakttilskudd for dyr til slakt. Partene er enige om at tilskuddsforvalter, SLF, til jordbruksoppgjøret i 2014 skal framlegge en evaluering av effektene av endringene i ordningen. Det er satt av midler over post 01 Driftskostnader i 2013 for å finansiere evalueringen.

Eggpakkeriet i Silsand på Senja ble nedlagt i januar 2012, og i henhold til regelverket for innfrakttilskuddet for egg er det dermed ikke noen godkjente eggpakkerier igjen i Nord-Norge. Innfrakttilskuddet for egg utmåles i dag med en basissats per kg egg differensiert for sone 0-6. I tillegg kommer et særskilt satstillegg per sone for eggleveranser fra Nord-Norge. For å forenkle innfrakttilskuddet er partene enige om at de særskilte satstilleggene for Nord-Norge avvikles, og at det i stedet etableres nye soner for Nord-Norge innenfor hovedordningen.

Partene legger til grunn at forbruket over ordningen videreføres med en økonomisk ramme på om lag 8 mill. kroner og at gjeldende satsnivå for Nord-Norge videreføres innenfor det nye sonesystemet.

7.9 Produksjonstilskudd

7.9.1 Satsing på grovfôrbasert husdyrhold

Partene har lagt vekt på å styrke økonomien i det grasbaserte husdyrholdet. Det vises til kapittel 7.8 vedrørende nytt tilskudd til produksjon av storfekjøtt og tiltak for norsk sauehold. Partene er også enige om en rekke satsøkninger i tilskuddsordninger rettet mot grovfôrbasert husdyrhold for å bedre rammevilkårene i næringen.

Målprisen for melk økes med 0,23 kroner per liter. Melkeproduksjonen styrkes også gjennom økning av satsene for grunntilskudd geitmelk og distriktstilskudd melk. I tillegg heves satsen for driftstilskudd melk.

I tillegg til det nye kvalitetstilskuddet for storfekjøtt økes satsen for driftstilskudd for ammekuer med 100 kroner per dyr, nytt maksimalbeløp for denne ordningen blir 114 000 kroner per foretak.

Målprisen for lam økes med 3,50 kroner per kg. Videre stimuleres produksjonen av sau/lam gjennom heving av satser for tilskudd husdyr for sau over 1 år, og ved at tilskuddet til lammeslakt ikke lenger omfattes av maksimalbeløpsavgrensningen for tilskudd husdyr.

Partene er videre enige om å stimulere til økt beitebruk gjennom heving av utmarksbeitetilskuddet for både storfe og småfe. I tillegg økes beitetilskuddet for storfe med 17 kroner per dyr. Heving av satser og maksimalbeløp for avløsertilskudd ferie og fritid med 3,9 pst. har også en positiv effekt for jordbruksforetak med husdyrhold.

Når det gjelder produksjonstilskudd, økes dessuten satsene for tilskudd husdyr til avlsgris og slaktegris med hhv. 150 og 3 kroner per dyr i alle satsregioner.

7.9.2 Hjort

I Norge er det i dag 85 jordbruksforetak med oppdrett av hjort, fordelt over hele landet. Det produseres vel 3 200 hjortekalver per år, som selges som 1,5-årige slakt og utgjør i alt omtrent 160 tonn kjøtt per år.

Det er en økende satsing på hjorteoppdrett som bidrar til å dekke innenlandsk etterspørsel av kjøtt og til å holde kulturlandskapet i hevd. For å bidra til videreutvikling av denne vekstnæringen er partene enige om å innføre tilskudd husdyr til hjort med en sats på 210 kroner per dyr over 1 år.

