8 Tilpasninger i annet regelverk
8.1 Gjeldende rett
Det følger av likestillings- og diskrimineringsloven § 26 a om arbeidsgivers redegjørelsesplikt at private virksomheter som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte, skal redegjøre for kjønnslikestilling i virksomheten og hva de gjør for å oppfylle aktivitetsplikten i likestillings- og diskrimineringsloven § 26. Redegjørelsesplikten omfatter også private virksomheter som jevnlig sysselsetter mellom 20 og 50 ansatte når en av arbeidslivets parter i virksomheten krever det. Bestemmelsen er nærmere omtalt i Prop. 57 L (2023–2024) punkt 4.1.1.6.
Det følger av likestillings- og diskrimineringsloven § 26 c at styret i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper skal sørge for at plikten til aktivt likestillingsarbeid og plikten til å redegjøre for dette, oppfylles i samsvar med likestillings- og diskrimineringsloven §§ 26 og 26 a og regnskapsloven § 3-3 c. Regnskapsloven § 3-3 c ble opphevet ved lov om endringer i regnskapsloven mv. (bærekraftsrapportering) med virkning fra 1. november 2024, men likestillings- og diskrimineringsloven § 26 c ble ikke konsekvensjustert.
Lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven) gir regler for organiseringen av og virksomheten til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) og Diskrimineringsnemnda. Det følger av diskrimineringsombudsloven § 1 tredje ledd at LDOs virksomhet også omfatter rapporteringen om arbeidet med likestilling og ikke-diskriminering etter regnskapsloven § 3-3 c. Etter loven § 5 fjerde ledd første punktum skal LDO følge opp aktivitets- og redegjørelsesplikten etter likestillings- og diskrimineringsloven §§ 24, 25, 26 og 26 a, samt rapporteringsplikten om likestilling og ikke-diskriminering etter regnskapsloven § 3-3 c. Som nevnt over ble regnskapsloven § 3-3 c opphevet med virkning fra 1. november 2024.
8.2 Høringsnotatet
Departementet viste i høringsnotatet til vurderingene i Prop. 57 L (2023–2024) og ga følgende vurdering av behovet for å tilpasse kravene i likestillings- og diskrimineringsloven til kravene til bærekraftsrapportering i regnskapsloven:
«Etter Finansdepartementets vurdering gjør hensynene som tilsa å ikke gjøre endringer i aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP) i likestillings- og diskrimineringsloven i forbindelse med gjennomføringen av CSRD i norsk rett, seg fortsatt gjeldende. Endringene i virkeområdet for rapporteringsplikt etter CSRD som følger av endringsdirektivet, innebærer at forskjellen mellom virkeområdet for reglene om bærekraftsrapportering og ARP blir større. At de konkrete rapporteringspliktene om likestilling etter regnskapsloven fremgår av de europeiske rapporteringsstandardene (ESRS), taler også mot å gjøre endringer i ARP for å tilpasse reglene til direktivreglene. ESRS-ene må etter Finansdepartementets vurdering forventes å bli justert av EU-kommisjonen med jevne mellomrom. Det vil derfor kunne oppstå avvik mellom rapporteringsstandardene og kravene i likestillings- og diskrimineringsloven dersom loven tilpasses til standardene slik de nå lyder. Som omtalt i punkt 3.2.3.1, er det ventet at endringer i ESRS-ene, herunder om rapportering om diskriminering og likestilling, vil bli vedtatt av EU-kommisjonen i løpet av første halvår 2026.»
Departementet uttalte i høringsnotatet følgende om behovet for endringer i likestillings- og diskrimineringsloven for å hensynta at regnskapsloven § 3-3 c er opphevet:
«Det er etter Finansdepartementets vurdering nødvendig å endre likestillings- og diskrimineringsloven § 26 c for å hensynta at regnskapsloven § 3-3 c om redegjørelse om samfunnsansvar er opphevet. Etter departementets foreløpige vurdering bør henvisningen til regnskapsloven § 3-3 c tas ut av bestemmelsen uten å erstattes av en henvisning til regnskapsloven § 2-4. Endringen vil ikke innebære noen realitetsendringer, ettersom styrets plikt til å påse at rapporteringsplikten etter § 2-4 for foretak som oppfyller vilkårene i regnskapsloven § 2-3, er oppfylt, allerede følger av regnskapsloven § 3-5 om signering av årsregnskapet. Styrets plikt til å sikre at foretaket etterlever lovpålagte krav følger også av de generelle reglene i aksjeloven § 6-12 første ledd og allmennaksjeloven § 6-12 første ledd om at styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten.»
