2 Bakgrunn
2.1 Lovregler om bærekraftsrapportering
Stortinget vedtok i juni 2024 nye lovregler om bærekraftsrapportering. Lov 21. juni 2024 nr. 42 om endringer i regnskapsloven mv. (bærekraftsrapportering) gjennomfører direktivregler om bærekraftsrapportering i direktiv (EU) 2022/2464 om selskapers bærekraftsrapportering («Corporate Sustainability Reporting Directive», CSRD). CSRD er et endringsdirektiv som endret følgende direktiver og forordninger:
-
Regnskapsdirektivet (direktiv 2013/34/EU)
-
Rapporteringsdirektivet (direktiv 2004/109/EF)
-
Revisjonsdirektivet (direktiv 2006/43/EF)
-
Revisjonsforordningen (forordning (EU) nr. 537/2014)
Målet med lovreglene er at det skal finnes sammenlignbar, pålitelig og lett tilgjengelig beslutningsrelevant informasjon om ulike typer bærekraftsrisiko som selskaper er eksponert for, og hvordan selskapene påvirker mennesker og miljø.
Lovendringene trådte i kraft 1. november 2024. Finansdepartementet fastsatte 11. oktober 2024 overgangsregler til lovendringene, herunder om trinnvis innføring av rapporteringskravene i tråd med overgangsbestemmelser i CSRD.
2.2 Omnibus I
EU-kommisjonen la 26. februar 2025 frem en pakke med forslag om forenklinger for næringslivet, samlet omtalt som «Omnibus I». Regelverkspakken besto av forslag til to endringsdirektiver om bærekraftsrapportering og aktsomhetsvurderinger og en forordning om endringer i CBAM-forordningen.
2.2.1 Stopp klokken-direktivet
Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2025/794 av 14. april 2025 om endring av direktiv (EU) 2022/2464 og (EU) 2024/1760 med hensyn til datoene da medlemsstatene skal anvende visse krav til foretakenes bærekraftsrapportering og tilbørlig aktsomhet pauser den trinnvise innføringen av rapporteringskravene i CSRD i to år. Direktivet omtales gjerne som «Stopp klokken-direktivet». Direktivet utsetter også fristen for medlemsstatene til å gjennomføre aktsomhetsdirektivet (CSDDD) i nasjonal rett med ett år. Finansdepartementet fastsatte 3. juli 2025 endringer i overgangsregler til lov om endringer i regnskapsloven mv. (bærekraftsrapportering) i tråd med direktivet, se nærmere omtale i punkt 3.2.1.
2.2.2 Omnibus I-direktivet
Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2026/470 av 24. februar 2026 om endring av direktiv 2006/43/EF, 2013/34/EU, (EU) 2022/2464 og (EU) 2024/1760 med hensyn til visse krav til bærekraftsrapportering og visse krav til tilbørlig aktsomhet for foretak innebærer forenklinger i direktivkrav om bærekraftsrapportering og aktsomhetsvurderinger. Endringsdirektivet omtales gjerne som Omnibus I-direktivet og trådte i kraft i EU 18. mars 2026.
Endringene som følger av Omnibus I-direktivet, innebærer blant annet at virkeområdet for direktivreglene om bærekraftsrapportering snevres betydelig inn, ved at reglene kun skal gjelde for foretak med salgsinntekter over 450 mill. euro og over 1 000 ansatte. Videre settes det tydeligere rammer for hvilken informasjon foretak med rapporteringsplikt kan be om fra foretak i verdikjeden. Omnibus I-direktivet innfører også et unntak fra reglene for finansielle holdingselskaper som oppfyller visse vilkår. Videre åpner direktivet for at morselskap på visse vilkår kan utelate informasjon om datterselskaper som kommer inn i, eller går ut av, konsernet i løpet av regnskapsåret.
Omnibus I-direktivet er EØS-relevant, og det vil senere bli lagt frem en samtykkeproposisjon basert på EØS-komiteens vedtak om innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen. Departementet legger i utgangspunktet opp til at lovbestemmelsene skal tre i kraft etter at direktivet er innlemmet og trådt i kraft i EØS-avtalen. Ved behov vil departementet kunne vurdere om enkelte av lovbestemmelsene kan tre i kraft på et tidligere tidspunkt.
Endringene i direktivregler om aktsomhetsvurderinger som følger av Omnibus I-direktivet, vil bli vurdert av Barne- og familiedepartementet i forbindelse med gjennomføring av aktsomhetsdirektivet i norsk rett.
