Neste kapittel
Forrige kapittel

4 Rapporteringsplikter

4.1 Rapportering på selskapsnivå

4.1.1 Gjeldende rett

Regnskapsloven § 2-4 gir regler om innholdet i bærekraftsrapporteringen. Det følger av første ledd at bærekraftsrapporteringen i årsberetningen skal gi informasjon som er nødvendig for å forstå den regnskapspliktiges innvirkning på bærekraftsforhold, og informasjon som er nødvendig for å forstå hvordan bærekraftsforhold påvirker den regnskapspliktiges utvikling, stilling og resultat. Bærekraftsrapporteringen skal være tydelig identifiserbar og gis i en egen del av årsberetningen. Bestemmelsen gjennomfører regnskapsdirektivet 19a nr. 1.

Første ledd gir uttrykk for prinsippet om dobbelt vesentlighet, der risikoen for foretaket og foretakets innvirkning representerer ulike perspektiver på vesentlighet. For å identifisere hvilken informasjon som foretaket skal rapportere, må foretaket gjøre en vurdering av hvilken informasjon som er vesentlig. Lovbestemmelsen og direktivbestemmelsen som den gjennomfører, gir begrenset veiledning om når informasjon skal anses som vesentlig ved at den er nødvendig for å forstå hvordan foretaket påvirker og påvirkes av bærekraftsforhold. Nærmere veiledning om vesentlighetsvurderinger følger av rapporteringsstandardene som utfyller direktivet.

Annet ledd gjennomfører regnskapsdirektivet artikkel 19a nr. 2 og spesifiserer at bærekraftsrapporteringen skal inneholde:

  • 1. en kort beskrivelse av foretakets forretningsmodell og strategi, inkludert:

    • a. hvor motstandsdyktig forretningsmodellen og strategien er mot risiko knyttet til bærekraftsforhold,

    • b. mulighetene for foretaket knyttet til bærekraftsforhold,

    • c. foretakets planer for å sikre at forretningsmodellen og strategien er forenlig med overgangen til en bærekraftig økonomi og med begrensning av global oppvarming til 1,5 °C i tråd med Parisavtalen, målet om å oppnå klimanøytralitet innen 2050 og foretakets eventuelle eksponering for kull-, olje- og gassrelaterte aktiviteter. Beskrivelsen skal omfatte gjennomføringstiltak og tilknyttede planer for investeringer og finansiering,

    • d. hvordan forretningsmodellen og strategien tar hensyn til foretakets interessenter og til innvirkningen foretaket har på bærekraftsforhold, og

    • e. hvordan strategien har blitt gjennomført når det gjelder bærekraftsforhold.

  • 2. en beskrivelse av de tidsbestemte målene knyttet til bærekraftsforhold som foretaket har satt, herunder, der det er relevant, mål om reduksjon i klimagassutslipp minst for 2030 og 2050, av fremgangen foretaket har hatt med å oppnå målene og en erklæring om hvorvidt foretakets miljørelaterte mål er vitenskapelig fundert,

  • 3. en beskrivelse av rollen til foretakets styrende organer når det gjelder bærekraftsforhold, og deres kompetanse til å utføre denne rollen eller tilgangen de har på slik kompetanse,

  • 4. en beskrivelse av foretakets retningslinjer knyttet til bærekraftsforhold,

  • 5. informasjon om eventuelle insentivordninger knyttet til bærekraftsforhold som tilbys medlemmer av foretakets styrende organer,

  • 6. en beskrivelse av

    • a. den regnskapspliktiges aktsomhetsvurderinger som gjelder bærekraftsforhold, inkludert aktsomhetsvurderinger i samsvar med lovkrav,

    • b. de viktigste faktiske eller potensielle negative virkningene knyttet til foretakets virksomhet og verdikjede, inkludert foretakets produkter og tjenester, forretningsforhold og forsyningskjeden, gjennomførte tiltak for å identifisere og overvåke disse virkningene, samt andre virkninger foretaket er forpliktet til å identifisere etter andre EØS-regler om å gjøre aktsomhetsvurderinger, og

    • c. tiltak som er iverksatt for å forhindre, begrense og utbedre faktiske eller potensielle skadevirkninger, og resultatet av slike tiltak.

  • 7. en beskrivelse av de viktigste risikoene for foretaket knyttet til bærekraftsforhold, inkludert en beskrivelse av bærekraftsforholdene som foretaket er mest avhengig av, og hvordan foretaket håndterer disse risikoene, og

  • 8. indikatorer som er relevante for opplysningene ovenfor.

Det følger av bestemmelsen at den regnskapspliktige skal beskrive prosessen som er utført for å identifisere informasjonen som er inkludert i årsberetningen i henhold til første ledd. Der det passer, skal opplysningene som nevnt i nr. 1 til 8 inkludere informasjon som beskriver forholdene på kort, mellomlang og lang sikt.

Det følger av tredje ledd at, der det passer, skal bærekraftsrapporteringen inneholde:

  • 1. informasjon om foretakets egen virksomhet og verdikjede, inkludert foretakets produkter og tjenester, dets forretningsforbindelser og leverandørkjede, og

  • 2. referanser til annen informasjon i årsberetningen og beløp som er rapportert i årsregnskapet med utdypende forklaringer.

Tredje ledd gjennomfører regnskapsdirektivet artikkel 19 nr. 3 første og tredje ledd.

Etter fjerde ledd kan opplysninger om kommende utvikling eller forhandlinger utelates i særlige unntakstilfeller, når det etter styrets eller tilsvarende foretaksorgans forsvarlig begrunnede oppfatning vil være til alvorlig forretningsmessig skade for den regnskapspliktige om opplysningene ble offentliggjort. Opplysningene kan likevel bare utelates hvis dette ikke forhindrer en rimelig og balansert forståelse av foretakets utvikling, stilling og resultat og hvordan virksomheten påvirker omgivelsene. Begrunnelsen skal inntas i styreprotokollen eller dokumenteres på tilsvarende måte. Bestemmelsen gjennomfører regnskapsdirektivet artikkel 19a nr. 3 fjerde ledd og artikkel 29a nr. 3 fjerde ledd.

Det følger av femte ledd at bærekraftsrapportering skal utarbeides i samsvar med standardene for bærekraftsrapportering som er fastsatt i medhold av § 2-6 nr. 1. Bestemmelsen gjennomfører regnskapsdirektivet artikkel 19a nr. 4 om at rapporteringen skal utarbeides i samsvar med europeiske standarder for bærekraftsrapportering («European Sustainability Reporting Standards», ESRS).