I høringsnotatet uttalte departementet følgende om forholdet mellom Likestillings- og diskrimineringsombudets ansvar for oppfølging av rapportering om likestilling og ikke-diskriminering etter regnskapsloven, og Finanstilsynets ansvar for kontroll av finansiell rapportering fra noterte foretak:
«Likestillings- og diskrimineringsombudets ansvar for oppfølging av rapportering om likestilling og ikke-diskriminering etter regnskapsloven overlapper til en viss grad med Finanstilsynets ansvar for å føre kontroll med at årsberetning, herunder bærekraftsrapportering, fra utstedere av omsettelige verdipapirer som er eller søkes notert på regulert marked i EØS, er i samsvar med lov eller forskrifter. Finanstilsynets ansvar for kontroll med periodisk rapportering fra noterte foretak følger av verdipapirhandelloven § 19-1 annet ledd. Verdipapirhandelloven kapittel 19 gir Finanstilsynet en rekke hjemler for oppfølging av utstederes rapportering, herunder pålegg om retting og ilegging av tvangsmulkt. Likestillings- og diskrimineringsombudet vil ikke kunne sanksjonere eventuelle brudd på foretaks rapporteringsplikt etter regnskapsloven § 2-4. At ombudet har et ansvar for oppfølging av rapportering om likestilling og ikke-diskriminering etter regnskapsloven, kan likevel bidra til bedre rapportering om disse forholdene, f.eks. gjennom veiledning om forholdet mellom rapporteringsplikten etter regnskapsloven og plikten til å redegjøre for likestillingsarbeid etter likestillings- og diskrimineringsloven. Etter departementets vurdering bør derfor Likestillings- og diskrimineringsombudets ansvar for oppfølging av rapportering etter regnskapsloven videreføres.»
Departementet uttalte følgende om behovet for endringer i diskrimineringsombudsloven for å ta hensyn til at regnskapsloven § 3-3 c er opphevet:
«Det er etter departementets vurdering behov for å endre diskrimineringsombudsloven §§ 1 og 5 for å hensynta at regnskapsloven § 3-3 c om redegjørelse for samfunnsansvar er opphevet og erstattet med § 2-4 om bærekraftsrapportering. I motsetning til regnskapsloven § 3-3 c er ikke plikten til å redegjøre for likestilling og ikke-diskriminering eksplisitt omtalt i § 2-4. Likestilling og ikke-diskriminering er imidlertid forhold som omfattes av definisjonen av bærekraftsforhold i regnskapsloven § 1-11. Det følger av § 2-4 første ledd at bærekraftsrapporteringen skal gi informasjon som er nødvendig for å forstå den regnskapspliktiges innvirkning på bærekraftsforhold og informasjon som er nødvendig for å forstå hvordan bærekraftsforhold påvirker den regnskapspliktiges utvikling, stilling og resultat.
De konkrete rapporteringskravene om likestilling og ikke-diskriminering følger av de europeiske rapporteringsstandardene som gjennomføres i forskrifter fastsatt av Finansdepartementet med hjemmel i regnskapsloven § 2-6. Det følger av regnskapsloven § 2-4 femte ledd at bærekraftsrapporteringen skal utarbeides i samsvar med rapporteringsstandardene. Etter departementets foreløpige vurdering er det derfor tilstrekkelig at henvisningen til regnskapsloven § 3-3 c erstattes med en henvisning til § 2-4 i diskrimineringsombudsloven § 1 tredje ledd. Departementet foreslår også at ’arbeidet med’ utgår av bestemmelsens ordlyd slik at den samsvarer bedre med § 5 fjerde ledd, se utkast til lovendringer i kapittel 9. Videre foreslår departementet å erstatte henvisningen til regnskapsloven § 3-3 c i diskrimineringsombudsloven § 5 fjerde ledd med en henvisning til regnskapsloven § 2-4. Til sist forslår departementet at det i diskrimineringsombudsloven § 5 annet ledd første punktum, som regulerer ombudets veiledningsplikt, inntas en henvisning til diskrimineringsombudsloven § 1 tredje ledd som gjelder rapporteringen om likestilling og ikke-diskriminering etter regnskapsloven § 2-4. Dette for å tydeliggjøre omfanget av ombudets veiledningsplikt.»
