Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 164 S (2012–2013)

Jordbruksoppgjøret 2013 – endringer i statsbudsjettet for 2013 m.m.

Til innholdsfortegnelse

6 Hovedtrekk i avtalen

6.1 Innledning

De forutgående kapitlene gjennomgår viktige deler av premissgrunnlaget for jordbruksavtalen. Kapitlene redegjør for det politiske grunnlaget, utviklingstrekk i næringen og omsetningsleddene, samt miljømessige og internasjonale forhold som har betydning for utforming av virkemidlene som faller inn under jordbruksavtalen mellom staten og jordbruksorganisasjonene.

Det framgår av Meld. St. 9 (2011–2012), Landbruks- og matpolitikken og Stortingets behandling av den, at det skal legges til rette for at den landbaserte matproduksjonen kan øke i takt med en økende befolknings etterspørsel i Norge. Veksten i etterspørselen varierer mellom produktgrupper og derfor vil mulig produksjonsvekst variere mellom sektorer. De beste mulighetene for produksjonsøkning er for storfekjøtt, korn og i grøntsektoren. Den inngåtte jordbruksavtalen prioriterer derfor disse sektorene.

Meldingen sier også at det skal legges til rette for landbruk over hele landet med sikte på verdiskaping, bosetting, sysselsetting og ivaretakelse av miljø og kulturlandskap. For å ivareta målet om et landbruk over hele landet, er det nødvendig å bruke budsjettstøtten målrettet sammen med økt produktavhengig inntekt. På den måten kan virkemiddelbruken samlet ta hensyn til alle hovedmål. For å nå målene må verdikjedene i landbruks- og matsektoren skape verdier og være konkurransedyktige. Forskning, innovasjon og rådgivning vil være viktige virkemidler. Økt verdiskaping krever nyskaping og at et mangfold av ressurser tas i bruk. Næringen skal fortsatt ha god produktivitetsvekst.

Jordbruksproduksjonen skal skje på en miljømessig bærekraftig måte. Landbruket forvalter store arealer med norske natur- og kulturverdier. Det skal legges til rette for produksjon av miljøgoder og bevaring av naturmangfold. Samtidig skal klimagassutslipp og forurensning fra jordbruket begrenses. Landbruket må ha et langsiktig perspektiv og miljøhensyn skal fortsatt tillegges stor vekt i politikkutformingen.

Avveining av ulike hensyn

Avtalen videreutvikler virkemidlene med grunnlag i landbruks- og matmeldingen. Hver for seg krever målsettingene i meldingen ulike virkemidler for at de skal nås på en mest mulig effektiv måte. Men også landbruks- og matpolitikken krever avveining av ulike hensyn. Økt produksjonsvolum er tillagt større vekt i meldingen, slik at selvforsyningsgraden kan opprettholdes om lag på dagens nivå. Den geografiske produksjonsfordelingen skal videreføres, både for å utnytte lokale produksjonsvilkår best mulig og for å øke kornproduksjonen.

I lang tid har internasjonale anbefalinger og utviklingen av virkemidlene over jordbruksavtalen gått i retning av mindre andel produksjonsavhengig og mer produksjonsnøytral støtte, jf. figur 6.1. I WTO-sammenheng vil det si overgang fra gul til blå og grønn støtte. Det har bidratt til redusert intensitet i produksjonen og større mulighet til å drive aktiv distrikts- og strukturpolitikk.

Figur 6.1 Direkte tilskudd, ikke knyttet til produsert mengde, i prosent av bruttoinntekt, iflg. Totalkalkylen for jordbruket, registrert regnskap.

Figur 6.1 Direkte tilskudd, ikke knyttet til produsert mengde, i prosent av bruttoinntekt, iflg. Totalkalkylen for jordbruket, registrert regnskap.

Å stimulere til økt produksjonsvolum tilsier isolert sett en annen vekting av virkemiddelbruken. Den inngåtte avtalen prioriterer økt produksjon, samtidig som også andre mål enn produksjonsvolum skal nås og forpliktelsene i gjeldende WTO-avtale må overholdes.

Gode inntektsmuligheter

I Meld. St. 9 (2011–2012) Landbruks- og matpolitikken heter det bl.a. at:

«Gode inntektsmuligheter er det viktigste virkemiddelet for å nå de jordbrukspolitiske målene.»

Dette ble også påpekt av flertallet i Næringskomiteen ved behandlingen av jordbruksoppgjøret i 2012. I de siste års jordbruksavtaler har det vært lagt til rette for et inntektsløft for jordbruksbedriftene. I landbruks- og matmeldingen sier Regjeringen at den vil sikre utøverne i landbruket en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper, og derfor videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken med utgangspunkt i den landbrukspolitikken som er ført etter 2005. Mange i jordbruket står overfor viktige investeringsbeslutninger, herunder for å følge opp offentlige pålegg gitt av dyrevelferdshensyn. Gode inntektsmuligheter er det viktigste grunnlaget for vilje til investering hos unge som vurderer å bli bønder. I Meld. St. 9 sier Regjeringen at den vil prioritere investeringsvirkemidler, også som et bidrag til å styrke rekrutteringen. Partene har lagt dette til grunn for avtalen.