Sjette ledd gir forenklinger for små og mellomstore noterte foretak, som kan begrense rapporteringen til følgende informasjon:

  • 1. en kort beskrivelse av foretakets forretningsmodell og strategi,

  • 2. en beskrivelse av foretakets retningslinjer når det gjelder bærekraftsforhold,

  • 3. de viktigste faktiske eller potensielle negative virkningene knyttet til foretakets virksomhet og verdikjede, inkludert foretakets produkter og tjenester, forretningsforhold og leverandørkjeden, gjennomførte tiltak for å identifisere og overvåke, forhindre, begrense og avhjelpe disse virkningene,

  • 4. de viktigste risikoene for foretaket knyttet til bærekraftsforhold og hvordan foretaket håndterer disse risikoene, og

  • 5. sentrale indikatorer som er nødvendige for rapporteringen i nr. 1 til 4.

Syvende ledd åpner for at de forenklede kravene i sjette ledd også kan benyttes av mindre og ikke-komplekse finansforetak (jf. finansforetaksloven § 1-5 ellevte ledd) og egenforsikringsforetak (captive), selv om de skulle være store foretak. Sjette og syvende ledd gjennomfører regnskapsdirektivet artikkel 19a nr. 6 første ledd.

Det følger av åttende ledd at regnskapspliktige som benytter adgangen i sjette og syvende ledd, skal utarbeide bærekraftsrapportering i samsvar med standardene for bærekraftsrapportering for små og mellomstore foretak som er fastsatt i medhold av § 2-6 nr. 2. Bestemmelsen gjennomfører regnskapsdirektivet artikkel 19a nr. 6 annet ledd.

Etter niende ledd skal den regnskapspliktiges ledelse og arbeidstakernes tillitsvalgte drøfte hvilken informasjon som er relevant, og hvordan bærekraftsinformasjonen innhentes og verifiseres. Synspunktene til arbeidstakernes tillitsvalgte skal formidles til arbeidsgivers styre. Bestemmelsen gjennomfører regnskapsdirektivet artikkel 19a nr. 5.

Det følger av tiende ledd at regnskapspliktige som utarbeider bærekraftsrapportering i samsvar med første til niende ledd, skal anses å ha oppfylt opplysningskravene i regnskapsloven § 2-2 tredje ledd om å innta finansielle og ikke-finansielle sentrale resultatindikatorer i årsberetningen, tiende ledd om arbeidsmiljøet og ellevte ledd om påvirkning på miljøforhold. Bestemmelsen gjennomfører regnskapsdirektivet artikkel 19a nr. 8.

Ellevte ledd presiserer at bærekraftsrapporteringen skal inneholde taksonomirelatert informasjon, i tråd med kravene i taksonomiforordningen artikkel 8 og kommisjonsforordning (EU) 2021/2178.

Tolvte ledd gir Finansdepartementet hjemmel til å fastsette regler i forskrift om henholdsvis oppbevaring av dokumentasjon som underbygger bærekraftsrapporteringen og foretaks behandling av særlige kategorier personopplysninger i forbindelse med utarbeidelse av bærekraftsrapportering. Forskriftshjemlene er ikke benyttet.

4.1.2 Forventet EØS-rett

4.1.2.1 Endringer som følge av endringer i virkeområdet

Omnibus I-direktivet endrer regnskapsdirektivet artikkel 19a nr. 1 ved at virkeområdet for bestemmelsen endres, jf. omtalen av endringen i virkeområdet etter foretakets størrelse i punkt 3.1.1.2. Som følge av at virkeområdet for rapporteringsplikten endres, oppheves artikkel 19a nr. 6 og 7, som gir forenklede rapporteringskrav for små og mellomstore noterte foretak, mindre og ikke-komplekse finansforetak, egenforsikringsforetak og egenforsikringsforetak for gjenforsikring.

4.1.2.2 Informasjon om verdikjeden

I Omnibus I-direktivets fortale avsnitt 12 vises det til at det er bevis for at foretak i verdikjeden, herunder små og mellomstore foretak, mottar uproporsjonale forespørsler om informasjon fra foretak med rapporteringsplikt, uavhengig av rammene som regnskapsdirektivet artikkel 29b fjerde ledd setter for slike forespørsler. Ifølge fortalen er det derfor nødvendig å innføre regler som skjermer foretak i verdikjeden med færre enn 1 000 ansatte («skjermede foretak»). Det presiseres samtidig at de nye reglene som skjermer foretak i verdikjeden, ikke er til hinder for frivillig informasjonsdeling, herunder deling av informasjon som det er vanlig å dele mellom foretak i en gitt sektor.

Artikkel 19a nr. 3 om rapportering om verdikjeden endres ved at det etter første ledd settes inn et nytt annet ledd med følgende definisjoner som skal gjelde for bestemmelsen tredje, fjerde og femte ledd:

  • «Rapporterende foretak» («reporting undertaking») betyr et foretak med plikt til å utarbeide bærekraftsrapportering etter artikkel 19a nr. 1.

  • «Skjermet foretak» («protected undertaking») betyr et foretak som

    • på balansedagen ikke har flere enn 1 000 ansatte i gjennomsnitt i foregående regnskapsår, og

    • er i verdikjeden til et rapporterende foretak.

  • «Frivillige standarder» betyr standardene for frivillig rapportering som vist til i artikkel 29ca.

Etter artikkel 19a nr. 3 nytt tredje ledd kan rapporterende foretak basere seg på en selverklæring fra foretak i deres verdikjeder for å avgjøre om disse er skjermede foretak. Rapporterende foretak skal ikke være forpliktet til å verifisere hvorvidt et foretak i verdikjeden er et skjermet foretak. Det rapporterende foretaket kan likevel ikke basere seg på selverklæringen om foretaket vet eller med rimelighet må forventes å vite at informasjonen er åpenbart feil.

Etter artikkel 19a nr. 3 nytt fjerde ledd har skjermede foretak rett til å nekte å gi informasjon som er mer omfattende enn informasjonen som skal rapporteres etter en ny standard for frivillig bærekraftsrapportering, se nærmere omtale i punkt 4.3.2.2. Videre presiseres det at:

  • a) Når det etableres kontrakter og andre ordninger med formål å oppfylle krav til bærekraftsrapportering etter direktivet, skal rapporterende foretak ikke kreve at skjermede foretak gir informasjon ut over det som følger av standardene for frivillig rapportering.

  • b) Enhver kontraktsbestemmelse som er i strid med bokstav a, skal ikke være bindende, uten at dette skal påvirke hvorvidt andre bestemmelser i kontrakten er bindende.

