7 Tilpasninger i regnskapsloven mv.

7.1 Definisjoner av foretak og konsern etter størrelse mv.

7.1.1 Gjeldende rett

Regnskapsdirektivet artikkel 3 nr. 1 til 7 definerer foretak og konsern etter størrelse. Før endringene som trådte i kraft 1. november 2024, var det kun regnskapsdirektivets definisjon av små foretak som var gjennomført i regnskapsloven. Regnskapslovens tidligere definisjon av store foretak samsvarte ikke med definisjonen av store foretak i regnskapsdirektivet artikkel 3 nr. 4, men lå nærmere definisjonen av foretak av allmenn interesse i regnskapsdirektivet artikkel 2 nr. 1, se nærmere omtale i Prop. 57 L (2023–2024) punkt 5.1.2.

I forbindelse med gjennomføringen av CSRD i norsk rett, ble regnskapsdirektivets kategorisering av foretak og konsern etter størrelse innført i regnskapsloven § 1-5 første til syvende ledd. Første til fjerde ledd definerer henholdsvis mikroforetak, små foretak, mellomstore foretak og store foretak. Femte til syvende ledd definerer små, mellomstore og store konsern. Definisjonene i § 1-5 benyttes for å avgrense plikter og adgangen til å benytte forenklinger:

• Definisjonen av mikroforetak i første ledd benyttes for å avgrense små noterte foretaks plikt til å utarbeide bærekraftsrapportering, jf. regnskapsloven § 2-3 første ledd annet punktum.

• Definisjonene av små foretak og konsern i andre og femte ledd benyttes for å gi en rekke forenklinger, herunder at små foretak og morselskap i små konsern ikke har plikt til å utarbeide årsberetning (§ 2-1) og kan unnlate å utarbeide kontantstrømoppstilling (§ 3-2).

• Definisjonene av mellomstore foretak og konsern benyttes for å avgrense noterte foretaks adgang til å følge forenklede krav til bærekraftsrapportering, jf. § 2-3 første ledd annet punktum og § 2-4 sjette ledd.

• Definisjonene av store foretak i fjerde ledd og store konsern i syvende ledd, benyttes for å avgrense plikten til å utarbeide bærekraftsrapportering, jf. § 2-3 første ledd første punktum.

7.1.2 Høringsnotatet

Departementet viste i høringsnotatet til at med de foreslåtte endringene i virkeområdet for bærekraftsrapportering, vil ikke definisjonene av mikroforetak, mellomstore foretak, mellomstore konsern, store foretak og store konsern lenger avgrense plikter etter regnskapsloven. Departementet viste til at det i utgangspunktet tilsier at de aktuelle bestemmelsene bør oppheves. Departementet viste samtidig til at det senere kan være aktuelt å benytte definisjonene for å avgrense plikter eller forenklinger etter regnskapsloven eller andre lover og forskrifter. Etter en foreløpig vurdering foreslo departementet å beholde de aktuelle bestemmelsene i regnskapsloven.

7.1.3 Høringsinstansenes syn

Deloitte AS, Ernst & Young AS, KPMG AS og Næringslivets Hovedorganisasjon mener at bestemmelsene som definerer foretak og konsern etter størrelse, og som med de foreslåtte endringene i virkeområdet for krav til bærekraftsrapportering ikke lenger vil ha noen funksjon, bør oppheves. Deloitte viser til at dersom definisjonene av mellomstore og store foretak fjernes, må andre bestemmelser i regnskapsloven konsekvensjusteres. Ernst & Young mener bestemmelser som ikke har praktisk anvendelse bidrar til å gjøre regelverket mindre oversiktlig og kan skape uklarhet om gjeldende rett. KPMG mener det er lite hensiktsmessig å beholde foretakskategorier som ikke har en reell funksjon i regnskapsloven.

7.1.4 Departementets vurdering

De foreslåtte endringene i virkeområdet for bærekraftsrapportering innebærer at det kun er definisjonen av små foretak og konsern som fortsatt vil ha en funksjon i regnskapsloven. Departementet slutter seg til høringsinstansenes vurdering om at bestemmelser som ikke lenger har en funksjon i regnskapsloven, bør oppheves, og viser til at det vil bidra til å gjøre regelverket mer oversiktlig. Departementet legger vekt på at det uansett vil kreve lovendringer for å knytte nye unntak eller plikter til de relevante definisjonene, og at bestemmelsene ved behov kan tas inn igjen i regnskapsloven i den forbindelse. Departementet foreslår derfor å oppheve bestemmelsene i regnskapsloven § 1-5 som definerer mikroforetak, mellomstore foretak, mellomstore konsern, store foretak og store konsern. Det vises til forslaget til endringer i regnskapsloven § 1-5.

