6 Rapporteringsformat og tilgjengeliggjøring

6.1 Rapporteringsformat

6.1.1 Gjeldende rett

Regnskapsloven § 2-7 gir nærmere regler om elektronisk rapporteringsformat for bærekraftsrapportering. Bestemmelsen gjennomfører regnskapsdirektivet artikkel 29d. Det følger av § 2-7 første ledd at foretak som har plikt til å utarbeide bærekraftsrapportering, skal utarbeide årsberetning og konsolidert årsberetning i et elektronisk format. Etter overgangsregler til lov om endringer i regnskapsloven mv. (bærekraftsrapportering) punkt 7 skulle regnskapsloven § 2-7 i utgangspunktet først anvendes fra regnskapsår som starter 1. januar 2025 eller senere. Departementet endret 13. november 2025 overgangsreglene slik at reglene i § 2-7 først får anvendelse fra regnskapsåret 2026.

Det følger av regnskapsdirektivet artikkel 29d at foretakene skal benytte formatet spesifisert i kommisjonsforordning (EU) 2019/815 artikkel 3 (ESEF-forordningen). Det følger av ESEF-forordningen artikkel 3 at formatet skal være XHTML, som er et lesbart format som kan åpnes i vanlige nettlesere. Foretakene må etter artikkel 29d merke bærekraftsrapporteringen, inkludert opplysningene som skal gis etter taksonomiforordningen artikkel 8, i samsvar med reglene i ESEF-forordningen. I praksis betyr det at opplysningene skal merkes ved hjelp av Inline XBRL («eXtensible Business Reporting Language»), som gjør de merkede opplysningene strukturerte og maskinlesbare. Regnskapsloven § 2-7 annet ledd gir Finansdepartementet hjemmel til å fastsette forskrift om hvilket rapporteringsformat som skal benyttes. EU-kommisjonen har ennå ikke gitt nærmere regler om bærekraftsrapportering i ESEF-formatet. Finansdepartementet har følgelig ikke fastsatt forskriftsregler med hjemmel i bestemmelsen.

6.1.2 Forventet EØS-rett

Omnibus I-direktivet endrer regnskapsdirektivet 29d, ved at det spesifiseres at rapporteringspliktige foretak og morselskap ikke har plikt til å merke bærekraftsrapporteringen før nærmere regler om digital merking av bærekraftsrapportering er vedtatt.

6.1.3 Høringsnotatet

Departementet ga i høringsnotatet følgende vurdering av behovet for lovendringer for å gjennomføre endringene i regnskapsdirektivet artikkel 29d:

«Etter departementets vurdering er det ikke behov for å gjøre endringer i regnskapsloven for å gjennomføre endringene i regnskapsdirektivet artikkel 29d. Finansdepartementet vil ved behov endre overgangsregler til lov om endringer i regnskapsloven mv. (bærekraftsrapportering) punkt 7, slik at regnskapsloven § 2-7 først får anvendelse etter at nærmere regler om digital merking av bærekraftsrapportering er vedtatt av EU-kommisjonen.»

6.1.4 Høringsinstansenes syn

Finans Norge uttaler følgende om direktivreglene om rapporteringsformat:

«Finans Norge vil bemerke behovet for at Finansdepartementet sikrer at bærekraftsinformasjonen er lett tilgjengelig, og på et format som er maskinlesbart. EU har som kjent ikke enda fastsatt regler for bærekraftsrapportering i ESEF-format, og det er derfor naturlig at departementet ikke har foreslått egne bestemmelser knyttet til dette. Finans Norge presiserer at det er avgjørende at Norge og Finansdepartementet følger dette tett, og sikrer at norsk næringsliv forholder seg til like regler og tidsbestemmelser som i EU.»

Trysil kommune støtter forslaget om at krav til ESEF-merking utsettes til regler om dette er vedtatt i EU.

6.1.5 Departementets vurdering

Departementet viser til vurderingene i høringsnotatet. Departementet følger regelverksutviklingen i EU og vil ved behov endre overgangsregler til lov om endringer i regnskapsloven mv. (bærekraftsrapportering) punkt 7, slik at norske foretak kan stå overfor de samme kravene til merking av bærekraftsrapportering som foretak i EU.