  • c) Når et rapporterende foretak direkte eller indirekte ber om informasjon fra skjermede foretak med formål å utarbeide bærekraftsrapportering etter direktivet, og noe eller all informasjon som det bes om, er mer omfattende enn det som følger av standardene for frivillig rapportering, skal det rapporterende foretaket sikre at det skjermede foretaket er informert om

    • i. hvilken informasjon som er mer omfattende enn det som følger av de frivillige standardene, og

    • ii. skjermede foretaks rett til å nekte å gi informasjonen.

  • d) Rapporterende foretak som rapporterer om verdikjeden uten rapportering fra skjermede foretak som er mer omfattende enn det som følger av standardene for frivillig rapportering, skal anses å ha oppfylt krav til verdikjedeinformasjon i bærekraftsrapporteringen etter første ledd.

Det presiseres i femte ledd at ingenting i fjerde ledd har betydning for andre forespørsler om informasjon enn forespørsler knyttet til bærekraftsrapportering etter direktivet, herunder forespørsler med formål å oppfylle EU-krav om aktsomhetsvurderinger. Videre presiseres det at fjerde ledd ikke innebærer eller impliserer at foretak i verdikjeden må gi bærekraftsinformasjon. Det følger videre av femte ledd at rapporteringspliktige foretak, de tre første årene med rapporteringsplikt og der ikke all nødvendig informasjon om verdikjeden er tilgjengelig, skal forklare hva som er gjort for å innhente nødvendig informasjon om verdikjeden, hvorfor ikke all nødvendig informasjon har blitt innhentet og planene for å innhente nødvendig informasjon i fremtiden. Etter overgangsperioden på tre år skal foretak oppfylle rapporteringsplikten om verdikjeden ved å benytte informasjon innhentet direkte fra foretak i verdikjeden eller ved hjelp av estimater der det er passende.

4.1.2.3 Opplysninger som kan utelates

I Omnibus I-direktivets fortale artikkel 14 vises det til at det er omstendigheter hvor foretak bør tillates å utelate informasjon når de utarbeider bærekraftsrapportering i tråd med direktivreglene. Slike omstendigheter kan være dersom offentliggjøring kan skade foretakets kommersielle posisjon, informasjonen er en forretningshemmelighet eller at informasjonen er gradert eller konfidensiell. I fortalen vises det til at adgang til å utelate informasjon er særlig viktig i den nåværende geopolitiske konteksten. Foretak i forsvarsindustrien har et særskilt behov for å kunne holde tilbake sensitiv informasjon som, hvis den offentligjøres, kan være skadelig for foretaket selv eller andre juridiske personer, herunder medlemsland. Nåværende artikkel 19a nr. 3 fjerde ledd om at medlemsstatene kan tillate at foretak i særlige unntakstilfeller kan utelate opplysninger om kommende utvikling eller forhandlinger, erstattes derfor med en ny bestemmelse. Etter den nye bestemmelsen kan foretak, når de rapporterer informasjon som nevnt i nr. 1 og 2, utelate følgende informasjon:

  • a. I unntakstilfeller, informasjon hvis offentliggjøring vil være sterkt skadelig for foretakets kommersielle posisjon, forutsatt at alle følgende betingelser er oppfylt:

    • i. Fraværet av informasjon er ikke til hinder for en rimelig og balansert forståelse av foretakets utvikling, resultat og stilling, eller av vesentlige risikoer for foretaket og dets vesentlige innvirkning på bærekraftsforhold.

    • ii. Foretaket har fastslått at det er umulig å offentliggjøre informasjonen på en måte, for eksempel på aggregert nivå, som gjør det mulig å oppfylle formålet med opplysningskravet uten at det gjør betydelig skade på foretakets kommersielle posisjon.

    • iii. Foretaket opplyser om at det har benyttet dette unntaket.

    • iv. Foretaket vurderer på nytt ved hver rapporteringsdato om informasjonen fortsatt kan utelates.

  • b. Informasjon som tilsvarer immaterielle verdier, immaterielle rettigheter, fagkunnskap («know-how»), teknologisk informasjon eller resultater av innovasjon, som kvalifiserer som en forretningshemmelighet som definert i direktiv om beskyttelse av forretningshemmeligheter (direktiv (EU) 2016/943) artikkel 2 første ledd punkt 1, forutsatt at begge følgende betingelser er oppfylt:

    • i. Foretaket opplyser at det har benyttet dette unntaket.

    • ii. Foretaket vurderer på nytt ved hver rapporteringsdato om informasjonen fortsatt kan utelates.

  • c. Graderte opplysninger som definert i forordning om opprettelse av et instrument for å styrke den europeiske forsvarsindustrien gjennom felles anskaffelser (EDIRPA, forordning (EU) 2023/2418) artikkel 2 første ledd punkt 7, forutsatt at begge følgende betingelser er oppfylt:

    • i. Foretaket opplyser at det har benyttet dette unntaket

    • ii. Foretaket vurderer på nytt ved hver rapporteringsdato om informasjonen fortsatt kan utelates.

  • d. Annen informasjon som skal beskyttes mot uautorisert tilgang eller offentliggjøring på grunn av forpliktelser fastsatt i annen EU-lovgivning eller nasjonal rett, eller for å ivareta personvernet eller sikkerheten til en fysisk person eller sikkerheten til en juridisk person, forutsatt at begge følgende betingelser er oppfylt:

    • i. Foretaket opplyser at det har benyttet dette unntaket.

    • ii. Foretaket vurderer på nytt ved hver rapporteringsdato om informasjonen fortsatt kan utelates.

4.1.3 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet foreslo departementet endringer i regnskapsloven § 2-4 for å reflektere endringene i virkeområdet:

«Etter departementets vurdering vil det være nødvendig å oppheve regnskapsloven § 2-4 sjette til åttende ledd som gir forenklede rapporteringskrav for små og mellomstore noterte foretak, mindre og ikke-komplekse finansforetak, egenforsikringsforetak og egenforsikringsforetak for gjenforsikring, se utkast til lovendringer. Bestemmelsene som foreslås opphevet gjennomfører regnskapsdirektivet artikkel 19a nr. 6 og 7 som oppheves gjennom endringsdirektivet.»

Departementet foreslo en ny bestemmelse i regnskapsloven § 2-4 a for å gjennomføre regnskapsdirektivet artikkel 19a nr. 3 første til femte ledd, som skjermer foretak i verdikjeden:

  • Utkastet til ny § 2-4 a første ledd viderefører nåværende § 2-4 tredje ledd første punktum.

  • Annet og tredje ledd definerer henholdsvis «rapporterende foretak» og «skjermet foretak».