7.9.3 Birøkt

Norsk birøkt er viktig både for produksjon av honning og for pollinering av frukt, bær og oljevekster i tillegg til pollinering av ville vekster, som bidrar til å opprettholde artsmangfoldet. Partene er derfor enige om å øke støtten til birøkt med en satsøkning på 50 kroner til i alt 400 kroner per bikube. Videre skal kravet om et driftsomfang på minst 25 kuber for å være tilskuddsberettiget, ikke lenger gjelde jordbruksforetak som også mottar utbetaling av produksjonstilskudd på annet grunnlag.

7.9.4 Nytt fagsystem for produksjonstilskudd og avløsertilskudd

Det er utviklet en ny elektronisk løsning for regionale miljøprogram (RMP). Systemet, e-Stil, er utviklet og klart til bruk ved søknadsomgangen høsten 2013.

Det eksisterende fagsystemet for produksjonstilskudd og avløsertilskudd ved ferie og fritid er i stor grad utformet i perioden 1995–2000 og basert på gammel teknologi. Systemet er komplisert, lite effektivt og det er risiko for feil og feilutbetalinger. Når arbeidet med e-Stil ble igangsatt, var intensjonen at systemet senere skulle kunne videreutvikles til også å kunne nyttes for produksjonstilskudd og avløsertilskudd. Dette vil gjøre søknader om tilskudd enklere og mer effektivt for næringsdrivende og effektivisere saksbehandlingen av søknadene.

Partene er enige om at SLF til jordbruksoppgjøret i 2014 skal utrede muligheten for å oppnå et sikrere, mer effektivt og mer brukervennlig forvaltningsregime for produksjonstilskudd og avløsertilskudd ved ferie og fritid i fagsystemet eStil. Det opprettes en referansegruppe med representanter fra avtalepartene, fylkesmannen og kommunen.

7.9.5 Utmåling av produksjonstilskudd storfe med bruk av Husdyrregisteret

Husdyrregisteret skal bl.a. bidra til at man kan spore eventuell sykdom. Avtalepartene har tidligere lagt til grunn at registeret også skal kunne brukes som grunnlag for utmåling av tilskudd til storfe, slik at systemet med telledatoer for storfeproduksjon kan avvikles. Partene finner at Husdyrregisteret ikke nå kan tas i bruk til dette formålet. Dette fordi det for mange jordbruksforetak er en stor differanse mellom antall storfe hhv. oppgitt i søknadene om tilskudd og hva som er lagt inn av data i Husdyrregisteret.

I mange kommuner har Mattilsynet gjennomført test per jordbruksforetak av antall storfe oppgitt i søknad om produksjonstilskudd og antall storfe innmeldt til Husdyrregisteret. Erfaringene fra dette meget ressurskrevende pilotprosjektet har vist at datakvaliteten i Husdyrregisteret ikke er blitt vesentlig bedre i de områdene prosjektet har blitt gjennomført. Partene finner derfor at pilotprosjektet ikke videreføres.

Partene er enige om at en arbeidsgruppe, med deltakelse fra SLF, Mattilsynet, Kukontrollen (Tine) og Storfekjøttkontrollen (Animalia), skal legge fram en rapport til partene innen 15.02.2014 om hvordan man kan oppnå bruk av Husdyrregisteret til utmåling av produksjonstilskudd for storfe. Gruppen skal ledes av SLF. Avtalepartene følger arbeidet gjennom deltakelse i en referansegruppe.

Rapporten må inneholde forslag til aktuelle tiltak som kan bedre datakvaliteten i Husdyrregisteret og en tidsplan for dette arbeidet. Fordi jordbruksforetakene har ansvaret for at korrekt dyretall blir meldt inn til Husdyrregisteret, er det viktig at forslagene omfatter tiltak som kan bedre kvaliteten på foretakenes innmelding av dyr til registeret.

7.10 Velferdsordninger

7.10.1 Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Der er viktig å ha gode velferdsordninger, bl.a. for å bidra til rekrutteringen til landbruket. For å bidra til at avløserlag og jordbruksforetak fortsatt skal ha tilgang på arbeidskraft med god kompetanse og erfaring, økes satsene for tilskudd til avløsning ved ferie og fritid med 3,9 pst. Maksimalbeløpet for tilskuddsordningen økes med 3 000 kroner til 72 000 kroner per foretak.