6.2 Ansvar for publisering

6.2.1 Gjeldende rett

Det følger av regnskapsdirektivet artikkel 33 nr. 1 at medlemsstatene skal sørge for at medlemmene av administrasjons-, ledelses- og kontrollorganene i et foretak har kollektivt ansvar for å sikre at årsregnskap, årsberetning og øvrige pliktige regnskapsdokumenter utarbeides og offentliggjøres i samsvar med direktivet. Bestemmelsen ble endret ved CSRD, slik at det følger av bestemmelsen at dette ansvaret også, der det er relevant, gjelder plikten til å utarbeide årsberetningen i tråd med ESEF-formatet og standarder for bærekraftsrapportering.

Direktivforpliktelsen har tidligere vært vurdert ivaretatt gjennom bl.a. regnskapsloven § 3-5, se Finansdepartementets vurderinger i Prop. 117 L (2009–2010) punkt 3.3.6 og Regnskapslovutvalgets vurderinger i NOU 2016: 11 punkt 3.6.4. Endringene i artikkel 33 som følger av CSRD, ble ikke vurdert av Verdipapirlovutvalget i NOU 2023: 15. Finansdepartementet foreslo heller ikke lovendringer for å gjennomføre direktivendringene i Prop. 57 L (2023–2024).

6.2.2 Forventet EØS-rett

Omnibus I-direktivet endrer regnskapsdirektivet artikkel 33 nr. 1 ved at det tas inn et nytt annet ledd om at medlemstatene kan åpne for at medlemmene av administrasjons-, ledelses- og kontrollorganene i et foretak, likevel ikke har kollektivt ansvar for at årsberetning eller konsolidert årsberetning er utarbeidet i samsvar med regnskapsdirektivet artikkel 29d om ESEF-formatet. Det følger av fortalen avsnitt 25 at ansvaret kan begrenses til at årsberetningen publiseres i ESEF-formatet, herunder at bærekraftsrapporteringen merkes.

6.2.3 Høringsnotatet

Departementet viste i høringsnotatet til at endringene i regnskapsdirektivet artikkel 33 nr. 1 åpner for å begrense det kollektive ansvaret medlemmene av administrasjons-, ledelses- og kontrollorganene i et foretak har for å sikre at årsberetningen er i samsvar med ESEF-formatet. Departementet foreslo ikke regler om dette i høringsnotatet, men ba om høringsinstansenes vurdering av om og hvordan en eventuell avgrensning av ansvaret burde gjennomføres.

6.2.4 Høringsinstansenes syn

Finanstilsynet viser til at for noterte foretak er årsrapporten i ESEF-format det offisielle regnskapet, jf. verdipapirhandelloven § 5-5, og mener det er viktig at det ikke skapes uklarhet om styrets ansvar for denne rapporten.

Advokatforeningen mener at adgangen til å begrense det kollektive ansvaret for å sikre at årsberetningen er i samsvar med ESEF-formatet ikke bør benyttes, og uttaler følgende:

«Begrunnelsen er at det kollektive ansvaret for styremedlemmer er et sentralt virkemiddel for å sikre at offentlig regulering etterleves. ESEF-formatkravene, som krever at bærekraftsrapporteringen er maskinlesbar og tagget i XHTML-format med bruk av Inline XBRL, er ikke rent tekniske krav uten materiell betydning. Kravene er sentrale for at rapporteringen skal ha nytteverdi i et europeisk digitalt informasjonsregime, herunder for bruk i ESAP-plattformen og for investorer og analysemiljøer som baserer seg på strukturerte data. Dersom ansvaret for etterlevelse av disse kravene fjernes fra styrenivå, svekkes incentivstrukturen for at foretakene prioriterer korrekt formatering.

Advokatforeningen er videre skeptisk til begrunnelsen som er fremsatt i direktivets fortale, nemlig at ESEF-kravene er av så teknisk karakter at det er uforholdsmessig å pålegge styremedlemmer kollektivt ansvar for dem. Etter Advokatforeningens syn bør styremedlemmer ha ansvar for at foretaket stiller til rådighet de ressursene og prosessene som er nødvendige for korrekt ESEF-formatering, uten at dette nødvendigvis innebærer at styremedlemmene personlig må ha teknisk kompetanse. Norsk aksje- og allmennaksjeselskapslovgivning bygger på en slik rolleforståelse.

Advokatforeningen bemerker at det heller ikke er holdepunkter for at eksisterende regler om styreansvar har skapt vesentlige problemer i praksis. Det er ikke dokumentert at det er et reelt behov for å begrense dette ansvaret på nåværende tidspunkt.»