Jordbruksavtalen påvirker direkte bare en del av bøndenes inntektsdannelse. Hovedsakelig påvirker jordbruksavtalen bruttoinntektene, gjennom budsjettoverføringer og inntektsmuligheter fra markedet, gjennom målpriser og adgang til markedsregulering. På kostnadssiden påvirkes først og fremst kraftfôrkostnadene, gjennom prisene på fôrkorn. I noen grad påvirker virkemidlene i avtalen også kapitalkostnadene. Innenfor disse rammene har bøndene selv ansvar for egen inntekt. Nettoresultatet på hvert bruk er i stor grad resultat av aktiviteter og beslutninger hver enkelt bonde foretar.

Figur 6.2 Brutto inntekter og totale kostnader i jordbruket, iflg. Budsjettnemnda for jordbruket.  Registrert regnskap.

Figur 6.2 Brutto inntekter og totale kostnader i jordbruket, iflg. Budsjettnemnda for jordbruket. Registrert regnskap.

Resultatmålene for næringsdrivende kan ikke brukes på samme måte som lønnsstatistikk for lønnsmottagere. Jordbruksoppgjøret skiller seg fra lønnsoppgjør, ved at det i jordbruksoppgjøret forhandles om inntektsmuligheter for de næringsdrivende. Det er dokumentert betydelige inntektsforskjeller mellom noenlunde like gårdsbruk. Det kan skyldes mange forhold, herunder reelle forskjeller i effektivitet, naturgitte forhold, investeringstidspunkt, og skattemessige tilpasninger. F.eks. vil leasing av kapitalutstyr skjevfordele regnskapsmessig belastning vesentlig over utstyrets levetid.

Et jordbruksoppgjør kan ikke bedømmes ut fra rammens størrelse isolert. Den underliggende kostnads- og produksjonsutviklingen, og prisutviklingen i det økende antall sektorer som ikke lenger har målpris, har også vesentlig betydning for hvilken inntektsutvikling i kroner per årsverk, rammen kan legge til rette for. Overføring av flere sektorer til den såkalte «volummodellen», snevrer inn det materielle innholdet i rammen, uten at prisutviklingen og inntektsmulighetene påvirkes tilsvarende. Det brukes også midler over avtalen til kostnadssenkende tiltak, infrastruktur- og utviklingstiltak m.v., som ikke inntektsføres direkte i totalregnskapet. Disse midlene har likevel stor betydning for utviklingen over tid, og for måloppnåelsen i landbrukspolitikken.

Konkurransekraft

Internasjonale forhold påvirker i økende grad rammebetingelsene for det norske jordbruket. Internasjonale råvarepriser har vært svært ustabile de siste årene. Det har bl.a. påvirket jordbrukets produksjonskostnader vesentlig, herunder fôr- og gjødselkostnadene. Importen av landbruksprodukter er økende. Det gjelder bl.a. importen med lav og fast RÅK-toll fra EU-området. Overgangen til prosenttoll for viktige varegrupper fra 1. jan. 2013, økte sikkerheten for avsetning av norsk produksjon og la til rette for en prisutvikling som står i forhold til kostnadsutviklingen nasjonalt.

Ustabile priser internasjonalt gjør at prisgapet mellom norske og internasjonale råvarepriser varierer betydelig. Det påvirker konkurransekraften, effekten av importvernet og behovet for råvareprisutjevning for RÅK-industrien. Matsektorens konkurransekraft, både på kort og lengre sikt, er en viktig premiss for utformingen av jordbruksavtalene. Det er en avgjørende premiss for å opprettholde en selvforsyningsgrad om lag på dagens nivå.

6.2 Grunnlagsmaterialet

Utviklingen i viktige indikatorer fra Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) er gjengitt i kapittel 3. Totalkalkylen er et sektorregnskap som skal vise totalverdiene som skapes i norsk jordbruk ved utnyttelse av jordbrukets produksjonsressurser. Meld. St. 9, og Stortingets behandling av den, slår fast at det fortsatt skal være resultatmålet Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk, inkl. verdien av jordbruksfradraget, i Normalisert regnskap som skal benyttes til å måle inntektsutviklingen i jordbrukssektoren. I Totalkalkylen er kapitalslitet beregnet på grunnlag av prisnivåjustert saldo for avskrivbar kapital. Det innebærer at investert kapital opprettholder sin kjøpekraft, ved at det føres en kapitalkostnad tilsvarende generell prisstigning i resultatregnskapet. Samtidig kostnadsføres realrenten på lånt kapital.

Budsjettnemndas tall for 2013 er budsjettert, og derfor usikre. Siden dette er tall fra et sektorregnskap for selvstendig næringsdrivende, hvor inntektene varierer, er det behov for å vurdere inntektsutviklingen over noe tid. Figur 6.3 og tabell 6.1 viser inntektsutviklingen beregnet/prognosert i fjor, sammenlignet med årets tall. Som beskrevet i kapittel 3 har BFJ også i år revidert noen tallserier. Bl.a. har SSB til årets beregninger revidert sin tallserie for arbeidsforbruket på 2000-tallet. Arbeidsforbruket er justert noe ned for perioden 2000 til 2006.