De foreslåtte endringene i regnskapsloven § 1-5 og endringene i virkeområdet for krav til bærekraftsrapportering gjør det nødvendig å konsekvensjustere bestemmelser i regnskapsloven hvor plikter er avgrenset til å gjelde for mellomstore og store foretak. Det vises til forslagene til endringer i regnskapsloven §§ 1-6, 2-1 og 3-2.

Endringene gjør det også nødvendig å justere bestemmelser i aksjeloven, allmennaksjeloven, fagskoleloven, revisorloven og universitets- og høyskoleloven som avgrenser plikter til å gjelde for mellomstore foretak og store foretak, eller som fastsetter at regnskapspliktige som oppfyller vilkårene for å være små foretak likevel skal følge reglene for mellomstore foretak. Det vises til forslagene til endringer i aksjeloven § 7-5 a, allmennaksjeloven § 7-5 a, fagskoleloven § 33, revisorloven § 9-2 og universitets- og høyskoleloven § 6-6 a.

7.2 Anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder

7.2.1 Gjeldende rett

Det følger av regnskapsloven § 3-9 femte ledd at departementet kan gi forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder (IFRS). Myndighet til å fastsette forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder er delegert til Finanstilsynet. I forskriften kan det gjøres unntak fra opplysningskrav i de internasjonale regnskapsstandardene. Forskriften kan i særlige tilfeller tillate avvik fra bestemmelser i de internasjonale regnskapsstandardene om innregning og måling, og om nødvendig fastsette alternativ regnskapsføring. Det følger av regnskapsloven § 3-1 tredje ledd at foretak som utarbeider årsregnskap etter forskrift om forenklet IFRS, er unntatt fra de samme bestemmelsene i regnskapsloven som foretak som utarbeider årsregnskap etter IFRS-forordningen (forordning (EF) nr. 1606/2002). Dette gjelder likevel ikke kravene til oppstillingsplaner av resultatregnskap, balanse og kontantstrømoppstilling etter regnskapsloven kapittel 6. Forskriften kan fastsette at også andre unntak etter § 3-1 tredje ledd ikke skal gjelde. Kravet om å benytte oppstillingsplanene i regnskapsloven kapittel 6 fremkommer også i forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder § 1-2 andre ledd og § 4-1 første ledd.

Krav til resultat- og balanseoppstilling til bruk for offentlig kontroll og statistikk følger av regnskapsloven § 9-2. Bestemmelsen fastsetter at foretak som utarbeider selskapsregnskap i henhold til internasjonale regnskapsstandarder må utarbeide en egen resultatoppstilling og balanseoppstilling utenfor årsregnskapet i samsvar med kapittel 6 og i tilfelle spesifikasjon av driftskostnadene i samsvar med § 7-8 b. Det vises til omtale av bestemmelsen i Ot.prp. nr. 39 (2004–2005) punkt 6.2.1.

7.2.2 Høringsnotatet

Finansdepartementet viste i høringsnotatet til at IFRS 18 «Presentation and Disclosure in Financial Statements» forventes inntatt i EU-retten (EU-IFRS). IFRS 18 vil erstatte «IAS 1 Presentasjon av finansregnskap», og vil blant annet endre kravene til oppstillinger i finansregnskapet. Den nye standarden skal gjelde for perioder som begynner fra 1. januar 2027, men tidligere anvendelse forventes tillatt. IFRS 18 forventes EØS-relevant og vil tas inn i forskrift om gjennomføring av EØS-regler om vedtatte internasjonale regnskapsstandarder, jf. regnskapsloven § 3-9 andre ledd.

Departementet viste videre til at næringslivet har signalisert at det vil være en forenkling å kunne benytte oppstillingsplanene i IFRS 18 også for foretak som anvender forskriften om forenklet IFRS, og at det kan være ønskelig å gjøre endringer i denne forskriften for å ivareta det. Departementet skisserte at en mulig løsning kan være at foretak som anvender forskriften, kan velge mellom å bruke de oppstillingsplaner som følger av regnskapsloven og det som vil følge av IFRS 18, i regnskapene. For å legge til rette for dette foreslo departementet en endring i regnskapsloven § 3-9 femte ledd slik at Finanstilsynet eventuelt kan fastsette nærmere regler i forskrift.

Departementet viste i høringsnotatet til at bakgrunnen for kravet etter regnskapsloven § 9-2 til å benytte oppstillingsplanene etter regnskapsloven kapittel 6, er hensynet til offentlig kontroll og statistikk. Departementet la i høringsnotatet til grunn at bestemmelsen også skal gjelde for foretak som anvender forenklet IFRS og benytter IFRS 18, og foreslo en endring i regnskapsloven § 9-2 første ledd, slik at virkeområdet utvides til foretak som anvender forenklet IFRS.