Endringene av satser og maksimalbeløp gjøres gjeldende for avløsergrunnlaget allerede i 2013, slik at økningene får effekt på utbetalingene av tilskuddet i 2014.

Partene er enige om at som et rekrutteringstiltak reduseres minimumsalderen for avløsere etter tilskuddsordningen fra 16 til 15 år.

7.10.2 Tilskudd til avløsning ved sykdom m.v.

Det er viktig med gode velferdsordninger og at produsentene har sikkerhet ved sykdom, svangerskap/fødsel, syke barn og dødsfall. Partene er enige om å heve maksimal dagsats for tilskudd til avløsning ved sykdom m.v. fra 1 400 til 1 500 kroner. Endringen vil også styrke landbruksvikarordningen.

Partene er videre enige om at til jordbruksoppgjøret 2014 skal SLF utrede to forhold knyttet til sykdomsavløsning. For ytterligere å styrke ordningens effekt for produsenter med små barn, skal SLF utrede utvidelse av sykdomsavløsning til også å omfatte tilfeller hvor det foreligger legeerklæring om sykdom for egne barn under 12 år. Denne utredningen må bl.a. omfatte antall dager som bør dekkes per år, anslag for bevilgningsbehov, kontroll og i hvilken grad regelverket for ordningen bør samsvare med NAVs regelverk for omsorgspenger til lønnsmottakere. Videre skal SLF utrede om det ved akutt sykdom/skade kan gis tilskudd til sykdomsavløsning gjennomført av ektefelle/samboere. Avtalepartene skal involveres i arbeidet gjennom en referansegruppe.

7.10.3 Tilskudd til landbruksvikarordningen

Partene er enige om at bevilgningen til landbruksvikarordningen økes med 7 mill. kroner til 62 mill. kroner. Dette fordi omfanget av tilskuddsberettiget landbruksvikarvirksomhet øker.

Gjeldende tilskuddssats per årsverk for landbruksvikarvirksomheten i avløserlagene videreføres med 270 200 kroner. Inntil 40 000 kroner av tilskuddet per årsverk kan benyttes til administrasjon, herunder opplæring.

Partene vil vise til forslaget om å heve maksimal dagsats for tilskudd til avløsning ved sykdom m.v. fra 1 400 til 1 500 kroner. Denne endringen vil også styrke landbruksvikarordningen.

7.10.4 Tilskudd til tidligpensjonsordningen for jordbrukere

Tidligpensjonsordningen skal bidra til å lette generasjonsoverganger i jordbruket.

For å være berettiget tidligpensjon kan bruker og/eller dennes ektefelle/samboer ikke lenger eie landbrukseiendom, drive eller ha næringsinntekt fra jordbruk/gartneri eller skogbruk. Fylkesmannen kan imidlertid gjøre unntak i tilfeller hvor bruker og dennes ektefelle/samboer eier hver sin landbrukseiendom og disse drives som selvstendige enheter. Partene er enige om at tilskuddsforvalter, SLF, før jordbruksoppgjøret 2014 gjennomgår fylkesmannens dispensasjonspraksis på området, og gir en redegjørelse om praksisen.

7.11 Andre politikkområder

7.11.1 Kompetanseutvikling og rådgiving

Meld. St. 9 (2011–2012) Landbruks- og matpolitikken har økt bærekraftig matproduksjon som et sentralt mål. Dette begrunnes bl.a. i befolkningsvekst, klimaendringer og miljøhensyn. For å nå målet kreves kunnskap om best mulig utnyttelse av tilgjengelige jordbruksarealer. Til dette kreves høy kompetanse om agronomi hos den enkelte bonde, og i hele apparatet rundt norsk matproduksjon. Det er behov for kunnskapsoppbygging og kunnskapsformidling for å øke produktiviteten, bl.a. gjennom forbedret plantemateriale, sortstilpassing, bedre jordkvalitet og god dyrkingspraksis. Økt bærekraftig matproduksjon krever også god miljøkunnskap for å minimere landbrukets belastning på naturen. Videre trenger jordbruksnæringen rammevilkår som bidrar til at produksjon av mat oppleves som attraktivt.