Figur 6.3 Inntektsutviklingen i jordbruket 2002 til 2013 (budsjett) iflg. Budsjettnemnda for jordbruket. kroner per årsverk i normalisert regnskap, inkl. verdien av jordbruksfradraget. Ikke korr. for kompensasjon for økt trygdeavgift i 2012 og 2013.

Figur 6.3 Inntektsutviklingen i jordbruket 2002 til 2013 (budsjett) iflg. Budsjettnemnda for jordbruket. kroner per årsverk i normalisert regnskap, inkl. verdien av jordbruksfradraget. Ikke korr. for kompensasjon for økt trygdeavgift i 2012 og 2013.

Årets normaliserte regnskap

Inntektsåret 2011 ble svakt i jordbruket, med en liten inntektsreduksjon fra 2010, også i normalisert regnskap. Fjorårets oppgjør skulle legge til rette for en inntektsvekst på 13,9 pst., eller 35 900 kroner per årsverk, fra 2011 til 2013. Årets grunnlagsmateriale fra Budsjettnemnda for jordbruket viser en inntektsøkning på 11,1 pst., eller 28 800 kroner per årsverk, altså 7 100 kroner mindre enn lagt til grunn i fjor.

For perioden fra 2006 til 2013 ble det i fjor lagt til grunn en vekst på 82,7 pst, eller knapt 133 200 kroner per årsverk. Årets materiale viser en inntektsvekst i denne perioden på om lag 77 pst, eller 125 800 kroner per årsverk, altså 7 400 kroner mindre enn lagt til grunn i fjor. I disse utviklingstallene er det tatt hensyn til at det i avtalen i 2011 ble lagt til grunn at en inntektsvekst tilsvarende 6 100 kroner per årsverk fra 2012 skulle være kompensasjon for økt trygdeavgift og korrigeres for i målingen av inntektsutvikling.

En hovedårsak til at inntektsveksten i år er svakere enn beregnet i fjor er økt overproduksjon av svinekjøtt og egg. Budsjettnemnda har beregnet at brutto pristap (svikt i engrospris og økt omsetningsavgift) som følge av overproduksjon øker med 280 mill. kroner fra 2011 til 2013, tilsvarende 6 200 kroner per årsverk. Totalt er beregnet brutto pristap som følge av overproduksjon i 2013 420 mill. kroner, tilsvarende 9 600 kroner per årsverk som gjennomsnitt for hele jordbruket. I tillegg er omsetningsavgiften for melk økt med 7 øre i 2013, tilsvarende om lag 100 mill. kroner, bl.a. knyttet til proteinoverskudd som følge av manglende samsvar mellom tilbud og etterspørsel etter melkefett og protein. Overproduksjon er iht. avtalesystemet jordbrukets eget ansvar. Jordbrukets tap av nettoinntekt vil være lavere enn det statisk beregnede brutto pristap. For å oppnå markedsbalanse ved målprisnivå måtte både produksjonen og en del kostnadsposter vært lavere.

De siste 10 årene, har jordbrukssektoren hatt en vekst i arbeidsproduktiviteten på 5,9 pst. per år. Tilsvarende produktivitetsmål for norsk industri (bruttoprodukt per timeverk) viser en gjennomsnittlig årlig vekst på 2 ½ pst. de siste ti år, iflg. Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene. Gjennomsnittlig vekst i Fastlands-Norge var 1,4 pst. i samme periode.

Tabell 6.1 viser inntektsutviklingen i jordbruket og lønnsutviklingen for alle grupper av lønnsmottagere. Inntektsutviklingen for andre grupper er basert på Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, Endelig hovedrapport 25. mars 2013. For 2013 er gjennomsnittlig årslønn for lønnsmottagere i 2012, 470 900 kroner, framregnet med 3 ½ pst., som anslått i Revidert nasjonalbudsjett.

I sluttprotokollen fra forhandlingene konstaterer partene at inntektsutviklingen i jordbruket t.o.m. 2013, er i tråd med forutsetningene i tidligere oppgjør og avtalesystemets bestemmelser om jordbrukets økonomiske ansvar for overproduksjon.

Tabell 6.1 Inntektsutvikling i jordbruket, lagt til grunn i fjor og beregnet av BFJ i 2013, samt lønnsutvikling for andre grupper. Prosent og kroner per årsverk1.

Beregnet i år, 2011 til 2013

11,1 %

28 800

Lagt til grunn i fjor, 2011 til 2013

13,9 %

35 900

Differanse 11-13

-7 100

Andre grupper fra 2011 til 20132

7,6 %

34 600

Beregnet i år, 2006 til 2013

76,9 %

125 800

Lagt til grunn i fjor, 2006 til 2013

82,7 %

133 200

Differanse 06-13

-7 400

Andre grupper fra 2006 til 20132

35,8 %

128 500

1 Tallene for jordbruket er korrigert for kompensasjon for økt medlemsavgift til folketrygden.

2 Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene t.o.m. 2012. Utvikling til 2013 fra RNB.