7.2.3 Høringsinstansenes syn

Finanstilsynet, Skattedirektoratet, BDO AS, Deloitte AS, Ernst & Young AS, KPMG AS, Norsk Regnskapsstiftelse og PricewaterhouseCoopers AS støtter forslaget om å legge til rette for å åpne for annen oppstillingsplan i forenklet IFRS.

7.2.4 Departementets vurdering

Departementet viser til vurderingene i høringsnotatet og at høringsinstansene har sluttet seg til vurderingene, og foreslår endringer for å legge til rette for at foretak som anvender forskriften om forenklet IFRS, kan benytte oppstillingsplanene i IFRS 18. Det vises til forslagene til endringer i regnskapsloven §§ 3-9 og 9-2.

7.3 Frist for innsending av årsberetning

7.3.1 Gjeldende rett

Ved lov 21. juni 2024 nr. 42 om endringer i regnskapsloven mv. (bærekraftsrapportering) ble bestemmelser om årsberetning som tidligere fremgikk av regnskapsloven kapittel 3, flyttet til loven kapittel 2. Etter endringene er kapitteloverskriftene for kapittel 2 og 3 henholdsvis «Årsberetning og bærekraftsrapportering» og «Årsregnskap».

Fristen for innsending av årsberetningen fremgår etter endringene både av bestemmelser i kapittel 2 (§ 2-1) og kapittel 3 (§ 3-1). Det følger av § 2-1 tredje ledd at årsberetningen skal fastsettes samtidig med årsregnskapet, jf. § 3-1 annet ledd. Det følger av § 3-1 annet ledd at årsregnskapet og årsberetningen skal fastsettes senest seks måneder etter regnskapsårets slutt.

7.3.2 Høringsnotatet

Departementet vurderte i høringsnotatet at fristen for innsending av årsberetningen burde fremgå direkte av kapittel 2, og ikke også reguleres av en bestemmelse i kapittel 3 om årsregnskapet, og foreslo endringer i regnskapsloven §§ 2-1 og 3-1.

7.3.3 Høringsinstansenes syn

Ingen høringsinstanser har hatt innspill til forslaget.

7.3.4 Departementets vurdering

Departementet viser til vurderingene i høringsnotatet og at ingen høringsinstanser har hatt innvendinger til forslaget. Det vises til forslagene til endringer i regnskapsloven §§ 2-1 og 3-1.

7.4 Språk i årsberetningen

7.4.1 Gjeldende rett

Krav til språk i årsberetningen fremgår etter endringene som følger av lov om endringer i regnskapsloven mv. (bærekraftsrapportering) både av bestemmelser i regnskapsloven kapittel 2 (§ 2-11) og kapittel 3 (§ 3-4). Det følger av § 2-11 første ledd at årsberetningen skal være på norsk, og at departementet ved forskrift eller enkeltvedtak kan bestemme at årsberetningen kan være på et annet språk. Tilsvarende følger det av § 3-4 tredje ledd at årsregnskapet og årsberetningen skal være på norsk, og at departementet ved forskrift eller enkeltvedtak kan bestemme at årsregnskapet og/eller årsberetningen kan være på et annet språk.

Myndighet til å gi dispensasjoner fra kravet til å benytte norsk språk i årsregnskapet og årsberetning er delegert til Skattedirektoratet. Med virkning fra 1. juni 2019 er Skattedirektoratets myndighet til å gjøre unntak ved enkeltvedtak etter regnskapsloven videredelegert til skattekontoret. Delegeringen gjelder ikke for saker av viktighet eller prinsipiell karakter.

7.4.2 Høringsnotatet

Departementet ga i høringsnotatet uttrykk for at kravene til språk i årsberetningen kun bør fremgå av § 2-11, og varslet at departementet tok sikte på å foreslå nødvendige endringer i § 3-4 tredje ledd.

7.4.3 Høringsinstansenes syn

Ernst & Young AS støtter departementets vurdering om at kravene til språk i årsberetningen kun skal fremgå av § 2-11, og å endre § 3-4 tredje ledd til å kun omhandle årsregnskapet.

7.4.4 Departementets vurdering

Departementet foreslår endringer i regnskapsloven § 3-4 i tråd med forslaget i høringsnotatet. Endringen innebærer at kravene til språk i årsberetning kun fremgår av § 2-11.

7.5 Notekrav om bruttopresentasjon

7.5.1 Gjeldende rett

Regnskapsloven kapittel 7 del I inneholder regler om noteopplysninger som ikke er obligatoriske for små foretak. Det følger av regnskapsloven § 7-7 a at det skal opplyses om bruttobeløp for eiendeler og forpliktelser, samt inntekter og kostnader som presenteres netto i resultat- eller balanseoppstilling.