En styrking av agronomikompetansen i norsk jordbruk krever en langsiktig og helhetlig satsing på mange områder, både på og utenfor jordbruksavtalen.

Rapportene Økt norsk kornproduksjon og Økt storfekjøttproduksjon i Norge viser begge til et behov for en helhetlig rådgivning for å styrke kompetansen hos den enkelte gårdbruker. Innen kornproduksjon påpekes bl.a. et behov for kunnskap og kompetanse innen agronomi, driftsteknikk, organisering og driftsledelse. For storfekjøttproduksjon omfatter kunnskapsbehovene alt fra byggteknisk planlegging til fôring og oppstalling.

Bedre agronomi er sentralt for å nå målet om økt norsk matproduksjon, og da spesielt med tanke på å tilpasse jordbruket til nye driftsformer og klimaendringer. I forbindelse med fjorårets jordbruksoppgjør ble det iverksatt konkrete tiltak som en første fase i et nasjonalt agronomiløft.

Norsk landbruksrådgiving (post 77.13)

Norsk landbruksrådgiving (NLR) driver faglig utvikling og uavhengig rådgiving i landbruket gjennom lokale rådgivingsenheter. Rådgivingsenhetene er et faglig bindeledd mellom landbruksforskningen og landbruket. Rådgiving gis i planteproduksjon, teknikk, næringsutvikling, foretaksøkonomi, økologisk landbruk og miljøtiltak.

NLR har sin kjernekompetanse på agronomi. Dette er et av satsingsområdene i den nye landbruks- og matmeldingen, for å nå målet om økt bærekraftig matproduksjon. Partene mener derfor det er viktig å opprettholde og forsterke aktiviteten i NLR og øker tilskuddet med 9,5 mill. kroner i 2014. Av dette er 4,8 mill. kroner økning i grunntilskudd, 4,5 mill. kroner en økt satsing på veiledning innenfor grøntsektoren, 0,7 mill. kroner i økt avsetning til maskinteknisk rådgivning og 0,5 mill. kroner i redusert avsetning til byggteknisk planlegging, jf. tabell 7.10. Styrket rådgivningstilbud på agronomiområdet, og da spesielt med hensyn til oppfølging av de anbefalinger som fremgår av rapporten Økt norsk kornproduksjon, vil også stå sentralt i NLR sin disponering av denne økningen i tilskuddet.

NLR har overtatt ansvaret for byggteknisk rådgiving og planlegging. Dette ansvaret lå tidligere hos Fylkesmannen. En arbeidsgruppe bestående av avtalepartene og NLR har sett på fremtidig behov for offentlig støtte til tjenesten. Gruppen foreslo en støtte på 7 mill. kroner i 2012, som reduseres årlig med 0,5 mill. kroner de etterfølgende år. Partene følger opp dette forslaget og avsetter 6 mill. kroner til formålet i 2014. Som et ledd i dette arbeidet, og som et resultat av prosjektet landbruksbygg og kulturlandskap, har NLR fått ansvaret for å drifte nettsiden landbruksbygg.no. Utviklingen av nettstedet er finansiert av prosjektet, mens det forutsettes at NLR vedlikeholder nettstedet som en del av sitt ordinære informasjons- og rådgivingsarbeid.

NLR startet med regional rådgiving i maskinteknikk i 2011. Det er viktig for jordbruket å ha en nøytral rådgivingstjeneste på fagområdet. Partene ønsker å styrke denne rollen til NLR og øker avsetningen med 0,7 mill. kroner til 2,2 mill. kroner i 2014.