Referansebrukene

Referansebrukene bygger på regnskapstall fra 2011 i NILFs driftsgranskinger, som Budsjettnemnda har regnet fram til 2013. Driftsgranskingsbrukene er valgt ut blant foretak over en minstegrense, med hensyn på økonomisk driftsomfang. Inntektstallene er gjengitt i kapittel 3. Til forskjell fra Totalkalkylen er avskrivningene i NILFs driftsgranskinger beregnet etter historiske kostnader, og lånt kapital godtgjøres med betalt nominell rente. I NILFs driftsgranskinger føres også etterbetalingen fra TINE på melkeprisen på utbetalingsåret, mens de i Totalkalkylen føres på produksjonsåret. Dette er to, av flere, årsaker til at en vil finne avvik i inntektsutviklingen mellom de to beregningssystemene.

Referansebrukene viser gjennomgående bedre inntektsutvikling enn normaliserte regnskaper fra 2011 til 2012 og en svakere inntektsutvikling fra 2012 til 2013. Inntektene på melkebrukene er lave i 2011 pga. regnskapstekniske endringer i føringen av forskudd på etterbetaling fra Tine på 14 øre/liter. I 2011 ble forskuddet for første gang ført som lån, som ble innfridd i 2012. Det gjør at beregnet inntektsvekst til 2012 blir høy. For perioden 2011 til 2013, skiller korn og korn/svin seg ut med negativ inntektsutvikling. For brukene med svin er økt overproduksjon en viktig forklaring. For korn betyr både økte gjødselpriser og svak produktivitetsutvikling mye for den svake inntektsutviklingen. Gjennomsnittsbruket med korn, referansebruk nr. 2, er på 0,41 årsverk. Selv på det største kornbruket, med 686 dekar, utføres det iflg. arbeidsforbruksregistreringene ikke mer enn 0,64 årsverk. Ingen andre referansebruk er på under 1 årsverk. Referansebrukene viser at vederlag til arbeid og egenkapital øker vesentlig med økende driftsomfang, innenfor disse størrelsene. Partene er enige om å be Budsjettnemnda gjennomgå referansebrukene for korn med hensyn til representativitet og størrelse.

Jordbruksfradraget

Avtalepartene er enige om å inkludere verdien av det særskilte jordbruksfradraget ved ligningen ved vurdering av inntektsutviklingen i jordbruket. Budsjettnemnda har beregnet inntektsverdien før skatt av jordbruksfradraget de siste årene som vist i tabell 6.2.

Tabell 6.2 Virkningen av jordbruksfradraget ved ligningen. Normalisert regnskap.

2006

2007

2008

2009

2010

2011

20121

20131

Spart skatt, mill. kr

530

840

824

813

845

814

990

973

Verdi før skatt, mill. kr

829

1 313

1 287

1 270

1 320

1 272

1 623

1 594

Inntektsverdi, kr/årsv.

13 600

22 400

22 900

23 600

25 700

25 700

34 200

35 000

Utnyttingsgrad

51,9 %

42,3 %

42,5 %

42,8 %

45,5 %

45,0 %

47,4 %

47,6 %

1 Inkluderer delkompensasjon for økt folketrygdavgift

Kilde: BFJ

Budsjettnemndas anslag, basert på selvangivelser for 2011, viser at jordbruket sparte 814 mill. kroner i skatt pga. jordbruksfradraget. Det utgjør 1 272 mill. kroner omregnet til verdi før skatt. Fra 2012 er jordbruksfradraget utvidet som delkompensasjon for økt folketrygdavgift for næringsdrivende i landbruket. For 2013 har BFJ beregnet at jordbruksfradraget har en verdi før skatt på 35 000 kroner per årsverk.

Økte inntekter som følge av årets oppgjør, vil bidra til å øke utnyttelsesgraden av jordbruksfradraget. Med grunnlag i tallene fra SSB/BFJ har partene lagt til grunn at 31 pst. av en økning i «Vederlag til arbeid og kapital» (ekskl. endring i rentekostnad) per jordbruksbedrift, vil gi grunnlag for økt fradrag. Ved omregning fra spart skatt, til inntektsverdi før skatt, har Budsjettnemnda benyttet en skattesats på 39 pst. fra 2012, etter økningen i folketrygdavgiften.

6.3 Rammen

6.3.1 Oppbygging av rammen

Jordbrukets brutto inntekter består av inntjening fra markedet og overføringer fra staten. Oppbyggingen av rammen for den inngåtte avtalen er basert på anslag for utviklingen i jordbrukets produksjon, kostnadsutvikling, samt arbeidsforbruk og anslag på lønnsvekst for andre grupper, jf. tabell 6.4. For de makroøkonomiske størrelsene har partene lagt til grunn SSBs prognoser i Økonomisk utsyn nr. 2/2012, unntatt for årslønnsveksten for lønnsmottagere fra 2012 til 2013, 3 ½ pst, som er hentet fra Revidert nasjonalbudsjett.

Teknisk framregning til 2014

Avtalen er basert på prognoser for produksjonsøkning, gjennomsnittlig prisøkning i sektorer uten målpris, samt kostnadsvekst som er basert på beregninger fra Budsjettnemndas sekretariat. Det innebærer følgende:

  • Økning i produksjonsvolumet på ¾ pst. fra 2013 til 2014.