7.5.2 Høringsnotatet

Departementet viste i høringsnotatet til at regnskapsloven § 7-7 a ble tatt inn i regnskapsloven ved lov 30. april 2021 nr. 26 om endringer i verdipapirhandelloven og regnskapsloven mv. (periodisk rapportering og direktivgjennomføring), og er ment å gjennomføre regnskapsdirektivet artikkel 6 nr. 2. Departementet viste videre til at det følger av direktivbestemmelsen at notekravet om bruttopresentasjon gjelder for alle foretak som omfattes av regnskapsdirektivet, også små foretak. Departementet pekte på at det følger av forarbeidene til lovendringene, se Prop. 66 LS (2020–2021) punkt 3.5.3.5, at bestemmelsen er ment å gjelde for alle foretak, men at plasseringen i kapittel 7 del I innebærer at notekravet om bruttopresentasjon likevel ikke er obligatorisk for små foretak. Departementet foreslo derfor at notekravet om bruttopresentasjon som følger av § 7-7 a, flyttes til ny § 7-1 b, og at § 7-7 a oppheves. Departementet foreslo samtidig nødvendige tilpasninger i § 7-1 første ledd.

7.5.3 Høringsinstansenes syn

Ernst & Young AS støtter departementets forslag om at noteopplysningskravet om bruttopresentasjon skal gjelde alle foretak, herunder også små foretak, men mener det bør gjøres enkelte justeringer i departementets forslag til ordlyd.

7.5.4 Departementets vurdering

Departementet viser til vurderingene i høringsnotatet. Det vises til forslaget til regnskapsloven ny § 7-1 b og endringer i § 7-1.

7.6 Notekrav for små foretak om spesifisering av resultatregnskapet

7.6.1 Gjeldende rett

Regnskapsloven § 6-6 gir regler om sammenligning med forrige årsregnskap. Etter første ledd skal det for hver post i resultatregnskapet, balansen og kontantstrømoppstillingen vises tilsvarende tall fra foregående årsregnskap. Tallene skal om nødvendig omarbeides for å bli sammenlignbare, med mindre annet følger av god regnskapsskikk. Bestemmelsen annet ledd gir unntak fra plikten til å omarbeide sammenligningstallene for små foretak.

Regnskapsloven kapittel 7 del II inneholder regler om noteopplysninger for små foretak. Det følger av regnskapsloven § 7-38 første ledd første punktum at poster i oppstillingsplanen for resultatregnskapet som er slått sammen etter § 6-3 annet ledd, skal spesifiseres. Det følger av første ledd annet punktum at lønnskostnader skal spesifiseres på lønninger, folketrygdavgift, pensjonskostnader og andre ytelser. Første ledd tredje punktum spesifiserer at § 6-6 annet ledd som gir unntak for små foretak fra plikten til å omarbeide sammenligningstallene, gjelder. At unntaket gjelder, er også presisert i § 7-38 annet ledd.

7.6.2 Høringsnotatet

Departementet viste i høringsnotatet til at presiseringen i § 7-38 annet ledd er overflødig, og varslet at departementet tok sikte på å foreslå endringer i bestemmelsen.

7.6.3 Høringsinstansenes syn

Ingen høringsinstanser har hatt merknader til forslaget i høringsnotatet.

7.6.4 Departementets vurdering

Departementet viser til vurderingene i høringsnotatet, som høringsinstansene ikke har hatt merknader til. Det vises til forslaget til endringer i regnskapsloven § 7-38.

7.7 Verdipapirhandelloven § 5-5

7.7.1 Gjeldende rett

Det følger av verdipapirhandelloven § 5-5 tredje ledd at dersom utstederen skal utarbeide konsernregnskap etter regnskapsloven § 3-2 tredje ledd eller lovgivningen i en EØS-stat, skal det reviderte årsregnskapet bestå av konsernregnskap. Regnskapsloven § 3-2 tredje ledd ble endret med virkning fra 1. august 2025, jf. Prop. 46 LS (2024–2025) punkt 5.2.3, uten at verdipapirhandelloven § 5-5 tredje ledd har blitt konsekvensjustert. Regnskapsloven § 3-2 tidligere tredje ledd er videreført i nåværende annet ledd med en presisering av at kravet om å utarbeide konsernregnskap bare gjelder for mellomstore og store konsern.

7.7.2 Høringsnotatet

Departementet viste i høringsnotatet til at departementet tok sikte på å foreslå nødvendige endringer i verdipapirhandelloven § 5-5 tredje ledd for å hensynta endringene i regnskapsloven § 3-2.

7.7.3 Høringsinstansenes syn

Ingen høringsinstanser har hatt merknader til forslaget i høringsnotatet.

7.7.4 Departementets vurdering

Departementet viser til vurderingene og forslaget i høringsnotatet, som høringsinstansene ikke har hatt merknader til. Det vises til forslaget til endringer i verdipapirhandelloven § 5-5.