8.3 Høringsinstansenes syn
Finanstilsynet støtter generelt forslagene i høringsnotatet om samordning av regelverk.
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) støtter departementets forslag om at henvisningen til regnskapsloven § 3-3 c kan tas ut av likestillings- og diskrimineringsloven § 26 c uten å erstattes av en henvisning til regnskapsloven § 2-4.
Når det gjelder departementets forslag om å ta inn en henvisning til regnskapsloven § 2-4 som erstatning for henvisningen til § 3-3 c i diskrimineringsombudsloven §§ 1 tredje ledd og 5 fjerde ledd, uttaler LDO at de er positive til å påta seg oppgaven med å følge opp regnskapsloven § 2-4. LDO viser imidlertid til at det vil innebære en vesentlig utvidelse av ombudets mandat, med henvisning til at regnskapsloven § 2-4 skiller seg betydelig fra den opphevede regnskapsloven § 3-3 c, og uttaler:
«[…] til tross forenklingene som er varslet, vil rapporteringen etter ESRS standardene fortsatt være omfattende i innhold. Det vil særlig være ESRS S1 standarden (Own Workforce) som har relevante krav som kan omhandle likestilling og diskriminering. Utkastet som nå foreligger fra EFRAG har 16 krav i ESRS S1(Disclosure Requirement 1-16). De ulike kravene konkretiseres og utdypes i ulike Application Requirements (AR) med samme status som kravene. Det er 41 AR i det nåværende utkastet til ESRS S1. Dette er en lang rekke krav som ombudet må ha inngående kjennskap til for å kunne veilede pliktsubjektene. Ombudet har tidligere sett på sammenfall mellom kravene i ESRS S1 og kravene etter redegjørelsesplikten i likestillings- og diskrimineringslovens § 26 a. Det kreves likevel mer inngående kjennskap og kompetanse for å følge opp plikten.»
LDO vurderer at oppfølging av bestemmelsen vil innebære at ombudet må tilegne seg ny kompetanse og utvikle nye arbeidsmetoder. Videre gir ombudet uttrykk for at det vil være behov for å sikre ombudet tilstrekkelig ressurser, slik at oppgaven ikke går utover de øvrige lovpålagte oppgavene til ombudet. Ombudet uttrykker videre at det er behov for å utrede hva plikten vil innebære for ombudet og at det gis mer informasjon om hvordan departementet ser for seg at ombudet skal jobbe med å følge opp regnskapsloven § 2-4.
LDO støtter ikke forslaget i høringsnotatet om å ta inn en henvisning til regnskapsloven § 2-4 i diskrimineringsombudsloven § 5 annet ledd. I tillegg til at ombudet har en generell veiledningsplikt etter forvaltningsloven § 11, peker ombudet på at «følge opp»-plikten i diskrimineringsombudsloven § 5 fjerde ledd allerede innebærer en veiledningsplikt overfor de pliktsubjektene som ombudet følger opp. Videre uttaler ombudet at denne plikten:
«innebærer at det er opp til ombudet selv å gjøre strategiske vurderinger av hvilke virksomheter og bransjer som skal følges opp. Veiledningen som gis som ledd i ombudets oppfølging etter diskrol. § 5 fjerde ledd, vil altså være mer målrettet og innebære en effektiv ressursbruk.»
8.4 Departementets vurdering
Departementet opprettholder forslaget om å fjerne henvisningen til regnskapsloven § 3-3 c i likestillings- og diskrimineringsloven § 26 c og at henvisningen ikke erstattes av en henvisning til regnskapsloven § 2-4. Dette vil ikke innebære en realitetsendring ettersom styrets plikt til å påse at rapporteringsplikten etter § 2-4 er oppfylt allerede følger av regnskapsloven § 3-5 om signering av årsregnskapet.
Departementet ser på bakgrunn av høringsinnspillet fra Likestillings- og diskrimineringsombudet at det er behov for nærmere vurderinger av hva det vil innebære for ombudet å få en «følge-opp»- og veiledningsplikt for regnskapsloven § 2-4. Departementet foreslår å fjerne henvisningen til regnskapsloven § 3-3 c i diskrimineringsombudsloven §§ 1 og 5, men følger ikke opp forslaget om å erstatte henvisningene med henvisninger til regnskapsloven § 2-4 nå.