NLR har gjennom en årrekke tilbudt Økologisk Førsteråd finansiert som prosjekt over utviklingsmidlene til økologisk landbruk. Partene er enige om å flytte 6 mill. kroner fra kap. 1150, post 50 Utviklingstiltak innen økologisk landbruk, til NLR sitt grunntilskudd over kap. 1150, post 77.13 fra 2014 slik at dette innlemmes i NLR sin ordinære portefølje, jf. kapittel 7.4.2. Bevilgningsvedtaket gjøres i forbindelse med budsjettproposisjonen for 2014. Summen skal tilsvare det NLR har blitt tildelt til veiledning innen økologisk produksjon gjennom ulike prosjekter de senere år. Det forutsettes at veiledning og rådgiving innen økologisk landbruk fortsatt er et prioritert satsingsområde.

Partene er enige om at avsetningen til HMS-tiltak i landbruket videreføres med 14 mill. kroner og overføres til Norsk landbruksrådgivning fra 2014. Avsetningen øremerkes HMS-arbeidet i landbruket. I tillegg avsettes 1 mill. kroner til å dekke økte kostnader i forbindelse med sammenslåing av Landbrukets HMS-tjeneste og Norsk landbruksrådgivning.

Total bevilgning til Norsk landbruksrådgiving blir etter dette 82,5 mill. kroner i 2014, jf. tabell 7.10.

Tabell 7.10 Fordeling av bevilgning til Norsk landbruksrådgivning 2013 og 2014.

Budsjett 2013

mill. kr.

Endring

Budsjett 2014

mill. kr.

Grunntilskudd til rådgivingsaktivitet

44,0

4,8

48,8

Økt satsing på veiledning innenfor grøntsektoren

4,5

4,5

Byggteknisk planlegging

6,5

-0,5

6,0

Maskinteknisk rådgiving

1,5

0,7

2,2

Økologisk rådgiving

6,0

6,0

HMS-arbeid i landbruket

14,0

14,0

Prosess fusjon NLR og Landbrukets HMS-tjeneste

1,0

1,0

SUM tilskudd NLR

52,0

30,5

82,5

7.11.2 Utvikling av plantemateriale (post 77.15)

Det ble avsatt til sammen 48,6 mill. kroner på post 77.15 Tilskudd til kvalitets- og salgsfremmende tiltak i 2013. Av dette ble 21,4 mill. kroner fordelt til Graminor til arbeid med utvikling av nye sorter for engvekster, poteter, frukt, bær og grønnsaker, arbeid i nordisk partnerskap for foredling (Nordic Public-Private Partnership for Pre-breeding) og oppstart av et langsiktig foredelingsprogram for toradsbygg.

Graminor har ansvar for å sikre tilgang til klimatilpasset og sykdomsfritt sortsmateriale i norsk jord- og hagebruk gjennom egen foredling eller gjennom tilgang til utenlandsk sortsmateriale av korn, engfrø, potet, frukt og bær. Nordisk partnerskap for foredling ble startet for å styrke det nordiske samarbeidet om foredling og tilrettelegging for økt bruk av genetisk mangfold i planteforedlingen.

Partene er enige om at post 77.15 økes med til sammen 2,2 mill. kroner til Graminors arbeid med utvilkling av nye sorter for engvekster, poteter, frukt, bær og grønnsaker (0,8 mill. kroner), drift av karantenefelt for poteter (0,4 mill. kroner) og en avsetning på 1 mill. kroner til utvikling av ny teknologiplattform. Hovedmålet med teknologiplattformen er utvikling av teknologier som vil bidra til større presisjon i utvalg, tidseffektivitet i foredlingen, utvikling av klimatilpassede sorter og intern kompetansebygging. Støtten til Nordisk partnerskap for foredling videreføres med 1,2 mill. kroner.