2.3 Høringen
Finansdepartementet sendte 16. februar 2026 utkast til lovendringer for å gjennomføre endringene i Omnibus I-direktivet som gjelder bærekraftsrapportering på høring med svarfrist 17. april 2026. Høringen ble sendt til følgende instanser:
-
Departementene
-
Advokattilsynet
-
Bankenes sikringsfond
-
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
-
Brønnøysundregistrene
-
Datatilsynet
-
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
-
Finanstilsynet
-
Finanstilsynsklagenemnda
-
Folketrygdfondet
-
Forbrukerrådet
-
Forbrukertilsynet
-
Klagenemndssekretariatet
-
Konkurransetilsynet
-
Likestillings- og diskrimineringsombudet
-
Lotteri- og stiftelsestilsynet
-
Miljødirektoratet
-
Norges Bank
-
Riksrevisjonen
-
Sivilombudet
-
Skattedirektoratet
-
Språkrådet
-
Statens pensjonskasse
-
Statistisk sentralbyrå
-
Økokrim
-
Handelshøgskolen ved Nord universitet
-
Handelshøyskolen BI
-
NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
-
Norges handelshøyskole
-
Universitetet i Agder
-
Universitetet i Bergen
-
Universitetet i Oslo
-
Universitetet i Sørøst-Norge
-
Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
-
Akademikerne
-
Aksjonærforeningen
-
Arbeidsgiverforeningen Spekter
-
Den norske advokatforening
-
Den Norske Aktuarforening
-
Den norske Revisorforening
-
Eiendom Norge
-
Finans Norge
-
Finansforbundet
-
Finansieringsselskapenes forening
-
Finansmarkedsfondet
-
Fintech Norway
-
Forening for finansfag
-
Fornybar Norge
-
Havtrygd Gjensidig Forsikring
-
Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede
-
Hovedorganisasjonen Virke
-
Huseierne
-
Kommunalbanken AS
-
KS
-
Landsorganisasjonen i Norge
-
Nasdaq OMX Oslo ASA
-
Nordic Trustee
-
Norexeco ASA
-
Norges eiendomsmeglerforbund
-
Norges Kommunerevisorforbund
-
Norges Rederiforbund
-
Norsk Crowdfunding Forening
-
Norsk Kapitalforvalterforening
-
Norsk Presseforbund
-
Norsk Venturekapitalforening
-
Norsk Økrimforening
-
Norske Boligbyggelags Landsforbund SA
-
Norske Forsikringsmegleres Forening
-
Næringslivets Hovedorganisasjon
-
Oslo Børs
-
Pensjonskasseforeningen
-
Personskadeforbundet LTN
-
Regnskap Norge
-
Samfunnsbedriftene
-
SMB Norge
-
Sparebankforeningen i Norge
-
Stiftelsesforeningen
-
Stø as
-
Tax Justice Norge
-
The Nordic Association of Electricity Traders
-
The Nordic Association of Marine Insurers (CEFOR)
-
Verdipapirfondenes forening
-
Verdipapirforetakenes Forbund
-
Verdipapirsentralen ASA
-
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
-
Økonomiforbundet
Følgende instanser har avgitt realitetsmerknader til høringen:
-
Brønnøysundregistrene
-
Finanstilsynet
-
Forbrukertilsynet
-
Likestillings- og diskrimineringsombudet
-
Norges Bank
-
Skattedirektoratet
-
Språkrådet
-
Trysil kommune
-
Advokatforeningen
-
Aker ASA
-
BDO AS
-
Deloitte AS
-
Equinor ASA
-
Ernst & Young AS
-
Finans Norge
-
Finansforbundet
-
Forening for finansfag Norge
-
Fornybar Norge
-
KPMG AS
-
NHO Service og Handel
-
Norges Rederiforbund
-
Norsk Hydro ASA
-
Norsk Industri
-
Norsk Regnskapsstiftelse
-
Norske boligbyggelags Landsforbund
-
Næringslivets Hovedorganisasjon
-
Orkla ASA
-
Pensjonskasseforeningen
-
PricewaterhouseCoopers AS
-
Regnskap Norge
-
Revisorforeningen
-
Samfunnsbedriftene
-
Sirk Norge
-
Telenor ASA
-
Tine SA
-
Virke
Følgende høringsinstanser har opplyst at de ikke har merknader til forslaget:
-
Justis- og beredskapsdepartementet
-
Klima- og miljødepartementet
-
Statistisk sentralbyrå
-
Den Norske Aktuarforening