Deloitte ser ikke behov for å gi særskilte regler som begrenser det kollektive ansvaret for ESEF-kravene, og er også bekymret for at bruk av medlemstatsopsjonen vil kunne utvanne ansvaret på en måte som kan bidra til å redusere kvaliteten på sluttproduktet, eksempelvis ved at prosessen ikke prioriteres tilstrekkelig høyt eller det ikke tildeles tilstrekkelige ressurser til oppgaven.

Revisorforeningen viser til at krav til rapportering i ESEF-format, med merking av informasjonen i årsregnskapet og årsberetningen, vil være en del av styrets og ledelsens alminnelige ansvar for foretakets rapportering, og ser ikke behov regler om begrenset kollektivt ansvar for ESEF-kravene.

6.2.5 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til høringsinstansene som mener at adgangen i direktivet til å begrense det kollektive ansvaret medlemmene av administrasjons-, ledelses- og kontrollorganene i et foretak har for å sikre at årsberetningen utarbeides i samsvar med ESEF-formatet, ikke bør benyttes. Som høringsinstansene peker på, er det å påse at foretaket etterlever offentlig regulering, herunder at den finansielle rapporteringen utarbeides i samsvar med lov- og forskriftskrav, en del av styrets alminnelige ansvar. I vurderingen legger departementet også vekt på foretakene som omfattes av plikten til å utarbeide årsberetningen i samsvar med ESEF-formatet, er svært store foretak, og at det ikke vil være uproporsjonalt å kreve at styret i slike foretak påser at rapporteringen utarbeides i samsvar med tekniske krav.

6.3 Tilrettelegging for digitalisering

6.3.1 Forventet EØS-rett

Omnibus I-direktivet innfører et nytt kapittel 6c i regnskapsdirektivet om tilrettelegging for digitalisering. Etter regnskapsdirektivet ny artikkel 29e skal EU-kommisjonen etablere en portal hvor foretak skal kunne få tilgang til informasjon, veiledning og støtte, herunder relevante maler, som er relevant for pliktig og frivillig bærekraftsrapportering. Portalen skal være sammenkoblet med nettbaserte støttetiltak i medlemsstatene der disse eksisterer, og ta hensyn til nasjonal kontekst. Bestemmelsen er omtalt i fortalen avsnitt 27.

Etter regnskapsdirektivet ny artikkel 29f skal EU-kommisjonen innen to år etter at direktivet trer i kraft, levere en rapport til EU-parlamentet og Rådet om teknologiske løsninger for bærekraftsrapportering, som inkluderer initiativer som gjør det mulig for foretak å samle inn, behandle og dele data på en sikker, sømløs og automatisert måte. Bestemmelsen er omtalt i fortalen avsnitt 28.

6.3.2 Høringsnotatet

Departementet ga i høringsnotatet følgende vurderinger av behovet for lovendringer for å gjennomføre de nye bestemmelsene i regnskapsdirektivet kapittel 6c om tilrettelegging for digitalisering:

«De nye bestemmelsene i regnskapsdirektivet kapittel 6c om tilrettelegging for digitalisering retter seg mot EU-kommisjonen, og pålegger ikke nasjonale myndigheter noen plikter. Etter departementets vurdering er det derfor ikke behov for endringer i nasjonal rett for å gjennomføre regnskapsdirektivet artikkel 29e og 29f. Departementet vil likevel vurdere nasjonale tiltak for tilrettelegging for pliktig og frivillig bærekraftsrapportering.»

6.3.3 Høringsinstansenes syn

Ingen høringsinstanser har hatt merknader til departementets vurdering om at det ikke er behov for lovendringer for å gjennomføre de nye bestemmelsene i regnskapsdirektivet kapittel 6c.

Finans Norge, Næringslivets Hovedorganisasjon, Regnskap Norge og Revisorforeningen mener det er behov for en offentlig infrastruktur for mottak og deling av frivillig bærekraftsrapportering i regi av Brønnøysundregistrene. Trysil kommune mener staten bør utvikle digitale veiledere om bærekraftsrapportering og vurdere et frivillig digitalt rapporteringsformat som kommuner kan bruke.

6.3.4 Departementets vurdering

Departementet fastholder vurderingen i høringsnotatet om at det ikke er behov for lovendringer for å gjennomføre de nye bestemmelsene i regnskapsdirektivet kapittel 6c. Departementet vil likevel vurdere behovet for nasjonale tiltak som kan bidra til mer effektiv rapportering og tilgang til bærekraftsinformasjon.