7.11.3 Tilskudd til dyreavl med mer (post 77.11)

Partene er enige om at det skal legges fram en gjennomgang av tilskuddsordningen for veterinærreiser før jordbruksoppgjøret i 2014. Gjennomgangen skal bl.a. inneholde vurderinger av måloppnåelse (generelt og ev. regionale variasjoner) og forvaltning.

TYR har det nasjonale ansvaret for avlsarbeidet på kjøttfe i Norge. TYR startet i 2013 opp et grovfôrprosjekt vedrørende storfekjøttproduksjon med prosjektperiode 2013 – 2017. Partene er enige om å videreføre bevilgningen til tiltaket over post 77.11 med 0,5 mill. kroner i 2014.

7.11.4 Finansiering av opplysningskontoret for egg og kjøtt

Partene viser til Omsetningsrådets vedtak i møtet den 10.12.2012 om budsjettet til Opplysningskontoret for egg og kjøtt (OEK) for 2013 og om ekstra midler til markedstiltak for svinekjøtt i regi av OEK. Vedtakene satte først det ordinære budsjettet for OEK til 73,5 mill. kroner, noe som innebærer en økning i OEKs budsjett på 2,9 pst. korrigert for et eget prosjekt for skoletilbud i 2012 og 2013. Deretter bevilget Omsetningsrådet 5 mill. kroner til ekstra markedsføring av svinekjøtt i regi av OEK. Dette innebærer at OEKs budsjett i realiteten er økt med 10 pst. fra året før.

I følge saksfremstillingen fra SLF til møtet den 10.12.2012 er det ikke sannsynliggjort at det er behov for ekstraordinære midler til markedsføring av svinekjøtt for å bringe markedet i balanse i 2013. SLF forutsatte i saksfremstillingen at effekten av produksjonsregulering og eksport ville balansere ut det prognoserte overskuddet 2013.

Omsetningsrådet er godt kjent med at avtalepartene har vært bekymret for økningen i OEK sine budsjetter og at de ønsker at markedsaktørene selv må bidra til finansieringen av generisk markedsaktivitet, jf. sluttprotokoll fra jordbruksoppgjørene i 2009 og 2010. I Meld. St. 9 (2011–2012) Landbruks- og matpolitikken er dette omtalt slik:

«Departementet har de siste årene, i forbindelse med jordbruksoppgjørene, gitt signaler til Omsetningsrådet om at bransjen må øke sin egen finansieringsandel til opplysningskontoret for kjøtt og egg. Departementet og jordbruksavtalepartene har tidligere signalisert at Omsetningsrådet må gjennomføre en løpende og kritisk vurdering av bruk av ressurser til merkenøytral markedsføring.»

Partene legger til grunn at disse føringene blir fulgt opp av Omsetningsrådet.

7.11.5 Tydeligere distriktsprofil

En egen arbeidsgruppe har, med bakgrunn i Meld. St. 9 (2011–2012) Landbruks- og matpolitikken og jordbruksoppgjøret 2012, sett på hvordan en kan oppnå tydeligere distriktsprofil i nasjonale ordninger.

Arbeidsgruppen la til grunn at tydeligere distriktsprofil innebærer at en gjennom de nasjonale ordningene i større grad skal fange opp regionale ulikheter og gjennom virkemiddelutformingen treffe områder med negativ relativ utvikling på viktige landbruksindikatorer bedre. Arbeidsgruppen beskrev dagens virkemidler, der en allerede har distriktsprofil i mange ordninger, analyserte utviklingen i jordbruket med utgangspunkt i noen viktige indikatorer for å studere regionale ulikheter i utvikling og vurderte eksisterende og nye økonomiske ordninger med hensyn på å gjøre distriktsprofilen tydeligere. Arbeidsgruppen presenterte en meny av potensielle tiltak som er tilpasset ulike vektlegginger innenfor begrepet tydeligere distriktsprofil. Arbeidsgruppen var samlet i vurderingen om ikke å innføre distriktsprofil i kulturlandskapstilskuddet og ikke bruke distriktspolitisk virkeområde direkte som soner for å fordele landbrukspolitiske tilskudd.