  • Fjerde ledd gjennomfører direktivbestemmelsen om at rapporterende foretak som hovedregel kan basere seg på selverklæringer fra foretak i verdikjeden om at de er skjermede foretak.

  • Femte ledd første punktum gjennomfører direktivregelen om at skjermede foretak ikke er forpliktet til å gi rapporterende foretak informasjon som er mer omfattende enn det som følger av standardene for frivillig bærekraftsrapportering som EU-kommisjonen skal vedta. Annet og tredje punktum gjennomfører reglene om kontrakter og ordninger som etableres med mål om å oppfylle krav til bærekraftsrapportering.

  • Sjette ledd gjennomfører direktivreglene om at dersom et rapporterende foretak ber om informasjon som er mer omfattende enn det som følger av standardene for frivillig bærekraftsrapportering, skal det skjermede foretaket informeres om hvilken informasjon dette gjelder og dets rett til å nekte å gi informasjonen.

  • Syvende ledd gjennomfører direktivregelen om at foretak som rapporterer om verdikjeden uten informasjon fra skjermede foretak som er mer omfattende enn det som følger av forskriftsregler om standarder for frivillig bærekraftsrapportering, skal anses å ha oppfylt kravene i første ledd.

Departementet viste i høringsnotatet til at regnskapsdirektivet artikkel 19a nr. 3 nytt fjerde ledd om at kontrakter og ordninger skal anses ugyldige, griper inn i avtalefriheten, og ba særskilt om innspill om hvordan bestemmelsen bør gjennomføres i norsk rett.

Departementet la i høringsnotatet til grunn at det ikke er nødvendig med lovregler for å gjennomføre direktivbestemmelsene som

  • presiserer at ingenting i de ovennevnte reglene har betydning for andre forespørsler om informasjon enn forespørsler knyttet til bærekraftsrapportering, og

  • presiserer at de ovennevnte reglene ikke innebærer eller impliserer at foretak i verdikjeden må gi bærekraftsinformasjon.

Departementet viste i høringsnotatet til at overgangsregelen i direktivet om verdikjedeinformasjon de tre første årene med rapporteringsplikt, er gjennomført i overgangsregler til lov om endringer i regnskapsloven mv. (bærekraftsrapportering) punkt 3, og vurderte at endringene i direktivbestemmelsene bør gjennomføres gjennom endringer i overgangsreglene.

Departementet foreslo i høringsnotatet endringer i § 2-4 fjerde ledd for å for å reflektere at direktivet artikkel 19a tidligere nr. 3 fjerde ledd, som lovbestemmelsen gjennomfører, erstattes med en ny og mer omfattende bestemmelse som utvider adgangen til å utelate opplysninger fra bærekraftsrapporteringen. I tråd med øvrige lovbestemmelser som gjennomfører direktivbestemmelsene om bærekraftsrapportering, foreslo departementet en direktivnær bestemmelse.

4.1.4 Høringsinstansens syn

Flere høringsinstanser mener bestemmelsene om skjerming av foretak i verdikjeden bør utformes mer direktivnært, eller at rammene for skjermingen er uklare. KPMG AS og Revisorforeningen mener regnskapsloven ny § 2-4 a bør reflektere direktivets ordlyd fullt ut. Forbrukertilsynet og BDO AS mener det bør fremgå av lovbestemmelsen at den ikke skal være til hinder for å etterspørre informasjon fra verdikjeden for å oppfylle andre formål, som aktsomhetsvurderinger, og at bestemmelsen ikke innebærer noen plikt for foretak i verdikjeden til å gi informasjon til bruk i bærekraftsrapportering. Deloitte AS mener det ikke må være tvil om skjermingens virkeområde, og viser til informasjon som er nødvendig kommersielt eller for risikovurderingsformål, herunder informasjon som er nødvendig i vurdering av kunders kredittrisiko. Også PricewaterhouseCoopers AS mener det bør fremgå av den norske lovbestemmelsen at begrensningen av informasjonsforespørsler i verdikjeden kun gjelder bærekraftsrapportering. Advokatforeningen mener det bør fremgå av lovbestemmelsene at regelen bare rammer de konkrete kontraktsbestemmelsene som pålegger det skjermede foretaket å gi mer informasjon enn standardene tilsier, og at øvrige kontraktsbestemmelser ikke berøres. Advokatforeningen mener videre at lovteksten bør utformes slik at det klart fremgår at regelen er ufravikelig, og ikke kan fravikes til skade for det skjermede foretaket.

Finans Norge understreker at etterspørsel av bærekraftsinformasjon har andre formål enn rapportering, eksempelvis risikovurderinger og strategiske beslutninger. Finans Norge støtter likevel vurderingen i høringsnotatet om at det ikke er behov for å presisere i lovreglene at reglene knyttet til verdikjedeinformasjon ikke har betydning for andre forespørsler om informasjon enn forespørsler knyttet til rapportering. Også Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) er enig i departementets vurdering i høringsnotatet om at det ikke er behov for å lovfeste at reglene ikke er til hinder for at et rapporterende foretak ber om bærekraftsinformasjon av andre grunner enn at direktivreglene om bærekraftsrapportering skal etterleves, eller at reglene i seg selv ikke pålegger foretak i verdikjeden å gi bærekraftsinformasjon.

Deloitte mener det er behov for å avklare skjermingspliktens virkeområde, og viser til at det er usikkert hva den frivillige standarden for bærekraftsrapportering vil inneholde og om det er minimumskrav i den nye standarden som skal danne grunnlag for skjermingen.

Finansforbundet mener at regelverket må utformes og praktiseres slik at forenklinger i bærekraftsrapporteringen ikke svekker virksomhetenes evne til å oppfylle pliktene etter åpenhetsloven, og ber departementet tydeliggjøre hvordan samspillet mellom regelverkene skal ivaretas, og om at det gis klar veiledning om hvordan foretak skal håndtere informasjonsinnhenting i verdikjeden innenfor de nye rammene.

Samfunnsbedriftene anbefaler at det utarbeides en enkel, standardisert mal som skjermede foretak kan bruke overfor banker, innkjøpere og rapporteringspliktige foretak.

BDO, Deloitte, KPMG og Revisorforeningen viser til at definisjonen av skjermede foretak i forslaget til § 2-4 a viser til antall ansatte, mens den foreslåtte terskelverdien for rapporteringsplikt benytter årsverk som avgrensning, og oppfordrer til harmonisering av begrepsbruk i bestemmelsene.

NHO er enig i departementets vurdering i høringsnotatet om at overgangsregelen i direktivet om verdikjedeinformasjon de tre første årene med rapporteringsplikt bør gjennomføres i overgangsregler til loven.