  • Prisøkning på 2,7 pst. for inntektsposter som ikke er avtaleregulert. Disse utgjør om lag 1/3 av brutto markedsinntekter.

  • Vekst i volumet av ikke-varige driftsmidler med ¼ pst. fra 2013 til 2014.

  • Prisøkning på jordbrukets ikke-varige driftsmidler på 1,9 pst. fra 2013 til 2014.

  • Kapitalslit og leasing er beregnet av Budsjettnemndas sekretariat med grunnlag i samme investeringsnivå i 2014 som i 2013, generell prisvekst på 1,5 pst., og 0,4 prosentpoeng økning i bankenes utlånsrente.

  • Normalisert rentekostnad er beregnet med samme forutsetninger og økning i lånemassen på nær 2,9 pst. til en næringsgjeld på 53 mrd. kroner.

  • 4,0 pst. reduksjon i arbeidsforbruk, som prognosert av Budsjettnemnda.

  • 3 ½ pst. lønnsøkning for andre grupper fra 2012 til 2013 (RNB) og 3,9 pst. fra 2013 til 2014 (SSB).

Totalt gir disse anslagene en prognosert økning i brutto inntekter på 450 mill. som følge av økt produksjon og prisøkning i sektorer uten målpris kroner. Prognosert kostnadsvekst blir 850 mill. kroner.

Rammen

Prognosene over innebærer at jordbruket vil få full kostnadskompensasjon og en prosentvis inntektsvekst som andre grupper, med en ramme på 370 mill. kroner, jf. linje A i tabell 6.3. I avtalen er det lagt til grunn at jordbruket skal ha en nivåheving i inntektene ut over lik prosentvis vekst på 900 mill. kroner, jf. linje B. Total ramme for avtalen blir dermed 1 270 mill. kroner.

Tabell 6.3 Oppbygging av økonomisk ramme.

Grunnlag

Mill kr

Volum

Pris

Mill. kr

0. Markedsinntekter utenom avtalen

28 377

0,75 %

2,7 %1

450

1. Driftskostnader

18 253

0,25 %

1,9 %

390

2. Kapitalslit og leasing

7 480

215

3. Normalisert realrentekostnad

1 493

245

4. Redusert arbeidsforbruk

11 849

-4,0 %

3,9 %

-30

A. Sum kostnadskompensasjon og lik prosentvis

inntektsvekst som andre grupper

370

B. Nivåheving i 2014 ut over lik prosentvis vekst

900

SUM ramme, mill. kr.

1 270

1 Det er forutsatt 2,7 pst. prisøkning i gjennomsnitt for sektorer uten målpris, som utgjør om lag 1/3 av markedsinntektene.

Partene er enige om en finansiering av rammen som går fram av tabell 6.4. Målprisene økes fra 01.07.2013 med en årsvirkning på 580 mill. kroner. Fra 2012 er det vel 50 mill. kroner i overførte midler, som ikke ligger inne i grunnlagsmaterialet fra Budsjettnemnda. Disse midlene disponeres som en del av rammen. Bevilgningen over kapittel 1150 økes med 500 mill. kroner i 2014. Med forutsetningene i tabell 6.3 øker utnyttingen av jordbruksfradraget tilsvarende en inntektsverdi før skatt på om lag 140 mill. kroner.

Tabell 6.4 Finansiering av rammen.

Mill. kroner

Netto endring i målpriser fra 01.07.13

580

Endret bevilgning på kap. 1150 i 2014

500

Overførte midler fra 2012

50

Endret verdi av jordbruksfradraget

140

SUM ramme med inntektsvirkning i 2014

1 270

Rammen legger til rette for en inntektsøkning på om lag 10 ½ pst., eller vel 31 000 kroner per årsverk fra 2013 før oppgjør, til 2014, når verdien av økt utnyttelse av jordbruksfradraget er inkludert. Deler av rammen (målprisendringer fra 1. juli, korrigert for økt kraftfôrpris, og justering av tilskuddsposter) får inntektseffekt allerede i 2013. Det vil gi en inntektsøkning på om lag 4 pst. eller vel 11 000 kroner per årsverk i 2013 ift. Totalkalkylens opprinnelige budsjett før oppgjør, dersom de foreslåtte økningene i målpriser realiseres fra 1. juli, og ytterligere om lag 20 000 kroner per årsverk i 2014.

Udisponerte midler

Partene er enige om å omdisponere 76,1 mill. kroner i ledige midler på følgende måte i 2013:

  • 63,3 mill. kroner disponeres til prisnedskriving til norsk korn, (post 73.19)

  • 12,8 mill. kroner tilføres Landbrukets utviklingsfond (post 50.11)

6.4 Fordeling på priser og tiltak

6.4.1 Økning i målprisene

Avtalte endringer i målprisene er vist i tabell 6.5. Målprisene økes innenfor en samlet ramme på 580 mill. kroner.

Tabell 6.5 Målprisendringer fra 01.07.2013.