Hovedprinsippet for de distriktspolitiske virkemidlene i landbrukspolitikken, for å nå målet om landbruk over hele landet, har vært å bidra til inntektsutjevning gjennom å kompensere for geografisk betingede driftsulemper. Dagens landbrukspolitikk har samlet sett en meget sterk distriktsprofil i de nasjonale ordningene. Graden av differensiering i tilskuddssatser varierer imidlertid mellom ulike produksjoner. Sterkest er differensieringen innen grovfôrbaserte produksjoner. Struktur- og distriktsprofilen i dagens ordninger bidrar til en aktiv distriktspolitikk fordi mesteparten av støtten går til sone II til IV innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Struktur- og distriktsprofilen bidrar til den geografiske produksjonsfordelingen gjennom å gi en høyere produksjon i distriktene.

Samlet utgjør den økte distriktsdifferensieringen innenfor jordbruksoppgjøret siden 1999 om lag 650 mill. kroner. Denne regjeringen har styrket distriktsprofilen i jordbruksoppgjøret med om lag 620 mill. kroner siden den tiltrådte. Det er gjennomført mindre endringer i soneinndelingen i de geografisk differensierte tilskuddene. Fraktordningene for korn/kraftfôr og kjøtt er endret, og ordningene er styrket i sentrum-periferidimensjonen. Ordningene har også fått økt bevilgning. Videre er det overført midler fra nasjonalt til regionalt nivå for å bidra til at virkemidlene bedre tilpasses lokale og regionale utfordringer. Det tar noe tid fra et jordbruksoppgjør er behandlet i Stortinget til en kan se effektene av det. De grepene som allerede er tatt for å fremme en tydeligere distriktsprofil, har ennå ikke fått full effekt.

7.11.6 Erstatninger (post 71)

Erstatningsordningene er en overslagsbevilgning der forbruket på posten blir bestemt av skadeomfanget det enkelte år. Endringer i regelverk som gir økte eller reduserte utbetalinger må følges av forslag til bevilgningsvedtak.

Erstatning ved tap av sau på beite

Partene er enige om at ordningen gis en utforming mer i samsvar med ordningen for erstatning ved klimabetingede skader, ved at det er tap ut over gjennomsnittstapet på bruket de siste årene som danner grunnlag for erstatningsutbetalinger. Formålet med endringer er at den også gir stimulans til tapsforebyggende tiltak og økt dyrevelferd. Det legges til grunn at ordningen legges om fra 2014, innenfor et uendret bevilgningsnivå.

Erstatning for klimabetingede skader i planteproduksjonen

I sluttprotokollen fra jordbruksforhandlingene i 2008 heter det blant annet:

«Maksimalbeløpet for erstatning per vekstgruppe opprettholdes på 500 000 kroner, og partene legger til grunn at behov for sikkerhet ut over dette må dekkes gjennom private forsikringsordninger.»

Partene er enige om at maksimalbeløpet for utbetalinger heves fra 500 000 kroner til 750 000 kroner. Det er lagt til grunn at dette i gjennomsnitt vil medføre økte utbetalinger over posten på ca. 2 mill. kroner per år.

Vekstgrupper

Partene er enige om at det skal benyttes samme definisjoner av vekstgrupper i erstatningsordningene som for utmåling av produksjonstilskudd. Derfor skal produksjon av erter og bønner til konserves flyttes fra vekstgruppe grønnsaker til vekstgruppe korn innenfor erstatninger ved klimabetingede skader, slik at det blir sammenfallende regelverk.

Til dokumentets forside