Ingen høringsinstanser har hatt merknader til departementets forslag i høringsnotatet om endringer for å reflektere endringer i virkeområdet eller endringer i adgangen til å utelate opplysninger fra bærekraftsrapportering.

4.1.5 Departementets vurdering

Departementet viser til at et flertall av høringsinstansene som har uttalt seg om direktivbestemmelsene om skjerming av foretak i verdikjeden, mener at den norske lovbestemmelsen bør utformes mer direktivnært enn foreslått i høringsnotatet.

Departementet viser til fortalen til Omnibus I-direktivet avsnitt 12, hvor det fremgår at skjermingen av foretak i verdikjeden kun gjelder informasjonsinnhenting hvor formålet er å utarbeide bærekraftsrapportering etter regnskapsdirektivet, og at den ikke skal påvirke rapporteringskrav på EU/EØS-nivå om aktsomhetsvurderinger eller sette rammer for informasjonsinnhenting som har andre formål, slik som det rapporteringspliktige foretakets risikostyring. Den foreslåtte lovbestemmelsen begrenser således ikke rapporteringspliktige foretaks muligheter til å etterspørre informasjon fra foretak i verdikjeden med formål om å etterleve reglene i åpenhetsloven, eller informasjon som er nødvendig for det rapporteringspliktige foretakets egne risikovurderinger. Etter departementets vurdering er det ikke behov for å presisere dette i lovbestemmelsen.

Departementet vurderer at det er hensiktsmessig at det fremgår av lovbestemmelsen at den bare har betydning for de konkrete avtalevilkårene som pålegger det skjermede foretaket å gi mer informasjon enn det som følger av standardene for frivillig rapportering som EU-kommisjonen skal fastsette. Etter departementets vurdering er det ikke nødvendig å presisere at bestemmelsen om skjerming av foretak i verdikjeden ikke innebærer noen plikt for foretak i verdikjeden til å gi informasjon til bruk i bærekraftsrapportering. Det vises til forslaget til regnskapsloven ny § 2-4 a.

Departementet viser til at terskelverdier knyttet til antall ansatte i regnskapsdirektivet er uttrykt som årsverk i bestemmelsene i regnskapsloven som gjennomfører direktivbestemmelsene. Departementet legger derfor til grunn at terskelen for antall ansatte i skjermede foretak kan og bør uttrykkes i årsverk i regnskapsloven § 2-4 a, se også vurderingene i punkt 3.1.1.4. Departementet legger videre til grunn at terskelen for antall ansatte i skjermede foretak skal beregnes på foretaksnivå, og at det ikke er relevant hvorvidt foretaket inngår i et konsern med flere enn 1 000 ansatte. Et foretak med færre enn 1 000 ansatte som inngår i konsern vil likevel ikke være et skjermet foretak overfor et rapporteringspliktig morselskap.

Departementet viser til at EU-kommisjonen med hjemmel i regnskapsdirektivet ny artikkel 29ca skal fastsette en kommisjonsforordning om standarder for frivillig bærekraftsrapportering innen 18. juli 2026, se nærmere omtale i punkt 4.3.2.2. Standardene i kommisjonsforordningen skal utgjøre rammene for skjerming av foretak i verdikjeden med færre enn 1 000 ansatte. Kommisjonsforordningen skal være basert på kommisjonsanbefaling (EU) 2025/1710 om VSME-standarden. VSME-standarden består av en grunnmodul med minstekrav og en detaljert modul med flere datapunkter, se nærmere omtale i punkt 4.3.1. Departementet viser til at EU-kommisjonen 6. mai 2026 sendte på høring et utkast til en kommisjonsforordning om standarder for frivillig bærekraftsrapportering som gir nærmere regler om rammene for skjerming av foretak, herunder særskilte regler om skjerming av foretak med færre enn 10 ansatte, jf. utkastet til kommisjonsforordning artikkel 3.

Departementet viser til at rapporterende foretak etter direktivet skal kunne basere seg på en selverklæring fra foretak i verdikjeden om at det er et skjermet foretak. Det stilles ikke krav om at det rapporterende foretak må verifisere dette. Det rapporterende foretaket kan likevel ikke basere seg på selverklæringen om foretaket vet eller med rimelighet må forventes å vite at foretaket i verdikjeden ikke oppfyller vilkåret om ikke å ha hatt over 1 000 ansatte (årsverk) i regnskapsåret. Direktivreglene stiller ingen formkrav til selverklæringen fra det skjermede foretaket, herunder om den skal være skriftlig eller om den skal undertegnes av personer i foretakets ledelse. Departementet legger likevel til grunn at direktivet ikke er til hinder for å stille nærmere krav til selverklæringen, og foreslår å presisere at den skal være skriftlig slik at den kan kontrolleres av det rapporterende foretakets revisor ved attestasjon av bærekraftsrapporteringen. Departementet foreslår videre en forskriftshjemmel for departementet til å fastsette nærmere regler om selverklæringen i forskrift, for det tilfelle at erfaringene med lovreglene viser behov for nærmere regler om dette. Hjemmelen vil kunne benyttes til å gi nærmere regler om selverklæringen og rapporterende foretaks plikter dersom informasjonen i den er åpenbart feil. Det vises til forslaget til regnskapsloven § 2-4 a åttende ledd.

Departementet viser til forslaget i høringsnotatet om å oppheve regnskapsloven § 2-4 sjette til åttende ledd, som gjennomfører regnskapsdirektivet artikkel 19a nr. 6 og 7 som oppheves ved Omnibus I-direktivet. Høringsinstansene har ikke hatt innvendinger, og departementet foreslår endringer i tråd med forslaget i høringsnotatet. Departementet fastholder også vurderingene i høringsnotatet om behovet for lovendringer for å gjennomføre endringene i adgangen til å utelate opplysninger fra bærekraftsrapportering, jf. endringene regnskapsdirektivet artikkel 19a nr. 3 fjerde ledd. Det vises til forslagene til endringer i regnskapsloven § 2-4.

Departementet viser til vurderingene i høringsnotatet om at overgangsregelen i regnskapsdirektivet artikkel 19a nr. 3 om verdikjedeinformasjon de tre første årene med rapporteringsplikt bør gjennomføres gjennom endringer i overgangsreglene. Departementet tar sikte på å fastsette overgangsregler i tråd med vurderingene i høringsnotatet.