Produkt

Kvantum

Mill. l/kg/kr

Målpris

Kr / kg

Endring

fra 01.07.2013

Kr/l / kg

Endring

fra 01.07.2013

Mill. kr

Melk, ku og geit

1 560,4

4,82

0,23

358,9

Gris

130,1

31,64

0,0

Sau/lam

24,0

63,00

3,50

84,0

Egg

62,9

19,10

0,0

Poteter

196,7

3,79

0,25

49,2

Grønnsaker og frukt

1 859,3

2,7%

50,5

Norsk matkorn

187,0

2,73

0,20

37,4

Sum målprisutslag

580,0

Næringsmiddelindustrien

Avtalepartene legger vekt på at næringsmiddelindustriens konkurransekraft skal ivaretas. Bevilgningen til råvareprisordningen (post 70.12) skal ta hensyn til svingninger i volumer, endringer i målpriser og tilskuddsendringer som påvirker råvareprisene til industrien, samt virkninger som følge av mulige svingninger i valutakurser. Med grunnlag i forbruksprognoser, økes bevilgningen med 37 mill. kroner. Målprisen på matkorn økes med 20 øre per kg. Prisnedskrivingstilskuddet til alt norsk korn økes med 8 øre per kg. Matkorntilskuddet legges om, slik at tilskuddet bare utbetales til norsk korn. Samtidig økes bevilgningen slik at satsen økes til 26 øre/kg. Matkorntilskuddet skal trekkes fra i tollkalkylen slik at råvarekostnaden blir om lag den samme uavhengig av om matkornet er norsk eller importert. Totalt blir dermed prisen på matkorn til mel uendret.

6.4.2 Endring i bevilgninger over avtalen

Bevilgningene på kapittel 1150, Til gjennomføring av jordbruksavtalen, endres som vist i tabell 6.6. Satsendringer på de enkelte ordningene går fram av vedlegg. Tilpasning av virkemiddelbruken er nærmere omtalt i kapittel 7.

Tabell 6.6 Endringer i bevilgninger til gjennomføring av jordbruksavtalen.

Post

Endring

Mill. kr

Budsjett 2013

Mill. kr

01

Driftskostnader, utredninger og evalueringer

0,0

2,5

50

Fondsavsetninger

38,0

1 433,7

70

Markedsregulering

39,0

209,4

71

Tilskudd til erstatninger m.m.

2,0

40,0

73

Pristilskudd

293,0

2 338,9

74

Direkte tilskudd

100,9

8 341,5

77

Utviklingstiltak

19,2

235,6

78

Velferdsordninger

7,9

1 608,9

SUM KAP. 1150

500,0

14 210,4

KAP. 4150 Post 80

0,0

27,7

6.4.3 Utslag på referansebrukene

Tabell 6.7 viser beregnet utslag av avtalen på referansebrukene, inkl. de pris- og kostnadsendringer som er lagt til grunn for avtalens ramme, jf. tabell 6.3. Partene viser til at det for svin og egg ligger økte inntektsmuligheter ved bedret markedsbalanse i 2014. For melk vil bedre fett-/proteinbalanse kunne gi lavere omsetningsavgift og større inntektsvekst enn tabellen viser. Utslaget på referansebruk nr. 8 med ammekyr vil være noe større enn det som framkommer i tabellen fordi det nye kvalitetstilskuddet for storfeslakt er lagt inn med gjennomsnittsutslag for all storfekjøttproduksjon. Kjøttfe har normalt en større andel slakt i kategori O og bedre enn gjennomsnittet.

Tabell 6.7 Beregnet helårsvirkning på referansebrukene av pris- og tilskuddsendringer, inkl. anslåtte kostnadsendringer til 2014. kroner per årsverk.1

Årsverk

2013

før oppgjør

Endring fra 2013

før oppgjør

til 2014

1

Melk og storfe, 22 årskyr

1,94

311 800

30 300

2

Korn, 336 daa

0,41

121 300

53 800

3

Sau, 151 vinterfôra

1,23

238 700

23 800

4

Melkegeit, 107 årsgeiter

1,79

357 600

20 000

5

Svin og korn, 46 avlssvin

1,67

236 800

-6 900

6

Egg og planteprodukter, 7200 høner

1,66

391 100

-10 600

7

Poteter og korn, 119 daa poteter

1,50

342 900

52 500

8

Ammeku/storfeslakt, 28 ammekyr2

1,23

261 500

31 600

9

Frukt/bær og sau, 49 daa frukt

1,84

289 000

12 800

10

Fjørfekjøtt og planteprodukter

1,06

356 800

3 800

11

Økologisk melk, 22 årskyr

1,96

342 700

23 600

12

Melk og storfe, 13 årskyr

1,61

271 800

22 300

13

Melk og storfe, 34 årskyr

2,31

335 100

35 900

14

Melk og storfe, 50 årskyr

2,51

345 100

39 100

15

Melk og storfe, 25 årskyr Østl. flatbygder

1,99

341 600

33 700

16

Melk og storfe, 20 årskyr Østl. andrebygder

1,87

330 500

30 500

17

Melk og storfe, 33 årskyr Jæren m.m.