4.2 Konsernrapportering

4.2.1 Gjeldende rett

Regnskapsloven § 2-5 og gir nærmere regler om konsolidert bærekraftsrapportering. Bestemmelsene i § 2-5 gjennomfører bestemmelser i regnskapsdirektivet artikkel 29a. Det følger av første ledd at konsolidert bærekraftsrapportering skal utarbeides i samsvar med § 2-4 første til femte ledd. Den konsoliderte bærekraftsrapporteringen skal gi grunnlag for å vurdere morselskapet og alle datterselskapene som en enhet. Den konsoliderte bærekraftsrapporteringen skal være tydelig identifiserbar og gis i en egen del av årsberetningen.

Det følger av § 2-5 annet ledd at dersom den regnskapspliktige identifiserer betydelige forskjeller mellom konsernets og ett eller flere konsernselskapers innvirkning på eller risiko knyttet til bærekraftsforhold, skal det gis opplysninger som gir en tilstrekkelig forståelse også av disse konsernselskapenes innvirkning på eller risiko knyttet til bærekraftsforhold. Bestemmelsen gjennomfører regnskapsdirektivet artikkel 29a nr. 4 første ledd.

Den regnskapspliktige skal etter tredje ledd angi hvilke datterselskaper som er unntatt fra kravene til bærekraftsrapportering fordi de inngår i den konsoliderte bærekraftsrapporteringen. Bestemmelsen gjennomfører regnskapsdirektivet artikkel 29a nr. 4 annet ledd.

Det følger av fjerde ledd at morselskapets ledelse og arbeidstakernes tillitsvalgte skal drøfte hvilken informasjon som er relevant, og hvordan bærekraftsinformasjonen innhentes og verifiseres. Synspunktene til arbeidstakernes tillitsvalgte skal formidles til arbeidsgivers styre. Bestemmelsen gjennomfører regnskapsdirektivet artikkel 29a nr. 6.

På samme måte som for rapportering på selskapsnivå, skal morselskap som utarbeider bærekraftsrapportering i samsvar med første til fjerde ledd, etter femte ledd anses å ha oppfylt opplysningskravene i § 2-2 tredje ledd om å innta finansielle og ikke-finansielle sentrale resultatindikatorer i årsberetningen, tiende ledd om arbeidsmiljøet og ellevte ledd om påvirkning på miljøforhold. Bestemmelsen gjennomfører regnskapsdirektivet artikkel 29a nr. 7.

Sjette ledd presiserer at den konsoliderte bærekraftsrapporteringen skal inneholde taksonomirelatert informasjon, i tråd med kravene i taksonomiforordningen artikkel 8 og kommisjonsforordning (EU) 2021/2178.

4.2.2 Forventet EØS-rett

Omnibus I-direktivet gjør endringer i regnskapsdirektivet artikkel 29a om rapportering på konsernnivå som i hovedsak tilsvarer endringene i artikkel 19a om rapportering på selskapsnivå, med enkelte unntak.

I direktivets fortale avsnitt 19 vises det til at det kan være krevende å utarbeide konsolidert bærekraftsrapportering ved endringer i sammensetningen av konsernet, og at det derfor er behov for å gi morselskaper mulighet til å unnlate å inkludere informasjon om datterselskap som har kommet inn i, eller gått ut av, konsernet i løpet av regnskapsåret. Omnibus I-direktivet innfører et nytt nr. 4a i artikkel 29a som åpner for at morselskaper kan utelate informasjon om datterselskaper ved endringer i sammensetningen av konsernet i løpet av regnskapsåret:

  • Første ledd åpner for at morselskapet kan beslutte å utelate informasjon om datterselskap i bærekraftsrapporteringen i årsberetningen ved oppkjøp eller fusjon av disse datterselskapene i løpet av regnskapsåret.

  • Annet ledd åpner for at morselskapet kan beslutte å utelate informasjon om datterselskap som har gått ut av konsernet i løpet av regnskapsåret.

  • Det følger av tredje ledd at foretak som benytter adgangen etter første eller annet ledd, skal opplyse om vesentlige hendelser som har påvirket datterselskapet i løpet av regnskapsåret, og som påvirker konsernets påvirkning, risiko og muligheter knyttet til bærekraftsforhold.

Det innføres videre en ny bestemmelse i nytt nr. 7a om unntak fra rapporteringskrav for morselskap i konsern som er finansielle holdingselskaper, se omtale under punkt 3.1.4.

4.2.3 Forslaget i høringsnotatet

Departementet uttalte følgende om behovet for lovendringer for å gjennomføre direktivendringene i høringsnotatet:

«Etter departementets vurdering er det nødvendig med lovendringer for å gjennomføre regnskapsdirektivet artikkel 29a nytt nr. 4a. Etter departementets foreløpige vurdering bør det tas inn en ny bestemmelse i regnskapsloven § 2-5 om når morselskap kan beslutte å ikke inkludere informasjon om datterselskap i den konsoliderte årsberetningen, for å gjennomføre direktivbestemmelsen, se utkast til § 2-5 nytt fjerde ledd.
Endringene i regnskapsdirektivet artikkel 29a om informasjon om verdikjeden og opplysninger som kan utelates, gjennomføres ved forslaget til endringene i § 2-4 og ny § 2-4a […]»

4.2.4 Høringsinstansenes syn

Ingen høringsinstanser har uttalt seg særskilt om forslaget i høringsnotatet.

4.2.5 Departementets vurdering

Departementet viser til vurderingene i høringsnotatet og foreslår en ny bestemmelse i regnskapsloven om når morselskap kan unnlate å inkludere informasjon om datterselskap i den konsoliderte årsberetningen. Det vises til forslaget til endringer i regnskapsloven § 2-5.

4.3 Rapporteringsstandarder

4.3.1 Gjeldende rett

De overordnede direktivkravene om innholdet i bærekraftsrapporteringen som er gjennomført i regnskapsloven §§ 2-4 og 2-5, utfylles av detaljerte krav i delegerte forordninger om rapporteringsstandarder som vedtas av EU-kommisjonen. Regnskapsloven § 2-6 gir Finansdepartementet hjemmel til å gjennomføre kommisjonsforordninger vedtatt med hjemmel i regnskapsdirektivet artikkel 29b om standarder for bærekraftsrapportering, artikkel 29c om standarder for bærekraftsrapportering for små og mellomstore foretak og artikkel 40b om standarder for bærekraftsrapportering for foretak etablert utenfor EØS (tredjelandsforetak).

En kommisjonsforordning om standarder for bærekraftsrapportering (kommisjonsforordning (EU) 2023/2772) vedtatt med hjemmel i regnskapsdirektivet artikkel 29b, trådte i kraft i EU i august 2023. Kommisjonsforordningen fikk virkning i EU fra og med regnskapsåret 2024. Rapporteringsstandardene består av tolv ulike standarder, hvorav to inneholder generelle rapporteringskrav og ti har rapporteringskrav innenfor spesifikke temaer. Rapporteringspliktige foretak kan unnlate å rapportere etter enkeltstandarder dersom selskapet vurderer at temaet som standarden dekker, ikke gir informasjon som er vesentlig for deres interessenter. Selskapet kan i så fall forklare kort hvorfor temaet ikke anses som vesentlig. For standarden om klimaendringer (ESRS E1) plikter imidlertid selskapet å forklare hvorfor klimaendringer eventuelt ikke er vesentlig for selskapet, samt gi en analyse av hvordan klimaendringer kan bli vesentlig for foretaket i fremtiden. Rapporteringsstandarden ESRS 1 Generelle krav kapittel 3 gir nærmere veiledning om vesentlighet, herunder om:

  • Foretakets interessenter og hvordan de er relevante for vurderinger av vesentlighet (3.1)

  • Når bærekraftsforhold er vesentlige og når informasjon er vesentlig (3.2)

  • Prinsippet om dobbel vesentlighet og forholdet mellom de to vesentlighetsperspektivene (3.3)

  • Når informasjon om foretakets påvirkning på bærekraftsforhold er vesentlig («påvirkningsvesentlighet») (3.4)

  • Når informasjon om hvordan foretaket påvirkes av bærekraftsforhold er vesentlig («finansiell vesentlighet») (3.5)

Kommisjonsforordning (EU) 2023/2772 er EØS-relevant, men er ennå ikke innlemmet i EØS-avtalen. Med hjemmel i regnskapsloven § 2-6 fastsatte Finansdepartementet 20. desember 2024 forskriftsregler om at regnskapspliktige som er store foretak eller morselskap i store konsern, og som etter regnskapsloven § 2-3 skal innta bærekraftsrapportering i årsberetningen, skal utarbeide bærekraftsrapporteringen etter regnskapsloven § 2-4 og § 2-5 i samsvar med kommisjonsforordningen, jf. forskrift 20. desember 2024 nr. 3325 om standarder for bærekraftsrapportering.

EU-kommisjonen vedtok 11. juli 2025 endringer i kommisjonsforordning (EU) 2023/2772, omtalt som «ESRS Quick Fix», jf. kommisjonsforordning (EU) 2025/1416. Formålet med endringene er å redusere rapporteringsbyrden for foretak som begynte å rapportere etter de nye reglene for regnskapsåret 2024. Endringene innebærer at unntak som i utgangspunktet gjaldt for regnskapsåret 2024, også vil gjelde for regnskapsårene 2025 og 2026, og for en større gruppe foretak:

  • Foretak med opptil 750 ansatte må ikke rapportere ytterligere informasjon sammenlignet med regnskapsåret 2024.

  • Foretak med over 750 ansatte kan benytte de fleste av innfasingsreglene som i utgangspunktet kun gjaldt foretak med opptil 750 ansatte.

«ESRS Quick Fix»-forordningen ble publisert i EU-tidende 10. november 2025. Finansdepartementet fastsatte 13. november 2025 endringer i forskrift om standarder for bærekraftsrapportering som reflekterer de vedtatte endringene i kommisjonsforordning (EU) 2023/2772, jf. forskrift 13. november 2025 nr. 2371 om endring i overgangsregler til lov om endringer i regnskapsloven mv. (bærekraftsrapportering) og forskrift om standarder for bærekraftsrapportering. Endringene får virkning fra og med regnskapsåret 2025.

Det er ikke vedtatt kommisjonsforordninger om standarder for bærekraftsrapportering for små og mellomstore foretak med hjemmel i regnskapsdirektivet artikkel 29c eller for foretak etablert utenfor EØS (tredjelandsforetak) med hjemmel i direktivet artikkel 40b. Det er heller ikke vedtatt sektorspesifikke standarder for store foretak med hjemmel i direktivet artikkel 29b.

Små og mellomstore foretak som ikke er noterte foretak, har ikke rapporteringsplikt etter regnskapsloven § 2-3, men kan velge å utarbeide bærekraftsrapportering på frivillig basis. For å legge til rette for sammenlignbar frivillig rapportering har det rådgivende ekspertorganet «European Financial Reporting Advisory Group» (EFRAG) utarbeidet forslag til enklere felleseuropeiske rapporteringsstandarder som mindre foretak skal kunne benytte for frivillig bærekraftsrapportering («Voluntary standard for non-listed micro-, small- and medium-sized undertakings», VSME). VSME består av to moduler som foretak kan bruke for å utarbeide bærekraftsrapporten:

  • En grunnmodul med grunnleggende indikatorer. Modulen er tilpasset mikroforetak og er ment som et minstekrav for andre foretak.

  • En detaljert modul med datapunkter som sannsynligvis vil bli etterspurt av foretakets banker, investorer og bedriftskunder, i tillegg til grunnmodulens opplysningskrav.

Finansdepartementet har oversatt VSME-standarden til norsk og anbefalte i mai 2025 at små og mellomstore norske foretak som utarbeider bærekraftsrapportering på frivillig basis, følger standarden. Departementet anbefalte videre at store norske foretak med rapporteringsplikt ser hen til VSME-standarden når de etterspør bærekraftsinformasjon fra små foretak i sine verdikjeder. EU-kommisjonen vedtok 30. juli 2025 en anbefaling om frivillig bærekraftsrapportering med utgangspunkt i forslaget fra EFRAG om VSME-standarden (kommisjonsanbefaling (EU) 2025/1710).

4.3.2 Forventet EØS-rett

4.3.2.1 Standarder for rapporteringspliktige foretak

Omnibus I-direktivet endrer regnskapsdirektivet artikkel 29b om standarder for bærekraftsrapportering ved at hjemmelen i nr. 1 tredje, fjerde og sjette ledd for EU-kommisjonen til å fastsette sektorspesifikke standarder, fjernes. Videre endres artikkelen nr. 2 første ledd om krav til standardene ved at det legges til at standardene, så langt det er mulig, skal ha sammenheng med krav i annet EU-regelverk. Videre legges det til at standardene, så langt det er mulig, skal prioritere offentliggjøring av kvantitativ informasjon og ta hensyn til byrden for foretakene og brukernes behov. I fortalen avsnitt 20 vises det til at EU-kommisjonen kan, avhengig av etterspørselen fra foretak med rapporteringsplikt, støtte foretakene gjennom å gi sektorspesifikk veiledning, herunder om doble vesentlighetsanalyser med mål om å identifisere bærekraftsforhold som sannsynligvis vil være vesentlige for et typisk foretak i sektoren. Eventuelle retningslinjer bør etter fortalen ta utgangspunkt i dialog med relevante interessenter, og der det er relevant ta hensyn til relevante internasjonale standarder.