1,98

352 700

41 800

18

Melk og storfe, 19 årskyr Agder/Rogaland

1,80

294 800

29 500

19

Melk og storfe, 21 årskyr Vestlandet

1,92

291 700

29 000

20

Melk og storfe, 24 årskyr Trøndelag

2,04

302 800

31 000

21

Melk og storfe, 21 årskyr Nord-Norge

1,96

306 000

26 400

22

Korn, 233 daa, Østlandet

0,33

-15 300

44 000

23

Korn, 686 daa, Østlandet

0,64

295 700

68 900

24

Korn/svin, 23 avlssvin Trøndelag

1,04

294 400

6 700

25

Sau. 139 vinterfôra, Vestlandet

1,22

216 400

22 200

26

Sau. 157 vinterfôra, N-Norge

1,18

321 800

25 200

27

Sau. 258 vinterfôra, landet

1,62

300 300

24 300

28

Samdrift melk 43 kyr, landet

2,69

367 300

38 900

1 Fullt utslag i 2014 inkl. samme pris- og kostnadsutvikling fra 2013 til 2014 som lagt til grunn for rammen, inkl. endret verdi av jordbruksfradraget.

2 Utslaget på referansebruk 8 vil være noe større enn det som fremkommer i tabellen pga. innføring av kvalitetstilskudd storfeslakt og at kjøttfe har en større andel slakt i kategorien O og bedre.

6.5 Andre hovedpunkter

Avtalens fordelingsprofil skal bidra til måloppnåelse i henhold til prioriteringene i Meld. St. 9. Det er særlig lagt vekt på å styrke økonomien i storfekjøtt- og kornproduksjonen og stimulere utvikling og vekst i grøntsektoren. Det er videre lagt vekt på tiltak som kan bidra til økt produksjon, herunder bevilgninger til rådgivning for å styrke agronomien. Samtidig er tilskuddsordningene tilpasset av distrikts- og strukturhensyn. Partene er enige om å sette ned en arbeidsgruppe som skal utrede mulighetene for å målrette virkemidler mot bruk eller områder med spesielle driftsulemper, som for eksempel bratt areal, små teiger og kantsoner.

6.5.1 Melk, sau og storfekjøtt

Ammeku/storfekjøtt

  • Det etableres et kvalitetstilskudd til storfeslakt innenfor en bevilgning på 165 mill. kroner.

  • Driftstilskuddet økes innenfor en ramme på 4,7 mill. kroner.

Melk

  • Målprisene på melk økes med 23 øre per liter, tilsvarende 359 mill. kroner.

  • Satsene i driftstilskuddet til melkeproduksjon økes med 6 000 kroner i Sør-Norge og 8 000 kroner i Nord-Norge, innenfor en ramme på 63,6 mill. kroner.

  • Distriktstilskuddene til melkeproduksjon øker fra sone C og oppover innenfor en ramme på 18 mill. kroner.

  • Grunntilskuddet til geitemelk økes med 15 øre per liter.

Sau/lam

  • Målprisen på lammekjøtt økes med 3,50 kroner per kg.

  • Husdyrtilskuddet økes med 96 mill. kroner begrenset til de første 100 sauer per foretak.

  • Tilskudd til norsk ull økes med 1 kr per kg.

Utmarksbeitetilskuddene økes innenfor en ramme på 6,1 mill. kroner for storfe og 25,2 mill. kroner for småfe. Beitetilskuddet til storfe økes innenfor en ramme på 10,3 mill. kroner.

6.5.2 Korn og kraftfôr

Det foreslås prisøkninger på korn og oljefrø som vil gi en brutto inntektsøkning i sektoren på om lag 209 mill. kroner ved normalårsavlinger. Målprisene på matkorn økes med 20 øre/kg. Prisnedskrivingstilskuddet til norsk korn økes med 8 øre/kg. Tilskudd til matkorn legges om, som omtalt i kapittel 6.4.1. Prisen på råvarer til mel holdes dermed uendret.

Målprisene på fôrkorn og oljefrø økes med hhv 18 og 25 øre per kg. Det er anslått at prisøkningen på råvarer til kraftfôr vil få effekt på om lag 70 pst. av kraftfôrkvantumet. Samlet anslår partene at råvarer til kraftfôr vil bli 7 øre/kg dyrere i gjennomsnitt, som følge av avtalen.

Bevilgningen til tilskudd til beredskapslagring av såkorn (post 77.12) økes med 3,5 mill. kroner.

6.5.3 Grøntsektoren og poteter

Målprisene for frukt og grønnsaker økes innenfor en ramme på 2,7 pst. Målprisen på matpoteter økes med 25 øre per kg og arealtilskudd til poteter økes med 15 kr/daa. Partene er videre bl.a. enige om å:

  • øke avsetningen til Opplysningskontoret for frukt og grønt (post 70.11) med 2 mill. kroner.

  • øke avsetningen til Norsk landbruksrådgivning (post 77.13) med 4,5 mill. kroner, knyttet til veiledning innenfor grøntsektoren.

  • øke avsetningen til Sagaplant (post 77.15) med 1 mill. kroner.

  • øke avsetningen til Graminor (post 77.15) med 2,2 mill. kroner.

  • øke avsetningen til tilskudd til fruktlager (post 77.17) med 2 mill kroner.

  • øke kvantumsbegrensning og maksimalbeløp for grønnsaker i distrikts- og kvalitetstilskuddet, tilsvarende 10 pst.

  • øke distrikts- og kvalitetstilskuddet til frukt, bær og grønnsaker tilsvarende 10 pst.

6.5.4 Norsk landbruksrådgivning

Partene er enige om å styrke og samordne veiledningstjenesten i landbruket. Total avsetning til Norsk landbruksrådgivning i 2014 blir iflg. avtalen på 82,5 mill. kroner.

Herav er partene enige om at avsetningen til HMS-tiltak i landbruket videreføres med 14 mill. kroner. I tillegg avsettes 1 mill. kroner til å dekke økte kostnader i forbindelse med sammenslåing av Landbrukets HMS-tjeneste og Norsk Landbruksrådgivning (NLR). Midlene overføres til NLR og øremerkes HMS-arbeid i landbruket.

Partene er enige om at arbeidet med veiledning om økologisk landbruk innlemmes i NLR sin ordinære portefølje. Det avsettes 6 mill. kroner til dette i 2014. Videre er partene enige om en ekstra satsing på grøntsektoren hos NLR på 4,5 mill. kroner og en generell økning av grunntilskuddet på 4,8 mill. kroner til 48,8 mill. kroner i 2014.

Partene er enige om å be om en rapport fra NLR innen 15. februar 2014. I rapporten skal det gjøres rede for bruken av jordbruksavtalens midler i 2013 og planlagt bruk i 2014, og gjøres en vurdering av organiseringen av rådgivningsenhetene.

6.5.5 Landbrukets utviklingsfond

Innvilgningsrammen for Landbrukets utviklingsfond foreslås økt med 53,4 mill. kroner, inkl. rentestøtteordningen i 2014. Bevilgningen til fondet økes med 38 mill. kroner, etter at fjorårets engangsbevilgning på 275 mill. kroner er tatt ut. I tillegg tilføres fondet 12,8 mill. kroner i 2013 av ledige midler på avtalen.

Forslaget innebærer bl.a. følgende:

  • Rammen for innvilgning av investeringsstøtte under BU-ordningen økes med 20 mill. kroner. Maksimal tilskuddsats økes til 33 pst. og maksimalt tilskudd per prosjekt økes til 1 mill. kroner.

  • Tilskudd til SMIL-ordningen økes med 5 mill. kroner til 225 mill. kroner, inkl. tilskudd til drenering, i 2014.

  • Tilskudd til bioenergi økes med 5 mill. kroner.

  • Det planlegges en ny enhet med ansvar for matkultur i tilknytning til Matmerk. Matmerk får en samlet bevilgning på 56 mill. kroner i 2014.

  • Det etableres områderettede tiltak for fjell-landbruket i 6 fylker med en årlig ramme på til sammen 6 mill. kroner i 3 år.

6.5.6 Miljø- og klimatiltak

Avtalen innebærer at ordningene innenfor nasjonalt miljøprogram videreføres.

  • Bevilgningen til Regionale miljøprogram økes med 20 mill. kroner, herunder 5 mill. kroner til styrket setersatsing.

  • Tilskudd til SMIL-ordningen økes med 5 mill. kroner som nevnt under LUF.

  • Tilskudd til leveranser av husdyrgjødsel til biogassanlegg økes med 1 mill. kroner.

  • Tilskudd til bevaringsverdige storferaser økes til 2 000 kroner per dyr.

6.5.7 Økologisk jordbruk

Avtalen innebærer at samlet avsetning til økologisk produksjon blir 122,6 mill. kroner i 2014:

  • Omleggingstilskuddet avvikles og erstattes med arealtilskudd innefor uendret ramme.

  • For å legge til rette for økte priser på økologisk korn økes prisnedskrivingstilskuddet med 8 øre per kg fra 1. juli 2013 og ytterligere 40 øre per kg fra 1. juli 2014.

  • 6 mill. kroner fra utviklingsmidlene flyttes til grunntilskuddet til Norsk landbruksrådgiving for veiledning og oppfølging av «Gratis førsteråd».

  • 7 mill. kroner fra utviklingsmidlene (fylkesvise handlingsplanmidler) flyttes til regionalt næringsprogram (BU).

  • Den resterende bevilgningen til utviklingstiltak økes med 1 mill. kroner.

6.5.8 Velferdsordningene

  • Satsene for tilskudd til avløsning ved ferie og fritid økes med 3,9 pst. og maksimalbeløpet per foretak heves med 3 000 kroner til 72 000 kroner.

  • Maksimal dagsats for tilskudd til avløsning ved sykdom m.v. økes fra 1 400 til 1 500 kroner. Endringen vil også styrke landbruksvikarordningen.

  • Minimumsalderen for avløsere reduseres fra 16 til 15 år.

  • Tilskuddet til HMS-arbeid i landbruket økes med 1 mill. kroner og overføres til Norsk landbruksrådgivning fra 2014, jf. punkt 6.5.4.

  • SLF skal til jordbruksoppgjøret i 2014 utrede utvidelser av ordningen med tilskudd til sykdomsavløsning.

Til dokumentets forside