Omnibus I-direktivet endrer også artikkel 29b nr. 4 første ledd ved at bestemmelsen i siste punktum om at standardene ikke skal inneholde rapporteringsplikter som forutsetter at foretak må innhente informasjon fra SMB-er i verdikjeden som er mer omfattende enn rapporteringskravene som følger av standardene for bærekraftsrapportering for små og mellomstore foretak, erstattes. Etter den nye bestemmelsen skal standardene ikke inneholde krav som forutsetter at foretak må innhente informasjon fra foretak i verdikjeden med færre enn 1 000 ansatte som er mer omfattende enn informasjonen som skal rapporteres etter nye standarder for frivillig bærekraftsrapportering, se punkt 4.3.2.2. Endringen er omtalt i fortalen til direktivet avsnitt 21.

Omnibus I-direktivet opphever regnskapsdirektivet artikkel 29c om rapporteringsstandarder for små og mellomstore foretak, jf. at små og mellomstore foretak ikke lenger omfattes av virkeområdet for krav til bærekraftsrapportering. Endringen er omtalt i direktivets fortale avsnitt 15.

EU-kommisjonen ba i brev 26. mars 2025 EFRAG om å gi råd til EU-kommisjonen om forenklinger i ESRS-ene, med frist 31. oktober 2025. EFRAG publiserte 29. juli 2025 et utkast til forenklinger i rapporteringsstandardene («Exposure Draft»), med høringsfrist 29. september 2025. EFRAG la frem sine endelige anbefalinger til EU-kommisjonen om forenklinger i ESRS-ene 3. desember 2025. EFRAGs forslag innebærer bl.a.:

  • At antall pliktige rapporteringspunkter reduseres med 61 pst. sammenlignet med gjeldende standarder.

  • Klarere og enklere tilnærming til vesentlighetsvurderinger, herunder en klargjøring av at en full dobbel vesentlighetsvurdering ikke må gjøres hvert år, såfremt det ikke har skjedd større endringer.

  • Større fleksibilitet for foretakene til å presentere informasjon på en leservennlig måte.

  • Omorganisering av standardene for å gjøre det enklere for foretakene å identifisere hva som må rapporteres.

  • Tiltak for å redusere rapporteringsbyrden for foretakene gjennom unntak og forenklinger i gitte situasjoner, som manglende tilgang til data og ved oppkjøp og salg av datterselskaper.

EU-kommisjonen sendte 6. mai 2026 et utkast til en kommisjonsforordning om endringer i rapporteringsstandardene på høring med frist 3. juni 2026. De reviderte rapporteringsstandardene skal i utgangspunktet benyttes fra regnskapsåret 2027, men utkastet åpner for at foretak kan velge å benytte de reviderte standardene allerede fra regnskapsåret 2026.

4.3.2.2 Standarder for frivillig bærekraftsrapportering

Omnibus I-direktivet innfører en ny artikkel 29ca i regnskapsdirektivet om standarder for frivillig bærekraftsrapportering. Det følger av bestemmelsen nr. 1 at EU-kommisjonen, senest 4 måneder etter at direktivet trer i kraft, skal fastsette en delegert rettsakt om rapporteringsstandarder for frivillig bærekraftsrapportering for foretak med færre enn 1 000 ansatte. Formålet med standardene skal etter bestemmelsen være å legge til rette for frivillig bærekraftsrapportering og å begrense hvilken informasjon som foretak med rapporteringsplikt kan be om fra foretak i verdikjeden («skjermede foretak»). Det følger av fortalen avsnitt 22 at standardene for frivillig bærekraftsrapportering bl.a. skal bruke et enkelt språk og så langt det er mulig ta hensyn til EMAS-forordningen (forordning (EF) 1221/2009).

Etter nr. 2 skal standardene være basert på kommisjonsanbefaling (EU) 2025/1710. Standardene skal også være proporsjonale og ta hensyn til kapasiteten til, og egenskapene ved, foretakene som skal benytte dem, og til omfanget og kompleksiteten ved deres virksomhet. Standardene skal så langt som mulig spesifisere hvordan bærekraftsinformasjonen skal presenteres.

Etter nr. 3 skal EU-kommisjonen minst hvert fjerde år evaluere den delegerte rettsakten om standarder for frivillig bærekraftsrapportering, og ved behov endre den for å ta hensyn til utviklingstrekk som er relevante for bærekraftsrapportering. Det følger av fortalen avsnitt 23 at EU-kommisjonen skal legge vekt på om standardene bidrar til å

  • tilgjengeliggjøre informasjon som rapporteringspliktige foretak trenger fra sine leverandører,

  • tilgjengeliggjøre informasjon som finansforetak og investorer etterspør, og dermed legger til rette for foretakenes kapitaltilgang,

  • forbedre foretakenes håndtering av bærekraftsforhold på en måte som styrker deres konkurransekraft og motstandsdyktighet, og

  • bidrar til en bærekraftig og inkluderende økonomi.

Etter nr. 4 skal EU-kommisjonen ta hensyn til faglige råd fra EFRAG ved ev. endringer i standardene.

EU-kommisjonen sendte 6. mai 2026 et utkast til en kommisjonsforordning med hjemmel i artikkel 29ca på høring med frist 3. juni 2026.

4.3.3 Forslaget i høringsnotatet

Departementet vurderte i høringsnotatet at endringene i regnskapsdirektivets regler om rapporteringsstandarder gjør at departementets hjemmel etter regnskapsloven § 2-6 til å gjennomføre kommisjonsforordninger om rapporteringsstandarder i forskrift, må tilpasses til at EU-kommisjonens hjemler er endret. Departementet vurderte at det er ikke behov for ytterligere endringer i regnskapsloven for å gjennomføre endringene som gjelder rapporteringsstandardene.

4.3.4 Høringsinstansenes syn

Ingen høringsinstanser har hatt merknader til forslaget i høringsnotatet.

4.3.5 Departementets vurdering

Departementet viser til vurderingene i høringsnotatet. Det vises til forslaget til endringer i regnskapsloven § 2-6.

Dersom EU-kommisjonen vedtar at de reviderte europeiske standardene for bærekraftsrapportering kan benyttes i EU for regnskapsåret 2026, tar departementet sikte på å endre forskrift om standarder for bærekraftsrapportering slik at også norske foretak kan benytte de reviderte standardene for regnskapsåret 2026.

Neste kapittel
Forrige kapittel